HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008 2012

FREDRIKSTAD KOMMUNE OMSORGS- OG OPPVEKSTSEKSJONEN 2007/13013 Saksnr.: Dokumentnr.: 49 Løpenr.: 23760/2009 Dato: 27.02.2009 Saksbeh.: Gry Haugland, Omsorgs- og oppvekstseksjonen Klassering: 145 Helhetlig Rusmiddelpolitiske Handlingsplan 2008-2012 FREDRIKSTAD KOMMUNE HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008 2012 Bystyrets vedtak av 4. desember 2008: 1. Planen legges til grunn for det rusfaglige arbeidet i Fredrikstad kommune. 2. Økning i antall årsverk som er beskrevet i planen, må sees i sammenheng med budsjettbehandlingen i Oppvekstutvalg og Sosial og omsorgsutvalget. 3. Det tilstrebes et økt samarbeid med Blå Kors og andre frivillige organisasjoner.

2

INNHOLD HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008 2012 1. SAMMENDRAG 5 1.1 Kilder 7 2. INNLEDNING 8 2.1 Nasjonale føringer for rusomsorgen og rusplanarbeidet 8 2.2 Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune 9 2.3 Strategi og metode i planprosessen 10 3. RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE 14 3.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 14 3.2 Barn og ungdom legale og illegale rusmidler 15 4. RUSMIDDELSITUASJONEN I FREDRIKSTAD KOMMUNE 16 4.1 Samfunnsutvikling og levekårsindeks for Fredrikstad kommune 16 4.2 Narkotikasituasjonen i bykommuner og i Fredrikstad kommune 20 4.3 Kartlegging av rusavhengighet i Fredrikstad kommune 21 4.4 Bostedsløshet rusavhengiges behov for tilrettelegging av bolig 21 4.5 Feltpleien redusering av sosial ulikhet i helse for rusavhengige 23 4.6 Legevakten 24 4.7 Nytt Overgrepsmottak i Østfold lokalisert i Fredrikstad 25 4.8 Politiets arbeid og innsats i rusfeltet 25 4.9 Selvmord i relasjon til rusavhengighet 28 4.10 Statlige spesialisthelsetjenester i rusfeltet i Østfold 28 4.11 Innvandrerbefolkningen og rusmidler 30 4.12 Annen avhengighetsproblematikk - Spilleavhengighet 31 4.13 Annen avhengighetsproblematikk Doping 32 4.14 Identifiserte utviklingstrekk om rusavhengighet i Fredrikstad kommune 33 5. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 34 5.1 Kommunale mål i rusmiddelpolitikken 34 5.2 Kommunale strategier i rusfeltet 35 5.3 Satsningsområder i planperioden 2008 2012 40 5.4 Kommunale rutiner og fora for samhandling i rusfeltet 41 5.5 Nye samarbeidsfora i rusfeltet 2008 2012 43 6. KOMMUNENS ORGANISERING AV RUSFELTET 44 6.1 Nåværende organisering av rusfeltets tjenester i Fredrikstad kommune 44 6.2 Ny organisering av rusfeltets tjenester i Fredrikstad kommune 45 7. KOMPETANSE 47 7.1 Organisering av kompetansetiltak og kompetanseplaner i rusfeltet 47 7.2 Faglig anvendte metoder i rusfeltet 48 7.3 Kartlegging av kompetansebehov i rusfeltet 48 7.4 Samarbeid med kompetansebedrifter i rusfeltet 48 7.5 Faglige metoder i rusplanprosessen 50 7.6 Forslag til modell for enhetlig kompetansebygging i kommunalt rusfelt 51 8. ØKONOMI 52 8.1 Økonomiske sammenligninger og nøkkeltall i rusfeltet 52 8.2 Økonomiske utfordringer og konsekvenser i planperioden 2008-2012 54 3

8.3 Kommunale utgifter til rusfeltet 55 8.4 Statlige tilskuddsmidler i rusfeltet 56 8.5 Personalbehov og ressursbruk i rusfeltet 58 8.6 Økonomi 60 9. EVALUERING OG RULLERING AV PLAN 60 10. SAMLET TILTAKSOVERSIKT 61 11. GULE SIDER - FAGLINKER OG HJELPEINSTANSER 64 DELPLANER DELPLAN 1. Forebygging i rusfeltet s. 67 Føringer, vurdering av tiltak, kompetanse, økonomi, tiltaksoversikt DELPLAN 2. Behandling og rehabilitering s. 81 Føringer, vurdering av tiltak, kompetanse, økonomi, tiltaksoversikt DELPLAN 3. Omsorg og lavterskel s. 95 Føringer, vurdering av tiltak, kompetanse, økonomi, tiltaksoversikt DELPLAN 4. Alkoholpolitiske retningslinjer s. 109 for bevillingssaker. Fredrikstad kommune 2008 2012. Vedtatt i Bystyret 8. mai 2008 og 12. februar 2009. Delplan 4 er i sin helhet trykket som eget hefte. Det myndiggjorte mennesket - er ikke et fullkomment menneske, men et fullverdig menneske. Kvebæk, 1990 s. 31 4

HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2008 2012 1. SAMMENDRAG Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan gir en helhetlig oversikt over rusmiddelsituasjonen og utviklingstrekk i kommunen vedrørende alkohol og narkotika. Hovedmålet med planen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Den inneholder alkoholpolitiske beslutninger og viser hvordan kommunen vil møte rusfaglige utfordringer innen forebygging, behandling og rehabilitering og omsorgs og lavterskeltilbud. Planen legger vekt på forebygging og har et tydelig folkehelseperspektiv. Planen er delt inn i en hoveddel med fire delplaner: 1. Delplan Forebygging 2. Delplan Behandling og rehabilitering 3. Delplan Omsorgs og lavterskeltiltak 4. Delplan Alkoholpolitiske retningslinjer Hoveddelens innhold gir et kunnskapsbasert grunnlag for å utvikle tiltakene det redegjøres for i fire delplaner. Boksene Hva skjer a?, markert med sommerfugler, er kortfattede input om aksjonsrettede tiltak i henhold til tema. Hoveddelens innhold er av mer overordnet karakter, mens delplanene er praktiske, erfaringsbaserte handlingsverktøy. I hoveddelens kapittel 2 og 5 utdypes nasjonale og kommunale mål, strategier og føringer som gjelder for den helhetlige rusmiddelpolitikken. Målene og strategiene er relatert til folkehelseperspektivet, profesjonsetikk, samhandling og det juridiske grunnlaget for planen. Det redegjøres for strategi og metode i planprosessen og hvilke aktører som har bidratt med kunnskap og faglig bidrag i utformingen av planen. Kapittel 3-4 gir en oversikt over rusmiddelsituasjon nasjonalt og lokalt og viser hvordan den utvikler seg til å bli et stadig økende samfunnsproblem. Det redegjøres for levekårsfaktorer som bidrar til økt forekomst av rusproblematikk i befolkningen. Fredrikstadsamfunnet har grunn til å være bekymret fordi opphopningen av negative levekår bidrar til store behov for helse og sosiale tjenester. Det er behov for en helhetlig strategi for å snu levekårs - utviklingen i Fredrikstad dersom grunnleggende årsaker til rusproblematikk skal endres. De faglige anbefalingene i denne planen er å arbeide systematisk og målrettet med tidlig intervenering fra barnehagenivå via skoleverket og fram til voksenlivet. I kapittel 4 redegjøres det også for regionale og lokale rusrelaterte tiltak, og forekomsten av rusavhengighet kartlegges. Det anslås i dag å være mellom 800 1000 rusavhengige i Fredrikstad med behov for kommunale helse - og sosiale tjenester. Kapittel 6 viser kommunens organisering av rusfeltets tjenester. En vedvarende kritikk av tjenesteapparatet er at det fremstår som fragmentert og lite helhetlig. Det redegjøres for forslag om en ny organisering av rus og psykiatritjenestene i kommunen og hvilke faglige grep som kan fremme en tilgjengelig og helhetlig tiltakskjede i rusfeltet. Kapittel 7 redegjør for kommunens innsats for å vedlikeholde og utvikle faglig kompetanse. Kapittelet gir en oversikt over hvilke kompetansebehov som foreligger i rusfeltet. Det anbefales en modell for enhetlig kompetansebygging i rusfeltet forankret i kommunens opplæringsavdeling. Hoveddelen avsluttes med kapittel 8-10. Her gis en økonomisk oversikt over eksisterende rammer og forbruk av rustjenester i kommunen. Kapittel 8 argumenterer for en betydelig oppgradering av rusfeltets tjenester, og det vises til en økonomisk finansierings og 5

gjennomføringsplan for den økte satsningen. Tjenesteapparatets omfang er vurdert ut fra bykommunens størrelse, forekomsten av levekårsproblematikk, brukerantallet og brukergruppens behov for helse og sosiale tjenester. I rusfeltet er personalressursene avgjørende. En helhetlig rustjeneste med tiltak innen; forebygging, behandling/rehabilitering og omsorg og lavterskeltiltak tilsvarer en rustjeneste med ca 50 årsverk. Et samlet fagfelt og brukerorganisasjoner påpeker nødvendigheten av å ha få, stabile fagpersoner rundt seg i rehabilitering/habiliteringsprosessen. Rusrelatert arbeid er krevende og langsiktig, men av stor nytteverdi både sosialøkonomisk, samfunnsmessig og menneskelig. Kapittel 10 viser en grovskisse over konkrete tiltak. Viktige satsningsområder i planen er: Restriktiv alkoholpolitikk, Tidlig interveneringsmetodikk i barnehagene, rusforebyggende foreldrearbeid i skolen, aktivitet/fritidstiltak som reduserer sosial ulikhet, rusforebyggende arbeid i fritidsklubbene, Utekontakten og Barnevernet, rus og kriminalitetsforebyggende arbeid i samarbeid med Politiet, NAV arbeids og rehabiliteringstiltak, Legemiddelassistert rehabilitering, Ettervern, Feltpleie og annet helsearbeid, Miljøarbeidertjeneste og tilrettelagte boliger, diverse kurative og omsorgsbaserte behandlingstiltak. Like viktig er samarbeidstiltak som fremmer gode og koordinerte tjenester og tiltak som sikrer brukermedvirkningen på individ - og systemnivå. I delplanene redegjøres det for tiltakenes form, innhold og egnethet. I planperioden er det etablert et samarbeid mellom ulike aktører i rusfeltet. I dette samarbeidet deltar fagfolk fra kommunale virksomheter, statlige spesialisthelsetjenester, NAV, Politiet, private og frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og politiske beslutningsorganer. Deres innspill og forslag til form og innhold i planen har fått konsekvenser for planens mål, strategier og virkemidler. Følgende skal takkes for sitt bidrag i arbeidet med å utvikle en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan i Fredrikstad kommune 2008-2012. Styringsgruppen OO- seksjonssjef Grethe B. Hansen. Konstituert rådmann Anne Skau. Fagsjef Sosial - og familie Anita Karlsen. Fagsjef Barnehager Gunn Glad. Fagsjef Skole Stein Krogsrud Prosjektgruppen Virksomhetsleder Sosiale fellestjenester Tone Holskil. Virksomhetsleder Sosialtjenesten Distrikts - kontor Astrid Nordstrand/Elin Tangnæs. Virksomhetsleder Psykisk Helsearbeid Wenche Øyestad. Ledende Helsesøster Vest Hanne Løes. SLT - koordinator Anne Kari Sønsterød, RIO leder i Østfold Line Eikenes og Jim Melby. ØKS kompetansesenter Helge Bjørnsen. Tillitsvalgt Pernilla Wikholm. Alkoholpolitisk utvalg Leder Leif Eriksen Frp. Peter Kuran H. Per Lebesby Krf. Inger Stølan Hymer Krf. Kari Agerup A. Rune Fredriksen A. Fagansvarlig alkoholloven mv Kontorsjef Tom B. Johansen. Spesialkonsulent Jarle Leknes Kilmork Fredrikstad politistasjon Stasjonsmester Trond Torp. Etterforskning leder Geir Kristiansen, Ordensavdelingsleder Øyvind Nilsen, Ungdomsavsnittet U18 leder Ragnar Foss Fagansatte i OO seksjonens virksomheter ved Åpen runde Rådgivende grupper: Forebygging, Behandling og rehabilitering, Omsorg og lavterskel, jf Delplan 1 til 3 Anonyme deltagere ved Brukerdialogene den 3. og 17. april 2008 Dråpekort ved initiativtaker og gründer Monica Leander 6

Brukerorganisasjoners deltagelse: RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, LAR Nett Norge, Mental Helse, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Private organisasjoners deltagelse Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Frelsesarmeen, Røde Kors 1.1 KILDER Alkoholloven av 2. juni 1989 nr 27, alkoholforskriften av 8. juni 2005 nr 538 og rundskriv IS -3/2006 om alkoholloven mv. Lov om sosiale tjenester kap 6 mv, Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, SHdir IS 1362, Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet 2008 2010, Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom, strategien På vei til egen bolig, Opptrappingsplanen for psykisk helse, Stortingemelding om Arbeid, velferd og inkludering, Handlingsplan for inkludering av innvandrerbefolkning, Stortingsmelding for Utjevning av sosiale helseforskjeller Kommuneplan 2006 2017. Omsorgs og oppvekstseksjonens budsjettplan og handlingsplan 2007 2010, Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune 2004 2008, Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid i omsorgs og oppvekstseksjonen, revidert januar 2006, Fredrikstad kommunes plan for psykisk helsearbeid 2007-2010 Helhetlig plan for arbeidet med innvandrerbefolkningen i Fredrikstad, Planprosessdokumentet: Åpen runde, Prosjektdirektiv, Interkommunalt opplæringsprogram om rusplaner, Fylkesmannen i Østfold og Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet. Forskning og fagteori, jf. kildehenvisninger i planen Å lytte Når jeg ber deg lytte til meg, og du begynner å gi meg råd, har du ikke gjort det jeg ba om. Når jeg ber deg lytte til meg, og du begynner å fortelle meg hvorfor jeg ikke burde føle slik, tråkker du på mine følelser. Når jeg ber deg lytte til meg, og du føler du må gjøre noe for å løse mitt problem svikter du meg, så rart det enn høres. Lytt! Alt jeg ber om er at du lytter. Ikke snakke eller gjøre. Bare høre meg. Anonym bruker 7

2. INNLEDNING I dette kapittelet gis det en oversikt over nasjonale og kommunale føringer for rusplanarbeidet og for planens mål og innhold. Det redegjøres for involvering og medvikning i planprosessen fra ulike aktører i rusfeltet. 2.1 Nasjonale føringer for rusomsorgen og for rusplanarbeidet Sosial og helsedirektoratet anbefaler at det utformes en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som en viktig forutsetning for en god og enhetlig kommunal rusmiddelpolitikk. En nasjonal kartlegging av kommunale rusplaner avdekket at kun 34,3 % av landets kommuner hadde en helhetlig plan. Det ble derfor utviklet en nasjonal veileder for Kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, IS 1362. Veilederen gir føringer for planprosessen og for mål og innhold i planen. Det helhetlige perspektivet betyr at: Rusavhengighet anses som et alvorlig folkehelseproblem Forskning viser at alkohol og narkotika bør ses i sammenheng som avhengighetsproblem Kommunale bevillingsordninger i henhold til alkoholloven ses i sammenheng med annen forbygging og behov for innsats på rehabiliteringsområdet i rusfeltet På nyåret 2008 kom regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet 2008 2010. De nasjonale føringene i Opptrappingsplanen er viktig å etterkomme med tanke på de utfordringer kommunen står overfor i rusfeltet, relatert til et stadig større forbruk av rusmidler og økt skadeomfang. Særlig poengteres det hvor viktig det er å ha en plan der den lokale alkoholpolitikkens virkning på folkehelsen anerkjennes og sees i relasjon til forebygging, rehabilitering og omsorgstiltak. Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken samsvarer med alkohollovens formål Redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunn Det overordede målet deles opp i fem hovedmål i den nasjonale Opptrappingsplanen: Mål 1. Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4. Mer forpliktende samhandling Mål 5. Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende For å nå målene i Opptrappingsplanen iverksettes en rekke nasjonale tiltak 1. Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling 2. Sikre at alle får individuell plan 3. Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for rusmiddelavhengige 4. Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene 5. Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer 6. Innføre ventetidsgaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år 7. Utarbeide veileder til tjenestene for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige 8. Heve kunnskapen for barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet 9. Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten 10. Dele ut ungdommens forebyggingspris 8

2.2 Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune har hatt alkoholpolitiske planer siden 1995. Den siste alkoholpolitiske planen for perioden 2004 2008 ble vedtatt av kommunestyret 13. 05.04. I 2004 besluttet det politiske utvalget for rullering av Alkoholpolitisk plan at Omsorgs og oppvekstseksjonen (OO seksjonen) skulle utarbeide en helhetlig, forebyggende handlingsplan. Bystyret oppnevnte et politisk utvalg for rullering av alkoholpolitisk plan i perioden 2008 2012 i vedtak av 08.11.07. I utvalget var partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet representert. Bransjenæringen for overnatting, service og servering BOSS deltok med en representant. Politiet deltok med faglige innspill, og prosjektleder for rusplan - arbeidet deltok som sekretær. I tråd med nasjonale føringer er kommunale beslutninger etter alkoholloven for kommende bevillingsperiode en del av den helhetlige planen, jf Delplan 4. Alkoholloven pålegger kommunen å ha en Alkoholpolitisk Handlingsplan og er det rettslige grunnlaget for den helhetlige rusplanen, jf 1.7d. Loven har som formål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, jf 1-1. Alkoholloven ble endret i 1997 for å gi kommunene mulighet til å føre en mer restriktiv politikk pga kriminalitet i / rundt utelivsbransjen og økning av alkoholrelaterte skader. I følge SIRUS, Statens institutt for rusmiddelforskning, benyttet kommunene selvråderetten til å føre en liberal alkoholpolitikk ved; maksimale skjenketider, økning i antall skjenkesteder, lite vilkårsetting, svak kontroll og sanksjonering. Alkoholloven inneholder evidensbaserte virkemidler i forebyggende, helsefremmende alkoholpolitikk. De regulatoriske virkemidlene i loven er; regulering av åpnings og skjenketider, tak på antall skjenkesteder, vilkår for bevilling, kontroll og sanksjoner ved brudd på loven. En samlet forskning konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet, konsum og skadevirkninger. Gjennomsnittsforbruket av alkohol er avgjørende for skadenivået i et land. Når alkoholforbruket øker til det dobbelte, øker antallet storforbrukere til det firedobbelte. Dersom gjennomsnittsforbruket reduseres til halvparten, ville antall storforbrukere kunne reduseres til ¼ del. For behandlingsapparatet ville dette bedre muligheten for å holde tritt med problemutviklingen, jf SIRUS rapporter, www.sirus.no Den helhetlige tilnærming i planprosessen bidro til at alkoholpolitikken i kommunen er blitt mer restriktiv enn forrige periode. Det betyr at forebyggings - og folkehelseperspektivet er blitt mer vektlagt i de alkoholpolitiske avveiningene i forhold til rene næringspolitiske hensyn. Endringer i nye alkoholpolitiske retningslinjer for 2008 2012, vedtatt 8. mai 2008: 1. Reduserte skjenke og åpningstider 2. Vilkår om deltagelse i rusforebyggende tiltak Ansvarlig vertskap, jf Delplan 1 3. Forbedrede kontrollrutiner og sikring av rettsriktige sanksjoner 4. Sanksjoner mot narkotikaomsetning på utesteder Kommunen deltar i et interkommunalt fagnettverk om rusplanutvikling sammen med ni andre kommuner i Østfold, i regi av ØKS - Øst Norsk Kompetansesenter for rus og avhengighet og Fylkesmannen i Østfold. Fagnettverket har hatt som mål å øke det interkommunale samarbeidet i utvikling av helhetig rusmiddelpolitikk i Østfold. Fredrikstad har samarbeidet nært med Sarpsborg om alkoholpolitiske retningslinjer. Fagnettverket har i åpent brev til Fylkesmannen i Østfold og Regionrådet i nedre Glomma formidlet at det forebyggende folkehelseperspektivet bør gis større plass ved iverksetting av tiltak i alkoholloven. Fredrikstad kommune er videre en av aktørene i nasjonalt interaktivt veiledningsprogram for rusplaner, jf www.kommunetorget.no. For mer informasjon om dette, se: www.rus-ost.no og www.fylkesmannen.no. 9

2.3 Strategi og metode i planprosessen Fredrikstad kommune valgte senhøstes 2007 å prosjektorganisere arbeidet med å utvikle en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Prosjektorganisering var den metoden som ble ansett som best egnet til å ivareta den krevende helheten. Metoden sikrer administrativ og politisk forankring, tid og ressurser til en bred, involverende planprosess og en dokumentføring som er systematisk og etterrettelig. Alkoholpolitisk Utvalg 5 valgte politiske medlemmer Næringslivsrepresentant 2 sekretærer i utvalget: Kontorsjef og prosjektleder Styringsgruppe Omsorg - og oppvekst - seksjonens ledergruppe og representanter fra rådmannens ledergruppe Ansvarlig Vertskap Interkommunalt Prosjekt 1. Sarpsborg, Hvaler, Fr.stad 2. Utelivsbransjen BOSS 3. Politiet 3 rådgivende grupper 1. Forebygging 2. Behandling/rehabilitering 3. Omsorg / Lavterskel Prosjektgruppe Virksomhetsledere sosial, psykiatri, rus og helse. SLTkoordinator. Fagforening, Brukerrepresentant, ØKS Delprosjekt NAV Omorganisering av rus - og psykiatritjenester utenfor NAV. Organiseringsforslag fremlagt 20.12.07 Organisasjonskartet viser en tradisjonell prosjektorganisering, men med noen unntak. Prosjektet har vært opptatt av brukermedvirkning også på det strukturelle, besluttende nivå. Leder av RIO i Østfold - rusmisbrukernes interesseorganisasjon, deltok derfor i prosjekt - gruppen. I tillegg har det vært fokus på forskning og erfaringsbasert praksis, og representant fra ØKS deltok i prosjektgruppen. I stedet for en referansegruppe, ble det etablert tre rådgivende grupper for å ivareta den omfattende helheten i planen. Her var deltagere med fra kommunale virksomheter, statlig spesialisthelsetjenester, privat og frivillig sektor i rusfeltet og fra bruker - og interesseorganisasjoner. Innspillene danner grunnlaget for planinnholdet. 1. Forebygging Leder: SLT koordinator, AKAN Fr.stad kommune, Folkehelsekoordinator, Barnevernet, Utekontakt, Ungdomsrepresentanter fra Fritidsklubber, Helse - søster ungdomskole, Sosialtjenesten - NAV, Frivillig sektor Idrettsråd 2. Behandling/rehabilitering Leder: Kommuneoverlege rus/psykiatri Fr.stad kommune, RIO brukerrepresentant, Sosialmedisinsk poliklinikk, Sosialtjenesten ruskonsulent, Sosialtjenesten - NAV arbeid, AKAN Fr.stad kommune, (DPS kunne ikke delta) 3. Omsorg og Lavterskel Leder: Avd. leder i Sosiale Fellestjenester rus/ psykiatri, LAR team Spesialisthelsetjenesten, Blå Kors Ilaveien, Kirkens Bymisjon, Legevakten, Psykisk Helsearbeid, LAR Nett brukerrepresentant 3 grupper: 1. Forebygging 2. Behandling / Rehabilitering 3. Omsorg / Lavterskel 10

2.3.1 Åpen runde og kollegaveiledning I rusfeltet er det mange aktører offentlige, private og frivillige, som hver for seg og sammen bidrar til tiltak fra forebygging til varige omsorgstiltak. Det har vært viktig for planarbeidet at disse aktørene involveres. Ved å anerkjenne de enkelte tjenesteområdene dannes en meningsfull helhet. Prosjektleder har hatt fagmøter med fagfolk i OO - seksjonens virksomheter: sosial, rus, psykiatri, helse og omsorg. I fagmøter er det informert om plan - prosessen, samtidig som det er innhentet informasjon om statistikk, situasjonsbilde, utviklingstrekk og utfordringer i rusfeltet. Det er i disse møtene lagt vekt på å innhente og kartlegge den praksisbaserte kunnskapen. Materialet som ble innhentet er samlet i dokumentet Åpne runder, tilgjengelig på intranettet Frekit - prosjekt rusplan. Dokumentet har dannet et viktig grunnlag for den kunnskapen som formidles i planen. OO - seksjonens fagteam i sosial - og familieetaten har bidratt med kollegaveiledning i planprosessen. 2.3.2 Dialoger med privat og frivillig sektor i Fredrikstad kommunen Følgende representanter fra frivillig sektor har deltatt i planprosessen: Brukerorganisasjoner: RIO, Mental Helse, LMS - Landforeningen mot stoffmisbruk og LAR - Nett interesseorganisasjon for brukere av legemiddelassistert rehabilitering Privat sektor: Blå Kors, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors Brukerombudet i Fredrikstad Deres innspill danner et viktig grunnlag for oversiktsbilde av russituasjonen i kommunen og for innholdet i de ulike plandelene. Deres faglige innspill dreiet seg i hovedsak om følgende: Tiltak Natthjem - akuttbolig Forbedringer Mer dialog med pårørende Flere behandlingsplasser Mer brukermedvirkning Flere akuttplasser / avrusing Flere tiltak på kveld og i helg Uakseptabelt lange ventelister i HF Faste samarbeidsmøter Fadderordninger sårbare overganger Fokus på suicidalproblematikk Alternative tiltak for de som ikke vil i LAR Fokus på innsatte og rus Gjeldsrådgivning tiltak mot inntektsfattigdom Fokus på stabil oppfølging Fokus på langtidsperspektiv i rehabilitering Bedre koordinering av tiltak IP Årlig symposium Forum for fag og politikk Fokus på forebygging Dele kunnskap og informasjon Fokus på basale behov Foreldrekurs om rus Rusfokus i Barnevernet/ungd. Værested for de som har samvær med barn Fastleger kunnskap om rus NAV aktivitet/arbeidstiltak for rusavhengige Fokus på etikk / holdninger 2.3.3 Brukermedvirkning og brukerdialoger For å unngå at planen blir en skrivebordsøvelse, var det nødvendig å menneskeliggjøre planarbeidet ved å invitere og engasjere de som arbeider i rusfeltet, ikke minst de som selv er berørt. Kommunens samlede tjenesteapparat for rusavhengige må sikre økt bruker innflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende, jf Opptrappingsplanens mål nr. 5. Brukerne skal ha innflytelse på eget tjenestetilbud. Det må sikres at brukererfaringer nyttes systematisk i kvalitetsarbeidet, og at brukerne i større grad får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen. Derfor har: Brukerrepresentant deltatt på det strukturelle nivå i prosjektgruppe/rådgivningsgruppe Brukerfokus resultert i flere møteplasser og brukerdialoger. I tillegg til det formaliserte samarbeidet var det viktig å komme i direkte dialog med aktive rusavhengige og rusavhengige i rehabilitering utenfor det organiserte samarbeidet. RIO arrangerte, i samarbeid med kommunen, to brukerdialoger i Fredrikstad. Dialogene var 11

brukerstyrt, og RIO hadde ansvaret for metodisk gjennomføring. RIO ble etablert med egen avdeling i Fredrikstad, som følge av dette. Brukerdialogene gav disse innspillene til rusplanlegging i Fredrikstad kommune: Hva virker ikke ut fra våre erfaringer Mangel på verdige boforhold Utne Camping og Heibergsgate er uverdig Mangel på aktivitet / arbeid Mangel på sosiale, rusfrie nettverk Mangel på generell helsehjelp Mangel på gode tiltak i psykiatri og spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon Mangel på håp fra fagfolk i rusomsorgen negative holdninger Mangel på forståelse for at rehabilitering tar tid Mangel på individuell behandling Mangel på rettssikkerhet ventelister og unnfallenhet mot lovlige vedtak Mangelfulle tiltak for pårørende, støttegrupper med videre Mangel på tilgjengelighet og oppfølging Organisering av boliger kan bli sosiale gettoer spre bosettingen bedre Hva virker de gode løsningene Starte arbeidet med IP i institusjon og fengsel før utskrivelse / løslatelse Sosialarbeidere må være holdningsarbeidere fremme solidaritet Kommunen bør samarbeide med brukerorganisasjoner om informasjon Det bør holdes kurs for frivillige i rusfeltet Kommunen bør drive et utstrakt oppsøkende arbeid blant rusavhengige Prøv ut fadderordninger. Tidligere rusavhengige kan være los i systemet Iverksett tiltak som verner rusavhengige på perm fra institusjon unngå tilbakefall Etabler alternative tiltak for tunge rusavhengige utenfor LAR - tiltak Igangsett tiltak uten masse byråkrati Frivillige kan hjelpe til med botrening og ha en handa i lomma - tankegang for å unngå passivisering og oppnå mestring Boligskole for beboere i et fellesskap Fra venstre: Frelsesarmeens representant, RIOs Brukerdialogen - Frelsesarmeen representanter: Fredrikstad, leder RIO Østfold, Halden og på Britannia april 2008 2.3.4 Brukerombudet i Fredrikstad Brukerombudet har en særlig kunnskap om rettsikkerhet for utsatte, marginaliserte grupper. Brukerombudet kommer i direkte dialog med brukerne og taler deres sak overfor offentlige myndigheter. Brukerombudet har så langt hatt få klager og henvendelser fra rusavhengige og pårørende. Det vil ta tid før ombudet er kjent for gruppen i henhold til pasientstatus for rusavhengige etter sykehusreformen og påfølgende endringer i pasientrettighetsloven. Det er derfor viktig at fagfolk og andre i rusfeltet er oppmerksomme på ombudets oppgaver og rolle for å bedre rettsikkerheten, og at de bistår med henvisninger til rett klageinstans. Klager 2008 Brukerombudet For lang ventetid på kommunalt LAR - tiltak Flere rusavhengige har rett til IP, men får ikke informasjon Moralistiske og negative holdninger i hjelpeapparatet overfor brukere Mangler til dels vedtak på tiltak, for eksempel boveiledning Mangelfull informasjon til og samarbeid med pårørende Organiseringen av den kommunale rusomsorg virker fragmentert 12

Klager 2008 Brukerombudet Behov for mer fagkompetanse om rus i helse og omsorgstjenestene Behov for bedre samhandling og sammenhengende tiltaksløp Mer fokus på rusavhengiges basale behov: bolig / inntekt,/ helse Mangelfull oppfølging før under og etter institusjonsopphold For dårlige kommunale tilbud ved akutt boligmangel for rusutsatte 2.3.5 Informasjonsstrategi Tidlig i planprosessen ble det laget en informasjonsplan. Informasjonsarbeidet og innspill til plan startet med Oppstartkonferanse 3. desember 2007. Det ble opprettet en egen informasjonsfil om prosjektet på kommunens intranettside Frekit og på kommunens nettside. Informasjon er gitt via OO - seksjonens informasjonsavis Månedsbrevet. Det har vært bred mediadekning av rusplanarbeidet i lokalaviser, i NRK Østfold og lokalradio. Planarbeidet er omtalt i interkommunale og nasjonale faglige nettverk, for mer informasjon vises det til: www.kommunetorget.no, www.ansvarligvertskap.no og www.rus-ost.no. Ut over prosjektorganiseringens faste møteplasser er det gitt løpende informasjon om planarbeidet via Åpne runder, i brukerdialoger, fagmøter, virksomhetsledermøter og via e- post. Det er gitt muntlig og skriftlig orientering til politikere via: Orientering i formannskapet, 10. april 2008 Orientering i Oppvekstutvalget, 16. april 2008 Orientering i Sosial og omsorgsutvalget, 17. april 2008 Åpent møte i partiet Folkets stemme, 13. mai 2008 Politisk utvalg for revidering av alkoholpolitiske retningslinjer, utarbeidet Delplan 4. 2.3.6 Prosjektleder har ordet Det skal understrekes at i arbeidet med å samle inn den erfaringsbaserte kunnskapen, er det fra mange hold gitt anerkjennelse til kommunens arbeid på rusfeltet. Særlig i forhold til arbeidet med aktive rusavhengige ved tiltak som: Feltpleien, Ettervernet, LAR tiltaket, Boligtiltakene og Miljøarbeidertjenesten. Dette er etterlengtede tiltak i en progressiv utvikling. Det erkjennes likevel at det fremdeles er rusavhengige som ikke får tilstrekkelig bistand. Videre utøves et godt sosialfaglig arbeid ved den lokale sosialtjenesten, som har egne ruskonsulenter med høy faglig kompetanse. Ansatte i psykisk helsearbeid, psykiatritjenesten drifter tiltaksapparatet overfor mennesker med dobbeldiagnose rus/psykiatri. Det er i denne tjenesten gjort et godt arbeid for å bedre samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, jf psykiatriplanen, www.fredrikstad.kommune.no Rusmiddelarbeid og rusmiddelpolitikk handler om samfunnets evne til solidaritet med marginaliserte grupper. Det handler om å være ambisiøse og våge å satse høyt. Aksjons - forskning viser at der innsatsen er ambisiøs i stedet for nøktern, når de ambisiøse lengst i måloppnåelse og positiv utvikling. Kommunens innsats i rusfeltet bør derfor høynes, på grunn av det samfunnsmessige problemomfanget og livsalvoret for dem det gjelder. Prosjektleders engasjement som framdriftsleder er viktig, og motto for arbeidet har vært: TRO HÅP KJÆRLIGHET Tro på at kunnskapsoverføring og kompetanse virker. Tro på at det finnes politisk vilje og faglig evne til å stå sammen om en bedre kommunal rusomsorg Håp for alle. Vi vet aldri hvem som utvikler rusavhengighet og hvem som klarer seg mot alle odds Kjærlighet til det dypt menneskelige. Mennesket er først og fremst mennesket - deretter strever vi med våre liv. Det er lett å legge planer, men enda lettere å glemme hvor man har lagt dem! STORM P. 13

3. RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE I dette kapittelet gis det en forskningsbasert informasjon om rusmidler og utviklingstrekk i Norge. Den nasjonale rusmiddelsituasjonen er i all hovedsak også gjeldende for lokale, kommunale forhold. 3.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge SIRUS utgir årlig statistikkheftet Rusmidler i Norge, om alkohol og andre rusmidler. Slik følges status for og endringer i befolkningens bruk av rusmidler. Her er tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til både alkoholbruk og narkotikabruk, jf www.sirus.no. Faktakunnskapen er også hentet fra andre nasjonale forskningsenheter for rusrelatert problematikk som NOVA, FAFO og Norsk pasientregister. Vurderinger av utviklingstrekk og utfordringer i rusomsorgen er hentet fra kommunens planverk og i dialoger med fagfolk, bruker og interesseorganisasjoner. AKAN, Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani, er en viktig instans for forebyggende arbeid og faktakunnskap om rusmidler og arbeidslivet. Fredrikstad er en AKAN bedrift, og ansatte tilbys veiledning og bistand ved rusproblemer. For informasjon om AKAN: www.akan.no. 3.1.1 Alkoholkonsum i Norge Salget av alkohol i Norge øker år for år, og er nå målt til 6,46 liter ren alkohol pr år pr innbygger over 15 år. Salg av vin øker mest. Dreiningen mot større forbruk av vin fortsetter, og utgjør ca 30 % av omsetningen. Ølsalget endrer seg lite og utgjør 50 % av omsetningen. Spritsalget holder seg konstant, men er redusert fra 40 % av omsetningen i 1980 til ca 20 % i 2006. Rusbrus er stabilisert på nær halve nivået sammenlignet med toppåret 2003, da den ble introdusert i dagligvarehandlene. Salget utgjør mindre enn 2 % av total omsetning. Det uregistrerte forbruket anslås å utgjøre mellom 1/3 og 1/4 av totalkonsumet. Legger en dette til grunn, anslås alle innbyggere over 15 år å drikke ca 10 liter ren alkohol i året. Når det gjelder uregistrert alkohol, brukes hjemmelaget og smuglet sprit i mindre grad enn tidligere, mens taxsfri - og grensehandel øker. Det norske drikkemønsteret med relativt stort konsum for beruselse i helgene vedvarer. Nær 2/3 av drikkesituasjonene var knyttet til fredag og lørdag i 2007, mot under 50 % i 1973, jf Rusmidler i Norge, 2006/SIRUS. Årsakene til økt alkoholforbruk er flere. En årsak er at nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes på hverdager tilknyttet mat og kulturelle opplevelser. En økende middelklasse med god økonomi bidrar til økt salg av alkohol. Økt inntekt har ført til mer uteliv, og når vi går ut, drikker vi mer enn i eget hjem. Tilgjengeligheten til alkohol gjøres generelt enklere ved at antall salgssteder økes, og prisen på alkohol synker målt mot lønnsutviklingen, jf SIRUS rapport nr 2/2007. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid, og er 14, 6 år for øl og 15, 3 år for vin og brennevin. Forbruket blant ungdom mellom 15 og 20 år steg kraftig på 90 - tallet, men har flatet ut. Kvinnenes forbruk har i samme periode steget jevnt fra litt over 2 liter til å stabilisere seg rundt 4 liter. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre. SIRUS anslår at 66 000 122 000 nordmenn har et problematisk alkoholkonsum. Det er vanskelig å anslå de samfunnsmessige kostnadene som følge av høyt alkoholkonsum, men professor Sverre Nesvåg ved Rogalandsforskning har beregnet at norsk alkoholmisbruk koster samfunnet 18 milliarder kroner årlig. Her anslås det et tap for arbeidslivet på 12 milliarder kroner. 1/3 av alt kortidsfravær og 15-16 % av langtidsfraværet er rusrelatert. Det 14

anslås at 7 8 % av arbeidstagerne har et rusmønster som i perioder påvirker jobben. Tallet på alkoholrelaterte dødsfall er relativt stabilt, men antall sykehusinnleggelser øker. Flere menn enn kvinner opplever sykdom/død i forbindelse med alkohol, men kvinneandelen øker. Sykehusinnleggelser og dødsfall som følge av alkohol - voksne over 18 år 3290 ble innlagt på sykehus i 2006 med alkoholforgiftning. 53% økning fra 1996 1316 menn ble innlagt med alkoholrelatert leversykdom i 2005, 85% økning fra 1999 571 kvinner ble innlagt med alkoholrelatert leversykdom, 70 % økning siden 1999 Ca 430 nordmenn dør av alkoholrelaterte skader årlig stabilt tall over flere år De 10 siste årene har det vært en jevn økning i innleggelser forårsaket av alkohol. Størst er gruppen menn 40 60 år. Andel kvinner i alder 40 50 år er økende 1 av 4 dødsfall i trafikken er relatert til promillekjøring, imidlertid er andelen oppdagede promillekjøringer økende. Kilde: SHdir,SSB og Norsk pasientregister 2007 3.2 Barn og ungdom legale og illegale rusmidler Et rusproblem rammer hele familien og spesielt barna. Mellom fem og ni millioner barn i Europa lever i familier preget av alkoholmisbruk og 16 % av all barnemishandling har alkoholmisbruk som utløsende faktor. Et forsiktig anslag er at ca 200 000 barn i Norge lider under foreldrenes rusmiddelproblemer. Det betyr at en skoleklasse med 25 elever kan ha 4 5 elever som har dette problemet hjemme. Barn som vokser opp med rusmisbrukende foreldre vet aldri når foreldrenes sinnstilstand forandrer seg. Barna må ofte ta på seg en voksenrolle, og tar ansvar for både seg selv og andre familiemedlemmer. Dette er en gruppe som er særlig risikoutsatt for selv å utvikle rus - og psykiske problemer. Beregninger viser at mellom 60 og 600 norske barn påføres alkoholskader hvert år som følge av mors alkoholforbruk under graviditeten. Siden 1996 har Medisinsk Fødselsregister totalt registrert 17 barn med føtalt alkoholsyndrom (FAS). Dette er en alvorlig medfødt alkoholskade, ref. Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Europa tar etter den nordiske drikkemåten. Ifølge WHO dør 55 000 ungdommer i Europa årlig av alkoholrelaterte skader. Blant unge menn i alderen 15 29 år er alkohol den høyeste risikofaktoren for tidlig død i Europa. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død i Europaregionen, og den femte viktigste årsaken globalt. På denne bakgrunn vedtok WHO i mai 2005 en resolusjon som setter alkohol høyt på dagsordenen i det internasjonale folkehelsearbeidet, jf SHdir Veileder IS - 1362. Forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og friksjonskriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at mange unge mennesker har vært utsatt for slike hendelser i beruselse. 70 80 % av oppdagede voldsepisoder skjer i situasjoner med alkohol. Som i resten av den vestlige verden er cannabis det vanligste narkotiske stoffet blant unge. Andelen som rapporterte å ha brukt narkotiske stoffer var stabil i første halvdel av 90-tallet, men forbruket økte fram mot 2000. I de senere år har det vært en nedgang. I underkant av 6 % av ungdom mellom 15 20 år oppgir å ha brukt cannabis siste 6 mnd. I aldersspennet 21 30 år er det en markant økning i bruk av cannabis og kokain. Ungdom og alkohol 15 20 år 1 av 6 unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking Blant jentene i videregående skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand på grunn av tung alkoholrus 15

2007. Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder, i litt over 50 % av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet 38 % av elevene på videregående skole har vært beruset mer enn ti ganger siste år, mot 10 % av elevene i ungdomsskolen Blant ungdom med en fuktig livsstil, er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og å skade seg med vilje. Kilde: Ungdomsundersøkelse 2006.SIRUS Pape / Rossow Ungdom under 18 år og unge voksne 21 30 år og forbruk av illegale stoffer Cannabis, amfetamin, kokain og ecstasy har gått noe ned for ungdom under 18 år Andel unge voksne, 21 30 år som har prøvd hasj økte med 22 % i 1998 til 34% For prøving av kokain har det vært en økning fra 3 til 9 % i samme periode Andel som har brukt amfetamin har økt fra 5 % til 10 % i samme periode Hasj og kokain er de stoffene som øker mest. Tilsvarende vekst for alkohol som i befolkningen forøvrig Kilde. SIRUS rapporten 2007, bygger på data fra 2006 3.2.1 Illegale rusmidler i Norge Antallet aktive injiserende rusmiddelavhengige anslås å være stabilt, rundt 11 000 15 000. Antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) ligger høyt i Norge, men det har vært registrert en nedgang de senere årene. I 2004 døde 223 personer av overdoser, mens det var falt til 195 i 2006. Antall HIV tilfeller blant sprøytemisbrukere holder seg stabilt lavt. I 2007 var det totalt 4000 registrerte HIV - positive i Norge. De tre siste årene har det vært en urovekkende økning i antall nysmittede, jf Folkehelseinstituttet. I Norge er det to instanser som registrerer narkotikadødsfall, SSB - Statistisk Sentralbyrå og Kripos. Begge statistikker viser en topp i 2001, og deretter nedgang. Kripostall viser at nær 3 av 4 døde var under 40 år, vel 20 % var under 25 år. Andel narkotikarelaterte dødsfall blant de yngste har holdt seg relativt stabilt, men foruroligende høyt siden tusenårsskiftet. En mulig forklaring er at metadon/subutex - legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i liten grad fanger opp de yngste, siden nedre formelle aldersgrense for å bli opptatt i LAR - programmet er 25 år. Det er en mulig grunn til at staten vurderer lavere aldersgrenser i LAR fra 2008 / 2009. 4. RUSMIDDELSITUASJONEN I FREDRIKSTAD KOMMUNE I dette kapittelet gis det en vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen, jf levekårsutviklingen. Det identifiseres mulige utviklingstrekk og problemområder i rusfeltet i kommende planperiode 2008-2012. 4.1. Samfunnsutvikling og levekårsindeks for Fredrikstad kommune Per 1. januar 2008 var det 71 976 innbyggere i Fredrikstad. Befolkningsveksten har siden 2000 ligget på rundt 1 % årlig. Siden 2006 har vekstraten ligget noe under lands gjennomsnittet. Utviklingen siden 2000 viser at det har vært en sterk vekst i antall ungdommer. De yngste aldersgruppene har vært relativt stabile. Her er det store lokale forskjeller, noe som gir seg utslag i press på skolene for noen områder spesielt sentrum, kilde: Årsrapport 2007, Fredrikstad kommune. Det betyr at rusfeltet særlig må rette innsatsen mot forebyggende og kurative tiltak for den yngste befolkningen. Levekårsindeksen er satt sammen av 6 delindekser som har lik vekt: 1. Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 100 innbyggere 16 år og over. 2006 2. Dødelighet i alt per 100 000 innbyggere 3. Uførepensjonister 16 49 år per 1 000 innbyggere 16

4. Attføringspengetilfeller:attføringspenger i løpet av året per 1 000 innbyggere 16 66 år 5. Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 100 innbyggere 25 66 år, per 1/11 6. Overgangsstønad: Mottakere i alt per 100 kvinner 20 29 år pr 31.desember. Lav utdanning: Andel med barne og ungdomsskolenivå som høyeste fullførte utdanning i aldersgruppen 30 39 år pr. 1. oktober året før, inngår ikke i indeksen. Lav utdanning er med i tabellen, men som en forklaringsfaktor. Denne indikatoren vil ha ulik relevans for kommuner avhengig av næringssammensetning. For eksempel spiller ikke utdanning særlig stor rolle i kommuner med høyt innslag av primærnæringer. For andre kommuner, for eksempel typiske post - industrielle kommuner som Fredrikstad, vil utdanning være en viktig forklaringsfaktor for lav score på levekårsindeksen. Indeksen er laget for alle kommuner og utvalgte bydeler, til sammen 750 geografiske områder. Områdene er rangert fra best til dårligst. Verdi 1 betyr at kommunen tilhører de 10 prosent som har best forhold (dvs. er blant de 75 beste). Eks: Fredrikstad scorer 9 for sosialhjelp, noe som betyr at vi er blant de 150 dårligste. En del av disse faktorene henger sammen med utvikling av rusproblematikk. I tillegg er det ganske vanlig for sentrale bykommuner og ha en opphopning av levekårsproblemer i sentrumsstrøk. For nærmere presentasjon av levekår og levekårsproblematikk vises det til Asplan Analyses rapport til KS - Kommunenes sentralforbund, om hvordan kommunene kan utvikle tiltak for å styrke levekårene jf. www.ks.no. For mer informasjon og link til KSrapporten: http://www.ks.no/templates/page.aspx?id=48483. Levekårsindeksen 2007 - Fredrikstad kommune Sum Sos.hjelp Død Uføre Attfør Arb.led Overgst Lav utd Fr.stad 7,5 9 7 7 7 9 6 7 Sentrum 8 10 8 7 7 10 6 7 Borge 8 7 10 8 8 9 6 9 Rolvsøy 7,2 6 8 9 7 8 5 9 Kråkerøy 4,8 3 7 6 4 6 3 2 Onsøy 6 6 5 6 6 7 6 8 Kilde: Plan og økonomiavdeling, Fr.stad kommune. SHdir/SSB http://www.ssb.no/emner/03/hjulet/main.html 4.1.1 Inntektsfattigdom og barnefamilier Ut fra SSB tallene har 14 % av Fredrikstads innbyggerne over 17 år en bruttoinntekt på under 100.000 kroner. Det er flere enn tilsvarende på landbasis. Også i forhold til resten av fylket har Fredrikstad flere inntektsfattige. Drøye 26 % av befolkningen har bruttoinntekt på mellom 100 000 og 200 000 kroner, kilde: SSB 2007. Dette er svært alarmerende tall for Fredrikstad - samfunnet. En stor andel av befolkningen med lavinntekt herunder familier og eneforsørgere - gir mulighet for utvikling av avviksspiraler og rusproblematikk. Mennesker med rusavhengighet er overrepresentert som befolkningsgruppe vedrørende inntektsfattigdom og for inntektsfattigdom som vedvarer over tid. 109 000 personer i Norge mottok økonomisk sosialhjelp i 2007, dvs. 2.3 % av befolkningen. Det er nedgang på 10 % fra året før. I 2007 ble det i Norge utbetalt 4.3 milliarder kroner i sosialhjelp, og hver mottaker fikk i snitt 7.300 kroner pr måned. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at fattigdom går i arv. Forskere i FAFO har foretatt en undersøkelse blant familier med barn i 10 17 års alderen i 1994, og sett på hvordan det gikk med dem 10 år senere. Hvert fjerde barn som vokste opp i sosialhjelpsfamilier mottok selv sosialhjelp da det var fylt 20 i 2004. Jo lengre tid foreldrene mottar sosialhjelp, desto større sjanse for at barna 17

ender opp som sosialklienter. Av barna som vokser opp i familier med sosialhjelp, er utdanning avgjørende for om de selv ender opp som sosialklient eller ikke. Mindre enn 2 % av dem som valgte høyere utdanning fikk senere sosialhjelp. Tilsvarende andel av dem med lavere utdanning var 20 %. De negative effektene av fattigdom, som kriminalitet, lav utdanning, arbeidsledighet og rusproblematikk, er størst hvis man var ung da fattigdommen inntraff. Forskernes anbefalinger er som følge av dette; lik tilgang til barnehage, og bedre utdanningsmuligheter for flere via finansierings og støttetiltak, Kilde: FAFO rapporten 2008, Går fattigdom i arv?, Lorentzen og Nielsen. Fredrikstad kommune tall som viser inntekstfattigdom 2007 Sosialtjenestens Distriktskontor Antall 2007 Div. kjennetegn Sosialhjelpsmottakere totalt 2028 Redusert med 213 fra 2006 Kortidsklienter (1 6 mnd) 1294 Gjennomsnitt av alle er 5.4 mnd Langtidsklienter 734 7 12 mnd Sosialhjelp som hovedinntekt 1262 Ingen /svært lave tilleggsinntekter Unge 18 24 år 390 Det kan gis bistand fra 16 år Sosialhjelpsmottakere med barn 898 Antall barn i alt 2105 Barn forsørget av sosialhjelpsklienter 1072 Barns oppvekst i inntekstfattigdom Sosialhjelpssøknader 14 273 Antall vedtak 14 230 Antall gjeldsrådgivningssaker 90 Økning med 36 % fra 2006 (66 stk) Avsluttede utleggsforetninger 3000 1 600 i 2006 økning ca 50 % Mottakere av økonomisk rådgiving 337 641 saker Nye sosialhjelpsmottakere i 2007 291 430 nye brukere totalt i 2007 Utbetalt sosialhjelp i alt 93 mill 4 millioner mindre enn i 2006 4.1.2 Lav utdanning og arbeidsledighet i relasjon til rusproblematikk Fredrikstad er en postindustriell kommune med en høy andel innbyggere med lav utdanning og lav inntekt. Som postindustriell kommune er det størst sysselsettingsvekst i varehandel, tjenesteyting og forvaltning, dvs. arbeidsplasser med til dels mange deltidsjobber og lav lønn. Høyere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere er viktig bidrag for å kunne styrke levekårene på sikt. For arbeid med kvalifiserings og kompetanseutvikling må de lokale og regionale utdanningsinstitusjonene være viktige samarbeidspartnere. Forskning foretatt av Torodd Hauger ved Østfold Analyse viser at grunnskolene i Østfold har relativt mange elever sammenlignet med landsgjennomsnittet. Grunnskoleelevene i Østfold scorer lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder grunnskolepoeng. Andelen yrkesfaglige på videregående skole har i lengre tid vært høy, sammenlignet med sentrale fylker. Andelen elever som slutter i løpet av videregående skole er blant de høyeste i landet, etter Finnmark, Troms og Oslo. Karakterstatistikken viser at Østfoldelevene ligger under landsgjennomsnittet i alle studieretninger/fag, http://www.ostfoldanalyse.no/presentasjon/index.htm. Eifred Markussen ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har forsket på bortvalg av videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. 82 % gjennomførte videregående skole og 18 % sluttet dvs. 1800 ungdommer. 50 % av de som slutter er varig ute av videregående utdanning. Bortvalg var desidert størst blant yrkesfaglige studieretninger. Årsakene var mange, blant annet: dårlig miljø, sosial isolasjon/utfrysing, aggresjon, plaging, disiplin - problemer, feilvalg av studieretning, faglig problematikk og lang reisevei. De tre sterkeste variablene for bortvalg var: Karakterene i 10 klasse. Fravær fra 10 nivå. Bosituasjonen som 15åring. Av den grunn er det viktig å ha fokus på fravær allerede på grunnskolenivået, ungdommens prestasjoner og deres sosiale kapital, jf www.nifustep.no. 18

Arbeidet i Sosialtjenesten Distrikt - NAV er av avgjørende betydning som forebyggende rusrelatert arbeid og som tiltak for å heve utdanningsnivået blant ungdom i risikosoner. Kommunens innsats har vært avgjørende for den positive økonomiske snuoperasjonen sosialtjenesten har hatt de siste årene. To tiltak for ungdom i Team Ut er samorganisert med NAV, dvs. Ungstasjon og På egne ben. Tiltakene har hatt stor pågang i 2007 2008. Søkere gis her bistand for å komme i arbeid/utdanning. Deres arbeid avdekker en ungdomsgruppe med betydelige sosiale problemer. Kartlegging viser at ungdommene har store utfordringer både i forhold til rus og psykiatri. En annen utfordring er at brukergruppene til dels har vært uten fast bolig. Dette indikerer problemer med sosialt nettverk, økonomi osv. For nærmere informasjon vises det til årsrapport På egne ben 2007, og oversikt i sosialtjenestens tiltakshefte Liste over ulike tiltak, revidert februar 2008. Arbeidstiltak for ungdom med sosial problematikk rus og psykiske problemer Tiltak Henvendelser Råd og veiledning Tiltak Ungstasjon 16 24 år 2108 1630 182 (sosialhjelpsmottakere) På egen ben 18 24 år 58 22 36 på jobbkurs og 30 i KIS* *KIS er et nasjonalt sosialfaglig kartleggingsverktøy relatert til Individuell Plan for rehabilitering Som følge av denne problematikk ble det etablert et nytt arbeidstiltak høsten 2008 for ungdommer med bortvalgsproblematikk i videregående skole. Dette er et samarbeid mellom kommunen, NAV og Oppfølgingsavdelingen i Fylkeskommunen, jf Delplan 1. To rapporter i 2008 viser at tiltak som er langvarige, integrerte og inneholder elementer av kvalifisering, lykkes best i å få mottakere av sosialhjelp over i arbeid. Resultatene viser at avklaringsprosedyrer som kartleggingsverktøyet KIS og involvering av brukere gir positive utslag. Den metodiske tilnærmingen bygger på høy grad av tilgjengelighet fra tjenestens side, bruk av dialog og en relasjonstilknytning bygd på et mestringsfokus, jf FAFOs rapport Kunnskapsstatus for sosialhjelpsforskningen, Lorentzen. Rambøll Mangments evaluering av forsøk med Tettere Individuell oppfølging www.shdir.no Som følge av forskningen i relasjon til problemomfanget er det i Sosialtjenesten og Sosiale Fellestjenester iverksatt rehabiliteringstiltak for rusavhengige. I virksomhetene tilrettelegges det for individuelle rehabiliteringsforløp med stor variasjon i type tiltak. De konkrete tiltakene er iverksatt i samarbeid med NAV, AOF og privat sektor. Tiltaket Ny - Vigra driftes av Blå Kors. Pedalen og Britannia Kafé driftes av Kirkens Bymisjon i samarbeid med kommunen. I hovedsak benyttes følgende sysselsettingstiltak: Tiltak Plasser Daghøyskolen 32 plasser Ny - Vigra og Bruktbutikken. 5-6 plasser / 6-7 plasser Godkjent attføringstiltak FAKS 20 plasser Britannia Aktiv 33 plasser - hovedsak psykiatri Pedalen / Britannia Kafé 10 plasser rusavhengige (22 25 plasser totalt) FAKS vedhogst og bygging av fritidsanlegg Pedalen sykkelverksted Britannia Aktiv 19

4.1.3 Folkehelse i plan et nødvendig vern mot rusproblematikk Forskning ved Folkehelseinstituttet i 2006 viser at jo dårligere status familier har mens barna er små desto høyere er dødeligheten blant barna i familien når de blir voksne. Særlig gjelder dette hjerte og karsykdommer. Personer med lav inntekt og lav utdanning lever kortere enn personer med høyere utdanning. Bakgrunnen er blant annet røyking, dårligere kosthold og mindre fysisk aktivitet. Men i tillegg ser det ut til at dårlige kår i barneårene utgjør en betydelig tilleggsrisiko i seg selv. Det ser her ut til at leveforholdene tidlig i livet har betydning i voksen alder, uansett og uavhengig av endrede levevaner. Teorien er at barn preges i fosterlivet og tidlig levealder ved f eks mangelfull ernæring og negative oppvekstmiljøer. Sosioøkonomiske forhold påvirker også den psykiske helsen. Først og fremst kan gode muligheter for utdanning og arbeid legge til rette for at flest mulig får et godt helsemessig utgangspunkt i livet, deretter til en viss grad levevaner. Sosial ulikhet i helse minsker gjennom utdanning og endrede levevaner. Kilde: Folkehelseinstituttet, forsker Bjørn Heine Strand, doktorgrad http://www.fhi.no/artikler?id=5889 Tiltak - hva skjer` a? Når det gjelder arbeid for å snu levekårsutviklingen står kommunen overfor en stor jobb, jf KS rapporten. På tiltakssiden foreslås det derfor at det nedsettes et bredt sammensatt forum som diskuterer levekårsindeksen årsak og virkning, og hvilke langsiktige tiltak som skal til for å snu den negative utviklingen. I et slikt forum bør næringslivet, forskere, fagfolk, NAV, politikere, fylkeskommunen, organisasjoner og borgere inviteres til å delta. Det bør særlig vektlegges å bedre levekårene for barn og unge. På denne måten kan et bysamfunn snu en negativ utvikling på en planlagt og god måte. Dette er rusforebyggende folkehelsearbeid. 4.2 Narkotikasituasjonen i bykommuner - og i Fredrikstad kommune Politiet og helse - og sosialetaten rapporterer årlig til SIRUS om narkotikasituasjonen i norske kommuner. Hovedtyngden av kommunene oppga at problemsituasjonen rundt narkotika er forholdsvis stabil. I de fleste kommunene er det alkohol som oppgis å være det største problemet for både voksne og ungdom. I 2006 var det 15 % av helse - og sosial - etatene som oppga en økning i kokainbruk, og 30 40 % som oppga en økning i bruk av cannabis og amfetamin. Antall sprøytemisbrukere i forhold til innbyggertallet var over tre ganger høyere i kommuner med over 40 000 innbyggere enn i kommuner under 5 000 innbyggere. Den typiske cannabis - amfetamin - og kokainbruker var i aldersgruppen 18 40 år. Den typiske bruker av opiater var 26 40 år. Den typiske bruker av løsemidler eller andre sniffestoffer var ungdom i alderen 15 17 år jf. SIRUS rapport 2007. Barnevernet, Utekontakten, Politiet, Sosiale Fellestjenester og Sosialtjenesten i Fredrikstad har ikke spesifikt tallfestet antall brukere av narkotiske stoffer blant sine tjenestemottakere. Ut fra erfaringsbasert kunnskap rapporteres det om et stabilt, markant forbruk av cannabis som et klart rusmiddel nr. 2, etter alkohol. Det rapporteres ikke om noen nedgang i forbruk, slik det rapporters om for landet for øvrig. På lik linje med landsforskningen rapporteres det om en økende aksept av forbruk, særlig blant yngre befolkningsgrupper. Bruk av cannabis er et allment fenomen og ikke spesielt knyttet til særskilte sub - grupper i befolkningen. Det er derfor all grunn til å se nærmere på cannabisforbruket i befolkningen og iverksette særskilte tiltak, jf Delplan 2, Behandling og rehabilitering - Hasjavvenningskurs. Barnevernet anslår at 60 70 % av ungdommene i Barnevernets atferdsgruppe har et rusproblem i større eller mindre grad. Rusmidlene som anvendes er alkohol, hasj, piller, amfetamin, kokain og anabole steroider. Alderen er fra 12 til 18 år. Det er stor mulighet for at det er ungdom som eksperimenterer med rusmidler uten Barnevernets kjennskap. Det er erfaringsmessig kjent at ungdom underkjenner sitt rusbruk, eller ikke tør innrømme dette overfor voksne, og kanskje spesielt overfor barneverntjenesten. 20

4.3 Kartlegging av rusavhengighet i Fredrikstad kommune Registrering av antall rusavhengige er til dels mangelfull i kommunen. Registreringen gjøres manuelt, og det er de mest kjente brukere av tjenestene som registreres. Samtidig med underrapporteringen kan dobbelregistreringer forekomme. Noen av Fredrikstads innbyggere har rusproblemer uten at disse er brukere av kommunale sosiale tjenester. Statistikkføring av rusrelatert problematikk generelt og spesielt er så langt ikke god nok i KOSTRA eller i andre kommunale registre, og bør derfor være et satsningsområde for kommunen. Det er videre avgjørende at NAV registrerer omfanget av rusproblematikk blant arbeidssøkende. For å fange opp problematikken er det viktig at NAV har ruskompetanse i front i mottaket. Totalt har Fredrikstad 2028 sosialhjelpsmottakere og gjennomsnittlig mottakstid er relativ lang, 5.4 måneder. Sosialhjelpmottakere har blitt færre, men de som er igjen i tjenesten viser seg å ha betydelige sosiale problemer, deriblant rusproblematikk. SSB anslår som et forsiktig estimat at 40 % av de som har mottatt sosialhjelp over tid har et rusproblem. Sammenlignbar kommune i Kostra, Drammen kommune, har 60 145 innbyggere. Drammen har registrert 700 brukere med rusproblemer i 2007 dvs. 1.17 % av befolkningen. Halvparten av de registrerte rusavhengige er aktive brukere av rustjenesten til enhver tid. Samlet sett er det derfor realistisk å anta at Fredrikstad har mellom 800 og 1000 rusavhengige i kommunen med behov for kommunale helse - og sosiale tjenester og ca 400 er aktive brukere av rustjenesten til enhver tid. Registrerte brukere med rusproblematikk 2007 Kilde: årsrapporter 2007 og virksomhetsplaner 2008 Virksomhet Registrert rusavhengighet Andre kjennetegn Sosialtjenesten Distrikt 364 med rusavhengighet Trolig underregistrering Sosialtjenesten Distrikt 131 hadde vedtak om institusjonsbehandling i HF Ventelisteproblem i spesialisthelsetjenesten - 6 /12mnd. Sosialtjenesten Distrikt 54 i private institusjonsplasser Kostnad 2.5 millioner (0. 3 Sosiale Fellestjenester *LAR Legemiddelassistert rehabilitering *Ettervernet LAR *Ettervern medikamentfri (7 flere enn i 2006) 65 i LAR - tiltak (16 kvinner / 49 menn)22 nye i 2007 ---------------------------------------- 20 plasser i Ettervernet LAR 25 plasser Ettervern med. fri 21 millioner i økt forbruk) Til vurdering 24 nye klienter hvorav 20 anbefalte søknader --------------------------------------- Varierende antall klienter Sosiale Fellestjenester 10 vurderte tvangssaker 1 vedtak, Fylkesnemnda 2007 Sosiale Fellestjenester 60 brukere i miljøarbeider tjenesten, rus og/eller psykiske problem 8 brukere i LAR. Antar ca 80 med mulig dualproblematikk Psykiatritjenesten - PH 46 brukere dualproblematikk 210 brukere totalt 2007 Omsorgsetaten Boveiledertjenester 5 brukere trippeldiagnoser - økende rusproblematikk Psykisk utv.h. rus og psykiatri Nye diagnoser/ brukergrupper Barnevern/atferdsgruppa 55 60 ungdommer Atferdsvansker, kriminalitet, rusproblemer For nærmere redegjørelse for ovennevnte rustiltak vises det til Delplan 1 3. 4.4 Bostedsløshet rusavhengiges behov for tilrettelegging av bolig FAFOs forskning avdekket 6200 bostedløse i Norge i 1996. Over 60 % av disse var rus - avhengige, og mer enn 20 % hadde psykiske problemer. Som følge av den statlige boligsosiale reformen: På vei til egen bolig er bostedsløshet et kommunalt satsnings - område via statlige tilskudd. Det har bidratt til flere boliger og en holdningsendring til at rusavhengige har rett til bolig og tjenester. Situasjonen for bostedsløse rusmisbrukere har

bedret seg, men langt fra alle får tilbud. Avinstitusjonaliseringen i helsesektoren gjør at flere mennesker med bistandsbehov bosettes i egne boliger i kommunene. Nasjonal forskning viser at kommunene har lite fokus på strukturelle samordninger med Helseforetaket og Kriminalomsorgen om rutiner, avtaler og samarbeid om sårbare overganger. 4.4.1 Rettsikkerhet i boligtiltak og brukerevaluering Brukerevalueringer viser at særlig de ambulante tjenestene ved bistand i bolig vurderes svært positivt som en mer fleksibel, tilpasset og tilgjengelig tjeneste. Casestudier viser at stasjonære tjenester ofte blir mer ressurskrevende og gir lite rom for fleksibilitet. Kombinasjon av bolig og tjenester har ført til økt bostabilitet for brukere og ført til mindre bruk av midlertidige botilbud. Brukerundersøkelser viser at brukerne i stor grad er fornøyde med de tjenester de får. Suksesskriterier for at brukerne er fornøyde handler om fleksibilitet, individualitet, tilpasning, helhetlige tjenester og faste tjenesteytere. Tjenestene til brukerne er sektorovergripende de trenger mye hjelp, over lang tid, fra flere samtidig. Brukernes nøkkelkriterier for suksesser er: Hjelp når de trenger det, faste personer å forholde seg til og en koordinator med ansvar for å samordne alle tjenester brukerne har behov for. FAFOs forskning viser at kun 50 % av kommunene gir vedtak om boligtjenester etter Lov om sosiale tjenester. Dette fører til at brukerne fratas klagerett. Det er videre betenkelig at tiltak via statlige tilskudd er sårbare for kutt og nedleggelser i de kommunale budsjettrundene. Kun litt over 50 % av boligsosiale tiltak blir direkte overført uten endringer etter at statens tilskudd opphørte. Utfordringen synes å være politisk forankring og vilje til økonomisk prioritering. Kun en liten andel av brukerne har IP. Det bør derfor vurderes om IP er godt nok utviklet som metode i relasjon til rusavhengighet og hvordan den skal bli funksjonell i praksis. Det viser seg ofte vanskelig for rusavhengige å komme videre når de hele tiden blir eksponert for rus. Boligområder med høy konsentrasjon av sosiale problemer oppleves som vanskelige for brukere med barn. Mange hadde bolig i områder med høy konsentrasjon av sosiale problemer og var misfornøyde med boligtilbudet pga. dårlige boforhold, standard og beliggenhet. jf. FAMI/FAFO rapport 2007:38, Ikke bare, bare å bo - sluttevaluering. 4.4.2 Bolig til mennesker med rusavhengighet med behov for bistand i hjemmet Det er utarbeidet en Boligsosial Handlingsplan for Fredrikstad kommune. Planen legges til grunn for arbeidet med bostedsløse. Det er også vedtatt en investeringsplan: Utbygging og kjøp av boliger til vanskeligstilte i kommunen, som årlig innebærer investeringer på 35 40 millioner og bygging av 35 40 nye boliger hvert år i planperioden 2005 2009. Det er nedsatt en boligstrategigruppe for å belyse hvilke boliger sosialtjenesten har behov for, og hvilke brukergrupper som opplever størst boligmangel. Boligtiltak Antall plasser Ilaveien 30 plasser Rommeveien 8 plasser Leiegata 8 plasser Kirkeveien 8 plasser Trollhettaveien 3 plasser Eplestien / Løkkeberg 15 plasser Depositum private leieavtaler 294 garantier Depositum som sosiallån 28 lån Midlertidig bolig* annet * Botilbudet til bostedsløse rusavhengige er ikke optimalt og er kostbare botilbud for kommunen. 22

Midlertidig bolig 2007 - Sosialtjenesten Distrikt Antall Kostnad Varighet Husstander med barn 86 husstander 2,3 millioner *Under 3 mnd 80 personer *4 til 6mnd 10 personer *Mer enn 6 mnd 5 personer 5 av oppholdene var hus - stander med barn under 18 år Det er nødvendig å presisere kommunens plikt til å bistå med bolig og tjenester for bruker - gruppen og å sikre brukernes rettsikkerhet ved vedtak om tildeling av bolig og tjenester. Styrkingen av boligsosialt arbeid må videreføres, ikke minst i forhold til hvilke ressurser som trengs for at brukere skal beholde bolig og oppøve boevne. Det er nødvendig med sterkere fokus på forebygging av bostedsløshet via avtaler, rutiner og gode overføringer for å fange opp risikogrupper. For å sikre statlig finansierte tiltak kommunal levetid er det nødvendig med sterk involvering av administrativ og politisk ledelse jf anbefalinger fra FAFO og FAMI. Tiltak - hva skjer` a? Det boligsosiale arbeidet i kommunen videreføres i henhold til plan. Bruk av midlertidig bolig skal reduseres ved nytt boligsosialt tiltak som iverksettes 2008 via statlige midler. Det er avgjørende at Miljøarbeidertjenesten videreføres og styrkes. I den nye rus og psykiatri - tjenesten vil arbeidet med å gi bistand i hjemmet bli bedre effektivisert og samkjørt med andre tjenester i hjemmet. Det er inngått avtale med Kriminalomsorgen Øst om samarbeid om bostedsløse innsatte, og det iverksettes nytt koordineringstiltak i 2008. Det er iverksatt tiltak for å bedre sårbare overganger for ungdom i barnevernet til andre kommunale tjenester etter fylte 18 år. Nærmere redegjørelse for tiltak i Delplan 2 3. 4.5 Feltpleien redusering av sosial ulikhet i helse for rusavhengige Feltpleien er et gratis, lavterskel helsetilbud for rusmiddelavhengige over 18 år, organisert som et prosjekt siden 2003 i Forebyggende Kurative Helsetjenester. Tjenesten er åpen alle hverdager. Målet er å nå personer med omfattende rusmiddelmisbruk med helsehjelp og råd og veiledning for å bedre helsetilstanden, øke egenomsorgsevne, forhindre overdoser og drifte smittevernarbeid. Videre å samarbeide på tvers av fagområder, organisatoriske grenser og helsenivåer om tiltak for den enkelte. Rusmidler som brukerne benytter er: heroin, amfetamin, hasj, benzodiazepiner, alkohol og blandingsmisbruk. Kommuneoverlege 1 er knyttet til prosjektet som medisinsk ansvarlig og rådgiver på system - og pasientnivå. Feltpleien har 1, 75 årsverk i midlertidig ansettelse frem til juni 2008. Dagens bemanning anses å være for lav og bør minimum bestå av to hele stillinger. Tjenesten er av en slik karakter at det alltid bør være to på jobb. Behovet for tjenesten er stor, og tiltaket bør på sikt utvides til å bli en mer omfattende helsetjeneste for særlig utsatte brukere. Det bør vurderes å utvikle et gatenært helseteam bestående av lege, sykepleier, sosionom og psykolog. Feltpleiens arbeid 2007 Kilde: Feltpleiens årsrapport 2007 Antall brukere Helsehjelp Råd-veiledning Materiell og ustyr 40 besøk pr dag 247 sårstell 660 samtaler 8000 sprøyter pr mnd. 70% brukte retur Gjennomsnittalder for brukere er 36 år, ca 83 % er menn og 17 % kvinner. I den senere tid har det vært et betydelig innslag av unge brukere. I en periode var 10 % av brukerne under 25 år. Det rapporteres om at disse unge, i det tyngre rusmiljøet, har en rask avviksspiral. En delrapport fra SINTEF Helse viser at lavterskeltiltakene når målgruppen; mennesker med store helseproblemer og spesielt omfattende rusmiddelmisbruk. Ifølge delrapporten er brukernes erfaringer med tiltakene gjennomgående gode. Åpen dør, gatenærhet, lett tilgjengelig helsehjelp, fleksibilitet og imøtekommenhet fra ansatte trekkes fram som særlig 23

betydningsfullt. Hovedfunn viser at tiltakene fyller i hovedsak sin rolle som koordinerende ledd og inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet for brukerne, jf www.shdi.no. De mest utbredte helseplager blant Feltpleiens brukere i Fredrikstad er: Skader på blodårer, infiserte byller (abscesser) og sår pga langvarig injisering 80 % av brukerne har hepatitt C. Det vaksineres mot hepatitt A og B Kroniske luftveislidelser astma /bronkitt Lungebetennelse og Lymfebetennelse 100% av brukerne har tannhelseproblemer: tannverk, pyrea, tannbyller, mangler tenner Dype venetromboser (blodpropp) Angst, depresjoner, tyngre psykiske lidelser Underlivsproblemer, seksuelt overførbare sykdommer Underernæring og feilernæring Hodesmerter, muskel - og skjellettsmerter Skader etter vold, fall og ulykker. Brannskader: sovnet i tung rus ved varmeovner ol Feltpleien er en direkte årsak til nedgangen i antall overdosedødsfall og økt livskvalitet for en særskilt, marginaliserte brukergruppen. Feltpleien er med dette et direkte tiltak som virker for å redusere sosial ulikhet i helse. Tiltakene synliggjør også utfordringer, spesielt i forhold til samarbeid med fastlegene, psykisk helsevern og spesialisthelsetjenesten. Et annet funn er at om lag en av tre brukere er LAR - pasienter. Videre evaluering vil vise om dette reflekterer mangelfullt rehabiliteringstilbud til LAR - pasienter. ØKS vil tilby fire kommuner i Østfold et kostnadsfritt interkommunalt evalueringsopplegg av LARtiltak høsten 2008, kommunene som får tilbudet er Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Pionerer i Feltpleien Returbokser pucker Feltpleien ved Varmestua - Blå Kors Tiltak - hva skjer` a? Hovedutfordringen for Feltpleien og Fredrikstad kommune er å sikre tjenesten som en varig, ordinær lavterskel helsetjeneste uavhengig av statlige midler og prosjektorganisering. Feltpleiens lokaler er mangelfulle, og tjenesten anbefales flyttet til at annet, bedre og mer egnet sentrumsnært lokale. Tjenesten anses underbemannet. Av sikkerhetsgrunner bør det ikke være mindre enn 2 personer på jobb til enhver tid. Det anbefales å styrke Feltpleien med 3 årsverk i faste stillinger, jf Delplan 3. 4.6 Legevakten Legevakten er en viktig kilde for kunnskap om forekomsten av rusrelatert vold og skader i Fredrikstad. Skadeomfanget er sesongpreget og relatert til graden av uteliv og alkohol - konsum. Julebordsesong og sommerferietiden er som regel overrepresentert i årsstatistikker. I helgene er ungdom i 20årene overrepresentert. I julebordsesongen 40 50 åringer. Hovedskader er fall, kutt og slagskader etter slåsskamper. Legevakten melder også om problemer relatert til eldre rusavhengige. Dette er fysisk / psykisk forkomne personer, ofte uten fast bolig. For denne mindre gruppen er det mangel på omsorgstiltak, koordinering av informasjon/journaler og avklaring av ansvar. Nødvendig tiltak vil være oppretting av IP og en koordinator som koordinerer tiltak og informasjon mellom tjenestene. Dette arbeidet bør organiseres i ny kommunal rus og psykiatritjeneste, jf. prosjekt 2008. 24

Fredrikstad Legevakt - Rusrelatert vold og skader 2007 Kilde: Legevaktens statistikker JAN FEB MAR APR MAI JUNI JULI AUG SEP OKT NOV DES 8 9 16 19 18 18 13 6 20 13 13 27 Totalt antall tilfeller 2007 = 180 voldsskadede, hvorav 37 kvinner og 143 menn. Desember var rekordmåned for hele perioden. Rekordåret for voldsskader var 2006 med 192 tilfeller. Legevaktens erfaringer med rusrelaterte skader 2007 Hovedmisbruk: Alkohol Hovedmisbruk: Narkotika Helgefylla - allmennheten Fallskader; kutt, frakturer, sår Mage og tarmsykdom, oppkast, blødninger, diaré mv Feilernæring KOLS pusteproblemer Hjerte karsykd.; brystsmerte Psykiske plager: lite nettverk Fallskader; kutt, frakturer mv Injeksjoner bomskudd Magesmerter; forstoppelser, mulige graviditeter Psykiske plager; psykoser angst, suicidale tanker/planer Ubehag ved injiseringer Kutt i hodet; vold, fall Ankelskader; sko, dans, båt Sykkelvelt hodetraume, sår Tannskader; vold, fall Hyperventilering / syncope / Angst/ Selvskading Slått i veggen ; frakturer 4.7 Nytt Overgrepsmottak i Østfold lokalisert i Fredrikstad Regjeringen har bestemt at det skal opprettes overgrepsmottak tilknyttet legevakter i alle fylker, og Fredrikstad kommune er vertskommune i Østfold. Dette erstatter ordningen med voldtektsmottak på Sykehuset Østfold. Østfolds interkommunale overgrepsmottak åpnet januar 2008. Her kan den som er blitt utsatt for seksuelle overgrep få hjelp. Spesialopplært personell utfører helseundersøkelse, sporsikring for politiet og hjelper til med å finne riktig oppfølging. Tilbudet er åpent for kvinner og menn over 14 år som har vært utsatt for overgrep. Mottaket er lokalisert på Fredrikstad legevakt og er åpent døgnet rundt. Forventede tilfeller pr år er anslått til ca. 60. Antall henvendelser har vært flere enn antatt så langt. Det oppfordres til å anmelde overgrepene, og gjennomsnittlig anmeldelsesfrekvens er 50 %. Erfaringene fra mottaket viser at de fleste overgrepene er relatert til situasjoner hvor det inntas / er inntatt alkohol eller andre rusmidler. I åtte av elleve tilfeller var alkohol innblandet. Høysesong for denne type overgrep er om sommeren. Mottaket samarbeider blant annet med: Politiet om sporsikring, fastleger, DPS, BUP, familievernkontor, krisesenteret, DIXI brukerforening og bistandsadvokater. Statistikk etter 3 måneders drift fra oppstart januar til mars 2008 Antall henvendelser Type henvendelser Anmeldelser 11 (lavsesong) Kvinner, 14 25 år. Fra fredag søndag. 8 av 11 (høy andel) 4.8 Politiets arbeid og innsats i rusfeltet Politiet i Fredrikstad er en viktig samarbeidspartner i rus og kriminalitetsforebyggende arbeid. Politiet har en forebyggingsavdeling U18 og er nå i gang med å utvikle et prosjekt sammen med kommunen, om kontaktperson mellom kommunale instanser og politiet i forebyggende ungdomsarbeid, jf Delplan 1 Forebygging. Politiet er med i samarbeidsforumet SENTRUS og deltar i prosjektet Ansvarlig Vertskap, sammen med kommunen og utelivsbransjen. Politiet har hatt en viktig rolle i arbeidet med å revitalisere de regulatoriske virkemidlene i alkoholloven, jf Delplan 4. Politiet har satset store ressurser på å ha kontroll med og redusere rusrelatert vold i helgene. Fra kl 0130 til 0300 har oppdragene vært av ordensmessig art ved utestedene. Fra stengetid 0300 har ordensforstyrrelser eskalert i omkringliggende gater og veier. Bråk / slagsmål oppstår ofte ved matboder i sentrum. På denne tiden inntreffer også skadeverk på biler og ruteknusing i sentrum. Drosjeholdeplassen er utsatt voldsområde. I kjølvannet av at byen 25

tømmes etter stengetid oppstår et marked for pirattaxi. En oversikt over loggførte rusrelaterte oppdrag helgen 23.11 til 25.11.07, viste 24 enkelthendelser med over 30 personer direkte involvert. Anmeldelser, innbringelser, arrestasjoner, bortvisning, bøtelegging, pålegg og kjøring til legevakten var reaksjonsformene, jf rapport fra politiet. I 2006 ble det registret 21 343 narkotikasaker og 26 264 beslag i Norge. Det høyeste antall saker og beslag på 4 år. Antall beslag av cannabis og kokain var de høyeste noensinne. I følge EUs narkotikabyrå er Norge ett av de tyngste nedslagsområdene for metamfetamin i Europa, målt i beslaglagte mengder og antall beslag. Beslaglagt mengde av amfetamin var rekordstor i 2006 og vil ifølge Kripos bli større i 2007, jf SIRUS rapport 2007. Antall heroin - beslag i 2006, var det laveste på 15 år, og mer enn halvert siden 2001. En sannsynlig forklaring er at stadig flere narkomane får metadon / suboteks. I 1996 utgjorde heroin rundt 205 av det totale antall narkotikabeslag. I 2006 var andelen under 4,8 %, jf Kripos. Rusrelatert kriminalitet - kriminalitetsutvikling (hittil i år) Fredrikstad politistasjon 2007 Instans/statistikkgruppe 2006 2007 Diff Diff % Østfold Forbrytelser 14826 15494 668 4,5% Fredrikstad - Forbrytelser 5076 5005-71 -1,4% Narkotika 162,2. ledd 27 23-4 -14,8% Narkotika 162,1. ledd 453 477 24 5,3% Legemiddel 478 537 59 12,3% Alkohol. skjenkm.m 39 51 12 30,8% Legemsfornærmelse 228,1.led 242 181-61 -25,2% Skadeverk, forbryt 262 247-15 -5,7% Skadeverk, forseelse 17 27 10 48,8% Ro og orden 326 262-64 19,6% Urinering 18 24 6 33,3% Unnlatt å etterkomme pålegg 53 52-1 -1,9% Forulempet off. tjenestemann 26 19-7 -26,9% Hindret off. tjenestemann 7 4-3 -42,9% Skremmende/plagsom atferd 78 103 25 32,1% Selvdrap 11 10-1 -9,1% Overdosedødsfall 1 1 0 0,0% *Mistenkelige dødsfall 17 23 6 35,3% Påvirket / beruset 22,1 89 98 9 10,1% Påvirket med skade 10 14 4 40,0% *Vedr. dødsfall er det flere av dødsfallene under mistenkelige dødsfall som er overdose etter alkohol eller medikamenter, men tallet innholder også dødsfall med naturlig årsak. Kun den øverste raden inneholder tall for hele Østfold. Alle andre rader er tall kun for Fredrikstad, jf Politietatens statistikk Tiltak - hva skjer` a? Som følge av ovennevnte problematikk fortsetter Fredrikstad kommune ved OO - seksjonens virksomheter sitt utstrakte samarbeid med politiet generelt og i særskilte samarbeidsfora som SENTRUS og Ansvarlig vertskap. Det er videre lagt til rette for mer bruk av regulatoriske virkemidler i de nye alkoholpolitiske retningslinjene. Å legge til rette for trygge kanaler ut av byen i helgene er god samfunnsplanlegging. Politiet har tatt kontakt med kommunen og Taxinæringen for vurdering av forbedringer vedrørende taxiholdeplasser. 26

4.8.1 Innsatte i fengsel I henhold til statistikk fra Østfold analyse, er kriminaliteten i Østfold høyere enn lands - gjennomsnittet. Betrakter vi andel straffede for forbrytelser i de ulike aldersgruppene blant ungdom, ligger Østfold over landsgjennomsnittet og da spesielt for aldersgruppen 15 til 20 år, jf Østfold Analyse statistikk, levekårskonferanse 23.01.08. I henhold til informasjon fra Kriminalomsorgen region øst er 50 % av de som blir løslatt fra Oslo - fengslene blitt løslatt til Østfold. Fra juli til november 2007 er det fanget og meldt inn til Kriminalomsorgen fengsels - prosjektet 29 bostedsløse personer fra Kriminalomsorgensenheter i Østfold. Av disse 29 ble 22 løslatt fra Indre Østfold fengsel. Der er gjennomføringstiden i gjennomsnitt 60 dager, og det er ca. 800 løslatelser i året. En tredjedel av alle som ble meldt inn i fengselsprosjektet ble løslatt til Østfoldkommuner hvilke kommuner er ikke nærmere angitt. Justisminister Knut Storberget har lagt fram en stortingsmelding hvor kriminalomsorgen skal utvikles med hovedvekt på rehabilitering. Det betyr blant annet at fanger med rusproblemer kan sone på behandlingsinstitusjon. Narkotikaprogram med domstolskontroll som har vært testet i Oslo og Bergen, gjøres landsomfattende. Tiltaket betyr at rusavhengige som har begått kriminelle handlinger kan dømmes til behandling. I regjeringens strategi for å bekjempe bostedsløshet På vei til egen bolig, oppfordres det til etablering av samarbeid mellom fengslene og kommunene. KS og Justisdepartementet har forpliktet seg til lokalt samarbeid for bosetting av løslatte. Kriminalomsorgen skal etablere rutiner sammen med kommunene som sikrer best mulig tilrettelegging ved løslatelse. Forskning viser at 60 % av innsatte i Norge har et betydelig rusavhengighetsproblem. Rundt 30 % er bostedsløse, og mange har store gjeldsproblemer, psykiske, somatiske og sosiale problemer, jf FAFO rapport nr. 429, 2004: www.fafo.no. Type kriminalitet som utøves er særlig vinningsforbrytelser og forbrytelser som kobles opp mot vold og rusavhengighet. FAFOs levekårsundersøkelse blant innsatte viser at: 3500 fanger soner til enhver tid ved 52 fengsler i Norge 30 % av innsatte har vært barnevernsklienter 30 % har opplevd å ha nær familie fengslet 40 % har maksimum ungdomsskoleutdanning 30 % er arbeidsledige 30 % er bostedsløse 40 % lever under fattigdomsgrensen 50 % har kroniske sykdommer Det er av disse grunnene inngått en samarbeidsavtale og en samhandlingsprosedyre mellom Kriminalomsorgen Region Øst og kommuner i Østfold om bosetting ved løslatelse fra fengsel, jf vedtak i Sosial og omsorgsutvalget 15.02.08. Avtalen med Fredrikstad ble formelt inngått den 25. mars 2008. Kriminalomsorgen drifter prosjektet Fra fengsel til egen bolig i Østfold. Avtalen inngås fordi det er et viktig tiltak i kriminalitets og rusforebyggende arbeid i kommunen. Tiltaket er en forutsetning for å lykkes med rehabiliteringen og med dette forhindre gjengangere blant innsatte og kan bidra til å nå effektmålene i handlingsplanen. Tiltak - hva skjer` a? Omsorg og oppvekstseksjonen har i 2008 fått innvilget kr. 450 000 i kompetansetilskudd fra Statens Husbank til tiltaket: Fra fengsel til bolig i Fredrikstad. I dette tiltaket for bosetting og rehabilitering av innsatte inngås det et samarbeid med Husbanken, Halden kommune, Kriminalomsorgen Øst og interesseorganisasjoner. For nærmere om tiltak, se Delplan 2. 27

4.9 Selvmord i relasjon til rusavhengighet Rundt 550 personer begår selvmord hvert år i Norge. Antallet har vært stabilt siden 1994. Både aktive rusavhengige og de rusfrie rusavhengige er en overrepresentert gruppe i befolkningen vedrørende antall selvmord og selvmordsforsøk. En seksårs oppfølgingsstudie blant 300 rusmisbrukere (alkohol og narkotika) viser at livstidsforekomsten av selvmord - forsøk var 47 %, signifikant høyere blant kvinner enn menn og signifikant høyere blant stoffavhengige enn alkoholavhengige. Alvorlig depresjon og rusproblemer før 18 år har selvstendig forklaringskraft på selvmordforsøk. Forekomsten av selvmordsforsøk for tidligere rusavhengige var 10%, noe som er 2 3 ganger høyere enn livstidsforekomsten i befolkningsstudier. Resultat av forekomsten av selvmordsforsøk i observasjonsperioden på seks år var 19 %, jf forsker Kjell Bakken ved ØKS, Clinical Practice and Epidemiology in mental health. Spesialisthelsetjenesten mottar de med selvmordsforsøk. Det er imidlertid viktig med kommunal oppfølging ved utskrivelse, for forebygging av gjentagelser. Det er behov for gode rutiner for samarbeidet mellom statlige og kommunale tiltak. HF, Sykehuset Østfold har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med å utvikle behandlingsskjeder for de som er innlagt i medisinsk avdeling etter selvmordforsøk. Ideen er at kommunehelsetjenesten skal varsles når pasienten utskrives. Kommuner i Østfold skal ha en kommunal kontaktperson for de under 18 år og en kommunal kontaktperson for de over 18 år. En slik ordning er etablert i Moss sykehus og omliggende kommuner. Det arbeides for å lage en lignende ordning i nedre Glomma. Kommunens kontaktperson for de under 18 år er virksomhetsleder for Helsevern for barn og unge. Kommunens kontaktperson for de over 18 år er virksomhetsleder for Psykisk Helsearbeid. 4.10 Statlige spesialisthelsetjenester i rusfeltet i Østfold Rusreformen var en viktig systemreform for rusfeltet. Med den overtok staten ved de regionale helseforetakene ansvaret for behandlingstilbudet for personer med rusproblemer. Evaluering av rusreformen viste at det har vært en betydelig økning i antall henvisninger. SHdir foretok i 2007 en kartlegging som viste at antall døgnplasser har økt med 25 %, og antall ansatte har økt med 10 %. Men samtidig erkjennes det at tilbudet ikke er tilstrekkelig og at mange ikke får nødvendig hjelp, jf Opptrappingsplanen for rusfeltet. Statlig rusomsorg i Østfold er organisert under divisjon for psykisk helsevern avdeling for rusbehandling. Avdeling for rusbehandling har følgende tjenester: Fem Sosialmedisinske poliklinikker i distriktene - SMP Dag - og døgnbehandling ved fylkesdekkende klinikk /post Medikamentassistert behandling Rusavhengiges behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten for Fredrikstad kommune Sosialmedisinsk poliklinikk i Fredrikstad. 11 behandlere tar imot pasienter for utredning, diagnostisering og individual terapi. SMP drifter noe gruppebehandling, f.eks. for pårørende, for voksne barn av alkoholikere og for spilleavhengige. SMP har økt behandlingstilbudet for ungdom. Tidligere psykiatrisk ungdomsteam er avviklet, og SMP er tilført en ansatt med særlig ungdomsfokus. SMP hadde 2681 faktiske konsultasjoner i 2007. Østfoldklinikken Har to seksjoner. Seksjon for avgiftning og kartlegging -15 plasser. Seksjon for utredning/behandling -20 plasser (7 plasser er for unge voksne). Behandling inntil 6 mnd. Seksjon for langtidsbehandling rus og psykisk helse 11 døgnplasser og 8 dagplasser i dagenheten. Seksjonen har 3 plasser for tvang som ledd i behandlingen herunder tilbud for gravide rusavhengige. Langtidsbehandling inntil 12 mnd. 28

Administrativt pasientinntak Koordinering av institusjonsbehandling i institusjoner med avtaler i Helse sør øst. Samarbeider med KRA klinikk for rusavhengighet Aker, koordinator for private institusjoner. Oversikt institusjonsplasser: www.frittsykehusvalg.no LAR team Vurderer søknader om legemiddelassistert rehabilitering i samråd med statlig regionkontor, Ullevål sykehus toleddet statlig forvaltningssystem av LAR - behandling. Akuttseksjon psykiatri og rus Har 12 plasser, herunder rusutløste psykoser. 2 4 ukers opphold.17 % av diagnostiserte akuttpasienter hadde rus som hoveddiagnose. Prosjekt: Sammen og koordinert ungdom 16 23 år, Avdeling for rusbehandling Samarbeid mellom BUP, BUF etat og rusavdelingen. Hovedmål: å øke samhandlingen mellom tjenesteytere for målgruppen, legge tilrette for tidlig intervensjon overfor risikoutsatte unge, sikre kompetanse og kunnskap om rusrelaterte problemstillinger i et samarbeidende fellesskap. Ledes av rusavdelingens prosjektleder. Det har vært en økt satsning på rusfeltet i Helse sør øst når det gjelder økt kvalitet på institusjonsbehandling og økt tilbud til unge med rusavhengighet. Staten har innført en ventelistegaranti for unge 16 23 år fra september 2008. Det betyr ti dagers vurderingstid - og ved rett til hjelp senest tilbud innen 90 kalenderdager, eller 65 virkedager. 4.10.1 Ventelisteproblematikk Noen tallstørrelser knyttet til ventetider for spesialisthelsetjenester pr 24.06.08: Tiltak Antall på venteliste/gjennomsnitt ventetid Pasienter som venter på behandling innen 153 pasienter tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved sykehuset Østfold Sosialmedisinsk poliklinikk fra mottatt 65 dagers gjennomsnittlig ventetid henvisning til behandlingsstart Østfoldklinikken seksjon avgiftning og 57 dagers gjennomsnittlig ventetid kartlegging Østfoldklinikken seksjon for behandling og 64 dagers gjennomsnittlig ventetid utredning Seksjon for langtidsbehandling rus og 78 dager gjennomsnittlig ventetid psykisk helse (tidligere Post 5) fra mottatt henvisning til behandlingsstart Fredrikstad kommune slutter seg til den bekymringen som en rekke fagfolk og interesse - organisasjoner har meldt om nedgang i antall institusjonsplasser for rusavhengige i Helse Øst området med 49 plasser i 2008. Kommunens bekymring er om nedgang i antall institusjonsplasser iverksettes uten at dette erstattes med alternativer i spesialisthelse - tjenesten. I henhold til lov om sosiale tjenester må kommunen iverksette midlertidig hjelpetiltak i påvente av institusjonsplass. I 2007 brukte kommunen ca. 2.5 millioner til kjøp av midlertidige institusjonsplasser utenfor Helseforetaket. En betydelig andel av utgiften er en direkte konsekvens av ventelisteproblematikken. Når kommunen forskutterer ytelser som følge av at NAV ikke oppfyller sine forpliktelser, får kommunen refundert sine utlegg. Når spesialisthelsetjenesten ikke overholder sine plikter, påføres kommunen betydelige økonomiske utgifter uten at dette refunderes av staten. I brev av 20. 02.08 redegjør HF selv for nødvendigheten av økt fokus på individuelle behandlingsløp med fleksibel bruk av poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling i tett samhandling med pasienten og kommunens tjenester. Det betyr at poliklinikker og døgnenheter må tydeliggjøre sitt dagbehandlingstilbud med forsterkede polikliniske tilbud, 29

ambulante opplegg og program baserte tilbud med mer. Slik kommunen ser det, krever dette en større smidighet, fleksibilitet og økt tilgjengelighet i spesialisthelsetjenesten vedrørende institusjonsplasser, minsket ventetid, tilgang på ambulante team og poliklinisk behandling. Kommunene i regionen avventer svar på hvordan Helseforetaket skal styrke dette individuelle behandlingsløpet ved å redusere institusjonstilbudet. 4.10.2 Organisering av LAR - Legemiddelassistert rehabilitering i Østfold LAR - tiltaket er et legemiddelassistert behandlingstilbud. Vilkår for tildeling er at misbruket skal ha vært langvarig med hovedvekt på opiatmisbruk, og rusfri behandling skal være prøvd. Brukere mottar legale legemidler som metadon / subutex / suboxone som skal bidra til at den enkelte er mottakelig for rehabilitering i egen bolig. Deltagerne har individuelle tiltaksplaner - IP. Rehabiliteringstiltak kan være ulike tilbud i NAV, Daghøyskolen, Britannia Kafé, Pedalen, FAKS mv. LAR ble etablert i Norge i 1989 (MAR), og Norge var det siste landet i Europa til å innføre behandlingsformen. LAR Østfold har eksistert i 9 år. Nasjonale retningslinjer for LAR er under revidering og forventes å foreligge i 2008. Nye retningslinjer vil trolig føre til at pasienter under 25 år kan tas inn til LAR - behandling. Det vil bety en økt klientmasse for Fredrikstad kommune. Fredrikstad kommunes LAR - team samarbeider nært med LAR Østfold. I 2007 var 65 personer i kommunen i LAR - tiltaket. Det vil i 2008 særlig satses på rehabilitering i LAR via nytt statlig tilskudd til dette formålet, jf Delplan 3. 250 pasienter i Østfold mottok LAR - behandling i 2007. LAR Østfold har et betydelig ansvar for å følge opp 250 LAR - pasienter. LAR Østfold er av helseforetaket vurdert som noe underdimensjonert i forhold til arbeidsoppgaver og ansvar de har for LAR - behandling. Til sammenligning har LAR Vestfold åtte ansatte som betjener 160 pasienter. Av den grunn vil HF sørge for at LAR - teamet får økte ressurser. Tiltaket omorganiseres og skal driftes via SMPene, som får tilført en fagstilling hver. Forvaltningen av den statlige LAR behandlingen kan oppleves som topptung og staten vurderer derfor å avvikle Osloleddet. Helseforetaket i regionen får i så fall tildelt det statlige ansvaret. Det er ikke klageadgang på vedtak om LAR - behandling, men utskrivning kan påklages til Helsetilsynet i Østfold. Tiltak - hva skjer` a? Det er i 2008 tatt initiativ til bedre samhandling mellom kommunale og statlige tiltak for rusavhengige. Kommunens bekymring om bortfall av institusjonsplasser for rusavhengige er meldt inn til Administrativt samarbeidsutvalg. Det er viktig for kommunen å vite hvilke spesialisthelsetjenester som trappes opp, som følge av en nedgang i institusjonstilbudet. 4.11 Innvandrerbefolkningen og rusmidler Innvandringen til landet har vært historisk. For Fredrikstad får dette en indirekte betydning: Mange innvandrere kommer fra andre kommuner, såkalt sekundærtilflyttere. Det er særlig gruppen av ikke vestlige innvandrere som har økt de siste årene i Fredrikstad. Ikke vestlige innvandrere utgjorde 7,9 % av befolkningen per 01.01.08. Gruppen av vestlige innvandrere har vært konstant på 2.1 %. Samlet utgjør innvandrerbefolkningen 10 %, kilde: SSB 2008. Nasjonalt og lokalt har innvandrerbefolkningen generelt ikke større rusproblemer enn etnisk norske, snarere tvert imot. Den ikke vestlige innvandrerbefolkningen har på grunn av kulturelle og religiøse normer et lavt forbruk av alkohol og andre rusmidler. Forskere forklarer blant annet noe av den nasjonale nedgangen i forbruk av rusmidler for ungdomsgrupper med positiv påvirkning fra innvandrerkulturer. Det er likevel ikke slik at avhengighet ikke forekommer. Innvandrerbefolkningen, og særlig enslige innvandrere, står overfor store livsutfordringer i sin immigrasjon og integrasjon, noe som kan trigge utvikling av rus og psykiske problemer. I Oslo meldes det videre om en betydelig økning av andel tunge 30

rusavhengige med innvandrerbakgrunn. Det påhviler hjelpeapparatet og være særskilt oppmerksom på denne problematikken, ikke minst i forhold til de unge enslige innvandrerne. Et mer globalt samfunn innebærer også introduksjon av nye rusmidler, som khat. Khat er blader fra khattreet som inneholder amfetaminliknende stoffene katinon, katin og norefedrin. Khat er vanlig i Jemen, Somalia, Kenya og Etiopia. I Norge regnes khat som et rusmiddel som kan føre til avhengighet. Stoffets virkning kan medføre eufori, fantasier, depresjoner, irritabilitet, søvnløshet og hukommelsestap. Psykose som er utløst av khatbruk behandles med antipsykotiske legemidler, jf Tidskrift for Den norske lægeforening. Kath er de siste årene blitt kjent i Norge og i Fredrikstad gjennom innvandrere, særlig fra Somalia. I henhold til den erfaringsbaserte kunnskapen rapporterer sosialtjenesten / NAV om utfordringer vedrørende forbruk av khat blant brukergrupper fra ikke vestlige land. Khat bruken innebærer til dels store psykososiale/økonomiske problemer for den enkelte familie. Bruk av khat påvirker brukerne i NAVtiltakene på en slik måte at det forhindrer rehabilitering og innfasing til arbeidslivet og utdanning, kilde: Åpen runde kartlegging i Team ut NAV. Nye rusmidler og nye brukergrupper krever at fagfolk må være oppdatert på kunnskap og faglig metodikk, jf kapittel 8 Kompetanse. For nærmere informasjon og faglig oppdatering om khat som rusmiddel henvises det til fakta ark om khat, www.shdir.no og til Folkehelse - instituttet, divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, email: rettstoks@fhi.no Tiltak - hva skjer` a? Innvandrerungdom tilbys samme tjenester som annen ungdom i planen. Tiltakene i Team ut er særlig oppmerksomme på utfordringene omkring rusmidler i innvandrermiljøer. Det er tatt initiativ til kompetansehevende tiltak omkring innvandrerungdom og rusproblematikk. For mer informasjon og kunnskap om det flerkulturelle Fredrikstad henvises det til ny plan; Helhetlig plan for arbeidet med innvandrerbefolkningen i Fredrikstad, www.fredrikstad.kommune.no 4.12 Annen avhengighetsproblematikk Spilleavhengighet Spilleavhengighet og doping er beslektet med rusmiddelproblematikk, og problemstillingen og tiltakene i denne planen skal ses i sammenheng der det er naturlig. Befolkning med annen avhengighetsproblematikk enn alkohol og narkotiske stoffer har tilgang til det samme tjenesteapparatet for informasjon, råd og veiledning, behandlings og rehabiliteringstiltak. Regulatoriske virkemidler ser ut til å ha en positiv virkning på folks spillevaner, jf rapport fra Synovate MMI, Østnorsk kompetansesenter, Spel Institutet og Norsk Tipping. Nordmenn brukte 42 milliarder på lovlige pengespill i 2005 via spilleautomater og internett. 45.000 færre personer enn i 2005 hadde spilleproblemer i 2008. Seddelforbud på automater, nattstenging og totalforbud for automater er av betydning for nedgangen. Samtidig ble behandlings - kapasiteten økt betydelig. Fokus på foreningen: Pårørende til Spilleavhengige (PTS) og Landsorganisasjonen mot spilleavhengighet (LOMS) har vært positiv. Problemspillere bruker fortsatt mer penger på pengespill enn andre, anslagsvis 12 ganger så mye i året. Spill på internett og spilleautomater utpeker seg som de spillene problemspillere bruker mest penger på. 26 % av befolkningen har spilt nettbaserte online spill. 75 % er i aldergruppen 15 24 år. 2 % av disse spiller mer enn 4 timer daglig. 0.4 % av befolkningen oppgir at spill på Internett går ut over skole, arbeid og sosial fungering. Rapporten kan leses på www.rus-ost.no. ØKS er nasjonalt kompetansesenter for spilleavhengighet. Avdeling for Rusrelatert Psykiatri og avhengighet ved Sykehuset Innlandet Sannerud har startet et prosjekt med internett - basert behandlingstilbud med en varighet på ca tre måneder, jf www.sykehuset-innlandet.no. Sosialmedisinsk poliklinikk i Fredrikstad har lokale behandlingstilbud for ungdom og voksne spilleavhengige, etter henvisning fra fastlege og / eller sosialtjenesten. 31

Sosialtjenesten Distrikt rapporterer om klienter som bruker nettene til å spille. Dette går ut over skolegang og deltagelse i arbeidslivet. Skadevirkningene ved spilleavhengighet er bla. depresjon, angst, stress, dårlig helse, samlivsbrudd, pengeproblemer, fravær og vinnings - kriminalitet. Personer med spilleavhengighet blir behandlet på lik linje med personer med rusavhengighet, og er et utbredt problem - og fokusområde som sosialtjenesten og NAV må ha kunnskaper om. En gruppe ansatte har deltatt i etterutdanning om spilleavhengighet og tilegnet seg kunnskap som er viktig for virksomhetene, jf Virksomhetsplanen 2008-2011. Fredrikstad kommune har i bystyrevedtak av 24.05.06 forpliktet seg til å igangsette et arbeid for å bli en spilleautomatfri kommune via aktivt samarbeid med det næringsliv og instanser som drifter spilleautomater i lokalsamfunnet. Målet er at aktuelle instanser frivillig avstår fra spilleautomater. Det ble tatt et initiativ til et interkommunalt samarbeid om dette med Sarpsborg og Hvaler i 2007. Dette samarbeidet skal videreføres i planperioden. Tiltak - hva skjer` a? Kommunen vurderer videre tiltak - og om innsatsen skal implementeres i Ansvarlig vertskap. Ved revidering av nye alkoholpolitiske retningslinjer 2008 2012 ble det ikke satt vilkår om forbud mot spilleautomater på utesteder i Fredrikstad, jf Delplan 4. Et slikt vilkår kan vurderes ved evaluering av de nye retningslinjene. Flere kommuner har satt slike vilkår i henhold til alkoholloven 4 3, deriblant Trondheim, Bergen, Tromsø og Drammen. 4.13 Annen avhengighetsproblematikk - Doping Tjenesteapparatet i rus og psykiatritjenestene i Fredrikstad rapporter om et økende problem i forbindelse med bruk av anabole steroider. Brukemiljøet er særlig utbredt blant ungdom i fitness - miljøer og kraftkrevende trenings og idrettsmiljøer. Vår tids økende fokus på kropp og utseende har også ført til at særlig unge mennesker tar snarveier via disse medikamentene for å få raske resultater ved kroppsbygging og lignende. Anabole steroider er syntetiske steoridhormoner, derivater av testosteron, det mannlige kjønnshormonet. Bivirkningene er ulike for kvinner og menn. Felles er at bruk kan føre til veksthindring hos begge kjønn, psykisk ustabilitet og være utløsende for voldelig atferd. Professor Egil Haug ved Hormonlaboratoriet på Aker sykehus Oslo viser til at kroppsbygging og doping ble et utbredt tema på 80 90 tallet. I dag har leger og psykologer pasienter som sliter med store depresjoner, voldelig atferd og fysiske misdannelser etter å ha misbrukt stoffet i ung alder. Psykolog Dag Sørum ved ruspoliklinikken, Ullevål Universitetssykehus, oppgir at mange starter i ung alder og at de psykiske bivirkningene må ses i en større sammenheng. De unge sliter med dårlig selvbilde, blir mobbet og er usikre på egen kropp. De bruker stoffet for å få aksept og føle seg mer sikre. De psykiske problemene kan derfor komme av andre årsaker enn misbruk av steroider. Anabole steroider er ikke vanedannende på samme måte som andre stoffer, men det kan føre til misbruk av andre rusmidler. Det er opprettet en nasjonal rådgivningstelefon Dop telefonen, tlf nr 800 50 200. Antidoping Norge startet i 2007 et forebyggende antidopingarbeid i enkeltkommuner med støtte fra Helsedirektoratet. 6 nye pilotkommuner skal velges i løpet av 2008. Kommunene som deltar i det forebyggende arbeidet vil få bistand til å samordne tiltak og får gratis kompetansetilførsel. Erfaringer fra Arendal viser at doping kan ende med økt kriminalitet og narkotikaavhengighet. En undersøkelse gjennomført av Ståle Pallelsen i Bergen 2006 viste at de som bruker dopingmidler også har en tendens til å bruke narkotika og alkohol, f eks sentralstimulerende midler som efedrin, amfetamin og kokain. Ungdomsavsnittet ved Fredrikstad politistasjon og Fredrikstad kommune intensiverer arbeidet omkring dopingproblematikken høsten 2008. Det legges opp til minimum to 32

fagsamlinger med tema: preparatkunnskap, helsekonsekvenser, omfang og tendenser, bruk og omsetning og juridiske sider ved bruk, salg og kjøp. I tillegg til kompetansehevende tiltak vil det avgjøres hvorvidt kommunen skal knytte seg til det nasjonale satsningsprogrammet i Antidoping Norge. Ut over dette videreføres et samarbeid om temaet i det ordinære hjelpeapparatet og i samarbeidstiltak med politiet, som SENTRUS med videre. Tiltak - hva skjer` a? Personer med denne problematikken skal tilbys individuelle tjenester etter behov via det ordinære tjenesteapparatet. Kommunen øker innsatsen mot doping ved å heve kompetansen og samordne tiltak i løpet av planperioden. Det finnes i dag ingen tall som viser hvor utbredt bruken av anabole steroider er blant unge. Fordi problemene har økt betraktelig de siste årene, jobbes det nasjonalt med å få til en slik kartlegging. Fredrikstad kommune vil bidra i den nasjonale kartleggingen. 4.14 Identifiserte utviklingstrekk om rusavhengighet i Fredrikstad kommune Informasjon og kunnskap om tema i kapittelet er basert på nasjonal forskning og teori, samt rapporter fra fagfolk om erfaringsbasert kunnskap og lokal statistikk. Utviklingstrekkene er ikke absolutte, men felles for de utviklingstrekk fagfeltet ser som relevante for kommunen. I hovedsak rapporterer fagfolk i rusfeltet om to vesentlige hovedtrekk: 1. Andel voksne rusavhengige med betydelig psykiske problemer øker. Det samsvarer med nasjonale tilsynsrapporter fra Statens Helsetilsyn. 2. Andel unge med rus og psykiske problemer øker. Dette er ungdom med en rask avviksutvikling. Brukergruppen har store atferdsproblemer, jf levekårindeksen Ut fra det innsamlede materialet kan det antas at følgende utviklingstrekk er gjeldene Økning i antall personer med rus, angst og depresjonslidelser i befolkningen medfører økt behov for rus og psykiatritjenester. NAVreformen kan avdekke fler Økende gruppe sårbare unge som står uten bolig. Gir økt mulighet for utvikling av rusproblemer. Fortsatt behov for boliger til folk med rus/ psykiatriproblematikk Økende andel unge arbeidsledige med rus - og andre tilpasningsvansker Lokal usikkerhet om reell stagnasjon i antall sprøytenarkomane. Feltpleien melder om en mulig økning i andel unge sprøytenarkomane Økning i bruk av amfetamin og kokain kan medføre flere rusutløste psykoser Rapport fra Sosialtjenesten, Rustjenesten og Feltpleien viser at bruk/misbruk av anabole steroider blant ungdom er øker. Usikkerhet om omfang av senskader Økning av personer med nye diagnoser og diagnoser som ADHD, Asberger mv kan medføre økt sårbarhet i forhold til dobbeldiagnoser Et stadig økende alkoholforbruk i befolkningen vil trolig gi flere alkoholrelaterte sykehusinnleggelser og økende fravær/ problemer i arbeidslivet og i familier Den lokale ungdomsfylla er bekymringsfull pga drikkemønster og skadeomfang Nye misbruksgrupper, eks khatavhengighet forhindrer evnen til integrering Tiltagende bekymring om innvandrerungdom og rusavhengighet Kortere behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten og færre institusjonstilbud gir økt press på kommunal behandling i egen bolig. 33

Viktige forutsetninger i rusarbeidet vurdert av fagfeltet og interesseorganisasjoner Mer enhetlig og samhandlende organisering av rus og psykiatritjenesten Økt kommunal innsats vedrørende bemanning Bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten unngå ventelister Mer oppsøkende og ambulante tjenester miljøarbeidet i bolig / nærmiljø Forvaltningen av LAR - tiltaket må bedres, internt og i forhold til staten Vurdere utvidede kommunale åpningstider i tjenestene, dvs. kvelds - helger og døgntilpassede tilbud for å møte brukergruppens behov Individuell plan må utvikles i tråd med utvikling av personlig koordinatorrolle Tidlig intervenering overfor barn og ungdom særlig opp imot skole og utdanning Samhandlende arbeid rundt de sårbare overgangene, særlig vedrørende ungdom i barnevernet. Men også overgang fra behandlingsinstitusjon, fengsel Sikre at NAV tar ansvar for å utvikle kvalifiseringsprogrammer og andre tilrettelagte utdannings - arbeidstiltak for rusavhengige i rehabilitering Gjennomgang av faglige roller i rusfeltet - og faglig holdning til rusavhengige. Til minne om en sjørøver som forsvant i dypet Dråpekort mai 2008 5. RUSMIDDELPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 5.1 Kommunale mål i rusmiddelpolitikken Alkoholloven er det rettslige grunnlaget som pålegger kommunen å ha en Alkoholpolitisk Handlingsplan, jf 1.7d. Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken og Fredrikstad kommunes overordende mål samsvarer med alkohollovens formålsparagraf. Hovedmål i planen, jf alkoholloven 1-1: Rusmiddelpolitikken i Fredrikstad har som overordnet formål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som rusmiddelmisbruk kan innebære Planen legger vekt på langsiktighet, helhet og samarbeid på tvers av sektorene. Den har et tydelig folkehelseperspektiv og viderefører kommunens mål for utvikling av velferden og folkehelsearbeidet, jf. Kommuneplanen 2006 2017. Kommuneplanens visjon for folkehelsen i Fredrikstadsamfunnet er også gjeldende for det rusfaglige arbeidet. Folkehelsemål i plan: I Fredrikstad er det tilrettelagt for god livskvalitet uansett alder, bakgrunn og egenskaper Statlige føringer påpeker at kommunale tjenester skal være mer tilgjengelige, og ventelister skal unngås. Kommunale tiltak skal bedre sin kvalitet og kompetansen økes. Tjenestene skal i større grad være oppsøkende og ambulerende. Det er behov for flere tilbud utenom normal arbeidstid som kan møte brukerne med motivasjon og oppfølging. Det skal inngås 34

forpliktende samarbeid mellom kommunale tjenester og øvrige, herunder Frivillig sektor og spesialisthelsetjenesten. Fredrikstad kommune har ut fra statlige føringer for de fem delmålsområdene laget følgende mål for virkningen av planen etter endt fireårig planperiode. Effektmål: Folkehelse og forebygging - Antall rusrelaterte ulykker, skader, vold og kriminalitet reduseres - Færre ungdommer og voksne utvikler rusavhengighet - Helseforskjeller som følge av rusavhengighet avtar og gir flere leveår og bedret livskvalitet for rusavhengige - Forebyggende arbeid er samordnet og helhetlig. Tiltakene er rettet mot foreldre, barn/unge og risikoutsatte Tiltaksapparatet - Innbygger med rus - og dualproblematikk tilbys helhetlige, effektive og kvalitetssikrede tjenester som bidrar til habilitering, rehabilitering og god omsorg for de med varige skader - Tjenestemottakerne har reell brukermedvirkning i utvikling av individuelt tilpassede tjenester Organisering og samhandling - Tjenestemottakerne møter en tilgjengelig, kompetent og samordnet rus og psykiatritjeneste - Det er tilrettelagt for en systematisk samhandling mellom kommunen, statlige spesialisthelsetjenester, fylkeskommunen og private / frivillige organisasjoner - Kommunale arbeidsrettede tiltak for målgruppen er samordnet med NAV og private / frivillige organisasjoner Helhetlig rusmiddelpolitikk - Alkoholpolitiske vedtak bidrar til å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer og redusere samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av alkoholbruk - Utvikling av lokal rusmiddelpolitikk har fokus på folkehelse, forebygging/tidlig intervensjon - Politikere, fagansatte, Politiet og næringsorganisasjoner samarbeider om forebyggende og preventive rusmiddeltiltak for befolkningen 5.2. Kommunale strategier i rusfeltet Kommunens valg av strategier er et resultat av faglige innspill fra et bredt utvalg av aktører i rusfeltet som: diskusjoner i styringsgruppen, prosjektgruppen og rådgivende grupper, brukerdialoger, åpen runde i virksomhetene, fagmøter, møter med frivillig sektor, interesseorganisasjoner og private aktører. For å lykkes med rusarbeidet i planperioden må ansatte følge opp forpliktende strategier for rusomsorgen. 35

Forpliktende strategier God faglig kompetanse - profesjonsetisk holdning og handling Brukernes behov styrer organiseringen Folkehelseperspektiv - forebygging og fokus på gode levekår Barne og ungdomsperspektiv tidlig intervensjon og synliggjorte barn og unge Samhandling mellom politikk, fag og brukere Tilgjengelige og sammenhengende tjenester. Oppsøkende og informative tjenester Brukermedvirkning og fokus på pårørende / sosialt nettverk Individuell plan og personlig koordinator Samhandlende, helhetlig tjenesteapparat Rettsikkerhet 5.2.1 Profesjonsetikk og høy faglig kompetanse Fagfolk i rustjenesten er i sin utdanning forpliktet til å følge profesjonenes yrkesetiske retningslinjer. Selv om profesjonene representerer ulike faglige retninger er de yrkesetiske retningslinjene sammenfallende. Disse etiske prisnippene ligger til grunn for yrkesutøvelsen: Alle mennesker er like verdifulle og skal ikke krenkes Alle mennesker har krav på å bli møtt med respekt Alle ansatte og virksomheter skal ha et helhetssyn på mennesker Ingen mennesker skal diskrimineres Tillit, åpenhet, redelighet og medmenneskelighet er elementer i faglige relasjoner Taushetsplikt og konfidensialitet er et grunnlag for tillitt og samarbeid Ansatte skal bidra til et inkluderende samfunn og en rettferdig fordeling Brukernes rettssikkerhet skal ivaretas i all yrkesutøvelse Alle har et ansvar for de handlinger de utfører og for kvaliteten på arbeidet Med utgangspunkt i tilbakemelding fra Brukerombudet, interesseorganisasjonene og Brukerdialogene forekommer det at brukere møter uakseptable holdninger og manglende respekt fra ansatte. Derfor er det avgjørende at kommunen i sitt kompetansetilbud har fokus på etikk og holdninger og faglig dialog om sammensatte etiske utfordringer i fagfeltet. Økende krav til kvalitet fra brukere og pårørende gir økende krav til kompetanse. Samfunnsendringer i rusmiddelbruk skjer hurtigere, og kompetanse må omstille seg i takt med samfunnsendringer og nye behov. I planarbeidet er det meldt fra om behov for kompetansetilførsel og forslag om kvalitetssikring av kompetansetiltak, jf.kap.8 Kompetanse. 5.2.2 Brukernes behov er førende for organisering - tilrettelegging av tjenester Behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer innebærer ofte at flere tiltak må settes inn i en logisk rekkefølge. Tilbakemeldingen fra brukere og interesseorganisasjoner viser at mange opplever at nåværende rus og psykiatritjenester ytes fragmentert og lite sammenhengende. En ny kommunal organisering orientert ut fra brukerens behov, vil sikre bedre kvalitet og ressursutnyttelse ved å sørge for bedre samhandling og kontinuitet. Erfaring fra vår kommune viser at psykisk helsearbeid og rusarbeid har flere fellestrekk, og tilrettelegging av tjenestene bør ta utgangspunkt i ressursfordeler dette gir. Kommunes virksomheter gjennomgår fra 2009 en betydelig omorganisering ved NAV- reformen og ny organisering av rus og psykiatritjenestene. Det vises til kapittel 7 Organisering. 36

5.2.3 Folkehelse og forebygging barneperspektiv og tidlig intervensjon Å forebygge at rusmiddelproblemer oppstår er det beste for individ og for samfunn. Det trengs både bred innsats rettet mot hele befolkningen, og smale tiltak for de gruppene som vi vet er i farsesonen. Særlig må vi bygge rusfrie arenaer for barn og unge. Dette gjøres ved å ha fokus på forebygging og tidlig intervensjon, jf Delplan 1. Rusmiddelforbruk er en undervurdert årsak til sykelighet og dødelighet på globalt nivå. Den sosiale ulikheten i helse for rusavhengige er markant. Sykelighet blant rusmiddelavhengige er stor i forhold til fysiske og psykiske helseskader, jf kapittel 4 Rusmiddelsituasjonen i Norge. Fredrikstadsamfunnet må være særlig årvåkent vedrørende rusbruk på grunn av opphopningen av negative levekårsfaktorer over tid. Kommunen har lang tradisjon for å reprodusere høy negativ levekårsindeks, jf SSB statistikk 2007. Høy andel av en befolkning med lav utdanning og lav inntekt er særlige uheldige levekårsaktorer i et avindustrialisert samfunn som Fredrikstad. Disse levekårsfaktorene trigger utviklingen av rus og psykiske problemer i befolkningen. Levekårsindeksen får den konsekvens at befolkningen i kommunen har stort behov for sosiale tiltak og diverse helsetjenester. Politikere, fagfolk og brukerorganisasjoner bør derfor være opptatt av levekårene i tiden framover. Tiltak for å begrense forbruket av rusmidler bidrar til å redusere fattigdom og sosiale forskjeller i helse. I rusmiddelpolitikken er det derfor gjort politiske valg og prioriteringer som fremmer folkehelsen gjennom en mer restriktiv tilgjengelighetspolitikk, jf Delplan 4. Forebygging retter seg mot befolkningen som helhet, mot risikoutsatte og rusavhengige. Forebyggende arbeid skal i større grad bli en del av hele kommunens virksomhet. Kommunen som organisasjon har forpliktet seg til å jobbe aktivt med tiltak som reduserer sosiale ulikheter, jf Kommuneplanen 2007-2017. Tidlige intervensjon og oppmerksomhet på sviktsoner i overgangsfaser i livet skal ha høy prioritet i kommunale virksomheter. Tiltakene som bidrar til at inntektsfattige familier tilbys aktivitets og ferietilbud bidrar til dette og prosjektet om tidlig intervensjon i barnehagene anbefales å ha høy prioritet, jf Delplan 1. Dette er evidensbaserte tiltak som virker forebyggende mot utvikling av sosial ulikhet i helse, og rus - og psykiske problemer. Barndommens ferieminner er ikke bare hyggelige, de er også blant de sterkeste minnene voksne har. Forskere ved Universitetet i Nottingham er bekymret for at mange barn aldri får disse minnene, fordi familier ikke har råd til ferier. Familier med dårlig råd, eller store omsorgsplikter, har vanligvis ikke økonomi eller krefter til ferie. Ferier er avgjørende faktor som styrker familiebånd - en viktig ressurs ved livskriser og vanskelige overganger i livet. Det å lade batteriene og få oppleve noe nytt og annerledes, styrker hele familiens sosiale kapital og gir varige minner for barna som styrker dem i sosiale sammenhenger, jf http://research.nottingham.ac.uk/ - scott.mccabe@nottingham.ac.uk. Det er viktig å ha et barneperspektiv i all rusfaglig tilnærming. Rusmisbruk er tabubelagt i vår kultur. Tabuet fratar barna mulighet til å bearbeide det traumet som foreldrenes rusmisbruk kan være for dem. Kulturens tabuisering av traumet gjør det usynlig. Det som er usynlig er også ugyldig, og barna har dermed ingen kanaler for å leve ut sin smerte og skape en forståelse av den virkelighet de lever i. Hvordan skal de forholde seg til noe som er ugyldig, noe som ikke finnes? Fagansatte i kommunale tjenester må derfor være oppmerksomme på om rusavhengige har barn og / eller samvær med barn. Barna må snakkes med som selvstendige personer om deres følelser og opplevelser i hverdagen slik at de blir gjort gyldige. Særskilte tiltak må iverksettes ved behov for barna familien og de pårørende. 5.2.4 Samhandling mellom politikk, fag og brukere I arbeidet med å bedre levekår for rusavhengige, og med dette redusere sosial ulikhet i helse, er det avgjørende at politisk evne og vilje samhandler med høy faglig kompetanse i dialog med brukere av våre tjenester. Det har til dels vært stor avstand mellom disse partene 37

og fravær av dialog om strategier og tiltak som kan bedre situasjonen i rusfeltet. Det foreslås derfor at kommunen er vertskap for faste dialoger mellom politikere, fagfolk og brukerrepresentanter / organisasjoner for å bedre situasjonen gjennom informasjon, kompetansetilførsel og formidling av erfaringsbasert kunnskap, jf Delplan 1 3. 5.2.5 Tilgjengelige, sammenhengende, oppsøkende og informative tjenester Hjelpen må komme så tidlig som mulig. Det er liten mening i at motiverte rusavhengige personer står lenge i kø for å få behandling. Målet må være at de som ønsker det, får tilbud om hjelp uten unødig opphold. Tjenestene skal være tilgjengelige når det er behov for dem, og ventelister må unngås. Behandlings - og rehabiliteringstilbud må være så fleksible at brukerne kan følges opp og hjelpes der de er og når de er der. Kommunen og spesialist - helsetjenesten må derfor ha lavterskeltilbud og ansatte med støvla på det vil si mer oppsøkende og ambulerende tjenester. Økende tilgjengelighet er nødvendig for å møte nasjonale krav og befolkningens behov. Det betyr mer fleksible, oppsøkende og tilgjengelige tjenester som kan møte brukerne der de er med motivasjon og oppfølging. Tjenestenes åpningstider, tursnusordninger og grad av døgnåpenhet må derfor vurderes på nytt når den nye rus og psykiatrivirksomheten planlegges og etableres, jf prosjekt 2008. Hjelpeapparatet må i større grad ta inn over seg et familie og livsløpsperspektiv ved planlegging av tiltak og bistand. Flere vil trenge bistand hele livet, jf virksomhetenes årsrapporter og Helsetilsynets rapporter www.helsetilsynet.no. Behov for praktisk bistands/miljøarbeid i hjemmet vil øke betraktelig i relasjon til kommunens utbygging av boliger. Det boligsosiale arbeidet er helt nødvendig for å øke brukernes mestringsevne til å bo, og for å forhindre utkastelsesproblematikk og nabokonflikter. Det vil i den sammenheng iverksettes et nytt boligsosialt tiltak via statlige midler i 2008 og nytt fokus på samfunnskontakt og aktivitet i Miljøarbeidertjenesten i 2008, jf plandel 2 og 3. 5.2.6 Brukermedvirkning - fokus på pårørende, barn og sosialt nettverk Planlegging og utforming av tjenestene i samarbeid med brukerne er et lovkrav og en forutsetning for god kvalitet, jf lov om sosiale tjenester kapittel 6 og 8. Tjenesten skal tilrettelegges slik at brukerne gis reell innflytelse, og slik at pårørende ivaretas på en god måte. Det skal sikres at brukerne får innflytelse på eget tjenestetilbud, og at brukererfaringer brukes systematisk i kvalitetsarbeidet. Brukerne skal i større grad gis anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen på feltet. Det vises til at bruker - organisasjoner i planarbeidet har deltatt både på strukturelt nivå og som rådgivere på tiltakssiden. Medvirkning bør inn i faste former som for eksempel brukerdialog, brukerstyrt IP, brukerundersøkelser mv. I Fredrikstad kommune er brukerundersøkelser en integrert del av internkontrollsystemer. Det vises til gjennomførte brukerundersøkelser i Sosialtjenesten Distrikt og i Psykisk Helsearbeid, jf KS metode/skjema 2007, www.bedrekommune.no. Det er en stor påkjenning å være pårørende og barn til personer med rusavhengighet. Mange barn og voksne får problemer i dagliglivet og med å delta i skolegang og arbeidslivet og kan av den grunn bli sykmeldte i lengre perioder. Arbeid med pårørende, søsken og barn av rusavhengige har hatt for lite fokus i tjenestene og må prioriteres høyere framover for å styrke rehabiliteringen og hindre videre vekst i rusavhengighet. I den nye organiseringen av rus - og psykiatritjenesten i kommunen vil arbeidet med pårørende og barn gis større plass, og den faglige kompetansen på dette området styrkes. Brukerorganisasjoner er en stor ressurs for kommunen, og det skal utvikles et nærmere samarbeid med organisasjoner om tilrettelegging for informasjon og veiledning til pårørende. Å styrke selvhjelpstiltak er en del av folkehelsearbeidet. Selvhjelp og deltagelse i selvhjelpsgrupper kan hjelpe den enkelte til å ta i bruk egne ressurser. En rekke interesseorganisasjoner drifter slike tiltak, jf Delplan 2 3. 38

5.2.7 Individuell plan og personlig koordinator Personer med behov for langvarige og koordinerte sosial og helsetjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan (IP) dersom de ønsker det. IP - forskriften hjemles i kommune - helsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, lov om psykisk helsevern og lov om arbeids og velferdsforvaltning, og pålegger de offentlige instansene å utarbeide IP. Til tross for dette er det til dels mangelfull iverksetting av IP for rusavhengige i kommunen. Det skal derfor legges bedre til rette for bruk av IP i innsatsen for rehabilitering i LAR i 2008 via statlige tilskuddsmidler, jf Delplan 3. I arbeidet med rusavhengige rapporterer fagfolk at det er behov for å utvikle en forenklet utgave av IP-maler tilpasset rusavhengighet. For at IP skal fungere som et viktig ledd i det faglige arbeidet, må verktøyet bli enklere å håndtere og språkmessig forstås av dem det gjelder. Det er i den sammenheng ønskelig å utvikle en mer handlingsorientert og målrettet IP. Det er behov for å videreutvikle kompetanse på brukerstyrt IP, personlig koordinatorrolle og hensiktsmessig bruk av ansvarsgrupper. Kommunen har arbeidet systematisk for å bedre IP - arbeidet via egen fagutvikler for IP. Det er laget maler, veiledningsmateriell og fagkurs for ansatte og virksomhetsledere. 5.2.8 Samhandlende og helhetlig tjenesteapparat Samhandling med det statlige tjenesteapparatet må bedres for å oppnå vellykket integrering og rehabilitering av rusavhengige. Bedre samordning av tiltak, klarere ansvarsfordeling og bedre rutiner for samhandling er nødvendig. Det er i 2008 registrert ventelister på opptil seks måneder for å få institusjonsbehandling i Helse Sør-Øst, selv om det er avklart rett til øyeblikkelig helsehjelp i pasientrettighetsloven. Ventelisteproblematikken har vart over år. Konsekvenser for kommunale budsjetter pga ventelister for spesialisthelsetjenester 2007 2.5 millioner til midlertidige tiltak i private institusjoner i påvente av HFs rustiltak 54 personer i private omsorgsinstitusjon i påvente av spesialisthelsetjenestens tiltak 131 vedtak om midlertidig tiltak ble fattet i påvente av spesialisthelsetjenestens tiltak 89 personer var i HF - institusjon og 39 sto på venteliste 70 mottok tilbud fra SMP venteliste kan forekomme i perioder kilde: Årsrapporten 2007 Sosialtjenesten Distrikt Det må jobbes iherdig for å eliminere disse konsekvensene på kommunalt og statlig nivå. Arbeidsgruppen Drops - om samhandling på individnivå mellom DPS - Distrikt Psykiatrisk Senter og Psykisk Helsearbeid v / psykiatritjenesten, er et viktig tiltak. Økt samarbeid førte til smidigere og mer sømløse tiltak for pasienter med behov for sammensatte tiltak i psykiatrien. Disse erfaringene bør videreføres for å bedre samhandling omkring voksne rusavhengige. Tema er løftet inn til drøftelse i Administrativt samarbeidsutvalg - samarbeid mellom HF og kommunene. Kommunens sosialtjeneste fases inn i NAV i 2009. I delprosjekt NAV rus og psykiatri anbefales det at NAV har egen kompetanse om rus - og psykiske problemer generelt i sin stab, og / eller i form av egne ruskonsulenter og fagteam. Kommunal rus og psykiatritjeneste utenfor NAV vil samarbeide med NAV i faste, jevnlige fagmøter. På individnivå tilbys fellessamtaler ved behov i NAV, og overføringssamtaler ved behov for rus og psykiatritjenester. Ved behov for rask hjelp skal rus og psykiatritjenesten være lett tilgjengelig, og kunne tilby sine tjenester uten timeavtaler på forhånd. Det er avgjørende for å lykkes med velferdsreformen at NAV tar hovedansvaret for rehabiliterende arbeidstiltak for mennesker med rusproblemer. Utdannings - og arbeidsrettede tiltak skal være et NAV - anliggende. Arbeids og aktivitetslinjen gjelder for alle rusavhengige som har restarbeidsevne. Det blir svært viktig at kvalifiseringsprogrammet tilrettelegges som tilbud for rusavhengige i rehabilitering. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for tilrettelegging av kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Skal NAV lykkes i dette arbeidet, må de ansatte ha høy kompetanse om IP som verktøy i arbeidsrehabilitering, samhandling, koordinatorrollen/ansvarsgruppearbeid. 39

5.2.9 Rettssikkerhet Pasientombudet i Østfold, Fylkesmannen i Østfold og Brukerombudet i Fredrikstad melder om få klager fra rusavhengige og pårørende. NAV pasientformidling er klageinstans ved fristbrudd når det gjelder behandlingsinstitusjon for rusavhengige, jf pasientrettighetsloven. I Sosialtjenesten Distrikt ble det i 2007 fattet 14230 vedtak. Det er grunn til å tro at informasjon om klagerett ikke når fram. Gruppen er marginalisert og til dels ute av stand til å fremme egen klagesak. Kommunalt ansatte har et særlig ansvar for å informere om klagerett og å henvise til rett instans. Kommunen må fatte rettsriktige vedtak raskt og effektivt. Målet er en mer samhandlende forvaltning, også vedrørende vedtak. Det er igangsatt et arbeid for å øke saksbehandlingskompetansen vedrørende miljøarbeidertjenester til rusavhengige. Rettssikkerhet og saksbehandling er et satsningsområde i kompetanseutviklingen i rusfeltet, jf ny organisering av rus og psykiatritjenesten og kapittel 8 Kompetanse. 5.3 Satsningsområder i planperioden 2008 2012 Satsningsområdene i planperioden er en konsekvens av nasjonale føringer i Opptrappings - planen, kommunale virksomhetsplaner og OO - seksjonens årsrapport 2007. I tillegg til initierte satsningsområder fra fagmiljøet, bruker og interesseorganisasjoner, frivillig og privat sektor. For konkretisering av tiltakene nevnt nedenfor vises det til Delplan 1 til 4. Forebygging Delplan 1 Tidlig intervenering i kommunale/private barnehager se de sårbare barna, jf prosjekt Tidlig intervenering i barnehagen etter Kvello modellen (4 barnehager i Fredrikstad) Utvidede åpningstider for ungdomsklubber og økt fokus på oppsøkende arbeid Fritids - og ferietiltak for inntektsfattige familier barn og unge Økt innsats ved fravær i grunnskolen, bortvalg fra videregående skole sos.arb. i skolen Økt innsats i rus og kriminalitetsforebyggende arbeid i samarbeid med Politiet Økt innsats for bedre levekår og reduksjon av sosial ulikhet i helse samhandling mellom politikk, fag og brukere av kommunale tjenester Behandling og rehabilitering Delplan 2 og 3 Hasj avvenningskurs, nytt tiltak høsten 2008 Utvidelse av LAR - tiltaket og økt fokus på rehabilitering Videreføre tiltak for gravide rusavhengige Tiltak for rehabilitering av innsatte - samarbeid med Kriminalomsorgen Øst Videreføre og forbedre tiltak i Ettervernet Styrke sosial boligetablering og miljøarbeidertjeneste for oppfølging i bolig NAV - tiltak og kvalifiseringsprogram for rusavhengige i rehabilitering Videreutvikle tilbud om selvhjelpsprogrammer/fadderordninger i samarbeid med bruker / interesseorganisasjoner og frivillig sektor. Videreutvikling av samhandlings og koordineringstiltak mellom kommunale/statlige tiltak Faglige dialoger mellom politikere, fagfolk og brukere Aktivitets og arbeidstiltak i samarbeid med NAV innfasing 2009 40

Omsorg og lavterskeltiltak Delplan 2 og 3 Utvide og videreutvikle miljøarbeidertjenesten i samhandling med boveiledertjenester Arbeids og aktivitetstiltak i samarbeid med NAV og private organisasjoner Økt innsats for sosial inkludering samfunnskontakt og medborgerskap Videreføre tilrettelegging av boliger med omsorgstilbud. Lønn som fortjent. Nytt arbeidstiltak for aktive rusavhengige i regi av Kirkens Bymisjon i samarbeid med kommunen, Sosiale Fellestjenester Dråpekort nytt tiltak mot tigging og for sosial inkludering av rusavhengige i regi av Dråpefond i samarbeid med kommunen Videreutvikle Feltpleien lavterskel helsetiltak for aktive rusavhengige Videreutvikle tiltak til pårørende mv i samarbeid med Frivillig sektor organisasjoner Alkoholpolitikken og folkehelseperspektiv - Delplan 1 Nye restriktive alkoholpolitiske retningslinjer 2008 2012, jf Delplan 4 Ansvarlig Vertskap. Nytt folkehelse - og rusforebyggende tiltak for utelivsbransjen, Politiet og Ansvarlig kommunen. Vertskap Økt kompetanse, nytt folkehelse ferdigheter, og rusforebyggende bedre kontroll tiltak og riktige i utelivsbransjen sanksjoner ØPP Nye modellen og mer restriktive - nytt rusprogram alkoholpolitiske i ungdomsskolen retningslinjer rettet jf plandel mot foreldrekompetanse 4 og grensesetting 5.4 Kommunale rutiner og fora for samhandling i rusfeltet I kommunen er det etablert flere faglige, formelle treffpunkter for samarbeid og samhandling mellom ulike virksomheter relatert til det rusfaglige arbeidet. Disse samarbeidsfora er etablert på bakgrunn av problematikken rundt sårbare overganger mellom behandlingstiltak i ulike deler av behandlingskjeden, både innad i kommunen og mellom andre offentlige instanser. Tilbakemeldingene fra fagfolk og brukere i rusfeltet viser at arbeidet med utvikling av samarbeidsrutiner og samarbeidsorgan er underkommunisert, og med dette mindre anvendt enn hva behovet tilsier. Det er derfor nødvendig med en revitalisering av det arbeidet som allerede er etablert om samhandling. Det er avgjørende at faglige problemstillinger løftes inn i de rette fora. Brukes ikke foraene og fremmes ikke problemstillinger, forblir rusfeltet lite synlig for administrativ og politisk ledelse i tjenesteapparatene. Det er laget et rutinehefte om Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid i Fredrikstad kommune. I dette dokumentet, vedtatt i kommunestyret 2003, foreligger justerte systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Systemet berører og forplikter alle tjenesteområder innen oppvekst og omsorg. Dokumentet redegjør for en tverrfaglig felles forståelse, både av generelt helsefremmende og forebyggende arbeid, og av rus og kriminalitetsforebyggende tiltak. Dette grunnlagsdokumentet er på mange måter moderskipet for rutiner og samhandling innad i kommunen og utad. Heftet inneholder illustrasjoner for å synliggjøre samarbeidslinjer og ansvar, og det redegjøres for arbeidsmetoder og verktøy. Dokumentet er tilgjengelig i alle virksomheter og finnes på kommunens intranettside, Frekit. Fredrikstad er en SLT - kommune. SLT - koordinatoren i kommunen er knutepunktet for informasjon, samhandling og forebyggende arbeid om rus og kriminalitetsproblematikk, herunder enkeltstående ungdomstiltak. Det samarbeides med frivillige organisasjoner, deriblant Lions om Natteravnordningen. SLT - koordinator har faste møter med Politiet og Politiets ungdomsgruppe, U18 i SENTRUS. SENTRUS er en tverrfaglig sammensatt gruppe som har månedlige møter. Følgende er representert i SENTRUS: ungdomsskolene, videregående skoler, sosialtjenesten, PP - tjenesten, Fylkeskommunal Oppfølgingstjeneste, Helsevern for barn og unge v / helsesøster på videregående skole, barneverntjenesten og 41

Utekontakten, Fritidstilbud barn og unge og Spesialisthelsetjenesten. I SENTRUS utveksles erfaringer og ideer, avtaler om samhandling og felles tiltak overfor enkelte eller grupper, drøfter temaer og holder hverandre à jour om status, trender og utvikling i ungdomsmiljøene. Fredrikstad kommune har organisert tverrfaglig samarbeid og innsats overfor barn, ungdom og deres familier i en familiesenterordning. Ordningen skal ivareta et lavterskeltilbud med god tilgjengelighet på fagpersoner fra flere tjenesteområder; som helsesøstertjeneste, PP - tjeneste, barneverntjeneste, sosialtjeneste og foreldreveiledning, samt åpent barnehage - tilbud. Familiesenterordningen i Fredrikstad består av fire familieråd, og tverrfaglige team ved alle skolene og ulike gruppetilbud for barn, ungdom og foreldre. Virksomhetsleder for Helsevern for barn og unge er administrativ leder for familiesenterordningen. Familierådene skal ivareta forebyggende og helsefremmende arbeid i bred forstand, gjennom tidlig intervensjon. I familierådet behandles sammensatte enkeltsaker, der familier, barn og unge 0 20 år trenger bistand fra flere hjelpeinstanser. Familierådene har følgende sammensetning: helsesøster /leder, PP - rådgiver, barnevernkonsulent, sosialkonsulent. Barnehage og andre tjenesteområder kan tiltre med representant i enkeltsaker etter avtale med familien. Familierådet er et åpent lavterskeltilbud til alle familier i kommunen der brukeren selv er en naturlig deltaker. Familiene inviteres inn i familierådet for å legge fram egen sak og medvirke til løsning. Ny forskning avdekker et markant nasjonalt problem med at ungdom i barnevernet ikke får tilstrekkelig bistand i overgangen til voksenlivet. 70 % av alle barnevernsbarn mottok sosialhjelp minst en gang etter fylte 18 år, i løpet av en syvårsperiode, sammenlignet med 12 % utenfor barnevernet. Sjansen for at det går bra med barnevernsbarna, øker sterkt dersom de får bedre oppfølging etter 18 år, jf NOVA - rapport 2008, Kristoffersen og Clausen www.nova.no. Våren 2006 ble utfordringene rundt overføringssaker fra ungdommer/saker i barnevernet til andre virksomheter satt på dagsorden for behov for forbedringer omkring varsling av overføringssaker, informasjon/kommunikasjon og samhandling. Høsten 2006 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for koordinering og samhandling om denne type saker. Mandatet var å utarbeide rutiner for overføringssaker og å avklare enkeltsaker. Gruppens arbeid har vært noe underkommunisert, og det var behov for en revitalisering av rutinehefte. Dette ble gjennomført via en dialogkonferanse mellom de aktuelle virksomhetene i mai 2008. Arbeidet med å forebedre samhandlingen videreføres ved oppfølgingstiltak etter dialogkonferansen. Rutinedokumentet er tilgjengelig i virksomhetene og på intranettet, Frekit. Det er etablert et fast samarbeidsforum mellom Sykehuset Østfold HF og kommunene i Østfold. Samarbeidet skal bevisstgjøre partene gjennom likeverd og gjensidighet, fokus på forbedring og dialog om felles pasienter og faglige utfordringer. Samarbeidet skal være formelt, overordnet, systematisk og konkret til praktisk nytte for pasienten/brukerne, og føre til god ressursutnyttelse. Utvalget møtes minimum seks ganger i året. Fredrikstad kommunes representant er fagsjef for Omsorgsetaten i OO seksjonen. Det er etablert to faglige nettverk i Østfold vedrørende rusfeltet i regi av Fylkesmannen i Østfold og Østnorsk Kompetansesenter for rus og avhengighet. Rustjenesten og psykisk helsearbeid i kommunene, Fylkesmannen i Østfold, Helseforetaket avd for rusbehandling, Høgskolen i Østfold og Østnorsk Kompetansesenter har et forpliktende, faglig samarbeid om kompetanse og tjenesteutvikling i Samarbeidsforum for rus og psykisk helsearbeid i Østfold. Dette samarbeidet er formalisert i et Arbeidsutvalg (AU) der alle etatsnivåene er representert. Rus og psykiatritjenestefeltet i Østfold møtes i et felles faglig samarbeidsforum med to faglige heldags samlinger pr år, vår og høst. Dette er åpne samlinger for alle kommunalt ansatte som jobber i rusfeltet. Deltagelsen er kostnadsfri. 42

Oversikt over rusrelaterte samarbeidsorgan i Fredrikstad kommune Samarbeidsforum Funksjon SLT = Samordning av lokale rus - og Politirådet i Fredrikstad har et overordnet generelt kriminalitetsforebyggende tiltak og Politiråd fokus på trygghet og trivsel for befolkningen. Politirådet skal i tillegg til å være et definert råd, også være styringsgruppe for SLT - ordningen i Fredrikstad kommune. Politirådet skal stimulere og støtte det generelt byggende og det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen. SENTRUS Tverrfaglig og tverrsektoriell gruppe møtes på politistasjonen gang per måned. Utveksler erfaring og informasjon om ungdomsmiljøene og etablerer felles status om utfordringer. Gjør avtaler om samarbeid i fht konkrete tiltak rundt grupper og enkeltungdommer og deres familier. Rådet for tverrfaglig samarbeid En representant fra hver av OO seksjonens etater. Mandat til å følge opp/initiere utviklings - Styringsgruppa for familiesenterordningen Familierådene i Fredrikstad kommune Avklaringsgruppe for overføringssaker i barnevernet i forhold til andre virksomheter Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold. Samarbeidsforum på overordnet nivå mellom Helseforetaket og kommunene i Østfold. - Operativt forum - DROPS Arbeidsgruppe for samarbeid og oppfølging av suicidaltruede. Iverksatt høsten 2008 initiativtaker er helseforetaket. Samarbeid mellom NAV stat og NAV kommune om arbeids - og aktivitetstiltak Faglige nettverk i regi av Fylkesmannen i Østfold og Østnorsk Kompetansesenter 5.5 Nye samarbeidsfora i rusfeltet 2008 2012 43 strategier knyttet til det tverrfaglig samarbeid. Ledes av vh leder Helsevern for barn og unge. Øvrige faste repr er vh ledere for PPT, barnevern, SLT koordinator, sosialtjenesten / ODA, leder av helsestasjon for ungdom. Behandler enkelt - saker, avtaler samarbeidsområder med eksterne, følger opp familieråd og tverrfaglig samarbeid distrikt vedr barn/unge/familier. Disponerer statlige/kommunale midler til forebyggende arbeid Gruppen består av repr. fra barneverntjenesten, sosialtjenesten, psykisk helsearbeid, flyktningavd. Gjennom sitt mandat har gruppen utarbeidet rutiner for håndtering av saker som gjelder overganger fra barnevern til sosialtjeneste og psykiatritjeneste (voksne). Rutinene skal gjøre overgangen for den enkelte ungdom så god som mulig, og de ansatte i voksen tjenestene i stand til å møte den unge. Fagsjef for Omsorgsetaten er kommunens representant i Adm. samarbeidsutvalg. Operativt forum samarbeidsutvalgets arbeidsgruppe. DROPS - samarbeidsgruppe - Distrikt psykiatrisk senter og Psykisk Helsearbeid i kommunen samhandler om felles pasienter Vh leder for Helsevern barn og unge er kommunens kontaktperson for de under 18 år og vh leder for Psykisk Helsearbeid er kontaktperson for de over 18 år. Ulike arbeidsgrupper om innfasing i Nav og tilrettelegging av konkrete tiltak Informasjon, kunnskap og erfaringsspredning. Interkommunale samarbeid og faglig veiledning Selv om kommunen har etablert ovennevnte samarbeidsfora og laget samarbeidsdokument, er det likevel eksempler på at samhandling og samarbeid ikke fungerer optimalt i rusfeltet. Samhandlingsprosesser i barnevernet er allerede nevnt som et sårbart område der det er igangsatt et konstruktivt og systematisk forbedringsarbeid. I planprosessen er det avdekket andre områder der samhandling svikter ved sårbare overganger relatert til ulike livsfaser og utfordringer i brukernes liv. Eksempler på dette er: Overgangen fra behandlingsinstitusjon til bolig i kommunen. Overgang fra fengsel til bolig i kommunen. Tilrettelegging av helse - og

omsorgstiltak for rusavhengige. Tilrettelegging for prøvetaking. Metadon / subutex / suboxoneutdeling til LAR - klienter. Denne problematikk arbeides det med i virksomhetene det gjelder. De sårbare overgangene vil særlig gjennomgås ved etablering av ny rus og psykiatritjeneste, jf prosjekt 2008. Det vil i planperioden 2008 2012 også bli initiert og igangsatt nye samarbeidsfora for bedre samhandling. Nye samarbeids og samhandlingstiltak 2008 2012, jf Delplan 1-3 Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen Øst og Fredrikstad kommune om bosetting og rehabilitering av innsatte Samarbeid mellom Politietaten og kommunen om nytt 2 - årig prosjekt: Sivil medarbeider til ungdomsavsnittet U -18. Søknad om midler er sendt til staten. Ansvarlig vertskap interkommunalt samarbeid med utelivsbransjen og Politiet Forum for arbeid og aktivitet. Samarbeidsforum for kommunen, NAV og privat sektor Forum for samhandling mellom kommunen og frivillig sektor - interesseorganisasjoner Brukerdialoger i regi av RIO. Dialogseminar om politikk, rusarbeid og frivillig sektor Samarbeid om Dråpekort tiltak mot tigging og for likeverd 6. KOMMUNENS ORGANISERING AV RUSFELTET 6.1 Nåværende organisering av rusfeltets tjenester i Fredrikstad kommune Rusrelatert arbeid er spredt på flere virksomheter, samlet i OO - seksjonen i Fredrikstad. Forebyggende rusrelatert arbeid utøves i grunnskolen og barnehagene, men hovedtyngden av rusfaglig arbeid uttøves i fagetat Sosial og familie. Fagetat Sosial og familie har syv virksomheter, og alle bedriver rusrelatert arbeid i større eller mindre grad. Forebyggende rusarbeid utøves i virksomhetene Helsevern for barn og unge, Barnevernet - Utekontakten, i barnehagene og i skolene. Behandling og rehabilitering utøves i Sosialtjenesten Distrikt, Sosiale Fellestjenester og delvis i Psykisk Helsearbeid. Omsorgs - og lavterskeltiltak uttøves i Kurative Helsetjenester, Sosiale Fellestjenester, Psykisk Helsearbeid og i Omsorgsetaten. Organisasjonskart Omsorgs og oppvekstseksjonen Fagetat Grunnskole Fagetat Barnehage Fagetat Sosial og familie Fagetat Omsorg Virksomhet Dag - arbeids - og avlastningstjeneste Tiltak for fysisk og psykisk funksjonshemmede Virksomhet Helsevern for barn og unge Helsesøstertjenesten. Skole - helsetjenesten. Helsestasjon - ungdom. Vaksinasjonskontor. Familiesenterordning. Foreldreveiledning. Gruppetiltak/barn Virksomhet Forebyggende Kurative tjenester Feltpleien, Legevakten Kommunelegene / fastleger Virksomhet Barnevernet - 4 avdelinger + Utekontakten Virksomhet Psykisk helsearbeid Psykiatritjenesten: Dobbeldiagnoser rus og psykiatri. Boliger døgnbemanning U3 Dagaktiviteter. Britannia. Asylmottaket (50 % st.) Bo veileder tjeneste n Åpen Omsorg Virksomhet Sosialtjenestens Distriktskontor 4 Distriktskontoret - fra 2009 lokalisert i NAV 5 ruskonsulenter fordelt på Distriktskontorene Oppfølging før under etter institusjon mm Virksomhet Sosiale fellestjenester LARtiltaket, Ettervern med og uten medikamenter Tvangsbestemmelser, Gravide rusavhengige, Miljøarbeidertjenesten, Arbeidstiltak FAKS mm Boligkontor, Flyktningkontor. Støttekontakttjeneste 44

6.2 Ny organisering av rusfeltets tjenester i Fredrikstad kommune I 2009 er deler av sosialtjenesten i Fredrikstad organisert i NAV. Delprosjekt NAV rus og psykiatri fikk i november 2007 mandat til å foreta en status/kartlegging av tjenestene og redegjøre for faglige utfordringer - og å komme med konkrete løsningsforslag. Forslaget om hvordan rus og psykiatritjenestene bør organiseres skal sikre oppnåelse av målene i NAV. Effektmål for NAV - Fredrikstad kommune: 1. Organiseringen skal være i tråd med statlige, kommunale føringer og krav 2. Tjenestene skal være samordnet og koordinerte 3. Omorganisering skal føre til at brukerne mottar hensiktsmessige helhetlige tjenester 4. Omorganisering skal bidra til at ansatte har meningsfylte, utviklende arbeidsoppgaver opplever trivsel og mestring og at samarbeid med andre aktører er i fokus. Delprosjektgruppa utarbeidet et forslag til hvordan følgende tjenester i sosial og familieetaten bør organiseres for å oppnå ønskede effektmål. Gjeldende tjenester er: Rus - og psykiatritjenesten ved Sosiale Fellestjenester Rustjenester utført ved Sosialtjenesten Distriktskontorer Miljøarbeidertjenesten ved Sosiale Fellestjenester Psykiatritjenesten ved Psykisk Helsearbeid Feltpleien ved Forebyggende Kurative Helsetjenester Nåværende arbeidsoppgaver i disse tjenestene er til dels felles i form og innhold, og til dels ulikt og særskilt for enkelte virksomheter. Ved en omorganisering er det viktig å ta vare på det som er bra og som fungerer godt i nåværende tjenester. Det positive arbeidet som sosialtjenesten har gjort i forhold til opprydding i inntektssikringen må videreføres inn i NAV. Mange av tjenestenes brukere er inntekstfattige over lang tid. Sosialtjenestens samhandling med NAV om arbeid og aktivitet for denne målgruppen må videreføres og utvikles. Viljen til økonomiske og ressursmessige spleiselag mellom virksomheter bidrar til effektive løsninger. Samtlige tjenester ønsker å videreutvikle den faglige dreiningen mot mer oppsøkende arbeid med fokus på mestring og aktivitet. Samtlige tjenester har stor tro på videreutvikling av IP, koordinatorrollen og brukermedvirkning. Psykisk helsearbeid v / psykiatritjenesten har gjennomført en snuoperasjon og fått til en effektiv, løsningsfokusert og handlingskompetent samhandling med DPS, jf DROPS. Situasjoner løses her og nå i forhold til konkrete enkeltpersoner. Dette arbeidet ble organisert som et prosjekt og har stor overføringsverdi i forhold til samhandlingsutfordringene mellom kommunale og statlige tiltak for voksne rusavhengige, jf. ventelisteproblematikken. Miljøarbeidertjenesten har gode erfaringer med turnusbasert miljøarbeid dens fleksibilitet og tilgjenglighet ut over vanlig arbeidetid gir bedre fungerende brukere. LAR - teamet har innarbeidet gode faglige rutiner internt etter fire års arbeid. Denne kunnskapen bygges videre vedrørende juss, likebehandling og enhetlig forståelse. Fellestjenesten rus/psykiatri samhandler godt med helsesøstertjenesten og spesialisthelsetjenester vedrørende gravide rusavhengige. Dette arbeidet må sikres i den videre struktureringen av denne type arbeid. 6.2.1 Løsningsforslag: Feltpleien Feltpleiens arbeidsoppgaver er nøye beskrevet i tjenestens årsrapport 2007. Tjenesten yter praktisk helsearbeid til tunge rusavhengige/sprøytemisbrukere. Feltpleien samarbeider nært med kommunens virksomheter, fastleger, legevakt, SØF, Utekontakten mv. Feltpleien er medlem av SENTRUS og deltar på stabsmøter i virksomhet Forebyggende Kurative 45

Helsetjenester. Nåværende lokaler anses uegnet over tid. Bygningsmassen er dårlig, og lokalene er små, trange og trekkfulle. Feltpleien bør derfor etableres i nye, kommunale lokaler. Ved ny lokalisering av Feltpleien må det tas hensyn til brukergruppens særskilte problematikk. Beliggenheten må være i sentrum som en skjermet, gatenær lavterskel helsetjeneste. Feltpleien er i dag organisert under Forebyggende Kurative Helsetjenester. 6.2.2. Forslag: Ny virksomhet Forebygging, Rus og Psykisk Helsearbeid Det er ønskelig å videreføre NAVs føringer om en dør og å organisere tjenestene etter behovstankegangen. Det er brukerens behov som bør styre utformingen av tjenestene. Det er også enighet om at koordinatortildeling må komme tidlig i prosessen for å lykkes med en god rehabilitering. Dette perspektivet er avgjørende for effektivt og godt faglig arbeid. Bruker og koordinator lager IP og finner fram til et hensiktsmessig ressursteam og tiltak etter behov. Det er nødvendig å videreutvikle brukermedvirkning/medborgerskap i felles tiltak også forebyggende tiltak og tiltak for pårørende - barn / søsken kan utvikles i fellesskap. Det er et mål at brukere får færre og mer stabile hjelpere, der det er mulig. Koordinator og bruker løser så mange oppdrag som mulig på egen hånd med fokus på å oppøve mestring og ferdigheter hos brukerne. Det bør videreutvikles et tverrfaglig felleskap og en tjeneste som er oppsøkende og ubyråkratisk i sin form. Nåværende virksomheter i mandatet bør organiseres i en virksomhet med en leder, og skal så langt det er mulig samorganiseres fysisk. Organisasjonen vil få en administrativ enhet i forhold til forvaltningsoppgaver som f eks organiserer prosedyrene for LAR. Virksomheten anbefales å ha ett felles tverrfaglig mottak som vurderer innkomne saker, henvendelser og inntak. Her vurderes behov versus tilgjengelige tiltak. Ut fra brukerens behov velges en koordinator som matcher etter en individuell vurdering. Koordinatorene kan være ansatte både innenfor rus og psykiatri ut fra brukernes hovedproblem. Arbeidsoppgaver en koordinator får, kan være: ansvar i forhold til å skrive IP, søke LAR, henvise til institusjon mv, i tillegg til oppsøkende arbeid. Koordinator velger i samråd med brukeren et hensiktmessig ressursteam som skal bistå med tjenester. Inndelinger innad i organisasjonen bør styres ut fra brukerens hjelpebehov - for eksempel i henhold til behov for dagtilpassede tiltak, behov for turnustilpassede tiltak, behov for aktiviteter mv. Virksomheten drifter individuelle tiltak og gruppetiltak overfor brukere/pårørende, forebyggende tiltak og annen utadrettet virksomhet. Figur: Forslag til ny virksomhet Forebygging, Rus - og Psykisk Helsearbeid En virksomhet - en leder/personell NY NAV ETAT 2009 FELT - PLEIEN Forvaltning: Saksbehandling, LAR administrering, kompetansebygging Tverrfaglig Mottaksteam: Utreder, vurderer inntak, koordinator, ressursteam Den interne inndelingen av oppgaver og deres plassering er ikke utredet! Rus og psykiatri tjenester. Aktiviteter,gruppe/individ. IP/koordinator, ansvarsgr.arb. Individuelt oppfølging / oppsøkende arbeid. Miljøarbeidertjenester og boveiledning. Oppfølging i boliger. Opplæring / Sosial trening. Løse her og nå - situasjoner. Differensierte tilbud. Samarbeid. Rullering av tjenester. Støttekontakttjeneste mv. Felles faglige tiltak: Forebygging, nettverk og brukermedvirkning - brukertiltak. Tiltak for: Pårørende/barn/søsken. Informasjon/veiledning. Ettervern LAR team Boliger Britannia Aktiv U3 Dag aktiviteter Dagsenter Hurrød 46

Alle spesifikke rustiltak for de med rus og psykiske problemer skal ligge i virksomheten. Også tjenester til brukere med særskilte psykiske problemer uten definert rusproblematikk. Eksempler på arbeidsoppgaver: Britannia Aktiv Utarbeidelse av IP, koordinatoransvar og ansvarsgruppearbeid Alle former for oppfølging av institusjonsinnleggelser i HF og eventuelle private tiltak Alle former for henvisninger til polikliniske spesialisthelsetjenester Alle former for henvisninger vedrørende avrusningstiltak LAR - tiltak og alle ettervernstiltak Alle former for miljøarbeidertjenester og boveiledning Alle kommunale behandlings og rehabiliteringstiltak for brukergruppene Tiltak som omhandler meningsfull fritid og aktivitet Tiltak for å minske sosial ulikhet i helse Forebyggende tiltak og tiltak for pårørende / familier/barn/søsken mv Saksbehandling og forvaltning av virksomhetens tjenester Kompetanseutvikling Det foreslås lokalisering i ett felles hus, så langt dette er mulig og hensiktsmessig. Lokalene bør være sentrumsnært, jf NAV. Det må tas høyde for distriktsrettede tjenester og at særskilte tiltak bør opprettholdes i lokaler utenfor det nye huset eks U3, Britannia Aktiv mv. Tiltak - hva skjer` a? En eventuell videreutvikling av delprosjektets forslag er organisert som et nytt prosjekt høsten 2008. En eventuell ny organisering vil besluttes ved utgangen av 2008. 7. KOMPETANSE I dette kapittelet gis det en oversikt over organisering av kompetanseutvikling og tiltak i kommunen. Det redegjøres for kompetansebehov og ny plan for systematisk kompetanseutvikling i rusfeltet. 7.1 Organisering av kompetansetiltak og kompetanseplaner i rusfeltet Fredrikstad kommune har satt av sentrale midler til opplæring, som regel er dette øremerket spesielle opplæringsprogrammer som er nasjonalt initiert. Personalavdelingen utarbeider en kurskatalog to ganger i året, vår og høst, se kommunal kurskatalog her: http://frekit/default.asp?fid=1373. AKAN har kurs i kommunalt AKAN arbeid og oversikt over AKANs kurs for ansatte finnes i kommunens kurskatalog. Personalavdelingen tilrettelegger for enkelte kompetanseprogram, forhandler om eventuelle kompetanseoppdrag og har oversikt over kompetansepersoner i egen kommune. Kommunen har blant annet løpende standardkurs for: helsefaglig kompetanse, dataopplæring, HMS, lederopplæring og prosjektopplæring. Så langt det er mulig brukes egne lokaler og fagfolk. Det er etablert et særlig samarbeid og en intensjonsavtale mellom kommunen og Høgskolen i Østfold, Helse og sosialfag. Avtalen omhandler blant annet rimeligere kompetansetilbud, studentpraksis, veiledning og videreutdanning. Virksomhetene i rusfeltet har i sine virksomhetsplaner egne kompetanseplaner, og de har en godt utbygd veiledningstjeneste for sine ansatte. Rustjenestene har imidlertid i liten grad knyttet sine kompetanseprogrammer til opplæringsavdelingen. De ulike kompetansetiltakene kan med dette oppfattes som noe fragmentert, og i mindre grad være tilgjengelige for hele 47

rusfeltet. Det anbefales at det i den nye rus og psykiatriavdelingen opprettes et kompetanseutvalg som samhandler med personalavdelingen om kompetansetiltak. 7.2 Faglige anvendte metoder i rusfeltet Rusfeltet i kommunen har generelt god faglig kompetanse. Brorparten av fagansatte har treårig helse - og sosialfaglig utdanning i tillegg til videreutdanning i rusomsorg. Deler av fagstaben har utdanning på masternivå og / eller hovedfag fra universitetene. Det gis systematisk, faglig veiledning til ansatte i rusrelatert arbeid i alle virksomheter. Fagansatte har faglig kompetanse som godkjente veiledere, og drifter veiledning som faglige tiltak for brukere og i forhold til kollegaveiledning. Ansatte har også klinisk terapeutisk videre - utdanning innen eksempelvis: miljøterapi, familieterapi, systemisk familieterapi og sexologi. De mest vanlige faglige metodene som benyttes i rusfeltet er: KIS kartellegging i sosialtjenesten. Nasjonalt faglig kartleggingssystem med fokus på aktiv brukermedvirkning for personlige mål og strategier for å nå dem Endringsfokusert rådgivning: klientsentrert samtalemetode. Veiledning for å forandre mønstre/uvaner og få kontroll på problematisk atferd Oppgaveorientert tilnærming i sosialt arbeid (OOT) Løsningsorientert kortidsmetodikk Salutogene perspektiv: oppøve mestring/ferdigheter i marginaliserte livssituasjoner LØFT løsningsfokusert tilnærming. Metode for utvikling, endring og problemløsning. Miljøterapi: Realitets - og aktivitetsbetonet behandlingsmetode. Benytter terapeutiske muligheter i miljøaktiviteter. Mål å bedre brukernes funksjonsnivå. Systemisk familieterapi: Sirkulær årsaksforståelse systemdannelser, roller Marte Meo (terapeuter): Veiledningsmetode for å styrke og utvikle samspillet foreldre / barn. System og ressursorientert. Målet er hjelp til selvhjelp. ART: Aggression Replacement Training. Program for trening av sosial kompetanse ICDP: International child development program 7.3 Kartlegging av kompetansebehov i rusfeltet Det vises til at virksomhetene har egne kompetanseplaner og faglige satsningsområder, jf virksomhetsplaner. I rusplanprosessen har fagfolk meldt fra om følgende kompetansebehov i forhold til rusproblematikken og de forventede utviklingstrekk, jf Åpen runde. Kompetansebehov Kartlegging og utredningsverktøy i rusfeltet Barn, ungdom og rusproblematikk tilnærming / intervenering Forebygging - metodikk Innvandrerbefolkning og rusproblematikk Nye rusmidler: anabole steroider, khat mv Dualproblematikkens utfordringer Helsefokus i rusomsorgen Faglig metode for å oppøve mestring det salutogene perspektivet Fordypning i faglige metoder / faglige teknikker - eks. endringsfokusert rådgivning IP arbeid i rusomsorgen og utvikling av koordinatorrollen 7.4 Samarbeid med kompetansebedrifter i rusfeltet Fredrikstad kommune har et utstrakt samarbeid med kompetansebedrifter. Det samarbeides om etter og videreutdanning, praksisplasser, kompetanseutveksling og veiledning. 48

De mest anvendte kompetansebedriftene i rusfeltet er: Statlige direktorater og departementer: Faglig oppdatering, nasjonale reformer Fylkesmannen i Østfold, Helse og sosialområdet Østnorsk Kompetansesenter for rus og avhengighet Høgskolen i Østfold, Helse og sosialfag Forskningsinstanser, eks SIRUS, FAFO, NOVA mv AKAN: programmer, kurs mv NAV - reformen: kompetanse og veiledningsprogrammer Frivillig sektor, bruker - og interesseforeninger i rus og psykiatrifeltet HIØ - Høgskolen i Østfold HIØ drifter fagkurs, samt fire rusrelaterte videreutdanningstilbud, dvs. Dualproblematikk, Rusavhengighet/psykiske lidelser, Psykisk Helse og Rusproblematikk I og II. Videre startes det et masterprogram i tverrfaglig samarbeid høsten 2008. HIØs kompetansekatalog finnes på nett www.hiof.no. Ordningen med praksisplasser i helse og sosial er under omlegging. I stedet for økonomisk kompensasjon til den enkelte veileder skal det søkes om praksismidler til kommunene for prosjekter/utviklingsarbeid etter eget søknadsskjema søknadsfrist er 1. mars hvert år, og arbeidet med ordningen ledes av FOU-leder HIØ: gunnar.v.hansen@hiof.no ØKS - Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet ØKS er viktig samarbeidspartner for kommunal rusomsorg. Senteret gir kommunen råd og veiledning i faglige spørsmål. Forskningsnyheter og faglig oppdatering formidles, og det gis stimuleringsmidler til kommunal utvikling av ulike nasjonale satsningsområder i rusfeltet. I 2007 / 2008 har ØKS bidratt til følgende kompetansetiltak i Fredrikstad kommune: Opplæringsprogram og faglig nettverk for utvikling av ruspolitiske handlingsplaner Stimuleringsmidler til utvikling av helhetlig rusplan. Tilskudd kr. 303 250 Stimuleringsmidler til utvikling av tiltaket Ansvarlig vertskap. Tilskudd kr. 80 000 i 2006 (overført 2007 og 2008) og kr. 95 000 i 2008 og 2009 Kompetansepakke i rusfeltet - Sosiale Fellestjenester. Tilskudd kr. 100 000, 2007/08 Evalueringsprogram for LARtiltak: Fr.stad, Halden, Moss og Sarpsborg høsten 2008 Faglige kurs, seminar mv se kurskatalog. Gjennomføringsplan legges ut på nett 1. april hvert år på www.rus-ost.no FM - Fylkesmannen i Østfold FM følger opp kommunenes arbeid i rusfeltet, er klageinstans og drifter rettssikkerhetsarbeid ved tilsyn. Det er ansatt nye rusrådgivere ved embetene som følge av Opptrappingsplanen. Rusrådgiver ved Fylkesmannen i Østfold er for tiden Håkon Løes, epost: hakon.loes@fmos.no. Kompetansetiltak iverksettes slik: Råd og veiledning om faglige spørsmål over telefon og ved faglige møter Søkermøte om årlige statlige tilskudd for rusfeltet i samarbeid med Husbanken - ØKS Drifter faglige nettverk i psykiatri, rus og økonomisk rådgivning Fagkurs, seminarer om statlige føringer, reformer mv, se oversikt www.fmost.no Statlige kompetansetiltak i departementer og direktorater SHdir mv drifter løpende kompetansetiltak i henhold til regjeringers sosiale reformer. Det er nødvendig for å opprettholde kompetansen at kommunens fagfolk følger opp nye sosiale reformer, lovendring, forskningsnytt og faglig metodikk. For oversikt over årlige kompetanse - tiltak: www.shdir.no. Fra 2008 vil imidlertid SHdirs ansvar og oppgaver på Arbeids og inkluderingsdepartementets område overføres til Arbeids og velferdsdirektorat (AVdir) Avdeling levekår og sosiale tjenester. Slik skal kompetanse innenfor sosial - velferds - og arbeidsmarkedspolitikk samles under ett tak. Målet er bedre koordinering av fagområdene ut mot brukeren, spesielt for NAV- reformen og kvalifiseringsprogrammet. Ansvar og oppgaver 49

som SHdir har på Helse og omsorgsdepartementets område, kommunalt rusarbeid og ressurskrevende brukere, overføres ikke. Kommunalt rusarbeid er nå forankret i Avdeling rusmidler i SHdir divisjon psykisk helse og rus, jf brev av 13.03.08. Frivillig sektor - bruker - og interesseforeninger Røde Kors, Mental Helse, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Landforbundet mot Stoffmisbruk, LAR-Nett, Anonyme alkoholikere og Narkomane anonyme drifter flere kompetansetiltak for brukere, pårørende og frivillige i Fredrikstad og i Østfold. Fredrikstad kommune har et forbedringspotensial i forhold til å samarbeide med organisasjonene om kunnskapsformidling, informasjonsarbeid, råd og veiledning. Kommunen har så langt ikke vært gode nok til å samhandle om tiltak for pårørende, familien, barn/ søsken på dette feltet. Her har frivillig sektor lang erfaring og høy kompetanse som er av stor verdi for kommunen. Kommunen vil derfor ta initiativ til et fast samarbeid med frivillig sektor ved fagteamet i Sosial og familieetaten OO seksjonen. For videre tiltak henvises det til Delplan 2 3. 7.5 Faglige metoder i rusplanprosessen Gjennom opplæringsprogram initiert av Fylkesmannen og ØKS har kommunale planledere fått opplæring i verktøy for ledelse av planprosessen. Programmet ble ledet av sosiolog og aksjonsforsker Bjørn Hauger i kompetansebedriften Sareptas, www.sereptas.no. Det var her et særlig fokus på at den oppslutning en plan får, skapes gjennom sosiale prosesser. Kunnskapsgrunnlaget for hvordan man kan lede planprosesser som utløser sosial støtte, finnes innen aksjonsforskning, jf Kurt Lewins aksjonsforskning. Kommunene fikk opplæring i en prosessmodell Appreciative Inquiry AI, et verktøy for å skape engasjement og involvering i arbeidet med å utvikle plan. AI er en metode som tar i bruk anerkjennende undersøkelser som drivkraft i endringsprosesser, jf Cooperrider 1990. Appreciate henviser til evnen til å legge merke til det beste i folk og verdsette det. Inquiry referer til en handling som innebærer å undersøke og oppdage gjennom å stille spørsmål. Metoden gir rask spredning av god praksis og en opplevelse av at man vil få til mer og komme lenger. Den faglige metoden har i Fredrikstad tatt utgangspunkt i at: Involvering av de berørte øker sannsynligheten for medvirkning. Fagfolk støtter og tar aktivt ansvar for å gjennomføre de endringsforslagene man har vært med på å utvikle, jf bred involvering i oppstarkonferansen og videre i planprosessen Dialogkonferanser som metode for kunnskapsformidling, innsikt og ideer om tiltak, jf rådgivende grupper Problemtilnærming vs resurstilnærming. Kartlegging av flaskehalser i rusfeltet fokus på og lære av det som allerede fungerer godt, jf åpen runde, rådgiversamlinger Kommunen søkte ØKS om midler til en inkluderende planprosess og fikk tildelt kr. 303 250 for igangsetting av planarbeid i 2007 2008. Disse midlene gav kommunen mulighet til å sette i gang en omfattende og inkluderende planprosess, med tiltak i tråd med AIs prinsipper: Oppstartkonferanse på Victoria Hotel 03.12.07 med 80 deltagere. Informasjonsarbeid: avisoppslag, radiointervju, pressemelding, månedsbrev, nettinfo Åpen runde kartlegging av virksomhetenes arbeid i rusfeltet Rådgivende grupper fire fagsamlinger på St.Croix med 25 deltagere Støtte til tiltaksrettet pionerarbeid underveis: Dråpekort, RIO, LAR - Nett, ferietiltak for ungdom, arbeids og utdanningstiltak for ungdom Oppjustering av materiell - Innkjøp av bærbar pc Avslutning av planarbeidet høringsrunder, faglige samlinger og formidling Informasjonsbrosjyre til befolkningen når planen er vedtatt 50

Planprosessen har vist at ansatte, administrativ - og politisk ledelse og samarbeidspartnere som involveres i det å lære av god praksis, bygger gode relasjoner - utvikler håp og skaper selvforsterkende driv i arbeidet. En slik arbeidsform øker muligheten for å få til innovasjon og større sprang i det lokale rusmiddelpolitiske arbeidet. 7.6 Forslag til modell for enhetlig kompetansebygging i kommunalt rusfelt Nedenfor følger en mulig modell for enhetlig kompetansebygging i rus - og psykiatrifeltet i Fredrikstad kommune. Flere av kompetansetiltakene er allerede etablert og i faste systemer. Men for rusfeltet som helhet er det så langt ikke tilrettelagt for en systematisk opplæring og tilrettelegging av kompetansen ansatte tilbys i rusfeltet, på tvers av virksomhetene. Forslag til kompetansemoduler for rusfeltet i Fredrikstad kommune 1. Modul for alle nyansatte i Fredrikstad kommune - 1 dag Introduksjonsprogram for nyansatte i Fredrikstad kommune Kommunekunnskap, organisering, arbeidsoppgaver og reglement Omvisning kommunens virksomheter 2. Modul for alle nyansatte og ansatte i Fredrikstad kommune 1 til 4 dager Datakunnskap introduksjonsprogram Kartlegging av kunnskapsnivå kompetansetilbud etter behov Saksbehandlingskurs datasikkerhet, 1 dag Ephortekurs, 1 dag Oppdateringskurs ved behov, 1 dag Kurs i særområder eks powerpoint, 1 dag 3. Modul for nyansatte i rus og psykiatrifeltet i Fredrikstad kommune 4 dager Organisering Tjenesteinnhold Arbeidsoppgaver Etikk Saksbehandling Forvaltningsskikk Rettssikkerhet IP - koordinator Faglige metoder Prosjekter Særlige tiltak og satsningsområder Privat sektor Frivillig sektor Brukerorg. Interesseorg. 4. Modul for ansatte i rus og psykiatrifeltet i Fredrikstad kommune variert tid Veiledning Faglige møter Dialogkonferanser Kunnskapsoverføring Faglig løpende oppdateringer: Kurs, nasjonale konferanser mv Tilbud om videre utdanning og Masterprogram Faglige program Prosjektledelse Ledelse / veiledning Budsjett / økonomi Organisasjonslivet Modul 1: Alle nyansatte inviteres til en dag med opplæring i den generelle kommunestrukturen med omvisning til kommunale arbeidsplasser, bygningsmasse mv. Modul 2: Alle ansatte tilbys faglig oppdatering i data ut fra den ansattes behov. Deretter følger en opplæring i saksbehandling. Deretter tilbys oppfriskningskurs og særlige kurs ved behov. Modul 3: Det foreslås 4 5 dagers kompetansepakke for nyansatte i rus - og psykiatrifeltet. Det gis informasjon om kommunens helhetlige rusfeltarbeid: målsettinger, faglig etikk og metodikk blir videreført til nyansatte. Modulen driftes av personalavdelingen. Faglig kompetanse hentes internt. Modul 4: Reglement og oversikt over videreutdanninger og masterprogram for ansatte i rus - og psykiatrifeltet samles. Likeså oversikt over ulike interne og eksterne kompetansepakker i samarbeid med kompetansebedrifter. Her foreligger oversikt over veiledningsprogrammer internt og eksternt. Kompetansetiltak er iverksatt og forankret i kommunens personalavdeling, jf kurskatalogen. 51

Det er i denne planen ikke foretatt en kostnadsberegning av en eventuell økt satsning på kompetanse. Økt satsning på kompetanse er et anliggende som berører alle kommunens virksomheter, kommunens personalpolitikk og personalavdelingens rolle og ansvar. Tiltak - hva skjer` a? Vedlikehold og utvikling av faglig kompetanse i rusfeltet bør samles og struktureres for bedre målrettet ressursutnyttelse. En nyorganisering av rus og psykiatritjenestene vil ha behov for å arbeide frem felles visjon, mål og profesjonsetiske holdninger. Det anbefales å nedsette en arbeidsgruppe for enhetlig kompetanse i forbindelse med organisering av ny rus og psykiatritjeneste i kommunen. Det vises videre til forslag om tilknytning til personalavdelingen og forslag til modell for kompetansebygging, som nevnt ovenfor. Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre, om og om igjen skolesangboka 8. ØKONOMI Økonomikapittelet gir en økonomisk oversikt over rusfeltet i kommunen i henhold til statlige føringer, eksiterende økonomiske rammer og behov for oppgradering av rusfeltet. Kapittelet avsluttes med en økonomisk finansierings og gjennomføringsplan for tiltakene i planperioden, med særlig fokus på de tiltak som medfører behov for nye kommunale midler. Økonomikapittelet er også særlig relatert til Delplanene 1 3, og konkretisering av tiltakene i rusplanen relatert til forebygging, behandling / rehabilitering og omsorg/lavterskeltiltak. 8.1 Økonomiske sammenligninger og nøkkeltall i rusfeltet Fredrikstad kommune står foran store økonomiske utfordringer i planperioden i forhold til: 1. Forventede utviklingstrekk med økning av brukerantall og brukerbehov 2. Underforbruk av rustjenester og oppdemming av brukerbehov 3. Omlegging og mulig avvikling av statlige støtteordninger til kommunale rustiltak. Disse utfordringene og deres konsekvenser medfører behov for en betydelig økonomisk oppgradering av kommunale rustjenester, herunder økte personellressurser. Faglig ansvarlighet i forhold til gjeldende budsjett og økonomiske rammevilkår er selvsagt viktig å overholde også i rusfeltet. Det er samtidig en faglig utfordring dersom stramme økonomiske rammer ikke er forenelig med å opprettholde gode hjelpetilbud. Ansatte i rustjenesten skal være lojale i forhold til gitte økonomiske rammevilkår. Men de er også forpliktet gjennom yrkesetiske retningslinjer til å være lojale overfor marginaliserte gruppers hjelpebehov, og som fagfolk skal de bidra til forsvarlige tjenester og rettferdig fordeling av rustjenestens ressurser. En samlet rustjeneste står derfor bak de faglige anbefalingene om økte ressurser til kommunale rustjenester. Tallmaterialet i rusfeltet er til dels mangelfullt og preget av underrapporteringer. Den mangelfulle rapporteringen er erkjent fra nasjonalt hold, og bedre rapporteringssystemer er et av satsningsområdene i den nasjonale opptrappingsplanen. Kommunen må derfor følge opp eventuelle nye nasjonale rapporteringskrav og selv bidra til å bedre rapporteringen av Kostra - tallene i forhold til rustjenester. Nedenfor følger Tabell 1 som viser noen sentrale nøkkeltall for rusfeltet, dvs. netto driftsutgifter til tilbud til rusavhengige, sosialhjelps - kostnader, andel sosialhjelpsmottakere og høy, negativ levekårsindeks. 52

Tabell 1 Sammenligninger/nøkkeltall Rusrelaterte og andre sentrale nøkkeltall (Kostra-tall 2007) Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2005 2006 2007 2007 2007 2007 2007 Netto driftutgifter til tilbud til rusavhengige per innbygger 20-66 år 293 292 357 296 558 643 505 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 20-66 år 2 457 2 282 2 058 1 836 1 865 1 459 1 410 Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år i forhold til innbyggere 20-66 år 5,8 5,3 4,8 4,4 4,7 3,9 3,7 Levekårsindeks 7,3 7,6 7,5 7,8 7,3 7,3.. I økonomikapittelet er det særlig aktuelt å sammenligne kommunens innsats med Drammen kommune, deretter Kristiansand. Drammen er en postindustriell kommune, som Fredrikstad, med 60 145 innbyggere (2008). Det er en sammenlignbar bykommune i forhold til rusutfordringer. Tabell 2 100 % Prosentvis fordeling av utgiftene innenfor sosialtjenesten 90 % 80 % 30,5 27,1 34,8 36,2 31 70 % 60 % 50 % 40 % 59,2 62,8 50,2 44,3 50,8 Forebyggende Sosialhjelp Rus 30 % 20 % 10 % 0 % 19,5 15 18,2 10,3 10,1 FRE SAR DRA KRS ASSS Tabell 1 viser at levekårsindeksen for Fredrikstad er noe høyere enn Drammen og Kristiansand, og avspeiler med dette et større behov for helse og sosiale tjenester. Andel sosialhjelpsmottakere er også noe høyere. Kostra - tall som vist i Tabell 2, viser imidlertid at Fredrikstad bruker mindre til rusfeltet enn Kristiansand og Drammen, men mer til sosialhjelp. Fredrikstad har hatt en reduksjon i økonomisk sosialhjelp og i antall klienter i perioden 2005 til 2007 som resten av landet. Men de klienter som nå er i sosialtjenesten har mer sammensatte livsproblemer, som medfører mer omfattende hjelpebehov over lengre tid. 53

Tabellen er en indikator på at ut fra totalforbruket i sosialtjenesten, prioriterer Drammen og Kristiansand mer til forebyggende og kurativ rusarbeid fremfor økonomisk sosialhjelp. En mulig tolkning er at det å satse progressivt på rusomsorgen vil kunne slå positivt ut på mindre forbruk av økonomisk sosialhjelp. Drammen kommune har ut fra antall registrerte rusavhengige i sin kommune, 700 brukere i 2007, satset tilsvarende på tiltakssiden i forhold til bemanning, med til sammen 42. 43 årsverk i rustjenesten. 8.2 Økonomiske utfordringer og konsekvenser i planperioden 2008 2012 Den økonomiske situasjonen for OO - seksjonen innebærer utfordringer med tanke på en stram kommuneøkonomi, og det vises til Handlingsplan 2009-2012 hvor effektiviserings og innsparingstiltak er nærmere omtalt. Det er samtidig et faktum at lovfestede tjenester blir stadig flere. Samtidig øker både etterspørsel etter tjenester, den enkeltes rettigheter og kvalitetskrav til tjenestene. I tillegg opplever seksjonen og etaten inntektssvikt i form av bortfall av og / eller redusert nivå på tilskudd fra staten. De nåværende tiltak i det kommunale rusfeltet er helt nødvendige tiltak som dekker brukernes basale behov, og som gir et minimumsgrunnlag for rehabilitering og livsmestring. Det er derfor ikke bare nødvendig å opprettholde dagens nivå, men også å styrke innsatsen på rusfeltet i betydelig grad. Kartlegging tilsier at Fredrikstad har mellom 800 og 1000 brukere med rusrelatert problematikk med behov for tjenester. Prognosene tilsier at antall rusavhengige vil øke ytterligere i planperioden. Veksten i rusproblematikk og / eller stagnasjon vil være avhengig av hvilke tiltak som iverksettes i løpet av planperioden. Veksten i antall rusavhengige som følge av utviklingstrekk i planperiode Stabil levekårsindeks 7.5 gir en befolkning med stort behov for helse/sosiale tjenester Økning i antall LAR - klienter som følge av endrede statlige inntaksregler yngre pas. Økning av andel unge med rus psykiske problemer (vekst andel unge + levekår) Økning i antall dualproblematikk. NAV og miljøarbeidetjenesten avdekker flere behov Økning i antall med behov for tilpassede boliger. Endringer i spesialisthelsetjenestens institusjonstilbud - dreining mot polikliniske tiltak og nedgang i langtidsplasser Nye diagnoser gir økt utvikling av dualproblematikk og trippeldiagnoser Økning i antall innvandrere med rusproblemer. Kommunens politikere står overfor viktige politiske og økonomiske veivalg i rusomsorgen, i kommende planperiode. Den faglige anbefalingen er som følger: 1. Det er ikke mulig å redusere innsatsen på rusfeltet uten at dette går ut over grunnleggende, lovregulerte minimumskrav for bistand til mennesker med rusavhengighet 2. En gradvis nedtrapping av statlige tilskuddmidler i planperioden fører til en betydelig svekkelse av nåværende rustjeneste kommunale midler bør erstatte statlige midler 3. For å demme opp for den negative samfunnsutviklingen ved rusavhengighet, bør valget være å trappe opp innsatsen i betydelig grad, ut fra samfunnsøkonomiske og menneskelige hensyn. Aktive rusavhengige uten hjelpetiltak er svært kostnadskrevende for samfunnet, for nærmiljøet, for den rusavhengige og familien. Hvorvidt en styrkning innebærer å tilføre budsjettet nye midler eller omprioriteringer innenfor eksisterende budsjett, er et politisk valg. Sett fra et faglig ståsted synes omprioriteringer som eneste virkemiddel å være urealistisk, siden kommunens helse - og sosiale tjenester generelt befinner seg på et nøkternt nivå. 54

8.3 Kommunale utgifter til rusfeltet Budsjettmidler til rusomsorgen er spredt, men i hovedsak fordelt på to virksomheter; Sosialtjenesten Distrikt og Sosiale Fellestjenester. Deretter følger andre virksomheter som drifter rusrelaterte tiltak som Psykisk Helsearbeid ved dualproblematikken og Kurative Forebyggende Helsetjenester ved Feltpleien. Men, også andre virksomheter drifter rusrelatert arbeid særlig rettet mot forebyggende arbeid som for eksempel; Barnevernet, Utekontakten, Forebyggende Helsevern, Skoleetaten og Barnehageetaten. For øvrig har rusavhengige samme rettigheter på kommunale tjenester som driftes for alle innbyggere. Tabell 4 viser hvilke nåværende ressurser som er avsatt til kommunale rustjenester rettet mot kurative rustiltak. Tabellen gir ikke en oversikt over det totale ressursforbruket til rusarbeid. Psykisk Helsearbeid fører i hovedsak utgifter på andre Kostra -funksjoner i regnskapet, og er ikke tatt med i tabellen, heller ikke økonomisk sosialhjelpsutgifter. Det er videre vanskelig å anslå hvor store ressurser som er rettet mot forebyggende rusarbeid innenfor helsevern, skole, barnehage, kultur og andre, og det er ikke foretatt en beregning i denne tabellen. Utgiftstallene som her er vist, er heller ikke rene utgifter for kommunen, da deler av utgiftene refunderes av staten i form av statlige tilskudd til kommunale rustiltak. Tabell 4 Status budsjett rustjenesten 2008, samt andre rusrelaterte tjenester (hele tusen) Budsjett 2008 Sosial Fellestjenester: LAR - tilbudet - årsverk+drift Miljøarbeidertjenesten-årsverk+drift Rustjenesten -årsverk+drift Ettervernet årsverk+drift Sysselsetting rus diverse Sysselsetting FAKS (årsverk) Sosialtjenestens distriktskontor: Ruskonsulenter - årsverk+drift Div tiltak i påvente av behandling Kjøp av omsorgsplasser i institusjon Kjøp av omsorgsplasser/ettervern Sysselsettingsplasser FAKS Forebyggende/kurative helsetjenester: Feltpleien årsverk+drift Sosial og familie felles: Tilskudd til Ilaveien årsverk+drift Tilskudd til Varmestua - drift Rus / helse - diverse Ansvarlig vertskap - prosjekt Helhetlig Rusmiddelpolitisk HP Total ramme særskilte rustiltak 1.000 3.700 2.600 1. 000 300 1.600 2.200 1.000 2.300 400 2.600 1.100 4.500 600 100 200 300 20.200 Blandede tjenester relatert til rus: Utekontakt årsverk+drift Tilskudd til Kirkens Bymisjon Tilskudd til Daghøgskole Tilskudd til Krisesenteret Total ramme blanda tjenester 1.800 1.000 1.300 1.200 5.300 Sum ramme 25.500 55

8.3.1 Kommunale tilskudd til privat og frivilling sektor i rusfeltet I de siste årene har kommunen gitt betydelige tilskuddsmidler til privat og frivillig sektor. Delvis til drift av ulike samarbeidstiltak i rusfeltet, og delvis til støtte til organisasjonsdrift. Kommunal støtte til private organisasjoner var i 2008 på over 8 millioner kroner. Disse organisasjonene drifter betydningsfulle og viktige rustiltak i kommunen, særlig rettet mot de mest marginaliserte rusavhengige med store og til dels varige omsorgsbehov. Som følge av den kommunale og statlig støtte til organisasjonene mv, vil Kirkens Bymisjon og Blå Kors utvikle rusrelaterte tiltak i planperioden 2008 2012. Kirkens Bymisjon har etablert lavterskel arbeidstiltak for aktive rusavhengige i tiltaket Lønn som fortjent, jf Delplan 3 Omsorg og lavterskeltiltak. Blå Kors har informert om planer for nåværende Varmestua som kan innebærer en utvikling av et kortidsrettet botilbud for aktive rusavhengige - et Natthjem. Kommunale rusrelaterte tilskudd til private sektor 2008 Organisasjon Tiltak Tilskudd Kirkens Bymisjon (KBM) Britannia 1 million ble gitt i 2008 Pedalen Lønn som fortjent Blå Kors Ilaveien Varmestua Krisesenteret 4.5 millioner - driftstilskudd 0.6 millioner - driftstilskudd ca 1.1 millioner - 20 % kommunal andel. AOF Daghøyskolen 1.3 millioner Flere frivillige organisasjoner i rusfeltet søker om kommunal støtte hvert år. Det er Mental Helse som først og fremst er tildelt midler via statlige psykiatrimidler. Flere organisasjoner har stilt spørsmål ved det som oppfattes som en ensidig tildeling av midler til rus/psykiatri. Det er derfor grunn til å evaluere hva kommunen skal gi av midler til organisasjoner, søknads og tildelingsprosedyrer. Innsatsen til frivillig sektor i rusfeltet er av stor betydning - særlig i forhold til nettverks - og pårørendearbeid. Frivillig sektor er en viktig samarbeidspartner for kommunen, og samarbeid om innsats i rusfeltet skal derfor utvikles i planperioden. Kommunale tilskudd til frivillig sektor i rusfeltet 2008 Organisasjoner Tiltak Tilskudd 2008 Mental Helse (rus/psykiatri) Organisasjonstilskudd Underkant av 0.3 millioner Dråpekort, salg av kort. Gatenært anti - tiggingsprosjekt/rusavhengige Oppstartstilskudd Engangsbeløp Kr. 20 000 - rusplanbudsjettet RIO - Rusmisbrukernes Interesse - Rådgivende gruppe. Det er utbetalt kr. 1276 i organisasjon LAR-Nett brukere av legemiddelassistert rehabilitering Engangsbeløp Rådgivende gruppe. Engangsbeløp 56 rammen av rusplanbudsjett Det er utbetalt kr. 2000 i rammen av rusplanbudsjett *Ut over dette gis det kommunale tilskudd til rusforebyggende arbeid, f.eks. til FRID, idrettsorg. o.a. 8.4 Statlige tilskuddsmidler i rusfeltet I statsbudsjettet, jf rundskriv nr. 1, kapitel 0761 post 63, tildeles hvert år millioner av tilskuddsmidler til utvikling og drift av kommunale rustiltak. Fredrikstad kommune har fått betydelige tilskuddsmidler fra staten de siste fire årene til utvikling av lokale rustiltak som: Feltpleien - Lavterskel helsetiltak, LAR - Legemiddelassistert rehabilitering, Miljøarbeider - tjenesten og til boligsosialt arbeid, jf årsrapport 2007. I tillegg til dette innvilges det midler via Husbankens Kompetansetilskudd. Tilskuddene må søkes hvert år via en omfattende søknadsprosess. Det følger en rekke statlige rapporteringskrav til tilskuddene, og krav til formidling og erfaringsspredning. I 2008 er kommunen tildelt kr. 5 510 000 i nye statlige tilskuddsmidler til dekning av kommunale rustiltak, jf tabell nedenunder.

Statlige tilskuddsmidler varer i hovedsak i tre år. Et absolutt krav er at kommunen skal videreføre tiltakene og fase dem inn i ordinær virksomhet innen disse tre årene. Statlige tilskudd bortfaller helt etter tre år i tillegg forekommer det at tilskuddene reduseres i løpet av treårsperioden. Som følge av dette er både tilskudd til rustjenesten og bostedsløse bortfalt siden forrige treårsperiode fra 2005 2007. For rustjenesten utgjør dette hele 6,7 millioner. I planperioden vil de statlige tilskuddsordningene endres. Eventuelle framtidige statlige tilskudd til rustiltak vil i hovedsak gå utelukkende til pionerarbeid. Statlige boligsosiale tilskudd overføres fra SHdir i 2009 til Arbeids og inkluderingsdepartementet. Nye statlige tilskudd i 2008 Statlige tiltak, jf statsbudsjettet Rusrelatert arbeid i kommunen Fra fengsel til bolig bosetting og rehabilitering av innsatte. Bolig - avdelingen i Sosiale Fellestjenester Fra aktivitet til arbeid rehabilitering i LAR. Sosiale Fellestjenester. Meningsfull fritid for alle. Samfunns - kontakt i Miljøarbeidertjenesten. Sosiale Fellestjenester Sosial boligformidling i Fredrikstad Boligavdeling i Sosiale Fellestjenester Lavterskel Helsetiltak Feltpleien Forebygg. Kurative Helsetjenester På egne ben. Arbeidstiltak i Team Ut Sosialtjenesten Distrikt/NAV Forebyggende arbeid 1. Ungdomstiltak i storbyer 2. Inntektsfattigdom / familier Arbeidstiltak for skolelei ungdom i videregående skole Tildelings - Tildelt i 2008 instans Prognose 2008-2010 Husbanken Kr. 450 000 Kompetanse - Videreføres 3 år tilskuddet SHdir - LAR Kr. 1.010 000 Videreføres 3 år Shdir - STYRK Kr. 470 000 Videreføres 3 år SHdir Boligsosialt arbeid Kr. 930 000 Videreføres 3 år SHdir - LAV Kr. 960 000 Kr. 150 000 til tannbeh. Usikker videreføring SHdir: Fattig - domsmidler BLdir Barne - og likestillingsdep. KRÅD Kr. 700 000 Usikker videreføring Kr. 770 000 Usikker videreføring, mulig inn i NAV Kr. 70 000 nytt prosjekt. Mulig 3 år Sum 2008 Kr. 5.510 000 Prognose 2010-2012 Mulig videreføring Ny reform Ordinær drift Ordinær drift Ordinær drift Ordinær drift Tildeles NAV Ordinær drift Ordinær drift 8.4.1 Statlige tilskudd til kommunalt utviklingsarbeid i rusfeltet ØKS og SHdir Hvert år kan kommunen søke om midler til utvikling av kompetanse og til utvikling av nye, pionerlignende tiltak i rusfeltet. Staten har delegert arbeidet til nasjonale kompetansesentra for rusfeltet. Det tildeles stimuleringsmidler etter søknad og etter samme statlige krav. For perioden 2007 2009 har kommunen fått tildelt til sammen kr. 667 250 i stimuleringsmidler. Innvilgede stimuleringsmidler 2007-2009 Kommunal virksomhet Tilskudd SHdir og ØKS Tilskudd 2007-2009 Omsorgs og oppvekstseksjonen Rusplanarbeid, SHdir Kr. 303 250 i 2007-2008 Sosiale Fellestjenester Kompetansetiltak, ØKS Kr. 100 000 i 2007 2008 Omsorgs og oppvekstseksjonen Ansvarlig vertskap Rusforebyggende prosjekt Kr. 80 000 2007 Kr. 92 000 2008 Kr. 92 000 2009 Sosiale Fellestjenester Evaluering av LAR, ØKS Kostnadsfri evaluering Sum 2008 Kr. 667.250 57

8.4.2 Kommunale inntekter via bevillingsgebyrer for salg og skjenking I 2007 fikk kommunen kr. 848.000 i bevillingsgebyr. I hovedsak blir beløpet brukt til kontroll - tiltak. Videre til behandling av alkoholsaker, kurs - og informasjonsvirksomhet, jf hjemmel i formannskapets vedtak. I 2007 ble kr. 50.000 av gebyrinntekten bevilget til prosjektet Ansvarlig vertskap, et interkommunalt prosjekt for å hindre alkoholrelatert vold i og utenfor serveringssteder, samt bedre kontroll og sanksjonering, jf alkoholloven. Prosjektet er toårig, og er et samarbeid mellom Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, utelivsbransjen og Politiet. 8.5 Personalbehov og ressursbruk i rusfeltet I rusfaglig arbeid er personalressursene svært betydningsfulle. Det er fagfolks reelle tilstede - værelse i individuelle rehabiliteringsforløp som gir kurativ effekt, i samspill med den enkeltes egeninnsats og det private nettverk. Fra brukerhold, forskere og fra fagfeltet påpekes viktigheten av at den enkelte rusavhengige har få, stabile og nære fagpersoner å forholde seg til. Rusfaglig arbeid er et relasjonelt ressurskrevende, langsiktig arbeid, fordi brukerne ofte har omfattende hjelpebehov over tid som gir dem rett til både Individuell plan og en personlig koordinator. Det å ha en personlig koordinator som følger opp behandlings - tiltak, stabilt og over tid, er en avgjørende faktor for å lykkes i rusfaglig arbeid. Med bakgrunn i dette er det viktig å synliggjøre rusfeltets nåværende personalmessige ressurser i kommunen. Fredrikstad kommune hadde 572 ansatte i hele sosial og familieetaten i 2007. Kostra - tall for antall årsverk i rusfeltet 2007 gir denne oversikten. Antall årsverk i sosialtjenesten og i rusfeltet 2007 jf Kostra Kommune Fredrikstad Drammen Kristiansand Sarpsborg Årsverk i sosialtjenesten 110.67 99.58 129.18 65.8 Årsverk i rusfeltet 22.4 39.3 36.6 19.0 Kostra - tall er som nevnt noe ufullstendige. Derfor er det kartlagt hvilke ansatte i kommunen som har rusarbeid som sitt hovedanliggende, gitt ut fra den kunnskap vi har om fagfeltet i 2008. Antall ansatte som arbeider med rusrelatert arbeid er spredt i kommunens ulike virksomheter. Fredrikstad kommunes ansatte i rusfeltet 2008 fordeler seg som følger: 2 spesialkonsulenter i OO - seksjonen i hovedsak fordelt på rus - og forebygging 5 ruskonsulenter i Sosialtjenesten Distrikt 6.5 årsverk i Miljøarbeidertjenesten/Sosiale Fellesetjenester + 0.20 årsverk/lege i LAR 9.37 årsverk i avdelingen, rus og psykiatri i Sosiale Fellestjenester 2 årsverk i Psykisk Helse hovedsak i arbeid med dobbeldiagnoser rus/psykiatri 1.75 årsverk i Feltpleien + 0.10 årsverk / legestilling for råd og veiledning I tillegg jobber også andre ansatte i kommunen med rusrelatert arbeid. Ansatte i andre virksomheter arbeider i tilknytning til tilrettelagte tjenester i boliger. I tillegg kommer ansatte som drifter forebyggende rusrelatert arbeid herunder Helsevern for barn og unge, Barnevernet, Utekontakten, Skoleetaten, Barnehageetaten. Vedrørende rusfaglig arbeid og personalressurser, er det faglig interessant å sammenligne egen innsats med andre sammenlignbare kommuner. Drammen kommune har som et eksempel 42.43 årsverk i sin rustjeneste, fordelt på 700 brukere av rustjenesten. Det betyr at hver ruskonsulent har ca 16 klienter med behov for oppfølging. En slik fordeling av personalressurser i relasjon til brukerantall og brukernes behov samsvarer med det fagfeltet anser som forsvarlig fordeling av ressurser, jf praksisbasert erfaringer med Individuell Plan, koordinatorrollen og ansvarsgruppearbeid. 58

Ressursbruk antall ansatte 2008 jf Drammen kommune Kommuner 2008 Antall ansatte - hovedvekt rus Statlig finansierte stillinger Fredrikstad 26, 92 årsverk 8,25 stilling finansiert via statlig tilskudd/psykiatrimidler Drammen 42, 43 årsverk. En rustjeneste - 3 avd: Forebygg. Behandl. Omsorg 59 10 stillinger er finansiert og øremerket via statlige midler Ut fra praksisbasert erfaring og ovennevnte kartlegging er det grunn til å anta at nåværende bemanning i kommunen er for lav for å kunne oppnå effektmålene i rusplanen. Dersom IP - arbeid skal ha rehabiliterende effekt, kan ikke brukertallet pr koordinator bli for stort. På samme grunnlag kan antall LAR - klienter ikke overstige 7 10 klienter pr sosialarbeider, avhengig av bistandsbehov. Antall brukere i Miljøarbeidertjenesten og Psykiatritjenesten / Psykisk Helsearbeid bør ikke overstige 10 klienter pr ansatt. Som et eksempel hadde ruskonsulentene i Sosialtjenesten Distrikt våren 2008 ca. 60 klienter pr konsulent. Dette fører til kommunal ventelisteproblematikk og gir et sviktende grunnlag for vellykket rehabilitering. Det forventes at kommunal omorganisering av rus og psykiatrifeltet vil gi en resursmessig gevinst. Gevinsten av omorganiseringen kan være: bedre kvalitet på tjenestene - mer bredde i faglig kompetanse om rus og psykiatri felles kompetanseprogram mer effektiv bruk av fagpersonell og fordeling av arbeidsoppgaver felles tiltak for målgruppene rus og psykiatri der det er egnet bedre samhandling med statlig, privat og frivillig sektor sterkere fokus på forebygging, sosiale nettverk og selvhjelpsprogrammer i samarbeid med privat og frivillig sektor Selv om omorganisering kan gi en bedre ressursutnyttelse, er det nødvendig å styrke rusfeltet med nye kommunale midler for å møte brukernes behov og forventet press på tjenestene. Det er nødvendig å styrke bemanning til forebyggende, kurativt og omsorgs - basert arbeid og for å øke tilgjengeligheten, blant annet med utvidede åpningstider. Fredrikstad kommune har minimum, 800 innbyggere med behov for kommunale rusrelaterte tjenester og 400 av dem er aktive brukere av rustjenesten til enhver tid. Dette tilsier behov for en samlet rustjeneste tilsvarende 50 årsverk dvs. at hver rusfaglig ansatt betjener ca 16 rusavhengige klienter med oppfølgingsbehov, jf Drammen kommune. Det foreslås at rusfeltet får en betydelig bemanningsmessig ressurstilførsel 2008-2012 Rusfeltet oppgraderes til et ressursmessig nivå på til sammen 50 årsverk i perioden Dette er en styrkning i forhold til dagens ressursnivå med 24 årsverk Av disse 24 finansieres 6 årsverk (3 millioner) via interne omdisponeringer i perioden Resterende 18 årsverk krever kommunale bevilgninger tilsvarende 9 millioner Fredrikstad vil uavhengig av egen kommunal satsning øke antall årsverk i rusfeltet via statlige tilskudd, tilsvarende seks årsverk. Statlige midler kan vanligvis forventes i tre år, men det forutsettes at kommunen faser inn årsverkene i ordinær tjeneste innen 2010. Som vist i tabell ovenfor er antall årsverk i den kommunale rustjenesten 26,92. Antall årsverk i rustjenesten for 2008-2010 blir med dette 32,92 årsverk, forutsatt statlige tilskuddmidler. Økning av årsverk i rusrelaterte tjenester i planperioden 2008-2010 Virksomhet Tiltak Antall ansatte Sosiale Fellestjenester Fra fengsel til bolig bosetting/rehab. av innsatte 1 stilling Sosiale Fellestjenester Fra aktivitet til arbeid rehabilitering i LAR 2 stillinger Sosiale Fellestjenester Meningsfull fritid for alle samfunnskontakt 1 stilling Sosiale Fellestjenester Sosial boligformidling i Fredrikstad 2 stillinger

8.6 Økonomi Nedenfor følger en oversikt over forslag til styrkningen i budsjettet og innfasingen av eventuelle nye midler i planperioden 2008-2012. Tabellen synliggjør med dette de prioriterte innsatsområdene i planen. Satsningen på type tiltak er relatert til årsverk, og tiltakene er nummerert fra 1 til 11. Tiltakene 1 til 11 viser til sammen behov for en styrkning av rustjenesten tilsvarende 24 årsverk. Mål og tiltak tilsier behov for omprioriteringer innenfor virksomheter og etater, samt behov for ekstern finansiering og kommunale bevilgninger. Kostnader tiltak:(tall i tusen kroner) 2008 2009 2010 2011 2012 1. Koordinator fengsel 1 årsverk 500 500 500 500 500 2. Rehabiliteringskonsulent 2 årsverk 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3. Samfunnskontakt/nærmiljø 1 årsverk 500 500 500 500 500 4. Sosial boligformidling/rus 2 årsverk 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 5. Lavterskel helse 3 årsverk 250 750 1 250 1 500 6. Miljøarbeider 4 årsverk 500 1 000 1 500 2 000 7. Merkantil rus 2 årsverk 250 500 750 1 000 8. Koordinator rus/lar 5 årsverk 750 1 250 2 000 2 500 9. Utekontakten 2 årsverk 250 500 750 1 000 10. Legetjenesten rus 1 årsverk 250 500 500 500 11. Fritidsklubb 1 årsverk 250 500 500 500 Totale kostnader 3 000 5 500 8 000 10 250 12 000 Forslag til finansiering Tiltak 1 t.o.m. 4 finansieres av statlige tilskudd i perioden 2008, 2009 og 2010 3 000 3000 3 000 Kommunal omdisponeringer i etaten og eventuelle 3 000 3 000 andre statlige tilskuddsordninger rus stipulert Resten kommunal bevilgning 2 500 5 000 7 250 9 000 Total finansiering 3 000 5 500 8 000 10 250 12 000 Kommentar til tiltak nr. 7: Når tjenestenivå øker, er det nødvendig å styrke merkantil bemanning pga økte forvaltningsoppgaver. Forvaltningsarbeidet øker også i takt med økte rettssikkerhetskrav. Det vil være behov for andre nyinvesteringer i planperioden ut over de som er nevnt her. Ved en styrket bemanning oppstår det behov for mer areal mv. Behov for nyinvesteringer vil være relatert til lokaler, inventar, flyttning med mer. Det vil videre være behov for nye boliger til rusavhengige, jf boligsosial handlingsplan. Disse kostnadene er ikke beregnet i planen. Tiltak - hva skjer` a? En oppgradering av satsningen på rusfeltet 2008 2012 vil med dette være mulig via: Økt innsats innenfor eksisterende faglige og økonomiske ressurser En økonomisk gevinst, som følge av ny organisering av rus psykiatritjenesten Videreføring av statlige overføringer til kommunale rustiltak ut planperioden Kommunale midler som gradvis fases inn i løpet av planperioden. 9. EVALUERING OG RULLERING AV PLAN Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan er en fireårig plan og behandles i hver bystyre - periode. I forbindelse med rulleringen foreslås det at planen evalueres i 2012. Det anbefales at det samtidig foretas en ny kartlegging og vurdering av rusmiddelsituasjonen i kommunen. Det bør i den sammenheng vurderes om kommunen gjennom eksisterende tiltak og gjennom 60

de nye initierte tiltakene i planperioden, har nådd sine mål og / eller er på rett vei. Vurderingen bør legges til grunn for rullering av planen og være bestemmende for hvorvidt det er behov for endringer i tiltaks og virkemiddelapparatet. I tillegg til sluttevalueringen anbefales evaluering underveis i nyopprettede samarbeidsforum. OO seksjonen og virksomhetene har ansvaret for oppfølging og gjennomføring av planen. Det foreslås at det nedsettes en arbeidsgruppe i OO - seksjonen for evaluering. En slik arbeidsgruppe kan, i tillegg til evalueringsarbeidet, bistå med råd og veiledning overfor virksomhetene vedrørende gjennomføring av tiltakene i planen. 10. SAMLET TILTAKSOVERSIKT Nedenfor følger en samlet grovskisse over de mest sentrale kommunale tiltakene i planens hoveddel, utdypet i delplanene. Tabellens logistikk følger inndelingen i effektmålene vedrørende folkehelse og forebygging, tiltaksapparat, organisering og samhandling og helhetlig rusmiddelpolitikk, jf kapittel 6 Rusmiddelpolitiske mål og strategier. For nærmere informasjon om de konkrete tiltakene og det praktiske arbeidet vises det til Delplanene 1-4. Tiltak som nevnes i planen og som er andre organisasjoners ansvar, nevnes ikke i tabellen. Tabell Tiltaksoversikt Nr Effektmålene i helhetlig rusplan kap.6 1 Antall rusrelaterte ulykker, skader, vold og kriminalitet reduseres Tiltakene rusplanen Delplan 1-4 Fritidsklubb: økt kapasitet helg/kveld/ferier 1årsverk Utekontakt: økt kapasitet til oppsøkende arbeid-rus forebygging - 2 årsverk Overgrepsmottak Helsestasjon for ungdom Ansvarlig vertskap. Nytt prosjekt rusforebygging Iverksetting Tidsfase 2009-2012 2009-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2009 Finansiering av tiltak Kommunal bevilgning Kommunal bevilgning Statlig tilsk. Ordinær drift Statlig tilskudd Måle metode Gjeldende for alle: Evaluere, jf kap.10 Statistikk -SSB -Kostra -Annen statistikk i tiltak Sivil medarbeider i politiet Nytt prosjekt. Forebygging 2008 2009 Statlig tilskudd Natteravner. Lions samarb.komm/skole,politi 2008-2012 Frivillig sektor 2 Færre ungdommer og voksne utvikler rusavhengighet Samfunnskontakt - sikre nærmiljø, hindre konflikt Tidlig intervenering prosjekt - helhetlig metode i alle barnehager ØPP- modellen Foreldre - basert rusforebygging i ungdomskolene Ferie/aktivitetstiltak: - Sommerchill -Ferietiltak/inntektsfattige Sosialfaglig kompetanse i grunnskolen / vg skole 2008-2009 2008 2012 2009-2012 2008-2012 Statlig tilskudd Statlig tilskudd Omdisp. Søke statlige midler /ØKS Spleiselag Fylkeskomm. Komm. Stat Spleiselag Fylkeskomm. Gjeldende for alle tiltak: Evaluere, jf kap.10 Statistikk -SSB -Kostra -Annen statistikk i tiltak 61

Miljøarbeider i vg skole Ny restriktiv alkohol - politikk, jf Delplan 4 AKAN kommune: Akan - tiltak info/kurs mv Helsevern barn og unge. Treffpunktet: grupper-barn Av rusavhengige foreldre Hasj avvenningskurs Nytt tiltak Fra fengsel til bolig Nytt tiltak rehabilitering Sosial boligformidling: økt kapasitet 2 årsverk 2009-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2012 2008 2012 2008 2009 2008-2009 Kommune Kr.250.000 Ordinær Akan drift Ordinær drift Spleiselag Søke statlige midler/øks Statlig tilskudd Statlig tilskudd 3 Helseforskjeller som følge av rusavhengighet avtar og gir flere leveår og bedret livskvalitet for rusavhengige 4 Forebyggende arbeid er samordnet og helhetlig. Tiltakene er rettet mot foreldre, barn/unge og risikoutsatte 5 Innbyggere med rus - og dualproblematikk tilbys helhetlige, effektive og kvalitetssikrede tjenester som bidrar til habilitering rehabilitering og god omsorg for de med varige skader Frivillig tiltak for fam./barn av rusavhengige Feltpleien: økt kapasitet 3 årsverk. Inn som ord.tj. Legetjeneste i LAR og rus Tjenesten, økt kapasitet LAR og rustjenesten: økt kapasitet, 5 årsverk Ettervernet (eventuelt nye lokaler ikke kostnadsb.) Miljøarbeidertjenesten: økt kapasitet, 4 årsverk Økt ramme for SLT - koordinator: samordne og koordinere forebyggende arbeid jf forebyggende tiltak Forslag til kompetanse moduler, jf kap. 8 IP arbeid/koordinatorer Styrkes Samarbeidsrutiner Rutinehefte 2009-2008 2008-2012 2009 2012 2008-2012 2008-2012 Frivillig sektor Kommunal bevilgning Kommunal bevilgning Kommunal bevilgning Ordinær drift 2008-2012 Kommunal bevilgning 2008-2012 Ordinær drift 2009-2012 2008-2012 2008-2012 Ny org. av rus- psykiatri tjenester Ikke beregnet Kommunal bevilling Ordinær drift Gjeldende for alle tiltak: Evaluere, jf kap.10 Statistikk -SSB -Kostra -Annen statistikk i tiltak Evaluere kap.10 Evaluere kap. 10 Bruker - undersøk. 6 Tjenestemottakere har brukermedvirkning ved utvikling av individuelt tilpassede tjenester Dialogkonferanser o.l Faglige avklaringsmøter Brukerforum -medvirkning på strukturelt nivå Brukerdialog IP satsning i rustjenesten Selvhjelpsprogram 2008-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2012 Ordinær drift Ordinær drift Ordinær drift Ordinær drift Frivillig sektor Bruker - undersøk. Muntlig tilbakem. 62

7 Tjenestemottakerne møter en tilgjengelig, kompetent og samordnet rus og psykiatritjeneste 8 Det er tilrettelagt for en systematisk samhandling mellom kommunen, statlige spesialisthelsetjenester, fylkeskommunen og private / frivillige organisasjoner 9 Kommunale arbeidsrettede tiltak for målgruppen er samordnet med NAV og private/frivillige organisasjoner 10 Alkoholpolitiske vedtak bidrar til å begrense forbruket av alkohol - holdige drikkevarer og redusere samfunns - messige og individuelle skadevirkninger av alkoholbruk 11 Utvikling av lokal rusmiddelpolitikk har fokus på folkehelse, forebygging/tidlig intervensjon 12 Politikere, fagansatte, Politiet og nærings - organisasjoner samarb. om forebyggende, preventive rusmiddel - tiltak for befolkningen Fadderordninger mv 2009-2012 Spleiselag Ny organisering rus - 2009-2012 Ikke psykiatritjenester: endre kostnads - åpningstider/tilgjengelige beregnet Sosialtjenesten i NAV Samarbeidsavtaler: -Helseforetaket -Kriminalomsorgen -NAV -Politiet Samarbeidsfora: -Helseforetak -Kriminalomsorg -NAV -Politiet -Frivillig sektor -Interesseorg -Avklaringsgruppe barnev. Nytt Kvalifiseringsprogram NAV Forum for arbeid og aktivitet Lønn som fortjent Pedalen Britannia Kafé FAKS Team Ut LAR økt satsning på rehabilitering: 2 årsverk Arbeidstiltak ved bortvalg av vg skole Ny restriktiv alkohol - politikk, jf Delplan 4 Bedret: vilkårsetting kontroll sanksjonering Ansvarlig vertskap (nevnt tidligere) Helhetlig rusplan Levekårkonferanse Strategiforum -levekår Politiråd Sentrus Ansvarlig vertskap 2009-2012 2008-2012 2008-2012 2009-2012 2009-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2009 2008-2012 2009 2009-2012 2008-2012 2008-2012 2008-2009 Statlige tilsk. Ordinær drift Ordinær drift Statlig tilskudd Ordinær drift Kirkens Bymisjon Spleiselag Ordinær drift Inn i NAV Inn i NAV Statlig tilskudd Spleiselag Fylkeskomm. Komm. Stat Ordinær drift Statlig tilskudd Statlig tilskudd/øks Ordinær drift Ordinær drift Evaluere kap.10 Evalueres statlig Evalueres statlig Evaluere kap 10 Evalueres statlig Evaluere kap.10 Evaluere Kap.10 Intern statistikk SSB Kostra Intern statistikk Evaluere kap. 10 Evaluere kap.10 63

11. GULE SIDER FAGLINKER OG HJELPEINSTANSER www.shdir.no/rusmidler Statlige nyheter på rusområdet fra SHdir www.lovdata.no http://www.kommunetorget.no/ www.forebygging.no www.forebyggingstiltak.no www.tiltak.no www.rustiltak.no www.sirus.no www.fafo.no www.fami.no www.nova.no www.ssb.no www.rusfeltet.no www.legemiddelverket.no www.steroider.net www.dopingtelefonen.no www.folkehelseinstituttet.no Til enhver tid oppdaterte lover og forskrifter Interaktiv nettside for kommunale ruspolitiske handlingsplaner Nettsted for kommunal planlegging og rusforebyggende tiltak Oversikt over rusforebyggende tiltak i Norge søkbar database Informasjon og erfaringsformidling for tiltak, forsøk og utvikling Oversikt over behandlingstilbud, aktører i behandlingsapp. Statens institutt for rusmiddelforskning/forskningsnytt,statistikk Fagbevegelsens senter for forskning/utredning/dokumentasj. Senter for studie av fattigdom/minstesikring/sosial integrasjon Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Statistisk sentralbyrå statlig statistikk, nasjonal og kommunal Fagrådet for rusfeltet i Norge Statens legemiddelverk Informasjon om doping anabole steroider Forskning, kompetanse, informasjon mv KOMPETANSESENTERE FOR RUSAVHENGIGHET www.akan.no Arbeidslivets kompetansesenter senter for rus og avhengighetpr. www.rus-ost.no Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighetsspørsmål, Sykehuset Innlandet HF Tlf 62 58 15 69. Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri Tlf: 62 58 14 00. E-post: post@dobbeltdiagnose.no RETTSIKKERHETSINSTANSER www.fmos.no Klager mv. Fylkesmannens rusrådgiver.e-post: hakon.loes@fmos.no www.pasientombudet.no Pasientombudet i Østfold. Rettsikkerhet, klager tlf 69 20 75 40 www.fredrikstad.kommune.no Brukerombudet i Fredrikstad tlf 69 36 79 90 / 69 30 60 00 epost: elyn@fredrikstad.kommune.no www.nav.no NAV Pasientformidling Østfold Tlf 815 33 533, E-post: pasientformidling@nav.no www.frittsykehusvalg.no Pasientrettigheter, oversikter mv Pasientrådgiver tlf 800 41 004 www.helsetilsynet.no www.jurk.no www.jussbuss.no Klagesaker, informasjon, rådgivning mv. Juridisk rådgivning for kvinner. Kostnadsfri rettshjelp for kvinner Rettshjelpstiltak drevet av juss studenter 64

INTERESSEORGANISASJONER www.riorg.no Østfold, epost: rio ostfold@riorg.no tlf 99 54 41 06 www.rioung.no Rusmisbrukernes interesseorganisasjon for unge voksne www.larnet.no Brukerforening for oss i legemiddelassistert rehabilitering. Vestfold ønsker å etablere seg i Østfold. www.motstoff.no Landforbundet mot stoff paraplyorganisasjon 61foreninger. Støtte tlf 815 00 205., mail: stoffmisbruk@online.no www.anonymealkoholikere.no Anonyme Alkoholikere. Støttegrupper, råd og veiledning, informasjon tlf 22 46 89 65 E-mail: servicekontoret@anonymealkoholikere.no www.nanonorge.no www.mentalhelse.no www.fpp.no www.wayback.no www.lpp.no www.bymisjon.no/batteriet www.rettretten.no www.velferdsalliansen.no www.adhdnorge.no www.mbd.no www.gjeldsoffer-alliansen.no Narkomane anonyme. Støttegrupper, råd og veiledning, informasjon. NA tlf 47 90 52 93 59 Mental Helse, støttegrupper, råd og veiledning, informasjon. Lokallag tlf 41 29 58 18 epost: fredrikstad@mentalhelse.no Foreningen for fangers pårørende FFP. Støtte og råd til familier og venner av innsatte i fengsel. Synliggjøre og bedre vilkår for pårørende Stiftelsen Livet etter Soning, hjelper løslatte tilbake til samfunnet LPP Landsforeningen for pårørende i psykiatrien. Østfold E-post anne-mrh@online.no Servicekontor for selvhjelp, Oslo Værested vs rehabilitering i Oslo skal etablere seg i Østfold. Tilbyr Nada akupunktur Samarbeidsnettverk av organisasjoner, foreninger og grupper i Norge som arbeider for økonomisk, sosialt og rettslig vanskeligstilte Østfold avd - Lokal hjemmeside: http://www.adhd-ostfold.no ADHD foreningen. Støtte, råd og veiledning. Informasjon mv GOA - Informasjon, råd og veiledning mv PRIVATE ORGANISASJONER www.blaakors.no Drifter en rekke rusrelaterte tiltak i Fredrikstad *Ilaveien Bosenter Tlf 69 36 74 60 E-post: joinge.meisingset@blaakors.no *Varmestua Tlf 69 39 02 42 E-post: varmestua@blaakors.no *Barnas Stasjon Tlf 69 31 48 66 E-post: bs.fredrikstad@blaakors.no *Krisesenteret Tlf 69 95 55 60 E-post: krisesenteret.fredrikstad@blaakors.no www.bymisjonen.no/fredrikstad Drifter en rekke rustiltak i Fredrikstad Britannia Tlf 69 95 84 80 E-post: per.christian.skauen@skbo.no www.frelsesarmeen.no www.lions.no www.civitan.no Lokalt gatenært rusrelatert arbeid. Freteks mv LIONS drifter natteravnordningen mv Norges Idrettsforbund,Civitan og RIO arrangerer Idrett mot rus 65

IKKE KOMMUNALE HJELPEINSTANSER www.nav.no Arbeid, attføring, trygde saker. Informasjon, råd og veiledning mv. www.helsesorost.no E-post HF: postmottak@helse-sorost.no. E-post ansatte: fornavn.etternavn@helse-sorost.no Sykehuset Østfold Tlf 69860000. Divisjon for psykisk helsevern Fredrikstad tlf 69 95 20 20. 1. Avdeling for rusbehandling. Veum Tlf 69 95 20 20. Oversikter mv : Rita.Wahlberg@so-hf.no 2. Østfoldklinikken tlf 69 38 59 00. E-post: oklinikk@so-hf.no 3. Seksjon for rusmisbrukere. Tlf 69 95 27 05, seksjonsleder e-post: rolf.egeland@so-hf.no 4. LAR team HF tlf 69 95 25 15 / 69 95 25 38 5. Sosialmedisinsk Poliklinikk Fredrikstad tlf 69368550. Info/e-post: inger-lise.olsen@so-hf.no Distrikt psykiatriske sentra - DPS Fredrikstad. A. Døgnbaserte tjenester 69 95 28 06 B. Allmennpsykiatrisk Poliklinikk 69 95 20 50. C. Rehabiliteringspoliklinikk 69 95 28 55 Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Fredrikstad. Tlf 69 30 71 00 E-post: bupp-fr@so-hf.no www.politiet.no Østfold politidistrikt tlf 69 11 33 00. E-post: post.ostfold@politiet.no Fredrikstad politistasjon tlf 69 30 25 00. Hastebehandling tlf 112 U18 forebyggende ungdomsarbeid KOMMUNAL HJELPEINSTANSER www.fredrikstad.kommuen.no Oversikt over alle kommunale tjenester *Barnevernet. Postboks 1405. Glemmengt.15, 1620 Fredrikstad. Tlf 69 95 90 00. Epost sbarnev@fredrikstad.kommune.no *Barnevernvakta (BVV):Kvelds og helgeåpent 95 29 68 24 *Utekontakten Tlf 900 22 550 / 69 95 86 86. E-post: utekontakten@fredrikstad.kommune.no *PPT pedagogisk psykologisk tjeneste. Tlf. 69 30 55 30. E-post: pptavd@fredrikstad.kommune.no *Helsevern for barn og unge. Tlf 69 30 63 60. E-post: helsevern@fredrikstad.kommune.no *Treffpunktet Familiesenterordningen Tlf 69 95 86 82 *Helsestasjon ungdom Tlf 69 30 63 60 *Forebyggende Kurative Tjenester. Tlf. 69 30 58 00. E-post: forebyggkur@fredrikstad.kommune.no *Feltpleien Tlf. 60 30 57 58 *Overgrepsmottaket Tlf 69 36 78 70 *Legevakten Tlf. 69 36 78 70 *Kommunelege rus og psykiatri Tlf. 69 30 61 29 *Psykisk Helsearbeid. Tlf. 69 30 59 99. E-post: psykhv@fredrikstad.kommune.no *Sosialtjenestenes Distriktskontorer. Tlf. 69 30 55 00. E-post: fellessos@fredrikstad.kommune.no *Rehabiliteringstiltak arbeid/aktivitet Tlf. 69 30 55 00. *Ungdom/NAV Tlf. 69 95 86 98 *Sosiale Fellestjenester, rus og psykiatri. Tlf. 69 30 55 00. E-post: fellessos@fredrikstad.kommune.no *Ettervernet og LAR teamet, Tlf.69 30 55 00 *Miljøarbeidertjenesten Tlf. 69 30 55 00 *SLT koordinator, rus og kriminalitetsforebyggende arbeid. Tlf. 69 30 61 30. Epost: akre@fredrikstad.kommune.no *Omsorgs - og oppvekstseksjonen, spesialkonsulent rusfeltet. Tlf. 69 30 61 36. Epost: hgry@fredrikstad.kommune.no 66

FREDRIKSTAD KOMMUNE DELPLAN 1 FOREBYGGING I RUSFELTET INNHOLD 1. OVERORDNEDE FØRINGER I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET s. 68 2. FAGLIGE VURDERINGER AV EKSISTERENDE TILTAK s. 70 3. FORSLAG TIL NYE TILTAK s. 73 4. TILTAKSOVERSIKT s. 77 Rådgivende grupper fra Forebygging til Omsorgstiltak TAKK TIL En særlig takk til rådgivende gruppe Forebygging og deres bidrag til denne delplanen i henhold til mandatet fra styringsgruppen i prosjekt: Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Gruppens mandat: * Gi en oversikt over eksisterende forebyggene tiltak * Vurder tiltakene, foreslå forbedringer og / eller nye tiltak * Vurder kompetansebehov og prioriteringer av tiltak Gruppens medlemmer: Leder: Anne Kari Sønsterød, spesialkonsulent og SLT koordinator, OO - seksjonen Medlemmer: Bent Olav Olsen Folkehelsekoordinator, Juan Maulen Utekontakten, Heidi Strekerud Helsesøster Borge Ungdomsskole, Anita Augustin Olsen Sosialtjenesten Distrikt NAV, Trond Andreassen og Svein Femtehjel Frivillig sektor / Fredrikstad Idrettsråd, Gabriel Medini og Maiken Fagerhaug Ungdomsrådet / Fritidsklubber, Marianne Otterstad Barnevernet, Dag Anders Nordahl, AKAN Fredrikstad kommune. 2 67

1. OVERORDNEDE FØRINGER I DET FOREBYGGENDE ARBEIDET Plandel 1 Forebygging bygger på den bakenforliggende kunnskapen som er formidlet i hoveddelen og temaer som berøres der om forbyggende arbeid. De forebyggende tiltakene nevnt i Delplan 1 gir ikke et komplett bilde av alle forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot befolkningen i Fredrikstad. I denne plandelen nevnes det forebyggende arbeidet som kan sies å være mest rusforebyggende og knyttet til de sentrale innsatsområdene. Noen av innsatsområdene er mer spesifikt innrettet mot rusforebygging enn andre. 1.1 Mål for forebyggende arbeid - satsningsområder og forpliktende strategier De faglige vurderingene og anbefalingene er forankret i hovedplanens effektmål, satsnings - området og strategier for forebyggende arbeid, alkoholpolitikk og folkehelseperspektiv. Effektmål Folkehelse og forebygging Folkehelse og forebygging - Antall rusrelaterte ulykker, skader, vold og kriminalitet reduseres - Færre ungdommer og voksne utvikler rusavhengighet - Helseforskjeller som følge av rusavhengighet avtar og gir flere leveår og bedret livskvalitet for rusavhengige - Forebyggende arbeid er samordnet og helhetlig. Tiltakene er rettet mot foreldre, barn/unge og risikoutsatte Satsningsområder Forebygging Tidlig intervenering i kommunale/private barnehager se de sårbare barna jf prosjekt Tidlig intervenering i barnehagen etter Kvello - modellen (4 barnehager i Fredrikstad) Utvidede åpningstider for ungdomsklubber og økt fokus på oppsøkende arbeid Fritid og ferietiltak for inntektsfattige familier barn og unge Økt innsats ved fravær i grunnskolen, bortvalg fra videregående skole sos.arb i skolen Økt innsats i rus og kriminalitetsforebyggende arbeid i samarbeid med Politiet Økt innsats for bedre levekår og reduksjon av sosial ulikhet i helse samhandling mellom politikk, fag og brukere av kommunale tjenester Effektmål Helhetlig rusmiddelpolitikk Helhetlig rusmiddelpolitikk - Alkoholpolitiske vedtak bidrar til å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer og redusere samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger av alkoholbruk - Utvikling av lokal rusmiddelpolitikk har fokus på folkehelse/forebygging/tidlig intervensjon - Politikere, fagansatte, Politiet og næringsorganisasjoner samarbeider om forebyggende og preventive rusmiddeltiltak for befolkningen Satsningsområder - Alkoholpolitikken og folkehelseperspektiv Nye restriktive alkoholpolitiske retningslinjer 2008 2012 jf Delplan 4 Ansvarlig Vertskap. Nytt folkehelse - og rusforebyggende tiltak for utelivsbransjen, Politiet og kommunen. Økt kompetanse, ferdigheter, bedre kontroll, riktige sanksjoner ØPP modellen - nytt rusprogram i ungdomsskolen rettet mot foreldrekompetanse og grensesetting 68

Forpliktende strategier God faglig kompetanse - profesjonsetisk holdning og handling Brukernes behov styrer organiseringen Folkehelseperspektiv forebygging og fokus på gode levekår Barne og ungdomsperspektiv - tidlig intervensjon og synliggjorte barn og unge Samhandling mellom politikk, fag og brukere Tilgjengelige, sammenhengende. Oppsøkende og informative tjenester Brukermedvirkning, fokus på pårørende og sosialt nettverk Individuell plan og personlig koordinator Samhandlende, helhetlig tjenesteapparat Rettsikkerhet 1.2 Faglige anbefalinger om forebyggende arbeid Prioriteringer av det forebyggende arbeidet foregår langs fire akser; 1. Forebyggende arbeid i et langsiktig perspektiv eks: tidlig intervensjon i barnehagen 2. Rusforebyggende arbeid overfor sårbare og utsatte unge og voksne eks: utdanning 3. Rusforebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv eks: reduserer sosial ulikhet 4. Alkoholloven som forebyggende tiltak eks. alkoholpolitiske retningslinjer. På bakgrunn av hoveddelens redegjørelse for utvikling av rusproblematikk gis følgende anbefalinger om intensivering av forebyggende tiltak i Fredrikstad kommune: Tilstedeværelse av andre fagpersoner i skolen, spesielt ved ungdomsskolene, bør vurderes via: Helsesøstre med økt tilstedeværelse i fht i dag, PPT rådgiver, psykiatrisk sykepleier, barnevernspedagog/ sosionom / sosialfaglig kompetanse. Tilbud om ferieklubb for barn i barneskolealder i alle skolens ferier, og tilbud til ungdom i skolens ferier, særlig sommerferien. Utvidelse av åpningstidene / flere åpne dager på fritidsklubbene Barneperspektiv forebyggende til for barn av rusavhengige foreldre v/ Treffepunket Fokus på reduksjon av skoleskulk og bortvalg fra utdanning i samarbeid med fylkeskommunen/videregående skoler: Inngå avtale mellom kommunens skoleetat og fylkeskommunens utdanningsavdeling for å sikre bedre kvalitet og kontinuitet på karriererådgivning overfor elevene før overgang til videregående utdanning Følge opp de sårbare unge som kan ha utbytte av et arbeidsår før oppstart på videregående utdanning, eller etter ett år på videregående skole. Samarbeidet mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser overfor 8-10 unge er i gangsatt med sikte på iverksetting fra skoleåret 2008/2009. Andre / nye grep for å rekruttere flere til natteravner Gjennomgang/evaluering av alle overganger for brukergruppene, kvalitetssikre rutinebeskrivelser - dialogkonferanser som å etablere felles forståelse av rutiner Åpne hus eller bedre tilgjengelighet til kompetente fagpersoner i lokalsamfunnene og i sentrum, à la Treffpunktet for alle aldersgrupper. Forbedring av strategier for å avhjelpe ensomhet gjennom blant annet drøftinger med brukerne enkeltvis, og i grupper i familieråd. Dialogkonferanser med brukergrupper. Forbedring av strategier/samarbeid for å inkludere mennesker med innvandrer - bakgrunn. Tverrfaglig og tverrsektoriell gruppe samles for å tenke ut strategier Tiltak for å øke kompetansen hos foreldre, knyttet til foreldrerollen. Konsekvenser ved bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler. Mulige tiltak kan være tilbud om foreldregrupper ved skolene ØPP metode, foreldretider ved fritidsklubbene. Det anses viktig i det forebyggende arbeidet å tilføre kompetanse som følger jf kapittel 8. Møte med mennesker, lede gode samtaler og vanskelige samtaler 69

Rådgiving med reell brukermedvirkning på ungdomstrinnet Kompetanseheving hos lærere i bruk av metoder for god og reell medvirkning fra eleven. Sikre riktige valg ut fra personlige ferdigheter, mestring, se muligheter Tilførsel av kompetanse om ulike rusmidler, virkning og skadevirkning Tverrfaglig samarbeid til beste for målgruppene; kompetanseheving ved å samle medarbeidere fra samarbeidsinstansene. Initieres gjennom etablerte samarbeidsfora Utvikling av sosial kompetanse hos barn og ungdom; hvordan motivere til og øve seg : Hvordan praktisere felles holdning til forventninger til elevene og kolleger? Eksempel: Ungdom som ikke ønsker å delta i bespisning / fysisk aktivitet, motiveres til og prøve og øve. Gode erfaringer fra en skole i en gruppe elever knyttet til dette. 2. FAGLIGE VURDERINGER AV EKSISTERENDE TILTAK I planprosessen er det foretatt en vurdering av eksisterende tiltak om faglig kvalitet og egnethet i relasjon til effektmålene for og satsning på forebyggende arbeid. Tiltakene nedenfor er de mest anvendte forebyggingstiltakene i kommunene. De faglige konklusjonene er at disse tiltakene bidrar til å oppfylle effektmålene for forebygging, jf satsningsområdene. 2.1. Forebyggende rusrelatert arbeid rettet mot familier / barn i alderen 0-6 år 1. Foreldreveiledning Et viktig rusforebyggende arbeid generelt, og spesielt overfor foreldre med innvandrer - bakgrunn. Tiltaket er utprøvd overfor et tyvetalls familier i 2007. Med henvisning til tilbakemeldinger fra foreldrene selv og observasjoner av samspill mor barn i åpen barnehage, bekreftes det at dette fungerer og har god forebyggende effekt. Det skaper trygghet for foreldrene i oppdragerrollen. Det er verifisert at dette tiltaket virker, og det bør derfor videreføres. Fredrikstad har femten ICDP veiledere som er sertifisert med spesiell vekt på veiledning av foreldre med minoritetsbakgrunn. Veilederne har kompetanse til å benytte programmet i praksis overfor foreldre og andre omsorgsgivere. 2. Tiltak for barn av psykisk syke (og rusavhengige foreldre) - alle barn fram til 18 år Foreldreveiledere får melding fra sykehus/andre hjelpeinstanser når barn trenger oppfølging for å mestre situasjonen når foreldrene er syke som følge av psykisk sykdom og / eller rusavhengighet. Siden 2002 drives grupper: Når mamma og pappa er psykisk syk. De følger et program over ti uker annenhver uke etter skoletid. Gruppene består av 6 8 barn med aldersspenn på tre skoleår. Samlingene har en fast struktur med et måltid, samtale, aktiviteter rundt sentrale tema som: psykisk sykdom, familien, følelser, forsvar, valg, grenser og nettverk. En viktig del av gruppetilbudet er familiesamtaler. Så langt har tiltaket ikke hatt kapasitet til å ha grupper for barn av rusavhengige foreldre. Det er viktig at tiltaket innføres også for denne gruppen barn i planperioden. Tiltaket vil kunne forhindre sosial arv av rusproblemer og minske senskader som følge av å vokse opp med rusavhengige foreldre. 3. Prosjekt tidlig intervensjon Er gjennomført i fire barnehager i Fredrikstad i løpet av 2007, med utvidelse til ytterligere to barnehager våren 2008. Det faglige arbeidet innebærer systematisk tverrfaglig samarbeid etter en gitt modell, og systematisk bruk av verktøyet som ART mv. Satsningen gir ansatte større kompetanse og trygghet til å observere og se barn som vekker bekymring. Tverrfaglig gruppe samarbeider og gjennomfører observasjoner og gir gjensidig veiledning i ulike situasjoner. Innsatsområdet retter seg inn mot et bredt nedslagsfelt og på et tidlig tidspunkt i livet, på bakgrunn av forskningsbaserte metoder jf Øyvind Kvello, Universitetet i Trondheim: http://psyweb.svt.ntnu.no/ansatte/person.php?uname=oyvkve Det at barnfamilier med behov for støttetiltak fanges opp tidlig, avstedkommer ikke flere vanskeligstilte i kommunen. Barn med behov for tiltak fanges opp tidligere, og ulike typer 70

problematferd forhindres som skoleproblematikk, atferdsvansker, rus og psykiske problemer, kriminalitet mv. Dette prosjektet anbefales, gjort gjeldende for alle barnehager i kommunen i løpet av planperioden, og bør vurderes innført i skolen. 4. Tiltak overfor inntekstfattige barnefamilier Siden 2003 har en tverrfaglig gruppe i regi av Helsevern for barn og unge gjennomført aktiviteter i skolenes sommer - og høstferie, for og sammen med foreldre og barn. Effekten av tiltaket har flere sider. Her dannes det sosiale nettverk for ensomme mødre og barn, som gir økt livsmestring. Barn som har hatt noe å fortelle etter en ferie, får økt selvbilde og selvtillit. Familier gis gode opplevelser og tro på seg selv. Dette er et folkehelsetiltak som minsker sosial ulikhet i helse og øker sosial fungering. Ekskludering og marginalisering som følge av inntektsfattigdom trigger utvikling av rus og psykiske problemer, og kan føre til dysfunksjonelle familier, jf forskningen til psykolog Kjell Underlid, Universitetet i Bergen. Tiltaket anbefales videreført som et ordinært tilbud til inntektsfattige familier barn og unge. 5. Barnevernet for barn og unge fra 0 23 år Barneverntjenesten i Fredrikstad har en sentral rolle i rusforebyggende arbeid. Barnevernets hjelpetiltak er i hovedsak tilrettelagt for barn og unge i aldersgruppen fra 0 til og med 23 år. Når det gjelder barneverntjenestens oppgaver i forhold til forebyggende virksomhet så heter det i loven: Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forbygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten tilbyr familier og barn forebyggende og kurative hjelpetiltak i henhold til lov om barnevern, ut fra barnets og familiens behov og etter en individuell vurdering. Barneverntjenesten drifter også Barnevernsvakten for akutt behov for bistand. Barneverns - vakten har kvelds - og helgeåpnet og samarbeider bl.a. med Politiets ungdomsavdeling. SLT koordinator samordner forebyggende tiltak Øyvind Kvello faglig veileder Tidlig intervensjon 2.2 Forebyggende rusrelatert arbeid rettet mot familier / barn i alderen 6 13 år 1. Bruk av faglig metode - ART i skolene ART har hittil vist seg å gi effekt i samkvemmet mellom elevene og mellom voksne og barn i skolen. Bidrar til uvikling av barn / ungdoms sosiale kompetanse, evne til empati og endring av atferd. Metoden videreføres og bør utvides til å omfatte flere medarbeidere i skole, barnehage, barnevern, helsevern og fritidsklubber. 2. Bruk av forebyggende straksmidler til lokalt tilpassede tilbud etter skoletid Tilskuddsmidlene fra staten fungerer ulikt i grunnskolene. Muligheten for bruk av midler til disse tilbudene har vist seg å avdekke vansker med inntektsfattigdom, leksearbeid, ensomhet og andre sosiale problemer hos barn / ungdom. Tilskuddmidlene videreføres så lenge den statlige ordningen eksisterer, men med en tettere oppfølging på administrativt 71

nivå. Men tverrfaglig arbeid og innsats følges opp rundt denne problematikken via kommunale midler - uavhengig av statlige tilskuddsmidler. 3. Ferie og fritidstilbud til inntektsfattige familier Gjelder også for berørte inntektsfattige familier med barn i denne aldersgruppen, som beskrevet under avsnittet; barn i alderen 0-6 år. 2.3. Forebyggende rusrelatert arbeid rettet mot ungdom i alderen 13-16 år 1. Etter skoletid tilbud Det samme Etter skoletid tilbud med lokalt tilpassede ordninger/fokusområder gjelder for ungdomsskoleelever og videreføres, jf barn i alderen 6-13 år. Flyktningavdelingen drifter samtalegrupper for ungdom som får undervisning på FRIS Fredrikstad Internasjonale Skole. De unge tar opp tema de opplever som vanskelige i møtet med det norske samfunn. 2. Bruk av ART i ungdomsskolen Systematisk bruk av verktøyet ART i ungdomsskolen bør videreføres, jf barn 6-13 år. 3. Fritidsklubber som forebyggende rusarbeid Fritidsklubber med kvalifiserte medarbeidere er et godt forebyggende tiltak generelt. Det er dokumentert at fritidsklubber fungerer som rus - og kriminalitetsforebyggende overfor ungdom som vagabonderer på fritiden og ikke finner tilhørighet eller har mulighet for deltagelse i organiserte fritidstilbud. Det er flere eksempler på at ungdom som i en periode er ensomme og oppgitte, opplever mestring og anerkjennelse i fritidsklubben, noe som gir god støtte i livet. Fritidsklubber er et fast forebyggende tiltak i kommunen. Klubbtilbudet anbefales styrket med utvidede åpningstider på kveld og i helger for størst mulig forebyggende effekt. 4. Utekontakten - rusforebyggende ungdomsarbeid Utekontakttjenesten har per våren 2008 fire medarbeidere i full stilling. Denne tjenesten når ungdom på arenaer hvor ingen andre instanser når dem. Per våren 2008 meldes det fra ungdomsskolene, fritidsklubbene, politiet og andre instanser at utekontakttjenesten fungerer som en god samarbeidspartner og en link med sikte på å lose ungdom til eller tilbake til byggende og utviklende arenaer. Fredrikstad er en stor bykommune med markant levekårsproblematikk. Utekontakttjenesten bør disponere flere ressurser enn per dato for å drifte oppsøkende ungdomsarbeid blant risikoutsatte ungdom. Tjenesten er et ordinært forebyggende/rusforebyggende tiltak. Den anbefales utvidet med to årsverk i planperioden. 5. Ungdomsstasjonen i Team Ut rusforebyggende NAV tiltak for ungdom Ungdomsstasjonen er et særskilt tilrettelagt arbeidstiltak som også har rusforebyggende effekt. Foreldre og ungdommer tar kontakt for å få råd - og veiledning og samarbeidspartnere henviser til tiltaket. Ungdomsstasjonen samarbeider med Sosialmedisinsk poliklinikk og henviser ungdommer / foreldre videre til deres tilbud ved avdekking av rusproblematikk. Ungdomsstasjonen samarbeider videre med Utekontakten, Opplæringsavdelingen i Fylkeskommunen, Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og Barnevernet om sårbare overganger for risikoutsatte ungdommer som skal inn i arbeid og / eller utdanning. Det er svært viktig at disse tiltakene, som særlig er rettet mot risikoutsatte ungdommer blir ivaretatt og videreutviklet i NAV. Kommunen har ved dette tiltaket opparbeidet seg god faglig metodikk, kunnskap og virkemidler som hindrer ungdommer i å gå inn i avviksspiraler og ytterligere avsondring og utestenging fra arbeid og utdanning. 2.4 Nye alkoholpolitiske retningslinjer 2008 20012 Det vises til hovedplanens 3.2 Alkoholpolitisk handlingsplan for Fredrikstad kommune og til Delplan 4. Forskning viser at kommunenes bevillings og kontrollmyndighet er blant de mest 72

effektive virkemidler vi har for å redusere alkoholforbruket og alkoholrelaterte skader, jf SIRUS rapport om Kommunenes forvaltning av alkoholloven, www.sirus.no. Kommunens forvaltning av alkoholloven i planperioden 2008 2012 anses med de nye retningslinjene å være forebyggende, folkehelsefremmende alkoholpolitiske tiltak. Mer aktiv bruk av regulatoriske virkemidler i loven har fått større fokus enn rene næringspolitiske hensyn, og alkoholpolitikken er blitt mer restriktiv. En mer restriktiv linje har blant annet ført til kortere åpningstider for skjenkesteder, og med dette redusert tilgang på alkoholservering, fokus på bedre kontroller og mer rettsriktige sanksjoneringer ved brudd på regelverket. Ved evaluering av nye alkoholpolitiske retningslinjer bør det vurderes å innføre nye vilkår for bevillinger relatert til forbud mot spilleautomater og bankautomater i og utenfor serverings - steder for alkoholholdige drikkevarer. Den inntekten kommunen har fra bevillingsgebyrer brukes aktivt for å øke kompetansen rundt håndhevelsen av alkohollovens bestemmelser, bedre kommunale kontrollfunksjoner og forebyggende rusarbeid. 3. FORSLAG TIL NYE TILTAK Forslag til nye forebyggende tiltak i planperioden 2008-2012 NYE TILTAK Navn på tiltak Nytt 2008 Ansvarlig instans Samarbeidspartner Kommentarer Forebyggende rustiltak rettet mot foreldre Nye tiltak Styringsgruppa for familiesenter ordningen Kommunalt foreldre utvalg for grunnskolen - ungdomskole I samarbeid med nåværende tiltak ØPP modellen Styrke foreldre kompetanse vs rus Sosialfaglig kompetanse i grunnskolen /vgs Sommerferie for ungdom Satsing på opp - søkende arbeid i Utekontakt og på Fritidsklubber Gruppe med barn av rusavhengige foreldre Samarbeid med Fylkeskommunen mot avbrudd og bortvalg i vg skole Sivil medarbeider i Politiet Forebygge rus, krim Ansvarlig vertskap rus forebyggende tiltak Levekårsgruppe Levekårsindeks Barn og unges levekår - Konferanse Nytt tiltak 2008 Planlegge iverksatt 2009 Nytt tiltak Juni august 2008 Fases inn i løpet av planperio den Fagteam sosial og familieetaten OO - seksjonen, i samarbeid med fylkeskommunen SLT koordinator, folkehelse - koordinator, skole, utekontakt, idrett. OO seksjonen OO - seksjonen 73 Ungdomsskolene Helsesøstertjeneste mm Fylkeskommunen / Glemmen og Fredrik II vg skoler. Andre frivillige lag / foreninger Samarbeider med andre kommunale virksomheter og frivillige lag og foreninger mv 2009 OO - seksjonen OO seksjonens virksomheter: Helsevern for barn og unge, Sosiale Fellestjenester Psykisk Helsearbeid Nytt tiltak 2008 Nytt prosjekt 2008-10 Prosjekt 2008 2009 Initieres i plan Initieres i plan jan 2009 OO - seksjonen; skole og sosial- / familieetaten. Politiet, SLT koordinator, OO - seksjonen OO seksjonen, sosial og familie etaten Pol. og adm ledelse Fagansvarlige OO seksjonen, sosial og familie Østfold Fylkes - Kommune, vg skole Spleiselag kr. 250 000 hver Styringsgruppa for familiesenter ordning. SENTRUS Halden, Sarpsborg, Politiet og utelivs bransjen Næringslivet, fagfolk, forskere, brukergrupper Alle bred faglig satsning. Privat og frivillig sektor Samarbeid med ØKS utvikling av ØPP modellen Forebygge tidlig barn/unge.følge opp fravær. Forebyggende mtp ungdom uten ferie eller arbeidstilbud i skolens ferie. Rusforebygg. arbeid. Folkehelse - arbeid Kompetansen finnes i Helsevern for barn og unge Spleiselag Veiledning, oppfølging. Miljøarbeider i vg skole Søkt om statlige midler Justis dep.og BL dep. Redusere rus relatert vold. Folkehelsetiltak Folkehelse Tenketank Årlig fokus på barn og unges oppvekstvilkår

3.1 Kommentarer til tiltakene 1. ØPP modellen, forebyggende foreldrerettet rustiltak ÖPP (Ørebros preventive program) er et forskningsbasert program for å forebygge tidlig alkoholdebut og andre normbrudd blant ungdom. Selve grunntanken er å henvende seg til ungdommenes foreldre. Henvendelsen foregår på foreldremøtene en gang per termin på 8. 10. klassetrinn. På foreldremøtene skal det settes av 20 minutter til ÖPP. I løpet av denne korte tiden får foreldrene presentert forskningsbasert kunnskap om at ungdom blir påvirket av foreldrenes holdninger. Foreldrene blir mer bevisstgjort som rollemodeller ved at de understreker overfor sine barn at det ikke er greit å drikke alkohol så lenge de er i tenårene. Grunntanken ÖPP er å gi foreldrene muligheten til å forebygge før problemene oppstår. Foreldrene er de som best kan påvirke sine barn. Gjennom ØPP diskuterer foreldrene alkohol og andre problemstillinger som er relevante for ungdom, f eks røyking, mobbing, spilling, nasking. Når foreldrene diskuterer felles erfaringer og problemstillinger, oppfordres det også til å enes om felles regler og normer f eks felles inne / ute - tid, henting, bringing, regler for hjemme alene - fest mv. ØPP anses å være et enkelt og effektivt forebyggende program, som ikke krever store kostnader eller tar for mye tid. I Fredrikstad anbefales det å nedsette en arbeidsgruppe som jobber med oppstart i utvalgte ungdomsskoler, for deretter å fase det inn til alle ungdomsskoler. Det vil bli søkt om midler og veiledningsbistand fra ØKS høsten 2008. 2. Rusforebyggende arbeid - tiltak for reduksjon av sosial ulikhet Helsevern for barn og unge har siden 2003 driftet tiltaket Ferie og fritid for familier via statlige tilskudd til inntektsfattige familier med barn fra 3 12 års alder. Tiltaket vurderes å være godt forebyggende arbeid som reduserer sosial ulikhet, oppøver mestring og skaper gode sosiale nettverk. Tiltaket driftes i samarbeid med sosialtjenesten, Fritidsklubbene og barnevernet. Om lag en tredjedel av deltagerne i tiltaket er etnisk norske. Ved dette tiltaket nås ca 10 familier via forebyggende tiltak som reduserer sosial ulikhet og negative konsekvenser av inntektsfattigdom. Tiltak for barn av rusavhengige foreldre er et viktig forebyggende arbeid. Helsevern for barn og unge har god kompetanse på denne type arbeid. Tiltaket kan iverksettes som et spleiselag mellom tjenestene Helsevern for barn og unge, Sosiale Fellestjenester og Psykisk Helsearbeid. Som et direkte resultat av samhandlingen i rådgivende grupper og fokus på folkehelsetiltak som motvirker sosial ulikhet, ble det i 2008 utviklet et kostnadsfritt to ukers ferietiltak, Sommerchill, for ca. 40 ungdommer mellom 13 17 år. Dette er et tverrfaglig samarbeid, og ungdommene blir rekruttert fra Utekontakten, sosiallærere, helsesøstre og fritidsklubber. Økt satsning på en tilgjengelig Utekontaktvirksomhet og god tilgang til Fritidsklubber er et godt verifisert rusforebyggende tiltak, som nevnt tidligere i planen. 3. Arbeidstiltak ved bortvalg av videregående skole Arbeidstiltak Grønn ungdom gir ett års arbeidstilbud til 8-10 ungdommer fra 16-18 år. Oppstart primo september 2008. Tiltaket iverksettes gjennom et samarbeid mellom oppvekst, sosial, park og idrett, NAV, og fylkeskommunen ved Oppfølgingstjenesten. Utgifter dekkes av fylkeskommunen, justisdepartementet, KRÅD, Barne - og likestillingsdepartementet og Fredrikstad kommune. Prosjektledelse ved Sosiale Fellestjenester, arbeids og aktivitetsavdelingen. 4. Tiltak mot bortvalg av videregårende skole Bortvalg fra videregående skole skal være et innsatsområde i planperioden. Følgende tiltak vil det arbeides videre med høsten 2008: 1) Drøftingsmøte, eventuelt møter mellom ungdomsskolene og de to videregående skolene, med sikte på avklaring av gjensidig forventning og forbedring av rutiner før og ved overganger for elevene. 2) Skoleetaten tar 74

initiativ for iverksetting av partnerskap mellom fylkeskommunen og kommunen, og etter hvert også næringslivet, i forhold til bedre karriereveiledning og kompetanseheving for rådgivere, med mer. 3) Østfold Fylkeskommune har initiert et samarbeid med kommunen om opprettelse av en miljøarbeiderstilling med sosialfaglig kompetanse i videregående skole. Et tiltaks som skal bidra til å redusere bortvalg fra videregående opplæring. Tiltaket er et spleiselag hvor Fylkeskommune og kommune dekker henholdsvis 50 % hver. 5. Sivil medarbeider i politiet Samarbeidsprosjektet mellom Fredrikstad politistasjon og Fredrikstad kommune; Sivil medarbeider i ungdomsavsnittet U -18, oppstart våren 2008. Det sendes søknad til justis - departementet og Arbeids - og inkluderingsdepartementet om midler juni 2008. Det søkes om å iversette en prøveordning med å ha en ansatt i politiet med annen fagbakgrunn enn den politifaglige. En person som skal ha oppfølgings - bindeledd - og veiledningsansvar overfor familier og ungdom som er i ferd med og komme inn på en kriminelle løpebane. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom politiet, kommunale tjenester og SLT - koordinator. 6. Ansvarlig Vertskap rusforebyggende interkommunalt tiltak Fredrikstad kommune er i gang med prosjektet Ansvarlig vertskap, et interkommunalt folkehelse - og rusforebyggende tiltak rettet mot utelivsbransjen i Sarpsborg, Hvaler og Fredrikstad. Prosjektet startet i november 2007. Det er ansatt prosjektleder i 50 % stilling, og prosjektperioden varer ut 2009. Tiltaket vil etter dette bli driftet via utelivsbransjens egne HMS - systemer, i samarbeid med kommunene, politiet og andre tilsynsmyndigheter. Kommunene samarbeider med politiet og utelivsbransjen om praktisk drift og gjennomføring av prosjektet. Bransjeforeningen for overnatting, servering og service (BOSS) i Sarpsborg, Hvaler og Fredrikstad, deltar i prosjektets styringsgruppe sammen med politiet. Tiltaket er nasjonalt initiert av Sosial og Helsedirektoratet, og prosjektet er fullfinansiert i prosjektperioden via stimuleringsmidler fra ØKS. Hovedmålet med Ansvarlig vertskap er å forebygge og redusere vold i og utenfor serveringssteder. Kompetanse og ferdighetsprogram for utelivsbransjen vil ha følgende fokus: At serveringsstedene ikke serverer alkohol til overstadig berusede personer Ar serveringsstedene ikke serverer alkohol til mindreårige Å øke serveringspersonalets ferdigheter i håndtering av konfliktsituasjoner og potensielle konfliktsituasjoner At serveringsstedene utarbeider retningslinjer for ansvarsfull alkoholservering som er tydelige både for gjester og for personalet, jf HMS systemer Kompetanseprogram for kommunens kontrollvirksomhet vil ha følgende fokus: At myndighetene utarbeider og følger opp retningslinjer for tilsyn med ansvarsfull alkoholservering, jf kommunale kontrollrutiner med mer Et godt samarbeid mellom kommune, politi, serveringsbransjen og eventuelle andre tilsynsmyndigheter for å bidra til rettsriktige vedtak Fokus på omdømmebygging og utvikling av en trygg og levende kulturby Fredrikstad deltar i det nasjonale nettverket for Ansvarlig vertskap. For mer informasjon: www.ansvarligvertskap.no. 7. Levekårsgruppe og fokus på barn og unges oppvekstvilkår Det vises til hovedplanens fokus på levekårsindeksen og folkehelseperspektivet som primærforebyggende tiltak i rusomsorgen. Det foreslås at det nedsettes en levekårsgruppe en bred sammensatt tenketank for utvikling av en helhetlig innsats for å heve levekårs - indeksen for å bedre særlig barn og unges oppvekstvilkår jf kap. 5 Rusmiddelsituasjonen. 75

Fokus på barn og unges oppvekstvilkår foreslås synliggjort ved en årlig konferanse der ungdom selv deltar sammen med fagfolk, forskere, frivillig sektor og politikere. Østfoldhelsa skal gjennomføre en stor undersøkelse blant 10. Klasser om Østfold ungdommens helse og trivsel. Dette for å øke kunnskap om faktorer som påvirker atferd og livsstil, herunder skolehverdag, kosthold, sosiale nettverk og rusbruk. Dette gir viktig kunnskap om hvor det er behov for å sette i verk forebyggende tiltak, jf Østfoldhelsa, ved K. J. Rognlien. 3.2 Økonomiske konsekvenser forebyggende tiltak Tiltak Finansiering Utvidelse av åpningstider i fritidsklubber Kommunal tilleggsbevilgning jf kap.9 Oppbemanning av Utekontakten Kommunal tilleggsbevilgning jf kap. 9 Utvidelse av tiltaket Tidlig Intervenering - Eksterne midler eventuelt internt oppstart - alle barnehager i kommunen tilskudd ved gradvis innfasing av metoden Grupper for barn av rusavhengige foreldre Ordinær drift, spleiselag OO - seksjonen Ferietilbud til inntektsfattige familier og for Statlige midler kr. 700 000 hvorav ungdom uten sommerferietilbud kr. 250 000 til dette tiltaket Ansvarlig vertskap rus - og volds - Fullfinansiert av staten v/øks videreføring i forebyggende samarbeidsprosjekt ordinær drift via interkommunalt spleiselag Arbeidstilbud for skolelei ungdom i Spleiselag: Kr. 70 000 innvilget av KRÅD, videregående skole Kr. 30 000 rusplanens prosjektmidler, Kr. 100 000 Fylkeskommunene rest; NAV Miljøarbeider i videregående skole Spleiselag mellom Fylkeskommune og Sivil medarbeider i politiet. Rus - og kriminalitetsforebyggende tiltak. Prosjekt ØPP modellen i ungdomsskolene. Foreldreansvar vs ungdom og rus Fokus på levekår og barn/unges oppvekst Kommune - kr. 250 000 hver. Statlig finansiering søknad til Barne - og likestillingsdepartementet kr. 300 000 og Justisdepartementet kr. 400 000. Statlig finansiering ØKS stimuleringstilskudd Innenfor ordinær drift De nye tiltakene gjennomføres i hovedsak innenfor ordinær drift og / eller ved statlige tilskudd. Men dersom forebyggende arbeid skal styrkes i et helhetlig, folkehelseperspektiv, vil det kunne medføre økte budsjettrammer - også innenfor kultur, barnevern, barnehager og Helsevern for barn og unge. Rådgivende gruppe Forebygging Kreativitet i forebyggende rusarbeid 76

4. TILTAKSOVERSIKT 4.1 Tiltaksliste over eksisterende forebyggende tiltak 0 13 år Tiltak Innhold og kommentarer Tverrfaglig team ved barne- Samarbeid mellom representanter fra skolene helsevern, barnevern, PPT og skolen selv. Andre aktører kan innkalles ved behov, samt foreldrene og eventuelt barnet / eleven selv. Tverrfaglig team ved skolene har møte minst Etter skoletid tilbud ved grunnskolene og i Fritidsklubbene: - Ambjørnrød - Gressvik - Lisleby - Rolvsøy - Torsnes - Østsiden Bruk av ulike metoder, verktøy, arbeidsformer i skolen Bruk av innvandrerforeldre som ressurs i skolen. Ferieklubb i skolenes sommerferie Ferie og fritidstilbud til familier berørt av fattigdomsproblematikk en gang per måned. Gjennomføres ved noen barneskoler etter skoletid. Tilbud til grupper av elever. Enkel matservering, leksehjelp, fysisk aktivitet og voksen tilstedeværelse, 2 eller 3 dager per uke. Trosvik, Ambjørnrød, Nabbetorp,Trara, Rød(K) Gudeberg. Lisleby Fritidsklubb har etterskoletid tilbud 3 dager pr uke. 6 Fritidsklubber har tilbud 10 13 år 2 kvelder pr uke. I barneskolene benyttes flere arbeidsmetoder / verktøy systematisk overfor enkeltelever og grupper, med sikte på å utvikle og styrke sosial kompetanse. Verktøy: ART, PALS, LP Særlig i fokus gjennom prosjekt i regi av skoleadministrasjonen og FUG. Prosjektet er avsluttet. Temaene er videreført i nettverks - arbeid mellom skolene som var med. Fredrikstad speiderråd har fra 2006 hatt ansvar for tre ukers tilbud om ferieklubb for alle barn 1.-5.klasse, i skolens sommerferie Som beskrevet over, i forhold til alder 0-6 år. I regi av helsevern for barn og unge. Ferietiltak for inntekstfattige familier og risikoutsatte familier Frivillig sektor Idrettslige tilbud i skolenes ferier, med lav egenandel eller uten egenandel Familieråd Foreldreveiledning generelt Foreldreveiledning spesielt overfor utsatte grupper Tidlig intervensjon. Ulike tiltak kan iverksettes etter strukturert observasjons- og oppfølgingsprogram. Driftes i eget tiltak i Røde Kors og i Blå Kors ved Barnas Stasjon Spesielt Rolvsøy IF- etter hvert andre idrettslag Østsiden og Trosvik. Fokus på inkludering og lave egenandeler for å nå alle barn/ unge som ønsker å delta i tilbud om idrettslige aktiviteter i skolens ferier. Samarbeider med kommunale tjenester og benytter kommunale og statlige midler for å kunne gi slike tilbud og nå bredt ut. Ett familieråd i fire samarbeidsdistrikter; veileder og bistår enkeltfamilier og barnehagene i sitt geografiske område. Ivaretas hovedsakelig av helsesøstre og foreldreveiledere i regi av virksomhet Helsevern for barn og unge. Tilbud til alle foreldre med små barn. Særlig bruk av ICDP foreldreveilednings - program, overfor innvandrerfam. og andre Tverrfaglig samarbeid i praksis, hvor repr fra helsevern, barnevern, PPT og barnehage observerer barn i grupper i nært samarbeid. 77

Ferie- og fritidstilbud til sårbare barn, unge og familier, berørt av fattigdomsproblematikk Fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak, med fokus på barn i førskolealder BUPP helsestasjons - samarbeid tidlig inn. Prosjekt De stille/usynlige barna Tverrfaglig innsats mellom skole, helsevern og PPF. Koordineres fra Cicignon skole. Frivillig sektor: Røde Kors og Blå Kors drifter ferietiltak overfor barn / barnefamilier www.rodekors.no/ferieforalle Tlf 69128820 Barnas stasjon tlf 69314866. Freskovn.1, 1605 Fr.stad. - bs.fredrikstad@blaakors.no med foreldrene. I prosjekt tidlig intervensjon benyttes ulike verktøy som ART/Marte Meo Tilbud om ferie - og fritidsopplevelser i skolenes sommer - og høstferier og i løpet av året: Tverrfaglig innsats overfor grupper av familier, enkeltungdom og grupper av unge. Som helsefremmende tiltak, nært samarbeid mellom FRID og kommunale tjenester. Særlig fokus over tid på 5-åringer og andre aldersgrupper i barnehagene. BUPP deltar med kompetanse, veiledning og samarbeid overfor familier med barn 0-2 år, på helsestasjoner, for å observere/avdekke, veilede; med sikte på å komme tidlig inn særlig i fht samspill foreldre - barn, og grunnlag for god fysisk og psykisk helse. Flere skoler samarbeider om å se og følge opp de stille barna i grunnskolen. Det tilbys samtaler, veileder og oppfølgingstiltak av barna og familien Røde Kors har tiltaket Ferie for alle, et ferietilbud til barnefamilier med svak økonomi. Blå kors gir tilbud om aktiviteter og ferietiltak, veiledning mm til barnefamilier ved virksomheten Barnas stasjon. 4.2 Tiltaksliste over eksisterende forebyggende tiltak 13 16 år Tiltak Innhold Tverrfaglig team ved alle Samarbeid mellom representant fra helsevern, barnevern, skolene PPT og skolen selv. Andre aktører kan innkalles ved behov - samt ungdommen selv og foresatte. Etter skoletid - tilbud Leksehjelp, mattilbud, fysisk aktivitet mv ved bruk av midler til forebyggende strakstiltak. Per feb 2008 ved Gressvik, Haugeåsen, Kvernhuset, Gudeberg, Borge ungd.skoler. Fritidsklubben/sentrumstilbudet Chill har etterskole-tilbud for ungdom 13 16, 3 dager pr uke fra kl. 14 20. Systematisk bruk av ART Samt andre faglige metoder ved flere skoler - i samarbeid med PPT, helsesøster, og foreldrene. Fritidsklubb tilbud I regi av kommunale fritidsklubber ; Borge, Sentrum, Gressvik, Lisleby, Ambjørnrød og Manstad. Ungdomsklubb en gang per uke i regi av privat fritidsklubb, 3:16. Utekontakttjeneste Har 4 årsverk. Drifter oppsøkende tjeneste i sentrum, ved fritidsklubbene, ved privat klubb 3:16 (Trara), i lokalsamfunnene, i samhandling med skole, fritidsklubb, lokalsamfunnsutvalg. Forebyggende rusarbeid tidlig Adhoc - tilbud til sårbare, utsatte ungdommer eller grupper i skolens ferier. Eks: Gruppetilbud til ungdom overnatting ute i naturen. Rideleir. Fotball- cups. intervensjon vedr risikoutsatte. Fattigdomsmidler eller midler til forebyggende strakstiltak, i regi av barneverntjenesten, Utekontakten, helsevern, sosialtjenesten eller frivillige lag og foreninger. Per mars 2008 er slike tilbud ikke koordinert i fht gjennomføring. Tildeling av midler og oversikt koordineres av styringsgruppa for familiesenterordningen. 78

4.3 Tiltaksliste over eksisterende forebyggende tiltak 13 20 år Tiltak Innhold Synlige voksne Egen faglig arbeidsmetodikk ved Glemmen videregående skole. Fange opp sårbar ungdom På egne ben - Ungstasjon Arbeid/tiltaksprosjekt i regi av NAV/Sosial tjenesten SENTRUS rus og Samarbeidsfora mellom politiet, ungdomsskolen, kriminalitetsforebyggende tiltak videregående skoler, sosialtjenesten, barnevern, helsevern, utekontakt, PPT, BUPP, Oppfølgingstjenesten, Sosialmedisinsk poliklinikk, Feltpleien, SLT koordinator, fritidsklubbene m.fl. Satt i system gjennom arenaen Samarbeid på utførernivå, hvor erfaringsutveksling og Innvandrerungdom Nytt initiativ om samarbeid om gode oppvekstvilkår Arbeidstiltak for ungdom. Nytt tiltak for å forhindre bortvalgs - situasjoner i vg skole Sommerchill ferie og fritidstiltak for ungdom uten sommeraktiviteter/ferie samhandling om konkrete tiltak står sentralt Samarbeid mellom flyktningeavdeling, FRIS og andre skoler. Politiet og andre oppveksttjenester ifht særlige utfordringer knyttet til ungdom med innvandrerbakgrunn. SLT koordinator har initiert et arbeid med å få samarbeid i et system, høst / vinter 2007: Arbeidsmøte for konkret oppstart av et slikt samarbeid finner sted 1.april 2008, i regi av styringsgruppa for familiesenterordningen. Nylig igangsatt tverrsektorielt samarbeid for å prøve ut et praktisk og meningsfylt arbeidsår for en gruppe ungd. (8-10) i alderen 17-20 år. Igangsatt fra sept. 2008. Nylig initiert samarbeid mellom skole, utekontakt, fritidsklubb, folkehelsekoordinator og idretten. Mål: etablere et tilbud i to uker av skolenes sommerferie fra -08 4.4 Tiltaksliste over eksisterende forebyggende tiltak - voksne Tiltak Innhold Treffpunktet. Tilbud til foreldre/ familier med lite nettverk - hvor psykiske vansker og ensomhet er en del av livssituasjonen. Helsevern for barn og unge drifter tiltaket Når mamma eller pappa er psykisk syk, et gruppetiltak for barn og ungdom. Helsestasjon for ungdom tilbyr samtaler med ungdom og foreldre. I regi av helsevern, PPT, flyktningeavd, FRIS og andre. Tilbud om samtaler og veiledning ved miljøarbeider i FRIS. Treffpunktets tilbud inneholder veiledning, enkeltsamtaler og gruppetiltak, aktiviteter, kulturtiltak mm CU2 er et oppfølgingstilbud til barn og unge med psykisk syke foreldre som har gjennomført gruppeopplegget Når mamma,, Samhandling om tiltak mot inntektsfattigdom Sosialtjeneste distrikt, barnehagene og O-O administrasjonen. Tiltak overfor foreldre til barn i barnehage og SFO som er berørt av inntektsproblematikk - og rusavhengighet. Forebygge isolasjon, depresjon, oppgitthet. Arbeidstrening - meningsfull fritid og verdighet i hverdagen. Britannia St.Croix huset - varierte og flerkulturelle tilbud Ansvarlig vertskap ; rus og volds - forebyggende tiltak. 2007 2009. Nye alkoholpolitiske retningslinjer 2008 2012 jf Delplan 4. Samarbeid satt i system mellom sosialtj, psykisk helsearbeid, spesialisthelsetjenesten, Kirkens Bymisjon, Mental Helse mv Lavterskel kultur - og fritidstiltak - god brukermedvirkning. Samarbeid og tilrettelegging av tiltak for ulike brukergrupper Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Hvaler, Sarpsborg, Fredrikstad, politietaten og serveringsbransjen. Mål: Reduksjon av alkoholrelatert vold i og utenfor utesteder Mer restriktiv alkoholpolitikk medfører: kortere åpningstid for skjenkesteder. Vilkårsetting for bevilling. Mer målrettet kontroll/sanksjonering 79

AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk www.akan.no Natteravner. I regi av LIONS Fredrikstad Mer info: www.natteravner.no Rusforebyggende arbeid for kommunalt ansatte i Fredrikstad. Råd og veiledning, kurs og individuelle hjelpetiltak. Intranett Frekit, AKAN: Kontaktperson HMS - avdelingen: www.dano@fredrikstad.kommune.no Frivillige voksne i gatemiljøet i helger og ved arrangementer for ungdom. Adm. av LIONS i samarb. med politiet, barnevernsvakta, grunnskole og SLT koordinator i kommunen. Viktig rus - og kriminalitetsforebygg. arbeid stanser voldsepisoder tidlig. Preventiv effekt hindrer utvikling av vold - uheldige drikkeepisoder. TA VARE på vennen, ta VARE på vennligheten, vis gjerne litt selv om du kan, dagen er blå og dagen er grønn, dagen er hvit det er ikke annet enn livet det her, vi er alle borte nå eller om litt, take it easy menneske but take it, det er ikke annet enn virkelighet vet du, snart er det 101 inne snart er 101 ute jeg sier: vennlighet varer lenger, ta VARE på vennene HEI HEI! ta nå vare på hverandre Jan Erik Vold Gjengitt med tillatelse fra forfatteren Til Dråpekort stiftet til minne om de som mistet livet som følge av rusavhengighet 80

FREDRIKSTAD KOMMUNE DELPLAN 2 BEHANDING - REHABILITERING INNHOLD 1. OVERORDNEDE FØRINGER FOR KURATIVE TILTAK s. 82 2. DØGNBEHANDLING s. 83 3. POLIKLINISK BEHANDLING s. 86 4. REHABILITERING s. 87 5. FRIVILLIG SEKTOR s. 91 6. KOMPETANSE, ØKONOMI OG HELHETLIGE TJENESTER s. 92 FAKS arbeid og rehabilitering for rusavhengige TAKK TIL En særlig takk til rådgivende gruppe Behandling og rehabilitering og deres bidrag til denne delplanen i henhold til mandatet fra styringsgruppen i prosjekt: Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Gruppens mandat: * Gi en oversikt over eksisterende behandling og rehabiliteringstiltak * Vurder tiltakene, foreslå forbedringer og / eller nye tiltak * Vurder kompetansebehov og prioriteringer av tiltak Gruppens medlemmer: Leder: Jens Espeland, kommuneoverlege rus / psykiatri. Medlemmer: Jim Melby RIO Østfold rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Hilde Kobberdahl Sosialmedisinsk poliklinikk Fredrikstad, avd. for rusbehandling - div. for psykisk helsevern, Rolf Erik Løkkevik ruskonsulent Sosialtjenesten Distrikt, Christine Nygård NAV/Sosialtjenesten Distrikt, Dag Anders Nordahl AKAN Fredrikstad kommune. 81

1. OVERORDNEDE FØRINGER FOR KURATIVE TILTAK Plandel 2 Behandling og rehabilitering bygger på den kunnskapen som er formidlet i hoved - delen og de særskilte tema som berører det kurative arbeidet i rusfeltet. De kurative tiltakene i Delplan 2 gir ikke et komplett bilde av alle behandlings og rehabiliteringstilbud i Fredrikstad. I denne plandelen nevnes den kurative rusbehandlingen som kan sies å være mest anvendt, etablert og tilgjengelig - og som er forankret i sentrale styringsdokumenter. I Delplan 2 er begrepet behandling delt i to; døgnbehandling og poliklinisk behandling som utøves både i kommunale og statlige virksomheter. De ulike tiltakenes egnethet, realistiske forbedringer og nye tiltak blir vurdert. Faglige anbefalinger blir gitt for kommende planperiode. Til sist vurderes rehabiliteringstiltak som vurderes samlet, deretter behov for særlig kompetanse og ressursbehov på dette fagområdet. LAR - tiltak er definert som behandlingstiltak, men er lagt inn under plan for varige behandlingsforløp i Delplan 3. 1.1. Mål for behandling og rehabilitering satsninger og forpliktende strategier De faglige vurderingene og anbefalingene om behandling og rehabilitering i rusfeltet er forankret i hovedplanens effektmål, satsningsområdet og strategier for dette arbeidet. Effektmål relatert til behandling og rehabilitering Tiltaksapparatet - Innbygger med rus - og dualproblematikk tilbys helhetlige, effektive og kvalitetssikrede tjenester som bidrar til habilitering, rehabilitering og god omsorg for de med varige skader. - Tjenestemottakerne har reell brukermedvirkning i utvikling av individuelt tilpassede tjenester Organisering og samhandling - Tjenestemottakerne møter en tilgjengelig, kompetent og samordnet rus og psykiatritjeneste - Det er tilrettelagt for en systematisk samhandling mellom kommunen, statlige spesialisthelsetjenester, fylkeskommunen og private / frivillige organisasjoner - Kommunale, arbeidsrettede tiltak for målgruppen er samordnet med NAV og private / frivillige organisasjoner Satsningsområder relatert til behandling og rehabilitering Delplan 2 og 3 Hasj avvenningskurs, nytt tiltak høsten 2008 Utvidelse av LAR - tiltaket og økt fokus på rehabilitering Videreføre tiltak for gravide rusavhengige Tiltak for rehabilitering av innsatte - samarbeid med Kriminalomsorgen Øst Videreføre og forbedre tiltak i Ettervernet Styrke sosial boligetablering og miljøarbeidertjeneste for oppfølging i bolig NAV tiltak og kvalifiseringsprogram for rusavhengige i rehabilitering Videreutvikle tilbud om selvhjelpsprogrammer/fadderordninger i samarbeid med bruker / interesseorganisasjoner og frivillig sektor Videreutvikling av samhandling og koordinering mellom kommunale/statlige tiltak Faglige dialoger mellom politikere, fagfolk og brukere Aktivitets og arbeidstiltak i samarbeid med NAV innfasing 2009 82

Forpliktende strategier God faglig kompetanse - profesjonsetisk holdning og handling Brukernes behov styrer organiseringen Folkehelseperspektiv - forebygging og fokus på gode levekår Barne og ungdomsperspektiv - tidlig intervensjon og synliggjorte barn Samhandling mellom politikk, fag og brukere Tilgjengelige og sammenhengende tjenester. Oppsøkende og informative tjenester Brukermedvirkning og fokus på pårørende / sosialt nettverk Individuell plan og personlig koordinator Samhandlende, helhetlig tjenesteapparat Rettsikkerhet 2. DØGNBEHANDLING Døgnbehandling er et behandlingstilbud som inntrer når polikliniske tilbud er prøvd og / eller vurdert som utilstrekkelig i forhold til omfanget av rusproblematikk og hjelpebehov. Eksisterende døgnbehandlingstilbud Tiltak Institusjoner drevet av, eller etter avtale med, Helse Sør-Øst divisjon psykisk helsevern, avdeling for rusbehandling pasientinntak. Institusjoner uten driftsavtale med Helse Sør-Øst Tvang som ledd i behandling jf lov om sosiale tjenester kap. 6. Seksjon for langtidsbehandling rus psykisk helse - Veum. 3 plasser for tvang som ledd i behandlingen - herunder plasser for gravide rusavhengige. Utstrakt samarbeid mellom kommunale tjenester herunder helsesøstertjenesten, fastlege, og Føde Poliklinikken ved Sentralsykehuset Østfold. Type behandlingstilbud Eksempler er blant annet Østfoldklinikken, Seksjon for langtidsbehandling rus og psykisk helse (Post 5), Akuttseksjonen psykiatri/rus Sykehuset Østfold HF, Phoenix Haga med flere. Helse Sør-Øst reviderte sine avtaler med private institusjoner i 2008, noe som medførte en reduksjon på 49 plasser Eks: er Evangeliesentre, Blå Kors Hauga og lignende. Mange av disse institusjonene vil gi et mer omsorgsbasert tilbud enn behandling. Sosiale Fellestjenester avd rus og psykiatri har ansvaret for å vurdere sak og eventuelt fremme tvangssak for Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold (Moss). Frivillige tiltak og frivillige tvangstiltak skal vurderes først. I 2007 ble det fremmet en sak. Individuell plan og personlig koordinator i hver sak. Pårørende skal informeres og være en samarbeidspartner ved behov indv. vurdert Opphold ved Helseforetakets institusjoner faller inn under helselovgivningen, med rett til helsehjelp med behandlingsgaranti. Søknader sendes, etter initialvurdering og kartlegging, av kommunal rustjeneste eller fastlege til Sosialmedisinsk Poliklinikk (SMP). SMP vurderer søknaden og avgjør behandlingsrettigheter og egnet institusjon ut fra problemstilling. Kartlegging av problemstilling, alvorlighetsgrad og egnethet er viktig og avgjørende for valg av tilbud, som er ulike i innhold og varighet. Kortidsopphold i institusjon defineres av HF å vare i inntil seks måneder, og langtidsopphold inntil ett år. Eksempelvis har Østfoldklinikken mange korte/mellomlange opphold. Institusjoner som Phoenix Haga driver kun med langtidsbehandling. Innfris ikke behandlingsgaranti, brukes andre institusjoner innen Helse Sør-Øst. Opphold ved institusjoner uten driftsavtale kan ha preg av et omsorgstilbud og er ikke finansiert av Helse Sør-Øst. Kommunene legger inn pasienter direkte etter avtale med den enkelte og gjeldende private institusjon. Det kan være nødvendig i en periode å ha et omsorgstilbud, eller i påvente på behandlingsopphold i helseforetaket når en og ikke er i stand til å ta vare på seg selv i venteperioden. De midlertidige behandlingstilbudene kostet Fredrikstad kommune 2.5 millioner i 2007. 83

2.1 Tvang som ledd i behandlingstiltak og hjelpetiltak for gravide rusavhengige Lov om sosiale tjenester kapittel 6 regulerer sosialtjenestens hjelpetiltak for selve rusmiddel - misbruket til rusavhengige. 6-1 og 6-1a omfatter frivillige hjelpetiltak og plikten til å vurdere tvang etter melding fra pårørende. 6-2 og 6-2a omfatter tilbakehold i institusjon uten eget samtykke og tilbakeholdelse av gravide rusavhengige. 6-3 omfatter tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke. Hjelpetiltakene utformes etter en individuell helhetsvurdering av den enkeltes behov og skal i hovedsak være basert på frivillighet. Sosialtjenesten skal gi rusavhengige råd, veiledning og tilby hjelpetiltak ( 6-1). Slike hjelpetiltak kan være polikliniske behandlingsopplegg i nærmiljøet, og det kan være behandling i institusjon. I forbindelse med en frivillig innleggelse i institusjon utpekt av regionalt helseforetak, kan institusjon sette som vilkår at den rusavhengige holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket ( 6-3). Den første fasen av et opphold i institusjon kan for vedkommende være preget av en ambivalens til oppholdet kombinert med sterk abstinens. Den rusavhengige kan derfor være enig i et slikt tilbakehold for blant annet å komme over den første abstinensfasen og øke sin evne til å tenke klart rundt egen situasjon. Denne type tilbakehold krever at personen gir et skriftlig samtykke til tilbakeholdelsen. Noen ganger blir misbruket så omfattende og alvorlig at den enkelte utsetter sin fysiske og psykiske helse for fare. I slike situasjoner og der frivillige hjelpetiltak ikke har ført frem, kan sosialtjenesten vurdere bruk av tvang ved å utarbeide et forslag til vedtak om dette ( 6-2). Vedtaket fattes i Fylkesnemnda for sosiale saker. Dette innebærer at den rusavhengige blir innlagt i institusjon uten at det foreligger samtykke fra personen. En slik innleggelse kan ikke vare lenger enn tre måneder og skal bl a bidra til å stoppe et destruktivt rusmiddelmisbruk, slik at personens fysiske/psykiske helse bedres. En gravid rusmiddelavhengig, som selv stopper sitt inntak av rusmidler, kan bli fulgt opp av sosialtjenesten med frivillige tiltak ( 6-1). Sosialtjenesten kan bistå kvinnen med ulike hjelpetiltak som ivaretar både kvinnens og det ufødte barnets helse. Dette betyr ofte et samarbeid med ulike helsetjenester som ivaretar selve svangerskapet. Kvinnen kan få tilbud om tiltak som ivaretar hennes psykososiale situasjon, og tiltak som kontrollerer rusfrihet. Dersom den gravide kvinnen har et rusmiddelmisbruk som er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, kan sosialtjenesten utarbeide et forslag til vedtak om tilbakehold i institusjon under svangerskapet ( 6-2a). Vedtaket fattes i Fylkesnemnda for sosiale saker. Formålet med tvang er å forhindre at barn fødes med abstinenser, misdannelser og senskader. Sosialtjenesten / Sosiale Fellestjenester rus og psykiatri har ansvar for å følge opp den gravide kvinnen under institusjonsoppholdet. 2.2 Døgnbehandlingens egnethet Døgnbehandling er et tilbud for rusavhengige som ikke klarer å nyttiggjøre seg polikliniske tilbud og hvor institusjonsbehandling vurderes mer hensiktsmessig. Det er viktig å vurdere hver enkelt pasient individuelt, da de ulike institusjonene gir ulik type behandling og varighet. Type rusavhengighet vil også være avgjørende for tilbud pga ulikt behandlingstilbud og kompetanse. Dette avgjøres primært av SMP i samarbeid med pasienten, som så søker pasienten inn til hensiktsmessig tilbud. Ventetiden for opphold er ofte et problem, fordi pasienten er langtkommen i sin rusavhengighet og svært dårlig når motivasjon for institusjonsopphold er tilstede. Tilbudet om rask innleggelse/ akuttinnleggelse er mangelfullt utviklet i den institusjonsmassen som tilbys for Østfold. 84

Avstand mellom innleggende instans (pasientens bosted) og institusjonen kan innenfor rammen av Helse Sør - Øst bli svært stor og uhåndterlig i forhold til kommunens oppfølgingsarbeid. Dette er en stor utfordring for kommunal rustjeneste, som sammen med institusjonen skal planlegge tiltak for pasienten etter institusjonsopphold. Etablering av videokonferanser kan være en løsning for å lette samhandlingen med institusjoner i Helse Sør Øst der det er for lang avstand for fremmøte. Kommunen har slikt ustyr tilgjengelig. Et realistisk forbedringspotensial er å få til raskere tilbud om innleggelse når motivasjonen er sterkt til stede. Dette er viktig for pasienten og poengteres sterkt av de rusavhengiges organisasjoner. Det er positivt med ventelistegaranti, men ventetiden blir oftest veldig lang, spesielt for langtidstilbud. Den lange ventetiden vanskeliggjør rask intervensjon. 2.3 Forslag til nye og / eller revitaliserte tiltak døgnbehandling Tiltak Innhold Ansvar Etablering av døgntilbud lokalt for utslusing fra spesialiserte behandlingsinstitusjoner. I dette tilbudet kan den enkelte søke seg til andre steder enn bostedskommune/innleggende kommune. Få på plass tiltak slik som utdanning, arbeid, fritid, bosted - før en selvstendig tilværelse. Det er ofte her det svikter fordi pasienten ikke har hensiktsmessig bolig / nettverk/arbeid/ tiltak å Helseforetaket har ansvaret i samarbeid med kommunen og andre. Helseforetaket bør nedsette en gruppe for å drøfte et slikt tiltak. Det er viktig med godt kvalifisert Akuttplasser må bygges ut flere plasser både for avrusning og behandling. Ventetiden må bort eller sterkt reduseres, og plassene bør fungere som akutte vurderingsplasser. Koordinator for rehabilitering av innsatte, Sosiale Fellestjenester avd. rus og psykiatri. August 2008, finansiert av statlige tilskuddsmidler - inntil 3år. Økt satsning på Individuell plan og personlig koordinator, jf ny organisering av virksomhet rus og psykiatri. Ungdom i Barnevernets institusjoner bedre overgangsordninger for unge voksne til kommunale tjenester komme tilbake til. Ta imot pasienter raskt når motivasjon er tilstede. Dette vurderes som viktig for å kunne komme i gang med en behandling. En spesiell utfordring er overgang fra fengsel til rusbehandling og / eller polikliniske tiltak, og rehabilitering i kommunen. Bedre overganger mellom ulike behandlingstilbud i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Det utarbeides gjensidige forpliktende samarbeids - rutiner for overgang mellom behandlingsnivåene i hver enkelt sak. Individuell plan og personlig koordinator er sentrale virkemidler. Det vises til Avklarings gruppens arbeid og til gjeldende rutinedokument. Dialogkonferanse og samhandling mellom kommunale tjenester. personell i slike tiltak. Helseforetaket har ansvaret. Kommunen løfter saken inn i administrativt samarbeidsutvalg for å fremme behov for lokale avrusningsplasser. Særlig unge rusavhengige bør prioriteres. Samarbeidsavtale er inngått mellom Kriminal - omsorg Øst og kommunen. Samarbeid med øvrige hjelpeapparat i og utenfor kommunene etableres i 08. Kommunalt ansvar i den virksomheten som har hovedkontakt med den enkelte Satsningsområdet i ny organisering av rus og psykiatritjenesten. Fagsjef sosial og familieetaten. Virksomhetene ansatte. Avklaringsgruppen. 85

3. POLIKLINISK BEHANDLING Poliklinisk behandling er behandlingstiltak som foregår på dagtid i varierende grad ut fra individuelle behov og faser i behandlingsforløpet. Ulike behandlingstiltak for rusavhengige iverksettes både i kommunens virksomheter i henhold til lov om sosiale tjenester og i Helseforetakets spesialisthelsetjenester. Eksisterende poliklinisk behandling: Tiltak Dagavdelingen ved Seksjon for langtidsbehandling rus og psykisk helse Sosialmedisinsk Poliklinikk (SMP) i Fredrikstad Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) i Fredrikstad Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Psykiatrisk akutt team (ambulant team) Privatpraktiserende psykolog / psykiater Fastlege Sosiale Fellestjenester/Sosialtjenesten Distrikt Jf lov om sosiale tjenester kap. 6. Type behandling Tidligere Post 5, 8 dagplasser på Veum, divisjon Psykisk helsevern, avd for rusbeh. Utredning, kartlegging, henvisning, individuell behandling, gruppetilbud Utredning, kartlegging, henvisning, individuell behandling, gruppetilbud Utredning, kartlegging, behandlingstiltak og oppfølging Individualterapi parterapi I henhold til Opptrappingsplanen for rusfeltet 2010 2012 skal det iverksettes et nasjonalt program for å bedre fastlegene kartlegging og behandling av rusavhengighet Individuell oppfølging - samtaler, råd og veiled., tilrettelegging av øvrige tjenester, IP 3.1 Poliklinisk behandlings egnethet, vurdert av kommunal rustjeneste Kommunens erfaring er at SMP i Fredrikstad i hovedsak har kort ventetid, men Helseforetakets statistikk viser en gjennomsnittlig ventetid for SMP - tjenester på 65 dager i Østfold. SMP i Fredrikstad vurderes som et godt faglig tiltak i henhold til målsettingene om poliklinisk behandling og avklaring av behov for nødvendig helsehjelp. Kommunens rusfelt erfarer at BUPP raskt tar inn unge pasienter til vurdering. BUPP fungerer mer som rådgivere med tanke på samtidige psykiske lidelser. Kommunens erfaring med DPS er at tjenesten er vanskeligere tilgjengelig for hjelp dersom pasienten har et aktivt rusmisbruk. DPS er mer tilgjengelig i utredning av psykiatriske samtidige lidelser når pasienten er inne i en behandlingsfase. Kommunale fagfolk anser at det er behov for tidligere medvirkning fra DPS i behandlingsforløpet for å kunne avgjøre adekvat totalbehandling, spesielt ved dualproblematikk. Privatpraktiserende psykologer/psykiatere er lite involvert i rusbehandlingen. De har lang ventetid på tjenestene og er lite tilgjengelige for denne gruppen. I tillegg er behandlingen relativ kostbar for brukergruppen. Realistiske forbedringer i den polikliniske behandlingen er at psykiater, psykolog, BUPP og DPS må bli lettere tilgjengelige for mennesker med rusavhengighet. Disse tjenestene har også for lang ventetid for bidrag til utredning og behandling av psykiatriske samtidige lidelser. Det er spesielt viktig med rask tilgjengelighet for barn av rusavhengige og tett samarbeid mellom instansene BUPP, DPS, SMP, Helsevern for barn og unge, Barnevernet med flere. Tettere og mer forpliktende samarbeid spesielt mellom SMP, DPS og BUPP er også nødvendig. Helseforetaket bør få tilbud om kompetanseheving om avhengighet hos de polikliniske behandlerne som mangler dette. Fastleger må informere bedre om medikamentfri behandling og stille krav til tverrfaglig tilnærming. Det må videre legges til rette for, og stilles krav om at fastleger deltar i ansvarsgrupper/tverrfaglig behandling. 86

3.2 Forslag til nye tiltak - poliklinisk behandling Tiltak Innhold Ansvar Videreutvikle samarbeids - rutiner mellom SMP, DPS, BUPP og kommunen Få til bedre samhandling - sømløse tiltak i logisk rekkefølge Operativt Forum Vurdere opprettelsen av utvidet tverrfaglig ambulant team i regi av SMP Vurdere opprettelsen av tverrfaglig ambulant team i kommunal regi Hasj avvenningskurs*. Nytt tiltak høsten 2008. Det søkes om statlige midler og faglig veiledning fra ØKS. Oppsøkende, ubyråkartisk, lett tilgjengelig tidlig intervenering, hindre institusjonsinnleggelser Oppsøkende, ubyråkartisk, lett tilgjengelig tidlig intervenering, forhindre institusjonsinnleggelser 8 uker kurs gruppebehandling. Kan tilbys individuelt. Kurs drives etter en fast modell / opplegg. 87 Helseforetaket avd for rusbehandling Vurderes ved etablering av ny virksomhet rus og psykiatri. Samarbeid mellom SMP, Sosiale Fellestjenester rus og psykiatri, RIO Barnevern Utekontakten *Sosial - og familieetaten nedsetter en arbeidsgruppe for utarbeiding av Hasj avvennings - kurs i løpet av høst 2008 / vår 2009. Ansatte i barnevernet har erfaring med utvikling og gjennomføring av slike behandlingstiltak. Kurset er et erfaringsbasert opplegg, og det er utviket en egen faglig metodikk for gjennomføring av 8 ukers kurs. Behandlingsopplegget har en individuell start med kartlegging og individuell oppfølging etter endt kurs. Kurset kan gjennomføres individuelt og i grupper. Behandlingstiltaket anbefales iverksatt etter faglig dialog med Politiet, Utekontakten, Barnevernet og Sosialtjenesten. Politiets ungdomsavdeling U -18 rapporterer om at tyngre rusavhengige cannabisbrukere er blitt betraktelig mer synlige i byen. Gruppen ber via politiet om bistand vedrørende avhengighet av cannabis. De fleste er mellom 19 24 år. De yngre beskriver ofte problemene som mer sammensatte enn bare cannabisbruk. Informasjon om tiltaket se : http://www.droginfo.com/pdf/guideno.pdf og fagartikkel av professor i sosiologi Willy Pedersen UIO og NOVA www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1950497.ece. 4. REHABILITERING 4.1 Eksisterende rehabiliterings/ habiliteringstiltak Tiltak Type behandling Ettervern for rusmisbrukere i Fredrikstad Ettervernstiltak for rusavhengige etter endt kommune i Traraveien 19. behandling. Skaper sosiale nettverk, styrker 25 plasser, medikamentfritt ettervern sosial fungering - tilrettelegge for integrering. 20 plasser, ettervern for LAR - pasienter Individuell oppfølging, grupper, aktivitet/fritid Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) 66 personer i LAR. Det vises til Delplan 3 Fredrikstad arbeids - og kompetansesenter Et arbeidstreningsprosjekt i regi av NAV (FAKS) 20 plasser. Tiltaksperiode 3 år. Tre Arbeid og Fredrikstad kommune, Sosiale arbeidsgrupper: Skogland, Fellestjenester. Skogsarbeid, vedhogging, Vedlikeholdsgruppe og Gangsrødgruppe bygging av lavvo og fritidsanlegg med videre MS Ny Vigra. Blå Kors. 2 avdelinger Arbeidstrening. Undervisningsbåt, Søkes via NAV. Godkjent attføringstiltak. vedlikehold mv. Avd. Ørmen brukthandel Fredrikstad Attføringssenter (FAS). Blå Kors Arbeidstrening for de med yrkesrettet Søknad via NAV. 5 avdelinger Unicom AS. Eies av Østfold fylkeskommune og Fr.stad, Råde, Hvaler. Søknad via NAV. Mer info: www.inicom.no Miljøarbeidertjenesten. Sosiale Fellestjenester rus og psykiatri Sosialtjenesten Distrikt attføring Attføringsbedrift. Opplæring og kvalifiseringsbedrift. Fire avdelinger Praktisk oppfølging i bolig. Bistand for å beholde bolig og oppøve/mestre boevne. Sosialkonsulent, ruskonsulent,

Fra 2009 NAV sosialtjenesten Sosialtjenesten Distrikt tiltak i Team ut i nært samarbeid med NAV. Eksempel: På egne ben og Ungstasjon. AKAN arbeid. HMS - avdelingen i Fredrikstad kommune. Egen AKAN - koordinator. Glemmen Videregående Skole, avd Veum Seiersborg Videregående Skole - Blå Kors Vitnemål vg skole. 4 linjer. 52 plasser. Gruppeundervisning; 8 elever AOF Daghøyskolen. Samarbeid med kommunen NAV arbeid og NAV trygd. Særskilte tiltak: Med styring mot arbeid igangsetting for arbeid. Båt seiling / motivasjon og støtte. Mulighetenes marked. Kurs - 25 plasser Britannia - Kirkens Bymisjon, 25 plasser Britannia Aktiv 33 plasser. Fredrikstad kommune. Kriminalomsorg i Frihet Helsevern for barn og unge Sosiallærere i grunnskole og videregående Barnevernet / Utekontakten økonomirådgiver. Bidrar til å sikre individuelle behandlingstiltak, økonomisk trygghet, bolig, sosial aktivitet mv. Flere individuelle arbeidstiltak tilrettelagt for ungdom og unge voksne med tilpasningsvansker. Kartlegging KIS, IP Kurs, opplæring, informasjon forebygging. Tilrettelegger individuelle behandlings - opplegg for ansatte med rusproblemer Tilpasset utdanningstilbud individ. opplegg Tilpasset utdanningstilbud individuelle opplegg. Rehabilitering tilbake til selvstendig tilværelse. Lavterskeltilbud aktivitet - meningsfull hverdag. Forming, foto, datakurs moduler. Skal sikre individuelle rehabiliterings og arbeidstiltak. Herunder å tilrettelegge for kvalifiseringsprogram og kvalifiserings - stønad. Skal sikre rusavhengige rette økonomiske ytelser. Ulike samarbeidstiltak om arbeidsaktivitet mellom kommunen og KBM. Hovedsak psykiatri. Promilleprogram og lignende. Til grunn for deltakelse må ligge en dom, godkjenning for - og ønske om deltakelse. Oppfølging av barn av rusavhengige og oppfølging av unge rusavhengige via skolehelsetjenesten Oppfølging og samarbeid om unge rusavhengige og barn av rusavhengige Oppfølging av barn og unge i vanskeligstilte familier og i risikosoner. Individuell behandling og oppfølging av barn og unge i og utenfor institusjon. Fritidsanlegg bygget av FAKS Entusiastiske sosialarbeidere i Team Ut 88

4.2 Boliger for mennesker med rusavhengighet Fredrikstad kommune har hatt en markant satsning på tilrettelegging og bygging av boliger til vanskeligstilte herunder bolig til mennesker med rusavhengighet jf nasjonal reform På vei til egen bolig. Så langt det er mulig, ut fra den enkeltes ønsker/behov, tilrettelegges det for bolig innenfor det ordinære boligmarkedet ved bistand fra sosialtjenesten, rus og psykiatri. Når det er behov for bolig med særskilt oppfølging, har kommunen følgende tilbud. Bolig Omfang Ilaveien botiltak. Driftes av Blå Kors i samarbeid med Fredrikstad kommune. Botid 30 plasser mennesker med langtkommen rusavhengighet. Innfasing i egen bolig. /botrening 3 år. Rommeveien. Nye boliger egne leiligheter. Egen oppfølgingsenhet / personale. 8 leiligheter for folk med langtkommen rusavhengighet, trenger varig bistand i bolig Leiegata 8 plasser Kirkeveien 8 plasser Trolhettaveien 3 plasser Eplestien (Løkkebergkomplekset) 15 plasser Midlertidig bolig jf lost 4-5 Motell/ hotell - annet Bolig på det ordinære leiemarkedet Bistand fra sosialtjenesten jf lost 3.4 4.2.1 Nye tiltak - bolig Tiltak Innhold Ansvar Boligtildeling i kommunen oppleves fragmentert. Den faglige anbefalingen er å organisere alle typer boligtildelinger i kommunen på ett sted. Det å ha en etat å henvende seg til vil øke effektiviteten og sikre likebehandling. Kompetanse i forhold til bolig marked, avtaler/forhandlinger og vedlikehold blir ivaretatt. Det er behov for å bygge flere ungdomsboliger i kommunen. Vi trenger flere differensierte og døgn - bemannede botilbud. Det er behov for et gatenært, kvalitativt godt botilbud som dekker øyeblikkelige behov, jf statens kvalitetsindikatorer Blå Kors informerer om en mulig etablering av Natthjem i Fr.stad. Hvordan det skal etableres og hvilke type samarbeid som inngås er ikke klarlagt. Styrking av boligsosialt arbeid i kommunen. To nye stillinger besettes høsten 2008 Samfunnskontakt 1 årsverk Ansettes høsten 2008. Styrke brukernes medborgerskap Ungdom står uten muligheter på det ordinære boligmarkedet. Kommune trenger flere ungdomsboliger for de som trenger oppfølging Nåværende løsninger er mangelfulle vedr kvalitets - krav om forsvarlig, midlertidig bolig. Sosialtjenesten Distrikt bruker betydelige midler på lite adekvate botilbud For bedre å ivareta sosial boligoppfølging og tildeling av boliger til vanskeligstilte. Hindre bruk av midl. bolig Forhindre konflikter i nær - miljøet ved etablering av boliger til vanskeligstilte. Bedre samhandling med nærmiljøet om sosiale tiltak En del av kommunens NAV prosjekt. Skal videreutvikles 2008 / 2009 i egen arbeidsgruppe Arbeidet følges opp via kommunens boligsosiale handlingsplan arbeids gruppe for botiltak rettet mot ungdom. Arbeidet følges opp via kommunens boligsosiale handlingsplan, i det boligsosiale arbeidet og i prosjektet for kommunale tjenester utenfor NAV. Se også tiltaksboksen nedenfor. Sosiale Fellestjenester ved boligkontoret. Statlige midler ble innvilget etter søknad. Sosiale Fellstjeneste. Bygge opp et kraftfullt fagmiljø vedr boligsosialt arbeid. 89

Ilaveien bosenter alle behøver et hjem! 4.3 Rehabiliterings - habiliteringstiltakenes egnethet Rehabilitering av rusavhengige tar tid, og selv om avhengighet av alkohol/narkotiske stoffer er under kontroll, har enkeltindivider fortsatt livsproblemer i en slik grad at det er behov for helse - og sosiale tjenester i lang tid framover. Brukerorganisasjoner påpeker at det ikke kan forventes at langtkomne rusavhengige er rehabilitert før minst fem år etter institusjons - behandling. Dette langtidsperspektivet må inn som en reell faktor i behandlingsapparatet. Det bør vurderes om spesialiserte tilbud slik som Glemmen videregående skole og Seiersborg videregående skole er den beste måten å organisere tilbudet på, med tanke på normal rehabilitering og integrering. Bedre tilrettelegging innenfor ordinære tilbud bør vurderes for å få til en bedre integrering i vanlige miljøer. Elever som sliter, sees ikke godt nok av skolen ut over selve adferden. Lærere bør tidlig informeres om elevenes problemer og tas med i tverrfaglig samarbeid for å kunne tolke elevenes adferd adekvat, jf tiltak i Delplan 1 Forebygging. Arbeidstreningstiltakene kan synes for lite differensierte i forhold til pasientenes ulike arbeidskapasitet i rehabiliteringsfasen. Sosialtjenesten og NAV bør ta større ansvar for hva det skal jobbes med under behandling, herunder pasientens økonomistyring da dette er en forutsetning for en vellykket rehabilitering etter endt institusjonsbehandling. Det er viktig å jobbe med gjeldsspørsmål. Mange rusavhengige har så store økonomiske problemer at det er ødeleggende for behandlingsforløpet. Sosialtjenesten må bedre tilgjengeligheten, og dette må det tas høyde for i NAV - organiseringen. NAV og ny organisering av rus og psykiatritjenesten skal ikke ha ventelister for vurderingssamtaler med videre. Tjenestene bør ha tilgang til bil for kjøring av klienter og mobiltelefon for sms - kontakt. Miljøarbeidertjenesten (rus/psykiatritjenesten) bør bygges ut. Disse dekker et viktig behov som viser seg som en kritisk suksessfaktor i praktisk rehabilitering, jf kapittel 9 Økonomi. Hensvisningsrutiner til Ettervernet vs spesialisthelsetjenesten bør evalueres for å hindre unødige opphold. Førstelinjetjenestene bør koordineres bedre for å sikre gode overganger mellom ulike tjenestetilbud gjennom bruk av individuell plan med klart og gjensidig forpliktende ansvar. Ruskonsulentene bør gis tilstrekkelig rom ressursmessig for å kunne følge opp sitt koordineringsansvar og ha tid til det utstrakte nettverksarbeid som er nødvendig. Individuell plan som faglig metode og utvikling av personlig koordinator skal styrkes, jf ny organisering av rus og psykiatritjenesten i hovedplanen. Selvhjelpsgrupper sørger for informasjon om hjelpetilbud overfor aktuelle brukere. Kommunen bør sammen med frivillig sektor lage en strategi for synliggjøring, for eksempel hjelp med utvikling av nettsider, samarbeid om tiltak mv. 4.4 Forslag til nye tiltak rehabilitering / habilitering Tiltak Innhold Ansvar Etablere et system for likemannsarbeid De som har kommet langt i sin rehabilitering kan hjelpe dem som er i startfasen. Ettervernet i samarbeid med RIO 90

Videreutvikle AKANs tilbud Nedsette en arbeidsgruppe for å jobbe frem konkrete tiltak i helhetlig rusplan. Sikre helhetlighet i rusfeltet Forslag fra rådgivende gruppe: Oppretter en stilling som samhandlingskoordinator Etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner. Fredrikstad kommune bør drive en aktiv, målrettet kompetanseutvikling innenfor fagfeltene. Unngå ensidig kompetanse. Med økende press på og endringer i spes.helse.tj. må kommunen ha spesialisert kunnskap selv 5. FRIVILLIG SEKTOR Fredrikstad kommune bør tilby bistand med AKAN - arbeid til mindre bedrifter Tiltakene er avhengig av flere virksomheters deltakelse/ implementering i daglig virksomhet. Denne skal arbeide for å sikre gode samhandlings - rutiner, bistand i enkelt - saker, i kommunen og mellom behandlingsnivåene. Sikre sammenheng i rehab. gripe fatt i problemområder, sikre systemforbedring Tilrettelegge for og utvikle aktiviteter/tilbud, særlig utenfor ordinær arbeidstid Overordnet plan for hvilken kompetanse man ønsker seg i kommunen på dette nivået. Hvilken kompetanse er nødvendig på ulike felt innen rehabilitering. Hva slags videregående utdanninger har en bruk for? Utfordre HMS - avdelingen til å lage et slikt tilbud Fagsjef sosial og familie Etaten jf kapittel 10 Evaluering. Bør sikres i ny organisering av rus og psykiatri. Skal sikres via aktiv bruk av etablerte samhandlingsfora, jf. administrativt samarbeidsutvalg og Operativt Forum, mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten OO seksjonen, sosial - og familieetaten i samarbeid med øvrige virksomheter og Frivillig sektor Det vises til kapittel 8 Kompetanse vedrørende organisatoriske grep mv. Fredrikstad har et ustrakt samarbeid med frivillig sektor, lag, foreninger, interesse og brukerorganisasjoner. Kommunen vil i løpet av planperioden strukturere samarbeidet og intensivere samhandlingen med frivillig sektor. Fredrikstad kommune har særlig samarbeidet med følgende organisasjoner relatert til rusfeltet: Organisasjon RIO Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Frelsesarmeen Fretex - brukthandel Røde Kors Blå Kors Mental Helse Landsforbundet mot stoffmisbruk Idretten - Aktiv på dagtid. Østfold idrettskrets Tilbud 18 65 år i rehabilitering/uføretrygded. Innhold RIO Østfold har deltatt aktivt i planprosessen og er pådrivere i rusmiddelpolitikken. Driver værested/ kafé, selvhjelpsgrupper, bruker dialoger. Etableres i Fr.stad i løpet av 2008. Matutdeling hver tirsdag. Oppsøkende arbeid to dager pr uke. Støtter/bistår vs formidling til hjelpeapparatet. Oppfølging ved Evangeliesenter Besøksordinger. Prosjekt Døråpner. Tilbyr sosialt nettverk fadderordninger Blå Kors har 60 frivillige medarbeidere tilknyttet Varmestua Informasjon, selvhjelpsgrupper, bistand, råd og veiledning pårørendearbeid Informasjon, selvhjelpsgrupper, bistand, råd og veiledning pårørendearbeid En rekke aktivitetstiltak. Timeplan 2008 www.idretten.no/ostfold 91

Anonyme Alkoholikere (AA), Narkomane Anonyme -NA og Gamblere Anonyme -GA Drifter ulike selvhjelpsgrupper. Klienter gis informasjon om tiltakene via sosialtjenesten 5.1 Nye tiltak rettet mot samarbeid med frivillig sektor 2008 Tiltak Innhold Ansvar Bedre informasjon til befolkningen om tilbud i Praktisk hjelp fra IT- avdeling, informasjonsseksjon til OO - seksjonen, sosial og familieetaten frivillig sektor utvikling av informasjonslinker Faste Brukerdialoger, 1 2 ganger pr år Rusavhengige skal bli hørt om innhold og tiltak i rusfeltet RIO i samarbeid med kommunen Samarbeidsforum 1-2 møter pr år koordinering, informasjon og samhandling OO - seksjonen, sosial og familieetaten Årlig konferanse om Levekår, utfordringer, utvikling OO - seksjonen, sosial og situasjonen i russektoren mv Tiltak for å forebygge tilbakefall (tiltak ved samvær med barn) Samhandling om forebyggende og kurativt arbeid Samarbeid om fadderordninger Distribusjon av fribilletter til ulike kulturarrangementer for rusavhengige i rehabilitering Tilrettelegge for samarbeid om tiltak rettet mot bruker - grupper og pårørende / familienettverk. Tiltak under permisjon, og etter institusjonsbehandling. Forhindre tilbakefall 6. KOMPETANSE, ØKONOMI OG HELHETLIGE TJENESTER familieetaten jf Delplan 1 RIO og andre organisasjoner i samarbeid med kommunens kulturseksjon Ny virksomhet rus og psykiatri, prosjekt 2008. De faglige kartleggingene viser blant annet behov for økt kompetanse i nettverksarbeid. Det anbefales at kompetansebehovet i miljøarbeidertjenesten defineres, samt dennes oppgaver og plass i rehabiliteringskjeden ved ny organisering av rus - og psykiatritjenester. Lokale kurs og kompetansehevende moduler bør tilbys ansatte i skolen og omsorgstjenesten ved bruk av egne ressurser til undervisning og dermed redusere kostnaden jf kapittel 8 Kompetanse. 6.1 Økonomiske konsekvenser for kurative tiltak Tiltak Antall ruskuratorer er på samme nivå som i dag, 5 årsverk, når de samles i en virksomhet. Avsette ressurser for utredning mht akuttplasser og overgangsinstitusjon i HF og kommunale boliger Leasing av biler og tilgjengelig mobil tjenestetelefon for ansatte i rusfeltet Vesentlig styrking av miljøarbeidertjenesten, jf Kapittel 9 Økonomi Forslag om 50 % prosjektstilling i 1 år med oppfølgingsansvar for tiltak i rusplan Forslag om samhandlingskoordinator vedr institusjonsbehandling Finansiering Det er besluttet gjennomført innenfor ordinær drift jf NAV - prosjektet. Dette vil sikre kontinuitet, lette gjensidig dekning ved fravær og bedre mulighetene for koordinering. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med HF og innenfor ordinær drift i ny virksomhet rus og psykiatrivirksomheten Sikrer tilgjengelighet og mobilitet for ruskonsulentene vurderes ved ny org. Etterspørsel er betydelig større enn tilbudet. Praktiske tilnærming forutsetning for å lykkes Ivaretas ved opprettelse av arbeidsgruppe for oppfølging og evaluering av rusplan innenfor ordinær drift Sosiale fellestjenester styrket bemanning, jf kap.9 Økonomi 92

Videokonferanseutstyr Tilsetting av lege i 20 % konsultativ stilling tilsvarende i LAR pr 2008 OO - seksjonens utstyr gjøres tilgjengelig for ny rus - og psykiatritjeneste ordinær drift Styrke kommunelege tjenesten rus, jf satsning i kapittel 9 Økonomi 6.2 Tiltakskjeden i Virksomhet rus og psykiatri, Fredrikstad kommune Plansjen nedenfor illustrerer med enkle symboler en tenkt sammenhengende tiltakskjede i en eventuell ny Virksomhet rus og psykiatri i Fredrikstad kommune. Plansje: Tiltakskjeden i Virksomhet rus og psykiatri Rus tar overhånd Møte med mottaksteam i Personlig koordinator Kartlegge: behov/ønsker IP lages Behov for bistand Virksomhet rus og psykiatri etter behov/kompetanse Bistand til barn/pårørende v/behov Ressursteam Heiagjeng Individuelle behandlingsforløp Polikliniske tiltak Feiltrinn underveis Sammenhengende tjenester Avrusing, Institusjon, LAR mv Dag-kveld-helgtilbud er menneskelig Koordinator har Individuell plan justeres Egen bolig, trygg økonomi er nødvendig for å lykkes helhetlig oversikt Ansvarsgruppen samordner Det gir mestring, håp og tro på ansvar for eget liv Aktivitet, meningsfull hverdag, arbeid og / eller utdanning må til En framtid med hjerte og helse i behold. Samhold i et fellesskap Et sosialt nettverk, fam./venner - og om livet vil, selve kjærligheten. 93

Et er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv gå inn i mørket og pusse sotet av lampen slik at mennesker på veien kan skimte lys i dine bebodde øyne Hans Børli Sammen er vi mindre alene 94

FREDRIKSTAD KOMMUNE DELPLAN 3 OMSORG OG LAVTERSKEL INNHOLD 1. OVERORDNEDE FØRINGER FOR OMSORG OG LAVTERSKEL s. 96 2. LANGVARIGE BEHANDLINGS OG OMSORGSTILBUD s. 97 3. REHABILITERING, AKTIVITET OG FRITID s. 100 4. LAVTERSKELTILTAK s. 103 5. ØKONOMI s. 106 Britannia Værested, Kafé og aktiviteter TAKK TIL En særlig takk til rådgivende gruppe Omsorg og Lavterskeltiltak og deres bidrag til denne delplanen i henhold til mandatet fra styringsgruppen i prosjekt: Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Gruppens mandat: * Gi en oversikt over eksisterende omsorgs og lavterskeltiltak * Vurder tiltakene, foreslå forbedringer og / eller nye tiltak * Vurder kompetansebehov og prioriteringer av tiltak Gruppens medlemmer: Leder: Tom Gunnar Nilsen avd.leder rus / psykiatri Sosiale Fellestjenester. Medlemmer: Trond Grønvik Legevakten, Arvid Russvold Psykisk helsearbeid, Jo Inge Meisingseth Ilaveien / Blå Kors, Verona Bertelsen LAR team Østfold avd for rusbehandling Divisjon psykisk helsevern, Ragnhild Klevmoen Kirkens Bymisjon, Geir Myhre LAR-Nett Norge. 95

1. OVERORDNEDE FØRINGER FOR OMSORG OG LAVTERSKEL Plandel 3 Omsorg og Lavterskel bygger på den bakenforliggende kunnskapen som er formidlet i hoveddelen og de særskilte temaer som berører det langsiktige kurative og omsorgsbaserte arbeidet i rusfeltet. De kurative og livsbevarende tiltakene i Delplan 3 gir ikke et komplett bilde av alle typer tiltak innenfor dette området. I denne plandelen nevnes de tiltakene som kan sies å være mest anvendt, etablert og tilgjengelige - og som er forankret i sentrale styringsdokumenter. I Delplan 3 er LAR - tiltaket definert som et langvarig og - for noen - livslangt behandlingstiltak. Delplan 3 beskriver kommunale lovpålagte tjenester innen langsiktig rusarbeid, men også private aktører og kommunale ikke lovpålagte tjenester. Privat sektor og til dels frivillig sektor er av stor betydning for arbeidet som gjøres for denne målgruppen, ikke minst i forhold til livsbevarende lavterskeltiltak. 1.1. Mål for omsorgs - og lavterskeltiltak; satsning og forpliktende strategier De faglige vurderingene og anbefalingen om langvarige behandlings - omsorgs - og lavterskeltiltak i rusfeltet er forankret i hovedplanens effektmål, satsningsområdet og strategier for dette arbeidet. Effektmål relatert til omsorgs og lavterskeltiltak Tiltaksapparatet - Innbygger med rus - og dualproblematikk tilbys helhetlige, effektive og kvalitetssikrede tjenester som bidrar til habilitering, rehabilitering og god omsorg for dem med varige skader. - Tjenestemottakerne har reell brukermedvirkningen i utvikling av individuelt tilpassede tjenester Organisering og samhandling - Tjenestemottakerne møter en tilgjengelig, kompetent og samordnet rus og psykiatritjeneste - Det er tilrettelagt for systematisk samhandling mellom kommunen, statlige spesialisthelsetjenester, fylkeskommunen og private / frivillige organisasjoner - Kommunale arbeidsrettede tiltak for målgruppen er samordnet med NAV og private / frivillige organisasjoner Satsningsområder relatert til omsorg og lavterskeltiltak Delplan 2 og 3 Hasj avvenningskurs, nytt tiltak høsten 2008 Utvidelse av LAR - tiltaket og økt fokus på rehabilitering Videreføre tiltak for gravide rusavhengige Tiltak for rehabilitering av innsatte - samarbeid med Kriminalomsorg Øst Videreføre og forbedre tiltak i Ettervernet Styrke sosial boligetablering og miljøarbeidertjeneste for oppfølging i bolig NAV - tiltak og kvalifiseringsprogram for rusavhengige i rehabilitering Videreutvikle tilbud om selvhjelpsprogrammer/fadderordninger i samarbeid med bruker / interesseorganisasjoner - frivillig sektor. Videreutvikling av samhandling og koordinering mellom kommunale/statlige tiltak Faglige dialoger mellom politikere, fagfolk og brukere Aktivitets og arbeidstiltak i samarbeid med NAV innfasing 2009 3 96

Utvide og videreutvikle miljøarbeidertjenesten i samhandling med boveiledertjenester Arbeids og aktivitetstiltak i samarbeid med NAV og private organisasjoner Økt innsats for sosial inkludering samfunnskontakt og medborgerskap Videreføre tilrettelegging av boliger med omsorgstilbud Lønn som fortjent. Nytt arbeidstiltak for aktive rusavhengige i regi av Kirkens Bymisjon i samarbeid med kommunen, Sosiale Fellestjenester Dråpekort nytt tiltak mot tigging og for sosial inkludering av rusavhengige i regi av Dråpefond i samarbeid med Blå Kors og kommunen Videreutvikle Feltpleien lavterskel helsetiltak for aktive rusavhengige Videreutvikle tiltak for pårørende mv i samarbeid med Frivillig sektor /organisasjoner Forpliktende strategier God faglig kompetanse - profesjonsetisk holdning og handling Brukernes behov styrer organiseringen Folkehelseperspektiv - forebygging og fokus på levekår Barne og ungdomsperspektiv - tidlig intervensjon og synliggjorte barn og unge Samhandling mellom politikk, fag og brukere Tilgjengelige og sammenhengende tjenester. Oppsøkende og informative tjenester Brukermedvirkning og fokus på pårørende / sosialt nettverk Individuell plan og personlig koordinator Samhandlende, helhetlig tjenesteapparat Rettsikkerhet 2. LANGVARIG BEHANDLINGS - OG OMSORSGTILBUD I dette avsnittet neves langvarig og / eller livslang behandling og omsorgstiltak. Dette er tiltak for rusavhengige som trenger omfattende og langvarig bistand fra flere hjelpeinstanser innad i kommunen og fra spesialisthelsetjenester. Målgruppen for disse tiltakene er rusavhengige som har pådratt seg betydelige helsemessige, fysiske og psykiske skader som følge av langvarig rusavhengighet i tilegg til andre livsproblemer. Som følge av omfang og tidsaspektet er dette særlig kostnadskrevende tjenester. Eksisterende langvarige behandlings og omsorgstilbud Tiltak Type behandling Legemiddelassistert rehabilitering. Sosiale Fellestjenester rus og psykiatri, LAR- Traraveien. 66 personer i LAR pr mai 2008. team. Medisin: Subutex /suboxone. Tiltaks - 16 i oppstart, 7 i påvente av inntak. plan/ip. Individ.behandl.forløp. Kommunale Ettervernstiltak - Traraveien Med medikamenter 25 plasser Uten medikamenter 20 plasser Tvangstiltak som ledd i behandling av langvarig/alvorlig rusavhengighet. Fylkes - nemnda for sosiale saker. Avrusning/Inst,bh. Omsorgstiltak for dobbeldiagnoser: alvorlig rusproblem og psykiatrisk diagnose Omsorgstiltak for trippeldiagnoser: psykisk utviklingshemmet, psykiatrisk diagnose og alvorlig rusproblem Oppfølging av alvorlig rusavhengige utenfor LAR tjenester og spes.helsetjeneste samordnes Sosiale Fellestjenester rus/psykiatri. Tilrette - legger for rusfri tilværelse etter institusjon. Bygge opp sosialt nettverk rehabilitering Sosiale Fellestjenester rus og psykiatri har særskilt kompetanse på og ansvar for tvang som ledd i behandlingen. Bistand/ oppfølging Psykisk Helsearbeid psykiatritjenesten tilrettelegger for individuell behandling og omsorgstiltak. Koordinerer hjelpetiltak. IP Boveiledertjenesten / Omsorg og oppvekst - seksjonen tilrettelegger/koordinerer for individuelle behandlings og omsorgstiltak. IP Sosiale Fellestjenester rus og psykiatri tilrettelegger for individuell behandlings og omsorgstiltak. IP - koordinerer tiltak. 97

2.1 Tiltakenes egnethet LAR - teamet i Sosiale Fellestjenester, rus og psykiatriavdelingen administrerer/koordinerer tiltaket i kommunen. LAR - teamet har opparbeidet seg stor faglig kompetanse om dette særskilte behandlingstiltaket, opprettet som følge av statlig innføring i 1998 med satsning på legemiddelassistert behandling via medikamentene metadon, subutex og nå suboxone. LARteamet har ansvar for statusrapporteringen, inntaksprosedyrer, urinprøvetaking og helhetlig sosial og helsefaglig oppfølging sammen med andre etater som fastlege, sosialtjenesten, åpen omsorg mv. Pågangen for å få LAR - behandling er stor og forventes å øke ytterligere som følge av nye nasjonale retningslinjer (nye brukergrupper under 25 år). LAR - teamet kan vise til at ca 50% rehabiliteres tilbake til arbeidstiltak mv 50% av brukerne bedrer livskvalitet. LAR - tiltakene er særlig ressurskrevende. Iverksetting av LAR er administrativt og forvaltningsmessig krevende, og pasientene har behov for tjenester fra flere instanser samtidig. Det tar tid å få legemiddeldelen på plass i tillegg til de økonomiske og sosiale tiltakene. Av den grunn har det ikke vært nok ressurser i temaet til å jobbe godt nok med rehabiliteringsdelen av behandlingstiltaket. Tjenesten bruker mye tid på prøvetaking, noe som med fordel kan overføres til spesialisthelsetjenesten. LAR - teamet er videre av den oppfatning at spesialisthelsetjenester for rusavhengige er blitt dårligere etter rusreformen, det vil si lengre ventetid på poliklinisk, avrusning og institusjonell behandling. Det oppleves som om avstanden mellom styringsnivåene i statlig og kommunal rustjeneste er stor. Medisinhåndteringen av LAR - tiltaket i helgene har så langt ikke fungert optimalt. Det byr på utfordringer for Åpen Omsorg å forvalte ordningen. Utdeling av og oppsyn med medisininntak tar tid og kan oppleves som krevende for tjenesten når ressurser er begrenset i helgene. Rådgivende gruppe i rusplanarbeidet og Delprosjektgruppen NAV har diskutert iverksetting av medisinutlevering i Åpen Omsorg og om den kan betjenes av for eksempel Apotek. OO - seksjonen vurderer ulike løsninger til bedring, deriblant mulighet for å gi oppdraget til Apotek. Den statlige LAR -organiseringen og den toleddede administrasjonen er tungvint. Oslo leddet bør av den grunn avvikles. HF Østfold har faglig kompetanse til å inneha helhetlig ansvar i samarbeid med kommunen. LAR Østfold bør tildeles ressurser slik at de kan følge opp LAR tiltakene i kommunene og serve pasientenes behov for utredninger og spesialisthelsetjenester vedrørende livsmestring, psykologiske traumer og bearbeiding av tap. Forskning viser at behandling i LAR halverer dødsrisiko. Heroinavhengige som behandles med metadon/subutex, nær halverer risikoen for å dø sammenlignet med å stå på venteliste for legemiddelassistert rehabilitering, jf dr. med Thomas Clausen, forsker ved Senter for rus og avhengighetsforskning SERAF ved Universitetet i Oslo. SERAFs studium omfatter alle, 3789 personer i alt, som søkte og/eller ble inkludert i LAR fra det nasjonale behandlingstilbudet startet i 1998 og frem til og med 2003. Det går imidlertid dårlig med personer som avbryter behandlingen. I denne gruppen stiger dødsrisikoen til 3,4 og er dermed høyere enn de som venter på behandling. Under LAR - behandling kan ca en fjerdedel av dødsfallene knyttes til overdose, men overdosedødsfallene før behandling står for nesten 80 % av tilfellene. Konsekvensen av dette bør være to ting; en kortest mulig venteliste for LAR tiltak, og en liberal praksis i forhold til utskrivning, slik at færrest mulig skrives ut mot sin vilje. Ettervernstilbud er lavterskeltilbud til rusavhengige. Det fyller to funksjoner. Ettervernstilbud for ferdigbehandlede rusavhengige som har vært i institusjon og dermed skal ha et avklart forhold til sitt rusmissbruk, og ettervernstilbud til LAR -brukere. De to gruppene har hver sine dager. Her tilbys individuelle samtaler, gruppesamtaler, sosiale aktiviteter, treningsmuligheter for å oppøve sosiale ferdigheter og mestre ansvar for eget liv / daglige gjøremål. Det tilrettelegges for individuelle rehabiliteringsforløp i samarbeid med NAV og privat sektor. Det legges vekt på stor grad av brukermedvirkning som ligger innbakt i den faglige metodikk. Brukerne påvirker tiltaket via blant annet husmøter. Brukerne har deltatt på faglige 98

konferanser, og det åpnes for å danne lokallag av LAR - Nett brukerorganisasjon for de i LAR. Studier fra Norge og andre land viser en høy forekomst av psykiske lidelser/diagnoser hos rusavhengige. Det anslås at 50 80 % av brukere med langvarig og alvorlig rusavhengighet har en psykisk lidelse. Behandlingen av rusavhengigheten og de psykiske problemene må derfor skje samtidig. Det er avgjørende at dette skjer ut fra en integrert behandlings og oppfølgingsstrategi mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, jf arbeidet for bedre samhandling i DROPS og Plan for psykisk helsearbeid 2007 2010, tilgjengelig på kommunens intranett Frekit. Dobbeldiagnose og trippeldiagnose er krevende utfordringer for hjelpeapparatet, og for disse gruppene er det behov for stor grad av samhandling mellom ulike tjenester ikke minst mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Det er behov for økt kompetanse om brukergruppens situasjon relatert til rusavhengighet for å iverksette funksjonelle tiltak. Boveiledertjenesten i Åpen omsorg møter noe trippeldiagnoseproblematikk. I tillegg er en voksende brukergruppe av ungdom over 18 år overført fra barnevernet. Dette er en sårbar gruppe unge med ulike diagnoser som ADHD, Asberger og sjeldne syndromer. Tvang som ledd i behandling hjemles i lov om sosiale tjenester, kapittel 6. Tvang er et særlig alvorlig inngrep og skal vurderes som siste utvei når andre tiltak er funnet nytteløse. Tvang iverksettes når en rekke vilkår er oppfylt i lovverk, når avhengigheten er særlig alvorlig og langvarig, med fare for liv og helse. Nasjonalt bør det vurderes hvorvidt tvang skal være en vurdering underlagt spesialisthelsetjenesten, i stedet for på kommunalt nivå. Sosiale Fellestjenester rus og psykiatritjenesten utreder enkeltsaker der tvang er aktuelt. Utredning og forvaltning av tvangsbestemmelsene er en meget omfattende prosedyre. Forskning på området har ikke vært omfattende, men begynner å komme. Tvang overfor voksne enslige rusavhengige har ikke vist seg særlig vellykket. Mer vellykket har tvang som ledd i behandlingen vært overfor gravide rusavhengige og unge rusavhengige. Sosiale Felles - tjenester har opparbeidet seg god kompetanse på å arbeide med gravide rusavhengige og den særskilte problematikk. De har et særlig godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten avdeling Veum, Føde - poliklinikken SØF og helsestasjonen. Fredrikstad førte fire saker for Fylkesnemnda i Østfold i 2006. I 2007 ble 10 saker vurdert og en sak ført for nemnda. Rådgivende gruppe;omsorg og lavterskel. Dyktige fagfolk fra kommune, stat og privat sektor 2.2 Forslag til nye tiltak Tiltak Innhold Ansvar Styrke LAR for å møte økt behov, jf nye statlige retningslinjer/økt rehabilit. 2 årsverk i LAR i 2008. Hovedfokus på rehabilitering Samarbeid med NAV, privat virksomhet, bruker - organisasjoner mv Styrke IP arbeid/koordinator. 5 årsverk foreslås til rus/lar. Styrke legekapasiteten i rustjenesten og LAR Økt innsats tiltakskjede Koordinering/oppfølging Reduserer sosial ulikhet i helse - helseperspektiv 99 Sosiale Fellestjenester og NAV. Statlig finansiert samt innfasing i planperioden jf kap 9 Økonomi Jf forslag om ny org. av rus psykiatri og kap. 9 Økonomi Kommunelege tjenester, jf kap. 9 Økonomi

Avbyråkratisere statlig LAR - forvaltning. Mer effektiv og tilgjengelig forvaltning Bedre organisering av medisinhåndtering i LAR i helgene Ny organisering behov for nye lokaler Dobbeldiagnoser - Trippeldiagnoser Påvirke mulighet for å avvikle Oslo - leddet enklere, raskere forvaltningssystem LAR - medisinering i helgene gjøres mer hensiktsmessig for brukergruppen Mer hensiktmessig org. LAR - lokaler er ikke tilfredsstillende Kompetansehevende tiltak Bedre samhandling mellom kommune og stat Tas opp i Adm. samarbeids utvalg og Operativt Forum OO - seksjonen vurderer tiltak f eks Apotekbistand Prosjekt ut 2008 for ny organisering av virksomhet rus og psykiatri Økt innsats jf kap. 8 Kompetanse Ettervernet og LAR teamets lokaler i Traraveien Sosiale Fellestjenester Hassingen 40 3. REHABILITERING, AKTIVITET OG FRITID Eksisterende rehabilitering, aktivitets - og fritidstiltak Tiltak Type behandling Miljøarbeidertjenesten. Prosjekt siden 2005. Inn i ordinær virksomhet fra høsten 2008 1 årsverk 2008/samf.kontakt. Fase inn 4 årsverk i løpet av planperioden. tjeneste. Turnus. Boliger med oppfølging og omsorgstiltak Ilaveien, Rommeveien, Leiegata, Kirkeveien, Trollhettaveien, Eplestien/Løkkeberg Arbeids - og aktivitetstiltak: FAKS, PEDALEN NY VIGRA; særlig for rusavhengige med en restarbeidsevne Jf Delplan 2. Frivillig sektor i Fr.stad: RIO, Mental Helse, Landsforbundet mot Stoffmisbruk 3.1 Tiltakenes egnethet 100 Boveiledning, bistand, oppøve ferdigheter, mestre dagliglivets gjøremål, øke livskvalitet, meningsfull hverdag. Fleksibel, oppsøkende Kommunale boliger med tilrettelagt opp - følging og bistand i bolig, variabelt etter behov. V/noen boliger er det personalenhet Kommunale tiltak i samarbeid med NAV. Pedalen driftes av Kirkens Bymisjon og Ny Vigra av Blå Kors i samarbeid med komm. Støttegrupper, informasjon, råd og veiledning, kurs, selvhjelpsprogrammer mm. Ilaveien Bosenter vurderes å oppfylle intensjonene i Helhetlig Rusmiddelpolitisk Handlingsplan, både når det gjelder folkehelse, forebygging, tiltaksapparatet, organisering, samhandling og helhetlig rusmiddelpolitikk. Det er mulig begrepet lavterskel kan diskuteres i forhold til dette botilbudet, da inngangsprosedyren er relativt lang. Målgruppa er imidlertid rusavhengige og psykisk syke som har store vansker på det ordinære boligmarkedet. Disse har relativt dårlig boevne og dårlig rusmestring. Ilaveiens noe stramme indre struktur er etter beboernes utsagn med på å gi trygghet. De blir sett og tatt på alvor som medmennesker, og de blir stilt krav til. Dette er også intensjonen med Ilaveiens ideologi. Å stille krav til og ha forventninger til at enkeltmennesker kan endre og forbedre liv, er etter Ilaveiens standard å ta mennesker på alvor. Det er mye og god real - og formalkompetanse i Ilaveien og ideologien om å bry seg - er å bry seg om, bør kunne være en mal for lignende boliger. Det

samarbeidet som Blå Kors og kommunen har etablert om Ilaveien er forbilledlig og overførbart til andre områder i rusfeltet. Pedalen arbeidstiltak er et sykkelverksted / sykkelparkering driftet av Kirkens Bymisjon og Fredrikstad kommune i samarbeid med NSB, ved at de stiller lokaler til rådighet. I dette tiltaket er det tilrettelagt for et potensial og en måte å jobbe på som har stor overføringsverdi når det gjelder tiltak for rusavhengige. Her gis det et arbeidstilbud som er reelt i den forstand at det er en kundegruppe og en tjeneste som må ivaretas og det gir ekstra motivasjon i arbeidet. Pedalen i seg selv har ikke nødvendigvis et omfattende forbedringspotensial, fordi det fungerer så godt. Det er en måte å gi et tilbud til rusavhengige / psykisk syke på, som gjør klientgruppa til reelle arbeidende. Det gir verdighet og økt medborgerskap. Pedalen var forsommeren 2008 på studietur til København vedrørende samarbeid med en dansk sykkelfabrikk Recikle for uvikling av en egen Fredrikstadsykkel som ble lansert 5 juli 2008 på den internasjonale miljødagen. Pedalen har 10 deltagere, hvorav 6 fra LAR - tiltaket i kommunen. Dette er stabile arbeidstagere. Pedalen har ca 140 sykler i reparasjon. I arbeids og aktivitetstilbud i regi av Kirkens Bymisjon er det en inkludering og normalisering som ivaretar effektmålene i Ruspolitisk Handlingsplan. Samarbeidet mellom Kirkens Bymisjon og kommunen har vært svært godt og ført til en bedre rusomsorg i kommunen. Ny-Vigra, Blå Kors arbeidstiltak og godkjent attføringstiltak. Tiltaket fyller samme funksjon som Pedalen ved at arbeidet omfatter kunder og dermed blir en samfunnsinkluderende tilaksplass. Det gir mening, verdighet og arbeidstrening som ikke er late som om. Kompetansen og erfaringen de ansatte har, anses som uvurderlig. Formalkompetanse for å kunne planlegge tiltak og vurdere brukerne kan forbedres. FAKS Fredrikstad Arbeids og kompetansesenter, startet som et prosjekt, men er nå en fast ordning i Sosiale Fellestjenester tiltaksavdelingen. FAKS legger vekt på å kvalifisere deltakerne til arbeid og selvhjulpenhet innenfor en tiltaksperiode på 3 år. I FAKS behandles søknader og inntak av nye søkere, og det driftes kurs og opplæringstiltak. FAKS har en stabil aktivitet og vil satse på økning i kapasitet framover, særlig innen avd. skogland. FAKS blir end el av NAV i 2009. Miljøarbeidertjenesten var et prosjekt og fases inn som en del av ordinær virksomhet høsten 2008. Miljøarbeidertjenesten har så langt ca. 60 brukere med betydelige omsorgs - behov herunder 70 % med dualproblematikk og 10 % med langvarige, alvorlige rus problemer. De fleste er i aldergruppen 30 49 år. Dette er personer som på grunn av langvarig rusavhengighet har utviklet varige fysiske og mentale skader. Denne målgruppen er uaktuell for arbeidslinjen, og de har ikke arbeidslignende ferdigheter. 60 % av brukerne har uførepensjon og resten av gruppen fyller vilkårene for å få slik stønad. Arbeidet med å sikre økonomisk trygghet for de resterende 40 % gjennomføres i samarbeid med NAV og sosialtjenesten. Miljøarbeidertjenesten driftes i Sosiale Fellestjenester, rus og psykiatri. Målet er å bistå folk med det å kunne beholde en bolig, forhindre utkastelse, oppøve boevne og bedre livskvalitet. Tjenesten vurderes som vellykket og særs nødvendig, jf kommunens satsning på boliger for vanskeligstilte i reformen På vei til egen bolig. Miljøarbeidertjenesten har en økende brukergruppe, og det jobbes i turnus, to helger pr måned og to kvelder pr uke. RIO - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon har vært viktig som medspiller i utviklingen av tilbud til rusavhengige i planperioden. RIO må forme seg selv som organisasjon og inneha den kompetanse RIO mener er nødvendig. Den gir tilhørighet for de brukere som nyttiggjør seg RIO og er talspersoner for aktive rusavhengige overfor kommunen og spesialisthelse - tjenesten. Kommunens samarbeid med brukerorganisasjoner skal videreutvikles i perioden. 101

3.2 Forslag til nye tiltak Tiltak Innhold Ansvar Styrke boligssosialt arbeid Ny samfunnskontakt - 1 årsverk fra 2008. 2 årsverk til sosial boligformidling Nytt tiltak. Styrke etablering av bomiljøer til vanskeligstilte Styrke nabolag, forhindre konflikt, øke medborgerskap Faglig dialog om utviklingen av hjemmebaserte tjenester til rusavhengige. Lønn som fortjent nytt tiltak høsten 2008 Kvalifiseringsprogram NAV Nytt tiltak 2009. Forum for arbeid og aktivitet Nytt forum 2009 Røde Kors: Døråpner Sosialt nettverk, faddere Brukerdialoger økt brukermedvirkning Det er behov for å avklare, effektivisere oppgaver for de som jobber i andres hjem Arbeidstiltak for aktive rusavhengige - lavterskeltiltak 1-3 årig kvalifiseringsprogram rehabilitering. Mottar kvalifiseringsstønad / lønn Samordne og samhandle om arbeidstiltak mot målgruppen Samarbeid om videreføring av tiltak. Dialog med brukergrupper aktive/tidl. rusavhengige Statlig finansiert via tilskuddsmidler til rustiltak. Sosiale Fellestjenester boligkontoret jf kap. 9. Faglig dialog i virksomhetene, jf ny org. av rus og psykiatri Kirkens Bymisjon i samhandling med kommunen, OO - seksjonen. NAV stat NAV kommune OO - seksjonen ved sosial og familieavdelingen Røde Kors i samarbeid med OO - seksjonen, Ettervernet RIO i samarbeid med sosialog familieavdelingen Samfunnskontakten skal ha særlig fokus på Miljøarbeidertjenestens brukergruppe og deres bomiljøer. Satsningsområdet i Miljøarbeidertjenesten for kommende planperiode er meningsfull fritid og aktivitet med fokus på å styrke brukernes egen evne til å ha en aktiv fritid og å være en deltagende medborger i nærmiljøet. Det er ønskelig å styrke brukernes evner til involvering og deltagelse i nærmiljøet, og med dette finne mening og innhold i tilværelsen. Dette kan på sikt styrke den enkeltes mentale og fysiske helse og egenmestring av fritiden, og bidra til færre reinnleggelser i spesialisthelsetjenesten, kortere intervaller i institusjon og færre tvangsinnleggelser. Satsningen vil kunne bidra til at mennesker som oppfattes som annerledes i større grad får aksept som likeverdige medborgere i lokal - samfunn og at de selv opplever det slik gjennom anerkjennelse fra nabolaget mv. Det har vist seg å by på utfordringer når kommunen etablerer nye botiltak for særlig omsorgstrengende personer. Samfunnskontakten skal ha et særlig ansvar for å utvikle et godt samarbeid med nabolaget og tale beboernes sak overfor nærmiljøet. En samfunnskontakt skal fremme engasjement og kommunikasjon, slik at det oppstår en interesse for å trekke de nye beboerne inn i det ordinære bomiljøet. Ved etablering i nye bomiljøer vil samfunnskontakten legge til rette for kommunikasjon og samhandling mellom beboerne innad og utad. Det vil være en person som naboer og beboere kan ta kontakt med for å rydde opp i misforståelse, uenighet, uro, bekymringer mv. Samfunnskontakten kan rydde vei og oppfordre til kontakt mellom folk som sliter med å takle dagliglivet og nærmiljøet /nabolaget. Samfunnskontakten kan forberede nabolaget på innflyttinger og bebyggelse, invitere til nabomøter mv. Velforeninger, lokalsamfunnslag og ulike nærtiltak er samarbeidspartnere. Hjemmebaserte tjenester i forhold til rusavhengige bør vurderes helhetlig. Fagfolk i flere virksomheter arbeider med helserettet og sosialt arbeid i private hjem. Åpen Omsorg, Boveiledertjenesten og Miljøarbeidertjenesten er eksempler på dette. I faglige dialoger i planprosessen er det pekt på behovet for en dialog om hvem, hvordan og hvilke oppgaver de enkelte virksomheter skal ha når det ytes tjenester i private hjem. Poenget er å unngå unødig dobbeltarbeid, opphopning av hjelpetjenester og lært hjelpesløshet hos brukere. 102

Lønn som fortjent er et nytt lavterskel arbeidstiltak for aktive rusavhengige initiert av Kirkens Bymisjon og iverksatt via kommunalt tilskudd i 2007 / 2008 i samarbeid med OO seksjonen. Dette blir et prøveprosjekt med oppstart september 2008. Tiltaket starter opp med å tilby arbeid to dager pr uke for inntil fem personer, fire timer pr dag. Lønn utbetales etter endt arbeidsdag. I det videre samarbeidet vil lønnsbetingelser avklares. NAV arbeid div tiltak og nytt kvalifiseringsprogram. Arbeidslinjen i NAV skal føre til at alle arbeidsledige skal tilbys arbeid, rehabilitering og aktivitetstiltak på vei til en avklaring av restarbeidsevne. Kvalifiseringsprogrammet skal sikre opplæring og arbeidstrening og den oppfølging den enkelte trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt dersom den enkelte ikke klarer vanlig arbeid. Programmet skal være full tid, og den enkelte mottar lønn / kvalifiserings - stønad og vanlig ferie. Sammen med en personlig veileder skal det tilrettelegges for et individuelt program som kan innebære økonomisk rådgivning, bosituasjon, fritidsaktiviteter, helseproblemer, bedret kosthold og fysisk trening. Kvalifiseringsprogrammet gis i en periode på ett år men kan utvides til ytterligere ett til tre år. Det blir viktig å sikre at rusavhengige også er målgruppe for programmet. Sosialtjenesten Distrikt har deltatt i arbeidsgruppe sammen med NAV for utvikling av programmet, link www.nav.no/kvalifiseringsprogrammet Røde Kors nettverksarbeid Døråpner skal hjelpe tidligere rusavhengige og løslatte fanger med å etablere et eget sosialt nettverk. Tiltaket er igangsatt i 58 kommuner i Norge. Tiltaket er støttet av SHdir, og Fredrikstad Røde Kors er tildelt et halvt årsverk til utvikling av tiltaket. Røde Kors har samarbeidet med Ettervernet om mulige brukere av tiltaket. Frivillige stiller opp i nettverksgrupper sammen med brukere for å forhindre ensomhet, sosial isolasjon og for å skape nye sosial nettverk. I fellessamlinger og enkeltvis iverksettes en rekke sosiale aktiviteter. Brukerne av tiltaket inngår et kontraktbasert samarbeid for ett år av gangen. Pr mai 2008 har tiltaket åtte frivillige og fire brukere fra rustjenesten. Kommunen vil i plan - perioden samarbeide om tiltaket, jf kommunens satsning på innsattes rehabilitering i Delplan 2. For mer informasjon se www.redcross.no/nettverk Brukerdialoger iverksatt av RIO i 2008 i forbindelse med rusplanprosessen var en suksess. Viktige bidrag kom med, og fagfolk fikk innsikt i brukerens hverdag og kunnskap om hvor skoen trykker, sett fra brukernes side. Denne brukermedvirkningen skal settes i system som et varig og viktig brukermedvirkningstiltak, i tillegg til samarbeidsforum med frivillig sektor. Ilaveien Bosenter FAKS skogland: vedhogst, skogsrydding, lavvo / friluftsanlegg 4. LAVTERSKELTILTAK Eksisterende lavterskeltiltak Tiltak Feltpleien lavterskel helsetiltak for aktive rusavhengige over 18 år. Prosjekt siden 2003 statlig finansiert. Distribuerer ordning med akutt tannbehandling for aktive Type behandling Åpent alle hverdager kl.09.00 15.00. Sprøytebytte. Rekvisisjon til blodprøver, vaksinasjoner, sårbehandling, samtaler, informasjon, vurdering av helsetilstand, 103

rusavhengige. Varmestua Blå Kors Frelsesarmeen i Fredrikstad. Farmannsgaten Fretex brukthandel Fredrikstad Britannia Kafé / Aktivitetssted Kirkens Bymisjon kontakt med fastlege, legevakt, ruskons. mv. Værested - matservering sosial kontakt mv Matutlevering hver tirsdag, sosialt samvær, oppsøkende tjeneste 2 dager pr uke. Støtte, motivering, bistand til hjelpeapparatet Kafé, kontorplass for interesseorganisasjoner, Aktivitets og arbeidstilbud, gatekapell 4.1 Tiltakenes egnethet En delrapport fra SINTEF Helse viser at lavterskeltiltakene, som Feltpleien i Fredrikstad, når målgruppen, som er mennesker med store helseproblemer og spesielt omfattende rusmiddelmisbruk, jf Tone Dehli, SINTEF www.shdir.no. Brukernes erfaringer med Feltpleien er gjennomgående gode. Åpen dør, gatenærhet, lett tilgjengelig helsehjelp, fleksibilitet og imøtekommende ansatte trekkes frem som særlig betydningsfullt. Feltpleien fyller med dette sin rolle som livbergende og livsfremmende lavterskeltiltak for særlig utsatte, marginaliserte rusavhengige. En av årsakene til at overdosedødsfall har gått ned i Norge og at helsetilstanden har bedret seg, er nettopp Feltpleiens inntreden som gatenær akutt hjelpeinstans. Av den grunn er det svært viktig at Feltpleien sikres som en varig, trygg og god tjeneste i Fredrikstad kommune. Varmestuas tilbud og lignende gatenære væresteder for aktive rusavhengige er det debatt om i det rusfaglige miljøet i Norge. Kritikerne av denne type tiltak ser en fare for at slike væresteder kan virke konserverende på avhengighetsproblematikken. Det er videre ikke uvanlig at det ved gatenære væresteder kan forekomme omsetning av narkotika og salg av tyvgods. I dialogen med Blå Kors i planprosessen påpekes det at Varmestua i Fredrikstad fungerer som et tiltak som forhindrer forkommenhet og bedrer livskvaliteten for aktive rusavhengige i byen. Det oppleves som et kriminalitetshemmende tiltak som forhindrer gatebråk og uro i byen, jf tilbakemeldinger fra Politiet og næringslivet. Fredrikstad kommune har som bykommune behov for gatenære væresteder og disse kan med fordel drives av private organisasjoner. Det er imidlertid viktig at kommunen og private organisasjoner samarbeider om eventuelle problematiske sider ved gatenære væresteder og at det sikres smidige overføringer til hjelpeapparatet der det er ønskelig og nødvendig. Britannia - Kirkens Bymisjon, drifter flere tilbud til rusavhengige og psykisk syke. Britannias tilbud med kafeen er sentralt. Den fyller en funksjon på flere plan og mange innleggelser i psykiatrien avverges. Psykisk syke/rusavhengige som frekventerer psykiatrien via legevakt finner i kafeen et fellesskap og gir den sosiale funksjonen som legevakt og institusjonsinnleggelse tidligere hadde. Mange benytter legevakt som en møteplass for oppmerksomhet i ren ensomhet. Kafeen oppfyller et effektmål ved å gi bedre livskvalitet for rusavhengige. Et forbedringspotensial ligger i å videreutvikle nåværende system som fungerer. Kafeen vurderes som en god måte å jobbe på. Intensjonen med kafeen og det som oppnås må være en inspirasjon for utvikling av faglig metodikk. 4.2 Forslag til nye tiltak Tiltak Innhold Ansvar Feltpleien Fra prosjekt til varig tjeneste i planperioden. Fase inn 3 årsverk. Nye lokaler Videreutvikles innenfor faste, trygge rammer. Videreutvikle tjenestetilbudet, jf hoved - delens tekst om Feltpleien. Samarbeidsforum med Frivillig sektor samarbeid Fast samarbeidsforum med frivillig sektor samarbeid OO- seksjonen jf kap. 9 Økonomi. Ny organisering virksomhet rus og psykiatri, prosjekt ut 2008. OO - seksjonen, sosial og - familieavdelingen. Ny 104

om div støtte - selvhjelpstiltak Eks: RIO og WAY BACK i fengselstiltaket Dråpekort 5 kort a kr. 30. Kjøpes for kr. 15 av selger, som beholder overskuddet. Distribueres via Blå Kors. om tiltak særlig rettet mot brukere, pårørende, familie nettverk Salg av kort tiltak for å motvirke tigging og øke rusavhengiges verdighet og selvrespekt virksomhet rus og psykiatri. Legger til rette for samhandlende aktiviteter Dråpekort AS. Samarbeid med Blå Kors og kommunen, privat sektor og andre interesseorganisasjoner Dråpekort ble startet i februar 2008. Første utgivelse var mai 2008. Det er seks utgivelser i året og det samarbeides med Blå kors om distribusjon. Selgere er rusavhengige og marginaliserte grupper som ikke har mulighet for lønnet arbeid. Selgere kjøper en pakke for 15 kr. og selger den videre for kr. 30. Dråpefondet har til hensikt å støtte forebyggende arbeid for mennesker med rusavhengighet. Dråpekort har hjelp til selvhjelp som målsetting. Håpet er at salget vil forhindre tigging og bidra til økt forståelse for at rusavhengige har rett til å bli vist omsorg, få anerkjennelse og bli respektert for den han/hun er. Dråpekort ble tildelt kr. 20 000 i oppstartsmidler av rusplanprosjektets budsjett. Kommunen vil samarbeide videre med Dråpekort og involverte samarbeidspartnere. Samarbeidsforum for utvikling av samhandlingen mellom frivillig sektor og kommunalt rusfelt er et satsningsområde i planperioden. I rusplanperioden er det ønskelig å særlig bygge ut samarbeidet med frivillig sektor, lag og foreninger. Eksempler på disse er: Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Røde Kors, Frelsesarmeen, Kiwanis, Lions, Fritidsklubber og idrettslag, lokale sangkor, Jeger - og fiskeforening mv. Kommunen har allerede et utstrakt samarbeid med særlig Kirkens Bymisjon og Blå Kors, som nevnt ovenfor. I tillegg til samarbeidet med frivillig sektor drifter kommunen egne aktivitets og fritidstiltak som Britannia aktivitetshus, Frivillighetssentralen, U3 dagaktivitet mv. I planperioden er det økt fokus på å videreutvikle kommunens egne tiltak i samarbeid med frivillig sektor. Frelsesarmeen har vært etablert i Fredrikstad siden 1880, og i dag er det 12 15 personer som driver oppsøkende arbeid. Frelsearmeen har driftet oppsøkende arbeid siden 1996 og har opparbeidet stor kunnskap om levekårene blant tunge rusavhengige. Tiltakene er; matutdeling, omsorg, lytte / støtte, sjelesorg, motivasjonsarbeid. Hver tirsdag fra kl 10.00 til kl 16.00 deles det ut mat. Behovet øker for hvert år, og ca 60 personer i alderen 40 60 år møter opp. Gruppen enslige mødre har økt mest. Frelsesarmeens erfaring er at tiltak som; LAR og Feltpleien samt satsningen på boliger og boligsosialt arbeid har bidratt til færre dødsfall, mindre forkommenhet og bedre livskvalitet blant tunge rusavhengige. Kommunen har hatt dialog med Frelsesarmeen i planperiode og samarbeidet om gjennomføring av brukerdialoger sammen med RIO. Samarbeidet fortsetter i planperioden. Blå Kors drifter flere rusrelaterte tiltak. Blå Kors ble etablert i Fredrikstad i 1907 og har 135 ansatte. Blå Kors har planer om å videreutvikle Ilaveien til å ha en akuttleilighet tilgjengelig i krisetilfeller. Blå Kors vurderer kjøp av Varmestuabygningen og en mulig videreutvikling av tilbudet ved å bygge ut et Natthjem med 4 6 overnattingsplasser. Blå Kors understreker viktigheten av helseperspektiver i rusarbeidet og mener det er undervurdert i fagfeltet. Videre anses det som avgjørende at et helhetlig hjelpeapparat har et langsiktig perspektiv når det gjelder tiltak for rusavhengige. Blå Kors drifter følgende tiltak: Varmestua 25. 000 måltider pr år Kilde: Blå Kors Årsrapport 2007 Krisesenteret Ilaveien Bosenter - 35 plasser Hauga omsorgsinstitusjon rusavhengige, 22 plasser Seiersborg vg skole, tilrettelagt undervisning 52 plasser Ny Vigra: attføring 15 plasser, godkjent attføringstiltak Fredrikstad Attføringssenter 45 + 90 plasser Barnas Stasjon hjelpetiltak for barnefamilier rus / psykiatri. 100 klienter første år. 105

Kommunen har i dag et samarbeid med Mental Helse, RIO og LAR-Nett Norge, som nevnt tidligere. Disse organisasjonene er representert i kommunens rusplanprosjekt. I møte med Landsforbundet mot stoffmisbruk, Mental Helse og RIO fremhever de at det er behov for økt innsats overfor pårørende og familiene til rusavhengige. Mange pårørende blir selv syke pga belastningene. Pårørende trenger å kurses i hvordan de skal møte de rusfrie i rehabiliteringssituasjoner. De påpeker behovet for bedre tilrettelegging av rusavhengiges samvær med barn etter at de har vært i behandling mv. Det etterspørres også mer ruskompetanse rettet mot ungdom i barnevernet. De vurderer alle former for ventelister som en katastrofe for den rusavhengige og dennes familie, og institusjonstilbudene er for få og få kortvarige. Det vurderes som avgjørende at kommunale tilbud til rusavhengige utvides til også å gjelde på kveldstid og i helger for å forhindre ensomhet, isolasjon og tilbakefall. Pedalen Britannia Varmestua og Feltpleien 5. ØKONOMI 5.1 Økonomiske konsekvenser for omsorg og lavterskeltiltak Brukergruppen i Delplan 3 har som regel behov for langvarige og sammensatte tjenester fra flere kommunale virksomheter i tillegg til spesialisthelsetjenester. Kommunen bør forsøke å påvirke statens rammer og tildelingskriterier vedrørende kommunale tilskudd for særlig ressurskrevende brukere. Rusavhengige er pr 2008 ikke med i brukergruppene som tildeles slikt tilskudd. Det er videre å håpe at staten i videreføring av Opptrappingsplanen 2010 2013 iverksetter en finansiell opptrapping av rusfeltet, slik det ble gjort i psykiatrisatsningen. Tiltak LAR - tiltaket. 2 nye årsverk, statlig finansiert 2008. Rehabiliteringsinnsatsen økes. 5 årsverk foreslås faset inn i løpet av planperioden IP / koordinatorer - rus/lar Legekapasitet - forslag: økt stillingsprosent fases inn i planperioden vs rus/lar Miljøarbeidertjenesten forslag: 4 årsverk fases inn i planperioden. Feltpleien, forslag: Avvikles som prosjekt, fases inn som ordnær tjeneste i m/3 årsverk Økt behov for tilrettelagte boliger Ny organisering av virksomhet rus og psykiatri. Nye lokaler. Endrede åpningstider Videreføring av støtte til privat sektor Kirkens Bymisjon - Blå Kors vedr. rustiltak Brukermedvirkning - brukerdialoger Samarbeidsforum privat og frivillig sektor Finansiering Jf kap 9 Økonomi Jf kap 9 Økonomi Jf kap 9 Økonomi Jf kap. 9 Økonomi Jf kap. 9 Økonomi Jf Boligsosial handlingsplan Videreføres i nytt organisasjonsprosjekt ut 2008. Ikke stipulert i rusplan 2008 2012. Videreføre støtte til Kirkens Bymisjon og Blå Kors rustiltak, eks. Ilaveien Innenfor ordinær drift Innenfor ordinær drift 106

Så lenge du er bruker, kan du bli misbruker! Etter behandling begynte den virkelige kampen. Jeg måtte skifte omgangskrets og det er helt avgjørende med et miljø som bygger deg opp. De som jobber i Ettervernet er helt enestående og de kommer hjem til deg hvis det er noe galt. Det er viktig å ha et sted å gå der noen tar tak i deg. Vi diskuterer alle typer problemer i gruppene, der deltakerne har taushetsplikt. De som er med, åpner seg og snakker om kjærester, rusproblemer eller sosial angst. Mange tør ikke gå utenfor døra. De må begynne på nytt og blir tatt med ut, og langsomt blir de kurert. Mange føler at de hører til her og blir tryggere dag for dag. Bruker av Ettervernet, mars 2008 Intervju Den gode praksis, Unn Christensen Gatekapellet, Britannia Kirkens Bymisjon Mer enn omsorg, handler det om sorg Du er ikke din rolle Du er ikke din rus eller din angst Du er ikke problemet problemet er problemet Det finnes en annen virkelighet Jens Arentzen, dansk skuespiller hvis oppvekst bar preg av foresattes psykiske sykdom og rusavhengighet 107

108

FREDRIKSTAD KOMMUNE DELPLAN 4 INNHOLD ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR BEVILLINGSSAKER 1. INNLEDNING s. 109 2. FORSKRIFTEN s. 110 Delplan 4 er trykket som eget hefte og distribuert til serveringsstedene Bryggepromenaden i Fredrikstad TAKK TIL En særlig takk til spesialkonsulent Tom B. Johansen og kontorsjef Jarle Leknes Kilmork i organisasjonsseksjonen som har bidratt i planarbeidet med faglige kunnskap og erfaringer om forvaltning av alkohollovens bestemmelser. Alkoholpolitisk utvalg: I bystyrevedtak av 8. november 2007 ble det nedsatt et politisk utvalg som fikk i oppdrag og revidere tidligere plan i forhold til ny bevillingsperiode 2008-2012. Alkoholpolitisk utvalg utarbeider forslag som sendes ut til høring. Bystyret er besluttende myndighet. Utvalgets medlemmer: Leder: Leif Eriksen (FrP). Medlemmer: Peter Kuran (H), Inger Stølan Hymer (KrF), Kari Agerup (Ap), Rune Fredriksen (Ap). Bransjeforeningen for overnatting, servering og service (BOSS) er representert i utvalget med ett medlem. Sekretær: Tom B. Johansen og Gry Haugland (prosjektleder for helhetlig rusplan). 109