C-undersøkelse. ASC-undersøkelse

C-undersøkelse NS9410:2007 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version 1.0 2012 Anapagurus laevis Lokalitet: Øksengård Dato for felt: 17.09.2015 Oppdragsgiver: Edelfarm AS

Rapport Tittel C-undersøkelse for Øksengård med ASC-undersøkelse Rapportnr. MCR-M-01515- Øksengård -0215 Rapportdato 19.02.2016 Dato feltarbeid 17.09.2015 Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Øksengård, Saltdal kommune, Nordland Lokalitetsnummer 11272 Oppdragsgiver Selskap: Kontakt person: Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Edelfarm AS Navn: Sven Inge Skogvoll Epost: sven-inge@edelfarm.no Tlf.: 472 42 845 Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr. 963 554 052 Vegard Langvatn Dag Slettebø dag.slettebo@havbrukstjenesten.no 479 27 222 Dag Slettebø Bjørn Erik Bye Øystein Stokland Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: 909 42 055 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 2 av 75

Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet Øksengård. C-undersøkelsen er også en del av en ASC-undersøkelse. ASC-undersøkelsen er presentert i kapittel 6. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Molde 19.02.2016 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 3 av 75

Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse og en ASC undersøkelse ved lokaliteten Øksengård i Saltdal kommune, Nordland. Resultater og sammendrag fra ASC er presentert i kapittel 6. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner i september 2015, en ved anlegget (Stasjon 1), en i overgangssonen (Stasjon 2) og en fjernstasjon (Stasjon 3). Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at nærstasjonen (stasjon 1) ser ut til å bære noe preg av oppdrettsvirksomheten med verdier som peker i retning av forurensing for parameterne TOC, fosfor og ph/eh sammenlignet med de to andre stasjonene lokalisert lengre unna anlegget. Dette gjenspeiles i bunndyrsammensetningen som består av omtrent 77,2 % forurensingstolerante og forurensingsindikerende arter. Overgangs- og fjernstasjonen (stasjon 2 og 3) framstod som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning. Oppsummering av alle klassifiseringer finnes for øvrig i Kapitel 5. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 4 av 75

Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 6 2 Bakgrunn... 7 2.1 Undersøkelsesområdet... 7 2.2 Produksjonsdata fra anlegget... 9 3 Metode... 10 3.1 Valg av stasjoner... 10 3.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger... 11 3.3 Oversikt over utført arbeid... 12 4 Resultater fra C-undersøkelsen... 13 4.1 Bunndyrsanalyse... 13 4.1.1 Nærstasjonen - STASJON 1... 13 4.1.2 Overgangsstasjonen - STASJON 2... 15 4.1.3 Fjernstasjonen - STASJON 3... 17 4.1.4 Geometriske klasser... 20 4.2 Hydrografi... 21 4.3 Sediment - Kornfordeling... 26 4.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber... 27 4.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger.... 27 5 Oppsummering... 28 5.1 Bunnfauna: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand... 28 5.2 Fysiske parametere: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand... 28 5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer... 29 6 ASC-Undersøkelse... 30 6.1 Innledning ASC... 31 6.2 Materiale og metode; Stasjonsplassering... 32 6.3 Resultater fra ASC-undersøkelsen... 33 6.3.1 STASJON 1 (ved merde, innenfor AZE)... 34 6.3.2 STASJON 2 (utenfor AZE)... 35 6.3.3 STASJON 3 (utenfor AZE)... 36 6.3.4 STASJON 4 (ved merde, innenfor AZE)... 37 6.3.5 STASJON 5 (utenfor AZE)... 38 6.3.6 STASJON 6 (utenfor AZE)... 39 6.3.6 Diskusjon... 40 7 Referanser... 41 8 Vedlegg... 42 Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser... 42 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser.... 46 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI)... 48 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere)... 50 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna... 52 Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen... 61 Vedlegg 7 - CTD Data... 63 Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS... 73 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 5 av 75

1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at stasjoner for nær- og overgangssonen skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjon i fjernsonen skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI), Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Density Index (DI). Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al. 1997 og Veileder 02:2013). For beregning av indekser og referanseklasser se vedlegg 1 og 2. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 6 av 75

2 Bakgrunn 2.1 Undersøkelsesområdet Oppdrettslokaliteten Øksengård ligger i en vik på østsiden av indre del av Saltdalsfjorden i Saltdal kommune, Nordland (Figur 2.1). Bunnen under anleggets østlige del danner et søkk som er rundt 193 meter dypt. Innover mot land blir det grunnere, og ved anleggets vestlige del er det om lag 50 meter dypt. Geografisk plassering av anlegget vises i Figur 2.1, mens plassering av anlegg med omkringliggende bunntopografi vises i Figur 2.2. Figur 2.1 Geografisk plassering av lokaliteten Øksengård. Anlegget er merket med et fiskesymbol. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 7 av 75

Figur 2.2 Plassering av lokaliteten Øksengård med bunntopografi. Stasjon 1-3 utgjør C-undersøkelsen, mens samtlige stasjoner inngår i ASC-undersøkelsen (Kap 6). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 8 av 75

mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 Kombinert C- og ASC-undersøkelse 2.2 Produksjonsdata fra anlegget Fisk på lokalitet ble satt ut våren 2014. Ved tidspunktet for undersøkelsen var biomassen på lokalitet ca. 1677 tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid ca. 3058 (Figur 2.3) (Skogvoll, pers. med.). 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Fôrforbruk (tonn) ved Øksengård 0 Figur 2.3 Fôrforbruk ved Øksengård i perioden april 2012-desember 2015. Pil markerer tidspunkt for C- og ASC undersøkelsen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 9 av 75

3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsamling av prøvemateriale er utført iht. NS 9410:2007. Stasjon 1-3 er lagt i hovedstrømretning for anlegget. Stasjon 1 (nærsone) er plassert innenfor anleggets ramme, Stasjon 2 (overgangssone) er plassert ca. 600 meter fra anlegget, mens stasjon Stasjon 3 (fjernsone) er plassert mot nærmeste dypområde i en avstand av ca.1100 meter fra anlegget. Stasjonsplassering er vist i Figur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Øksengård. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) St. 1 St. 2 St. 3 67 o 08.238 'N 15 o 24.453 'Ø 67 o 08.516 'N 15 o 24.901 'Ø 67 o 08.723 'N 15 o 25.310 'Ø 196 247 261 Undersøkte parametere Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Hydrografi Sediment beskrivelse Grus, skjellsand, sand og silt i prøven. Brun farge. Ingen lukt. Silt og leire i prøven. Ingen lukt Volu m (l) Akkreditert hugg Merknader 9,2 Ja Nærstasjon 11,3 Ja Overgangsstasjon Silt og leire i prøven. Ingen lukt. 7,5 Ja Fjernstasjon St. 4 67 o 08.190 'N 15 o 24.358 'Ø 184 Faunakvantitativ. ph/eh Kobber Grus, skjellsand, sand og silt i prøven. Brun farge. Ingen lukt. 8,0 Ja ASC St. 5 St. 6 67 o 08.127 'N 15 o 24.208 'Ø 67 o 07.975 'N 15 o 24.035 'Ø 156 145 Faunakvantitativ. ph/eh, Kobber. Faunakvantitativ. ph/eh Kobber. Hydrografi Silt og leire i prøven. Ingen lukt. 11,8 Ja ASC Silt og leire i prøven. Ingen lukt 11,2 Ja ASC Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 10 av 75

3.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m 2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410, der stasjon i nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens stasjonen for fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). For analyse av kornfordeling ble det tatt sediment prøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 2013. Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 2013. AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling. Analysene ble utført av ALS AS, metode er beskrevet i Tabell 3.2, analysebevis finnes i vedlegg 8. Surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) ble målt med en måler av typen YSI Professional Plus. Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senking og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 11 av 75

3.3 Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten AS Vegard Langvatn Dag Slettebø Ja NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 Artsidentifisering Torjus Haukvik Charlotte Hallerud Øystein Stokland Statistiske utregninger Therese S. Løkken Vurdering og tolkning av bunnfauna Therese S. Løkken TEST 252: P32 Veileder 02:2013 SFT 97:03 & NS 9410, ASC Salmon standard V 1.0 2012 Vegard Langvatn Nei Dag Slettebø Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) CTD-målinger Vegard Langvatn Nei Kobber (Cu), Sink ALS Laboratory ALS personell (Zn) Group CZECH Accreditation Institute, lab nr. 1163 EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Fosfor (P) CSN 72 0116-1 Total organisk - Modifisert ISO 10694 karbon (TOC) og modifisert EN 13137 Kornfordeling ISO 11277:2009 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 12 av 75

4 Resultater fra C-undersøkelsen 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, overgangs- og fjernsonen er presentert i avsnittene under, og komplett artsliste finnes i vedlegg 5. 4.1.1 Nærstasjonen - Stasjon 1 Ved Stasjon 1 ble det funnet 2816 individer fordelt på 14 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som utgjorde 77,2 % av det totale individantallet (Tabell 4.1 og Figur 4.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe IV) som utgjorde 12,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha sp. (NSI-gruppe IV) som utgjorde 6,8 % av det totale individantallet. Tabell 4.1 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Stasjon 1. Individantallet var høyere enn normalen mens artsantallet var lavere enn normalen (Jf. Veileder 02:2013, Tabell V2.4). Stasjonen ble etter NS 94:10 klassifisert med miljøtilstand 2; «god» ettersom det ble funnet 14 arter og hyppigst forekommende art utgjorde under 90 % av det totale individantallet. Tabell 4.1. De ti hyppigst forekommende artene ved Stasjon 1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Stasjon 1 NSI Antall Prosent Capitella capitata V 2174 77,2 Thyasira sarsi IV 349 12,4 Ophryotrocha sp. IV 191 6,8 Heteromastus filiformis IV 51 1,8 Chaetozone setosa III 19 0,7 Pholoe baltica IV 16 0,6 Paramphinome jeffreysii III 4 0,1 Galathowenia oculata II 3 0,1 Phylo norvegicus II 3 0,1 Aphelochaeta sp. II 2 0,1 Øvrige arter - 4 0,1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 13 av 75

Øvrige arter 4 % Stasjon 1 Ophryotrocha sp. 7 % Thyasira sarsi 12 % Capitella capitata 77 % Figur 4.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen Stasjon 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 14 av 75

4.1.2 Overgangsstasjonen - Stasjon 2 Ved Stasjon 2 ble det funnet 1145 individer fordelt på 41 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Melinna elisabethae (NSI-gruppe II) som utgjorde 43,6 % av det totale individantallet (Tabell 4.2 og Figur 4.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Chaetozone setosa (NSI-gruppe IV) som utgjorde 13,1 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde 11,2 % av det totale individantallet. Tabell 4.2 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Stasjon 2. Individantallet var høyere enn normalen mens artsantallet var innenfor normalen (Jf. Veileder 02:2013, Tabell V2.4). Stasjonen ble etter NS 94:10 klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god» ettersom det ble funnet 41 arter og hyppigst forekommende art utgjorde under 65 % av det totale individantallet. Tabell 4.2. De ti hyppigst forekommende artene ved Stasjon 2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Stasjon 2 NSI Antall Prosent Melinna elisabethae II 499 43,6 Chaetozone setosa IV 150 13,1 Paramphinome jeffreysii III 128 11,2 Amage auricula I 121 10,6 Notomastus latericeus I 56 4,9 Terebellides stroemii II 29 2,5 Amphicteis gunneri III 26 2,3 Yoldiella nana III 25 2,2 Euchone sp. II 23 2,0 Eriopisa elongata II 14 1,2 Øvrige arter - 74 6,5 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 15 av 75

Stasjon 2 Øvrige arter 32 % Melinna elisabethae 44 % Paramphinome jeffreysii 11 % Chaetozone setosa 13 % Figur 4.2. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen Stasjon 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 16 av 75

4.1.3 Fjernstasjonen - Stasjon 3 Ved Stasjon 3 ble det funnet 1087 individer fordelt på 50 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Melinna elisabethae (NSI-gruppe III) som utgjorde 47,5 % av det totale individantallet (Tabell 4.3 og Figur 4.3). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe III) som utgjorde 12,0 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde 8,2 % av det totale individantallet. Tabell 4.3 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Stasjon 3. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i Tabell 4.4. og Tabell 4.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Individantallet var høyere enn normalen mens artsantallet var innenfor normalen (Jf. Veileder 02:2013, Tabell V2.4). Stasjonen ble etter Veileder 02:2013 klassifisert med tilstandsklasse II; «God» (Tabell 4.4). Stasjonens verdi lå likevel nært tilstandsklasse 3; «moderat» (klasseskillet går ved samlet neqr = 0,600). Tabell 4.3. De ti hyppigst forekommende artene ved Stasjon 3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Stasjon 3 NSI Antall Prosent Melinna elisabethae II 516 47,5 Galathowenia oculata III 130 12,0 Paramphinome jeffreysii III 89 8,2 Chaetozone setosa IV 80 7,4 Eriopisa elongata II 39 3,6 Golfingia sp. II 33 3,0 Amage auricula I 22 2,0 Notomastus latericeus I 20 1,8 Aphelochaeta sp. II 17 1,6 Amphicteis gunneri III 14 1,3 Øvrige arter - 127 11,7 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 17 av 75

Stasjon 3 Øvrige arter 32 % Melinna elisabethae 48 % Paramphinome jeffreysii 8 % Galathowenia oculata 12 % Figur 4.3. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved fjernstasjonen Stasjon 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 18 av 75

Tabell 4.4. Resultater for fjernstasjonen Stasjon 3 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». neqr St. 3 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ Ḡ neqr Ṧ S 35 38 36,5 50 N 448 639 543,5 1087 NQI1 0,677 0,653 0,665 0,675 0,637 0,648 H' 3,411 2,268 2,839 3,093 0,571 0,610 J 0,665 0,432 0,549 0,548 H'max 5,129 5,248 5,189 5,644 ES100 18,660 16,600 17,630 18,770 0,607 0,621 ISI 9,172 8,762 8,967 9,171 0,740 0,759 NSI 21,887 23,473 22,680 22,819 0,707 0,713 DI 0,601 0,756 0,678 0,678 Samlet verdi: 0,661 0,652 0,670 Tabell 4.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 4.4. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 19 av 75

Antall arter Kombinert C- og ASC-undersøkelse 4.1.4 Geometriske klasser Figur 4.4 viser antall arter plottet mot antall individer for Stasjon 1, Stasjon 2 og Stasjon 3, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser 15 10 5 0 St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 St. 3 Gr. 2 Antall individer Figur 4.4. Antall arter plottet mot antall individer for Stasjon 1, Stasjon 2 og Stasjon 3 er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 20 av 75

Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse 4.2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon 3 og 6. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4.5-4.12 (CTD data i vedlegg 7). 0 Temperatur ( C) 5 6 7 8 9 10 11 12 50 100 150 200 250 300 Figur 4.5 Temperatur målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon 3 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 21 av 75

Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse Salinitet ( ) 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 0 50 100 150 200 250 300 Figur 4.6: Salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon 3. O2 (mg/l) 7,8 8 8,2 8,4 8,6 8,8 9 9,2 9,4 0 50 100 150 200 250 300 Figur 4.7: Oksygen (mg/l) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon 3. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 22 av 75

Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse O2 (%) 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 100 0 50 100 150 200 250 300 Figur 4.8: Oksygenmetning (%) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon 3. 0 Temperatur ( C) 5 6 7 8 9 10 11 12 50 100 150 200 Figur 4.9 Temperatur målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon 6. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 23 av 75

Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse Salinitet ( ) 28 29 30 31 32 33 0 50 100 150 200 Figur 4.10: Salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon 6. 0 O2 (mg/l) 7 7,5 8 8,5 9 50 100 150 200 Figur 4.11: Oksygen (mg/l) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon 6. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 24 av 75

Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse O2 (%) 70 75 80 85 90 95 100 0 50 100 150 200 Figur 4.12: Oksygenmetning (%) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon 6. Temperaturen ved stasjon stasjon 3 synker nokså jevnt fra ca. 11 o C ved overflaten ned til 150 meters dyp der temperaturen stabiliserer seg på ca. 5,5 o C. Videre nedover synker temperaturen lite og den er rundt 5,3 o C på bunnen. Saliniteten stiger jevnt fra ca. 30 i overflaten til den stabiliserer seg i overkant av 33 ved 150 meters dyp. Både salinitet og temperatur viser den samme tendensen nedover i vannsøylen og stabiliserer seg ved rundt 150 meters dyp. Oksygeninnholdet var rundt 9,2 mg/l ved overflaten og 8,2 mg/l ved bunnen. Temperaturen ved stasjon 6 synker nokså jevnt fra ca. 11 o C ved overflaten ned til ca. 130 meters dyp der temperaturen stabiliserer seg på ca. 5,6 o C. Videre synker temperaturen lite og den er rundt 5,6 o C på bunnen. Saliniteten stiger jevnt fra ca. 29 i overflaten til den stabiliserer seg like under 33 ved 130 meters dyp. Både salinitet og temperatur viser den samme tendensen nedover i vannsøylen og stabiliserer seg ved rundt 130 meters dyp. Oksygeninnholdet var ca. 9,0 mg/l ved overflaten og ca. 7,7 ved bunnen. Ved ca. 110 meters dyp synker oksygeninnholdet ganske brått og går fra 8,5 mg/l til 7,7 mg/l ved bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved de to fjernsonene (stasjon 3 og 6) er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 25 av 75

% Kombinert C- og ASC-undersøkelse 4.3 Sediment - Kornfordeling Ved nærstasjonen (St. 1), hadde sedimentet brun/svart farge, bestod av grus/skjellsand/sand/silt samtidig som det ikke var registrert noe lukt. Ved overgangsstasjonen (St. 2), hadde sedimentet lys/grå farge, bestod av silt/leire samtidig som det ikke var registrert noe lukt. Ved fjernstasjonen (St. 3), hadde sedimentet lys/grå farge, bestod av silt/leire samtidig som det ikke var registrert noe lukt. Resultatene fra sediment- undersøkelsene er presentert i Figur 4.9 og Tabell 4.6 Kornfordeling 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Silt og Leire (<0,063 mm) Sand (0,063-2,360 mm) Grus (>2,360 mm) Figur 4.9: Oversikt over kornfordeling i sediment fra stasjon 1-3 Blå stolpe representerer silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, Rød stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2,36 mm og grønn stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2,36 mm. Tabell 4.6 Oversikt over kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene STASJON 1, STASJON 2 og STASJON 3. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire+Silt (%) Sand (%) STASJON 1 8,10 91,25 0,07 STASJON 2 37,06 62,58 0,07 STASJON 3 27,44 72,17 0,00 Grus (%) Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 26 av 75

4.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber For stasjon 1-3 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklassen V, Meget dårlig. Merk at grensen mellom tilstand V; «meget dårlig» og IV; «dårlig» ligger på 41 mg/g, og alle tre stasjonene ligger så vidt over denne grensen. Nivåene av kobber og sink ved alle stasjoner var lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god». For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men sammenlignet med tilsvarende undersøkelser er verdiene for fosfor relativt lave ved alle tre stasjonene. For spesifikke verdier, Tabell 4.7. Tabell 4.7: Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor % TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS STASJON 1 2,5 41,74 V 0,142 27,5 I 5,2 I STASJON 2 3,1 42,03 V 0,093 52,6 I 20,7 I STASJON 3 2,9 41,56 V 0,096 41,5 I 14,6 I TK 4.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 2, «god», ved nærstasjonen, og tilstand 1, «meget god», ved overgangs- og fjernstasjonen (Tabell 4.8). Tabell 4.8: Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand STASJON 1 7,1-164 2 2 STASJON 2 7,4 116 0 1 STASJON 3 7,5 173 0 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 27 av 75

5 Oppsummering 5.1 Bunnfauna: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Øksengård ble vurdering av nær- og overgangsstasjonen (stasjon 1 og 2) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Ved nærstasjonen Stasjon 1 ble det funnet 13 arter og hyppigst forekommende taxa (Capitella capitata,, NSI-gruppe V) utgjorde 77,2 % av det totale individantallet. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 2; «god». Ved nærstasjonen Stasjon 2 ble det funnet 41 arter og hyppigst forekommende taxa (Melinna elisabethae, NSI-gruppe II) utgjorde 43,6 % av det totale individantallet. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Klassifisering av fjernstasjonen Stasjon 3 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Feil! Fant ikke referansekilden.) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen II: «god». 5.2 Fysiske parametere: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved stasjon 3 er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Klassifisering (Veileder 02:2013) av miljøgifter (sink og kobber) for alle tre stasjonene er innenfor den beste tilstandsklassen; I; «meget god». Normalisert TOC ble klassifisert med tilstandsklassen V; «meget dårlig» for alle tre stasjonene (jfr. Veileder 02:2013). Ph/Eh ble for Stasjon 2 og 3 klassifisert med beste tilstand, 1; «meget god». Dette indikerer at stasjonene ikke er nevneverdig belastet (sure) og at oksygeninnholdet er normalt. Nærstasjonen ble for øvrig klassifisert med én lavere tilstand som følge av lavere ph og et relativt høyt reduksjonspotensiale (Eh). Dette indikerer at det kan være noe lavere oksygeninnhold i sedimentet ved nærstasjonen. Fosforverdiene var også noe forhøyet ved nærstasjonen. Øvrige stasjoner, Stasjon 2 og 3, viser lavere verdier. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 28 av 75

5.3 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at nærstasjonen (Stasjon 1) ser ut til å bære noe preg av oppdrettsvirksomheten med verdier som peker i retning av forurensing for parameterne TOC, fosfor og ph/eh sammenlignet med de to andre stasjonene lokalisert lengre unna anlegget. Dette gjenspeiles i bunndyrsammensetningen som består av til sammen 96,4 % forurensingstolerante og forurensingsindikerende arter (Se tabell 4.1). Overgangs- og fjernstasjonene (Stasjon 2 og 3) framstod som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 29 av 75

6 ASC-Undersøkelse Sammendrag ASC På oppdrag fra Edelfarm AS har Havbrukstjenesten utført bunndyrsundersøkelse for ASC på lokaliteten Øksengård i Saltdal kommune. I tillegg til bunndyrsundersøkelser ble det gjort måling av redokspotensialet (Eh), samt tatt prøver av sediment for kobberanalyse. ASC-undersøkelsen ble gjort samtidig som C-undersøkelsen iht. NS 9410:2007 på lokaliteten. ASC undersøkelsen viste at nærstasjonene, Stasjon 1 og 4, ser ut til å være påvirket av organisk materiale, men at de per definisjon oppfyller kravene satt i ASC Salmon standard. Som det påpekes i kapittel 6.3.6 bør dette tolkes med forsiktighet. Stasjon 3, 5 og 6 har indeksverdier for H som er >3,0 og dermed akseptable etter ASC salmon standard. Stasjon 2 har indeksverdi for H <3,0 og er dermed ikke akseptabel. Verdiene for kobber ved stasjon 2, 3, 5 og 6 tilfredsstiller kravene angitt i ASC SS. Verdiene for reduksjonspotensiale (Eh) ved stasjon 2, 3 og 6 tilfredsstiller kravene angitt i ASC SS. Ved stasjon 5 var Eh-verdien negativ og tilfredsstiller dermed ikke kravene fra ASC SS. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 30 av 75

6.1 Innledning ASC ASC-undersøkelsen på lokaliteten Øksengård er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June 2012. ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE) (Tabell 6.1). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Tabell 6.1 Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 31 av 75

6.2 Materiale og metode; Stasjonsplassering Metode og gjennomføring av ASC-undersøkelsen var tilsvarende som for foreliggende C- undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale var for øvrig utført iht. ASC Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I- 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1). Stasjonsvalget eble gjort på grunnlag av hovedstrøms retning og avstand til AZE. Denne avstanden ble vurdert ut ifra hovedstrømretning, dybde, bunntopografi og resultater fra andre lokaliteter med tilsvarende forhold. Stasjon 1 og 4 ble lagt innenfor AZE, og regnes som nærstasjoner med Stasjon 1 i hovedstrømretning og stasjon 4 på motsatt side av anlegget (Figur 2.2). Stasjon 2 og 3 ble plassert i hovedstrømretning fra anlegget i en avstand av hhv. 600 og 1100 meter fra anleggets ramme. Stasjon 5 og 6 ble plassert hhv. 150 og 450 meter fra anlegget i returstrømmens retning. Stasjonsplassering er vist i figur 2.2, stasjonsopplysninger finnes i tabell 3.1, mens kriterier iht. ASC-standard finnes i Tabell 6.1. Metode for innsamling og behandling av prøver er beskrevet i kapittel 3. En generell oversikt over ASC stasjonene finnes i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Stasjonsbeskrivelser ved Øksengård, der avstand fra anlegget, plassering i forhold til AZE samt hvilke kriterier som skulle analyseres framgår. Stasjon Avstand fra anlegg Plassering Analyse (m) Fauna Cu Redoks STASJON 1 0 Ved merde x STASJON 2 600 Utenfor AZE x x x STASJON 3 1100 Utenfor AZE x x x STASJON 4 0 Ved merde x STASJON 5 150 Utenfor AZE x x x STASJON 6 450 Utenfor AZE x x x Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 32 av 75

6.3 Resultater fra ASC-undersøkelsen I tabell 6.3 er resultatene med tilhørende klassifisering (tilstandsklasser) fra ASC-undersøkelsen oppsummert og presentert for reduksjonspotensialet (Eh), kobber og bunnfauna. I avnsitt 6.3.1-6.3.5 presenteres hver stasjon separat med utfyllende beskrivelser bunnfauna. Tabell 6.3 Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Øksengård. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT-veileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2). Stasjon Redoks Potensiale Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Faunaindeks Shannon- Wiener H Verdi Tilst. klasse Ant. makrofauna taxa, ikke forurensingsindikerende antall ref. stasjon eller 100 ind/m 2 Antall Tilstandsklasse STASJON 1 3 A Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Tilstandsklasse iht. SFTveileder STASJON 2 116 A 2,929 IA 20,7 A STASJON 3 173 A 3,093 A 14,6 A STASJON 4 2 A STASJON 5-12 IA 4,458 A 14,0 A STASJON 6 17 A 3,489 A 17,5 A *Usikkerhet ang. klassifisering, se kap. 6.3.6 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 33 av 75

6.3.1 Stasjon 1 (ved merde, innenfor AZE) Stasjon 1 inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4.1.1. I tabell 6.4 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Tabell 6.4. Antall (#) arter ved STASJON 1 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke-forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 1-4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe 1-4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter STASJON 1 1 13 0 14 Bare tre ikke-forurensningsindikerende taxa (Thyasira sarsi, Heteromastus filiformis og Ophyrotrocha sp, alle med NSI-gruppe IV) forekom med 100 ind./m 2. Stasjon 1 oppfyller dermed kravet om høy forekomst av to ikke-forurensningsindikatorarter. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 34 av 75

6.3.2 Stasjon 2 (utenfor AZE) Stasjon 2 inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4.1.2. I Tabell 6.5 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Denne stasjonen ble vurdert etter indeksverdi (Shannon- Wiener), som også er presentert i Tabell 6.5. Artsmangfoldet (Shannon-Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte ikke kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi 3,0. Stasjonsverdien lå meget nært grenseverdien (H ved Stasjon 1 = 2,929). Tabell 6.5. Antall arter (#) ved Stasjon 2 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 1-4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe 1-4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter STASJON 2 0 38 3 41 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 35 av 75

6.3.3 Stasjon 3 (utenfor AZE) Stasjon 3 inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4.1.3. I Tabell 6.6 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Denne stasjonen vurderes etter indeksverdi (Shannon- Wiener), som også er presentert i Tabell 6.6. Artsmangfoldet (Shannon-Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi 3,0. (H ved Stasjon 3 = 3,093). Tabell 6.6. Antall arter (#) ved Stasjon 3 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 1-4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe 1-4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter STASJON 3 0 48 2 50 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 36 av 75

6.3.4 Stasjon 4 (ved merde, innenfor AZE) Ved Stasjon 4 ble det registrert 939 individer fordelt på sju taxa. Hyppigst forekommende art var den forurensingstolerente og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe IV) som forekom med 37,6 % av totalt individantall (Figur 6.1). I tabell 6.7 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Tabell 6.7. Antall arter (#) ved Stasjon 4 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 1-4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe 1-4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter STASJON 4 1 6 0 7 Ved Stasjon 4 var det to ikke-forureningsindikerende taxa som forekom med mer enn 100 ind./m 2 (Thyasira sarsi og Ophryotrocha sp, begge NSI-gruppe IV). Det er likevel verdt å nevne at selv om taxaen Ophryotrocha sp. er tildelt NSI-gruppe IV er denne børstemarkslekten assosiert med organisk forurensning (Øystein Stokland pers.kom. 15.02.2016). Stasjon 4 oppfylte kravet om høy forekomst av to ikke-forurensningsindikatorarter. Øvrige arter 2 % Stasjon 4 Capitella capitata 28 % Thyasira sarsi 38 % Ophryotrocha sp. 32 % Figur 6.1. Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 37 av 75

6.3.5 Stasjon 5 (utenfor AZE) Ved Stasjon 5 ble det registrert 2803 individer fordelt på 75 arter. Hyppigst forekommende art var den forurensningstolerente flerbørstemarken Scoloplos amiger (NSI-gruppe III) som forekom med 15,2 % av totalt individantall (Figur 6.2). I tabell 6.8 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Denne stasjonen vurderes etter indeksverdi (Shannon- Wiener), som også er presentert i Tabell 6.8. Artsmangfoldet (Shannon-Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi 3,0. (H ved Stasjon 5 = 4,458). Tabell 6.8. Antall arter (#) ved Stasjon 5 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 1-4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe 1-4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter STASJON 5 3 63 9 75 Stasjon 5 Scoloplos armiger 15 % Øvrige arter 59 % Galathowenia oculata 13 % Paramphinome jeffreysii 13 % Figur 6.2. Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 38 av 75

6.3.6 Stasjon 6 (utenfor AZE) Ved Stasjon 6 ble det registrert 4044 individer fordelt på 111 taxa. Hyppigst forekommende art var den opportunistiske og forurensningstolerente flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSIgruppe IV) som forekom med 24,3 % av det totale individantallet (Figur 6.3). I tabell 6.9 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Denne stasjonen vurderes etter indeksverdi (Shannon-Wiener), som også er presentert i Tabell 6.9. Artsmangfoldet (Shannon-Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi 3,0. (H ved Stasjon 6 = 3,489). Tabell 6.9. Antall arter (#) ved Stasjon 6 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 1-4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe 1-4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter STASJON 6 0 27 84 111 Stasjon 6 Øvrige arter 39 % Galathowenia oculata 53 % Laphania boecki 3 % Heteromastus filiformis 5 % Figur 6.3. Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved Stasjon 6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 39 av 75

6.3.6 Diskusjon For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (STASJON 1 og STASJON 4) som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Grunnet høy forekomst av 2 ikke forurensingsindikerende arter ved Stasjon 1, oppfyller stasjonen per definisjon kravet angitt i ASC Salmon standard. Det bør for øvrig noteres at dette kravet oppfylles bl.a. på bakgrunn av forekomst av den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha og den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira gouldi som ofte forbindes med organisk forurensing. Ved Stasjon 4 forekom det ingen arter over 100 ind./m2, men det ble registrert 7 arter som forekom med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen. Disse forekom for øvrig bare med 1-2 individer per art. Årsaken til at de er registrert som «høyere eller likt antall som ved referansestasjonen» er fordi de ikke forekom ved referansestasjonen. Per definisjon er derfor kravet i ASC Salmon standard innfridd, men bør behandles med forsiktighet da det er uklarhet i om stasjonen bør klassifiseres som akseptabel eller ikke. Det ble også registrert lukt ved denne stasjonen som indikerer forurensing. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Alle registreringene ved Stasjon 3, 5 og 6 ble beskrevet med H`-indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. For stasjon 3 og 6 reflekteres dette også i verdiene av kobber (Cu) og reduksjonspotensiale (Eh) som klassifiseres som akseptable verdier ut i fra ASC Salmon Standard. Ved stasjon 5 ble verdiene for reduksjonspotensiale (Eh) klassifisert som ikke-akseptable ut i fra ASC Salmon Standard. Stasjon 2 oppfyller ikke kravene for bunndyr utenfor AZE da H -indeksen var 2,929. Verdiene for kobber (Cu) og reduksjonspotensiale (Eh) ved stasjon 2 klassifiseres som akseptable ut i fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 40 av 75

7 Referanser ASC. 2012. ASC Salmon Standard version 1.0, june 2012. Aquaculture Stewardship Council. Anon, 2013 (Veileder 02:2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al. 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. 2002. Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVArapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., 2000. A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. 1957. An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Gray JS, Mirza FB. 1979. A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R. 1978. Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. 1983. Objective selection of sensitive species indicative of pollutioninduced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. 1966. The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K., 2013. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. 1993. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFTveiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. 1949. The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 41 av 75

8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i log 2 p i i=l hvor p i = N i/n, N i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H' max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ES 100 = [1 i ( N N i 100 ) ( N ] 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 42 av 75

V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 43 av 75 S i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og N AMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n 0,1 m2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N 0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand.

V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI ) + 0,5 ( 7 [ ln(s) ln(ln(n)) ] 2,7 ) ( N N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqrverdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqrverdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 44 av 75

V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 45 av 75

Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0.82-0.90 0.63-0.82 0.49-0.63 0.31-0.49 0-0.31 H 4.8-5.7 3.0-4.8 1.9-3.0 0.9-1.9 0-0.9 ES 100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9.6 13 7.5-9.6 6.2-7.5 4.5-6.1 0-4.5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 46 av 75

Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet 2009. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % >65 65-50 50-35 35-20 <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg <35 35-51 51-55 55-220 >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg <150 150-360 360-590 590-4500 >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Miljøtilstand 1 (meget god) Kriterier Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 47 av 75

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 48 av 75

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. 2000 velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 49 av 75

Sediment Kombinert C- og ASC-undersøkelse Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Dok.id.: B.5.5.26 Utarbeidet av: Rune Haugen Feltskjema / feltlogg C-undersøkelser Godkjent av: Versjon: Anette Narmo Hammervold 6.00 Skjema Gjelder fra: 10.02.2016 Sidenr: 50 av 75 Kunde Edelfarm AS Lokalitet/P.nr Øksengård/11272 Dato 17.09.2015 Toktleder Vegard Langvatn Prøvetaking START: 0900 SLUTT: 2000 Alt Personell Dag Slettebø Vær Fint Sjøtemp. 11,0 Utsyr ID / Kalibrering Grab; M004 Sil; M021 Eh; M018 ph: M017 ph- kalibrering: 7,0 Sjø; Eh: 161 ph: 7,8 Stasjon nr/navn 1 2 3 Posisjon N / Ø 67 08.238/15 24.453 67 08.516/15 24.901 67 08.723/15 25.310 Dybde (meter) 194 247 261 Hugg nr 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Antall forsøk 3 2 2 1 1 1 1 1 1 Prøvetype (K, G, F) K, F F G K, F F G K, F F G Volum (cm) 5 4 10 4,5 4 4 8 9 8,5 Antall flasker 2 3 3 1 1 3 1 1 3 ph 7,1 7,4 7,5 Eh (mv) -164 116 173 Skjellsand X X X Sand X X X Mudder Silt X X X X X X X X X Leire X X X X X X Steinbunn Farg Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 e Brun/Sort (2) 2 2 2 Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 50 av 75

Sediment Kombinert C- og ASC-undersøkelse Feltskjema / feltlogg C-undersøkelser Dok.id.: B.5.5.26 Skjema Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon: Gjelder fra: Sidenr: Rune Haugen Anette Narmo Hammervold 6.00 10.02.2016 51 av 75 Kunde Edelfarm AS Lokalitet/P.nr Øksengård/11272 Dato 17.09.2015 Toktleder Vegard Langvatn Prøvetaking START: 0900 SLUTT: 2000 Alt Personell Dag Slettebø Vær Fint Sjøtemp. 11,0 Utsyr ID / Kalibrering Grab; M004 Sil; M021 Eh; M018 ph: M017 ph- kalibrering: 7,0 Sjø; Eh: 161 ph: 7,8 Stasjon nr/navn 4 5 6 Posisjon N / Ø 67 08.190/15 24.358 67 08.127/15 24.208 67 07.925/15 24.035 Dybde (meter) 186 156 145 Hugg nr 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Prøvetype (K, G, F) K, F F G K, F F G K, F F G Volum (cm) 10 6 7 4 3 4 4 4 5 Antall flasker 3 3 3 6 1 3 1 1 3 ph 7,1 7,4 7,5 Eh (mv) -234-12 17 Skjellsand X X X Sand X X X Mudder Silt X X X X X X X X X Leire X X X X X X Steinbunn Farge Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 Brun/Sort (2) 2 2 2 Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 51 av 75

Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Øksengård er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert Øksengård. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS- EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 St. 3 Gr. 2 POLYCHAETA Amage auricula 85 36 7 15 Ampharete falcata Ampharete lindstroemi Ampharete octocirrata Ampharetidae Amphicteis gunneri 18 8 2 12 Amphitrite cirrata Amythasides macroglossus Aphelochaeta sp. 2 7 10 Aricidea suecica Artacama proboscidea Capitella capitata 636 1538 Chaetozone setosa 13 6 79 71 55 25 Chirimia biceps Chone infundibuliformis 1 1 3 Chone sp. 4 Cirratulus cirratus Cossura longocirrata Diplocirrus glaucus 3 Dipolydora caulleryi Eteone flava 2 1 Eteone longa Euchone papillosa Euchone sp. 14 9 1 3 Eumida sp. 1 Eupolymnia nebulosa Galathowenia oculata 3 1 126 4 Glycera alba Goniada maculata Harmothoe sp. 1 Heteromastus filiformis 41 10 2 6 3 7 Jasmineira sp. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 52 av 75

TAXA Lagis koreni Laonice cirrata Laonice sarsi Laphania boecki St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 Leaena ebranchiata 1 Levinsenia gracilis Lipobranchius jeffreysii St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 53 av 75 St. 3 Gr. 2 Lumbrineris sp. 2 2 3 3 Maldane sarsi 5 2 Melinna albicincta Melinna cristata Melinna elisabethae 317 182 85 431 Neoleanira tetragona 1 Nephtys ciliata Nephtys sp. 1 1 Nicomache lumbricalis Nothria conchylega Notomastus latericeus 20 36 5 15 Ophelina acuminata Ophryotrocha sp. 64 127 Owenia borealis 1 Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii 4 58 70 40 49 Parexogone hebes 2 Pectinaria belgica Pholoe baltica 16 1 Pholoe inornata Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa Phylo norvegicus 3 2 Polycirrus norvegicus Praxillella gracilis Praxillella praetermissa 6 3 Prionospio cirrifera Prionospio fallax 1 5 2 Proclea grafi Pseudopolydora paucibranchiata Sabellidae indet. 1 Samytha sexcirrata Scalibregma inflatum 2

OLIGOCHAETA AMPHIPODA CUMACEA DECAPODA ISOPODA TANAIDACEA TAXA Scolelepis sp. St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 54 av 75 St. 3 Gr. 2 Scoloplos armiger 1 4 7 Sphaerodorum gracilis 1 1 Sphaerosyllis hystrix Spio filicornis Spio limicola Syllis cornuta Terebellidae indet. Terebellides stroemii 18 11 8 Trochochaeta multisetosa 1 1 Tubificoides sp. Amphipoda indet. Ampeliscidae indet. 2 Ampelisca sp. Harpinia sp. 1 4 3 1 Lysianassidae indet. 1 5 2 1 Monoculodes packardi Perioculodes longimanus Tmetonyx cicada Urothoe elegans 1 Westwoodilla caecula 1 Eriopisa elongata 12 2 34 5 Protomedeia fasciata Campylaspis costata Campylaspis verrucosa Diastylidae indet. 1 Diastylis lucifera Diastylis rathkei 1 Diastylis sp. Eudorella truncatula Leucon sp. Paguridae indet. Gnathia sp. Janira maculosa 2 1 Apseudes spinosus Tanaidacea indet. OSTRACODA Philomedes lilljeborgi 1 1 HEXACORALLIA Cerianthus lloydii HOLOTHUROIDEA Labidoplax buskii Edwardsiidae indet. 2

OPHIUROIDEA TAXA Ophiura sp. St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 55 av 75 St. 3 Gr. 2 Ophiurida indet. 1 1 Ophiuroidea indet. BIVALVIA Abra nitida 1 Bivalvia indet. 1 Cuspidaria obesa Dacrydium vitreum 1 Ennucula tenuis 1 3 Macoma calcarea 1 2 8 Adontorhina similis 2 Thyasira dunbari Thyasira equalis 4 Thyasira obsoleta Thyasira sarsi 167 182 5 5 1 Yoldiella lenticula Yoldiella lucida 3 1 Yoldiella nana 5 20 3 1 Yoldiella solidula CAUDOFOVEATA Chaetoderma nitidulum 1 GASTROPODA Curtitoma trevelliana Cylichna alba Retusa umbilicata 2 2 Prosobranchia indet. 1 Rissoidae indet. 1 1 SCAPHOPODA Antalis entalis 1 3 3 NEMERTEA Nemertea indet. 1 1 PRIAPULIDA Priapulus caudatus SIPUNCULIDEA Golfingia sp. 1 32 1 VARIA Phascolion strombus Brada incrustata Aricidea roberti Nereiphylla lutea Aricidea quadrilobata Dacybranchus caducus Glyphanostomum phalescens Sphaerodoropsis philippi Thyasiridae indet. Pyramidelidae indet. Harpinia propinqua Monoculopsis longiornis

TAXA St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 St. 3 Gr. 2 Rostroculodes kroyeri Echinopleura aculeata Nymphon sp. Harpinia sp1 Harpinia sp2 Campylaspis rubicunda Pleurogonium spinosissimum Tryphosella hørringi Euchone incolor Samythella neglecta Ampharete baltica Ophiuridae indet. POLYCHAETA TAXA Amage auricula St. 4 Gr. 1 St. 4 Gr. 2 St. 5 Gr. 1 St. 5 Gr. 2 St. 6 Gr. 1 St. 6 Gr. 2 Ampharete falcata 20 Ampharete lindstroemi 7 Ampharete octocirrata 29 1 Ampharetidae 2 Amphicteis gunneri 7 2 1 Amphitrite cirrata 1 Amythasides macroglossus 1 1 Aphelochaeta sp. 1 1 Aricidea suecica 1 Artacama proboscidea 1 Capitella capitata 171 91 68 24 2 1 Chaetozone setosa 4 8 59 27 Chirimia biceps 3 1 Chone infundibuliformis Chone sp. Cirratulus cirratus 12 Cossura longocirrata 16 5 17 7 Diplocirrus glaucus 12 10 12 14 Dipolydora caulleryi 12 5 Eteone flava 20 10 1 Eteone longa 9 8 Euchone papillosa 3 Euchone sp. Eumida sp. Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 56 av 75

St. 4 St. 4 St. 5 St. 5 St. 6 St. 6 TAXA Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Eupolymnia nebulosa 1 Galathowenia oculata 4 76 284 574 1566 Glycera alba 10 1 Goniada maculata 4 4 5 Harmothoe sp. 1 Heteromastus filiformis 120 94 116 79 Jasmineira sp. 4 36 Lagis koreni 1 5 1 Laonice cirrata 3 Laonice sarsi 2 1 Laphania boecki 3 53 79 Leaena ebranchiata 3 13 Levinsenia gracilis 2 9 Lipobranchius jeffreysii 1 Lumbrineris sp. 51 19 33 22 Maldane sarsi 12 48 17 98 Melinna albicincta 30 71 Melinna cristata 4 Melinna elisabethae 155 78 3 Neoleanira tetragona Nephtys ciliata 2 Nephtys sp. 4 2 Nicomache lumbricalis 1 Nothria conchylega 2 Notomastus latericeus 1 1 2 Ophelina acuminata 7 4 Ophryotrocha sp. 222 82 12 Owenia borealis 28 7 76 Paradoneis lyra 12 2 2 11 Paramphinome jeffreysii 347 9 34 22 Parexogone hebes 24 6 24 22 Pectinaria belgica 1 Pholoe baltica 113 5 4 6 Pholoe inornata 8 1 Phyllodoce groenlandica 2 1 1 Phyllodoce mucosa 4 Phylo norvegicus Polycirrus norvegicus 8 Praxillella gracilis 1 12 9 Praxillella praetermissa 1 10 9 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 57 av 75

St. 4 St. 4 St. 5 St. 5 St. 6 St. 6 TAXA Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Prionospio cirrifera 53 65 Prionospio fallax Proclea grafi 7 Pseudopolydora paucibranchiata 8 1 4 7 Sabellidae indet. Samytha sexcirrata 5 Scalibregma inflatum 4 1 1 Scolelepis sp. 1 3 3 1 Scoloplos armiger 219 208 68 34 Sphaerodorum gracilis 8 Sphaerosyllis hystrix 1 Spio filicornis 3 Spio limicola 8 9 Syllis cornuta 8 Terebellidae indet. 1 Terebellides stroemii 24 5 3 5 Trochochaeta multisetosa OLIGOCHAETA Tubificoides sp. 1 AMPHIPODA Amphipoda indet. 2 2 Ampeliscidae indet. Ampelisca sp. 1 Harpinia sp. 1 Lysianassidae indet. 4 4 8 15 7 1 Monoculodes packardi 1 Perioculodes longimanus 2 Tmetonyx cicada 6 Urothoe elegans Westwoodilla caecula 4 1 Eriopisa elongata 5 Protomedeia fasciata 3 CUMACEA Campylaspis costata 1 Campylaspis verrucosa 1 Diastylidae indet. 8 11 Diastylis lucifera 12 Diastylis rathkei 17 Diastylis sp. 1 Eudorella truncatula 2 Leucon sp. 5 DECAPODA Paguridae indet. 1 ISOPODA Gnathia sp. 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 58 av 75

TAXA Janira maculosa St. 4 Gr. 1 St. 4 Gr. 2 St. 5 Gr. 1 St. 5 Gr. 2 St. 6 Gr. 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 59 av 75 St. 6 Gr. 2 TANAIDACEA Apseudes spinosus 12 1 Tanaidacea indet. 2 OSTRACODA Philomedes lilljeborgi 40 4 4 HEXACORALLIA Cerianthus lloydii 4 Edwardsiidae indet. 12 2 57 4 HOLOTHUROIDEA Labidoplax buskii 32 2 9 OPHIUROIDEA Ophiura sp. 1 Ophiurida indet. Ophiuroidea indet. 1 BIVALVIA Abra nitida 11 10 Bivalvia indet. Cuspidaria obesa 1 1 1 Dacrydium vitreum Ennucula tenuis 1 4 6 Macoma calcarea 2 10 1 11 Adontorhina similis Thyasira dunbari 63 36 7 Thyasira equalis 12 20 Thyasira obsoleta 1 Thyasira sarsi 181 172 17 61 Yoldiella lenticula 6 6 2 Yoldiella lucida 6 16 Yoldiella nana 12 Yoldiella solidula 3 22 CAUDOFOVEATA Chaetoderma nitidulum 3 14 11 GASTROPODA Curtitoma trevelliana 1 Cylichna alba 1 Retusa umbilicata 4 SCAPHOPODA Prosobranchia indet. Rissoidae indet. Antalis entalis NEMERTEA Nemertea indet. 4 6 10 PRIAPULIDA Priapulus caudatus 8 SIPUNCULIDEA Golfingia sp. 2 Phascolion strombus 106 33 5 VARIA Brada incrustata 15 Aricidea roberti 2 Nereiphylla lutea 1 Aricidea quadrilobata 1

St. 4 St. 4 St. 5 St. 5 St. 6 St. 6 TAXA Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Gr. 1 Gr. 2 Dacybranchus caducus 1 Glyphanostomum phalescens 2 Sphaerodoropsis philippi 3 Thyasiridae indet. 9 11 Pyramidelidae indet. 2 Harpinia propinqua 1 Monoculopsis longiornis 1 Rostroculodes kroyeri 2 Echinopleura aculeata 1 Nymphon sp. 2 Harpinia sp1 2 Harpinia sp2 1 Campylaspis rubicunda 2 Pleurogonium spinosissimum 1 Tryphosella hørringi 5 Euchone incolor 7 Samythella neglecta 25 Ampharete baltica 20 Ophiuridae indet. 8 Ikke-statistisk relevate arter Calanoida indet. 4 4 Decapod larver 4 Foraminifera 50 1 Hydrozoa 3 Nematoda 4 3 Verruca stroemia Mytilus edulis 12 4 1 1 1 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 60 av 75

Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1 og V6.2. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen Stasjon 1 fra grabb 2 og grabb 3. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». St. 1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 12 7 9,5 14 N 948 1868 1408,0 2816 NQI1 0,371 0,279 0,325 0,347 0,217 0,241 H' 1,573 0,914 1,243 1,179 0,269 0,256 J 0,439 0,325 0,382 0,310 H'max 3,585 2,807 3,196 3,807 ES100 6,678 3,956 5,317 5,334 0,213 0,213 ISI 5,893 5,201 5,547 6,191 0,323 0,399 NSI 9,753 8,293 9,023 8,785 0,180 0,176 DI 0,927 1,221 1,074 1,074 Samlet verdi: 0,249 0,240 0,257 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 61 av 75

Tabell V6.2. Resultater for overgangsstasjon (STASJON 2) fra grabb 2 og grabb 3. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V6.1. St. 2 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 28 29 28,5 41 N 658 487 572,5 1145 NQI1 0,645 0,643 0,644 0,662 0,614 0,634 H' 2,680 3,086 2,883 2,929 0,579 0,587 J 0,557 0,635 0,596 0,547 H'max 4,807 4,858 4,833 5,358 ES100 13,510 15,910 14,710 14,940 0,535 0,541 ISI 9,314 7,665 8,489 8,605 0,694 0,705 NSI 23,296 22,580 22,938 22,991 0,718 0,720 DI 0,768 0,638 0,703 0,703 Samlet verdi: 0,633 0,628 0,637 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 62 av 75

Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7.1 CTD data fra stasjon 3 ved Øksengård Dybde (m) Sal. ( ) Temp Oks (%) Oks (mg/l) 0 0,09 11,258 105,86 11,33 0 0,08 11,175 105,78 11,34 0,01 0,08 11,171 105,75 11,34 0 0,09 11,167 105,72 11,34 0 0,09 11,163 105,72 11,34 0 0,09 11,16 105,65 11,33 0 0,08 11,159 105,64 11,33 0 0,08 11,161 105,58 11,33 0 0,08 11,171 106,57 11,43 0 0,1 11,175 105,96 11,36 0,01 0,1 11,182 105,92 11,36 0 0,08 11,185 105,66 11,33 0 0,08 11,194 105,69 11,33 0 0,08 11,199 105,59 11,32 0 0,08 11,203 105,45 11,3 0 0,08 11,206 105,45 11,3 0 0,09 11,209 105,33 11,29 0 0,08 11,21 105,33 11,29 0 0,08 11,208 105,38 11,29 0 0,08 11,203 105,33 11,29 0 0,08 11,192 105,24 11,28 0,07 26,13 10,613 85,44 7,89 0,05 26,43 10,454 91,24 8,44 0,15 26,95 10,444 92,89 8,56 0,2 26,96 10,443 93,6 8,63 0,2 26,95 10,443 95,14 8,77 1,31 26,99 10,451 94,18 8,68 3,19 28,24 10,458 101,59 9,29 6,6 29,73 10,082 101,81 9,3 9,29 29,84 9,857 100,02 9,17 11,34 29,99 9,684 99,53 9,16 13,49 30,22 9,363 96,64 8,94 15,91 30,36 9,18 95,73 8,89 18,23 30,57 8,955 94,3 8,79 20,78 30,69 8,79 92,68 8,67 23,3 30,73 8,641 90,82 8,52 25,86 30,77 8,611 89,27 8,38 28,11 30,82 8,52 87,88 8,26 30,46 30,97 8,562 86,84 8,15 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 63 av 75

32,8 30,92 8,405 85,8 8,08 35,46 31,04 8,416 84,97 8 37,85 31,05 8,449 84,88 7,98 40,21 31,11 8,44 84,95 7,99 42,5 31,13 8,447 85,16 8 44,83 31,15 8,452 85,46 8,03 47,23 31,2 8,398 85,89 8,08 49,34 31,2 8,253 86,48 8,16 51,44 31,22 8,158 87,07 8,23 53,62 31,2 8,081 87,56 8,3 55,8 31,24 8,122 88,1 8,34 58,01 31,28 8,161 88,66 8,38 60,11 31,32 8,208 89,23 8,42 62,02 31,34 8,226 89,86 8,48 63,76 31,35 8,215 90,4 8,53 65,68 31,39 8,149 90,74 8,57 67,5 31,44 8,089 91,1 8,62 69,34 31,43 8,02 91,4 8,66 71,01 31,48 7,938 91,75 8,71 72,7 31,49 7,86 91,99 8,75 74,53 31,52 7,816 92,11 8,76 76,52 31,54 7,751 92,17 8,78 78,56 31,55 7,727 92,22 8,79 80,64 31,61 7,719 92,3 8,8 82,76 31,62 7,649 92,36 8,82 84,77 31,66 7,555 92,36 8,83 86,78 31,71 7,468 92,38 8,85 88,52 31,76 7,375 92,41 8,87 90,18 31,76 7,33 92,42 8,88 91 31,77 7,311 92,72 8,91 91,14 31,8 7,301 93,15 8,96 91,44 31,8 7,296 93,33 8,97 91,23 31,78 7,291 93,59 9 91,34 31,78 7,293 93,49 8,99 92,45 31,77 7,289 93,05 8,95 93,6 31,77 7,254 92,85 8,94 94,95 31,83 7,204 92,64 8,93 96,07 31,85 7,187 92,6 8,92 97 31,86 7,159 92,61 8,93 98,27 31,88 7,128 92,46 8,92 99,82 31,92 7,07 92,23 8,91 101,45 32 6,958 92,04 8,91 103,16 32,01 6,911 91,82 8,9 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 64 av 75

104,87 32,05 6,866 91,64 8,89 106,43 32,11 6,791 91,53 8,89 108,04 32,18 6,666 91,32 8,89 109,71 32,22 6,623 91,05 8,87 111,01 32,21 6,609 90,93 8,86 112,69 32,22 6,589 90,67 8,84 114,4 32,26 6,529 90,5 8,84 115,99 32,32 6,45 90,36 8,84 117,55 32,34 6,393 90,16 8,83 119,07 32,39 6,356 89,95 8,81 120,44 32,42 6,307 89,77 8,8 121,85 32,46 6,26 89,57 8,79 123,39 32,5 6,19 89,34 8,78 124,89 32,54 6,146 89,12 8,77 126,41 32,59 6,098 88,93 8,76 127,95 32,66 6,014 88,73 8,75 129,49 32,69 5,952 88,52 8,74 131,1 32,78 5,887 88,28 8,73 132,68 32,8 5,817 87,99 8,71 134,25 32,86 5,765 87,75 8,69 135,78 32,91 5,704 87,46 8,68 137,02 32,95 5,675 87,26 8,66 138,03 32,96 5,661 87,1 8,65 139,22 32,98 5,644 86,85 8,62 140,48 32,98 5,63 86,6 8,6 141,61 33,03 5,604 86,41 8,59 142,84 33,02 5,588 86,2 8,57 144,16 33,03 5,573 85,99 8,55 145,19 33,03 5,561 85,87 8,54 145,91 33,05 5,552 85,8 8,53 146,63 33,07 5,546 85,7 8,52 147,28 33,06 5,546 85,59 8,51 148,23 33,08 5,546 85,41 8,5 149,13 33,08 5,542 85,26 8,48 150,11 33,09 5,534 85,12 8,47 151,17 33,08 5,528 84,99 8,46 152,3 33,1 5,522 84,85 8,44 153,56 33,09 5,519 84,73 8,43 154,83 33,09 5,517 84,64 8,42 156,06 33,09 5,517 84,53 8,41 157,22 33,1 5,511 84,48 8,41 158,34 33,11 5,509 84,42 8,4 159,47 33,1 5,504 84,34 8,4 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 65 av 75

160,63 33,11 5,502 84,27 8,39 161,76 33,11 5,495 84,2 8,38 162,79 33,12 5,485 84,15 8,38 163,95 33,13 5,48 84,09 8,37 165,2 33,11 5,476 83,99 8,37 166,38 33,13 5,472 83,9 8,36 167,74 33,12 5,469 83,82 8,35 169,02 33,15 5,464 83,75 8,34 170,31 33,14 5,459 83,7 8,34 171,46 33,15 5,458 83,65 8,33 172,49 33,15 5,458 83,62 8,33 173,66 33,14 5,456 83,57 8,33 174,85 33,15 5,449 83,51 8,32 175,98 33,15 5,448 83,46 8,32 177,14 33,14 5,447 83,39 8,31 178,33 33,16 5,446 83,34 8,3 179,64 33,13 5,446 83,25 8,3 180,99 33,15 5,447 83,19 8,29 182,31 33,14 5,447 83,14 8,29 183,53 33,15 5,446 83,13 8,28 184,66 33,15 5,442 83,1 8,28 185,87 33,16 5,438 83,06 8,28 187,04 33,15 5,438 83 8,27 188,19 33,17 5,434 82,96 8,27 189,39 33,14 5,428 82,92 8,27 190,51 33,18 5,422 82,87 8,26 191,68 33,19 5,421 82,83 8,26 192,84 33,18 5,421 82,8 8,26 193,98 33,18 5,422 82,76 8,25 195,12 33,17 5,42 82,7 8,25 196,21 33,17 5,42 82,68 8,24 197,29 33,16 5,416 82,66 8,24 198,39 33,18 5,415 82,64 8,24 199,48 33,18 5,414 82,6 8,24 200,59 33,17 5,414 82,57 8,23 201,65 33,19 5,415 82,56 8,23 202,64 33,17 5,413 82,54 8,23 203,64 33,18 5,412 82,54 8,23 204,63 33,17 5,411 82,51 8,23 205,7 33,18 5,411 82,46 8,22 206,75 33,18 5,41 82,44 8,22 207,88 33,17 5,408 82,4 8,22 208,97 33,19 5,407 82,38 8,22 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 66 av 75

210,07 33,19 5,405 82,35 8,21 211,19 33,19 5,405 82,33 8,21 212,27 33,19 5,402 82,31 8,21 213,38 33,18 5,401 82,28 8,21 214,45 33,18 5,4 82,29 8,21 215,53 33,19 5,4 82,24 8,2 216,6 33,18 5,398 82,21 8,2 217,67 33,22 5,393 82,2 8,2 218,75 33,2 5,39 82,16 8,2 219,82 33,21 5,388 82,14 8,19 220,88 33,2 5,387 82,13 8,19 221,58 33,21 5,386 82,15 8,2 222,54 33,19 5,386 82,11 8,19 223,58 33,19 5,385 82,08 8,19 224,38 33,2 5,384 82,08 8,19 225,24 33,2 5,383 82,05 8,19 226,24 33,2 5,382 82,02 8,18 227,16 33,2 5,382 81,99 8,18 228,07 33,22 5,382 81,97 8,18 228,98 33,2 5,382 81,96 8,18 229,84 33,21 5,381 81,94 8,18 230,73 33,2 5,38 81,94 8,18 231,54 33,21 5,381 81,92 8,17 232,53 33,2 5,379 81,88 8,17 233,56 33,22 5,378 81,86 8,17 234,62 33,23 5,377 81,84 8,17 235,58 33,21 5,376 81,84 8,17 236,55 33,22 5,375 81,82 8,16 237,5 33,22 5,374 81,82 8,16 238,41 33,22 5,374 81,81 8,16 239,34 33,22 5,373 81,8 8,16 240,29 33,23 5,373 81,78 8,16 241,17 33,22 5,372 81,76 8,16 242,01 33,21 5,373 81,76 8,16 242,82 33,21 5,374 81,74 8,16 243,72 33,24 5,373 81,74 8,16 244,64 33,21 5,372 81,72 8,16 245,56 33,21 5,372 81,7 8,15 246,5 33,21 5,371 81,69 8,15 247,47 33,2 5,371 81,67 8,15 248,46 33,21 5,371 81,66 8,15 249,48 33,21 5,37 81,64 8,15 250,41 33,21 5,372 81,64 8,15 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 67 av 75

251,19 33,21 5,371 81,64 8,15 252,09 33,22 5,37 81,62 8,15 252,96 33,23 5,368 81,61 8,14 253,79 33,22 5,365 81,61 8,15 254,43 33,22 5,364 81,63 8,15 254,46 33,22 5,364 81,7 8,15 254,49 33,22 5,365 81,7 8,15 254,6 33,24 5,364 81,67 8,15 254,61 33,23 5,365 81,66 8,15 254,63 33,24 5,364 81,62 8,15 254,63 33,24 5,364 81,59 8,14 254,64 33,22 5,363 81,58 8,14 254,64 33,24 5,362 81,58 8,14 Tabell V7.2 CTD data fra stasjon 6 ved Øksengård Dybde (m) Sal. ( ) Temp Oks (%) Oks (mg/l) 0 0,07 15,671 99,91 9,68 0 0,06 15,581 99,91 9,7 0 0,06 15,563 99,91 9,7 0 0,06 15,532 99,91 9,71 0 0,06 15,525 100,75 9,79 0 0,06 15,581 100,64 9,77 0 0,06 15,607 100,57 9,76 0 0,05 15,6 100,56 9,76 0 0,06 15,591 100,33 9,74 0 0,06 15,591 100,39 9,74 0 0,06 15,582 101,06 9,81 0 0,06 15,586 100,32 9,74 0 0,06 15,592 100,29 9,73 0 0,06 15,595 100,26 9,73 0 0,06 15,604 100,25 9,73 0 0,06 15,611 100,24 9,72 0 0,06 15,621 100,22 9,72 0 0,07 15,614 100,18 9,72 0 0,07 15,612 100,11 9,71 0 0,06 15,606 100,07 9,71 0 0,06 15,569 100,08 9,72 0 0,06 15,568 100,08 9,72 0 0,06 15,593 100,07 9,71 0 0,06 15,616 100,07 9,71 0 0,07 15,623 100,05 9,7 0 0,06 15,62 100,02 9,7 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 68 av 75

0 0,07 15,619 100 9,7 0 0,06 15,624 99,99 9,7 0 0,05 15,651 100,03 9,69 0 0,06 15,67 100,03 9,69 0 0,06 15,64 100,02 9,7 0 0,05 15,594 99,95 9,7 0 0,06 15,521 100,04 9,72 0,09 27,94 11,023 80,86 7,31 0,09 28,67 10,504 84,31 7,68 0,01 1,77 10,454 83,46 9,01 0,06 0,97 10,455 86,11 9,34 0,04 28,66 10,42 86,92 7,93 0,13 28,85 10,411 87,63 7,99 0,15 28,85 10,41 88,97 8,11 0,13 28,84 10,409 90,17 8,22 0,09 28,82 10,405 91,94 8,38 0,12 28,84 10,403 91,52 8,34 0,11 28,85 10,401 92,3 8,41 0,11 28,83 10,396 92,38 8,42 0 27,1 10,405 93,36 8,6 0,02 27,02 10,408 93,09 8,58 0 13,48 10,421 93,51 9,39 0 0,07 10,431 109,83 11,99 0 0,07 10,462 106,26 11,59 0 0,08 10,516 91,06 9,92 0 0,07 10,564 92,82 10,1 0 0,07 10,51 92,39 10,07 0 0,07 10,551 91,03 9,91 0 0,07 10,652 92,14 10,01 0 0,07 10,759 92,22 9,99 0 0,07 10,524 93,66 10,2 0,16 28,83 10,422 93,62 8,53 1,17 28,81 10,41 96,29 8,78 1,44 28,88 10,386 94,08 8,58 2,83 28,98 10,371 94,74 8,64 3,83 29,09 10,393 96,05 8,74 6,12 29,18 10,241 96,39 8,8 8,56 29,61 10,091 98,16 8,97 11,18 29,97 9,504 95,62 8,83 12,78 30,26 9,115 94,63 8,81 13,68 30,42 8,999 93,22 8,69 14,63 30,49 8,966 92,06 8,58 16,51 30,52 8,932 90,09 8,41 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 69 av 75

19,23 30,68 8,768 88,65 8,29 21,69 30,78 8,716 90,05 8,43 23,82 30,83 8,652 88,1 8,26 26,05 30,89 8,541 88,72 8,33 28,18 30,94 8,473 90,9 8,55 30,2 30,99 8,466 90,98 8,55 31,86 31,02 8,448 90,22 8,49 33,53 31,02 8,411 89,01 8,38 35,63 31,08 8,357 87,84 8,28 37,82 31,09 8,284 87,3 8,24 40,02 31,13 8,246 86,94 8,21 42,27 31,15 8,213 86,71 8,19 44,26 31,21 8,183 86,87 8,21 46,3 31,21 8,156 86,62 8,19 48,27 31,25 8,15 86,59 8,19 50,25 31,31 8,102 86,5 8,19 52,13 31,31 8,033 86,55 8,2 53,93 31,27 7,989 86,34 8,19 55,83 31,35 8,04 86,27 8,17 57,67 31,4 8,007 86,31 8,18 59,47 31,39 7,857 86,21 8,2 61,2 31,4 7,806 86,01 8,19 62,95 31,42 7,776 85,9 8,19 64,66 31,47 7,715 85,78 8,18 65,5 31,48 7,691 86,32 8,24 66,21 31,5 7,69 86,43 8,25 66,33 31,5 7,683 87,02 8,31 66,61 31,51 7,686 87 8,3 67,51 31,52 7,669 86,42 8,25 69,25 31,52 7,637 85,66 8,19 71,27 31,52 7,617 85,34 8,16 73,26 31,54 7,597 85,32 8,16 75,24 31,57 7,58 85,36 8,16 77,07 31,58 7,54 85,48 8,18 78,94 31,61 7,5 85,5 8,19 80,88 31,65 7,455 85,48 8,2 82,79 31,67 7,397 85,47 8,21 84,71 31,7 7,335 85,39 8,21 86,6 31,79 7,218 85,3 8,22 88,49 31,86 7,086 85,06 8,22 90,4 31,89 7,025 84,83 8,21 92,26 31,93 6,975 84,66 8,2 94,12 31,96 6,94 84,53 8,19 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 70 av 75

95,95 31,98 6,918 84,48 8,19 97,48 31,97 6,896 84,47 8,19 97,71 32 6,878 84,8 8,23 98,81 32,01 6,859 84,66 8,21 99,51 32,04 6,842 84,7 8,22 100,16 32,04 6,828 84,65 8,22 100,99 32,06 6,797 84,51 8,21 102,17 32,1 6,765 84,17 8,18 103,65 32,11 6,735 83,85 8,16 105,13 32,13 6,687 83,76 8,15 106,49 32,23 6,559 83,66 8,16 107,75 32,3 6,456 83,44 8,16 109,24 32,37 6,377 84,17 8,24 110,51 32,42 6,28 86,64 8,5 111,7 32,48 6,218 85,94 8,44 112,71 32,5 6,169 85,55 8,41 113,02 32,51 6,153 85,31 8,39 114,53 32,53 6,137 84,83 8,35 116,13 32,57 6,102 84,51 8,32 117,29 32,6 6,068 84,51 8,33 118,52 32,64 6,026 84,89 8,37 119,72 32,67 5,989 84,81 8,37 120,75 32,75 5,913 84,73 8,37 122,06 32,8 5,842 83,93 8,3 123,32 32,82 5,799 83,49 8,27 124,7 32,86 5,762 82,78 8,2 126,08 32,88 5,738 81,69 8,1 127,34 32,89 5,723 80,52 7,98 128,58 32,91 5,708 79,19 7,85 129,89 32,9 5,691 77,85 7,72 131,4 32,9 5,678 76,69 7,61 132,89 32,93 5,664 75,9 7,53 134,43 32,95 5,65 75,36 7,48 135,98 32,93 5,645 74,96 7,44 137,56 32,95 5,639 74,77 7,43 139,05 32,95 5,638 74,71 7,42 140,6 32,96 5,633 74,68 7,42 142,08 32,96 5,632 74,72 7,42 143,58 32,97 5,626 74,86 7,44 145,06 32,96 5,624 74,92 7,44 146,55 32,98 5,624 74,84 7,43 147,99 32,96 5,623 74,98 7,45 149,48 32,98 5,622 75,08 7,46 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 71 av 75

150,91 32,95 5,62 75,16 7,47 152,41 32,97 5,619 75,3 7,48 153,36 32,98 5,619 75,6 7,51 153,14 32,97 5,617 75,95 7,55 153,27 32,98 5,622 76,38 7,59 153,34 32,97 5,624 76,7 7,62 153,31 32,99 5,622 76,94 7,64 153,27 33,01 5,618 77,23 7,67 153,32 32,99 5,618 77,49 7,7 153,21 33,01 5,618 77,71 7,72 153,13 32,99 5,613 77,88 7,74 152,77 33 5,614 78,13 7,76 152,09 32,98 5,614 78,4 7,79 151,04 32,98 5,615 78,52 7,8 150,53 32,98 5,614 78,77 7,83 150,73 32,99 5,617 78,89 7,84 150,98 32,99 5,623 78,89 7,84 151,64 32,98 5,624 78,93 7,84 151,84 33 5,616 79,06 7,85 Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 72 av 75

Vedlegg 8 - Analysebevis fra Kystlab prebio Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 73 av 75

Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 74 av 75

Dokumentid.: B.5.5.20/2.00 Side 75 av 75