EU-prosjekt: «Development of a cost-effective and sustainable insecticide free plant protection method, eliminating widespread catastrophic damage in the forestry caused by the pine weevil Hylobius abietis» A. B. Eriksen og A. Vollsnes, IBV, UiO
2 Innholdsfortegnelse 3 Partnere i WeevilSTOP prosjektet Bakgrunnshistorie 4 Hva er gransnutebilleproblemet? 5 Hvorfor er gransnutebiller et problem? 6 Et alvorlig problem. 7 Hvorfor utvikle en ny beskyttelsesmetode? Resultater 13-23 Virkning plante-voks, vekstforsøk under kontrollert betingelser, UiO 24-27 Feltforsøk i Norge, UiO 28-33 Virkning voksete planter-gransnutebiller, laboratorieforsøk ved SLU. 34 Konklusjon 35 Takk for at for din oppmerksomhet! Målsetning 8-9 Voks før EU-prosjektet. 10 Hovedmål 11 Sekundære mål 12 Ny voksemaskin 2
Forestry Norges Skogeierforbund no Skogsägarna Mellanskog se Eesti Erametsaliit ee Latvijas Meza Ipasnieku Biedriba lv Confederation Europeenne des Proprietaires Forestiers ASBL eu RTD-performers Teknologisk Institutt AS no Labor S.R.L. it Universitetet i Oslo no Sveriges Lantbruksuniversitet se End users Norsk Wax AS no Electrozeta Snc it Verdera OY fi Fin Forelia OY fi Bergvik Skog Plantor AB se Plantex AS ee 3
Voksne gransnutebiller gnager av barken på småplanter av bartrær. Næringsgnagingen foregår i de to første vekstsesongene etter utplanting. Småplantene skades når barken gnages av. Kraftig gnaging inntil veden kan skade småplantene så de dør. 4
Skogsdrift gir optimale forhold for gransnutebillen: De voksne snutebillene legger egg i røttene på nye bartrær stubber etter hogging. Stubbene er en stabil næringsresurs, som gir gode vekstforhold for snutebillelarvene. Gransnutebiller er langdistanse flyver (opp til 100 km), har en meget god luktesans og de kan lett lokalisere nye åpne hogstflater. Småplanter av bartrær med tynn bark som er et dårlig billeforsvar, blir plantet på hogstfeltene. Dette er smågodt for gransnutebillene! 5
Gransnutebiller er et av de viktigste skadeinsektene i skogen i Norge Mer enn 80 % av småplantene kan dø, dersom ingen mottiltak blir gjort. I Europa består 45 % det totale produktive skogarealet av gran og furu. Årlig plantes det ut 1010 millioner småplanter av gran og furu i Europa. Snutebilleskader gir store årlige økonomiske tap: Private skogeiere i Europa:140 Mill EUR I EU-27 6
Redusere bruken av insekticider. En ny metode som utelukker bruk av insekticider. o o o Sertifiserings standarder (f. eks. FSC) Nasjonale regelverk EU-regelverk Ønske om en effektiv beskyttelsesmetode, som hverken er skadelig for miljøet eller de menneskene som håndterer plantene. Redusere det økonomisk tapet i skogbruket som skyldes snutebilleskader på nyplantinger av gran og furu. 7
Voks som beskyttelse mot snutebiller en gammel ide. Norsk Hydro AS, Forskningssenteret, startet arbeidet med voks på 1990 tallet. To hovedarbeidsområder: Vokstype og voksingsmaskin i samarbeide med Sjögränd Plantskola, Bergvik skog, Sverige. I år 2000 la Norsk Hydro ned Forskningssenteret; Norsk Wax fortsatte arbeidet. Dyrking i Fytotronen, UiO 8
Samarbeid med A. B. Eriksen, UiO fra år 2000. Arbeide spesielt vinklet mot voksens egenskaper og virkning på planter. Forsøk utført i Fytotronen, UiO. Fytotronen gir mulighet for å reprodusere forsøksbetingelsene og «lage» en rekke klimascenarier som vokstyper og planter kan testes i. Foto: A.B.Eriksen Bildet viser testing av en vokstype granplanten ikke tålte. 9
1. Utvikle en kostnadseffektiv beskyttelsesmetode for småplanter av gran og furu, som har lang virkningstid og er uten insekticider. 2. Eliminere de omfattende skadene som gransnutebiller (Hylobius abietis) påfører store skogarealer i Norge og globalt. Photo: Stina Hellqvist 10
Øke kunnskapen om planter voks snutebille relasjonen. Hvordan påvirker voksingen småplantene av gran? Hvordan påvirker voksingen gransnutebillenes næringsgnaging i barken av granplantene? Hvor mye voks må legges på plantene for å beskytte? Hvilken vokshøyde og vokstykkelse er effektive? 11
Manuell dyppemetode Ny maskinteknikk under utvikling 12
Viktige mål ved voksbeskyttelse av småplantene av gran: 1. Planteveksten skal ikke påvirkes negativt. 2. Vokslaget skal være plastisk og strekkes i takt med stammens tykkelsesvekst. 3. Vokslaget skal beskytte småplantene mot angrep fra gransnutebiller i to vekstsesonger. 13
Forsøkene er designet med stor variasjon i høyden og tykkelsen av voksen som appliseres på småplantene. Dette for å avdekke grenseverdier for: hva plantene kan tolerere: o Vokshøyden; 0-100 % av plantehøyden. o Tykkelse på voksen; tynt vokslag og opp til 3 ganger så tykt. hva voksen kan tåle (plastisk deformering eller sprekkdannelse) o Strekking når stammediameteren øker. o Hvor lenge sitter voksen på stengelen? (To år eller lengre) 14
Behandlingene: 3 plante størrelser: små (20 cm), medium (25 cm), store (28 cm) 3 voks tykkelser: 1 lag, 2 lag og 3 lag 6 voks høyder: 10, 15 and 20 cm og 30, 40 and 50 % av plantehøyden 3 størrelser x 3 tykkelser x 6 høyder = 54 voks behandlinger 3 størrelser av ubehandlete planter = 3 kontroller 57 behandlinger totalt; 10 gjentak; 570 planter totalt 15
Forsøket startet i desember 2012. Det ble avsluttet i mars 2013 16
Virkning av 0, 1, 2 eller 3 lag av høyeste voksnivå (20 cm) på planter av tre størrelser Små planter Middels store planter Store planter De samme plantene står ovenfor hverandre. 17
Plant height (cm) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Plantehøyde v start 22,9 27,6 17,1 Small Medium Large Plant size Plant height (cm) Plantehøyde v avslutning 80 70 60 50 40 70,5 30 55,0 57,8 20 10 0 Small Medium Large Plant size Plantehøyden øker med 35-45 cm (150-220 % ). Kan sammenliknes med 3 års vekstsesong Gjennomsnittlig høydevekst er omtrent 25 cm etter de to første feltsesongene i Sør- Norge. 18
9 planter døde (1,3 %) i løpet av det 4 måneders lange forsøket. 8 av de 9 døde plantene hadde ekstrem voksdekning: 3 lag voks på 20 cm av den overjordisk delen. 10 cm vokshøyde på stammen hadde ingen signifikant virkning på høydeveksten etter fire måneders vekst. Mange av behandlingene reduserte veksten med mindre enn 10 % 20 cm vokshøyde reduserte planteveksten; 20 % for store planter 62 % for små planter Top shoot length (cm) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Effekt av vokshøyde og plantestørrelse på høydevekst Small Medium Large 18 cm 23 cm 28 cm No wax 10 cm 15 cm 20 cm 19 From the University of Oslo
Små planter ved start (18 cm) Middels store planter (23 cm) Store planter ved start (28 cm) Plant height increase after 4 months (cm) 50 40 30 20 10 0 1 Layer 2 Layers 3 Layers 0 50 100 Percent coverage of the stem with wax (%) Plant height increase after 4 months (cm) 50 40 30 20 10 0 0 50 100 Percent coverage of the stem with wax (%) Plant height increase after 4 months (cm) 50 40 30 20 10 0 0 50 100 Percent coverage of the stem with wax (%) Maksimum 65% voksdekning av stammen i små and middels-store planter. Vekstreduksjon mindre enn 10%. 85-100 % voksdekning av stammen, vekstreduksjon avhengig av høyde og tykkelse på voksen. Høyeste voksdekning av stammen på 73% for store planter. Ingen signifikant vekstreduksjon. 20
Stem diameter (mm) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Stammediameter v start 2,1 2,4 2,9 Small Medium Large Plant size Stem diameter (mm) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Stammediameter v avslutning 7,0 7,3 8,5 Small Medium Large Plant size 190-230 % økning av stengeldiameter og omkrets Økningen i stengeltykkelsen tester hva de forskjellige voksbehandlingene kan bli utsatt for i løpet av en 2 til 3 års vekstperiode. 21
En ikke-fleksibel og -plastisk vokstype: sannsynligvis vil 2/3 av stammen ikke være dekket av voksen etter dobling av stammetykkelsen. Mange av plantene med to til tre lag voks hadde mindre enn 5 sprekker og størstedelen var fremdeles godt dekket med voks. 9 Sprekker i voksen etter 3 måneder Number of plants 6 3 >10 6 to 10 1 to 5 No cracks 0 1 layer 2 layers 3 layers Wax layers on the stem 3 lag voks 22
Ramneheia, 263 moh Farsund kommune Til feltforsøket ble det brukt ettårige pluggplanter av gran (Picea abies), proveniens Cv1 fra Reiersøl Planteskole A/S, Froland, Aust Agder. Plantene ble satt ut i feltet den 13. juni 2013.
Behandling: 2 plantestørrelser; små 23 cm, store 28 cm, 2 vokshøyder: 10 og 15 cm, 2 vokstykkelser: 1 og 2 lag voks Kontrollplanter uten behandling Plantene ble evaluert den 29. juli 2013 og den 14. oktober 2013 Høyden av planten og toppskuddet målt. Næringsgnag og sprekker i voksen registrert og målt. Plante med to lag voks, 15 cm høy (29. juli 13) 24
29.Juli 13 Juli-evalueringen viste et stort snutebille problem i plantefeltet 80 % av kontroll-plantene hadde snutebillegnag. Voksbehandlingen beskyttet plantene. Gnag av snutebille Oktober evaluering viste et sterkt snutebilletrykk. 25 % av kontrollplantene er døde og 90% har gnag. To lag voks og vokshøyde på15 cm har gitt best beskyttelse det første året. Planter med gnag, % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 kontroll 14. Oktober 13 10 cm 10 cm voks 15 cm voks, 1 lag 2 lag voks, 1 lag 15 cm voks, 2 lag 25
29. JULI 2013, antall planter med sprekker Sprekker i voksen Voks, et lag Voks, to lag % planter 12 0 14. OKTOBER 2013, antall planter med sprekker Sprekker i voksen Voks, et lag Voks, to lag % planter 52,4 14,6 14. OKTOBER 2013, totalt antall sprekker, %-vis fordelt etter størrelse. God korrelasjon mellom redusert snutebille-angrep og en god voksbeskyttelse på den nedre delen av stengelen. Sprekker i voksen % Voks, et lag Voks, to lag Små sprekker (< 10 mm) 53,0 6,8 Middels sprekker (< 50 mm) 34,9 3,0 Store sprekker (< 50 mm) 2,3 0,0 Småplante med et vokslag og ingen snutebille-angrep 26
I laboratorietestene ble gransnutebiller satt i gjennomsiktige sylindere sammen med voksete småplanter av gran Plantematerialet og behandlinger som i vekstforsøkene ved UiO I en sylinder: 4 sultne biller og en plante Testen varer i 4 dager (10 gjentak), deretter i 11 dager (5 gjentak). Total forsøksperiode: 15 uker Snutebiller og granplanter plassert sammen i sylindre. Foto: A.B.Eriksen, UiO 27
28
100 91.1 66.7 Attacked seedlings (%) 80 60 40 20 28.9 3.9 1.1 55.6 9.4 2.8 18.1 5.6 26.7 12.2 0 1 2 3 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall lag voks 2 dager 4 dager 7 dager 11 dager 29
30
Gransnutebillenes skader på småplantene av gran kan gi store økonomiske tap og øker omkostningene ved foryngelsesplanting sterkt. Dagens beskyttelsesmetoder er ikke effektive nok og bruk av insekticider er sterkt omdiskutert, regulert og i en del land ikke tillatt. Voksing er et mulig beskyttelsestiltak, som er miljøvennlig. Ny teknologi må utvikles for å få en effektiv applisering av voksen på plantene. 31
Tusen takk for oppmerksomheten. Mer informasjon finnes på - www.weevilstop.com 32