HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING
HVA GJØR VI NÅR VI LESER? Å SETTE ORD PÅ TAUS KUNNSKAP Henter frem -forkunnskaper/bakgrunnskunnskap (Spåkona Husker det du leste før du la fra deg boka sist - oppsummerer, gjenforteller (Cowboyen) Ser for deg indre bilder (Kunstneren) Lurer på hva som skal skje videre, stiller spørsmål. Tolker og leser mellom linjene (Reporteren) Vet hvordan du skal finne ut hva nye ord i teksten betyr leser videre, slå opp ordet, finner ut av det er uvesentlig for sammenhengen (Detektiven) Du er rett og slett det vi kaller en stjerneleser En stjerneleser = en god leser Kilde: enlasandeklass.se
HVA KAN DU GJØRE HJEMME FOR Å HJELPE DITT BARN I MØTE MED TEKST? Kilde: Bjørg Gilleberg Løkken/Bråten 2007 Førlesing = en avgjørende faktor! Hent frem forkunnskaper i møte med overskrift, bilder, billedtekster, uthevede ord FØR dere leser teksten. Du kan FØR lesing feks spørre: Hva handler teksten om? Hva kan du om dette fra før? Hva tror du vi får vite om feks Afrika i dette stykket her? Dersom du skulle ha reist til Afrika hva ville du ha gjort? Å samtale om tekst er utrolig viktig for da logger barnet seg på og blir interessert. HUSK: Å lese bilder og tabeller er også å lese
UNDER LESING KAN DU HJELPE MED: Å spørre om ulike ords betydning forklar, bruke ordet i en setning, stav ordet Legg merke til hva barnet ditt gjør når han eller hun kommer til et ord de ikke forstår? Hvilken lesemåte er hensiktsmessig her? Skumlese, nærlese. Bevisstgjøre barnet ditt alt etter hva lesebestillingen er. Dere kan bytte på å lese om det er ei utfordring. Be barnet gjenfortelle innhold i et avsnitt med egne ord. Sette strek under viktige ord som hjelper til å huske innholdet eller skrive de en ordbank på et ark eller i kladdeboka ved siden av
ETTER LESING Kan du fortelle med egne ord det du har forstått? Noe nytt du har lært? Handlet teksten om det du trodde? Hva i teksten kunne du fra før? Hva var nytt for deg? Skrive de tre viktigste ordene på en post-it lapp. Å forklare for andre er en god måte å kontrollere egen forståelse på. Når vi skal fortelle, tvinges vi til å strukturere tankene våre slik at de blir forståelige for andre.
ULIKE MÅTER Å LESE PÅ HVA ER LESEBESTILLINGEN? Skumlese scanne teksten raskt for å se hva teksten handler om Lete- eller nærlese: Vi ser etter detaljer i teksten, bestemte svar I matematikk må vi nærlese vi må være nøye å finne svar på akkurat det oppgaven spør om Skrive nøkkelord lage ordbank fokusere på ord som har betydning for tema/forståelse Skrive tankekart for å strukturere det du leser da husker du bedre og det kan til god hjelp når du skal gjenfortelle eller skrive Tokollone-notat feks når du skal jobbe med argumenterende tekstskriving for eller imot en sak. God støtte i skrivearbeidet etterpå Venndiagram når du skal finne likheter og ulikheter
VED HØYTLESNING Før du leser: Hva tror du boka handler om? Dekk gjerne til tittelen på boka. Har du/klassen lest noen liknende bøker før? Ved å gjøre dette vekkes nysgjerrighet og engasjement Mens du leser: Stopp opp i teksten og spør: Hva tror du skjer videre? Hvorfor tror du gutten er så redd? Hva betyr Det gikk kaldt nedover ryggen på ham? Etter du har lest: Hva var det fineste I boka? Hvorfor det? Fortell det du likte best.
HVA KAN DERE FORELDRE KONKRET GJØRE? Bidra til snakke positiv om skolen og om lesing Gi barnet ditt lesekondis Bruke biblioteket Lydbøker følge med i boka samtidig Følge opp skolens anmodning om å lese 15-20 minutter hver dag Vise interesse for ulike leselekser Tommel opp for høytlesning!!!! Samtale om innhold og språk. Forskning viser stor effekt på muntlige språkferdigheter ved å lese høyt og stoppe og samtale om det vi leser. Utvide ordforråd jo større ordforråd jo lettere å lære nye ord Møte med ungdomsskolen presiserer at det er mye lesing i alle fag
VIKTIG! Mange barn og voksne er langsomme lesere, og forblir langsomme lesere hele livet. Vi kan sammen hjelpe barna til å bli en god, langsom leser!! Å lese tekster sammen høyt i klassen og hjemme gir alle tilgang til samme tekst. Leseflyt! Velge ut et avsnitt av leksa du leser med intonasjon (tonefall) og med leseflyt. Elevtilpassa bøker er viktig særlig når de skal lese for å oppleve. Knyttnevetesten: skal lese 90% av ordene uten støtte og 80% av ordene med støtte. Lesehastighet en motivasjon er å kunne lese underteksten på tv/film og forstå. Da leser du ca 120 ord i minuttet. Det finnes ingen snarvei lesing er hardt arbeid, men en utrolig viktig investering i ditt barns fremtid!