Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1
Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme... 3 3. Kunnskapsbasert utvikling av attraktiviteten... 4 4. Regionalt samarbeid om omdømmebygging?... 5 5. Prosjektbeskrivelse forstudie... 6 5.1 Mål for hovedprosjektet... 6 5.2 Resultatmål for forstudiet... 7 5.3 Organisering... 7 5.4 Prosjektgjennomføring... 7 5.5 Budsjett og finansiering... 8 2
1. Bakgrunn «En synlig og attraktiv region» - heter det som en overskrift i de vedtatte styrende dokumenter for Kongsbergregionen. «Alt handler før eller siden om attraktivitet» - har regional koordinator ofte ment i sine presentasjoner av samarbeidets arbeid. Virksomheten forsøker å strekke seg etter dette på en måte at arbeidet knyttet seg opp mot de vedtatte satsingsområdene i den regionale strategiplanen. Kongsbergregionsamarbeidet har en rekke aktiviteter knyttet til alle de vedtatte satsingsområder - og forholder seg til de vedtatte arbeidsformer. Størst aktivitet i regionsamarbeidets regi er det dog innenfor kommunenes egne virksomheter - med fokus på å realisere samarbeidsgevinster i arbeid knyttet opp mot fag og administrative forhold. Gjennom prosjekter, nettverk, arenaer osv. knyttet til det som ellers kan kalles «samfunnsutvikling» arbeider regionen strategisk med flere satsingsområder, som for eksempel samferdsel. I forhold til nærings- og stedsutvikling er det etablert regionale fora og partnerskap. Og det gjennomføres enkelte prosjekt. Det synes likevel å være forventning om ytterligere styrket samarbeid på disse områdene og et behov for å avklare hvilken rolle kommunesamarbeidet kan ha for å styrke regionens arbeid med utvikling av attraktivitet og synlighet. Bo - jobbe - oppleve - lære er fire begrep som knytter seg til attraktivitet - og som regionen benytter i sitt arbeid. Vi skal være en region med innbyggere som opplever at det er bra å bo her. Regionen har spennende jobbmuligheter og den er rik på muligheter for natur- og kulturopplevelser. Våre læresteder for elever og studenter gir de unge kvalitet i utdanningen og som er tilpasset regionens behov. Det henger sammen. Det antas å være slik at man velger å bosette seg et sted som tilbyr gode jobbmuligheter, spennende opplevelser og gode læringsarenaer. Det regionale samarbeidet skal derfor bidra i utviklingen på alle disse områdene. En felles utfordring for alle kommunene i regionen er at vi ønsker at flere folk skal bosette seg hos oss. Denne felles utfordringen er derfor lagt til grunn når regionen tar dette prosjektinitiativet. 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme Utvikling av attraktivitet og synlighet for byer, steder og regioner er et omfattende og langsiktig arbeid. Miljøverndepartementets hjemmesider for stedsutvikling gir en god sammenfatning av det arbeidet som kreves og definerer viktige begreper som ofte blir benyttet: «Kommuner og steder som har et godt og realistisk omdømme står bedre rustet i kampen om ressurser, mennesker og arbeidsplasser. Den beste garantien for å skape et positivt omdømme er stolte og fornøyde innbyggere, næringsdrivende og tilreisende.» Omdømmebygging handler om hvordan et sted ønsker å fremstå og hvordan det faktisk oppfattes av omgivelsene. Et omdømme oppstår derfor i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser. Omdømmebygging er et verktøy for å utvikle lokalsamfunnet. Ved å definere «ønsket omdømme», kan en gjennom lokalt utviklingsarbeid styre utviklingen i ønsket retning. Et godt omdømme er resultat av godt utviklingsarbeid over tid. Arbeidet krever tett samarbeid mellom kommune, næringsliv og sivilsamfunn. 3
God stedsutvikling kan bedre omdømmet ved å gjøre stedet mer attraktivt og bedre innbyggernes oppfatning av og tilhørighet til eget sted. Omdømmebygging må ta utgangspunkt i reelle, eksisterende stedskvaliteter hvis en skal ha troverdighet. En må finne frem til det særegne i lokalsamfunnet, peke på de gode stedskvalitetene, og bruke dette som grunnlag for fremtidig utvikling. Slik sett henger stedsutvikling og omdømme tett sammen. Gjennom det lokale utviklingsarbeidet vil en skape nye reelle stedskvaliteter som igjen gir grunnlag for videre omdømmebygging. Kulturminner og kulturmiljø er ofte av stor betydning for stedsidentitet, historie og tilhørighet, og dermed også for omdømmebygging. Helhetlig kommunikasjon og langsiktige mål Et godt omdømme er ikke noe man kan vedta. Det må bygge på langsiktig og målrettet arbeid og et realistisk og omforent bilde av stedet og dets fortrinn blant innbyggere og næringsliv. Det forutsetter aktiv medvirkning fra kommunen og lokalsamfunnet. De beste ambassadørene er stolte og fornøyde innbyggere. Omdømmearbeid må sees på som en integrert del av kommunens utviklingsarbeid, og bør knyttes til arbeidet med samfunnsdelen i kommuneplanen. Felles visjoner, verdier og handling er positivt for utviklingen av byer og tettsteder. Et viktig spørsmål er: «hva kjennetegner vårt sted, som kan være drivkraft for fremtidig utvikling?» Lokale utviklingsaktører må være involvert når avgjørelser tas om retning for utviklingen av byen eller tettstedet. Når aktører som sitter utenfor kommunehuset bidrar aktivt i å utvikle nye stedskvaliteter, begynner en å bygge et omdømme som slår positivt tilbake på utviklingen lokalt. En helhetlig kommunikasjonsplan er viktig for å lykkes med omdømmearbeid. En god, informativ nettside kan være et godt virkemiddel for å profilere stedet. Det er også viktig å spille på lag med lokale og regionale medier. Gode utviklingstiltak må være kjent for egne innbyggere om en skal få gode ambassadører. 3. Kunnskapsbasert utvikling av attraktiviteten Telemarksforskning har over flere år arbeidet med å utvikle en modell for måling og analyse av kommuner og regioners attraktivitet. Kongsbergregionen er med i pilotprosjekt for videreutvikling av måle- og vurderingssystemet. De årlige rapportene som Telemarksforskning utarbeider om utvikling av attraktiviteten, inneholder også analyser av hvilke faktorer som har størst betydning for kommuners og regioners attraktivitet. Rapportene viser at regionens samlede bostedsattraktivitet har hatt en negativ utvikling (lavere vekst) i forhold til andre regioner det er relevant å sammenligne seg med. Regionen har så langt i liten grad utnyttet dette samarbeidet med forskerne til å utvikle forståelsen av hva som ligger under tallenes tale. Resultatene er derfor i liten grad tatt i bruk som grunnlag for iverksetting av konkrete tiltak. En videre kunnskapsutvikling om regionens attraktivitet i forhold til det næringsliv og arbeidstakere vi spesifikt ønsker å være attraktive for i de ulike kommunene, vil være et viktig neste skritt. Videre samarbeid med Telemarksforskning og ev. andre forskningsmiljøer er viktig for utvikling av kunnskapsgrunnlaget for prioritering av de tiltakene som har størst potensial til styrking av attraktiviteten. 4
Regioner og kommuners konkurranse om næringsliv, arbeidskraft, innbyggere og besøkende er hard, og som ellers i konkurranser er det de beste som vinner. En kunnskapsbasert tilnærming er derfor en viktig strategi for å sikre effekt av tiltakene som iverksettes. Vi har ikke råd til å prøve å feile i blinde. Kjennetegn for virksomheter som lykkes med utviklingsarbeid er at handlinger som gjøres er tuftet på kunnskap og bevisste valg. Iveren etter å komme i gang med tiltak må balanseres med kunnskapen om at tiltakene som iverksettes faktisk vil bidra til å gi ønsket effekt. Viktige trinn i en vellykket utviklingsprosess er: 1. Utviklingsspørsmålet må være så spesifikke som mulig. Hvilken utfordring er det egentlig vi prøver å løse? 2. Ikke alle tiltak virker overalt. Vi må finne ut hva som virker for våre steder, for hvem og under hvilke omstendigheter 3. For å få til en forbedring, må vi utvikle forståelse for det/de systemer vi prøver å forbedre 4. Det må defineres helt klare mål for hva vi vil oppnå for å kunne vurdere om tiltakene har hatt en effekt 5. Effekten av tiltakene må vurderes. Det gir mulighet til å lære av feil, slik at det kan gjøres endringer og korrigeringer av tiltakene 4. Regionalt samarbeid om attraktivitetsutvikling? Det skjer mye arbeid på dette området i alle kommunene, og den enkelte kommune, deres innbyggere og næringsliv vil alltid være den viktigste aktøren for å utvikle kommunens attraktivitet. Dette prosjektinitiativet stiller spørsmålet om vi kan øke effekten av innsatsen gjennom et regionalt samarbeid? Vår region og kommunene har både unike og ulike kvaliteter. Når vi skal gjøre oss attraktive for de potensielt nye innbyggerne må vi bevisstgjøre oss på hvilken type mennesker vi ønsker å tiltrekke oss og som trolig vil trives med å være akkurat her. Ved å spille på mangfoldet av arbeidsmulighet og ulike bokvaliteter som kommunene i regionen kan bidra med kan vi kanskje lykkes bedre gjennom et godt samarbeid. Samarbeid om kompetanseutvikling og muligheten til en mer kunnskapsbasert tilnærming til utviklingsarbeidet, vil løfte arbeidet på et annet nivå enn det den enkelte kommunen har ressurser til. For å avklare hvordan Kongsbergregionen eventuelt kan bidra med å øke effekten av det lokale utviklingsarbeidet, foreslås det å iverksette en forstudie, som en første fase i et ev. større felles utviklingsprosjekt. Forstudiet skal bidra til å gi mer kunnskap om utfordringene, hvilke tiltak som virker overfor hva og hvem og systemforståelse i regionen. I lys av dette må også relevante pågående aktiviteter kartlegges og vurderes. Dette vil samlet gi en plattform for å drøfte hvilken rolle Kongsbergregionen kan ta i forhold til det videre arbeidet med omdømmebyggingen m.m. Forstudiet skal resultere i en rapport med anbefaling av videre arbeid og ev. med skisse til et eller flere felles forprosjekt med planlegging av felles større utviklingsprosjekt. Figuren på neste side skisseres et slik utviklingsløp: 5
Figur: Forslag til trinnvis utviklings- og beslutningsprosess for samarbeid om utvikling av attraktivitet 5. Prosjektbeskrivelse forstudie 5.1 Mål for hovedprosjektet Målene for gjennomføring av et ev. hovedprosjekt må videreutvikles som en del av forstudiet, inkl. å definere indikatorer for måling av resultatutvikling. Her skisseres noen overordnende mål som grunnlag for arbeidet i forstudiet: Resultatmål (hva som skal gjøres i hovedprosjektet/ene, foreløpig) Gjennomføre prioriterte felles tiltak som kan øke regionens og kommunenes attraktivitet og innbyggertall Gjennomføre systematiske tiltak for utvikling av egenkompetanse i regionen og samarbeidet med FoU institusjoner Prosjektperiode 2013-2016 Effektmål (hva som skal oppnås etter at prosjektet/ene er gjennomført, foreløpig) Gjennomsnittlig årlig vekst i innbyggertallet økes fra 0,8 % i 2010-2012 til * % pr. år i 2014-2016 Regionen har styrket sin attraktivitet i forhold til andre regioner i perioden 2013-2016 Regionens reelle omdømme er i bedre samsvar med ønsket omdømme i 2016 enn i 2013 Økt egenkompetanse på attraktivitets- og omdømmebygging i regionen 6
5.2 Resultatmål for forstudiet Framskaffe og sammenstille kunnskap om hva som kreves for å være attraktiv og hvilke tiltak som gir størst effekt (fra forskning/erfaringer andre tilsvarende steder) Beskrivelse av systemdynamikken i Kongsbergregionen som bo og arbeidsregion, basert på analyse av tilgjengelig forskning/kunnskap om dette Beskrive regionens felles og den enkelte kommunes styrker og utfordringer basert på foreliggende grunnlag Definere hva som er/kan bli regionens konkurransefordeler ift. de største konkurrentene Oversikt over pågående aktiviteter og prosjekter relatert til attraktivitetsutvikling og omdømmebygging med vurdering av potensial mht. attraktivitetsutvikling/vekst i innbyggertallet Forslag til mål og strategiske tiltak som kan styrke regionens attraktivitet og omdømme Forslag til tiltak på kort sikt med ansvarsfordeling mht. gjennomføring Forslag til ett eller flere større felles utviklingsprosjekt i regi av Kongsbergregionen med kostnadsoverslag Forslag til prosjektspesifikasjon for gjennomføring av forprosjekt (er) med budsjett, som grunnlag for beslutning om videre arbeid Prosjektrapport med anbefalinger innen 31.05.2013. Beslutning om videre arbeid i regionrådet innen 30.6.2013 5.3 Organisering Prosjekteier: Prosjektansvarlig: Styringsgruppe: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Rådet for Kongsbergregionen Regional koordinator Jan Erik Innvær Samordnet Næringsapparat i Kongsbergregionen Engasjeres av prosjektansvarlig Etableres av prosjektansvarlig 5.4 Prosjektgjennomføring Arbeidet i forstudiet vil dels bestå av kartlegging og analyser og med et påfølgende prosessarbeid med vurdering av mål, strategi og tiltak. For å tilføre tilstrekkelig kompetanse til gjennomføringen av prosjektet vil det være aktuelt å kjøpe inn tjenester fra konsulenter og inngå partnerskap med forskere. Telemarksforskning deltar som bidragsyter for videre analyse av foreliggende resultatmålinger av attraktivitet og systemdynamikken i regionen - jfr regionens pilotstatus i denne forskningen. I tillegg må det engasjeres konsulentbistand til kartlegging og øvrige analyser, evt. også prosjekt- og prosessledelse. 7
Strategiarbeidet foreslås gjennomført i form av to workshops med utvidet styringsgruppe. Aktuelle deltakere vil være kommunale planleggere, rådmenn samt ressurspersoner i kommunene som arbeider med pågående relevante prosjekter m.m. Man legger opp til å bruke Kongsbergregionens representantskap (april 2013) som en aktuell arena undervegs i forstudiet. For kunnskapsdeling og prosess. Arbeidet fram til dette tidspunkt skal tilrettelegges slik at det bygger opp under mulighet for dette - og ha med seg utbytte av prosess i denne konferansen fram mot sluttrapport avleveres. 5.5 Budsjett og finansiering BUDSJETT: Prosjektledelse kr. 175.000 FoU tjenester/bistand kr. 100.000 Innledere og ev. prosessledelse kr. 30.000 Møtekostnader kr. 100.000 Uforutsette kostnader kr 25.000 Sum direkte kostnader kr. 430.000 Egeninnsats Styringsgruppe, deltakelse WS, kartlegging kr. 240.000 Sum kostnader: kr. 670.000 FINANSIERING: Kongsbergregionen kr. 100.000 Regionale utviklingsmidler kr. 330.000 Egeninnsats kr. 240.000 Sum kostnader: kr. 670.000 8