Samtale og informasjon til andre

Like dokumenter
Og så er det på en måte familien min, da. Og så har jeg tegnet broren min, han som har den funksjonshemningen som er litt annerledes.

Å gi informasjon til andre. Livø Nyhus Spesialpedagog Frambu

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Pedagogisk tilrettelegging

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

Snakk med oss! Samtale og selvbestemmelse Livø Nyhus Mars 2014

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

HelART i Ulåsen barnehage

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Småskrift nr 50 Å snakke med barn

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Samtaler med barn på Frambu. Fagkurs: Samtale med barn 2014 Livø Nyhus og Bente Andersen

HelART i Varden barnehage

HelART i Ulåsen barnehage

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Hei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing.

Last ned Samtalebilder - Merete Holmsen. Last ned

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?

Tanker om skolestart og foreldremedvirkning

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Barn som pårørende fra lov til praksis

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Velocardiofacialt syndrom

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Veien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune. Vedtatt i Oppvekstutvalget

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Plattformen for den gode skolen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Klinefelters syndrom. Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole. Spesialpedagog David Bahr

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

Kvalitetssikring av dokumentasjon

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Ingen skal være det ytterste leddet i kjeden

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VÅLANDSHAUGEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOBBING

Kjære elev ved Ullevål skole, Vi går ikke bare på skolen for å lære å lese, skrive og regne. Vi lærer også å være sammen.

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

Veileder til Startsamtale

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

ipad til elever på Langhus skole.

Månedsbrev fra Askeladden november 2017

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

Zippys. venner Partnership for Children. All rights reserved.

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Prestfoss skole Sigdal kommune

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se

Alna Åpen barnehage - Tveita

Dimensjoner i sosial kompetanse

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

8 temaer for godt samspill

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Veien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

Virksomhetsplan

«Læring for livet» i Drammen kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Spesialpedagogisk karriereveiledning på ungdomsskole og videregående skole

PC til elever på Hebekk skole

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

JERNALDERGÅRDEN OKTOBER INFORMASJON MÅNEDEN SOM GIKK H Ø S T E N

Transkript:

Samtale og informasjon til andre En god skolehverdag for barn og unge med nevromuskulære sykdommer Monica Andresen Spesialpedagog Frambu, 15. nov. 2018

Innhold Samtaler med barn som har en nevromuskulær sykdom Informasjon til andre barn Informasjon til andre foreldre

Hvorfor skal vi sette av tid til samtaler med eleven? Eleven har behov for informasjon og veiledning Bidra til å forstå og mestre hverdagslige hendelser Styrke elevens selvakseptering Få forståelse av at han/hun ikke er alene Frigjør energi og plass Vi får innblikk i elevens verden - gjør oss bedre i stand til å tilrettelegge

Spesialpedagogikken har som siktemål å skape sammenheng i personenes utvikling, en helhet som forutsetter et faglig fokus rettet mot elevens egen erkjennelse og aksept av egen situasjon (Sigstad 2008) Å snakke om egne tanker, erfaringer og opplevelser og er et viktig skritt på veien for å forstå og akseptere seg selv

Samtale med elever Hvem kan være elevens samtalepartner? Hvem passer? Hvem velger eleven seg? Hvordan skal samtalene foregå? Spontane samtaler og hint Planlagte samtaler Hva skal samtalene handle om? Hva er målet med samtalen? Hva ønsker eleven selv? Hva trenger eleven? Samarbeid med foreldrene

Ta initiativ Lytt Utforsk Responder

Samtaleverktøy Samtalebilder Tegn/male/kreative aktiviteter Bøker Lage/se film Spill (f.eks. Hei og Jeg lurer på) Temasamtaler (f.eks. farger for følelser) Velge verktøy som passer ut i fra hensikten med samtalen og hva som passer til eleven Velge verktøy ut i fra du selv er fortrolig med Søk bistand fra f.eks. PPT, hab.tjenesten eller andre.

Å gi informasjon til andre

Skal vi informere? Foresatte er ofte usikre på om de vil informere og hva de skal informere andre om Føler de blottstiller og utlevere barnet sitt Frykter at informasjon kan føre til at diagnosen blir overskyggende barnet blir stigmatisert barnet blir ekskludert

Hvorfor informere andre elever? Barnet selv og familien får reaksjoner fra omgivelsene (blikk, spørsmål, kommentarer) Viktig med åpenhet for gjøre hverdagen enklere for barnet og familien slippe å skjule for andre å unngå usikkerhet, utestenging

Informasjon til medelever? Bidra til økt forståelse, skape positive holdninger Utnytte miljøet best mulig Medelever som gode samarbeidspartnere Bli møtt med realistiske krav Unngå mobbing og utestenging

Når eleven ikke vil Eleven må være med på laget Finne ut hvorfor og jobbe med det Å skjule sine vansker en mestringsstrategi Å skille seg ut Synlige usynlige funksjonsnedsettelser

Informasjon til andre er en prosess 1. Forarbeid 2. Selve informasjonsformidlingen 3. Evaluering 4. Oppfølging

1. Forarbeid Hva mener foresatte og eleven selv? Samarbeid helsesøster, PPT, Habiliteringstjenesten, BUP Tilpasse informasjonen ut i fra eleven, situasjonen og de som skal få informasjon Hvem trenger informasjon? Hva skal formidles? Hvordan skal informasjonen formidles? Hvem skal informere/lede samtalen?

2. Samtalen i barnegruppen Samtale om likheter/forskjeller Forklare sammenhengen mellom arv/gener og egenskaper Hent ut hva barna har lagt merke til/vet Sett sammen bildet, evt. korriger Samtale om hva som er viktig for å ha det bra i på skolen Gi forslag på hva de kan bidra med Hva kan de selv gjøre for å hjelpe/støtte/involvere?

3. Evaluering Hvordan opplevde eleven/foresatte prosessen? Hvordan opplevde eleven møtet med de andre elevene? Kom det frem noe som var negativt? Ble det sagt noe som ikke stemmer? Hvordan møter vi eventuelle spørsmål i etterkant?

4. Oppfølging Eleven selv og omgivelsene endrer seg over tid behov for ny og oppdatert informasjon Gjelder alle miljøene rundt eleven og familien Ta opp få ting av gangen fyll på med ny informasjon når behovene endrer seg eller når spørsmål dukker opp Vær spesielt obs på overganger

Hvorfor informere andre foreldre? Gi de kunnskap og innsikt i barnets utfordringer slik at de kan være gode støttespillere ovenfor egne barn barnet med diagnose foreldrene søsken Informasjon åpner opp for muligheten til dialog mellom de voksne

Informasjon til andre foresatte Gi informasjon om diagnose/symptomer Sortere/korrigere det de allerede vet Gi informasjon om hvorfor det er viktig at barnet involveres i ulike sosiale sammenhenger f.eks. bursdager, besøk, aktiviteter Gi tips om hvordan ulike sosiale aktiviteter kan planlegges og tilrettelegges

Referanser www.frambu.no Å samtale med barn Å informere andre www.bufdir.no Den gode samtalen Hjelp barnet med vanskelige følelser Å takle egne følelser Christine Renlund «Doktoren kunne ikke reparere meg» Jag har en sjukdom, men jag är inte sjuk Merete Holmsen: Samtalebilder og tegninger Olsen og Traavik: «Resiliens i skolen» Anna Fiske: Bøker om følelser Jansson m.fl.: «Følelser, kropp og samspill» Spill: Jeg lurer på (post@talkped.no) Hei et spill om føleser, tanker og situasjoner