HØST 2007 KONJUNKTURBAROMETER FOR NORD-NORGE ARENA:

HØST 2007 KONJUNKTURBAROMETER FOR NORD-NORGE ARENA: Ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i Nord-Norge

Innhold Miljøhensyn påvirker stadig flere beslutningsområder. Det gjelder både for næringsliv og private husholdninger. I noen tilfeller kommer miljøtilpasninger som pålegg fra myndighetene, mens det andre ganger er forhold i markedet som framtvinger dem. Dette Konjunkturbarometeret viser at begrepet miljø favner vidt. Et eksempel er at store deler av nordnorsk industri fra og med 2008 må forholde seg til den europeiske ordningen med klimakvoter. Norge har også skjerpet sine målsettinger for klimagassutslipp i forhold til den opprinnelige Kyoto-avtalen. Dette får ikke minst konsekvenser for framtidige løsninger for petroleumsindustrien. Et annet eksempel er lokale løsninger for avfallshåndtering. I dag transporteres mye avfall ut av landsdelen. Dette avfallet kan også benyttes som råstoff i ulike produksjonsprosesser. Her tas det skritt i miljøriktig retning, når både Tromsø og Bodø arbeider med etablering av fjernvarmeanlegg basert på restavfall. Konjunkturbarometeret tar utgangspunkt i politiske og markedsmessige føringer på miljøområdet, og gir eksempler på hvordan nordnorsk næringsliv tilpasser seg disse. Konjunkturbarometer for Nord-Norge er et samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge, Innovasjon Norge, Rød Tråd og Norut Tromsø AS. Norut er ansvarlig for det faglige innholdet, mens Rød Tråd er ansvarlig for språk og utforming. Formålet med konjunkturbarometeret er å bidra med informasjon og kunnskap om og til næringslivet i Nord-Norge. Temaet er bestemt i samråd med våre oppdragsgivere, som også har nedsatt en referansegruppe hvor utkast er drøftet. Vi takker for nyttige råd og innspill fra gruppen og oppdragsgiverne. Også næringsliv og offentlige virksomheter har bidratt, og vi takker for deres tid og velvilje. Endelig innhold og konklusjoner står Norut ansvarlig for. Konjunkturbarometeret er skrevet av et forskerteam bestående av Gro Alteren, Eirik Mikkelsen, Mikko Moilanen, Frank Olsen og Margrethe Aanesen ved Norut Tromsø. Sistnevnte har ledet og vært ansvarlig for arbeidet, som ble avsluttet 26. oktober 2007. Forord: Nye tider i nord 5 Miljø: Miljø mulighetenes marked 6 Sammendrag: Uro i internasjonal økonomi 8 Befolkning og arbeidsmarked: Arbeidsmarkedet koker 12 Primærnæringene: Tilbake til naturen 14 Industri: Industrien mister kraft 16 Bygg og anlegg: Bolig til salgs 18 Energi: Kortreist varme 20 Reiseliv: Gøy på landet 22 Privat tjenesteyting: Miljøsertifisering skaper fortrinn 24 Offentlig sektor: Søppel som næring 26 Noter 27 Fotografer Side Forsideillustrasjon: Rød Tråd. Foto: Torgrim Rath Olsen, Mo Industripark og Arne Nævra, Scanpix. 1 Arne Nævra, Scanpix 2 Allan Klo 4 Chip East, Scanpix (t.v) 9 Bullit Marquez, Scanpix (t.h.) 9 Ole Åsheim (t.h.) 13 Vidar Bjørkli 15 Kjell-Are Sollied, Nordlys (t.v.) 17 Terje Bendiksby, Scanpix (t.h.) 17 Lars Åke Andersen (øverst) 19 Terje Martinsen, Scanpix (nederst) 19 Morten Dokka, Troms Folkeblad 21 Terje Rakke, Nordic Life, Innovasjon Norge 23 Per Eriksson, Innovasjon Norge 23 Torgrim Rath Olsen (øverst) 25 Yngve Olsen Sæbbe 27 ARENA: Ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i Nord-Norge Utarbeidet av Norut NIBR Finnmark, UiT, Møreforskning og Rød Tråd AS Utgiver: SpareBank 1 Nord-Norge Utarbeidet av: Norut Tromsø AS Utforming: Rød Tråd AS Trykk: Lundblad Media AS Henvendelser vedrørende Konjunkturbarometeret rettes til SpareBank 1 Nord-Norge, Utviklingsavdelingen. Konjunkturbarometer for Nord-Norge finner du også på nett. www.kbnn.no www.snn.no

Nye tider i nord Konjunkturbarometeret tar pulsen på den økonomiske utviklingen i Nord-Norge. Vi presenterer fakta og beskriver retninger basert på historisk utvikling og mulige framtidsbilder. Generelt ser vi en landsdel som går godt økonomisk og som har stor tro på framtiden. Samtidig er det tydelig at vår hverdag også påvirkes av internasjonale hendelser. Norge er inne i en høykonjunktur som har vart siden 2003. Selv om farta enda er høy, ser vi tegn til at hastigheten vil avta noe framover. Rekordlav arbeidsledighet kombinert med høy sysselsetting gir utfordringer med å skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft. Norges Bank ønsker å heve renten for å bremse kredittetterspørselen, samtidig som kronen styrker seg i forhold til våre handelspartnere. Dette får store konsekvenser for eksportnæringene. Menneskeskapte klimaendringer er en alvorlig trussel for kloden, og vi som bor helt nord i verden vil i sterk grad merke konsekvensene av en global oppvarming. Nå har miljø fått sin rettmessige plass på dagsorden. Dette er spesielt aktualisert ved at Nobels fredspris i år deles mellom FNs klimapanel og Al Gore for deres innsats med å sette fokus på klimaendringene. Det er også viktig å gripe de kommersielle mulighetene som ligger i økt miljøfokus, og her har næringslivet i landsdelen et uforløst potensial. Det pågår en opptrapping av petroleumsaktiviteten i landsdelen. Innovasjonsevne, industrikompetanse og internasjonal anerkjennelse vil være avgjørende for å bygge opp en robust petroleumsvirksomhet i Nord-Norge. I tillegg vet vi at statlig politikk, regionalt samarbeid og oljeselskapenes strategier vil være avgjørende for hvilke ringvirkninger som skapes lokalt. Så langt har det meste av aktiviteten vært konsentrert utenfor Helgeland og på Snøhvit. StatoilHydros 24% eierandel på Shtokman, vil føre til en oppblomstring av leverandørindustrien i Øst-Finnmark og Kirkenes spesielt. Det vil dermed være attraktivt for mange virksomheter å etablere seg i Russland. Det gjelder også SpareBank 1 Nord- Norge, som nå har åpnet representasjonskontor i Murmansk. Arenabilaget ser på ringvirkninger av petroleumsvirksomheten så langt. De neste 20 årene er det anslått investeringer på 300 mrd kroner innenfor petroleumsvirksomhet i Nord-Norge, og landsdelen har nå alle muligheter til å posisjonere seg for framtidig vekst. Vi takker de mange bidragsyterne til Konjunkturbarometeret og Arenabilaget. Deres kompetanse og vilje til å dele og skape kunnskap gjør dette til en spennende utgivelse. 15. november 2007 Tromsø Hans Olav Karde Adm. direktør SpareBank 1 Nord-Norge

Miljø Miljø mulighetenes marked Miljøet er nå for alvor satt på den internasjonale dagsorden. Miljøtiltak og avgifter innføres verden over, og også Nord-Norge må tilpasse seg de nye rammebetingelsene. En effekt er økte strømpriser for alle. Samtidig gjør de nye miljøkravene det mer lønnsomt å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Her ligger det mange kommersielle muligheter. Teknologiklynge i vekst Teknologiklyngen i Narvik består av rundt 35 bedrifter, hvor noen utvikler miljøteknologi. REC Scancell er den største miljøteknologibedriften. Flere større prosjekter med fokus på utvikling av alternativ og miljøvennlig energi er under planlegging. Klyngen er et resultat av tett samspill mellom Høgskolen i Narvik, Norut Teknologi, Luleå tekniske høyskole og næringsaktører. En forutsetning for å få til samarbeid mellom bedriftene har vært å lage en felles arena. Enkeltpersoner i Narvik forskningspark og på Høgskolen i Narvik har vært sentrale i prosessen med å etablere klyngen. På en rekke områder gir utviklingen i miljøet grunn til bekymring, både globalt og her hjemme. Utvikling og bruk av miljøteknologi kan bidra til å redusere miljøproblemene, men ikke løse dem alle. I Norge er teknologi en forutsetning for å møte miljøutfordringene knyttet til energiproduksjon, transport og avfall. På globalt nivå er miljøteknologibehovet økende, spesielt i fattige land og land med stor vekst i økonomien. OECD har anslått verdensmarkedet for miljøteknologi til 4.000 mrd kroner per år, mens en nyere tysk studie anslår markedet til det dobbelte. Markedet vokser med 5-20% i året, noe som er raskere enn mange andre teknologimarkeder. Det viktigste for utvikling og bruk av miljøteknologi, er at det gis riktige insentiver i skatte- og avgiftspolitikken for i størst mulig grad å implementere prinsippet om at forurenser skal betale. Hjemmemarkedet for miljøteknologi er begrenset, og derfor vil som regel eksport være en forutsetning. Miljøteknologi defineres som tiltak som kan gi redusert forurensning eller annen miljøgevinst. Utviklingen av miljøteknologi skjer ofte i nettverk og samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Miljøteknologibedriftene kjennetegnes gjerne av høyt kunnskaps- og kompetansenivå med vektlegging på nyvinninger, synlighet i kommersielle markeder og aktiv implementering av nye løsninger. Foregangsland bidrar aktivt til utvikling og bruk av teknologi og tilpasser avgiftssystemet, slik at ny teknologi kan konkurrere med gammel. De bevilger også betydelige offentlige midler til utvikling, kommersialisering og profilering av ny teknologi. Studier viser at norske miljøbedrifter hovedsakelig produserer for hjemmemarkedet. Næringen består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter, og bedriftene er unge. Det finnes også gode eksempler på bedrifter som satser på det internasjonale markedet, som REC-konsernet som har bygget virksomheten på kompetanse fra eksisterende og tidligere industri. Nordnorske miljøtilpasninger Det vil komme strengere miljøkrav i framtiden, og både den nasjonale og globale skatte- og avgiftspolitikken er i ferd med å legges om slik at etterspørselen etter miljøteknologi blir stimulert. På grunn av nordområdesatsingen, utviklingen i Industrien finner miljønisjer Miras As har i samarbeid med NTNU utviklet hydrauliske gir-overføringssystemer for vindmøller. Miras TechTeam arbeider med konstruksjoner for Hydra Tidal Energy Technology i Harstad som jobber med tidevannskraftverk. Miras er også involvert i prosjekter innen vannkraft og i solcelleindustrien i Glomfjord og Narvik. Ruukki Profiler i Mo i Rana produserer flenser for vindmølleindustrien. Ruukki har en betydelig del av det europeiske markedet og en viss andel av verdensmarkedet for flenser. Det antas at markedet vil ha en vekst på 25% per år. petroleumssektoren og mulighetene for fornybar energi er potensialet i Nord- Norge stort. Det fordrer et aktivt og investeringsvillig næringsliv og oppbygging av større nettverk mellom næringsliv og forskningsmiljøer, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nordnorsk næringsliv, utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene kan bidra til å styrke utviklingen av miljøteknologi i landsdelen. Det største miljøteknologinettverket i Norge er Green Business Norway. Det har noe under 100 medlemmer, men foreløpig ingen fra Nord-Norge. SINTEF i Trondheim er landets drivende kunnskapssenter for utvikling av ny miljøteknologi, mens høgskolen i Narvik er det drivende senteret i Nord-Norge. Miljø som konkurransefortrinn Det er mange bedrifter som bruker miljøhensyn aktivt, både for å skaffe seg konkurransemessige fortrinn i markedet og for å gjøre seg attraktiv som arbeidsplass for kompetent arbeidskraft. Coop Nord registrerer at forbrukerne i stigende grad etterspør økologiske, miljøvennlige og etiske produkt. Som den første i landet ble en av kjedens butikker i Tromsø svanemerket. Dette setter blant annet krav til utvalget av økologiske produkter de skal tilby. Cicero annonsebyrå i Bodø kjører en høy miljøprofil i sin daglige aktivitet. Bedriften har nesten ikke sykefravær, og kompetent arbeidskraft står i kø for å få jobb der. Kvoteordningen Fra og med 2008 vil Norge være knyttet til det europeiske kvotemarkedet for CO 2. Prisen på CO 2 -kvoter for 2008 ligger nå på 22 euro per tonn. Kvoteprisen blir i stor grad veltet over på energiprisene, og dermed rammes også industri som ikke er kvotepliktig, andre bedrifter og husholdninger. Celsa Armeringsstål i Industriparken i Mo bruker mye energi. De jobber kontinuerlig med å redusere forbruket, og CO 2 - avgiften gjør dette arbeidet enda viktigere. De har i lang tid erstattet deler av fyrings-

Den oppvoksende slekt er opptatt av klima og miljø. Her er Charlie Sullivans vinnerbidrag i FNs barnetegningskonkurranse 2007. Hun mottok prisen 3. juni i år, under Verdens miljøverndag i Tromsø. 7 oljen med CO- og hydrogengass. Dette er biprodukt fra andre selskap i Industriparken. Hydrogen er miljøvennlig og rikt på energi, etter forbrenning sitter man bare igjen med vanndamp. I tillegg vurderer de også å gå fra fyringsolje til LNG. I stålverket bruker Celsa elektrisk kraft. Her investeres det nå rundt 200 mill kroner, og et av resultatene er lavere forbruk av energi per produsert tonn stål. Dette og andre miljøtiltak vil i 2008 gjøre Celsa til verdens reneste stålverk. Økte priser på drivstoff Regjeringen signaliserer i Statsbudsjettet for 2008 blant annet økning av CO 2 -avgiften for innenriks luftfart, økt dieselavgift og miljødifferensiert årsavgift på biler. Næringslivet i Nord-Norge er avhengig av veg- og flytransport, og avgiftsomleggingen vil medføre økte transportkostnader for store deler av nordnorsk næringsliv. Avfallsbransjen kan brukes som eksempel. I dag driver store deler av nordnorsk avfallsbransje hovedsakelig med transport av avfall fra husholdninger og næringsliv til godkjente mottaksanlegg. Der blir det sortert, og mesteparten transporteres videre til gjenvinning eller sluttbehandling utenfor landsdelen. Begrensede avfallsmengder og store avstander gjør at gjenvinning i landsdelen ikke anses som lønnsomt. Med økte transportkostnader kan den konklusjonen kanskje endre seg. Et annet eksempel er landbruket. Markedet for økologiske produkter er i vekst, også i Nord-Norge. Utfordringen i Nord-Norge er at tilstrekkelig mange produsenter legger om til økologisk produksjon slik at økologiske råvarer ikke må transporteres lange avstander. For å oppnå målsettingen om 15% økologisk matproduksjon, må hele verdikjeden for produksjon og distribusjon profesjonaliseres. TINE BA bør ta et særskilt ansvar for en tett koordinering mellom produsent, foredler og distributør i Nord-Norge. Det er spesielt viktig i en landsdel hvor lange avstander vanskeliggjør en effektiv transport. CO 2 -håndtering Regjeringen gir høy prioritet til arbeidet med å utvikle teknologi som kan bidra til å produsere ren kraft til petroleumssektoren. Så langt ser det ut til at aktiviteter knyttet til utvikling av ny teknologi primært vil skje ved energianleggene Mongstad og Kårstø. Olje- og energidepartementet inngikk i juni 2007 en samarbeidsavtale med flere energiselskap om planlegging og forberedelser av et testsenter for CO 2 -fangst på Mongstad. Formålet er å øke kunnskapen og utvikle løsninger som kan redusere både kostnadene og den tekniske og økonomiske risikoen knyttet til storskala CO 2 -fangst. Med forventninger om at kraftoverskuddet i Nord-Norge vil øke på grunn av større utbygging av alternative energikilder som vindkraft og småskalavannkraft, og en viss nedbygging av industrien, vurderer Statnett fortløpende behovet for å utvide overføringskapasiteten fra Nord-Norge til Midt-Norge. Statnetts analyser tar også hensyn til en forventet økning i kraftetterspørselen fra petroleumssektoren. En etterspørselsvekst i denne sektoren vil redusere behovet for større overføringskapasitet 1. Det er imidlertid usikkert hvor store investeringene i petroleumssektoren i Nord-Norge blir, og dermed blir også kraftbehovet uklart. Utfordringer for ny energi Innmatningsordningen for fornybar elektrisitet trer i kraft fra 2008. Hvorvidt denne ordningen vil stimulere til investeringer i produksjonskapasiteten er uklart. Produksjon av ny fornybar energi krever mer nettkapasitet. I Finnmark, som har det største potensialet i landsdelen, står utbyggerne i kø for å utvikle vindmølleparker. Gamle og svake strømledninger forhindrer ny utbygging, og skal vindkraft utvikles som en ny næring i Øst-Finnmark må strømnettet oppgraderes. 2 Beslutninger om økt produksjon av fornybar energi og tilhørende nettforsterkninger må koordineres bedre. Enova, Statnett og næringslivssjefene i kommunene vil da være sentrale aktører.

Sammendrag Uro i internasjonal økonomi Det er spennende tider i den globale økonomien. Nedgangen i USA drar verdensøkonomien i negativ retning, mens den positive utviklingen i Asia kan fungere som en motvekt. Med økte renter og mangel på arbeidskraft, ser det ut som den norske og nordnorske høykonjunkturen flater ut. En klar måling på temperaturen i vår økonomi er nedkjølingen i boligmarkedet. 8 Norsk og nordnorsk økonomi er nå inne i det som antagelig er siste del av en kraftig høykonjunktur. Man må helt tilbake til begynnelsen av 70-tallet for å finne en tilsvarende vekstperiode som den vi har opplevd fra 2003 og fram til i dag. Veksten i nordnorsk økonomi er historisk høy, og det er vekst i alle sektorer. Arbeidsledigheten er svært lav, og det er kapasitetsbegrensinger i de fleste sektorer. Norsk og nordnorsk økonomi har i lengre tid hatt tegn til overoppheting, men billig import og vekst i arbeidstyrken gjennom arbeidsinnvandring har så langt bidratt til å holde inflasjonen på et svært lavt nivå. Det er klare tendenser til avmating i den internasjonale høykonjunkturen. Rentedifferanse mellom Norge og våre handelspartnere øker. Kronekursen har styrket seg, og dollaren er betydelig svekket. Alle disse faktorene er faresignaler for nordnorske eksportbedrifter. Usikkerhet preger bildet Hvor stor blir den internasjonale nedgangen, hvor stor er smitteeffekten av uroen i det amerikanske boligmarkedet, og vil det dukke opp flere overraskende tapsbomber som følge av sub-prime lånene? Er uroen på aksjemarkedene over, eller kan man forvente kraftige fall i nær framtid? I Norge og Nord-Norge er usikkerheten i første rekke knyttet til boligmarkedet. Omsetningstid og antall boliger til salgs indikerer at de nordnorske byene, og spesielt Tromsø, er den delen av det norske markedet som ligner mest på en boble. Spørsmålet er om boblen er i ferd med å sprekke, eller man bare får en liten korrigering etter mange års kraftig prisvekst. Den globale økonomien påvirker også utviklingen i Nord-Norge. De internasjonale tendensene får først og framst betydning for de eksportrettede næringene i Nord-Norge. I dag opplever disse bedriftene svært gode tider, og det er i all hovedsak grunnet stor etterspørsel. Redusert aktivitet på globalt nivå vil redusere etterspørselen, og en sterk krone kombinert med svak dollarkurs er lite gunstig for de eksportrettede næringene. Fortsatt vekst i Nord-Norge Norges Banks regionale nettverk rapporterer om vekst i både etterspørsel og produksjon i alle næringer, og det forventes at veksten fortsetter i samme takt framover. Mange aktører forteller at etterspørselen er større enn bedriftenes kapasitet. Det forventes også sysselsettingsvekst i alle sektorer, men veksten er avtagende for alle utenom bygg og anleggssektoren. Totalt sett rapporteres det om sterkere vekst i Nord-Norge enn resten av regionene. Rekordlav ledighet Arbeidsledigheten er rekordlav i Nord- Norge, og mange bransjer opplever rekrutteringsvansker. Etter flere år med konjunkturoppgang fikk Nord-Norge en sterk økning med 4.700 flere sysselsatte fra 2005 til 2006. Rekrutteringsproblemet i Nord-Norge er størst innen bygg- og anleggsbransjen. Bransjens bedrifter melder om et samlet behov for rundt 2.000 flere arbeidere. Til tross for at arbeidsledigheten er vesentlig lavere nå enn under forrige høykonjunktur, er rekrutteringsproblemene mindre nå. De siste års omfattende arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene har vært viktig for dette. Færre fiskere Trenden med sysselsettingsnedgang i primærnæringene har også fortsatt gjennom høykonjunkturen. Fra 2003 til 2006 har sysselsettingen i sektoren gått ned med 7%, eller 1.500 personer. Hoveddelen skyldes nedgang i fiskeindustri og fiske og fangst. Sysselsettingsnedgangen har vært størst i Troms med 13% i perioden, mens nedgangen i Nordland og Finnmark har vært svakere enn i resten av landet. Høyere kraftpris Nordnorsk industri går svært godt for tiden, men står også overfor noen store utfordringer. Svakere internasjonal økonomisk vekst og styrket krone kombinert med svekket dollar, fører til redusert etterspørsel og svekket konkurranseevne for nordnorsk eksportindustri. Den kraftintensive industrien har enda ikke fått noen avklaring i forhold til deres viktigste Tabell 1 Makroøkonomiske hovedstørrelser, 2005-2010. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før og nivå. Tabell 2 Sysselsettingsendring, 2003-2006. I prosent 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 3,3 4,4 6,3 3,7 3,3 3,9 Bruttonasjonalprodukt 2,7 2,8 3,5 3,7 2,2 2,7 Sysselsatte personer 1 3,1 3,1 1,3 1,1 1 Arbeidsledighetsrate (nivå) 4,6 3,4 2,6 2,5 2,4 2,5 Lønn per normalårsverk 4 4,3 5,6 5,9 5,5 5,6 Konsumprisindeksen (KPI) 1,6 2,3 0,8 2,7 1,9 2,3 Boligpris 7,9 12,9 13,3 4,5 1,1 1,9 Husholdningenes realdisponible inntekt 5,4-4,3 5,3 5,7 3,9 4,1 Pengemarkedsrente (nivå) 2,2 3,1 4,8 5,5 5,5 5,5 Troms Nordland Finnmark Nord- Norge Norge Primær -4,0-12,7-5,5-6,9-6,0 Industri 1,3-5,9 11,4 0,6 2,4 Energi -2,8 10,9 16,4 4,4 10,8 Reiseliv 5,3-6,5 1,5 0,7 3,6 Bygg 6,4 4,9 6,8 6,0 12,7 Tjenester Offentlig 3,4 6,3 9,7 5,3 8,5 1,9 3,9 1,4 2,5 4,6 Totalt 2,1 2,2 3,6 2,4 5,7

Nedgangen i USA har bidratt til uro i verdensøkonomien. Asia går fortsatt på høygir, men inflasjon og børsuro skaper usikkerhet også der. innsatsfaktor, kraftprisen. I tillegg vil et felles CO 2 -kvotesystem med EU fra 2008 føre til prisøkning på kraft. Vendepunkt i boligmarkedet Bygg og anleggssektoren har opplevd sterkest sysselsettingsvekst i løpet av høykonjunkturen fra 2003-2006. Sektoren står nå foran flere endringer. For det første er det en klar dreining av byggevirksomheten fra boliger til næringsbygg. Det andre er et boligmarked som har opplevd flere år med rekordhøy prisvekst. Boligmarkedet står foran eller midt i en korrigering. I byene i Nord-Norge er tilbudet av leiligheter svært stort. Vi ønsker opplevelser Samlet har sysselsettingen i nordnorsk reiseliv vært uendret i perioden 2003 til 2005, mens det har vært en økning på landbasis. Det har imidlertid skjedd en vridning i sektoren, med en reduksjon i de tradisjonelle bransjene og en stor økning i nye bransjer som opplevelsesvirksomheter og kulturell tjenesteyting. En stor satsing innen vinter- og opplevelsesbasert turisme i Nord-Norge åpner i disse dager. I Målselv Fjellandsby er det investert 200 mill kroner i anlegg og opplevelsessenter så langt. I tillegg kommer investeringer i nærmere 300 hytter. Av investeringene i anlegg og senter er 75% gått til lokalt og regionalt næringsliv. Fakkelen er tent Det skjer mye i energisektoren i landsdelen. Produksjonen på Snøhvit er i gang, og Tog 2 er under planlegging. Sannsynligheten for nordnorske leveranser til Shtokman økte betydelig med StatoilHydros inntreden på utbyggingssiden. ENI ønsker å etablere driftsorganisasjonen for Goliat i Nord-Norge. Feltene Idun og Skarv er på trappene. Det er imidlertid ikke gjort noen nye drivverdige funn i Barentshavet siden Goliat i 2000. Det siste året er det ikke bygd ut ny produksjonskapasitet innen vindkraft i landsdelen, mens produksjonskapasiteten innen vannkraft bare økte med 0,4%. Høykonjunktur, men Privat tjenesteyting er den sektoren, etter Bygg og anlegg, som har hatt sterkest sysselsettingsvekst under høykonjunkturen i Nord-Norge, med en økning på 5,3% 9 Tabell 3 Sysselsettingsandeler, 2006. I prosent. Tabell 4 Nøkkelindikatorer. Troms Nordland Finnmark Nord- Norge Norge Primær 10 8 10 9 6 Industri 7 3 4 5 9 Energi 1 1 1 1 2 Reiseliv 8 6 7 7 6 Bygg 7 7 8 7 7 Privat tj. 27 30 27 28 36 Offentlig 40 45 44 42 34 Endring i nyetableringer 2006-2007 Nyetableringer, 1. halvår 2007 Sysselsatte 2006 Nord-Norge Hele landet Nord-Norge Hele landet Nord-Norge Hele landet Primær -37% 6% 12 88 20.324 130.592 Industri -23% 4% 61 863 10.889 223.327 Energi 38% -28% 11 112 2.518 48.985 Reiseliv -16% 3% 125 1.696 15.657 143.688 Bygg og anlegg 16% 17% 262 3.441 16.098 167.717 Private tjenester -2% -8% 1.123 16.465 62.974 866.233 Offentlig -14% -3% 213 2.478 94.515 808.458 Totalt -4% -4% 1.807 25.143 222.975 2.389.000

10 fra 2003 til 2006. Veksten i Nord-Norge er likevel svakere enn for hele landet, noe som betyr at også denne gangen tar Nord- Norge mindre del i høykonjunkturen enn landet totalt. Kamp om arbeidskraften I løpet av høykonjunkturen har offentlig sektor også økt etterspørselen etter arbeidskraft og således bidratt til et enda strammere arbeidsmarked. Det er i første rekke innen helse- og sosialtjenester at sysselsettingen har økt. Fra 2003 til 2006 er det blitt nesten 4.000 flere sysselsatte i denne sektoren i Nord-Norge. Veksten i offentlig sektor i Nord-Norge har allikevel vært svakere enn i landet totalt. Nasjonal økonomi Norges Bank satte opp styringsrenten til 5% den 27. september. Det var renteøkning nummer 13 siden 1. juli 2005, og styringsrenten har i denne perioden økt med 3,25 prosentpoeng. Det har vært forventet at styringsrenten skal økes ytterligere og ligge rundt 5,5% ved årsskiftet. Utviklingen i den norske økonomien taler isolert sett for økt styringsrente. På den andre side skal Norges Bank også ta hensyn til andre forhold ved den økonomiske utviklingen. Uroen i de internasjonale finansmarkedene, kronekursutviklingen og renteutviklingen hos samarbeidspartnere er forhold som taler for mindre og saktere heving av styringsrenten. Sterk krone bekymrer Kronekursen har styrket seg betydelig. Dette gir to motstridende effekter. Vår import blir billigere, og det bidrar til å redusere prisveksten innenlands. Videre blir norske eksportvarer dyrere, og det slår negativt ut for norsk eksportnæring. De viktigste faktorene for kronekursutviklingen er oljeprisen og rentedifferansen mellom Norge og våre handelspartnere. Oljeprisutviklingen har vi liten kontroll på. Dersom Norges Bank legger mest vekt på den innenlandske økonomien og øker rentene i utakt med våre handelspartnere, vil en større rentedifferanse bidra til å styrke kronekursen ytterligere. For norske eksportbedrifter har kronekursen stor betydning, og for mange betyr også dollarkursen mye. Kombinasjonen sterk krone og svak dollar kan gi eksportnæringene tilsvarende problemer som i 2002-2003. Internasjonal økonomi Det er fortsatt høy vekst i verdensøkonomien, og det er egentlig bare den amerikanske økonomien som er inne i en nedgangskonjunktur. Nedgangen i USA påvirker imidlertid den totale verdensøkonomien av to grunner. For det første gjennom størrelsen på og innflytelsen av den amerikanske økonomien. Den andre årsaken er de mulige smittevirkningene som misligholdelsen av såkalte sub-prime lån kan føre til også i andre sektorer enn boligmarkedet. Episenteret boligmarkedet i USA For å unngå en for kraftig nedtur etter at IT-boblen sprakk i 2000, og for å dempe de negative effektene av 11.9. 2001 førte den amerikanske sentralbanken en pengepolitikk med svært lave renter over flere år. Det bidro til at boligmarkedet fortsatte ekspansjonen til tross for lavkonjunktur. Veksten i USA fra 2000 og fram til nå, har i hovedsak vært drevet av husholdningene. De lave rentene bidro til økt boligkonsum og et større lånefinansiert privat konsum basert på høyere verdi på boligene. Rentene steg markant sommeren 2004, og det førte til at husholdningenes realinntekter ble sterkt redusert. Med fallende boligpriser fra 2006, har mange husholdninger fått betalingsproblemer. Først og framst gjelder det de med såkalte sub-prime lån. Renteoppgang, svakt boligmarked og økende arbeidsledighet har ført til en kraftig reduksjon i privat forbruk, som til nå har vært driveren i veksten. Det er derfor grunn til å anta at veksten i USA vil avta ytterligere på kort sikt. I USA er mer enn halvparten av boliglånsmassen verdipapirifisert og solgt til kapitalforvaltere over hele verden. Sub-prime lån er en slik type boliglån, og anslag tyder på at sub-prime boliglån utgjør 12-18% av det totale verdipapirifiserte boliglånsvolumet i USA. Dette tilsvarer 665 mrd USD. Det forventes at om lag to millioner husstander som har tatt opp sub-prime boliglån i USA, vil få betalingsproblemer den nærmeste tiden. Betalingsproblemene førte vinteren 2007 til at en rekke sub-prime låneinstitusjoner gikk overende. På vårparten var det hedgefondene som fikk problemer, før de private equity fondene fulgte på sommeren. Utover høsten har også banker fått store problemer, eller gått over ende, på grunn av sub-prime lån. Det har vist seg vanskelig å få oversikt over i hvilken grad ulike aktører er eksponert i sub-prime markedet, og dermed har kredittilgangen skrumpet inn og kredittpåslagene økt. Den amerikanske sentralbanken har vært tvunget til å tilføre likviditet gjennom markedsoperasjoner. Det samme har sentralbankene i Storbritannia, Canada og Norge samt den europeiske sentralbanken vært nødt til å gjøre. I USA har sentralbanken også kuttet diskontorenten og økt tidsperioden for kriselån fra én til 30 dager. Skjelvet sprer seg I sommer spredte uroen seg ut i verden og til andre deler av finansmarkedet, og aksjemarkedene falt kraftig. Så langt har norsk økonomi blitt lite påvirket. Aksjemarkedene har tatt seg opp igjen både nasjonalt og internasjonalt, og det er først og framst på likviditetstilgang og prising at kreditturoen har fått konsekvenser internasjonalt. Mange internasjonale banker har fått tap på grunn av problemene i det amerikanske boligmarkedet, men det er foreløpig ikke snakk om noen bankkrise. I Norge har det inntil nylig ikke vært tillatt å verdipapirifisere boliglån, og det norske regelverket er betydelig strengere enn det amerikanske. Hos oss er det andre forhold som kan gi grunn til bekymring. Omfanget av avdragsfrie lån har økt betydelig. Flere har lån med høy belåningsgrad, spesielt blant yngre lånetakere. Gjeldsveksten har vært større enn inntektsveksten fra 1999 og fram til i dag. Gjeldsbelastningen har derfor økt markant for norske lånetakere. Til tross for dette er husholdningenes økonomiske stilling Figur 1 Importveid kronekurs og Norges Banks styringsrente. Jan. 2001 - sept. 2007. Sub-prime lån Importveid kronekurs 105 100 95 90 85 80 75 Styringsrente 8% 02 02 02 03 03 03 04 04 04 05 05 05 06 06 06 07 07 07 jan. mai. sep. jan. mai. sep. jan. mai. sep. jan. mai. sep. jan. mai. sep. jan. mai. sep. 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Sub-prime lån er boliglån til risikogrupper. Lånene gis med et betydelig påslag i renten. Långiverne er spesialiserte kredittinstitusjoner. Basert på forventninger om fortsatt stigende boligpriser har lånetakere med svak kreditthistorie, usikre inntekter og liten eller ingen formue blitt innvilget boliglån. Lånene har vært utstedt med kreative betingelser som avdragsfrihet, lave startrenter som etter hvert øker eller lån der rentene akkumuleres på toppen av selve lånet. De amerikanske sub-prime pantelånerne har solgt pakker av boliglån videre til banker og andre finansinstitusjoner, som igjen har omstrukturert og videresolgt disse i mange varianter av Collateralized Debt Obligations (CDO). En CDO er et verdipapir som har sikkerhet i en eller flere underliggende enheter. Disse kan bestå helt eller delvis av sub-prime lån. CDO-ene inngår i forskjellige fond som hedgefond og private equity fond. På denne måten har sub-prime lånene blitt spedt utover. På grunn av omstruktureringen og oppstykkingen har ikke bankene, kredittinstitusjonene og fondene hatt oversikt over den faktiske risikoen. Kilde: Norges Bank

Med god privatøkonomi og sterk kronekurs har mange tatt seg råd til å feriere i varmere strøk. totalt sett forholdsvis god. Det er likevel betydelige skjevheter, og en nedgang i boligmarkedet kan skape problemer for utsatte grupper. Konsekvensene av uroen i sommer har i hovedsak gitt seg utslag i høyere renter på kort sikt på grunn av svekket tillit og redusert likviditet. Forventningene til økte renter på lengre sikt har imidlertid falt. Pengemarkedet forventer at rentene vil være rundt 4,25 og 4,5% i euro-området og USA ett år fram i tid. Avkjøling i euro-området? Veksten i euroområdet steg kraftig i 2006, etter fire år med svak vekst. Hoveddriveren har vært eksporten, og arbeidsledigheten Statsbudsjettet og Nordområdene har falt betydelig. Veksten avtok imidlertid i 2. kvartal i år. Historisk sett har euro-området fulgt trenden i USA, med et etterslep på to kvartal. Utviklingen nå avviker imidlertid fra denne trenden. Det forventes at nedgangen i boligmarkedet i USA også får konsekvenser for husholdningenes konsum, og at nedgangen i amerikansk økonomi dermed også vil smitte over til euroområdet. Samtidig gir troen på en avkjøling av euroøkonomien også reduserte forventninger til renteøkninger. Sterk vekst i Asia Veksten i Kina de senere år har vært en av hoveddriverne for den internasjonale oppgangen. I 2. kvartal økte BNP i Kina Med forslaget til statsbudsjett signaliserer regjeringen at det viktigste ved nordområdesatsingen er kartlegging av og kontroll med ressursene i havområdene utenfor Nord-Norge. Rundt 100 av vel 196 mill kroner foreslås i 2008 til disse oppgavene. I tillegg skal 12 mill brukes til marin bioprospektering. Blant de sektorene som står for de største klimagassutslippene i Norge og har sterkest utslippsvekst er petroleum, landtransport og luftfart. Regjeringens mål er at Norges utslipp i gjennomsnitt skal være 9% lavere i perioden 2008-2012 enn de var i 1990. En betydelig del av utslippsreduksjonene skal skje gjennom nasjonale tiltak. Parallelt med dette blir næringslivet i Nord-Norge stadig mer avhengig av veg- og lufttransport, både for eksport og import, og det er store forventninger til framtidig petroleumsvirksomhet. Det er en utfordring å kombinere vekst i næringsaktiviteten i Nord-Norge med landets nasjonale utslippsmål. Minst like viktig er det å ta stilling til hvordan kostnadene ved å oppfylle miljømålene skal fordeles. Med den foreslåtte avgiftsomleggingen vil næringsliv og hushold i Nord- Norge få kostnadsøkninger som de ikke kan substituere seg bort fra. med hele 11,9% på årsbasis, og veksten er særlig drevet av investeringer og eksport. Det er tegn på overoppheting i den kinesiske økonomien. Inflasjonen var på 5,6% i juli, og det er spesielt matvareprisene som presser den opp. Den kinesiske sentralbanken har økt renten seks ganger siden april 2006, og det forventes ytterligere renteøkninger. Også India opplever svært høy vekst, med om lag 10% BNP-vekst årlig, og den høye inflasjonen tilsier økte renter i tiden framover. Internasjonal usikkerhet Det er stor usikkerhet knyttet til de internasjonale effektene av nedgangen i det amerikanske boligmarkedet, men det er tegn på at nedgangen brer seg internasjonalt, spesielt gjennom svekket investeringslyst. Det er også usikkert hvorvidt den amerikanske økonomiens rolle er svekket, og om de internasjonale konjunkturene blir påvirket i mindre grad enn tidligere av amerikanske forhold. Det forventes likevel en internasjonal konjunkturnedgang, som i historisk perspektiv vil være moderat. Oljeprisutvikling Oljeprisutviklingen har betydning for den internasjonale utviklingen. Oljeprisen økte betydelig i løpet av 2007 og passerte i oktober 90 USD per fat. I følge IEA er lagrene i OECD-landene nå på normalt nivå, og det forventes en prisnedgang. Dette skyldes også forventningene om lavere vekst i den internasjonale økonomien og dermed lavere etterspørsel. 11

befolkning og arbeidsmarked 12 Arbeidsmarkedet koker Høykonjunkturen har ført til økt etterspørsel etter arbeidskraft i Nord-Norge. Arbeidsledigheten er rekordlav, og mange bransjer opplever rekrutteringsvansker. Arbeidsinnvandringen har til nå gjort det mulig å holde veksten oppe i mange sektorer. Befolkningen i landsdelen blir stadig eldre, og for å møte framtidige behov er vi avhengig av økt tilførsel av arbeidskraft. Etter flere år med konjunkturoppgang og relativt stabil utvikling i sysselsettingen, opplevde Nord-Norge en sterk økning med 4.700 flere sysselsatte fra 2005 til 2006, tilsvarende 2,1%. På landsbasis økte etterspørselen etter arbeidskraft med 3,5%, eller 81.000 personer. Konjunkturoppgangen har truffet bredt, og 60 av landsdelens 88 kommuner har fått flere arbeidsplasser. Størst mangel i bygg og anlegg Den økende etterspørselen etter arbeidskraft har ført til at de fleste bransjer nå opplever mangel på arbeidskraft. Det nordnorske næringslivet anno 2007 mangler i følge NAVs Bedriftsundersøkelse 7.900 personer, noe som er 4.300 mer enn for bare to år siden. Både Nordland og Troms mangler 3.200 arbeidstakere, mens bedriftene i Finnmark mangler 1.500. Arbeidsmarkedet i nord er strammere enn landsgjennomsnittet. Sett i forhold til bransjens størrelse, er rekrutteringsproblemet i Nord-Norge størst i bygg- og anlegg. Til sammen rapporterer denne bransjens bedrifter om et behov for rundt 2.000 flere arbeidere. Etterspurt arbeidskraft Mangelen er mest prekær i praktiske yrker innen håndverk og industri som ofte krever fagbrev; tømrere, sveisere, snekkere og rørleggere. Det er også mangel på arbeidskraft med tilknytning til byggebransjen som anleggsmaskinførere og forskalingssnekkere. Høy temperatur i byggebransjen gir også et stort behov for høyt utdannet arbeidskraft som ingeniører og arkitekter. Den økonomiske veksten har ført til at transportbehovet har økt, og transportbedrifter erfarer at det er vanskelig å få rekruttert lastebil- og vogntogførere. I Nordland har stigende etterspørsel etter tjenester ført til mangel på kokker og frisører, mens fiskeindustrien i Finnmark opplever mangel på fagarbeidere. Innen helsesktoren er det i Nordland særlig behov for sykepleiere, leger og tannleger, mens det i Troms er registrert en økende mangel på leger og spesialsykepleiere. I de to nordligste fylkene er det også stor mangel på omsorgs- og hjelpepleiere. Flerkulturell boom Til tross for at arbeidsledigheten er vesentlig lavere nå enn under forrige høykonjunktur, var rekrutteringsproblemene mer omfattende den gangen. Arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene har bidratt til å dempe problemene i denne konjunkturoppgangen spesielt for bygge- og anleggsnæringen. SSBs register over lønnstakere på korttidsopphold gir en pekepinn på hvor mye utenlandsk arbeidskraft som jobber i Nord-Norge. Her er personer som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge registrert. I praksis omfatter statistikken individuelle arbeidstakere i norske bedrifter, utstasjonerte arbeidstakere fra utenlandske bedrifter med oppdrag i Norge og arbeidstakere på kortere opphold som er formidlet av bemanningsbyråer. Det var 3.600 utenlandske lønnstakere på korttidsopphold i Nord-Norge i 2006, nesten dobbelt så mange som i 2003. Over en tredjedel jobbet innen bygg og anlegg eller formidling og utleie av arbeidskraft 3. Landsdelen har også et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft innenfor industri og helse og omsorg. Kommer de for å bli? I lys av landsdelens demografiske utsikter med nettoutflytting, aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft, kan økt innvandring være et av flere virkemidler for å dekke framtidens arbeidskraftbehov i Nord-Norge. Dette kan bidra til å dempe rekrutteringsproblemene i arbeidsmarkedet. Innvandrere som bosetter seg her permanent vil gi økt tilførsel av arbeidskraft, og øke arbeidsstyrken. På lengre sikt vil denne positive effekten være noe mindre, siden også disse innflytterne etterspør tjenester som igjen krever arbeidskraft. Om arbeidskraftbehovet er midlertidig tilsier dette en selektiv innvandringspolitikk der midlertidig gjestearbeids ses som en god løsning for både arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Gjestearbeiderne vil gi oss rimelig arbeidskraft uten økte velferdsutgifter, mens utenlandske arbeidere og bedrifter vil få økte inntekter gjennom oppdrag i Nord-Norge. Midlertidig arbeidsinnvandring kan løse vår mangel på arbeidskraft, men reiser Tabell 5 Mangel på arbeidskraft i Nord-Norge. Antall ubesatte stillinger. Tabell 6 Antall lønnstakere i Nord-Norge som ikke er registrert bosatt i Norge fordelt på næringer. 2006. 2006 2007 Primærnæringene 250 350 Industri 450 450 Bygg og anlegg 1.650 1.950 Reiseliv og transport 800 700 Varehandel 500 800 Private tjenester 1.700 2.300 Offentlig 1.150 1.350 Totalt 6.500 7.900 Kilde: NAV Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Primærnæringene 33 13 24 70 Utvinning av olje og naturgass 0 0 151 151 Industri 187 81 168 436 Bygg og anlegg 233 197 412 842 Formidling og utleie av arbeidskraft 125 155 283 563 Varehandel, transport, hotell og restaurant 140 78 140 358 Offentlig forvaltning 193 242 200 635 Private tjenester 139 69 204 412 Totalt 1.084 843 1.749 3.676

Arbeidsinnvandring må til skal vi klare å holde hjulene i gang. også nye problemstillinger. De utstasjonerte gjestearbeiderne står ofte langt svakere enn de som ansettes i norske virksomheter, og norske oppdragsgivere kan lettere omgå arbeidsgiveransvar og sosiale utgifter. Åpne armer i Finnmark I 2006 var nesten 5% av de sysselsatte i Finnmark utenlandske. Disse jobbet hovedsakelig innen bygg og anlegg og relaterte bransjer. I Finnmark har det vært vanlig å rekruttere arbeidskraft fra naboland til yrker som mangler fagfolk. I dag er det signaler som tyder på at nabolandene i mye sterkere grad vil holde på sin egen arbeidskraftsressurs. Økonomisk vekst i Russland og relativt lav Figur 2 Nettoutflytting mellom landsdelene. 2006. ledighet i Norden tilsier lavere tilgang på kvalifisert arbeidskraft. For å dekke mangelen, særlig i barnehager, skoler og helseog sosialsektoren, prøver NAV Finnmark blant annet å motivere fylkets pensjonister til å melde seg som arbeidssøkere. Oppgangstider fører til sentralisering I oppgangstider oppstår de fleste nye arbeidsplasser i sentrale arbeidsmarkeder. Vi er nå inne i en periode med knapphet på arbeidskraft. Dette medfører sentralisering både internt i landsdelen og nasjonalt gjennom særlig stor utflytting fra Nord- Norge til sentrale arbeidsmarkeder i andre landsdeler. Nettoutflyttingen lå fra 2003 til 2005 jevnt rundt 2.700 personer, men økte til 3.400 personer i 2006. Utflyttingen til andre landsdeler var i 2006 jevnere fordelt mellom andre landsdeler enn under forrige høykonjunktur. I 2006 var Oslo og Akershus sin andel av nettoutflyttinger fra Nord-Norge på 30%, mens den for åtte år siden var på 43%. Gode tider på arbeidsmarkedet har også ført til mer flytting innenfor landsdelen. I 2006 var det 6% flere som flyttet innad i landsdelen enn i 2003. Finnmark hadde nettoutflytting til de andre nordnorske fylkene, mens Troms hadde nettoinnflytting fra sine nabofylker. Flere eldre Den eldre delen av befolkningen har størst behov for kommunale tjenester. Befolkningsutviklingen, spesielt blant de aller eldste, har derfor stor betydning for den framtidige eldreomsorgen og kommuneøkonomien. SSB har beregnet at den prosentvise endringen fra 2007 til 2020 i antall personer over 80 år i Nordland, Troms og Finnmark vil være henholdsvis på -1,5, 2,8 og 12,5%. En aldrende befolkning vil gi et sterkt voksende behov for arbeidskraft innenfor pleie- og omsorgssektoren, særlig i Finnmark. Flere gamle og en stadig økende levealder, krever en større andel av den yrkesaktive befolkningen til pleie og omsorg. Dette alene vil legge beslag på en betydelig del av arbeidsstyrken. Det er avgjørende for framtidig verdiskaping i landsdelen å sikre en tilstrekkelig stor og velkvalifisert arbeidsstyrke. Framtidens arbeidsmarked vil preges av økt internasjonalisering, høyere krav til teknologisk innsikt og omstillingsevne samt nye former for arbeids- og bedriftsorganisering. Dette vil stille store krav til arbeidstakernes fleksibilitet og kompetanse, og de som tilfredsstiller disse kravene vil trolig være svært etterspurte i arbeidsmarkedet. En sentral utfordring for nordnorsk næringsliv vil være den aldrende arbeidsstyrken. Eldre må utføre arbeidsoppgaver som yngre arbeidstakere utfører i dag. Det kan da være fare for dårlig samsvar mellom arbeidstakernes kvalifikasjoner og arbeidsgivernes behov. Det er derfor viktig at arbeidstakere etter- og videreutdanner seg og har den kompetansen som bedriftene etterspør. 13 Kilde: Statens kartverk og SSB

Primærnæringene Tilbake til naturen Markedet for økologiske produkter er i vekst. Forbrukerne etterspør større mengder og et bedre utvalg, men nordnorske produsenter har foreløpig ikke evnet å posisjonere seg i forhold til de nye mulighetene. Samtidig har noen vært tidlig ute. Ett av landets to økologiske oppdrettsanlegg er nordnorsk. 14 Sysselsettingen i primærnæringene fiske og fangst og jordbruk og skogbruk var uendret fra 2005 til 2006, mens den økte med 6% for oppdrett. Fiskeindustrien taper fortsatt terreng. Her gikk sysselsettingen ned med 3% fra 2005 til 2006, og det er Troms og Finnmark som mister arbeidsplasser. Samtidig vokser annen næringsmiddelindustri, spesielt i Finnmark og delvis i Troms. Økologisk matvareproduksjon i vekst Økologisk produksjon bygger på et helhetsperspektiv som ser de økologiske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen i sammenheng. Denne typen matvareproduksjon baserer seg på lokale og fornybare ressurser. Videre vektlegges skifte av vekstslag på samme areal, resirkulering av organisk materiale og balanse mellom antall dyr og areal. Samtidig foregår produksjonen uten mineralgjødsel og kjemiske eller syntetiske bekjempningsmidler. Ved foredling vektlegges skånsomme behandlingsmetoder, begrenset raffinering, energisparende teknologier og minimal bruk av tilsetningsstoffer. I økologisk akvakultur skal produksjonen innrettes slik at man forhindrer både rømming fra anlegg og spredning av smittestoffer, parasitter og medisinrester til villfisk. Forebygging av sykdommer skal vektlegges, og det skal først og framst brukes fôr fra biprodukter og miljøsertifiserte fiskerier. Et sentralt prinsipp er at råvarene til fôret skal komme fra bærekraftige fiskebestander og fortrinnsvis fra miljøsertifiserte fiskerier. Bruk av genmodifiserte organismer er ikke tillatt 4. Det skal heller ikke benyttes miljøbelastende impregneringsmidler til nøtene. Debio og svenske KRAV samarbeider nå om sertifisering av linefisket villfisk, et prosjekt som har stor tilslutning fra fiskerinæringen 5. Saken var til høring høsten 2007. Det forventes at regelverket vil være på plass slik at en del av den første skreien som fiskes til neste år vil være sertifisert. Norge henger etter USA, Australia og land i Europa når det gjelder å tilby økologiske produkter, mens våre skandinaviske naboland er blant de beste. Stadig flere norske bønder starter med økologisk produksjon, og ved årsskiftet 2006/2007 var det 2.500 økologiske gårdsbruk i Norge. For Nordland, Troms og Finnmark var antallet henholdsvis 124, 46 og 5. I 2006 var det 4.702 økologiske husdyr i Nordland og 560 i Troms. Finnmark hadde ingen godkjente økologiske husdyr. Statens landbruksforvaltning administrerer en rekke virkemidler, som støtteordninger og FoU midler. Disse skal bidra til å oppfylle regjeringens målsetning om 15% økologisk matproduksjon og -forbruk innen 2015. For å nå målet må rundt 7.500 norske gårdsbruk drive økologisk eller være under omlegging i 2015. Skal man klare å komme dit, må hele verdikjeden for distribusjon av økologiske produkter profesjonaliseres. Økt etterspørsel Markedet for økologiske produkter er i vekst. Det er derfor nødvendig å øke produksjonen. Norske produsenter må på banen for å hindre at store mengder økologisk mat må importeres og dermed transporteres over lange avstander. Coop og NorgesGruppen hadde fra 2005 til 2006 en netto omsetningsvekst på 19% for økologiske varer. I 2006 ble det omsatt økologiske varer for 518,7 mill kroner i dagligvare- og faghandelen. Det utgjorde 0,74% av den totale omsetningen i varekategorier med økologiske alternativer. 6 Dette året var meierivarer den største økologiske produktgruppen målt i omsatte kroner. Deretter fulgte kornprodukter og bakervarer, grønnsaker, frukt, bær og nøtter. Økologisk barnemat har også oppnådd en betydelig omsetning med 30 mill kroner i 2006. Markedssituasjonen i Norge har endret seg de senere år. Forbrukerne etterspør større mengder og bedre utvalg innen økologiske varer. I dagligvarehandelen har omsetningen økt for nesten alle vareslag. Norge har 514 godkjente bedrifter som driver med foredling og import. Av disse er 34 lokalisert i Nord-Norge. Det er bare én bedrift som driver med økologisk produksjon i sjømatsektoren. De andre tilbereder produkter basert på råvarer fra jordbrukssektoren. Strenge krav til kvalitet Debio er, som kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon i Norge, ansvarlig for den praktiske kontrollen av virksomheter tilknyttet ordningen med økologisk produksjon, foredling, omsetning og import. Ø-merket betyr at produktet er produsert i henhold til regelverket. Virksomhetene blir kontrollert gjennom Tabell 7 Nøkkelindikatorer. Tabell 8 Debio-godkjente bedrifter: Primærproduksjon/foredling/import/omsetning. Endring nyetablering, 06-07 Endring sysselsetting, 05-06 Antall sysselsatte, 2006 Nordland -44% 1% 10.962 Troms 50% -2% 5.798 Finnmark -83% 1% 3.564 Nord- Norge -37% 0% 20.324 Norge 6% 0% 130.592 Finnmark Troms Nordland Nord-Norge Primærproduksjon 5 46 124 175 Bakeri 4 3 6 13 Gårdsforedling 1 2 5 8 Slakteri - 2 5 7 Meieri - 1 1 2 Dagligvareforretning - 1-1 Foredlingsbedrift - 2-2 Serveringssted - 1-1 Totalt antall bedrifter 10 58 141 209

Økologisk matproduksjon kan bli en lønnsom nisje, selv om Norge enda henger etter på etterspørselsiden. Flakstadvåg Laks AS I 2001/2002 inngikk Flakstadvåg Laks AS et samarbeid med Coast Seafood AS og Coop Sverige om produksjon av økologisk laks. I 2003 var den første økologiske laksen klar, og det ble solgt et volum på 30-40 tonn. I 2007 er det inngått avtaler om levering av 250 tonn. Produksjonen foregår på Senja, og Coast Seafood har ansvar for eksporten. Flakstadvåg Laks AS inngår i et konsern med smoltproduksjon og eget slakteri. Fôret blir importert fra Skottland via Ewos. Noe av laksen blir videreforedlet og porsjonspakket av Brødrene Karlsen AS, og noe sendes til røyking i Sverige. Den økologiske laksen har så langt blitt produsert på bakgrunn av langsiktige avtaler om levering, og den er primært blitt solgt til svenske Coop. Det er nylig inngått en avtale med ICA Norden om levering, men også her er Sverige markedet. EU betraktes som et interessant marked på sikt, mens Norge henger etter med hensyn til å etterspørre slike produkter. Utfordringen ligger i å utvikle stabile markeder. I dag svinger etterspørselen, og det gjør planleggingen av produksjonen vanskelig. Kostnadene ved produksjon av økologisk laks er høyere enn for konvensjonell laks. Siden nisjen for økologisk laks betaler godt, er det viktig å opprettholde det eksklusive imaget og ikke produsere mer enn hva som kan selges. 15 en årlig fysisk inspeksjon. Det gjennomføres også uanmeldte inspeksjoner. Debios regelverk har tatt utgangspunkt i «basic standards» utviklet av International Federation of Organic Agriculture Movements, som har medlemsorganisasjoner i mer enn 100 land. «Basic standards» uttrykker en global forståelse av grunnleggende prinsipper for et agro-økologisk produksjonssystem. Hvert år blir det satt av midler over jordbruksoppgjøret til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. For 2007 ble det bevilget 36 mill kroner som skal bidra til å øke produksjonen og omsetningen av økologiske produkter. Igangsatte prosjekter representerer et bredt spekter innen markedsstrategier, veiledningstiltak for primærprodusenter og forpliktende helkjedeavtaler mellom leddene i verdikjeden. 7 Forsøksringene i Troms og Finnmark, ved Vest-Finnmark forsøksring, har fått utviklingsmidler for å informere og motivere gårdbrukere til å starte med økologisk produksjon. Samtidig skal det også formidles informasjon til forbrukerne om lokalt produserte økologiske matvarer. Målet er å øke omfanget av den økologiske produksjonen. Det er også bevilget midler til et prosjekt i Trøndelag og Helgeland. Der er det fokusert på økologisk storfekjøtt og grøntprodukter, hvor målet er at både produksjon, foredling og omsetning skal vokse. Økologiske melkeprodukter Konsernet TINE BA er et samvirke eid av norske melkeprodusenter. TINE produserer fem økologiske produkter; kefir, jordbær/bringebæryoghurt, lettmelk, lettrømme og Norvegia ost. Ambisjonen er å øke tilgangen på økologisk produsert melk og dermed bli i stand til å utvide sortimentet. Bare ett økologisk melkeprodukt blir produsert i Nord-Norge. Det er økologisk lettmelk fra TINE Meieriet Nord i Sandnessjøen. TINEs meieri i Harstad måtte stoppe sin produksjon av økologisk lettmelk da to av fem bønder som leverte økologisk melk avviklet sine virksomheter. Det er i dag 10 nordnorske produsenter som leverer økologisk melk til TINE. Syv er lokalisert på Helgeland og tre i Harstadområdet. Disse ligger innenfor geografisk definerte områder og utgjør to klynger. Økologiske melkeprodusenter får 60 øre mer per liter dersom de er lokalisert innenfor klyngen. For å oppnå en større produksjon i Nord-Norge, vil TINE også inngå avtaler med melkeprodusenter utenfor dagens definerte klynger. En forutsetning er at man får til en effektiv transportløsning. Målet er å gjenoppta den økologiske melkeproduksjonen ved meieriet i Harstad. Hovedutfordringen i Nord-Norge er et begrenset antall bønder som kan levere økologisk melk, og de lange avstandene mellom hver bonde. Økologisk laks Forskning viser at økologisk laks kan bli en betydelig og lønnsom nisje i Norge 8. Debio har i samarbeid med den svenske kontrollinstansen KRAV, utarbeidet et norsk-svensk regelverk for økologisk oppdrett av laksefisk, abborfisker og torsk. Driften skal legge til rette for et miljø som tilfredsstiller fiskenes naturlige behov. Merkostnadene ved produksjon av økologisk fisk er primært knyttet til fôret. Uten kunstige fargestoffer i fôret suppleres det med rekeskall. Dette gir økologisk laks en mer blekrosa farge. Den er også noe magrere enn annen oppdrettslaks. To bedrifter er godkjent for produksjon av økologisk laks i Norge. Det er Flakstadvåg Laks AS på Senja og Villa Gruppen, med hovedkontor på Daugstad.