Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1
Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende problemer for ulike brukerinteresser (vannforsyning, fiske, friluftsliv mm.). Stort engasjement/press fra lokalbefolkningen, fagfolk, politikere mfl. for å få iverksatt tiltak mot forurensningene. 1976: massiv oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger). 1973-1980: «Mjøsaksjonen». Omfattende tiltak mot forurensningen av Mjøsa. Fra 1987 og videre: «tiltakspakken for bedring av vannkvaliteten i Mjøsa». Klipp fra Hamar arbeiderblad og Hamar stiftstidende 1969-1971 2
Overvåkingen av Mjøsa 1971-1976: «Mjøsundersøkelsene», vesentlig finansiert av Staten 1981-1995: del av «Statlig program for forurensningsovervåking» (SFT) 1996-2002: Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa 2003 - : Overvåkingen organiseres og finansieres av Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver, med bidrag fra Staten ved Miljødirektoratet Forbundet er en ideell forening/stiftelse og er vannområdeutvalg for vannområde Mjøsa Medlemmer: 20 kommuner rundt Mjøsa og i Gudbrandsdalen, 2 fylkesmenn, 2 fylkeskommuner, 3 vassdragsregulanter, 28 bedrifter, avfallsselskaper og interesseorganisasjoner samt støttemedlemmer Gösta Kjellberg på Mjøsa i 2005. Foto: J.E. Løvik/NIVA Jan-Erik Thrane og Jarl Eivind Løvik på Mjøsa i 2017. Foto: Atle Rustadbakken/FM Hedmark 3
Prøvestasjoner dagens overvåkingsprogram Mjøsa: Hovedstasjonen, Skreia 3 supplementstasjoner: Brøttum, Kise og Furnesfjorden Elver: 6 tilløpselver og utløpet Vorma: stofftransport mm. 11-12 tilløpselver og Vorma: biologiske undersøkelser 4
Næringsstoffer - tidsutvikling i total-fosfor Mjøsaksjonen Videre tiltak Reduksjon fra ca. 8-11 µg P/l på 1970- og 1980-tallet til ca. 4 µg P/l i 2002-2008 (ca. 58 %). Moderat økning til 5-7 µg P/l i 2009-2016. 5
Lågen Jarl Eivind ved Fåvang, Løvik 11.6.2011 13.12.2017 («Pinseflommen»). Foto: Ole M. Nybakken 6
Svartelva ved Hjellum 22.5.2013 Foto: J.E. Løvik/NIVA 7
Fosfortilførsler til Mjøsa 1973-1976, totale årlige P-tilførsler 290-370 tonn I de senere årene (2010-2016): Beregnede årlige tilførsler av P totalt 100-310 tonn Tilførsler med elver 90-95 % Kommunale RA med direkte utslipp til Mjøsa 1-4 % Deposisjon direkte på Mjøsas overflate 2-7 % 8
Total-fosfor og Mjøsas tilstand iht. vannforskriften Tilstand: Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Klassifisering iht. Veileder 02:2013 revidert 2015. 9
Algemengder - totalbiomasse av planteplankton 65 % reduksjon i algemengden fra 1970- tallet til 2011-2016. Også endringer i algesammensetningen i oligotrof retning. Dobling av siktedypet fra 1970- tallet til rundt 2005. Deretter reduksjon fram til 2011. 10
Algemengder, målt som klorofyll-a 50 % reduksjon fra 1970-åra til 2011-2016 God eller svært god tilstand mht. klorofyll-a i de senere årene Lokalt miljømål for Mjøsa er strengere enn vannforskriften og tilsvarer svært god tilstand mht. klorofyll-a. Samlet vurdering ga moderat tilstand i 2013, men god tilstand i årene 2012 og 2014-2016. 11
Nitrogen Store fluktuasjoner, men økning i perioden 1972-1990 Moderat økning også i perioden 1990-2016 12
Krepsdyrplankton og mysis Krepsdyrplankton: ca. 40 % reduksjon i biomassen siden 1970-tallet Pungreken/istidskrepsen Mysis relicta: ca. 55 % reduksjon i biomassen siden 1970- tallet 13
Temperatur, sjiktningsog isforhold De to nederste figurene er gjengitt fra Hobæk mfl. (2012), data i fig. til høyre fra Qvenild (2010). 14
Blir mjøsvannet brunere? 15
Oppsummering Mjøsaksjonen og senere tiltak førte til markante forbedringer av Mjøsas vannkvalitet og miljøtilstand. Mjøsa er i god økologisk tilstand, men enkelte prøvestasjoner eller parametere var nær moderat tilstand i 2016, og Mjøsa var i moderat økologisk tilstand i 2013. Hva betyr effektene av klimaendringer, vannkvalitet og menneskeskapte påvirkninger for ulike deler av Mjøsas økosystem? Dette er av de problemstillingene som en prøver å finne svar på i NFR-prosjektet SUSTAIN* Vil endringer i temperatur-, nedbør- og avrenningsforholdene innebære strengere krav til utslipp/tilførsler for å hindre en negativ utvikling? Det er fortsatt viktig å holde fokus på å begrense tilførslene av næringsstoffer til Mjøsa, og på å følge utviklingen gjennom overvåking. Den lange dataserien gir et verdifullt grunnlag for kunnskap om og fornuftig bruk av Mjøsa i framtida. *Sustainable management of renewable resources in a changing environment: an integrated approach across ecosystems. NFR-prosjekt 244647/E10 (2015-2018). www.sustain.uio.no 16