Velocardiofacialt syndrom

Like dokumenter
Velocardiofacialt syndrom

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

VeloCardioFacialt syndrom VCFS

Klinefelters syndrom. Kognitiv funksjon, språk og tilrettelegging i barnehage og skole. Spesialpedagog David Bahr

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Velocardiofacialt syndrom

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

PEDAGOGISK VURDERING

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

ELEVKARTLEGGING & PEDAGOGISK VURDERING

Program undervisning K 2


Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

Hva er å kommunisere?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Handlingsplan for Siggerud område

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.

Egenledelse Tiltak V2 uke

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGEN

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Henvisning til PP-tjenesten

De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR SKOLENE I MELDAL KOMMUNE

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

IMPULSUKA BERGEN Hva kjennetegner en god instruktør? Teambuilding Gruppearbeid

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Henvisning til PP-tjenesten

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

HENVISNING BARN/ELEV

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Subklinisk aktivitet, BCECTS og språkvansker

TØNSBERG KOMMUNE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE

Egenledelse Tiltak S2 uke

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Fysisk aktivitet og fysioterapi

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

Nevrofibromatose Morbus von Recklinghausen type 1 + type 2

Språklig utredning av fremmedspråklige

Marte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal

Elever med Noonans syndrom i grunnskolen

Kommunikasjon med personer med demens

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

Månedsbrev for NORDLYS FEBRUAR 2014

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Klinefelter syndrom. En medisinsk oversikt Øivind Juris Kanavin Overlege Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Ergoterapi og demensutredning

Egenledelse Tiltak U2 uke

Psykisk helse hos barn og unge med

Fysioterapi og fysisk aktivitet

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E

Barn og unge med Asperger syndrom i skolen

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Henvisning med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk senter (PPS) for barn i førskolealder

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Kartlegging av barnets utvikling og læring (Pedagogisk rapport barnehage)

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

De pedagogiske tilbudene

Barns behov for informasjon om egen diagnose

4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF

Transkript:

Velocardiofacialt syndrom Utvikling, læring og mulige tiltak David Bahr Spesialpedagog

Hovedsymptomer Stor klinisk variasjon Karakteristisk utseende Hjertefeil (mange ulike) 49-83% Immunsvikt Hormonforstyrrelser Lavt nivå av kalsium Lavt eller høyt stoffskifte Epilepsi og/eller andre symptomer i sentralnervesystemet Kortvoksthet Høyt/lavt stoffskifte Misdannelser i nyrer og urinveier Økt risiko for autoimmune sykdommer Nedsatt hørsel Syn (langsynthet og skjeling) Forsinket motorisk og språklig utvikling Defekter i munnhule og svelg Spise- og ernæringsvansker Kognitiv svikt og lærevansker i ulik grad Psykisk helse

VCFS Nonverbale lærevansker Motorikk Kognitiv funksjon Hørsel Psykisk helse

Store variasjoner Hva vet vi om barnet? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte barnets sterke sider ved læring? Å kjenne til diagnosegruppen kan lede oss i riktig retning men det er viktig å sette diagnosekunnskapen sammen med den kunnskapen dere har om det enkelte barnet, de sterke sidene, ressurser, interesser og behov husk alle barn er forskjellige

Hva skal vi ha fokus på? Kartlegging Stille riktige krav i forhold til utviklingsalder Innhold Metode, organisering, mengde Variasjon Mål IOP Samarbeid hjem skole Mestring og motivasjon

Ulike årsaker som kan føre til lærevansker Sansevansker Syn Hørsel Sansemotorikk, økt sensibilitet Konsentrasjonsvansker /aktivitetsnivå ADHD/ADD problematikk Språk / kommunikasjonsvansker Samspill/ sosiale vansker Non-verbale vansker Motorikk

Psykomotorisk utvikling Er forsinket hos mange barn Tale og språkutvikling, men mange får etter hvert en relativ styrke i det verbale språk Redusert grovmotorikk (balanse, løping, hopping, muskelstyrke) og redusert finmotorikk (fingerferdighet, øye-hånd koordinasjon) Lengre trening for å sykle og svømme Skjelett- og muskelsymptomer Skjevstilling i rygg (skoliose) Plattfothet Nedsatt spenning i musklene

Språk og kommunikasjon Forsinket taleutvikling God verbal hukommelse (relativ styrke) Stor progresjon i språkutvikling Redusert språkforståelse

Språk og kommunikasjon Ca.80% av barna har ikke verbalspråk frem til 30 måneder, eller bruker bare ett-ords ytringer Mange viser stor framgang i 3-5 års alder Kan ha en redusert språkforståelse - ordforråd, dobbelt betydning, ironi - begreper som omhandler form, farge, tid, mengde/ størrelse Tale kan ha - vansker med å lære språklydene - hypernasal tale - hes stemme - ordletingsvansker ( blander ord med lignende betydning )

Språk og kommunikasjon Til tross for at mange barn med VCFS har forsinket språkutvikling, er det ofte den språklige siden og det auditive området som blir barnets sterkeste side for læring. Mange har god evne til å snakke seg gjennom problemløsingsoppgaver. De kan likevel ha vansker med innholdsforståelse å følge med/delta aktivt i en samtale å følge en rød tråd/ skifter ofte tema begrenset ordforråd

Språk og relativt sterke sider Verbal IQ Verbal forståelse Verbalt minne ramselæring Auditiv oppmerksomhet gode forutsetninger for å få med seg enklere budskap når det ikke er forstyrrende faktorer til stede

Lesing og avkoding Viser ofte styrke i lesing av både enkeltord og ordrekker Praktiserer fonetisk avkoding Ved hjelp av repetisjon og fonetisk trening kan de utvikle gode mekaniske leseferdigheter Kan likevel ha redusert leseforståelse

Visuell persepsjon Kan ha vansker med å bearbeide og tolke synsinntrykk : Visuell analyse - f. eks kopiere tegninger, få oversikt og tolke riktig Rekkefølge f. eks fortelle noe de har opplevd vansker med rekkefølgen Tidsbegrepet Del helhet, figur bakgrunn Å tolke signaler fra andre

Non-verbale forhold Kan ha vansker med: Tolke signaler fra andre stemmebruk kroppsspråk Tolke gester og mimikk - ansiktsutrykk Forstå sosiale koder og samspillregler

Oppmerksomhet Alle sanseinntrykk slåss om oppmerksomheten Å holde fokus på en oppgave/aktivitet kan være vanskelig Lett avledbare Økt trettbarhet Egenledelse (eksekutive funksjoner) -planlegging og organisering -utvikle og ta i bruk problemløsningsstrategier -korrigere feil og bruke tilbakemeldinger -fleksibilitet -igangsetting -følelseskontroll

Tilrettelegging ved læring Sikre oversikt fast struktur/ plan over dagen/ timen arbeidsplan (særlig ved prosjektarbeid) som kan brukes mest mulig selvstendig huskeliste/ sjekkliste Hjelp til å komme i gang/ støtte underveis Forutsigbarhet rutiner forberedelse av overganger faste kontaktpersoner klare avtaler Forenkling av undervisningsmateriell Redusert antall oppgaver på en side Bruk av PC/iPad

Tilrettelegging ved læring Informasjon/ muntlig formidling: ordvalg, lengde på setninger avstand til elev/ størrelse på gruppe Lærer mest effektivt ved å gjøre i praksis bruke språket aktivt i en praktisk sammenheng. Teori uten en praktisk sammenheng gir ofte en dårlig forståelse. Kan vise gode evner til å lære teori utenat, mangler likevel forståelse. Utfordringer når eleven gir lite informasjon om egne reaksjoner, tanker, følelser, frustrasjoner m.m.

Sosiale relasjoner Velger ofte å være sammen med yngre barn eller voksne Bør få tidlig oppfølging i forhold til sosiale ferdigheter Samspill og sosiale kode Kan lett oppfattes som - Ukritisk impulsive - Sky/tilbakeholdne - Rigiditet og manglende fleksibilitet Viktig å følge opp voksenstøtte i sosiale settinger også når de blir eldre

Sosial kompetanse Øke sosial kompetanse gjennom bruk av språket Utnytte situasjoner i hverdagen, stimulere til samtaler/ dialog/ tenke høyt sammen: beskrive/ få oversikt over hendelser/ aktiviteter, sette ord på opplevelser/ følelser/ reaksjoner hos andre/ resonere seg frem til alternative løsninger Bruke språket aktivt som verktøy til å forstå omverden og å finne alternative måter å møte omverden på Metoder: KAT-kassen http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finnlaringsressurs/sammensatte-larevansker/kat-kassen/ De utrolig årene Det er mitt valg Du og jeg og vi to Steg for steg PALS ART KREPS

Overstimulering? Kan lett bli stresset Velger å unngå situasjoner med mye støy (sansestimuli) Må skjermes ved overstimulering Små grupper Unngå rom med krevende akustikk Velger å gå inn i sin egen verden

Hva skal til? Trygge relasjoner til voksne Tilpasset opplæring Rutiner/planer som gir forutsigbarhet Støtte i sosiale relasjoner Et trygt miljø å vokse i Dialog hjem-skole