TINN KOMMUNE. 2. tertialrapport 2016

Transkript

1 TINN KOMMUNE 2. tertialrapport

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ORGANISASJON Sykefravær Overtid Arbeidsmiljø/HMS Kommuneorganisasjonen ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT OG INVESTERING Måltall Fondsoversikt Likviditet Finansstrategi Drift Budsjettskjema 1 a Hovedoversikt drift Total oversikt drift Enhetenes meldte avvik Investering

3 1. Innledning Med bakgrunn i prognose for økonomiske avvik rapportert fra enhetene, samt kjente endringer i sentrale budsjettforutsetninger, foretas det en gjennomgang og vurdering av regnskapsutviklingen sammenliknet med vedtatt budsjett. Det rapporteres også status på sykefravær/overtid og næringsarbeid. 2. Organisasjon 2.1 Sykefravær Sykefraværet i kommunen var i 2. tertial på 5,8 %. Gjennomsnittlig er sykefraværet hittil i år på 6,8 % ( tertial). Til sammenligning var det gjennomsnittlige fraværet på samme tid i ,4 %. Hvordan vi ligger an ved årets utløp er avhengig av hvordan fraværet blir i årets siste tertial. Det betyr at det foreliggende 6,8 % ikke er endelig. Vi vet at i kommunesektoren for øvrig ligger fraværet på gjennomsnittlig 9,1 %. På landsbasis er fraværet i barnehagesektoren på 12,6 % og innen helse/pleie og omsorg på 11,4 %. Hos oss har barnehagene i 2. tertial et fravær på 8,8 % (3,8 % -poeng under landsgjennomsnittet) og helse, pleie og omsorg har et samla fravær på 6,1 % (det er hele 5,3 % -poeng under landsgjennomsnittet). Tinn kommune har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet med å få fraværet ned, både gjennom deltakelse i «Kvalitetskommuneprogrammet» og «Saman om ein betre kommune» og gjennom å satse på informasjon, opplæring og utvikling av egne ledere og ansatte. Vi håper at det er dette fokuset som nå gir resultater, men er likevel forberedt på at sykefraværet alltid vil variere noe. Vi gleder oss i alle fall over utviklingen som har vært fra 3

4 2007 og fram til i dag, og er i særdeleshet fornøyd med utviklingen de siste årene. Både ledere, rådgivere og ansatte skal ha ros for den innsatsen som legges inn i dette arbeidet. Hvordan fraværet fordeler seg når det gjelder egenmeldinger og sykemeldinger; tertial 1 tertial 3 tertial tertial tertial tertial tertial 2014 Egenmeldt fravær i % 0,6 1,3 1,3 0,6 1,6 1,1 0,6 Fravær 1-8 dager 0,6 1,3 1,3 0,6 1,6 1,1 0,6 Legemeldt 1-16 dager 0,6 0,8 0,7 0,6 1,0 0,7 0,5 Arbeidsgiverperiode 1,2 2,1 2,0 1,2 2,6 1,8 1,2 totalt Legemeldt ,6 5,7 4,2 4,4 6,5 6,7 4,9 Totalt legemeldt ,2 6,4 5,0 4,9 7,5 7,5 5,4 Sykefravær totalt 5,8 7,8 6,3 5,6 9,1 8,5 6,1 Det er både det egenmeldte korttidsfraværet og det legemeldte langtidsfraværet som har gått ned i perioden mellom 1. tertial og 2. tertial. Dette er en fin utvikling, og ganske likt utviklingen i 2. tertial i 2015 og Årsaken til denne variasjonen er ofte at det er mindre av sterke forkjølelser og virusbaserte sykdommer i vår- og sommermånedene enn det er i høst og vintermånedene. I tillegg er det selvfølgelig på sommeren at avviklingen av all hovedferie skjer, noe som medfører mindre sykefravær. Sykefraværet fordelt på. tjenesteområdene Som vi kan se av diagrammet over er dette svært gode tall for alle tjenesteområdene. I særdeleshet er det grunn til å framheve de gode tallene på tjenesteområde levekår og tjenesteområde oppvekst & kultur. At det gjennomsnittlige sykefraværet er helt nede på 6,2 4

5 på begge tjenesteområdene er det god grunn til å være glad for og stolt av, sammenlignet med hvordan situasjonen er i landet for øvrig. At fraværet er såpass høyt som det er på sentralt tjenesteområde både i 1. og 2. tertial skyldes hovedsakelig en langtidssykemelding som ikke er arbeidsrelatert. Sentralt tjenesteområde har kun 26 årsverk, slik at en 100 % langtidssykemelding vil gjøre relativt stort utslag. Prosentvis fravær i enhetene pr 2. tertial : Enhetenes sykefravær i % 2. tertial 1. tertial 3. tertial tertial tertial , tertial tertial tertial 2014 Rådmannsteamet 0,5 1,6 1,6 0,5 0,7 0,8 0,0 3,7 Politisk kontor ,0 0,0 Økonomienheten 2,3 6,6 2,1 2,2 7,1 2,5 1,2 0,3 Organisasjonsenhet 1,7 5,3 2,3 7,2 13,5 1,2 3,6 8,7 Servicetorget 2,8 10,7 7,5 7,2 6,7 8,6 Lærlingeordningen 0,6 3,5 2,1 1,6 4,7 5,6 11,0 13,0 Enheter barnehage 8,8 9,5 9,7 4,5 12,2 14,7 Rjukan Barneskole 2,3 3,5 2,9 3,4 7,6 7,4 7,5 8,1 Miland Skole 4,8 4,5 2,3 0,4 3,8 1,6 4,2 9,9 Hovin skole- og barnehage. Atrå barne- og ungdomsskole 27,6 19,2 14,5 12,2 11,2 23,8 23,9 10,0 5,0 6,7 6,2 3,7 7,7 9,7 4,9 6,2 Rjukan ungdomsskole 4,2 8,1 7,4 6,6 7,5 6,6 2,2 7,4 Voksenopplæringen 2,8 6,4 5,9 0,3 6,9 12,9 4,3 2,5 PLO Institusjon 9,6 11,2 8,2 8,2 11,1 11,8 7,7 8,2 PLO Hjemmetjeneste 4,0 5,7 7,1 6,7 8,9 8,1 6,3 10,5 Helse og familie tjenester 4,6 8,9 6,4 6,3 9,4 10,0 Nav Tinn (k) 0,8 15,2 1,7 0,3 0,3 2,0 0,6 1,0 Asylmottak 4,7 0,5 1,0 0,5 3,3 5,5 10,6 12,6 Plan / Landbruk og miljø 1,1 0,4 9,3 8,7 14,3 7,0 0,1 1,1 Kulturenheten 5,5 5,1 1,9 1,4 6,4 6,9 1,8 3,2 Renholdsenheten - 8,4 5,3 6,5 9,0 4,2 1,2 4,5 Teknisk enhet - 6,4 1,7 2,8 4,0 0,8 2,3 5,5 Brann og feiervesen - 0,5 3,6 14,0 14,5 1,9 2,7 1,7 Teknisk enhet fra , Sum Tinn kommune 5,8 7,8 6,3 5,6 9,1 8,5 6,1 8,1 Som vi leser av tabellen har alle unntatt en enhet sykefravær under 10 %. Hele 17 enheter har fravær under 6 %, og av disse er det så mange som 9 som har fravær under 3 %. Det er én liten enhet med få ansatte som har et svært høyt fravær. Dette skyldes langtidssykemeldinger. 5

6 Noe av dette skyldes en arbeidskonflikt som har vært håndtert i samsvar med gjeldende regler, mens annet fravær ikke er arbeidsrelatert. Mål for nærvær satt i rådmannens lederavtale ( ) 92,1 % (7,9 %) I rådmannens lederavtale (fra 2012) ble det satt et måltall om at sykefraværet bør ligge under 7,9 %. I 2012 var fraværet på 7,9 % I 2013 var fraværet på 7,0 % I 2014 var fraværet på 7,6 % I 2015 var fraværet på 6,6 % Det viser at enhetene med ledere og ansatte har bidratt til at rådmannen oppnår måltallet som er satt i lederavtalen. Mål for nærvær i - 92,5 % eller høyere (7,5% eller lavere) I ny lederavtale mellom rådmannen og formannskapet inngått den 4. februar ble det satt må om at samla sykefravær for skulle være på 7,5 % eller lavere. I 1. tertial : 92,2 % (7,8 % fravær) I 2. tertial : 94,2 % (5,8 % fravær) I 3. tertial : Grafisk framstilling av sykefraværsutviklingen fra ,5 7,9 7, ,5 6,6 6 5, Overtid Overtid: Overtidstimer Totalt 11809, ,01 1.tertial 3716, , ,53 2. tertial 3014, , ,05 3. tertial 5408, ,43 6

7 Overtidsbruken har heldigvis gått ned i 2. tertial sammenlignet med 1. tertial og og 3. tertial Det er bra og helt i tråd med ønsket utvikling. Overtid fordelt på tjenesteområde: Av tabellen over kommer det tydelig fram at det fortsatt er tjenesteområde levekår som står for 75 % av overtidsbruken i kommunen. Og fortsatt er det pleie- og omsorg institusjon med hele 1653 timer (hvorav «sykehusavdelingen» har 499 timer) som representerer over 50 % av all overtidsbruk i 2. tertial. 2.3 Arbeidsmiljø/HMS Det er laget handlingsplan for BHT s virksomhet i organisasjonen for. Det er gjennomført AKAN-kurs for enhetsledere og avdelingsledere (3. og 4. mai) Det er gjennomført kurs i håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen den 25. mai. Det er gjennomført AMU møter: 29. februar, 27. mai, 8. juni. Videre er det satt opp AMU møte 19. oktober. I tillegg må vi ha et i november-desember for uttale til budsjett

8 Det gjennomføres medarbeidersamtaler, vernerunder, foretas ROS-analyser, utarbeides HMS-planer og opplæringsplaner i samsvar med gjeldende prosedyrer. I tillegg arbeider enhetene fortsatt med oppfølging av MTM-kartleggingen (Medarbeider- Tilfredshets-Monitor) som ble gjennomført i Kommuneorganisasjonen Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars /myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen(delegeringsreglementet). Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: A. Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) B. Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) C. Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har vedtatt en flat organisasjonsstruktur (iverksatt ). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Enhetsledere: Håndterer den daglige driften (brukere, fag, personal, økonomi). Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Rapporterer til rådmannen. Deltar i lederforum. Rådmannen (rådmannsteamet): Lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Kommunestyrevedtak 2010 og 2012 om endringer i organisasjonsstrukturen Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering ( ) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. 8

9 Målet har vært: Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene) Oppfølging av kommunestyrevedtak fra 2010, 2012 og 2013 har medført endringer i organisasjonsstrukturen i 2013, 2014, 2015 og. Flat organisering to nivå Nivå 1 rådmannsnivået: Kommunestyret vedtok den 22. juni 2013 ny organisering av rådmannsfunksjonen. Organiseringen av rådmannsfunksjonen ble med dette endret i samsvar med politisk organisering og i tråd med kommunestyrevedtaket. Først var rådmannsteamet fulltallig. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at den nye organiseringen ikke innebar opprettelse av nye stillinger, men vakante stillinger i administrasjonen omgjøres. Ledige stillinger på sentralt tjenesteområde ble holdt ledige over tid i forbindelse med vurderingen av ny administrativ organisasjonsstruktur. Nivå 2 enhetsnivået: Det ble arbeidet med organisering av enhetene på nivå 2 både i 2013 og i Ny administrativ organisasjonsstruktur med en reduksjon av antall enheter fra 23 til 17 ble iverksatt innen tjenesteområdene utvikling/velferd og levekår og utvikling/oppvekst. Innen levekår er det redusert fra 6 til 5 enheter. Innen oppvekst er barnehagene redusert 5 til 1 enhet og antall enheter totalt innen tjenesteområdet er redusert fra 11 til 7. I tillegg er enhet kultur flyttet fra samfunn til oppvekst. Innen tjenesteområde samfunn ble prosessen med å vurdere enhetsstrukturen forskjøvet til 2015, når ny kommunalsjef for tjenesteområdet er på plass ( ). Dette arbeidet ble umiddelbart igangsatt og prosessen pågikk i hele Det gjelder vurdering av sammenslåing av enhetene brann, renhold og teknisk (sak mars ), som ble vedtatt og iverksatt med virkning fra Vurdering av sammenslåing av turistkontor og servicekontor (sak høsten 2015)utsatt i påvente av avklaring omkring Verdensarvsenteret. Og vurdering av sammenslåing av TVA (Tinn Vann og Avløp A/S) og VAR (Vann, avløp og renovasjon) sak behandlet i kommunestyret mars 9

10 Tinn kommunes organisasjonskart oppdatert etter endringer pr

11 Antall årsverk i kommuneorganisasjon utvikling og fordeling Fra har årsverkene i Tinn kommune vært fordelt på følgende områder: Tjeneste område Antall årsverk 2003 Antall årsverk 2007 Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Antall årsverk Sentralt tjeneste område Ca 40 Ca 30 39* ny org. fra 2008 m/ felles arkiv og service torg 39* organiseri ng fra 2008 m/ felles arkiv og servicetorg 35* organisering fra 2008 m/ felles arkiv og servicetorg 35* organisering fra 2008 m/ felles arkiv og servicetorg 33* (inkl 10,5 årsverk knyttet til felles postmottak/ arkiv og servicetorg) 26 (5%) inkl felles post/arkiv, hovedtillitsvalgt, verdensarvkoordinator August 26 (5 %) Tjeneste område oppvekst Tjeneste område oppvekst og kultur* * (+ 13 fra kultur) 193* (+ 13 fra kultur) 202 (35%) 193,41? Skoler 110,2 109,6 124 (111,42? Barnehage 58,3 63,6 65,8 (62?) Tjeneste område levekår * (nye årsverk opprettet i 2014/2015) 264 (46%) 262? Tjeneste område samfunn* * * (- 13 fra kultur) 80 (14 %) 80,3 Sum: ? Kommunens årsverk er fordelt som følger De aller fleste årsverkene i kommunen er selvfølgelig knyttet til de tjenesteområdene og de enhetene som skal utføre konkrete kommunale tjenester. I praksis betyr det at majoriteten av årsverkene i Tinn kommune finnes på de 17 tjenesteytende enhetene. Tjenesteområdet levekår 264 årsverk - 46 % andel av alle årsverk (239,4 i 2014 (44 %)) Tjenesteområde oppvekst og kultur 202 årsverk 35 % andel alle årsverk (193,4 i 2014 (36 %)) Tjenesteområde samfunn 80 årsverk 14 % andel alle årsverk (78 i 2014 (14 %)) Sentralt tjenesteområde 26 årsverk 5 % andel alle årsverk (33,3 i 2014 (6%)) Årsverk fordelt pr tjenesteområde %-vis i Tinn kommune; Oppvekst og kultur 35 % Helse og omsorg 46 % Samfunn 14 % Administrasjon 5 % Andel årsverk fordelt pr tjenesteområde i kommuner og fylkeskommuner i Norge (2015-tall) til sammenligning; Oppvekst: 46 % (her er også alle videregående skoler med) Helse og omsorg: 35 % (fylkeskommunene har ikke helse- og omsorgstjenester) Samferdsel og teknikk: 5 % Administrasjon: 8 % Annet/uoppgitt: 3 % 11

12 3. Økonomisk oversikt drift og investering 3.1Måltall I budsjettet for ble det fastsatt noen overordnede måltall, for å sikre en god økonomistyring. I hver tertialrapport vil rådmannen følge opp om vi holder oss innenfor disse målene. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Lånefinansiering av investeringer Netto finansutgifter i % av driftsinntekter Måltall 2 tertial Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Justert budsjett 3-5 % 1,40% -2,37% -2,27% % 56,91% 47,91% 68,96% 2-3 % 1,51% 1,17% 1,08% Likviditetsgrad 2 1 1,39 2,3 Tallene for 2. tertial er justert etter politiske vedtak pr

13 3.2Fondsoversikt Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, eller av kommunens egenkapital i hele tusen BUNDNE DRIFTSFOND År - Budsjett Pr Avsetning 77 Budsjettmessig bruk i drift Pr DISPOSISJONSFOND År - Budsjett Pr Tidligere vedtatte prosjekter Avsetning drift Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Øremerket omstilling Øremerket til MR- maskin Øremerket enhetenes mindreforbruk -384 Øremerket til boligutbygging Øremerket solspeil vedlikehold -375 Øremerket til VM i Telemark Øremerket datalagring Øremerket til næringsformål Pr VERDENSARVFOND(disposisjonsfond) År - Budsjett Pr Avsetning drift Budsjettmessig bruk i drift Verdensaarvkoordinator -983 Bevaringsmatriell -50 Tilbakeføringsmatriell -400 Tilskudd til Rjukanbanen - NIA -500 Brannkiosker -50 Admini - bokprosjekt -50 Film " Kvar song ei soge" -150 Utgraving av Tungtvannkjeller -700 K-sak 2/16 Mandheimen Øremerket 2017 K-sak 2/16 Mandheimen Pr

14 SPILLEMIDLERFOND(disposisjonsfond) År - Budsjett Pr Avsetning drift 768 Budsjettmessig bruk i drift -647 Pr KRAFTFONDET(Disposisjonsfond) År - Budsjett Pr Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Pr UBUNDET INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr Avsetning 0 Bruk i investering Pr BUNDNE INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr Avsetning 0 Bruk i investering 0 Pr

15 3.3 Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i og Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være større enn 1. Tinn kommunes likviditet er god 3.4 Finansstrategi Rådmannen skal minst to ganger i året legge frem rapporter for Kommunestyret som viser status for kommunens finansforvaltning. I tillegg skal rådmannen ved årets utgang legge frem en rapport som viser utvikling gjennom året og status ved utgangen av året. Ifølge kommunelovens 52 nr.1 skal kommunestyret gi regler for kommunens finansforvaltning (finansreglement). Kommunestyret kan således ikke delegere ansvaret for å utarbeide finansreglementet til underordnet organ. Innhold i rapporteringen må inneholde vurderinger av både aktiv og passiva-siden i forvaltningen. Det skal etableres rutiner for vurdering av finansiell risiko. Kommunestyret skal påse at det blir etablert rutiner og at disse etterleves. Aktiva-siden: Det henvises til vedlagt finansrapport for langsiktige finansielle aktiva for 2 tertial. Passiva-siden: Det henvises til vedlagt gjeldsoversikt for 2 tertial. 15

16 3.5 Drift Budsjettskjema 1 a Budsjettskjema 1A Andel av budsjettet Justert Regnskap etter 2. tertial % Årsprognose Årsbudsjett Avvik pr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Årsprognosen for viser et merforbruk på kr 0 mill. kr. (linje 21). 16

17 3.5.2 Hovedoversikt drift Vedtatt budsjett Justert budsjett Avvik justert budsjett - prognose Prognose Forenklet i hele tusen Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, inndekning enhetene Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Netto finansutgifter i % av driftsinntekter 1,51 % 1,17% 1,08% Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,40 % -2,37% -2,27% Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. Prognosen for viser at netto driftsresultat vil bli for året 2,27% 17

18 3.5.3 Total oversikt drift Regnskap Just bud hiå Avvik i kr hiå Justert budsjett Forbruk i % Prognose Avvik Total , Utgifter , Inntekter , Enhetenes meldte avvik Meldte avvik drift i hele tusen BELØP Rådmannskontor 150 Kommunens store avtaler Kommunens store inntekter og utgifter Barnehager 500 PLO institusjon PLO Hjemmetjeneste Helse og familietjenester Asylmottak -268 Sum avvik enhetene Inndekning - avsatt buffer Sum total avvik pr 2 tertial 0 I det videre presenteres de økonomiske avvik enhetene har meldt til rådmannen i forbindelse med 2 tertial, samt rådmannens vurderinger. Enhetenes meldte avvik beløper seg i sum til ca. 9, 617 mill. kr Avviket baserer seg på helårsprognose enhetene selv har laget. Meldte avvik og merforbruk for enhetene er nærmere beskrevet under. 18

19 Rådmannskontoret. Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Merforbruk på lønn. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av leder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett. Kommunens store avtaler. Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt er: Konsesjonskraftsinntektene blir ca. 1,4 mill. mindre enn budsjettert. Dette oppveies ved at andre inntekter økes og noen utgifter reduseres. Det vil imidlertid bli merutgifter på noen driftsprosjekter. Dette gjelder potten til annet næringsarbeid. Advokat utgifter til rettsak (dette får vi tilbake dersom saken vinnes), og gjennomgang av helse og omsorgstjenestene(dekkes av buffer). Rådmannens vurdering: Kommunens store inntekter og utgifter: Meldt positivt avvik: kr Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Skatteinntektene viser en økning med 4,0 mill. kr. Redusert pott avsatt lønnsoppgjør kr 2 mill kr, da lønnsoppgjøret kostet mindre en forutsatt. Det er også foretatt justeringer i forhold til renteinntekter og utgifter Rådmannens vurdering: Barnehager Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: 19

20 Det kan bli et tap på foreldreinntekter på kr ,- totalt på hele året pga. sentralt innført oppholdsbetalingssystem, med 6 % av inntekt og 20 t gratis for fire- og femåringer. Fra kan også treåringer søke om dette Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett. PLO -Institusjon. Meldt negativt avvik: Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Enhetsleder melder følgende : Det ligger an til et merforbruk på ca 6, 3 mill. Dette er tall som kan endre seg, bl. annet i forhold til bruk av overtid, vikarbruk osv. Forklaring til merforbruk: leie av forsterket plass Det vil ha en kostnad på ca 1 mill pr år Økning av medisinsk forbruksmateriell i forhold til det budsjetterte. Dette gjelder spesielt legevakt/korttidsavd. Husleie til sykehuset ligger ikke i rammen, men er tatt med i prognosen. Det er mye overtid som ikke er budsjettert. Det er merforbruk på vikarlønn Det er økning i andre driftsutgifter som lisensutgifter, innkjøp av medisiner og matvarer Merforbruk for enheten fra 2015 er lagt inn i prognosen ( 1 mill. kr er overført fra 2015) Rådmannens vurdering: Det gjøres enn nærmere gjennomgang av enhetens ramme 20

21 PLO - Hjemmetjeneste Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Enhetsleder melder følgende : Merforbruk for enheten fra 2015 ( 1 mill. kr er overført fra 2015) Enhetsleder melder om avvik på 1,350 mill. kr for. Rådmannens vurdering: Det gjøres enn nærmere gjennomgang av enhetens ramme Helse og familietjenester. Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Enhetsleder melder følgende : Negativt avvik på 5. mill. fortrinnsvis på tiltak i barnevern. Fortsetter vedtak på effektivisering på 1,5 % for. Rådmannens vurdering: Det gjøres enn nærmere gjennomgang av enhetens ramme Asylmottak. Meldt positivt avvik: kr Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Økte refusjoner fra UDI Rådmannens vurdering: 21

22 3.6 Investering PROSJEKTNAVN REGNSKAP PR 30 AUGUST ÅRETS BUDSJETT AVVIK ÅRETS BUDSJETT PROGNOSE AVVIK KOMMENTAR PROSJEKTANSVARLIG Boligsosialplan Arbeidet med boligsosial plan er i gang. Restmidler bør overføres til Investeringer Går i balanse 0 IKT Kongsbergregion en Telefonsentral Går i balanse 0 Lekeutstyr barnehagene IKT skoler Generell Rassikring Vannverk/Rense anl. /Ledn.nett Renovasjonsordn ing inkl Mårvik Uteområde Gvepseborg Opplevelsesenter Riving av bustad i «Menyravina» er utsett pga midlertidige kapasitetsutfordringar på teknisk. Til sikring av Skriugata har NVE løyvd inntil 7 mill. i tilskot (50% av total kostnad). Lokal andel foreslås dekt av private eigarar og tilskot frå kommunen I tillegg til mindre arbeid på vannverk og overløpsmålinger vil midlene bli brukt på Bevilget ramme forventes brukt Bevilget ramme forventes brukt Trafikksikring Bevilget ramme forventes ikke brukt opp i inneværende år. Prognose settes til Tildekking av gammelt deponi er ferdig. Arbeid med ny renovasjonsordning er påbegynt. 0 Tilretteleggings-tiltak med vei og parkering på øvre område planlegges ferdig i 2106 Servicebygg med kjølelager etc. planlegges ferdig i Parkeringsplanen finansieres med omdisponering og bruk av midler fra investeringsprosjekt trafikksikring (161014) på kr , hvorav kr til skiltmateriell 22

23 Maskiner/utstyr teknisk Bevilget ramme forventes brukt Mæland bro Store deler av ramme forventes brukt Ny barnehage Resterende ramme forventes ikke brukt Rjukan Torg Er i dialog med SVV og Telemark fylkeskommune om finansiering av ca. 3,1 millioner for dekning av arbeid i S.E.gate Atrå skole Bevilget ramme forventes brukt Atrå boligbyging/infra struktur Prognose er at 1,5 million kan komme til å bli brukt i. Den totale ramme må bli uforandret inntil videre prosjektering er gjort. og gjenstående til montering. 0 Maskiner/utstyr for behandling av gressplen og isbane blir innkjøp i inneværende år. Maskin for kantslått av vei kjøpes til neste år 0 Søyler, el.arbeid til lykter og rekkverk skal på plass i løpet av året (oktober) Før vedtak om at prosjektet skulle stoppes ble eiendommen Elverøy kjøpt og diverse konsulent arbeid ble gjennomført? Prosjektet er ennå ikke avsluttet da det gjenstår arbeid i forbindelse med reklamasjon og avklaringer om dekningen mellom prosjekterende og utførende. 0 Prosjektet har vært igjennom en svært aktiv periode med samspill med brukerne om krav til areal og funksjonsprogram og krav fra øvrige interessenter i forhold til bl.a. teknisk, renhold, miljø, energi, IKT etc. Underlaget inngår i en anbudskonkurranse (Doffin) som skal lede stil en samspillfase mellom entreprenør og interessentene fra Tinn kommune Prosjektet har fått tildelt en oppdragsleder/prosjektansva rlig og det vil bli arbeidet med valg av modell som skal vedtas politisk Fotoplass Miland Prosjektet er politisk vedtatt å foreløpig legges på vent. Nytt tilbygg Furuheim bhg Hovedtyngden av investeringen vil forgå i Detaljprosjektering er godt i gang, anbudsrunde på Doffin ved årsskifte og tilbygget planlegges 23

24 ferdigstilt tidlig høsten 2017 Jordskifte Jordskifte går som planlagt. TOTAL I forbindelse med jordskiftesaker mellom Hydro og Tinn kommune er planlagt at investeringene skulle dekkes ved salg av boliger og tomter med overføringer fra ubundet investeringsfond. Dersom det er frie midler på investeringsfond så kan de bidra til å finansiere jordskiftesaken i. 24