r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned siden har hun spist mindre enn vanlig. Selv ikke yndlingspålegget jordbærsyltetøy smaker henne nå. Ofte er det vanskelig å motivere henne til å stå opp om morgenen også. Hun har vært trøtt, har ofte fått frokost på sengen og noen dager har hun ikke fått frokost før nærmere lunsjtid. Likevel har blodsukkeret holdt seg stabilt. Buksene som før strammet lett over magen må nå holdes oppe med et belte. Hun er blitt tiltagende ustø også og hun snakker mindre og mindre. Denne morgenen klarer ikke Agnes å stå på bena sine. Primærkontakt Helga beslutter å la henne få ligge i sengen. Hvilke observasjoner tenker du er viktig å gjøre? Med utgangspunkt i de endringer du har sett den siste tiden, hvordan vil du vurdere situasjonen?
Personen med demens er døende CASE: Olav Olav har langtkommet lewylegeme-demens og har bodd på naborommet til Agnes i seks måneder. Han snakker ikke så mye lenger, men har vært forholdsvis sprek disse månedene. Den siste uken har han imidlertid nesten sluttet å ta til seg næring. Han tar ikke initiativ verken til å spise eller drikke og kniper munnen igjen når pleiepersonalet forsøker å mate han. Pleiepersonalet tror at det har skjedd et vendepunkt i Olavs sykdomsutvikling og at han nå er døende. Etter et par dager er Olav slapp og trøtt og vil aller helst ligge i sengen. Sykepleierstudent Ingrid har valgt Ola som sin pasient. Det er vanskelig å få komme til med munnstell hos Olav, men med god tid og stor tålmodighet lykkes hun. Ingrid legger merke til at Ola er veldig rød og sår i munnen. Hun observerer også et hvitt, flekkvis belegg på tannkjøttet hans. Ingrid snakker med kontaktsykepleier Hanna som kjapt kan konstatere at Olav har sopp i munnen. Det blir skrevet ut mikstur mot sopp og personalet blir mer nøye med munnhygiene. De passer også på å ofte tilby Olav noe å drikke. Etter noen dager spiser og drikker Olav igjen. Olav var slett ikke døende. Olav ble vurdert å være døende, og årsakene til hans vegring for mat ble ikke undersøkt godt nok. Kunne dette ha skjedd på stedet der du jobber? Hva kan gjøres for å unngå slike situasjoner?
Personen med demens er døende Vi har mulighet for å behandle og iverksette pleie- og omsorgstiltak og medikamentelle tiltak. Hva er uhensiktsmessig behandling når en person er døende? Hva er uhensiktsmessige tiltak når en person er døende?
Kommunikasjon med personer med demens og pårørende CASE:"Dør hun nå?" Sykepleier Hanna og lege Eva setter seg ned sammen med Oddvar og døtrene Anne og Ine. Dør hun nå? spør Oddvar direkte. De snakker sammen om hvilke endringer pårørende og personalet har opplevd den siste tiden, og lege Eva svarer at hun tror at Agnes nå snart kommer til å dø. Eva forklarer hva som sannsynligvis kommer til å skje i dagene fremover. Særlig Ine har mange spørsmål, spesielt om dette med pust og surkling som hun har hørt mye om. Mens Oddvar og Anne virker å ha akseptert situasjonen og gang på gang kommer tilbake til at det viktigste er at Agnes ikke har smerter og ubehag, virker Ine mer engstelig og usikker. Eva og Hanna tar seg tid til å lytte, forstå og forklare. De blir enige om å avslutte medikamentell behandling som Agnes har som faste legemidler og i stedet gi nødvendige legemidler subkutant. Legen sier hun ønsker at det legges inn en subkutan tilgang. De blir også enige om å slutte med føring av væskeinntak og slutte å følge opp blodsukkeret som har vært normalt hele tiden. De finner fram notatene fra samtalen som Agnes og hennes pårørende hadde med legen og Helga da hun var ny på sykehjemmet. Både for personalet og pårørende er det viktig at Agnes sine siste dager og timer blir i tråd med hennes ønsker. I notatene står det at det har vært viktig for Agnes å ikke være alene når hun dør, at hun er smertelindret og at hun ønsker at presten skal komme. Agnes har tidligere hatt samtaler med presten i nabosoknet. De bestemmer å ta kontakt med denne presten siden det er en Agnes kjenner godt. Oddvar sier at han ønsker å være mest mulig hos Agnes nå. Anne og Ine ønsker også å bytte på, men må klarere det i forhold til sine jobber. De forteller dessuten at de også har en tredje søster, Oda, som bor i Stockholm. Eva sier at det er fint om de informerer Oda om hva de har snakket om i dette møtet. Hvis Oda ønsker å komme, vil det være lurt å ikke utsette det for lenge, for nå kan situasjonen endre seg veldig fort.
I caset setter sykepleier Hanna og lege Eva seg ned sammen med Agnes ektefelle og to av døtrene. Sammen snakker de om endringene som har skjedd hos Agnes. De drøfter mulige løsninger og tar beslutninger. Men hva med Agnes selv? Burde hun vært med? Når bør pasienten med demens være med i en slik samtale og når er det i orden at pasienten ikke er med? Hvordan kan en ivareta den døendes rett til å være informert om sin tilstand når personen har langtkommet demens? Hva tenker du om denne situasjonen, og hvordan ville du håndtere den? Les kronikken Ketil Bjørnstad skrev i forbindelse med farens dødsleie «En fars død» Les også artikkelen til Lisbeth Thoresen i Sykepleien: "Vil vi holde en fremmed i hånden når vi dør?" I kronikken beskriver Bjørnstad en spenning og en uenighet mellom de ansatte på sykehjemmet og familien. Kan slike spenninger og vanskelige situasjoner forebygges og eventuelt hvordan? Når en slik situasjon oppstår, hvordan vil du tenke om den og hvordan vil du håndtere den? Hva med farens ønsker og behov?
Observasjoner og symptomlindring de siste dager og timer Hva er verdig stell av en døende pasient? Hva ville du vektlegge om du hadde ansvaret for en døende pasient med demens på sykehjemmet?
Observasjoner og symptomlindring de siste dager og timer CASE: Spørsmål om mat og drikke Det har gått to dager siden samtalen mellom lege Eva, sykepleier Hanna og pårørende. Agnes sover seg gjennom dagene, også når hun blir stelt og når hun blir snudd eller endrer leie. Hun blir svakere og svakere. Det siste døgnet har hun vært litt urolig spesielt når hun er blitt snudd på. Helga bruker det hun har lært fra Mobid 2 og observerer smertelyder, ansiktsuttrykk og avvergereaksjon. Den systematiske observasjonen viser at Agnes har smerter og hun har fått en liten dose morfin en halv time før stell med god effekt. Oddvar og døtrene bytter på å sitte hos Agnes nå. Datteren Oda har kommet for å være sammen med dem disse dagene. Hun holder seg litt i bakgrunnen og spør ikke så mye som de andre søstrene. Det er redd opp en seng på pårørenderommet litt lenger ned i gangen slik at de kan bytte på å sove der. Mens Helga sitter på vaktrommet og skriver rapport den ettermiddagen banker Ine forsiktig på døra og spør om en prat. Nå har mamma verken spist eller drukket på fire dager.. Jeg klarer ikke la være å tenke: Er det sånn at vi sulter og tørster henne til døde?» spør hun gråtende. Selv om spørsmål om mat og drikke er tatt opp med pårørende i en tidligere samtale der alle var enige om behandlingsnivå, bringer Ine spørsmålet opp. Hva tror du kan være årsaken til det? Burde Agnes fått tilført væske eller annen ernæring i den fasen hun er i nå? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Observasjoner og symptomlindring de siste dager og timer CASE: Agnes er urolig På formiddagen ringer det fra Agnes rom. Det er datteren Anne som sitter hos henne akkurat nå. Agnes er urolig, hun kaver, øynene er åpne og virker anspent. Hun mumler, men det uforståelig for dem som sitter rundt. Anne sier at moren er urolig når ikke faren er der. Anne er lei seg og føler seg maktesløs. Sykepleier Hanna foreslår at Anne snakker litt mens hun sitter ved siden av Agnes, eller kanskje synge en sang som Agnes kjenner og ellers stryke moren lett over håret eller hånden. Da Hanna kommer tilbake på rommet etter et kvarters tid opplever hun at Agnes er like urolig. Hanna undersøker at det ikke er noen fysiske årsaker til uroen, som for eksempel full blære. Deretter gir hun et beroligende legemiddel som står som eventuelt medisin for Agnes. Legemiddelet har god effekt og Agnes sovner rolig igjen. Hva er det relevant for Hanna å observere? Hvilke tiltak er aktuelle før legemidler vurderes?
Døden og tiden etter For mange er det å oppleve nærhet til andre viktig når det nærmer seg livets slutt. Hva kan helsepersonell gjøre for at en person med demens skal oppleve at han eller hun ikke er alene?
Døden og tiden etter Hvordan kan vi legge til rette for ritualer knyttet til dødsfall som ivaretar individuelle, kulturelle og lokale forskjeller? Døden og tiden etter Hva gjør dere på din arbeidsplass når personer er døende og når de dør? Har dere skriftlige rutiner eller måter dere pleier å gjøre det på? Gjør dere noe spesielt i forhold til de andre beboerne når noen dør? Inviterer dere pårørende til ettersamtale? Har helsepersonell en evaluering etter at noen er døde?