Behandling av venøse leggsår

Transkript

1 Behandling av venøse leggsår Godt å vite om venøs insuffisiens

2 Fra venøs insuffisiens til venøse leggsår Veneklaffene er ventiler, og de påser at blodet som skal pumpes tilbake til hjertet, hindres i å flyte ned i bena. Hvis klaffene har blitt forstyrret, for eksempel av en tidligere blodpropp, eller hvis veneveggene er myke og utslitte, fungerer ikke lenger pumpemekanismen i venesystemet. Blodstrømmen blir da som oftest omvendt, blodet renner i stedet ned i bena, og det har oppstått en venøs insuffisiens. Når næringsstoffer og oksygen ikke kan nå ut til huden, dør vevet og det oppstår et leggsår. Ansamlingen av blod gjør at benet hovner opp, det kan dannes åreknuter, og huden kan blir skjør. Den skjøre huden skades lettere, og såret blir vanskelig å lege. Venøs insuffisiens gjør at trykket i distale vener øker. Dette sprer seg så til de minste blodkarene, som utvides, bukter seg, og det oppstår lekkasje av blodceller. Resultatet blir ødem. Følgen av den svekkede blodsirkulasjonen blir både dårligere transport av næringsstoffer og oksygen og dårligere sårheling. Det finnes ulike typer av leggsår, men den venøse varianten, som forårsakes av venøs insuffisiens, er den aller vanligste (ca. 70 % av leggsårene). En annen vanlig type er arterielle leggsår (ca. 10 %), men en kombinasjon av de to kan også forekomme. 80 % av alle venøse beinsår sitter på innsiden av leggen. Normalt fungerende veneklaffer Åpen klaff: Blodet kan flyte mot hjertet. Stengt klaff: Blodet kan ikke flyte tilbake distalt. Skadet veneklaff En sviktende veneklaff gjør at blodet kan flyte tilbake Andre årsaker til leggsår kan for eksempel være diabetes og blodkarbetennelse. 2 Brun misfarging av huden rundt anklene, eksem samt tørr avskallende hud kan være tidlige tegn på venøse leggsår. Hos den voksne befolkningen i den vestlige verden er mellom 30 og 50 % rammet av venøs insuffisiens. Omtrent 70 % av dem har dyp venøs insuffisiens. Overfladisk insuffisiens forekommer hos 15 %, og like mange har en kombinasjon av dyp og overfladisk insuffisiens. 1 Definisjon av venøse sår Sår nedenfor kneleddene som ikke leges innen seks uker, der venøs dysfunksjon er den vesentligste årsaken (Läkemedelsverket 1995; Venösa bensår ). Tegn på venøs insuffisiens Venøs insuffisiens viser seg i begynnelsen som hovne ben. Hvis benet holdes høyt, reduseres hevelsen. Det er ikke uvanlig at pasienten føler seg tung i bena. Venøst og arterielt Venøse leggsår Forårsakes av svekket funksjon i veneklaffene. Skyldes som oftest åreknuter, blodpropp, myke og utslitte venevegger eller høy alder. Arterielle leggsår eller fotsår Forekommer på grunn av dårlig blodsirkulasjon i arteriene i beina. En følge av åreforkalkning.

3 Flytskjema Utredning Før du starter en behandling av såret, må det foretas en etiologisk diagnose. Foreta derfor alltid en utredning som omfatter anamnese, inspeksjon og kompletterende undersøkelser. også å utrede pasientens sosiale tilstand da dette kan ha betydning for både pleie og sårtilheling. Behandlingsskjema for venøse leggsår Kompresjon regnes som grunnpilaren i behandlingen av venøse leggsår. Sammen med hudpleie og mosjon virker kompresjon både i forebyggende hensikt og som etterbehandling. I selve sårbehandlingsfasen brukes det for å redusere ødem og øke blodsirkulasjonen for å få i gang sårhelingsprosessen. Ankelindeks med doppler Som en del av de fysiske undersøkelsene bør hånddopplerundersøkelse være med for å kartlegge insuffisiensen i venesystemet. Forebygge JOBST kompresjonsstrømper Leggsår Ankelindeks Divider ankeltrykket med det systoliske blodtrykket Ankeltrykk mmhg Armtrykk mmhg = Indeks Noen pasienter med alvorlig åreforkalkning og diabetes kan ha falske høye verdier fordi blodkarene er såpass stive at de ikke kan komprimeres. Også ødem og indurasjon kan gi falske verdier. Tåtrykksmåling er å foretrekke for disse pasientene. 4 Slik leser du av indeksverdien Referanseverdi: Diagnose: 0,9 eller mer normalt 0,8 0,9 moderat åreforkalkning 0,5 0,7 arteriell insuffisiens, kan påvirke sårtilheling negativt 0,5 eller lavere kritisk iskemi Flerlags kompresjonssystem Comprifore eller Comprifore Lite Ikke ødem Ødem Behandlingsstrømper Jobst Ulcer Care Kortelastisk bind Comprilan Ikke ødem Helet sår Ikke ødem Behandlingsstrømper Jobst Ulcer Care Sårpleie Cutimed Siltec eller Cutimed Ultra Hudpleie og kompresjon Etterbehandle og forebygge JOBST kompresjonsstrømper

4 Å arbeide forebyggende Å behandle venøse leggsår Det som er felles for både venøse og arterielle leggsår, er den svekkede blodsirkulasjonen. Derfor er det viktig å motivere pasienten til å bevege seg og ha et sunt kosthold. Med god fotpleie holdes føttene både myke og rene, og risikoen for sprekker reduseres. Bruken av kompresjonsstrømper reduserer risikoen for å rammes av åreknuter, blodpropp og leggsår. at du ikke skal anbefale kompresjonsbehandling hvis pasienten har arteriell insuffisiens, nedsatt følelse i beina eller ubehandlet hjertesvikt. Råd alltid pasientene til å holde benet høyt, og understrek viktigheten av fysisk aktivitet ved all behandling med kompresjon. For å gi riktig behandling er det viktig å finne årsaken til såret. Når det er gjort, vet du også hva som skal behandles og hvordan. Såret skal kompresjonsbehandles lokalt og bandasjeres med en skumbandasje som holder fuktinnholdet i balanse. Når det gjelder bandasjer på leggsår, bør det være så få av dem som mulig. Dels for å dempe smertene, dels for ikke å forstyrre sårhelingen, men også for å holde kostnadene nede. Kompresjonsbehandling Det viktigste ved behandling av venøse leggsår er å forbedre blodsirkulasjonen slik at benet og såret får oksygen, og slik at det tilføres næringsstoffer. Gjennom ytre trykk økes det lokale vevstrykket, og tap av kapillærvæske hindres. Det presses væske inn i vener, noe som bidrar til å redusere ødemet. Kompresjon gir leggmuskelpumpen støtte, og den kan igjen begynne å pumpe blodet rundt i benet. Den lekkasjen som oppstår ved insuffisiens, hindres eller reduseres ved behandling med kompresjon fordi kararealet reduseres. Det gjør at blodet lettere når ned i den dype sirkulasjonen, og risikoen for åreknuter reduseres. Overfladisk venøs insuffisiens Bruk av kompresjonsstrømper er den vanligste behandlingen og bør alltid anbefales. Iblant kan det også kreves stripping av begge de overfladiske venene (vena saphena magna og vena saphena parva). Dyp venøs insuffisiens De fleste problemene kan forebygges ved hjelp av kompresjonsbehandling, men operasjon er dessverre ikke mulig. Behandling med bind og bandasje Kortelastiske bind brukes til mobile pasienter. Bindet gir høyt arbeidstrykk når leggmuskelen brukes. Takket være lavt hviletrykk kan bindet sitte på om natten. Kort elastiske bind kan også brukes ved innslag av arteriell insuffisiens. Kompresjonsbindets trykk mot vev, muskel og vener. Hvis pasienten din har arterielle leggsår eller fotsår, skal de ikke behandles med kompresjon. Hvis arteriene er tette, kan det i stedet bli aktuelt med et kirurgisk inngrep.

5 Etterbehandling Langelastisk bind har elastiske tråder, noe som gjør at de kan strekkes lenger enn kortelastiske bind. Man får da et høyt hviletrykk, men et lavere arbeidstrykk. Brukes hvis pasienten har kraftig ødem og er sengeliggende eller bundet til en rulle stol. Bør ikke gis til pasienter med nedsatt arteriell insuffisiens og skal tas av om natten. Flerlagsbandasje er en kombinasjon av polstringslag og ulike bandasjer. Den elastiske bandasjen gir uforandret kompresjon, og den kohesive bandasjen skaper ytre motstand. Dette gir et trykk på ca. 40 mmhg og bindene kan brukes i opptil en uke. Pasienter med ankel-/armindeks mellom 0,6 og 0,8 bør behandles med lavere kompresjonstrykk. Skumbandasje Heling av kompliserte leggsår krever avansert sårpleie. Der har du som behandler et stort ansvar når det skal velges riktig sårbandasje. En effektiv skumbandasje bør: gi optimal væskehåndtering fungere under kompresjon beholde god fuktbalanse, også ved større væskemengder være komfortabel gi smertefrie bandasjebytter Pelott I rommet mellom pasientens malleol og helben kan det iblant oppstå en grop. For å få maksimal effekt av kompresjonsbehandlingen bør denne fylles med en pelott. Spørsmål du bør tenke på kompresjonsbehandling Har pasienten nedsatt hjertefunksjon? Hust at raske endringer i væskebalansen kan være farlig siden det øker fyllprosenten i hjertet. Lider pasienten av nevropati? Faren for trykkskader øker hvis pasient en mangler følelse. Forebyggende pleie og etterbehandling er som regel det samme når det gjelder leggsår. God pleie av føttene i form av massasje og oppmykende krem er bra for å holde huden i god stand. Etter sårheling er kompresjonsstrømper nødvendig for å hindre at leggsår kommer tilbake. Det er alltid viktig at pasienten spiser variert kost og får i seg protein, jern, sink og C vitamin. Hb-verdien bør holdes under oppsikt for å oppdage eventuell blodmangel. 5 Polstring Polstringsvatt brukes for å beskytte skinnebein, malleolene og ankelen samt for å sikre jevn fordeling av kompresjonen. Hvordan er hudens tilstand? Høyt trykk kan skade følsom og ømtålig hud. Hudpleie og polstring er viktig. Å rammes av leggsår kan innebære store lidelser for pasienten, særlig ved bandasjebytte. Bruk derfor en skumbandasje som minimerer smertene ved bandasjebytte.

6 BSNs komplette tilbud for behandling av venøse leggsår. Skumbandasje Kompresjonsbandasje flerlags kompresjonssystem Kompresjonsstrømper Behandlingsstrømper Cutimed Siltec Siltec Polyuretanskumbandasje med ytterlag av silikon som håndterer moderate til store mengder sårvæske. Inneholder superabsorbenter som absorberer og holder igjen væske, selv under kompresjon. Siltec L En tynnere polyuretanskumbandasje med ytter lag av silikon for små til moderate mengder sårvæske. Siltec B Polyuretanskumbandasje med ytterlag silikon og heftkant. Den hudvennlige heftkanten av silikon fester skånsomt til huden rundt såret. Inneholder superabsorbenter. Siltec Sacrum En skånsomt klebende skumbandasje for sår i det sakrale området. Har ytterlag av silikon og inneholder superabsorbenter. Først og fremst til sår med moderate til kraftige mengder sårvæske. Siltec Heel Ekstra tykk, anatomisk utformet skumbandasje i polyuretan med ytterlag av silikon for moderate til store mengder sårvæske. Inneholder superabsorbenter. JOBST Comprifore og Comprifore Lite Lag 1 Absorberende polstring fordeler trykket jevnt beskytter huden på benete steder absorberer utsondringer Lag 2 Lett formbart bind gir ekstra absorpsjonsevne jevner ut polstringen Lag 3 (inngår ikke i Comprifore Lite) Lett kompresjonsbind utgjør det første kompresjonslaget sentral fargelinje letter korrekt pålegging Lag 4 Fleksibelt selvklebende kompresjonsbind utgjør det andre kompresjonslaget det klebende materialet holder bindene sikkert på plass ytterligere feste unødvendig Både Comprifore og Comprifore Lite fås som lateksfritt alternativ. JOBST UltraSheer Markedets tynneste og mest gjennomsiktige kompresjonsstrømper. elastisk garn og 3-dimensjonal strikketeknologi gir god passform ser ut som en vanlig moderne nylonstrømpe JOBST Opaque Kompresjonsstrømpe med høyteknologisk multifibergarn. hudvennlig materiale gir myk følelse og behagelig komfort elastiske fibre, spesielt på utsatte steder som ankel og lår, gjør JOBST Opaque svært slitesterk JOBST formen Komfortable kompresjonsstrømper som også holde r føttene tørre. gir sval og tørr følelse multifibergarn gir myke og behagelig strømper passer like godt til kvinner som menn JOBST formen Casual svært robust forsterket hæl og tå myk og behagelig JOBST UlcerCARE Strømpe og innerstrømpe Muliggjør effektiv håndtering av venøse leggsår og er svært brukervennlig. Innerstrømpe i silke sikrer enkel påføring av både inner- og ytterstrømpe. gir gradert kompresjon på 40 mmhg, noe som er anbefalt trykk for heling av venøse leggsår. er et 2-i-1-system for enkel håndtering rask fukttransport gir høyere komfort for pasienten kompatibel med vanlige sko og klær for å muliggjøre en normal livsstil Ytterstrømpe med eller uten glidelås med to innerstrømper Fås med glidelås på venstre eller høyre side avhengig av hvor leggsåret befinner seg. Dessuten inngår det alltid to hvite innerstrømper. Ytterstrømpen fås i beige og svart. Kan vaskes på 40 grader. Innerstrømper Kan brukes også om natten. Gir gradert kompresjo n på 17 mmhg. Kan vaskes på 60 grader. Kompresjonsbind langelastisk dry Release-garn holder foten tørr passer like godt til kvinner som menn Kompresjonsbind kortelastisk Comprilan Kortelastisk bind som brukes ved kompresjons behandling for å redusere ødeme t og forbedre sårtilheling. bindet er laget av 100 % bomull gir høyt arbeidstrykk og lavere hviletrykk kan sitte på i flere dager dag og natt kan vaskes og brukes om igjen Elodur Fine og Elodur Forte Langelastisk bind som er utformet for å gi kompresjon hos immobil e pasienter. Tas av om natten. Gelocast Sinkbandasje Gelocast er et hardt gasbind belagt med gel for å håndtere kraftige ødem. impregnert med sinkoksid og calamin for å roe irritert hud tørker raskt fås i breddene 7 og 10 cm Hudpleie Kompletter med egnet hudpleie. Forebyggende behandling og etterbehandling kompresjonsbehandling

7 Referanser 1. Venös insufficiens. Professor emeritus Bengt Fagrell. Internetmedicin.se. 2. Venösa bensår. Christina Lindholm, Med.dr, professor, Karolinska Universitetssjukhuset/Sophiahemmet Högskola, Stockholm. Ann Tammelin, Med.dr, hygienelege, Avdeling for pleiehygiene, Karolinska Universitetssjukhuset, Huddinge. Christer Häggström, hygienesykepleier, Seksjon for pleiehygiene, Akademiska sjukhuset, Uppsala. Vårdhandboken.se. Vårdhandboken.se. 3. Läkemedelsverket 1995; Venösa bensår 4. Ankeltryck och referensvärden. Christina Lindholm, Med.dr, professor, Karolinska Universitetssjukhuset/Sophiahemmet Högskola, Stockholm. Ann Tammelin, Med.dr, hygienelege, Avdeling for pleiehygiene, Karolinska Universitetssjukhuset, Huddinge. Christer Häggström, hygienesykepleier, Seksjon for pleiehygiene, Akademiska sjukhuset, Uppsala. Vårdhandboken.se. 5. Mat för dig som har bensår/trycksår. Ulla Knoblock Carlsson, Leg. dietist, Kärnsjukhuset i Skövde, BSN medical AB, Uggledalsvägen 13, SE Billdal, Sverige Tlf.: Fax: [email protected] Informasjon for privatpersoner finnes på /2012