Møtereferat Til stede: Konsultasjonsgruppen: Jens Laugesen, Veritas; Torgeir Bakke, NIVA; Solveig Lone, Multiconsult; Frøydis Rørtveit, Kystverket; Per Erik Schulze, Naturvernforbundet; Karl Kristensen, Bellona; Jarle Klungsøyr, Havforskningsinstituttet, Evy Jørgensen, Fylkesmannen i Troms, Espen Eek, NGI, Berit Sørset, Norsk Industri. Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 Internett: www.klif.no Klif: Bjørn Bjørnstad, Marit Ruge Bjærke, Erik Høygaard, Harald Solberg, Henriette Givskud, Eivind Dypvik. Forfall: Gijs Breedveld, NGI (Espen Eek møtte som vikar); Trond Gulbrandsen, Statoil (Berit Sørset møtte som vikar). Referent: Erik Høygaard, telefon 22573482 Møtedato: 27.05.2013 Møtested: Klif Antall sider: 5 Referatdato: 21.06.2013 Kopi til: Referat fra møtet 01/13 i Klifs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn, mandag 27.05.2013 1 2 3 4 Velkommen Erik Høygaard ønsket velkommen. Årsplan for konsultasjonsgruppa 2013 v/bjørn Bjørnstad Bjørn gjennomgikk hensikten med årsplanen og Klifs forventninger knyttet til interessante diskusjoner av de oppsatte temaene i gruppa. Oppfølging av referatet fra forrige møte Ingen spesielle oppfølgingspunkter å rapportere på i referatet. Nytt siden siste møte (15.05-27.11): a) Nytt fra Klif: Prioriterte områder Harstad Opprydding i Harstad Havn pågår og forventes fremdeles å ferdigstilles i løpet av høsten. Kystverket, som gjennomfører opprydding og farledsmudring, har hatt problemer med at det er granater i sedimentene i deler av havnen. Ca. 500 granater er avdekket til nå. Det pågår avklaring mot forsvaret av hvordan granatene skal håndteres.
Side 2 av 5 Sandefjord For tiden arbeides det i Sandefjord med å få på plass en finansieringsplan for sedimentoppryddingen der kommunen, bedrifter i området og Klif deltar. En avklaring vil ta lenger tid enn tidligere antatt, og vil nå tidligst skje til høsten. Trondheim: Arbeidet i Trondheim havn er fremdeles ca et år forsinket. Nå pågår utredning av deponi for mudringsmasser og arbeid for å omregulere i forhold til dette. Trondheim kommune går nå trolig for et sjødeponi i Nyhavna utenfor Dora-bunkeren som vil etterlate et vannspeil foran bunkeren med ca 3 meters dyp. Pilotprosjekt for tynntildekking av sjøbunnen i Ilsvika og Fagervika pågår i regi av NGI og skal være i rute. Oppryddingen vil bli utført i 2014-2016. Oppstart sent 2014. Borg havn Kystverket skal farledsmudre innseilingen til Borg havn. Det pågår to runder med omreguleringer. Den ene planen var på høring i 2011og det er fremdeles innsigelser fra fylkesmannen og Hvaler kommune. Hvis Kystverket trekker sjødeponiet ved Belgen forsvinner trolig også innsigelsene. Den andre omhandler bl.a. snuplass og to alternative lokaliteter for sjødeponi Denne planen har ennå ikke vært på høring og det vil derfor trolig ta litt tid før den kan vedtas. Klif har nettopp fått søknad fra Kystverket om tillatelse til mudring og deponering av inntil 2,1 mill. m 3 sjøbunn. Vi har imidlertid gitt tilbakemelding om en del tilleggsinformasjon vi ønsker oss før søknaden kan behandles. I tillegg avventer vi reguleringsprosessene slik at vi, når vi sender saken på høring, er sikre på reguleringsarbeidet ikke vil gi vesentlige endringer i saken. Utfyllingsprosjekt i Gunnekleivfjorden: Porsgrunn kommune har søkt om å få fylle ut en del av Gunnekleivfjorden for å opparbeide nye industriarealer på Herøya. Det planlegges bruk av steinmasser fra sprengning av togtuneller. Utfyllingen er planlagt gjennomført fra 2013 til 2016. a) Nytt fra Gruppemedlemmene: Bellona: Eras Metall har sluppet ut bl.a. kvikksølv til Høyangerfjorden og bedriften ble dømt til fengsel for dette i 2009. Undersøkelser har vist høyere Hg-konsentrasjoner i sedimentene i fjorden enn man skulle tro. Havøysund: Bellona har fått melding om at masser dumpes ulovlig. Kystverket skal sjekke hva som foregår og melde tilbake til Klif. Naturvernforbundet: Forvaltningsplan Skagerak: Naturvernforbundet ønsker seg en planpakke som omfatter hele Skagerakområdet, helt inn til kysten. Planen dekker i dag ikke kysten, dette området er lagt til vannforskriften. Oljebransjens avfall: Boreslam og slam fra vannrensing. Mye eksporteres. Det ligger også big bags med avfall rundt langs kysten, bl.a. i steinbrudd. Skipslaster med avfall er dumpet i stedet for å levere det til mottak.
Side 3 av 5 Pussetid i småbåthavner: Det ser dårlig ut på sjøbunnen i småbåthavnene. Tremassebedrifter: Har sluppet ut mye kvikksølv. Flere bedrifter har ikke blitt fulgt opp. NIVA: Tilførsler fra sedimentene i Sørfjorden er undersøkt. Det lekker gjennom duken i Eitrheimsvågen. Ellers er det sedimentene på dypt vann som lekker mest kvikksølv. Rapport 6453/2012. Overvåking i Grenlandsfjordene: De siste målingene under det gamle systemet ble gjort i 2012. Nå har industrien fått ansvaret. Ingen overvåking i 2013. Konsentrasjonene av kvikksølv i fisk er på vei oppover. Veritas: 11-12. juni er det Miljøringen-møte i Bergen om deponering av gruveavgang. Miljøringen blir 20 år og skal ha festmøte i november. Sednet arrangeres i Lisboa i november. Tema: How to do more with less. Havforskningsinstituttet: Har gjennomført Mareano-kartlegging i Skagerak. Mer PAH i Skagerak enn lenger nord. NGI: Opticap: Får henvendelser om testing av tildekkingsmaterialer. Tildekkingsveilederen til Klif er moden for oppdatering. Kystverket: Prosjektleder for oppryddingen i Harstad, Andreas Skarstein, har fått permisjon. Breivikbotn molo bygges av sjetemassene fra Murmansk. Ny NTP: I november foreligger detaljert plan for de første 4 år (Handlingsplan 2014-2017). Multiconsult: Det er nå like før oppstart av feltarbeidet for undersøkelse av sjøbunnen i Gilhusbukta. Vil bli tatt 2 meter kjerneprøver med fryseteknikk. Fylkesmannen i Troms: Oppryddingen i Tromsø havn hadde avslutning med miljøvernministeren, Ellen Hambro, ordfører og fylkesmannen var til stede. Harstad: Tilsyn gjennomført der beslutningsmyndighet og internkontroll hos Kystverket ble undersøkt. Mudring av lett forurensede masser: Det er i små saker utfordrende å gi deponikrav som kan følges opp. Utfyllingssaker i strandsonen: Her er det ofte en vanskelig myndighetsoppgang. Både FM og kommunen kan ha myndighet. Det er ofte mest praktisk å overføre hele saken til fylkesmannen.
Side 4 av 5 5 Disponering av forurenset sjøbunn: Fordeler og ulemper med ulike deponialternativer. Bør mer deponeres på land? Solveig Lone, Multiconsult, innledet Solveig Lone gjennomgikk fordeler og ulemper med ulike deponeringsløsninger, inkl. deponering på land. Også deponering på land kan ha betydelige ulemper. Hun konkluderte med at ingen av alternativene fremhever seg i forhold til de andre på generell basis. Det vil være lokale forhold som i det enkelte tilfelle avgjør hvilken løsning som er best egnet. Jarle Klungsøyr la fram Havforskningsinstituttets holdning til sjødeponier. Sjødeponier er ikke et prinsipielt problem. Det finnes således akseptable lokaliseringer av sjødeponier for mudrede sedimenter. For at et sjødeponi skal være akseptabelt må det imidlertid være sikkert at det bare vil finne sted minimal spredning av partikler og miljøgifter. Sjødeponier bør ikke tillates om de overlapper med viktige gyteområder. Havforskningsinstituttets har laget et notat om det tilgrensende temaet sjødeponi for avgangsmasser fra gruver. Resultater fra diskusjon i gruppa: For sjødeponier er områder med anoxiske forhold å foretrekke. Det er også viktig å skille mellom håndtering av sterkt forurensede masser (høyt oppe i tilstandsklasse V og farlig avfall) og øvrige masser. Det er viktig å få fram erfaringstall for spredning av forurensning under tiltak. I noen land er det betydelig skepsis til sjødeponier: Hvorfor kaste massene på havet igjen når de først er tatt opp? Vi må anerkjenne skepsisen. 6 Hvordan bør TBT-forurenset sjøbunn håndteres? Store deler av norskekysten er sterkt forurenset med TBT uten at vi lar TBT alene være årsak til tiltak. Er dette forsvarlig? Torgeir Bakke innledet. TBT har en rekke alvorlige dokumenterte effekter på marine organismer. TBT brytes ned i det marine miljø, men sakte. Konsentrasjonene er fremdeles høye de fleste steder langs kysten. Forekomst av imposex hos purpursnegl har imidlertid jevnt over gått betydelig ned siden tidlig på 2000-tallet. Øvrige påviste effekter måles i liten grad. Han stilte spørsmålet: Er det da grunn til å opprettholde, evt skjerpe miljøforvaltningen av TBT? Resultater fra diskusjon i gruppa: Det finnes fremdeles forbausende høye TBT-nivåer i sedimenter. Det finnes også fremdeles høye konsentrasjoner i kummer på land selv om de tømmes hvert halvår. Mye tyder derfor på at det ennå finnes aktive kilder til TBT-utslipp. Finnes det andre viktige kilder til TBT enn skip? Den pålagte forseglingen av tidligere påført TBT på skipsskrog kan være mangelfull. OSPAR ønsker strengere forvaltning av TBT. Tildekking med rene masser virker på TBT i sedimenter. Aktivt karbon binder TBT. Noen i gruppa mente at TBT bør være tiltaksutløsende når konsentrasjonene er over 100 mikrogram/kg (tilstandsklasse V i forvaltningsmessig system).
Side 5 av 5 7 Eventuelt Bellona: a) Etterlyste kommentarer til tilstanden i Høyangerfjorden: Ingen hadde kommentarer. b) Gruveavfall: Det er ikke opplagt at landdeponi er bedre enn sjødeponi. Kanskje gruveavgang kan brukes til å dekke til forurenset sjøbunn? To fluer i en smekk. NGI: Faktorer som i så fall må vurderes: Effekt i forhold til dioksin/kvikksølvforurensning (Frierfjorden), effekter på biota (stoffer som er med gruveavgang). Det vil også kunne være transportproblemer. Veritas: Må veies opp mot andre effekter. Endrer også mye annet (naturmangfold osv). 8 Evaluering av møtet Møtet ble evaluert. 7