INNHOLD Med livskvalitet i fokus... 5 1. Tjenesteproduksjon... 9 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING... 9 1.1 Sektorens driftsramme...9 POLITISK VIRKSOMHET,

INNHOLD Med livskvalitet i fokus... 5 1. Tjenesteproduksjon... 9 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING... 9 1.1 Sektorens driftsramme...9 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB... 9 1.1 Sektorens driftsramme...10 1.2 Omstilling og prioriteringer...10 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon...10 1.4 Investeringer...14 UTDANNING... 15 1.1 Sektorens driftsramme...15 1.2 Omstilling og prioriteringer...15 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon...17 1.4 Investeringer...21 HELSE OG SOSIAL... 24 1.1 Sektorens driftsramme...24 1.2 Omstilling og prioriteringer...24 1.4 Investeringer...28 KULTUR... 29 1.1 Sektorens driftsramme...29 1.2 Omstilling og prioriteringer...29 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon...30 REGIONAL UTVIKLING... 32 1.1 Sektorens driftsramme...32 1.2 Omstilling og prioriteringer...32 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon...33 KONTROLL OG TILSYN... 41 1.1 Sektorens driftsramme...41 2. Investeringsbudsjettet 2007-10... 42 2.1 Investeringer 2007-10...42 3. Økonomisk opplegg for perioden 2007-10... 43 3.1 Salderingsstrategi...43 3.2 Hovedpunkter i det økonomiske opplegget...43 3.3 Pensjon...46 3.4 Lønns- og prisstigning...47 4. Driften i 2006... 48 5. Fylkestingets budsjettområde... 48 5.1 Fellesinntekter og fellesutgifter...48 5.2 Renteinntekter, renteutgifter og avdrag...50 5.3 Avskrivninger av varige driftsmidler...51 5.4 Ubrukte bevilgninger og overskridelser...52 6. Låneopptak, langsiktig gjeld, likviditet, fond og garantiansvar... 52 6.1. Låneopptak 2007-10...52 6.2. Langsiktig gjeld 2007-10...53 6.3 Fond...54 6.4 Fylkeskommunale foretak...54 6.5 Garantiansvar...54 7. Økonomiske nøkkeltall... 54 7.1 Skatt- og rammedekningsgrad...54 7.2 Netto resultatgrad...55 7.3 Netto og brutto driftsrammer...56 8. Formelle bestemmelser... 58 8.1 Økonomibestemmelser i kommuneloven...58 8.2 Offentlighet i økonomiplanleggingsprosessen...58 8.3 Grunnleggende prinsipper...58 9. Vedlegg/ oversikter... 61 1

Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i lov om skatt og formue og inntekt (skatteloven) 1 2 (2), blir det i 2007 å utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,7 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer. Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2007, gjøres disse gjeldende. 2. Årsbudsjett 2007 og økonomiplan 2007-10 vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 14. november 2006. 3. Rammene for driftsbudsjettet settes til: Budsjettskjema 1A (Hele tusen kroner) R 2005 OB 2006 2 007 2 008 2 009 2 010 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -384 767-412 000-419 728-425 862-425 311-424 503 Ordinært rammetilskudd og inntektsutgjevning 1) -627 272-644 400-688 172-687 098-686 481-688 451 Skatt på eiendom Konsesjonskraftinntekter 2) -5 682-11 100-11 360-11 360-11 360-11 360 Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd 3) -27 914-14 352-33 728-32 295-35 238-13 314 Motpost avskrivninger -41 040-42 433-46 436-49 458-51 588-53 680 Sum frie disponible inntekter -1 086 675-1 124 285-1 199 424-1 206 073-1 209 978-1 191 308 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte 4) -128 520-129 180-134 215-134 238-134 376-134 708 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 15 011 22 100 27 549 33 338 38 279 41 470 Avdrag på lån 35 000 35 000 39 587 44 597 49 036 52 152 Netto finansinntekter/-utgifter -78 509-72 080-67 079-56 303-47 061-41 086 Til fri disponibel avsetning -1 165 184-1 196 365-1 266 503-1 262 376-1 257 039-1 232 394 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger *) 41 015 11 590 3 728 1 977 0 Til bundne avsetninger 5) 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -41 015 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -35 917-2 400-20 080-5 071-4 528-18 184 Bruk av bundne avsetninger 5) 0 0 0 0 0 Netto avsetninger -35 917-2 400-8 490-1 343-2 551-18 184 FORDELING Overført til investeringsbudsjettet (vedtatt av FT) 10 440 0 0 0 0 0 Til fordeling drift -1 190 661-1 198 765-1 274 993-1 263 719-1 259 590-1 250 578 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 174 784 1 198 765 1 274 993 1 263 719 1 259 590 1 250 578 Merforbruk/mindreforbruk = 0-15 877 0 0 0 0 0 *) Avsetning til momskompensasjonsfond 2007, 2008 og 2009 Noter: 1. Se egen omtale vedrørende frie inntekter 2. Konsesjonskraftinntekter (17,6 mill. kroner, hvorav 11,4 mill. kroner inntektsføres under FT-eget ansvarsområde. 6,2 mill. kroner inntektsføres under regional utvikling). 3. Momskompensasjon (summen av momskomp. innt. fra driftsbudsj. fratrukket momskomp. utg. fra driften tillagt momskomp. int fra inv. budsjettet) 4. Renteinntekter og utbytte. Se egen omtale. 5. Se egen omtale vedrørende fond. 2

Budsjettskjema 1B (Hele tusen kroner) 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 TIL FORDELING DRIFT SEKTORENES NETTO DRIFTSRAMMER Fylkesordfører og fylkesting 4 142 3 507 3 895 3 347 3 347 3 347 Politisk virksomhet, ledelse, stab 77 987 84 296 81 406 79 314 77 395 76 288 Utdanning 681 874 703 817 756 192 760 585 757 872 750 034 Helse og sosial 51 607 53 683 58 132 57 573 57 256 57 243 Kultur 55 907 42 957 46 691 46 131 46 132 46 132 Regional utvikling 299 550 306 465 324 567 312 653 313 472 313 418 Kontroll og tilsyn 3 717 4 041 4 110 4 116 4 116 4 116 SUM NETTO DRIFT 1 174 784 1 198 765 1 274 993 1 263 719 1 259 590 1 250 578 4. Rammene for investeringsbudsjettet settes til: Budsjettskjema 2A FINANSIERINGSBEHOV R 2005 OB 2006 2007 2008 2009 2010 Investeringer i anleggsmidler 119 517 47 873 205 797 193 749 208 772 99 050 Utlån, kjøp av aksjer og andeler samt forskutt 1 680 1 680 1 680 1 360 Utlån, kjøp av aksjer og andeler samt forskutt RUF* 11 796 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 Avdrag på lån 0 0 0 0 0 Avsetninger 37 259 0 0 0 38 500 0 Årets finansieringsbehov 168 572 55 873 215 477 203 429 256 952 108 410 FINANSIERING Bruk av lånemidler -53 250-39 989-193 033-185 865-162 388-96 850 Inntekter fra salg av anleggsmidler -32 582-38 500 Tilskudd (refusjoner) til investeringer -2 200-7 080-2 200-2 200-2 200 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner RUF* -8 284-2 500-2 500-2 500-2 500-2 500 Andre inntekter -39 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -94 154-44 689-202 613-190 565-205 588-101 550 Overført fra driftsbudsjettet -17 864-3 684-5 684-5 684-5 684 Bruk av avsetninger RUF * -5 500-5 500-5 500-5 500-5 500 Bruk av avsetninger -56 554-2 000-1 680-1 680-40 180-1 360 Sum finansiering -168 572-55 873-215 477-203 429-256 952-108 410 Udekket/udisponert = 0 0 0 0 0 0 0 * RUF er innlemmet i budsjettet fra 2006 Budsjettskjema 2B INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER 2005 2006 2007 2008 2009 2 010 0 0 0 0 0 0 Fylkesordfører og fylkesting 0 0 0 0 0 0 Politisk virksomhet, ledelse, stab 1 747 0 0 0 0 0 Utdanning 76 601 15 000 151 117 145 449 160 472 50 750 Helse og sosial 0 0 1 500 Kultur 1 161 0 0 0 0 0 Regional utvikling 38 934 32 873 53 180 48 300 48 300 48 300 Kontroll og tilsyn 0 0 0 0 0 0 Fylkestingets enekompetanse, finans 1 074 0 Sum investering i anleggsmidler 119 517 47 873 205 797 193 749 208 772 99 050 Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg 1. 5. Netto besparelser i sektorene ved utgangen av året, tas det sikte på å gjenbevilge i det påfølgende budsjettår, jfr. omtale i punkt 8.3.2. Netto overskridelser av budsjettrammene inndras i budsjettrammene i det påfølgende budsjettår. Fylkesrådet gjennomfører dette som en foreløpig disponering av årsoppgjøret. Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgning til fond og disponere denne senere. 3

6. Det opptas investeringslån på til sammen 193 mill. kroner i 2007 i henhold til investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement. 7. Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen medio februar 2007 fordele fylkestingets bevilgninger for 2007 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet. 8. Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik: Fylkesordfører og Fylkesting Budsjett Ø k o no m i p l a n 2007 2008 2009 2010 Fylkesordfører 0,6 0,6 0,6 0,6 Fylkesting 3,3 2,7 2,7 2,7 9. Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder samt støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 4,0 %. (Saken skal behandles videre i fylkestinget) --------- 4

Fylkesrådets vurdering Med fokus på livskvalitet Hvert enkelt menneske i Nord-Trøndelag skal ha best mulig utgangspunkt for å virkeliggjøre sin drøm om et godt liv. I fylkestingets budsjett for 2007 synliggjøres flere verktøy som viser hvordan fylkeskommunen skal være et redskap på veien mot dette målet. Prioriteringene i budsjettet skal vise at vi setter livsvilkår og livskvalitet i fokus. Det vil bli satset på konkrete oppgaver som betyr noe for nordtrønderen innenfor et bredt felt av fylkestingets ansvarsområde: Ungdommens toleranseprosjekt i Nord-Trøndelag er en satsing som ungdomskonferansen har utfordret fylkestinget på. Dette ønskes som en langsiktig ungdomsstyrt satsing med voksne veiledere og fagpersoner. Som svar på denne og de andre utfordringene fra ungdomskonferansen settes det av 1,5 millioner kroner årlig i 2007, 2008 og 2009. «Hjelpe flere gjennom» er et er et målrettet arbeid som nå settes i gang for å hjelpe flere ungdommer slik at de fullfører opplæringsløpet i skole og fagopplæring. I budsjettet for 2007 settes det av fem millioner kroner i friske penger. Disse brukes i en samordnet satsing for å finne helhetsløsninger med elevens behov i sentrum, og sammen med det som i dag brukes på tiltak mot frafall, bedre rådgiving, flere læreplasser og andre tiltak på området. «En skole for framtida videregående skoler mot 2020» forutsetter et investeringsprogram på 810 mill i nybygg og ombygginger ved samtlige skoler. I 2007 skal det investeres vel 140 millioner kroner i den videregående skolen i fylket. Kultur er gitt et merkbart løft gjennom de tre siste budsjettene fra fylkestinget. Dette forsterkes i 2007 med en reell vekst i kulturbudsjettet på 2,1 millioner kroner. Dessuten settes det av nær 10 millioner kroner til kulturinvesteringer og videreutvikling av kulturinstitusjonene i fylket. Tannhelse er et annet viktig satsingsområde i budsjettet for 2007. Tilbudet styrkes gjennom en reell økning på 3 millioner kroner. Nye, oppgraderte tannklinikker planlegges flere steder i fylket, med start i Stjørdal i 2007. Tilfredsstillende vegstandard og gode kommunikasjoner er viktige elementer for folks livsvilkår i et fylke som Nord-Trøndelag. Investeringsnivået på fylkesvegen foreslås hevet med ytterligere 15 millioner kroner årlig for å få mer fast dekke på vegene. Følger opp ungdomskonferansen Fylkestinget ønsker å ta den nordtrønderske ungdommene på alvor, gi dem ansvar og mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Ungdomskonferansen 2006 har gjort sine valg og utfordrer fylkestinget på tre konkrete områder. Detter er konkrete innspill i tråd med hovedprofilen for dette budsjettet, og søkes imøtekommet så langt som mulig. Ungdomskonferansen løfter fram verdier og bedre livskvalitet når de utfordrer oss på en toleransesatsing. Skal dette lykkes vil det kreve økonomiske ressurser, men først og fremst god oppslutning fra et bredt partnerskap i Nord-Trøndelag. Å gi nordtrøndersk ungdom gode muligheter til å opparbeide seg internasjonal erfaring og kompetanse, er den andre utfordringen fra fylkestinget. Vi er innstilt på å svare på dette gjennom opprettelse av stilling som internasjonal koordinator, og vil være pådrivere for at også kommunene gjøre en innsats på dette området. 5

Bedre kommunikasjoner er et tredje prioritert område fra ungdommene. Her legger vil opp til å videreføre det vi har startet på gjennom å søke kreative løsninger for bedre skyssordninger. Tilbringertjenester, skyssordninger til kulturarrangement og forbedringer av eksisterende rutetilbud er tiltak som det vil bli arbeidet med i samarbeid med referansegruppa for kollektivtrafikk og ungdom. Det fjerde punktet fra ungdomskonferansen er ønsket om idrett for alle ( Tuftetirsdag ). Dette er et punkt vi ønsker å se nærmere på i samarbeid med Nord-Trøndelag idrettskrets. Den foreslåtte avsetningen på 1,5 millioner kroner årlig i 2007, 2008 og 2009 til oppfølging av ungdomskonferansen legges inn i regionalt utviklingsprogram. Det videre arbeid med tiltakene vil bestemme nivået på de ulike satsingene. En bedre videregående opplæring Fylkestinget har uttrykt at den videregående skolen i Nord-Trøndelag skal videreutvikles som den beste i landet. Målsettingen betinger en kontinuerlig satsing og forbedring. Dette gjenspeiler seg også i budsjettet for 2007. Fylkestingets vedtak om investeringsprogrammet «En skole for framtida videregående skoler mot 2020» representerer et betydelig løft for å utvikle tidsriktige, moderne skoler og en robust skolestruktur. Dette følges opp i 2007 med investeringer for 140 millioner kroner, og ytterligere 357 millioner kroner i perioden fram mot 2010. Budsjettet er økt slik at det gir rom for at kvalitet og omfang opprettholdes, slik at skolene er i stand til å møte den sterke veksten i elevtallet fram mot 2010. Det gir muligheten for å gi tilbud som er tilpasset et framtidig arbeids- og samfunnsliv, og elevenes ønsker og behov. Budsjettet er også økt slik at vi kan ta ut en forventet vekst i antall lærlingplasser. Det er videre lagt inn stimuleringsordninger for å øke antall lærlinger i fylkestingets egne virksomheter. Den målrettede satsingen på realfag fortsetter gjennom Realfag Nord-Trøndelag, og videreutvikles i et bredt samarbeid i Trøndelag med sikte på et styrket arbeid rettet mot det 13- årige utdanningsløpet. Nordtrønderske elever er i fremste rekke i forhold til å inkludere IKT i undervisningen. Bærbare pc-er er innført til alle elever som startet opplæringen høsten 2006. Regjeringen vil innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Det er foreløpig uavklart hvordan de vil forholde seg til ordningen med egne bærbare pc-er til elevene. Vi avventer departementets avklaring. Om nødvendig vil vi komme tilbake med et økonomisk opplegg for å sikre pc-er til alle elever til en akseptabel pris. Det foreligger mye kunnskap om hvorfor grupper av elever kan ha problemer med å gjennomføre videregående opplæring slik vi forventer av dem. Gjennom satsingen «Hjelpe flere gjennom» setter vi denne kunnskapen i system, og søker helhetsløsninger med elevens behov i sentrum. I tråd med fylkestingets bestilling fra i sommer er det avsatt friske midler slik at vi kan hjelpe flere ungdommer slik at de kan avslutte opplæringen med fagbrev, studiekompetanse eller annen formell dokumentasjon. Stortinget har pålagt fylkeskommunen det økonomiske ansvaret for opplæring av barn og ungdom som bor i institusjoner i Nord-Trøndelag, og som er hjemmehørende i andre fylker. Utgiftene til nyordningen er beregnet til vel 12 millioner kroner årlig. I 2007 må vi omprioritere 5 millioner kroner innen utdanningssektoren og bruke det på elever fra andre fylker for å følge opp pålegget i opplæringsloven. Dette er penger som kunne vært brukt på andre formål hvis ordningen var kompensert fullt ut av staten. Et løft for kultursektoren Ved innledningen til denne valgperioden ba fylkestinget om et løft for kultursektoren. Dette må sies å være innfridd med en reell vekst i kulturbudsjettet hvert eneste år. Med en foreslått reell 6

økning på 2,1 millioner kroner i budsjettet for 2007, er den samla reelle veksten fra 2003 2007 på om lag 20 prosent, eller vel 7,5 millioner kroner. På toppen av dette kommer en markant vekst i tilskudd til kulturbaserte virksomhet i regionalt utviklingsprogram, og omtrent 40 millioner kroner til investeringer på ulike kulturinstitusjoner og idrettsanlegg i fylket. Av prioriterte tiltak i kulturbudsjettet for 2007er drift av det nye museumsdeponiet på Stiklestad og økte tilskudd til de konsoliderte museene. Det er videre foreslått økte tilskudd til Musikk i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Teater, til revyfestivalen/revyfaglig senter på Høylandet og til ungdomssymfonikerne i fylket. Bygger ny tannklinikk Tannhelse- og folkehelse har også hatt en sterk budsjettvekst i perioden, en vekst som fortsetter neste år. Fra 2006 til 2007 foreslås en reell økning på 3 millioner kroner. Det går i sin helhet til tannhelsetjenester. Dette er en nødvendig styrking for å sette oss i stand til å opprettholde tjenestenivået i ei tid preget av antallet tannleger i landet går kraftig ned. Økte ressurser er nødvendig for å oppfylle de mål fylkestinget har satt i strategisk tannhelseplan for Nord- Trøndelag, som ble vedtatt i juni 2006. I tråd med dette foreslås det i budsjettet igangsatt et arbeid med ny og større hovedtannklinikk i Stjørdal. Denne er tenkt bygd i tilknytning til Ole Vig videregående skole, og utbyggingen gjøres som en del av skoleutbyggingen i Stjørdal. Det settes i gang et utredningsarbeid for å se om samme modell kan velges i tilknytning til andre videregående skoler i fylket. Konkret pekes det på om en ny hovedtannklinikk i Steinkjer kan legges til den nye sammenslåtte skolen på Guldbergaunet. Asfalt på flere fylkesveger En foreslått økning på 15 millioner kroner årlig til investeringer gir et taktskifte når det gjelder ønsket mer fastdekke på våre fylkesveger. Dette betyr at investeringsnivået er økt fra 20 millioner kroner årlig fram til 2005 til 46 millioner kroner årlig i 2007 og årene som følger. I hovedsak vil investeringsveksten gå til asfaltering, men det foreslås en åpning for å benytte en mindre andel av økningen til trafikksikkerhetstiltak og prosjekter i grenselandet mellom vedlikehold og investeringer, spesielt med henblikk på forsterkning og vedlikehold for å klargjøre legging av fastdekke. Rammen til drift og vedlikehold har også en mindre økning neste år. Til transporttjenester er det også lagt inn en økning for 2007. Økningen på 2 millioner kroner skal brukes for å øke andelen setebelter i skolebussene. Dette anses som et viktig sikkerhetstiltak for skolebarna. Ruteproduksjonen kan opprettholdes og videreutvikles uten økning i rammene. Det skyldes en løpende effektivisering, blant annet gjennom nye langsiktige avtaler med ruteselskapene. Ungdomskonferansen har store forventninger til et bedre rutetilbud. For å imøtekomme disse har vi blant annet som mål om å kunne erstattet en del faste ruter med behovsstyrt transport. Det arbeides også med å utvide virkeområde for ungdomskortet til å omfatte ruter som fylkeskommunen ikke har tilskuddsansvar for, som lokaltog og ekspressbuss. Det er også funnet rom for økte avsetninger til regionalt utviklingsprogram for 2007, både av egne midler og fordi bevilgningen fra staten har økt. I 2007 kanaliserer fylkestinget direkte om lag 142 millioner kroner gjennom programmet, 14 millioner kroner mer enn avsetningen i 2006. Økt ramme forsterket med omprioritering At vi har en regjering med vilje til å satse på offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for at vi er i stand til å legge fram et budsjett med en så klar og positiv profil. Forslaget til statsbudsjett for 2007, men senere endringer i tilleggsproposisjonen, gir oss en vekst i frie inntekter på vel 18 millioner kroner (når det er justert for oppgaver, skjønn m.v.) I tillegg får vi 7

knapt 12 millioner kroner som er øremerket spesielle formål som regjeringa ønsker at vi skal følge opp (gratis læremidler m.v.). Dette er vår andel av 950 millioner kroner til fylkeskommunene. Når vi klarer å skaffe så vidt armslag at vi er i stand til å ta skikkelige løft på prioriterte områder som kultur, ungdom og utdanning, så skyldes det også ikke minst omprioriteringer og effektivisering innenfor egen drift. Det gjelder i forhold til sentraladministrasjonen som har gjennomført effektivisering og omprioriteringer på over 10 millioner kroner siden 2002. I neste års budsjett foreslås effektivisert ytterligere 2,3 millioner kroner fra denne sektoren for å løfte fram andre områder. Det påligger også andre sektorer å omprioritere innenfor eget budsjett for å skaffe nødvendig handlingsrom til satsingsområdene. De betydelige overføringer som fylkestinget får i utbytte fra Nord-Trøndelag E-verk er også en helt nødvendig forutsetning for at vi kan presentere et budsjett med fokus på bedre livsvilkår og livskvalitet for nordtrønderen. I 2007 er det budsjettert med 130 millioner kroner i overføringer fra e-verket. For å skaffe handlingsrom i 2007 og i de påfølgende år brukes det også av tidligere overskudd. Etter fylkesrådets vurdering hefter det ikke for 2007 veldig store usikkerheter til de anslag som er lagt på inntekts- og utgiftssiden. I økonomiplanperioden er det noe større usikkerhet. Vi har en ubalanse på om lag 20 23 millioner kroner i årene 2008 til 2010. I dette ligger en forventning om at Stortinget innfrir løftet om å dekke fylkeskommunens utgifter til økt elevtall. 8

1. Tjenesteproduksjon FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 3,9 mill. kroner i 2007. Dette er en nominell økning på 0,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2006. Beløpet til fordeling i 2007 øker reelt med 0,5 mill. kroner til fylkestingsvalg. Driftsramme 2007-10 (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Bto driftsutgifter 4,1 3,5 3,9 3,3 3,3 3,3 Driftsinntekter Nto driftsutgift 4,1 3,5 3,9 3,3 3,3 3,3 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2007-kroner fra 2007. Lønns og prisstigning fra 2006 til 2007 utgjør 0,1 mill. kroner. Tallene er ekskl. moms fra 2005. 0,2 mill. kroner overføres til sektor Politisk virksomhet, ledelse og stab (budsjetteknisk endring) Godtgjøring til fylkesordfører og fylkeskommunale ombud foreslås justert med 4%. Tilsvarende justering foreslås til fylkesrådene og fylkestingsgruppene under sektor politisk virksomhet ledelse og stab. Fylkestinget har i 2007 planlagt å ha 5 samlinger à 3 dager som tilsvarer samme aktivitet som i 2006. Fylkesordfører og Fylkesting Budsjett Ø k o no m i p l a n 2007 2008 2009 2010 Fylkesordfører 0,6 0,6 0,6 0,6 Fylkesting 3,3 2,7 2,7 2,7 9

POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 81,4 mill. kroner i 2007. Dette representerer en nominell reduksjon på 2,9 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2006. Beløpet til fordeling reduseres reelt med 1,2 mill. kroner (i tillegg kommer en reduksjon på 1,1 mill. kr til personalpolitiske tiltak i økonomiplanen 2006-09). Det er lagt inn øking på 0,3 mill. kroner til arkivsamarbeid og 0,5 mill. kroner til IT-lisenser. I FT-sak 36/06, Økonomistrategi 2007-10, var det antydet at det innenfor denne sektoren skulle bevilges 3,0 mill. kroner til blant annet økt satsing på lærlinger i egne virksomheter. Det beløpet framkommer nå som økning i utdanningssektoren. Driftsramme 2007-10 (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Bto driftsutgifter 100,3 99,8 97,0 94,9 93,0 91,9 Driftsinntekter 22,3 15,5 15,6 15,6 15,6 15,6 Nto driftsutgift 78,0 84,3 81,4 79,3 77,4 76,3 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2007-kroner fra 2007. *)Brutto driftsutgifter/ inntekter for 2006 er etter spesifisert budsjett i januar 2006. Tallene er ekskl. moms.. Lønns og prisstigning fra 2006 til 2007 utgjør 2,9 mill. kroner. I rammen ligger andre budsjettekniske endringer som overføring til Kultur og Utdanning, til sammen en reduksjon på 3,6 mill. kroner, samt overføring fra sektor Fylkesordfører og fylkesting med 0,2 mill. kroner. 1.2 Omstilling og prioriteringer Administrativ effektivisering Sentraladministrasjonen har siden 2002 gjennomført effektivisering og omprioriteringer på til sammen 10,2 mill kroner i perioden 2002 tom 2006. Rammereduksjonen på 2,9 mill. kroner fra 2007, må i hovedsak tas som effektivisering. I tillegg er det lagt inn en ytterligere rammereduksjon på 1 mill. kroner fra 2008, i samsvar med gjeldende økonomiplan. Rammereduksjonen fra 2007 tilsier utfordringer blant annet innenfor IT, der innføring av elev- PC har gitt økt belastning både på infrastruktur og ansatte. Dersom ubrukte midler til AFP i 2006 kan avsettes på fond, kan reduksjon av bevilgning til avtalefestet pensjon (AFP) vurderes i 2007. 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon Politisk styring Det foreslås bevilget 16,0 mill. kroner under ansvar 093040 Fylkesrådet. Dette omfatter foruten lønns- og driftsutgifter til rådsmedlemmene, støtte til fylkestingsgruppene, partistøtte, utgifter til trafikksikkerhetsutvalget, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Tøndelag, fylkesrådets disposisjonspost, samt til internasjonalt arbeid. Godtgjøring til fylkesrådene og fylkestingsgruppene foreslås justert med 4 %. Tilsvarende justering foreslås til fylkesordfører under sektor Fylkesordfører og Fylkesting. 10

Administrasjonssjefen Medlemmene av administrasjonssjefens lederteam budsjetteres på sine respektive sektorer, inkl. utgifter til skyss, kost, kurs m.m.. Politisk sekretariat Politisk sekretariat leverer merkantile tjenester og rådgiving for fylkesting, fylkesråd og andre råd og utvalg. Politisk sekretariat har også ansatte innenfor informasjonsvirksomheten i fylkeskommunen. Virksomheten ledes av informasjonssjefen. Informasjon Ett av målene for informasjonsvirksomheten er at den skal synliggjøre fylkestinget målsettinger, aktiviteter og rolle. Det legges stor vekt på å fortelle nordtrønderen om det ansvaret fylkestinget har innenfor tjenesteproduksjon og politikkutforming. Informasjonsvirksomheten brukes på et vidt felt som rådgiver og bistår hele organisasjonen med markedsføring, profilering og formidling. I budsjettet for 2007 legges det opp til en videreføring av dagens aktivitetsnivå. Administrasjonsavdelingen. Administrasjonsavdelingen ble opprettet i 2006 og består av de tidligere virksomhetene Økonomi og service og Personal og organisasjon. Avdelingen er en stab/støttefunksjon som både er rådgiver for virksomhetene og har et overordna ansvar for sine fagområder. Avdelingen har følgende funksjoner og hovedansvarsområder : Stab ansvar for internkontroll og sektorovergripende saksbehandling. Økonomi ansvar for overordna økonomistyring, budsjettering og regnskap. Personal og lønn ansvar for personalpolitikk og lønn. Innkjøp ansvar for innkjøpssamarbeid og overordna innkjøpspolitikk. Arkiv ansvar for arkiv og saksbehandlingssystem. IT ansvar for drift og utvikling av IT systemer. Intern drift- ansvar for drift av Fylkets hus. Arbeidsområdene er beskrevet nærmere i det følgende. Avdelingen ledes av stabssjef. Ledelse/arbeidsgiverpolitikk Målene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål. Formålet er å få bedre utnyttelse av samlede ressurser. Områder som krever økt satsing: Kompetanseutvikling. HMS: Fylkeskommunen som IA-bedrift med hovedvekt på psykososialt arbeidsmiljø, attføring, rehabilitering, seniorpolitikk og omstilling. Pensjon og forsikringer Fylkeskommunen har en utfordring i å legge til rette for arbeidstakere i alle livets faser. En livsfasetilpasset arbeidsgiverpolitikk vil sikre rekruttering av arbeidskraft og hindre utstøting fra arbeidslivet. Andelen eldre arbeidstakere øker og en fleksibel seniorpolitikk vil være viktig for både å nå virksomhetenes mål og for å ivareta den enkelte arbeidstaker i siste del av arbeidslivet. Arbeidet med å motivere og utvikle medarbeidere i organisasjonen er viktig i en situasjon med økt krav til effektivitet, og det arbeides aktivt med å nå måla om effektivisering gjennom medvirkning og dialog med de ansatte. Det er budsjettert vel 5 millioner til personalpolitiske tiltak. Dette benyttes som virkemidler i personalpolitikken ved omstillinger, kvalitetsstyrking, seniorpolitiske tiltak og overtallighet. 11

Beløpet ses i sammenheng med midler hos fylkesutdanningssjefen og viderefører dagens virkemiddelbruk. Den årlige nedtrappingen i henhold til gjeldende økonomiplan, reflekterer overføring av ressurser til ordinær virksomhet. Bevilgning til avtalefestet pensjon (AFP) vurderes redusert i 2007. Arkivtjenester I 2006 fikk vi en oppgradering av arkiv- og saksstyringssystemet for alle virksomheter i fylkeskommunen. Dette er grunnlaget for en videre dialog med virksomhetene om effektive rutiner knyttet til arkivering og saksbehandling. Det ble innenfor rammen i 2006 prioritert aktivt bidrag fra sentraladministrasjonen som støtte til opplærings- og oppfølgingsaktiviteter i virksomhetene ved innføring av nytt system. I 2007 vil videre arbeid mot fullelektronisk arkiv bli prioritert. Det er forventninger til at vårt medlemskap i Interkommunalt arkiv i Trøndelag IKS (IKA Trøndelag) skal bidra til videreutvikling av våre arkivtjenester i så måte. IKA Trøndelag er lokalisert i nytt, såkalt ABM senter ved Dora i Trondheim. Kr 300.000 i årlig medlemsavgift er tilført rammen som medeier i IKA Trøndelag Fylkets Hus Etter flere års fokus på bedre utnyttelse av arealene, er vi nå i en situasjon der Fylkets Hus må betegnes som fullt. Det er også gjort vesentlige forbedringer i møterom, for å tilpasse huset til dagens bruk. Det er også lagt vekt på å holde driftskostnadene på et lavt nivå, og man har lyktes i å bidra til å innfri effektiviseringskravene som administrasjonen er pålagt. For 2007 vil arbeidet med tilstrekkelig vedlikehold og drift videreføres med blant annet oppgradering av resterende møterom med nytt AV utstyr. Det er en god samhandling med A/S Fylkets Hus om vedlikehold av lokalene, og fylkeskommunens ansvar prioriteres innenfor de eksisterende budsjetter. Belastning av virksomhetene med intern husleie bidrar til et mer fullstendig bilde av den samlede ressursinnsatsen som er knyttet til tjenesteproduksjonen, samt fordeler kostnadene mellom de virksomhetene som bruker lokalene i Fylkets Hus. Informasjonsteknologi I de senere år har NTFK jobbet etter en enhetlig strategi for implementering av gjennomgående IKT-løsninger, både for å løse administrative oppgaver og yte tjenester til elever og andre brukere. I og med at flere oppgaver og tjenester i større og større grad løses ved hjelp av IKTsystemer, blir det stadig viktigere at disse systemene funger slik de skal og at alle brukere av disse systemene kan nyttiggjøre seg av de mulighetene som finnes ved økt brukt av IKT. Målet er å bygge IKT-løsninger som fungerer som komplette arbeidsverktøy som følger arbeidsprosessene i en fleksibel organisasjon. Med utbygd infrastruktur på plass, vil arbeidet for god sikkerhet i nettet stadig være i fokus. Det er i de siste årene nedlagt mye arbeid med å få kontroll over virus og spam, og vi er i dag godt rustet på dette feltet. Økt satsing på bærbare PC-er og trådløse nettverk i de videregående skolene utfordrer IT-funksjonen både når det gjelder kompetanse og ressurser. Å redusere sårbarhet på grunn av lav bemanning på prioriterte tjenesteområder, blir viktig fremover. De største truslene mot å opprettholde en god driftssituasjon kommer i dag fra våre egne brukere. Det må derfor nedlegges mye ressurser for å få kontroll på nettrafikken og hvordan itressursene benyttes. Vi har i dag et godt bredbåndsnett til alle våre virksomheter. Fortsatt mangler 3-4 tannlegekontor tilknytning til bredbåndsnettet på grunn av manglende utbygging i de områder 12

der disse er lokalisert. Det foreligger nå konkrete utbyggingsplaner i de aktuelle områder, og vi forventer derfor at alle tannlegekontor skal være tilknyttet nettet i løpet av 2007. Vi har i 2006 utviklet samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og kommuner i Trøndelag gjennom prosjekter som Det Digitale Trøndelag og etrøndelag, men også gjennom informasjons- og kompetanseutveksling på IKT-området. 0,5 mill. kroner er tilført området til IT-lisenser. Forsikringer Nord-Trøndelag Fylkeskommune sin forsikringsordning omfatter: ansvar-, auto-, eiendom-, maskin-, verdigjenstand- og prosjektforsikring, samt gruppeliv-, ulykke- yrkesskade- og reiseforsikring. Skadeforsikringsavtalen er ansvarsmessig overført til virksomhet Eiendom ( 3,1 mill. kroner.) fra 2007 Innkjøp Fylkeskommunens innkjøp skal være miljøriktige, og gjennomføres med høy etisk, faglig og økonomisk kvalitet. Det er også viktig å bidra til nærings- og leverandørutvikling. Det er dokumentert store besparelser ved bruk av sentral bistand ved inngåelse av kjøpekontrakter, forhandlinger, konkurransegrunnlag osv.. Det settes store krav til gjennomføring av offentlige konkurranser, og med den lave terskel for klager til KOFA ( Klageorgan for offentlige anskaffelser ) må gjennomføringen være i henhold til lov og regelverk og gjennomføringsdokumentasjon være tilfredsstillende. Eventuelle brudd på regelverk kan medføre økonomiske forføyninger. Det arbeides målrettet med leverandørutvikling. Målsetningen er å bidra til økt kompetanse om offentlig innkjøp, lover og regler i kommuner, fylkeskommuner og næringsliv. Målet er at lokalt næringsliv skal være i stand til å delta i konkurranser og vinne leveringsavtaler. Nord- Trøndelag fylkeskommune har invitert kommuner til innkjøpssamarbeid og tilgang til fylkeskommunens innkjøpskompetanse. Kommunene tilbys fylkeskommunens rammeavtaler og kompetanse samt direkte innkjøpsfaglig bistand ved egne innkjøpsgjennomføringer. 16 kommuner er med i samarbeidet. Samarbeidet med kommunene og bemanning tilpasset disse oppgavene, er tilnærmet selvfinansiert gjennom kostnadsfordeling mellom kommunene. E handel som et redskap i kontroll og kostnadseffektiv innkjøp, evalueres forløpende. Målsetningen er å få på plass E handelsløsning som er tilfredsstillende for fylkeskommunen, men som også er leverandørtilpasset for små og mellomstore bedrifter. Vi ser derfor viktigheten av å ta dette inn som en del av leverandørutviklingsarbeidet for å unngå at dette blir ekskluderende for det markedet vi forholder oss til. Elektronisk fakturabehandling vil bli vurdert innført der dette kan leveres direkte fra eksisterende avtaleleverandører. Økonomistyring Økonomiplanlegging, regnskap og økonomisk internkontroll skal frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar informasjon om fylkeskommunens økonomi, slik at fylkesrådet, fylkestinget og virksomhetene får styringsinformasjon og settes i stand til å drive økonomistyring og ivareta fylkeskommunens interesser. Hensiktsmessig styringsinformasjon tilrettelegges vanligvis med bakgrunn i komplekse underliggende forhold på mange nivå, og med ulik utforming etter brukerens behov. Sentrale aktiviteter er tilrettelegging av styringsverktøy, ledelse og koordinering av prosesser, og rådgivning. Aktivitetene er rettet mot samtlige virksomheter, mot politisk og administrativ ledelse m.m., og krever økonomifaglig spisskompetanse og ellers innsikt på mange felt. Økonomisystem, arbeidsprosesser og rutiner er lagt til rette for god økonomistyring. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling /forbedringer. 13

1.4 Investeringer Det er i perioden ikke avsatt investeringsmidler på sektoren. Erfaringsmessig kan det i løpet av planperioden bli aktuelt med investeringer på området IKT, avhengig av planarbeid som er i gang i samarbeid med virksomhetene. Det er vurdert som lite hensiktsmessig å forskuttere behov som pr dato ikke er tilstrekkelig anslått. 14

UTDANNING 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 756,1 mill. kroner i 2007. Dette er en nominell økning på 52,3 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett 2006. Beløpet til fordeling øker reelt med 32,0 mill. kroner, resten av beløpet er knyttet til budsjettekniske endringer m.v. med 20,3 mill. kroner (jfr. tekst under tabellen). Innenfor de 32,0 mill. kroner får vi plass for 9,3 mill. kroner øremerket til læremidler som skal redusere elevenes egenbetaling, 6,7 mill. kroner til opplæring av elever som bor i institusjoner og 5,0 mill. kroner til styrking av opplæringsløpet (3 mill. kroner av dette beløpet var i FT-sak 36/06, Økonomistrategi 2007 10, antydet lagt til sektor Politisk virksomhet, ledelse og stab). I samsvar med økonomiplan 2006-09 er det lagt inn en rammeøkning på 10,7 mill. kroner til økt elevtall i forhold til lønn pedagogisk personalet, 4,1 mill. kroner til lærlingtilskudd og 1 mill. kroner til prøvenemnder. Rammen er videre redusert gjennom enkeltposter med 0,8 mill. kroner og en generell innsparing på 4 mill. kroner. Dette innbefatter blant annet at arealeffektiviseringskravet endres til 0,5 mill. kroner i stedet for 2,0 mill. kroner i økonomiplan 2006-09 For å møte behovet for digital kompetanse, infrastruktur og utstyr, er det foretatt omprioriteringer tilsvarende 2 mill. kroner. Driftsramme 2007-10 (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Bto driftsutgifter 843,8 817,4 850,2 854,1 851,2 843,3 Driftsinntekter 162,0 113,6 94,1 93,5 93,3 93,3 Nto driftsutgift 681,8 703,8 756,1 760,6 757,9 750,0 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2007-kroner fra 2007. Lønns og prisstigning fra 2006 til 2007 utgjør 28,8 mill. kroner. Tallene er ekskl. moms fra 2005. I rammen ligger andre budsjettekniske endringer som inndragning av besparelse pga. gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift -13,5 mill. kroner, reduksjon pensjonsutgifter KLP/SPK -5,5 mill. kroner, skadeforsikring/innskuddsleiligheten overført til eiendom 3,1 mill. kroner, avskrivninger skolesaken 3 mill. kroner og annet med 4,4 mill. kroner 1.2 Omstilling og prioriteringer 1.2.1 Mål og utfordringer i planperioden Utdanningssektoren er inne i en tid med store utfordringer, skiftninger og omstilling. Innføring av utdanningsreformen Kunnskapsløftet byr på både økonomiske, kompetansemessige, organisatoriske og driftsmessige utfordringer, som det ennå ikke er mulig å se alle konsekvenser av. Det er derfor for 2007 viktig å opprettholde og styrke det faglige fokus som er initiert for å lose sektorens helhetlige innføringsstrategi i havn. I kjølvannet av reformen, vil lederrollen tre tydeligere frem og vil få en sentral rolle i sektorens satsing. Fra 2007 vil kompetanseutviklingstiltakene også omfatte sektorens ledere. Fylkestingets oppdrag om å igangsette arbeid med kvalitetsutvikling starter for fullt fra 2007, og har som målsetting å inkludere alle de videregående skoler. Arbeidet med å utvikle og ta i bruk digitale læremidler er trappet opp de siste årene, men får et viktig gjennombrudd i 2007 ved at skoleeier får ansvaret for læremidler med oppstart til høsten. Den digitale hverdagen er i stor grad blitt en realitet og målsettingen er å utvikle den digitale kompetanse hos elever, lærere og skolene i best mulig grad, for å takle de nye utfordringer. Overtakelsen av ansvaret for undervisning av barn/unge som bor i sosialmedisinske institusjoner vil by på nye utfordringer for fylkeskommunen, ikke minst økonomiske. 15

Kunnskapsløftet tilpassa opplæring med høy kvalitet Med fokus på rollen som regional utviklingsaktør og med grunnlag i ungdomssatsinga har fylkesrådet satt seg som mål at vi skal videreutvikle de videregående skoler i fylket som de beste i landet. Det vil kreve bevisste prioriteringer på flere områder for å sikre kvaliteten i opplæringa og fornye opplæringssektoren. Suksessfaktorer for fornyingsprosjektet er: Motiverte elever som skapes gjennom: God medvirkning i læringsarbeidet gjennom elevsamtaler og faglige samtaler En tilbudsstruktur tilpasset et framtidig arbeids- og samfunnsliv og elevenes ønsker og behov Tilpassa opplæring for alle en storstilt satsing på digitale læringsressurser. God yrkes- og utdanningsveiledning og et godt sosialpedagogisk støtteapparat En målrettet og helhetlig satsing for å hjelpe grupper av elever som erfaringsmessig slutter, til å fullføre utdanninga Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg med universell utforming Kombinerte skoler av ulike typer som gir elevene et mangfoldig opplæringsmiljø Vilje til prioritering av ressursbruk innenfor begrensede rammer Kunnskapsløftet er først og fremst en reform for fornying av innholdet i opplæringa. Fylkestinget har vedtatt Strategisk plan for kompetanse som viser satsingene i økonomiplanperioden. Gjennom Kunnskapsløftet har staten satt av betydelige midler til økt kompetanse, fylkeskommunen har lagt inn friske midler og omprioriterte midler for ytterligere å dekke behovene for ny kompetanse. Skoleeier har ansvaret for kompetanseheving og kvalitetsutvikling i videregående opplæring. I perioden vil fokusområdene være lederopplæring, kvalitetsutvikling, yrkes- og utdanningsveiledning, digital kompetanse og fagspesifikk etterutdanning gjennom regionale nettverk. Ledelse Økende omstillingstakt, utfordringer i skolen og stadig sterkere press fra brukergruppene gjør ledelsesoppgavene mer krevende. Innføring av Kunnskapsløftet og store utbyggingsprosjekt vil prege utdanningssektoren i tiden fremover. Behov for kompetanse for å håndtere mer komplekse ledelsesoppgaver og utfordringer vil stå sentralt i tiden fremover, samtidig som behovet for nyrekruttering av ledere i sektoren vil øke. Oppfølging av igangsatte kompetansehevingstiltak samt arbeid med å tilføre endret kompetanse vil være sentrale utfordringer for sektoren. Tilrettelegging for ledelsesutvikling for eksisterende ledere og i rekrutteringsøyemed vil måtte prioriteres. Kvalitet Både i forhold til nasjonale føringer og fylkestingets bestilling, vil arbeidet med kvalitet og kvalitetsutvikling stå sentralt både for sektoren og for de enkelte virksomheter. Et overordnet ansvar og tilrettelegging av dette arbeidet vil være av avgjørende betydning i forhold til forventet effekt og resultatforbedring. Arbeidet med kvalitetsutviklingssystem og kvalitetsstrategi må følges opp. Flere skoler skal inviteres med i arbeidet med et helhetlig kvalitetssystem og kvalitetsarbeid mot bedrifter opptrappes. Prosessene i kvalitetsutviklingssystemet og kvalitetsmodellen må følges opp, samtidig som det må være fokus på opplæring, organisatorisk læring og resultat av forbedringsarbeidet. 16

Data fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil fortsatt være bærebjelken i arbeidet med resultatforbedring på skolene. Digital kompetanse og gratis læremidler i videregående opplæring Dette skal i Kunnskapsløftet være en del av elevenes basiskompetanse og det er fra skoleåret 2006/2007 innført bærbare pc er til alle elever som startet opplæringa. Ordningen for elevene er en leieavtale som nedbetales over 3 år. Det skal i denne perioden utvikles tilstrekkelig med elektroniske læremidler til at ordningen ikke medfører økte utgifter for den enkelte elev. Det skal også innføres elektronisk fraværsregistrering fra 2007 som legges på fylkeskommunens læringsplattform. Regjeringen vil innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Ordningen blir innført for elever på Vg2 fra høsten 2007, Vg3 fra høsten 2008 og Vg1 fra høsten 2009. I 2007 er det foreslått å bevilge 287,4 mill. kroner som blir lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Nord-Trøndelag vil få 9,3 mill. kroner. Dette vil være kompensasjon for merutgifter fylkeskommunene får som følge av denne omleggingen. Kompensasjonen inkluderer også midler til dekning av administrative utgifter. Fylkeskommunene unntatt Oslo har sammen søkt om 50 mill. kroner fra revidert nasjonalbudsjett til felles kjøp, tilpasning og utvikling av digitale læremidler. Departementet er i utgangspunktet svært positivt til dette initiativet. Dersom departementet gir klarsignal til den ordningen fylkeskommunene søker om, vil deler av midlene på 9,3 mill. kroner vi får til gratis læremidler, gå inn i en fellesordning for å skaffe tilveie, vedlikeholde og utvikle gratis læremidler for elevene. En forutsetning for dette er at en stor del av læremidlene er digitale. Det er foreløpig uavklart hvordan departementet vil forholde seg til ordningen med egne bærbare pc er til elevene. Vi avventer departementets avklaring og vil eventuelt måtte gå inn og utrede hvordan fylkeskommunen skal sikre pc er til alle elever til en akseptabel pris. I tillegg får elevene et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen som skal være med å dekke utgifter elevene har til andre læremidler og nødvendige individuelt utstyr. Barnevernsinstitusjoner og private helseinstitusjoner Fra 01.01.07 vil Nord-Trøndelag fylkeskommune ha økonomisk ansvar for opplæringen av barn/ungdom hjemmehørende i andre fylker, men som nå bor i institusjoner i Nord-Trøndelag. Dette som følge av endring i 13-2 i Opplæringsloven. Totalt vil det pr 1.1.2007 omfatte 41 plasser på institusjoner. I 2007 vil staten i liten grad kompensere fylkeskommunen for denne omleggingen. Det må settes av midler ut over det som årlig har vært avsatt til nord-trøndere i institusjoner. I tillegg til kompensasjonen fra staten på 1,65 mill. til formålet, må vi omprioritere 5 mill. kroner innenfor konsernet for å dekke behovet/resten. 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon 1.3.1 Opplæring i videregående skole Kunnskapsløftet Selv om hovedtrekkene i Kunnskapsløftet er bestemt sentralt, er det lagt opp til en lokal modell for implementering av innholdet i reformen. Gjennom lokal medvirkning på alle de videregående skolene og bredt engasjement skal prosessen gi intern læringseffekt og økt fellesskap. Når arbeidet er forankret i den praktiske virkeligheten, er målsettingen at dette sikrer en utvikling mot en bedre lærende organisasjon. Arbeidet med Kunnskapsløftet på skolene omfatter blant annet gjennomføring av en mer helhetlig opplæring i det 13-årige opplæringsløpet, leder- og kvalitetsutvikling, betydelig kompetanseheving, nye læringsmåter mot mer tilpasset opplæring og en omstilling ved bruk av digitale hjelpemidler. 17

Arbeidet på skolene med tilretteleggingen av tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet innebærer en betydelig utfordring når det gjelder nye læreplaner, tilpasning av utstyr og bygningsmessige endringer. Endringene i bygg er omtalt i eget kapittel 1.4. Staten hadde ved innføringen av Kunnskapsløftet varslet at denne reformen i seg selv ikke skulle medføre økte utgifter for fylkeskommunen. Erfaringene så langt er at dette signalet er for absolutt, og at skolene vil ha utgifter knyttet til nytt utstyr og ekstra behov for ressurser i samkjøringen mellom tidligere og ny struktur. Et overslag fra skolene antyder et investeringsbehov på 10-12 millioner kroner til oppstart av VG2 og mindre i forbindelse med oppstart av Vg3 da det der er færre tilbud i skole. Kunnskapsløftet innføres trinnvis med nye læreplaner på hvert nivå, dette gjør at fag på ulike nivå ikke kan sees i sammenheng i en overgangsfase. Dette er et engangsfenomen for skoleåret 2007/2008 og vil beløpe seg til 2,8 millioner kroner. I Statsbudsjettet for 2007, er det avsatt midler til tekniske fagskoler. Fagskoletilbud innenfor helsefagene, omfattes ikke av tilskuddet. Dersom en opprettholder samme kapasitet på elevtallet i 2007, vil tilskuddet til Nord-Trøndelag være på 14,9 millioner kroner, en økning på ca. 0,5 millioner kroner fra 2006. Da tilskuddet fra staten ikke dekker de faktiske kostnadene for drift av fagskolen i Nord-Trøndelag, vil en opprettholdelse av tilbudene på dagens nivå medføre kostnader for fylkeskommunen. En eventuelt økning av elevtall og opprettelse av nye fagskoletilbud, må eventuelt finansieres gjennom økte rammetilskudd eller ved å ta egenandel fra studentene. 1.3.2 Fagopplæring I Kunnskapsløftet er sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet et sentralt satsingsområde. For å lykkes med dette er man avhengig av at antall læreplasser samsvarer med behovet den vedtatte tilbudsstruktur og elevenes valg tilsier. Antall lærekontrakter i Nord-Trøndelag har steget jevnt i perioden 2002 til 2006. Tallene for 2002 viste 374 nye lærekontrakter og dette var steget til 603 i 2005, mens foreløpige tall tyder på at vi har lyktes med en økning i antall læreplasser også fra 2005 til 2006. Yrkesopplæringsnemnda har satt som mål at en tredjedel av ungdomskullet, dvs ca 600 stk, skal få læreplass hvert år innen 2007. Når rundt 600 får læreplass kan det synes som om målet er nådd, men inne i disse tallene ligger 200 voksne. Det betyr at vi fortsatt mangler ca.200 plasser for ungdomssøkere. Opplæringskontorene har påvist rundt 100 ledige læreplasser innenfor sine medlemsbedrifter, men her finnes det ikke søkere som er kvalifiserte ut fra bedriftenes kvalitetskrav. Tiltak for å kvalifisere søkerne til læreplass inngår i satsingen på å hjelpe flere igjennom, jfr. pkt. 1.3.3. Det er fortsatt ikke samsvar mellom elevenes ønsker og arbeidslivets kapasitet og behov, og dette gjør det vanskelig å finne læreplasser til alle. Fag hvor gapet er ekstra stort er elektrofag, frisørfag og kokkefag. Inntaket til disse fagene er redusert de siste årene, og det har medført et lavere antall som ikke får læreplass. I tillegg til en fortsatt reduksjon av inntaket til disse fagene, jfr. tilbudsstruktursaken for 2007/08, jobbes det med å gi elevene realistisk informasjon om mulighetene for å fullføre utdanningsløpet ved valg av ulike fag. Nord-Trøndelag fylkeskommune har som lærebedrift en uttalt målsetting å bli et forbilde for andre offentlige virksomheter. Det arbeides derfor i et samarbeid mellom administrasjonsavdelingen og avdeling for videregående opplæring, med tiltak for å øke inntaket av lærlinger i egne virksomheter. Det planlegges flere tiltak blant annet kompetansehevingstiltak blant lærlingene i regi av sentraladministrasjonen, slik at virksomhetene i størst mulig grad skal få stor nytte av den verdiskapningen lærlingene kan bidra med. 18

Bedre rutiner for oppfølging av elever i overgangen mellom vg2 i skole og læretid i bedrift vil også være et viktig innsatsområdet for å sikre en høgere grad av gjennomføring av videregående opplæring. 1.3.3 Hjelpe flere igjennom Mellom 20-25% av årskullet gjennomfører ikke videregående opplæring med fagbrev eller studiekompetanse, i løpet av 5 år etter avsluttet ungdomsskole. Noen kommer tilbake og avslutter opplæringsløpet, noen slutter og noen stryker. Erfaring viser at vi må legge inn en ekstra kapasitet på 10% av elevtallet for å gi et tilbud til rettselever som kommer tilbake etter en pause eller ønsker et annet opplæringstilbud. Den gruppen ungdommer som ikke fullfører videregående opplæring har mange felles kjennetegn og er godt representert i grupper i samfunnet med tilpasningsproblemer. Frafallsprosjektet startet våren 2004, og er en del av en større nasjonal satsing for å redusere antall elever og lærlinger som avbryter videregående opplæring. I perioden 2004-2006 har 5 av våre videregående skoler deltatt i prosjektet. Erfaringene er positive og viser at tiltakene i prosjektet var med på å redusere antallet elever som avbrøt opplæringa. Utdanningssektoren vil starte ett målrettet arbeid med spesielt fokus på å hjelpe flere gjennom. Til dette arbeidet er det avsatt 5,0 mill. kroner for å hjelpe flere gjennom videregående opplæring. Inne i dette beløpet ligger til en satsing på læreplasser i egne virksomheter, jfr. Fylkesrådets målsetting om å være et forbilde for andre lærebedrifter. Midlene skal brukes i en samordnet satsing på: God samhandling med grunnskolen om elever som har stort fravær og viser tegn til mistrivsel jf videreføring/utvidelse av Frafallsprosjektet Bedre registrering og oppfølging av elever med fravær i videregående skole Flere læreplasser, med en spesiell satsing på lærlinger i egne virksomheter og alternative opplæringsløp for enkelte grupper Bedre yrkes- og utdanningsrådgiving Videre satsing på MOT blant annet for å forebygge mobbing, vold og rusmisbruk gjennom fokus på den enkeltes mot og livskvalitet Bidra til etablering av et Toleranseprosjekt Spesiell oppfølging av fremmedspråklige elever og deres foreldre Tiltak for å forbedre det psykososiale miljøet Oppfølging av borteboere med samarbeid skole heim og trivselstiltak ved skolen En mer systematisk kartlegging og spesielle tiltak overfor elever og lærlinger med leseog skrivevansker og med spesielle vansker i matematikk Samarbeid skole bedrift og variert bruk av arbeidslivet som opplæringsarena Med en slik helhetlig satsing og med stor oppmerksomhet på å hjelpe denne gruppen ungdommer mener vi å kunne redusere antall elever som ikke fullfører videregående opplæring betraktelig. Vi vil bidra til at ungdom finner seg bedre til rette i samfunnet, bidrar til verdiskapingen gjennom jobb og reduserer samfunnets utgifter til arbeidsledige osv. 1.3.4 Internasjonalisering En stadig økende globalisering med nedbygging av grensevern og fri flyt av arbeidskraft innen EØS området, krever større fokus på samarbeid over landegrensene. Ungdom oppfordres til i løpet av sin høyskole/universitetsutdanning å ta deler av studiet i utlandet. Med å satse på internasjonalisering i det videregående opplæring i skole- og bedriftsopplæring, står våre ungdommer bedre rustet til aktivt å møte utfordringer og muligheter. 19