TINN KOMMUNE 2. tertialrapport
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...3 2. ORGANISASJON...3 2.1 Sykefravær...3 2.2 Overtid...5 2.3 Arbeidsmiljø/HMS...6 2.4 Kommuneorganisasjonen...7 3. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT OG INVESTERING...9 3.1Måltall...9 3.2Fondsoversikt...10 3.3 Likviditet...12 3.4 Finansstrategi...12 3.5 Drift...13 3.5.1 Budsjettskjema 1 a...13 3.5.2 Hovedoversikt drift...14 3.5.3 Total oversikt drift...15 3.5.4 Enhetenes meldte avvik...15 3.3 Investering...21 2
1. Innledning Med bakgrunn i prognose for økonomiske avvik rapportert fra enhetene, samt kjente endringer i sentrale budsjettforutsetninger, foretas det en gjennomgang og vurdering av regnskapsutviklingen sammenliknet med vedtatt budsjett. Det rapporteres også status på sykefravær/overtid og næringsarbeid. 2. Organisasjon 2.1 Sykefravær Målet i rådmannens lederavtale med formannskapet er at sykefraværet i kommuneorganisasjonen skal være lavere enn 7,5 %. Sykefraværet : 1. tertial: 8,4 % 2. tertial: 6,4 % Det gjennomsnittlige fraværet i 2016 var på 7,2 %. 1. tertial: 7,8 % 2. tertial: 5,8 % 3. tertial: 7,7 % Sykefraværsutvikling i kommunen i sammenlignet med 2016. Sykefraværet i 2. tertial er på 6,4 %. Det er en reduksjon på 2 % - poeng sammenlignet med 1. tertial, men det er 0,6 % - poeng høyere enn 2. tertial 2016. Det tilsvarer en reell økning i fraværet på ca. 7 %, sammenlignet med samme periode i fjor. Sykefraværet i 1. tertial var på 8,4 % (det var også 0,6 % - poeng høyere enn det var i 1. tertial i 2016). Økningen i fraværet er i 2. tertial i hovedsak innafor tjenesteområde samfunn (2,8 % -poeng). Her har fraværet i realiteten økt med ca 32 %. På de tre andre tjenesteområdene har fraværet gått ned. På sentralt tjenesteområde har fraværet gått ned med 0,8 % - poeng, en reell reduksjon på ca14 % På oppvekst og kultur er det reduksjon i fraværet med hele 4,9 % - poeng, tilsvarende 52 %, og på levekår med 1,3 % - poeng, tilsvarer ca 15 %. Både det egenmeldte korttidsfraværet (0,6 mot 1,3 i 1. tertial) og det legemeldte langtidsfraværet (5,8 mot 7,0 i 1. tertial) er redusert i perioden. 3
Sykefraværsutvikling i kommunen i sammenlignet med 2016. Sykefraværet er høyere i enn det var i 2016 (både 1. og 2. tertial), så hvis det ikke blir særdeles lavt i 3. tertial ligger vi an til et høyere fravær i (totalt) enn vi hadde i 2016. Det er imidlertid verdt å merke seg den gledelige utviklingen, innen tjenesteområde oppvekst og kultur. Her er fraværet lavt både innen skoler og barnehager. Det er veldig bra. Hvordan fordeler sykefraværet seg; 2015-2.tertial 1.tertial 3 tertial 2016 2 tertial 2016 Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområdene i 2016-: 1 tertial 2016 3 tertial 2015 2 tertial 2015 Egenmeldt fravær i % 0,6 1,3 1,3 0,6 1,3 1,3 0,6 1,6 Fravær 1-8 dager 0,6 1,3 1,3 0,6 1,3 1,3 0,6 1,6 Legemeldt 1-16 dager 0,6 0,8 0,6 0,6 0,8 0,7 0,6 1,0 Arbeidsgiverperiode 1,2 2,1 1,9 1,2 2,1 2,0 1,2 2,6 totalt Legemeldt 17-365 5,2 6,2 5,8 4,6 5,7 4,2 4,4 6,5 Totalt legemeldt 1-365 5,8 7,0 6,4 5,2 6,4 5,0 4,9 7,5 Sykefravær totalt 6,4 8,4 7,7 5,8 7,8 6,3 5,6 9,1 1 tertial 2015 Av diagrammet ser vi hvordan fraværet fordeler seg på de forskjellige tjenesteområdene. Vi ser at det er spesielt innen tjenesteområde oppvekst og kultur at sykefraværet er redusert betraktelig sammenlignet med 1. tertial, og at det er en økning av fraværet på tjenesteområde samfunn. 4
Sykefraværet på nasjonalt nivå 2016 : Det samla sykefraværet i kommuner og fylkeskommuner i Norge i perioden 2. kvartal 2016 til første kvatral var på 9,65 %. Legemeldt langtidsfravær på 8,32, egenmeldt fravær 1,34 %. Helse, pleie og omsorg: 11,20 Skoler: 8,23 Barnehager: 12,51 Samferdsel og teknikk: Administrasjon: 7,22 Prosentvis fravær i enhetene pr 2. tertial Enhetenes sykefravær i % 2. tertial 1. tertial 3. tertial 2016 2. tertial 2016 1. tertial 2016 3. tertial 2015 2. tertial 2015 1. tertial 2015 Rådmannskontoret 0 1,7 6,0 0,5 1,6 1,6 0,5 0,7 Politisk kontor 0 0 0 0 0 0 0 0 Økonomienheten 0,4 2,1 3,1 2,3 6,6 2,1 2,2 7,1 Organisasjonsenhet 4,1 7 7,2 1,7 5,3 2,3 7,2 13,5 Servicetorget 7,7 14,1 8,6 2,8 10,7 7,5 7,2 6,7 Lærlingeordningen 2,7 0,7 4,0 0,6 3,5 2,1 1,6 4,7 Enhet barnehage 5,1 10,8 12,6 8,8 9,5 9,7 4,5 12,2 Rjukan Barneskole 5,3 7,4 4,2 2,3 3,5 2,9 3,4 7,6 Miland Skole 3,4 6 4,9 4,8 4,5 2,3 0,4 3,8 Hovin skole- og 2,1 11,1 14,4 27,6 19,2 14,5 12,2 11,2 barnehage. Atrå barne- og 3,5 10,7 7,3 5,0 6,7 6,2 3,7 7,7 ungdomsskole Rjukan ungdomsskole 4,6 13 4,3 4,2 8,1 7,4 6,6 7,5 Voksenopplæringen 4,9 3,8 2,9 2,8 6,4 5,9 0,3 6,9 PLO Institusjon 6,6 6,9 8,8 9,6 11,2 8,2 8,2 11,1 PLO Hjemmetjeneste 7,4 8,7 7,2 4,0 5,7 7,1 6,7 8,9 Helse og familie 6,9 9,6 8,4 4,6 8,9 6,4 6,3 9,4 tjenester Nav Tinn (k) 42,4 18,7 2,3 0,8 15,2 1,7 0,3 0,3 Asylmottak 12,1 17 11,9 4,7 0,5 1,0 0,5 3,3 Plan / Landbruk og 0 0 2,6 1,1 0,4 9,3 8,7 14,3 miljø Kulturenheten 1,3 3,1 3,6 5,5 5,1 1,9 1,4 6,4 Renholdsenheten - - 8,4 5,3 6,5 9,0 Teknisk enhet - - 6,4 1,7 2,8 4,0 Brann og feiervesen - - 0,5 3,6 14,0 14,5 Teknisk enhet fra 01.05.16 10,4 6,4 8,0 5,8 - - - - Sum Tinn kommune 6,4 8,4 7,2 5,8 7,8 6,3 5,6 9,1 2.2 Overtid Overtidstimer 2016 2015 2014 Totalt 9962,20 11809,68 10452,01 1.tertial 2915,75 3716,11 3148,04 3537,53 2. tertial 2928,94 3014,95 3248,84 3002,05 3. tertial 3231,14 5408,80 3912,43 Når det gjelder bruk av overtid er denne omtrent som den var i 1. tertial. Det er heller ikke stort avvik mellom 2. tertial 2016 og 2. tertial. Hvis overtidsbruken i 3. tertial blir omtrent den samme, vil den totale summen ligge rundt 9000 timer, hvilket vil være en reduksjon på ca. 900 timer i sammenlignet med 2016. 5
Totalt i 2016 ble det benyttet overtidstimer tilsvarende ca 5 ½ årsverk. I kroner tilsvarer dette ca 11 12 årsverk (ikke budsjetterte). Overtid fordelt på tjenesteområde: Overtidsbruken er høyest på tjenesteområdene levekår og samfunn. 2.3 Arbeidsmiljø/HMS Det er laget handlingsplan for BHT s virksomhet i kommuneorganisasjonen for. Det gjennomføres medarbeidersamtaler, vernerunder, ROS-analyser. Det utarbeides HMS-planer og opplæringsplaner i samsvar med gjeldende prosedyrer. Det er gjennomført opplæring i arbeidslivets spilleregler for politisk og administrativ ledelse med «Arbeidsmiljøspesialistene»; Ståle Einarsen og Harald Pedersen (5. januar) Etikk og etiske dilemmaer er tema til drøfting og diskusjon i lederforum (hver måned)og i enhetenes personalmøter. Det er gjennomført opplæring i arbeidslivets spilleregler med «Arbeidsmiljøspesialistene» for ledere og ansatte i teknisk enhet (4. og 5. april). Enhet barnehage er i gang med et «Føre var»-prosjekt med hensikt å forebygge og å redusere sykefraværet. Gjeldende prosedyrer, regler og retningslinjer legges kontinuerlig inn i Compilo (kvalitetssystemet) og oppdateres regelmessig. Vi registrerer at Compilo benyttes i større grad til å melde avvik. 6
2.4 Kommuneorganisasjonen Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars /myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen(delegeringsreglementet). Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: A. Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) B. Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) C. Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har vedtatt en flat organisasjonsstruktur (iverksatt 01.01.2008). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Enhetsledere: Håndterer den daglige driften (brukere, fag, personal, økonomi). Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Rapporterer til rådmannen. Deltar i lederforum. Rådmannen (rådmannsteamet): Lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. 7
Kommunestyrevedtak 2010 og 2012 om endringer i organisasjonsstrukturen Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering (25.03.2010) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den 18.12.2012 ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. Målet har vært: Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene) Fra 01.01.2008 til 03.12.2016 er antallet enheter redusert fra 27 til 15. Den siste endringen ble gjennomført 01.05.2016, hvor enhetene renhold og brann ble avdelinger under teknisk enhet. 8
3. Økonomisk oversikt drift og investering 3.1Måltall I budsjettet for ble det fastsatt noen overordnede måltall, for å sikre en god økonomistyring. I hver tertialrapport vil rådmannen følge opp om vi holder oss innenfor disse målene. Måltall 2 tertial Prognose Vedtatt Justert budsjett Justert budsjett budsjett Netto driftsresultat i % av 3-5 % 1,53 % 0,02 % 0,53 % driftsinntektene Lånefinansiering av 30-40 % 37,40 % 46,44 % 46,44 % investeringer Netto finansutgifter i % av 2-3 % 1,05 % 1,6 1,6 driftsinntekter Likviditetsgrad 2 1 1,7 1,7 1,7 Tallene for 2. tertial er justert etter politiske vedtak pr. 31.08. 9
3.2Fondsoversikt Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, eller av kommunens egenkapital i hele tusen BUNDNE DRIFTSFOND År - Budsjett Pr. 01.01 28 054 Avsetning 77 Budsjettmessig bruk i drift -141 Pr 31.08 27 990 DISPOSISJONSFOND År - Budsjett Pr. 01.01 81 906 Avsetning drift 30 255 Budsjettmessig bruk i drift -20 688 Budsjettmessig bruk i investering -31 541 Øremerket omstilling -10 000 Øremerket til MR- maskin -3 500 Øremerket enhetenes mindreforbruk -678 Øremerket til boligutbygging -5 000 Øremerket solspeil vedlikehold -375 Øremerket Eiendomskatt fredede bygg -850 Øremerket Tinnsoga -400 Øremerket til VM i Telemark -1 200 Øremerket datalagring -7 000 Øremerket til næringsformål -1 388 Pr 31.08 29 541 VERDENSARVFOND(disposisjonsfond) År - Budsjett Pr. 01.01 8 440 Avsetning drift 2 926 Budsjettmessig bruk i drift Verdensaarvkoordinator -783 Bevaringsmatriell -50 Tilbakeføringsmatriell -400 Tilskudd til Rjukanbanen - NIA -500 K-sak 60/16 Telemark fylkeskommune "Jakten på tungtvannskjelleren" del 2-300 K-sak 59/16 Verdensarvsenter - søknad -400 K-sak 159/16 NIA - sertifisering M/F storegut -500 Budsjettmessig bruk i investering -2 933 K-sak 2/16 Mandheimen -2 000 Øremerket K-sak 2/16 Mandheimen -2 000-4 000 Pr 31.08 4 433 10
SPILLEMIDLERFOND(disposisjonsfond) År - Budsjett Pr. 01.01 193 Avsetning drift 1 675 Budsjettmessig bruk i drift -1 825 Pr 31.08 43 KRAFTFONDET(Disposisjonsfond) År - Budsjett Pr. 01.01 2 699 Avsetning 5 610 Budsjettmessig bruk i drift -4 442 Pr 31.08 3 867 UBUNDET INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr. 01.01 1 619 Avsetning 11 900 Bruk i investering -1 499 Pr 31.08 12 020 BUNDNE INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr. 01.01 1 258 Avsetning 0 Bruk i investering 0 Pr 31.08 1 258 11
3.3 Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i og 2016. Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være større enn 1. Tinn kommunes likviditet er meget god. 3.4 Finansstrategi Rådmannen skal minst to ganger i året legge frem rapporter for Kommunestyret som viser status for kommunens finansforvaltning. I tillegg skal rådmannen ved årets utgang legge frem en rapport som viser utvikling gjennom året og status ved utgangen av året. Ifølge kommunelovens 52 nr.1 skal kommunestyret gi regler for kommunens finansforvaltning (finansreglement). Kommunestyret kan således ikke delegere ansvaret for å utarbeide finansreglementet til underordnet organ. Innhold i rapporteringen må inneholde vurderinger av både aktiv og passiva-siden i forvaltningen. Det skal etableres rutiner for vurdering av finansiell risiko. Kommunestyret skal påse at det blir etablert rutiner og at disse etterleves. Aktiva-siden: Det henvises til vedlagt finansrapport for langsiktige finansielle aktiva for 2 tertial. Passiva-siden: Det henvises til vedlagt gjeldsoversikt for 2 tertial. 12
3.5 Drift 3.5.1 Budsjettskjema 1 a Budsjettskjema 1A Regnskap Andel av budsjettet Justert etter 2. tertial % Års prognose Årsbudsjett Avvik I hele tusen pr. 31.08.17 2016 1 Skatt på inntekt og formue -88 666 63% 64% -145 242-139 742-5 500 2 Ordinært rammetilskudd -114 867 66% 64% -173 283-174 783 1 500 3 Skatt på eiendom -54 193 75% 76% -72 024-72 024 0 4 Andre direkte eller indirekte skatter -44 684 80% 87% -56 939-55 939-1 000 5 Andre generelle statstilskudd -24 098 75% 56% -33 261-32 261-1 000 6 Sum frie disponible inntekter -326 508 69% 68% -480 749-474 749-6 000 7 Renteinntekter og utbytte -2 088 23% 15% -10 102-9 222-880 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -87 0% 0% -200-200 0 8 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 2 190 27% 22% 5 828 5 993-165 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 38 0 0 150 150 0 9 Avdrag på lån 1 075 9% 8% 12 565 12 000 565 10 Netto finansinntekter/utgifter 1 129 13% 8% 8 241 8 721-480 11 Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 12 Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 19 057 47% 39% 40 352 40352 0 13 Til bundne avsetninger 100 130& 0& 77 77 0 14 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk -19 057 100% 100% -19 057-19 057 0 15 Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 0 0% 2% -33 013-33013 0 16 Bruk av bundne avsetninger -480 341% 10% -141-141 0 17 Netto avsetninger -380 3% -5% -11 782-11 782 0 18 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 11 900 11 900 0 19 Til fordeling drift -325 760 70% 67% -472 390-465 910-6 480 20 Sum fordelt til drift 325 760 70% 67% 472 390 465 910 6 480 21 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 Årsprognosen for viser et mer/mindreforbruk på kr 0 (linje 21). 13
3.5.2 Hovedoversikt drift Vedtatt budsjett Avvik justert budsjett - prognose Justert budsjett Prognose Forenklet i hele tusen Sum driftsinntekter -644 759-655 706-663 779-8 073 Lønnsutgifter 344 178 347 984 348 854 871 Sosiale utgifter 82 773 83 232 83 232 0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 105 008 110 831 111 919 1 088 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 45 258 45 258 45 258 0 Overføringer 55 132 63 916 67 128 3 211 Avskrivninger 25 048 25 048 25 048 0 Fordelte utgifter -4 239-4 226-4 226 0 Sum driftsutgifter 653 158 671 943 677 113 5 170 Brutto driftsresultat 8 399 16 237 13 334-2 903 Sum eksterne finansinntekter -10 972-9 472-10 352-880 Sum eksterne finansutgifter 17 765 18 165 18 565 400 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 6 793 8 693 8 213-480 Netto finansutgifter i % av driftsinntekter 1,05% 1,33% 1,24% Motpost avskrivninger -25 048-25 048-25 048 Netto driftsresultat -9 856-118 -3 501-3 383 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,53% 0,02% 0,53% Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen av løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. Prognosen for viser at netto driftsresultat vil bli for året, 0,53% 14
3.5.3 Total oversikt drift Regnskap hiå Just bud hiå Avvik i kr hiå Justert budsjett Forbruk i % Prognose Avvik Total -41 007 603-14 859 296-26 421 311 0 0,00 0 0 Utgifter 443 108 547 482 982 811-39 874 264 746 763 160 59,34 755 716 160 8 953 000 Inntekter -484 116 150-497 842 107 13 452 953-746 763 160 64,83-755 716 160-8 953 000 3.5.4 Enhetenes meldte avvik Meldte avvik drift BELØP Rådmannskontoret -136 000 Kommunens store avtaler -400 000 Servicekontoret 150 000 Politisk kontor 500 000 Kommunens store inntekter og utgifter -7 480 000 Organisasjon -568 000 Lærlinger -335 000 Barnehager 1 061 000 Atrå barne- og ungdomsskole 1 240 000 PLO institusjon 5 411 600 Asylmottak -500 000 Plan, landbruk og miljøvern 86 301 Totalt meldte avvik enhetene -1 142 701 Avsetning prognose - enhetene 1 1 42701 I det videre presenteres de økonomiske avvik enhetene har meldt til rådmannen i forbindelse med 2 tertial, samt rådmannens vurderinger. Enhetenes meldte avvik beløper seg i sum til kr 1 142 701. Avviket baserer seg på helårsprognose enhetene selv har laget. Meldte avvik og mer-/mindreforbruk for enhetene er nærmere beskrevet under. 15
Rådmannskontoret: Meldt positivt avvik: kr -136 000. Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Dette skyldes vakante stillinger og refusjon for foreldrepermisjon. Kommunens store avtaler: Meldt positivt avvik: kr -400 000. Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Det forventes et mindreforbruk på driften kr. 400 000 i. Servicekontoret: Meldt negativt avvik: kr 150 000. Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Kommentar leder «kr 150.000,- ble tatt fra vårt budsjett i sommer for å dekke prosjekt "kommunestyresal" som ble vesentlig dyrere enn forventet». Rådmannen forutsetter at leder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelt ramme. Politisk kontor: Meldt negativt avvik: kr 500 000. Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: En anslår et merforbruk på kr. 500 000 i. Rådmannen forutsetter at leder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelt ramme 16
Kommunens store inntekter og utgifter.: Meldt positivt avvik: kr -7 480 000. Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Nyeste prognose for renteutgiftene tilsier en besparelse på kr 165 000 ift. budsjett. Avkastning verdipapirer nedjusteres til kr 275 000, dvs. en reduksjon på kr 220 000, grunnet lavere rente enn forventet. Renteinntekter bankinnskudd oppjusteres med 1,1 mill.kr. Høyere renteinntekter fra bankinnskudd skyldes at innestående banksaldo er betydelig høyere enn forutsatt i budsjettet, mens rentesatsen er fast. Det er foretatt vekting av avdrag og der viser prognosen at avdrag må økes med kr 565 000.. Prognose for skatteinntekter tilsier en økning på 5,5 mill. kr. ift. budsjett. På naturressursskatt sier tallene 1 mill. kr mer enn budsjett. Med disse økte inntektene på skatt og naturressursskatt, blir det en reduksjon på kr 1,5 mill. kr på rammetilskudd pga. inntektsutjevning skatt i rammetilskudd. Avsetningen til lønnspott nedjusteres med 2 mill. kr. da lønnsoppgjøret ble lavere i. Reservert bevilgning kr 2,383 mill. kr. avsettes disposisjonsfond. I økonomiplan -2020 ble det vedtatt å avsette kr 5,8 mill. kr til en «pott» der endring i struktur skole lå inne som en «reservering» I vedtatt budsjett for ble det ikke endring i skolestrukturen og potten ble redusert til 2,383 mill. kr Organisasjon : Meldt positivt avvik: kr -568 000. Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Kommentar leder : Det ligger an til et mindreforbruk på mellom 500-700 000. Dette er i det vesentlige knyttet til ubenyttede midler fra mindreforbruket 2016. Det er ønskelig å få avsatt disse midlene i fond for å kunne dekke: 1. Lovpålagt gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging 2018 (sist gjennomført i 2015) kr. 350 000. 2. Avsetting av midler til digitalisering av byggesaksarkivet kr. 100 000,- 3. Avsetting av midler til oppgradering/implementering av Elements kr 218 000 17
Lærlinger: Meldt positivt avvik: kr -335 000 Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Kommentar leder: Det ligger an til et mindreforbruk på kr. 285 000, samt økt refusjon av lærlingetilskudd med ca. 50 000 kr. Til sammen 335 000,- Barnehager.: Meldt negativt avvik: kr 1 061 000. Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Kommentar leder: «Prognosen settes til 1 061 000,- i manglende lønnsmidler og tapte inntekter på foreldrebetaling. Sentralt vedtatt ordning med redusert foreldrebetaling til alle som tjener under 505 000,- og 20 t gratis oppholdstid for 3,4 og 5 åringer hvor foresatte tjener mindre enn 450 000,- gir oss store utfordringer på inntektssiden. «Rådmannen forutsetter at leder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelt ramme Atrå barne- og ungdomsskole.: Meldt negativt avvik: kr 1 240 000. Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Kommentar leder «Enheten gikk med underskudd/overforbruk i 2016 og vil få ett trekk på rundt 800 000 kr på budsjettet. Det har ikke lykkes enheten å kutte i rammene slik at dette overforbruket ble dekket inn i årets budsjett. Skolen har også utfra elevmassens samlede behov hatt høyere bruk av pedagogtimer i,enn i 2016, dette medfører at enheten går mot et overforbruk på 1 240 000 kr. «Rådmannen forutsetter at leder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelt ramme 18
PLO Institusjon : Meldt negativt avvik: kr 5 411 600 Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Kommentar leder :» Som tallene viser går det mot et merforbruk på 5 411 600. Inne i disse tallene er kr 4 900 000 som er innspart i budsjettet ( nedlegging av 15 sykehjemsplasser med halvtårsvirkning, 1 mill merforbruk fra 2016 og ca kr 650 000 som brukes for å få en forsvarlig sykepleierdekning så lenge vi ikke har samlokalisering. Det er ellers vanskelig å forutsi enkelte utgifter som f.eks vikarutgifter, utgifter til tjenester/råvarer/forbruksmateriell resten av året. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av tildelt ramme. Asylmottak : Meldt positivt avvik: kr 500 000 Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Kommentar leder: Pga. større innkjøp etter brannen uten å ta høyde for erstatningssummen og reduserte Driftskostnader mener jeg at vi får et positivt avvik på kr 500 000. Landbruk, plan og miljøvern: Meldt positivt avvik: kr 86 301 Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Kommentar leder: Etter avsetning til sjølkostfond for oppmålingstjenester på ca. 500.000 vil det ved årsavslutning kunne være et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 500.000 kr. Vi foreslår at dette beløpet avsettes på disposisjonsfond ved budsjettjustering med slik fordeling: 400.000 kr som delfinansiering av arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette skal i hh.t. vedtatt planstrategi gjennomføres i 2018, men vil med oppstart i 2018 kunne strekke seg over årene 2018 2019. Kommuneplanarbeidet er også fremmet som tiltak i arbeidet med Budsjett 2018. Øremerking av midler som foreslått vil redusere behovet tilsvarende for nye midler i budsjettbehandlinga. 100.000 kr som delfinansiering av digitalisering av byggesaksarkiv. Her samarbeider PLM og Arkivet om finansiering og gjennomføring. 19
3.3 Investering Prosjektnavn: Boligsosial handlingsplan forprosjekt Regnskap pr.31/8-17 Årsbudsjett Avvik årets budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjekt ansvarlig 228 185 313 726 85 541 228 185-85 541 Avvik kr. 85 000,- brukt til utarbeidelse arealbehov og tjenestevurderinger, og henger sammen med helse- og omsorgsplan. Ikke flere utgifter i 2018. Boligsosialplan 0 9 000 000 9 000 000 300 000-8 700 000 Mulighetsstudie Mannheimen kr 300 000 Avsett kr 8,7 mill kr til 2018 Kongsberregionen 0 1 124 000 1 124 000 1 124 000 0 Anskaffelse av nytt sak/arkivsystem og adm. program for oppvekst Kongsberregionen K-IKT Ladestasjon ved Tinn Billag Oppussing kommunestyre- /formannskapssal 0 860 000 860 000 860 000 0 0 500 000 500 000 500 000 0 560 689 0-560 689 0 0 Midler avsatt i drift på ansvar 1870. Midler flyttes til investering når prosjektet er ferdig Telefonsentral 331 176 126 029-205 147 332 000 205 000 Overskridelse dekning? Generell Rassikring Vannverk/Renseanl. /Ledn.nett Renovasjonsordnin g inkl Mårvik Uteområde Gvepseborg Opplevelsesenter 0 2 295 515 2 295 515 0 0 Finansierer m.a. underskot på driftsprosjekt 161026. 1 999 551 12 176 442 10 176 891 12 176 442 0 VA-strakstiltak og andre prosjekter gj.føres og forventet forbruk hele ramme 189 670 3 960 951 3 771 281 500 000-3 460 951 Ny renovasjonsordning i 2018 med ny omlastningsstasjon. Overføres til neste år. 598 859 2 988 264 2 389 405 2 988 264 0 Forventes ferdigstilt i Jordskifte NH 124 407 0-124 407-150 000 150 000 Hvis ikke det blir eiendomssalg, må underskudd dekkes i driften 1860 Trafikksikring 0 2 226 276 2 226 276 400 000-1 826 276 Dersom skiltplan er klar vil det investeres i skilting. Planlagte aktiviteter i 3.tertial Rest overføres til neste år 20
Prosjektnavn: Ny vannforsyning Djupetjønn Maskiner/utstyr teknisk Regnskap pr.31/8-17 Årsbudsjett Avvik årets budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjekt ansvarlig 1 532 964 36 235 876 34 702 912 25 000 000-11 235 876 Rest overføres til neste år. Total ramme må justeres. 1 160 750 2 477 217 1 316 467 2 477 217 0 Forventes forbruk inneværende år Mæland bro 0 513 385 513 385 0 0 Innvilget beløp dekket ikke behov. Bør overføres til neste år Rjukan Torg 2012 426 711 0-426 711-1 000 000 1 000 000 Reklamasjon Rjukan Torg. Skal dekkes av forsikring senere. Må få vedtak politisk Atrå Ungdomskole 1 604 851 21 121 665 19 516 814 5 500 000-15 621 665 Kommunestyret har vedtatt ny ramme på 145 mill. kr og ny tidsplan vi bli utarbeidet. Overføres til neste år Atrå boligbyging/infrast ruktur Nytt tilbygg Furuheim bhg Mandheimen rehabilitering av fasader Opprusting barnehager 4 388 9 395 610 9 391 222 500 000-8 895 610 Engasjerer Asplan Viak til å komme opp med oppdaterte investering/driftskostna der for de forskjellige alternativene foreslått av dem i 2013. Midler overføres til neste år 4 349 884 6 559 675 2 209 791 6 559 675 0 Bygget er ferdig 685 308 19 273 633 19 273 633 19 273 633 Fremdeles uklart situasjon om hva som skal dekkes av KLP, RA og Tinn kommune 0 2 000 000 2 000 000 0-2 000 000 Må gjennomføre behovsutregning i 2018. Midler overføres til neste år Lift Brann + utstyr 6 344 4 000 000 3 993 656 500 000-3 500 000 Det forventes ikke overforbruk på prosjektet. Liftbil forventes å komme til Tinn i løpet av 1. eller 2.kvartal 2018. Midler overføres til neste år. TOTAL -53 970 919 Prognose på hva som må flyttes av midler fra til 2018 21