Helserett modul III. Stine K. Tønsaker Advokat/spesialrådgiver

Helserett modul III Stine K. Tønsaker Advokat/spesialrådgiver

Helserett kort oversikt Faglig forsvarlighet Individuell plikt Krav til «forsvarlig organisering» Styringsrett og forsvarlighet Tilsyn med helsetjenesten System/individ Endringer på gang www.dagensmedisin.no

Helserett rettsregler som regulerer helsevesenet Består av de rettsregler som regulerer helsevesenet Brukes for å opprette, organisere og stille krav til tjenester, for å gi befolkningen rettigheter og for å styre helsepersonells yrkesutøvelse Det overordnede målet er å sikre hele befolkningen tilgang på helse- og omsorgstjenester med god kvalitet, uavhengig av f.eks. sosial bakgrunn, alder, kjønn eller bosted.

Helserett Organisatorisk/Tjenestelovgivning oppgaver/ansvar - retter seg mot virksomheter og eier av helse- og omsorgstjenesten Helseforetaksloven (15.6.2001) Spesialisthelsetjenesteloven (2.7.1999) Helse og omsorgstjenesteloven (24.6.2011) Personlovgivning lover som retter seg mot helsepersonell og pasienter og brukere som mottaker av tjenestene Helsepersonelloven (2.7.1999) Pasient- og brukerrettighetsloven(2.7.1999) Særlovgivning - Lover som knytter seg til konkrete oppgaver eller sykdommer Psykisk helsevernloven (2.7.1999) Bioteknologiloven, smittervernloven, abortloven o.s.v

Illustrasjon bok: https://www.pedlex.no/kategori/530/lover-og-forskrifter/

Sentrale rettigheter Rett til ytelser fordelingsspørsmål Rett til helsehjelp, rett til frist, rett til vurdering, rett til fornyet vurdering Rett til kvalitet på ytelsene og tillit Forsvarlighetskrav, medvirkning, samtykke, informasjon, konfidensialitet Rett til prosess Rett til å klage på manglende oppfyllelse Anmodningsrett (om tilsynsmessig vurdering)

Helsepersonelloven Gjelder for alt helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket Formål: bidra til sikkerhet for pasienter kvalitet i helse- og omsorgstjenesten tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten

Spesialisthelsetjenesteloven Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven. Regionale helseforetakene skal «sørge for» at personer innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste, herunder; 1. sykehustjenester, 2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, 3. akuttmedisinsk beredskap, 4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, 5. tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 til 10-4, 6. transport til undersøkelse eller behandling i helse- og omsorgstjenesten og 7. transport av behandlingspersonell

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Helse og omsorgstjenesteloven) Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt og c. plass i institusjon, herunder sykehjem

«Faglig forsvarlig» Grunnleggende, overordnet prinsipp for all ytelse av alle typer helse- og omsorgstjeneste, både på individ og systemnivå Rettslig standard, dynamisk vurderingsnorm Skjønnsmessig, endres i tråd med gjeldende oppfatning, faglig utvikling Viser til normer utenfor loven Juridisk og faglig skjønn

Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

Prioriteringsrom Forsvarlig God praksis Veiledningsrom Uforsvarlig

Hva ligger i kravet til faglig forsvarlighet? 1. En plikt til å håndtere situasjonen faglig optimalt? 2. En plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer? 3. At en skal gjøre alt som er mulig å gjøre for den enkelte pasient, bl.a. ved å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser? 4. At legen skiller mellom private og profesjonelle relasjoner? 5. At legen viser omsorg for pasienten? 6. Det er en minstestandard for hva som kan aksepteres?

Hva ligger i kravet til faglig forsvarlighet? 1. En plikt til å håndtere situasjonen faglig optimalt? 2. En plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer? 3. At en skal gjøre alt som er mulig å gjøre for den enkelte pasient, bl.a. ved å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser? 4. At legen skiller mellom private og profesjonelle relasjoner? 5. At legen viser omsorg for pasienten? 6. Det er en minstestandard for hva som kan aksepteres?

Organisering av virksomhet som yter helseog omsorgstjenester, hpl. 16 Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Formålet med bestemmelsen er å sikre helsepersonell arbeidsforhold som gjør at de kan overholde lovpålagte plikter, herunder yte forsvarlig helsehjelp Er en begrensning i arbeidsgivers styringsrett og frie organisering av virksomheten.

Systemansvar Spesialisthelsetjenesteloven 2-2, Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.

Forsvarlighet systemnivå Eiere og ledere har ansvar for å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for at de tjenestene som tilbys eller ytes er forsvarlige. Herunder å sørge for: tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet tilstrekkelig personell med nødvendige kvalifikasjoner tilstrekkelig og adekvat utstyr sikre nødvendige instrukser, rutiner og prosedyrer å organisere på en måte som ivaretar effektiv og forsvarlig bruk av personellressurser Virksomheten må jobbe systematisk med kvalitetsforbedring.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten «Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med denne forskriften og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette» Systematisk styring systemer og prosesser som tas i bruk for å : Planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomhetens aktiviteter

Arbeidsgivers rett til å styre medisinsk praksis - Hva når behandlingsansvarlig lege er uenig med «ledelsen» om pasientbehandlingen? - Kan du som behandlingsansvarlig lege ta beslutninger om pasiententbehandlingen i strid med hva ledelsen mener?

Styringsrett og faglig forsvarlighet Arbeidsgivers styringsrett innebærer at denne har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Innebærer en «lydighets- og underordningsplikt» for den ansatte; I kraft av arbeidsgivers styringsrett skal helsepersonell som utgangpunkt følge de instrukser arbeidsgiver/leder gir. «Restkompetanse» Arbeidsgivers styringsrett begrenses av lovgivningen, herunder helsepersonellets plikt til å yte faglig forsvarlige helsetjenester. Det innebærer at helsepersonellet kan ha både rett og plikt til å motsette seg instrukser som innebærer at helsehjelpen blir uforsvarlig.

Uenighet om behandling Ut fra det opplyste fremstår det som at du i denne situasjonen bør akseptere din leders beslutning, noe som i denne situasjonen rent konkret førte til at hun også overtok behandlingsansvar for pasienten. Dette innebærer at hun har overtatt ansvaret, og står ansvarlig både for beslutningen om å overprøve din vurdering og de konsekvenser det har for videre behandling og oppfølgning av pasienten. *** Som du ser er det ikke et klart svar på spørsmålet ditt, men det vil avhenge av en vurdering av om tilbudet til pasienten er forsvarlig. Dersom sykehuset kommer til at slik forskrivning/behandling ikke skal gis, vil det innebære at du som ansatt heller ikke kan gjøre det, med mindre du mener at behandlingen ellers vil bli uforsvarlig.

Uforsvarlige forhold hva gjør du? Først ta det opp internt (tillitsvalgt, leder) Helsepersonelloven 17: Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger Arbeidsmiljøloven 2-4: Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet.

Feil skjer Leger er også mennesker!? Risiko å utøve medisin (og å omgås mennesker) Feil og uheldige hendelser er en del av yrkesutøvelsen Viktig med bevissthet, og fokus på håndtering, aksept og læring Aksept, mental beredskap og systemer som håndterer det på en god måte Åpenhet, trygghet, meldekultur, kvalitetssikring og læring

Feil - avvik Uønskede hendelser eller kritikkverdige forhold som kan føre til: Uforsvarlig pasientbehandling eller risiko for uforsvarlig pasientbehandling Uforsvarlig arbeidsmiljø eller risiko for uforsvarlig arbeidsmiljø Eller er i strid med lover, regelverk eller etikk for øvrig

Kultur (endring) Åpenhet- fokus på læring, forbedring og forebygging Systematisk kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid og en ansvarlig ledelse Trygghet Meldekultur Det dreier seg om å lære av det som går galt, såkalte avvik, og sørge for at det ikke skjer igjen. Gode rutiner og en kultur for avvikshåndtering er nødvendig for å forhindre nye uhell og ulykker (Lea, DSB) http://www.regelhjelp.no/no/nyheter/nyheter-2014/storaksjon-skal-lukeut-feil/

Legeforeningen er opptatt av: Hvilken rolle skal tilsynet ha? Kvalitetsutvikling Hvordan og hvem skal ivareta pasienter/pårørende når noe går galt? Behovet for å utvikle tilsynssystemet Fra individfokus til systemfokus Endre sanksjonssystemet oppheve advarsel og innføre sanksjoner mot virksomheter NOU 2015:11 (Arianson-utvalget)

Legeforeningen mener (bl.a.) «Legeforeningen vil understreke at det først og fremst er virksomheten selv som skal stå for læring, forbedring og forebygging. Systemene for å forebygge og følge opp avvik må først og fremst utvikles og benyttes i virksomhetene der tjenestene ytes. Overordnede og eksterne systemer må understøtte slike prosesser» «Ulike formål kan begrunne at avvik skal formidles ut av tjenesten, men det primære må være å ha et meldesystem som gir en best mulig avvikshåndtering og mulighet for læring, forbedring og forebygging i tjenesten.»

Tilsynsmyndighetenes rolle «Legeforeningen har flere ganger påpekt at det er behov for at tilsynsmyndighetenes rolle og mandat evalueres. Herunder at fokus vris fra jakten på «syndebukker», til hvordan systemet kan innrettes for å hindre nye tilsvarende feil. Erfaring fra andre sikkerhetskritiske bransjer viser at det fremmer arbeidsmiljø og gir økt sikkerhet og kvalitet. Et sterkt individfokus gjør det vanskelig å etablere åpenhet, trygghet og å fremme en kultur hvor tjenesten tar ansvar for og lærer av feil».

Melde-/ varslingsbestemmelser etter helselovgivningen Helsepersonelloven 17 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Spesialisthelsetjenesteloven 3-3a

Varslingsplikt, hpl. 17 «Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.» Tiltak, rutiner, svikt/mangler i organisering, enkeltpersonell Representerer fare Påregnelig skadelig Ikke selvstendig fritak fra taushetsplikten Går foran lojalitetsplikt i arbeidsforholdet, men bør gis internt først Kan varsles anonymt, men

Melding etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks (24 timer) sende melding til Helsedirektoratet om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger. Helsedirektoratet skal behandle meldingene for å bygge opp og formidle kunnskap til helsepersonell, helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og produsenter om tiltak som kan iverksettes for å forbedre pasientsikkerheten. Helsedirektoratet skal sikre at opplysninger om enkeltpersoner ikke kan tilbakeføres til den det gjelder. Ved mistanke om alvorlig systemsvikt skal Helsedirektoratet varsle Statens helsetilsyn. Melding til Helsedirektoratet kan ikke i seg selv danne grunnlag for å innlede sak eller fatte vedtak om reaksjon i medhold av helsepersonelloven kapittel 11. Det samme gjelder for begjæring om påtale etter helsepersonelloven 67 annet ledd.

Varsel etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3a HF og virksomheter med avtale med HF eller RHF skal straks (snarest) varsle Statens helsetilsyn om Alvorlige hendelser dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko Vurdering av om hendelsen skyldtes feil, forsømmelse, uhell og om det uklart hva som har skjedd, kompleks sak. For å sikre tilsynsmessig oppfølging; Raskere, bedre opplyste hendelsesforløp Dialog med de involverte og berørte

Når ett utvalg og bortimot 60 høringsinstanser fraråder å opprette havarikommisjonen, er det veldig merkelig at helseministeren står på sitt og sier at «uansett hva andre sier, så gjør jeg dette», sier Tove Karoline Knutsen (Ap)

Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Undersøkelseskommisjonen skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold for å bedre pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes, tidspunktet for og omfanget av undersøkelsen samt hvordan den skal gjennomføres

Helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak, skal straks varsle undersøkelseskommisjonen om alvorlige hendelser, jf. spesialisthelsetjenesteloven 3-3 a. Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende kan varsle undersøkelseskommisjonen om hendelser som nevnt i første ledd. Når undersøkelseskommisjonen har mottatt varsel etter første eller andre ledd skal den uten ugrunnet opphold avgjøre om det skal iverksettes undersøkelse.

Undersøkelsesrapport Når undersøkelseskommisjonen har undersøkt en alvorlig hendelse, skal den utarbeide en rapport. Undersøkelseskommisjonen tar selv stilling til om det er nødvendig å utarbeide rapport i andre tilfeller. Avsluttes undersøkelser uten rapport, skal undersøkelsene dokumenteres på annen hensiktsmessig måte. Rapporten skal redegjøre for hendelsesforløpet i saken og inneholde undersøkelseskommisjonens vurdering av årsaksforholdene. Rapporten skal også inneholde undersøkelseskommisjonens eventuelle tilrådinger om tiltak som bør treffes eller vurderes for å forbygge lignende hendelser i fremtiden. Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners navn og adresse. Undersøkelseskommisjonen skal offentliggjøre rapporten når den er ferdig utarbeidet.

Kunnskap om lovgivningen som ansatt og tillitsvalgt Overfor arbeidsgiver: Drøfting av hvordan helsetjenesten bør innrettes Arbeidsgiver har styringsrett, men må innrette seg etter lovkrav og være lydhør for ansattes erfaringer Loven er grunnlag for bl.a.: - opplæring og behov for oppdatering - rutiner og systemer - diskusjoner av faglige forhold - varsling til ledelsen - varsling til tilsynsmyndigheten Bedre egnet som grunnlag for «den gode, konstruktive dialogen» enn som kampmiddel

Takk for meg! Vi er her for deg www.legeforeningen.no (jus og arbeidsliv) Telefon: 23 10 90 00. E-post: legeforeningen@legeforeningen.no