SÅR SOM IKKE VIL GRO

Like dokumenter
1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.


HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under

1

Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?

Kompresjonsbehandling

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Faktorer som kan forstyrre sårheling

GENERELT OM SÅR OG SÅRBEHANDLING


DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

KOMPRESJONS- BEHANDLING RÅD OG INFORMASJON TILPASIENTER MED VENESYKDOM

Hva skal jeg snakke om?

Behandling av venøse leggsår

SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader

Sammenhenger, årsak og behandling. Fysioterapeut Anne E. Frantsvåg Berntzen Kristiansund Kommune

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING

NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV VENØSE LEGGSÅR

EFFEKTIV ØDEMREDUKSJON. ENKEL Å SETTE PÅ

Venøse og arterielle sår

Fotterapi og kreftbehandling

Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget.

Diabetikere og fotsår

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Perifer neuropati etter cellegift

Din. innsats. Behandling. Din. situasjon. Årsaker

Undervisning D VEDLEGG 3

BANDASJER OG UTSTYR. Hanne Rusten Wærnes, sårsykepleier Synnøve Aske Høyland, sårsykepleier. Hudavdelingen, SUS 2016

Kroniske sår. - vi gir deg bedre helse

Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Varenummer Navn Mål Forpakning Mepilex XT Silikonbandasje 20 x 20 cm eske av 5 stk 1.093,-

Et eksempel pa. HELSEØKONOMISK KRAVSSPESIFIKASJON for anbudskonkurranse pa. SAÅ RBEHANDLING Vedlegg nr X, Helseøkonomi

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN

KOMPRESJONS- STRØMPER

SØLVETS FUNKSJON I SÅRBUNNEN. Sandnes 2. okt. 07

Taping hva, hvorfor, hvordan?

Underernæring og sykdom hos eldre

NIFS Agenda. Bakgrunn Organisering Prosjektet Planarbeid og endring Samarbeidspartnere Utfordringer og veien videre

FØRSTEHJELP TIL DYR. Bandasjer

Kroniske leggsår. Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling.

Hvordan gi god sykepleie til pasienter med kroniske venøse leggsår i hjemmesykepleien?

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

3M Sårbehandling. Gjør veien til frisk hud kortere. Det komplette produktspekteret. forskning og utvikling

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Klassisk svensk massasje

Grunnleggende prinsipp

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

GNAGSÅR. - forebygging og akuttbehandling

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Hva er årsaken til venøse sår?

Venøse leggsår i hjemmesykepleien

Åreknuter Pasientinformasjon

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Hovne bein og venøse leggsår

3M Foam skumbandasje. Helse. Ikke klebende skumbandasje med barriere - lang brukstid. f o r s k n i n g o g u t v i k l i n g

Epidermolysis bullosa. Bandasje-og forbruksmateriell på refusjon

Behandling. Aktivisering og leiring Når skaden har skjedd: Behandling, debridering og bandasjering av trykksår

STERKT VÆSKENDE SÅR MARCUS GÜRGEN AVDELINGSOVERLEGE KIRURGISK-ORTOPEDISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD HJELPEMIDLER VED

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen

Forslag til årsplaner basert på bøkene Helsefremmende arbeid og Samhandling og yrkesutøvelse

RETNINGSLINJER FOR SÅRBEHANDLING

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

Hva som skjer når sår ikke gror Dosent/sykepleier Arne Langøen

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk

Til deg som har fått kneprotese

Dosent/sykepleier Arne Langøen

Pasientinformasjon: Lårplastikk- fjerning av slapp hud

TENS ved sårtilheling

Bacheloroppgave sykepleie 2009: HVORDAN KAN SYKEPLEIER BEHANDLE PASIENTER MED VENØSE LEGGSÅR PÅ SYKEHUS

Et aktivt liv for hund og katt

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Informasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass

STØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Kliniske spørsmål, kunnskapsgrunnlag og anbefalinger

Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje

Overflatisk venøs insuffisiens Hva skal vi gjøre og hva betyr det for sår?

MEDISINSKE KOMPRESJONSSTRØMPER TIL ALLE ANLEDNINGER

Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere

Fra god sårbehandling til den. Beste sårbehandling. Lekneshagen Bofellesskap Stine Johannessen Lena Nybø /


Pasientinformasjon Overarmsplastikk

Et eksempel. FUNKSJONS- og BEHOVSBASERT KRAVSSPESIFIKASJON. Anskaffelse av

Bacheloroppgave. Hvordan kan sykepleier bidra til å hele venøse leggsår? Kull 180. Kandidatnummer 220

Selvdrenasje ved lymfødem


Hvem er dette heftet beregnet på?

STRUKTURERT VURDERING AV SÅR MED HJELP AV TIME MODELLEN AV SÅRSYKEPLEIERNE TRINE TANDBERG FOSSUM OG MONA SØGÅRD

Brygga Klinikken. Fysioterapeut Kim André Talgø

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Transkript:

SÅR SOM IKKE VIL GRO

Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer og Hæmatomer Stort sår Stadig bevegelse i sårområdet Gjentatte skader i vevet og strålebehandling Trykk og friksjon

Forhold hos pasienten Alder og hud - nedsatt immunforsvar og tynnere hud, med mindre celledeling, mindre fett og elastisitet. Ødemer og sirkulasjonsforstyrrelser. - nedsatt blodsirkulasjon til vevet gir mindre O2 og næringsstoffer og opphoping av avfallsstoffer Feilernæring - proteiner, vitaminer, mineraler Sykdommer og nedsatt immunforsvar - som Diabetes, anemi, infeksjoner, kreft Enkelte medisiner - som kortisonpreparater og cytostatica Smerter og psykiske plager, psykososiale forhold Motilitet

Sår som ikke heler innen 6 uker Kroniske sår er ofte i vedvarende inflammasjonsfase pga ubalanse i produksjon av enzymer og hormoner -> proteaser i vevet (nedbrytningsprodukt) som hindrer dannelse av bindevev.

Årsak: Venøs insuffisiens - Nedsatt venøs tilbakestrømming Ofte synlige åreknuter. Tungt bein - ikke store smerter Ødemer som gir økt trykk i vevet og økt permiabilitet i blodkarene. Væske presses ut i vevet. -> Nedbrytningsprodukt ut i vevet. -> Inflammasjon og vevsskade. Hudforandringer: Eksem og Brunpigmentering (nedbrutt Hb) Lipodermosclerose (fettnekrose, stivt vev) - timeglassform ved ankelen. Atrofia blanche (hvite områder uten blodkar) Hyperkeratose (døde celler, skjell, tykk hud) Inflammasjon i huden rundt såret

VENØSE SÅR Sår: Sår ved ankel Store, overfladiske sår, landskap Danner mye fibrin Sår-sekresjon

Diagnose: Sirkulasjon, neuropati? Behandle varicer Sårbehandling: TIME. Debridere ved hvert sårskifte, god rengjøring og pleie av huden. Myke bandasjer som absorberer godt. Bandasjen skal fylle ut vevsdefekten for å gi god kompresjon av såret Huden langs sårkanten beskyttes ved å smøre på barrieresalve Kompresjonsbehandling: Redusere ødem -> økt sirkulasjon oksygen, fjerner avfallsstoffer Forebygger komplikasjoner og nye sår! Krever Motivasjon og Kunnskap hos pas og behandler! Etter at såret er grodd, kan pas gå over til å bruke kompresjonsstrømper. Elevert bein og bevegelse i muskel/vene pumpa

SÅRVÆSKE fra kroniske sår hemmer cellevekst. Forsinker tilheling og etser på huden. BEHANDLE ÅRSAKEN Infeksjon/inflammasjon, nekroser, fremmedlegemer Ødemer pga Hjertesvikt el venøs/arteriell insuffisiens, lymfødem LOKAL SÅRBEHANDLING TIME NB! Bruk av geler og hydrokolloide bandasjer vil gi økt sårvæske BESKYTTE SÅRKANTER OG HUDEN RUNDT Barrierekrem og absorberende bandasjer KOMPRESJON OG ELEVER BEINET Reduserer ødemer.

DIABETES ARTERIELL SVIKT NEUROPATI LYMFØDEM

Bli kjent med noen typer og god til å legge dem. Velg riktig grad av kompresjon i forhold til sirkulasjon og hva pas tolererer. Legg en myk sårbandasje som absorberer godt under kompresjon. Bruk aldri tape på huden Ta vare på huden rundt. Godt stell. Legg bomullsforing eller egen skumbandasje under Kompresjonsbindet. Dette beskytter huden og utjevner trykket. Kompresjonsbandasjen skal legges fra tåleddet og helt opp til knehasen. Den legges med høyest trykk over fot- og ankelområde og trykket avtar jevnt oppover. Bandasjen skal dekke huden fullstendig. Døgnkompresjon legges med 2 lag (foring eller skumbandasje og elastisk kompresjonsbind). Kan sitte på i 1-2 uker. Dagkompresjon. Brukes fra morgen til kveld.

KOMPRESJONSBANDASJE - Hvor mye skal du komprimere? Velg riktig bandasje. - Legg alltid foring (eller skumbandasje) under den elastiske kompresjonsbandasjen for å få et jevnt trykk og for å beskytte huden. - Legg kompresjonsbandasjen med ankel-leddet i 90 vinkel. - Kompresjonsbandasjen skal legges fra tåleddet og opp til knehasen.

2-lags Coban kompresjonsbandasje. Legg det innerste laget med skum-materialet mot huden. Bruk tilstrekkelig kraft så bandasjen formes til foten. Legges med minimal overlapp. Start på oversiden av tærne, like under lilletåa. Legg en sirkulær festerunde Den andre runden legges skrått på oversiden av foten og dekker så vidt ankelen. Neste runde skal dekke hælen. Det er ikke nødvendig å dekke hele fotsålen under hælen. Skumbandasjen vil ikke forme seg fullstendig over Akillessenen. Brett inn overflødig materiale.

Fortsett sirkulært med minimal overlapp. Bruk tilstrekkelig kraft slik at skumbandasjen formes til leggen. Avslutt skumbandasjen like under kneet og klipp av overflødig bandasje. Trykk lett på bandasjen slik at den sitter på plass.

Legg den ytterste bandasjen med full strekk hele veien. Hold rullen nær fot og legg for å få jevn kompresjon. Legges med 50% overlapp. Start på oversiden av tærne, like under lilletåa. Legg en sirkulær festerunde. Neste runde legges skrått på oversiden av foten. Fortsett med å legge 2-3 åttetall rundt ankelen samtidig som hælen dekkes med minimum 2 lag. Nå skal hele fotsålen være dekket

Fortsett sirkulært opp leggen med 50 % overlapp slik at hele skumbandasjen dekkes. Klipp av overflødig bandasje. Dette kan brukes til å forsterke bandasjen over hælen. Trykk lett over hele bandasjen. For å sikre optimal tilpasning og at bandasjen kleber godt til seg selv og den innerste skumbandasjen.