Tverråa, Notodden Verdi: 2

Like dokumenter
Sollaustbekken Verdi: 1

Dålåbekken Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Djupendal Verdi: 2. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Husevollåe Verdi: 1. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Sandvann, øst for Verdi: 2

Krågeåna Verdi: 1. Tidspunkt og værets betydning Været var bra denne dagen. Tidspunktet var for tidlig for å finne særlig med marklevende sopp.

Gaula ved Reitan Verdi 2

Ånebubekken Verdi: 0

Haukedalsåi Verdi: 4

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Underåsenjuvet Verdi: 1

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Geitvikelva Verdi: 2

Ytterøya ** Referanse:

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Topptjønnan nedstrøms Verdi 1

Gjuva øvre Verdi: 3. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Blankgryta Verdi 1. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lundevatnet Verdi: 0

Rauda Verdi: 2. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Spådomsklaven Verdi: 1

Kvisetbekken Verdi 2

Grøtørbekken Verdi 1

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Mår ved Gausetbygde Verdi: 2

Skalten sør Verdi: 2

Landbekken Verdi 4. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Helakmyrene (utvidelse) -

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Viggja-Gjæsa Verdi -

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Mosbrunnskjerva Verdi 3

Skortegjuv Verdi: 3. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2014, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Flydalsjuvet Verdi: 3

Rosskardet Verdi 1. Rosskardet inneholder Rosselva som munner ut i den langt større Steinsdalselva ca. 5 km sørøst for tettstedet Osen i Osen kommune.

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

Femund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Området er trolig MIS kartlagt men ingen figurer finnes innenfor kjerneområdet. Forøvrig kjenner vi ikke til relevante undersøkelser

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Heggdalselva Verdi: 3

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Torsæterkampen NR utv. Ø **

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Bjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Skauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/ Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.

Kartblad: 1926 III, 1925 IV Dato feltreg.: , , ,

Grubben * Referanse:

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Grandeelva Verdi: 5. Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Storelva ved Hakavik Verdi: 1

Torsæterkampen NR utv. V **

Området ble undersøkt av Sigve Reiso i slutten av august Tiden på året var gunstig for ettersøkte artsgrupper.

Lauvdøla Verdi: 3. Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Grøna Verdi: 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Kveldskarvatnet Verdi 1

Lindalselva ved Hortebekken Verdi: 3

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feltarbeidet ble utført av to personer, Anne Sverdrup-Thygeson og Arne Heggland, som brukte tilsammen snaut 2 dagsverk i området.

Stubbengåsen * Referanse:

Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet.

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Tokkeåi ved Midtveit Verdi: 3

Skograuberga utv. Ø ***

Området ble undersøkt den 24 og 25 oktober. Været var bra, men med et par cm snødekke som kom natten før.

Presturda Verdi: 4. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Snultra ** Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Langdalselva Verdi: 3

Gulnesjuvet-Pipejuvet Verdi: 2

Gardbekken Verdi 3. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Svartegjuv Verdi: 4. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Transkript:

Tverråa, Notodden Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: SRE Kartblad: 1614 I Dato feltreg.: 03.08.08 H.o.h.: 598-827moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 917 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Tverråa ligger i åspartiene vest for Tinnsjøen, ca. 10 km nordvest for Gransherad i Notodden kommune. Tverråa danner en nokså dyp og velutformet kløft, men har allikevel en nokså begrenset variasjon som følge av rett utforming og liten småskala topografi. Kløfta har gjennomgående et skrint og berglendt preg og er dominert av fattige vegetasjonstyper, i første rekke blåbær- og småbregnegranskog, samt noe røsslyngfuruskog langs kløftekanten. Gran dominerer i tresjiktet med spredt innslag av borealt løv og furu. Nakne bergskrenter, urer og rasmark er vanlige, særlig i de midtre partiene av juvet. Disse er hovedsakelig av en skrinn og fattig type. Rikere vegetasjon er begrenset til vestvendte lågurtskrenter/bergrøtter ved kløftas munning og til frodig storbregneskog i lisidene under Nesbuset i indre deler. Små partier med høgstaudevegetasjon finnes også i smale soner langs bekkestrengen. Kløfta preges pr i dag av eldre granskog i sen optimalfase. Skogen selve kløfta er jevnt over glissen og lavproduktiv omgitt av mye ur, rasmark og berg i dagen. Innenfor kjerneområdene er den mer tettvokst og kompakt. Boreale løvtrær står spredt i barskogen med størst tetthet i nedre deler. Sjiktingen og aldersfordelingen er nokså god på lave boniteter, mer ensaldret og ensjiktet på produktiv mark. Hele arealet er jevnt over hardt påvirket av tidligere gjennomhogster og kløfta har nokså lav tetthet av nøkkelelementer som død ved og gamle trær. Mest død ved finnes innenfor KO2 med en del ferske til middels nedbrutte læger, samt noe gadd og høystubber av gran. Noen få grove restelementer av godt nedbrutte læger, sammen med enkelte grove trær på rundt 50 cm i dbh. finnes også her. Artsmangfoldet i kløfta er nokså svakt utviklet, men har enkelte verdier knyttet til gammel granskog og skyggefulle bergvegger innenfor kjerneområdene. Her finnes små populasjoner av flere typiske naturskogsarter for regionen som svartsonekjuke (NT), rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), kjøttkjuke, granrustkjuke og granstokkjuke. Gubbeskjegg (NT) er stedvis rikt forekommende i trekronene og flere trær har spor etter tretåspett (NT). I KO1 finnes enkelte skyggefulle bergvegger langs bekkestrengen med små populasjoner av kort trollskjegg (NT) og småstylte. Ellers inngår spredte forekomster av søterot (NT) i fattig barskog og busker av alm (NT) i rike skrenter helt nederst. Tverråa omfatter en nokså stor, men marginal og fattig høyereliggende barskogskløft. Sammenlignet med andre registrerte kløfter i regionen, er Tverråa blant de aller fattigste og mangler et velutviklet mangfold av fuktighetskrevende kløftearter. Verdimessig er kløfta under tvil vurdert til lokal verdi (verdi 2), der områdets urørte preg, størrelse og naturskogskvaliteter er gitt mest vekt. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Tverråa først og fremst den generelle og regionale mangelen bekkekløft. Feltarbeid Området ble befart på en lang dag av Sigve Reiso den 03.09.08. Kløftebunnen ble befart i hele kløftas lengde inn til Nesbuset. Det ble utført stikkprøver opp dalsiden langs hele strekket. Undersøkelsestidspunktet var gunstig med tanke på de fleste ettersøkte artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter hele Tverråas bekkekløft på ca. 2 km lengde. Tidligere undersøkelser Området er tidligere kartlagt som potensiell naturtype på bakgrunn av topografi og flyfototolkning, men ikke tidligere besøkt i felt (Reiso og Klepsland 2007, upubl). Beliggenhet Tverråas bekkekløft ligger i åspartiene vest for Tinnsjøen, ca. 10 km nordvest for Gransherad i Notodden kommune.

Naturgrunnlag Topografi Tverråa danner en nokså dyp og velutformet kløft, men har allikevel en nokså begrenset variasjon som følge av rett utforming og liten småskala topografi. Lisidene er flere steder bratte med loddrette bergvegger mot bunn av kløfta, mest på den østvendte siden. Kløftebunnen er nokså slak og jevn som igjen gir et rolig fall på bekken. Selve kløfta drenerer hovedsaklig mot sør. Terskler med fossefall finnes kun helt innerst der vannet slepper seg ned i kløfta fra omkringliggende åspartier. Tverråa har et nokså begrenset nedslagsfelt fra nærliggende myr og fjellpartier, og vassdraget virker å ha en nokså liten sommervannføring. Flere steder er bekken gjemt under grov blokkmark. Geologi Bergrunnen er dominert av kvartsitt og kvartsskifer nederst, metarhyolitt og metamorf tuff øverst (NGU 2008 a). Løsmassedekket er jevnt over tynt, dominert av grov blokkmark. Tykkere lag med mer finkornet morene inngår lokalt i liene under Nesbuset lengst inn i kløfta. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 10% (ca 90daa) nordboreal 90% (ca 830daa). Kløfta ligger fra mellom- til nordboreal (dominerende) vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon (O1) (Moen 1998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er nokså liten til bekkekløft å være. Fattig barskog dominerer og kløfta har en rett utforming, jevne lisider og et jevnt fall. Sørvendt og eksponert eksposisjon i kombinasjon med liten vannføring gir også begrenset fuktighetsvariasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Kløfta har gjennomgående et skrint og berglendt preg og er dominert av fattige vegetasjonstyper, i første rekke blåbær- og småbregnegranskog, samt noe røsslyngfuruskog langs kløftekanten. Gran dominerer i tresjiktet med spredt innslag av borealt løv og furu. Et par små busker alm finnes også de varmeste skrentene nederst i kløfta. Nakne bergskrenter, urer og rasmark er vanlige, særlig i de midtre partiene av juvet. Disse er hovedsakelig av en skrinn og fattig type. Rikere vegetasjon er begrenset til vestvendte lågurtskrenter/bergrøtter ved kløftas munning med bl.a. tysbast, kranskonvall, taggbregne, skogsalat og myske, og til frodig storbregneskog i lisidene under Nesbuset i indre deler. Små partier med høgstaudevegetasjon (turt, tyrihjelm, myskegras, firblad, sumphaukeskjegg og strutseving) finnes også i smale soner langs bekkestrengen. Skogstruktur og påvirkning Kløfta preges pr i dag av eldre granskog i aldersfase og stedvis sen optimalfase. Skogen selve kløfta er jevnt over glissen og lavproduktiv omgitt av mye ur, rasmark og berg i dagen. Innenfor kjerneområdene er den mer tettvokst og kompakt. Boreale løvtrær står spredt i barskogen med størst tetthet i nedre deler. Sjiktingen og aldersfordelingen er nokså god på lave boniteter, mer ensaldret og ensjiktet på produktiv mark. Hele arealet er jevnt over hardt påvirket av tidligere gjennomhogster og kløfta har nokså lav tetthet av nøkkelelementer som død ved og gamle trær. Mest død ved finnes innenfor KO2 med en del ferske til middels nedbrutte læger, samt noe gadd og høystubber av gran. Noen få grove restelementer av godt nedbrutte læger, sammen med enkelte grove trær på rundt 50 cm i dbh. finnes også her. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tverråa, Notodden. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Åkroken N Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Hoh: 600-620 moh Trang nedre del av Tverråas sørvestvendte bekkekløft. Området dominarers av gammel til halvgammel barskog med et jevnt innslag av borealt løv. Noe furu finnes også langs kløftekanten. Småbregnegranskog dominerer (med søterot (NT)), med noe innslag av høgstaudeskog langs bekken. I sør-vestvendte skrenter og bergrøtter finnes partier med rik lågurtmark med tysbast, kranskonvall, taggbregne, skogsalat, alm (NT) og myske. Naken fattig blokkmark finnes også i partier. Langs et roligere parti av elva nord i området inngår humide partier med arter som kort trollskjegg (NT) og småstylte på bergvegger. Død ved av gran finnes spredt med enkelte krevende råtevedsopp som svartsonekjuke (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT) og granrustkjuke. Eldre barskog med svakt rødlistede arter samt enkelte luftfuktighetskrevende arter på berg og noe rik vegetasjon gir lokal verdi C. 2 Nesbuset Ø Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: 680-800 moh Indre deler av Tverråas bekkekløft. Nokså produktiv storbregnegranskog på tykk morene dominerer lisidene i området. Noe blåbærgranskog og småbregneskog inngår også. Død ved forekommer spredt, både stående og liggende. Enkelte trær er begynner å bli gamle med

dimensjoner på rundt 50 cm i dbh. Små fossefall finnes der bekken faller ned i kløfta lengst inn. Gubbeskjegg (NT) finnes tallrik i trekronene og det er påvist svartsonekjuke (NT), rosenkjuke (NT), granstokkjuke og kjøttkjuke. Hakkemerker etter tretåspett (NT) er vanlig på trestammer og fuglen har trolig leveområde her. Stort areal med produktiv naturskog av gran i bekkekløft med spredte rødliste- og signalarter gir verdi B. Artsmangfold Artsmangfoldet i kløfta er nokså svakt utviklet, men har enkelte verdier knyttet til gammel granskog og skyggefulle bergvegger innenfor kjerneområdene. Innenfor KO2 finnes små populasjoner av flere typiske naturskogsarter for regionen som svartsonekjuke (NT), rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), kjøttkjuke, granrustkjuke og granstokkjuke. Gubbeskjegg (NT) er stedvis rikt forekommende i trekronene og flere trær har spor etter tretåspett (NT). I KO1 finnes enkelte skyggefulle bergvegger langs bekkestrengen med små populasjoner av kort trollskjegg (NT) og småstylte. Ellers inngår spredte forekomster av søterot (NT) i fattig barskog og busker av alm (NT) i rike skrenter helt nederst. Tabell: Artsfunn i Tverråa, Notodden. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett NT 1 2 1 Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 1 1 1 Søterotfamilien Gentiana purpurea Søterot NT 1 1 1 Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte 1 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 2 1 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 1 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 1 1 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 2 1 1 2 1 Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT 2 1 1 2 1 Leptoporus mollis Kjøttkjuke 1 2 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 1 2 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 1 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 2 1 1 2 1 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 1 1 1 Avgrensing og arrondering Arronderingen av selve kløftemiljøet er vurdert som nokså god, men landskapsmessig noe snever mot vest. Her er grensen trukket langs hardt påvirkede skogareal, noe som utelater store deler av de slakere øvre lisidene her. Mot øst og nord står det derimot stort sett gammelskog langs kanten av kløfta, noe som gjør det mulig å få en mer helhetlig avgrensing som inkluderer en større lisidegradient og en mer naturlig avgrensing av landskapsrom. Arealet gammelskog økes også betraktelig. Vurdering og verdisetting Tverråa omfatter en nokså stor, men marginal og fattig høyereliggende barskogskløft. Kløfta har dominans av eldre barskog, men er tidligere hardt hogstpåvirket noe som gir en nokså lav tetthet av viktige nøkkelelementer. Størst verdi for biologisk mangfold er knyttet til areal med produktiv naturskog i indre deler av kløfta. Sammenlignet med andre registrerte kløfter i regionen, er Tverråa blant de aller fattigste og mangler et velutviklet mangfold av fuktighetskrevende kløftearter. Verdimessig er kløfta under tvil vurdert til lokal verdi (verdi 2), der områdets urørte preg, størrelse og naturskogskvaliteter er gitt mest vekt. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Tverråa først og fremst den generelle og regionale mangelen bekkekløft.

Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tverråa, Notodden. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Åkroken N ** * * * * 0 ** ** - ** * - - - * 2 Nesbuset Ø *** ** ** ** * * ** - *** * - - - ** Totalt for Tverråa, Notodden *** ** * ** * 0 * * * * * *** *** 0 2 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250/

Tverråa, Notodden (Notodden, Telemark). Kyllingen Blodtjørn L 26 813 Nesbuset 2 Rudsjølju 826 Sjølju 25 Tverråa Rå 873 1 6624000mN Tjørnebotn Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:13 000 495000mE 672 621 Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Tjørnebottjørna 496000mE Grastjørn Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 Åkroken

Bilder fra området Tverråa, Notodden Fattig blokkur med eldre strukturfattig granskog i midtre partier av kløfta. Foto: Sigve Reiso Død ved av gran i lisidene i KO1. Foto: Sigve Reiso Frodig storbregneskog i østvendte lier i KO2 Foto: Sigve Reiso Busker av alm (NT) i sørvestvendte bregrøtter fra KO1 Foto: Sigve Reiso