Molde kommune Rådmannen Arkiv: 031 Saksmappe: 2017/3659-0 Saksbehandler: Randi Myhre Dato: 03.10.2018 Saksframlegg Regional utviklingsplan - høringsuttalelse fra Molde kommune Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Molde formannskap Rådmannens forslag til vedtak Molde kommune slutter seg til høringsuttalelsen om Regional utviklingsplan 2019-2022 (2035) slik den framgår av saksutredningen. Saksopplysninger Helse Midt-Norge RHF (HMN) sendte 26. juni 2018 Regional utviklingsplan 2019-2022 (2035) ut på høring. Den 6. september fikk høringsinstansene melding om at det var oppdaget en feil i dokumentet, ved at en setning var falt ut i kapittel 5.4.1 Virksomhetsutvikling og oppgavefordeling. Et korrigert utkast ble samtidig tilsendt. Høringsfristen er satt til 15. oktober 2018. I høringsbrevet tilbyr HMN seg å stille opp i relevante fora for å holde en presentasjon av planen. Den 14. september ble det avholdt et møte i Lokalt samhandlingsutvalg Molde sjukehusområde der høringen var en av sakene på dagsordenen. Fra kommunene i ROR deltok Aukra kommune, Eide kommune, Fræna kommune, Midsund kommune og Molde kommune på møtet. Sverre Bugge Midthjell, seniorrådgiver i HMN, deltok via Skype på denne sekvensen og holdt en generell presentasjon. Utviklingsplanene for de regionale helseforetakene vil inngå som en del av forarbeidet til ny nasjonal helse- og sykehusplan. I høringsbrevet fra HMN blir høringsinstansene bedt om å svare på tre spørsmål om hhv. utfordringsbildet, veivalg og tiltak. Molde kommune vil forsøke å knytte sine kommentarer og innspill til utviklingsplanen til disse spørsmålene. Høringsuttalelse fra Molde kommune: Molde kommune slutter seg i stor grad til beskrivelsen av utfordringsbildet og de veivalg, strategier og tiltak som er skissert i den regionale utviklingsplanen. Vi har likevel noen kommentarer og innspill til planutkastet. Disse har vi knyttet til kapitler/underkapitler og/eller til målformuleringene Helse Midt-Norge vil der vi har funnet det mer hensiktsmessig.
Utfordringsbildet Molde kommune har nettopp utarbeidet en ny helse- og omsorgsplan som blir behandlet politisk i oktober 2018. Vi konstaterer at både beskrivelser av nåsituasjonen og ikke minst beskrivelser av hovedutfordringer for helsetjenesten i vår lokale plan i stor grad samsvarer med det som er beskrevet i den regionale utviklingsplanen. Både helseforetakene og kommunene skal i stor grad yte tjenester til de samme pasientene og pasientgruppene. Godt samarbeid og god samhandling på alle nivå, og på alle områder (oppgaveavklaring, pasientforløp, rekruttering mm), er og blir derfor avgjørende viktig. Molde kommune vil presisere viktigheten av at samarbeid og samhandling alltid har de beste forutsetningene for å lykkes når det skjer mellom to parter som oppleves som likeverdige. Modellene for aktivitetsframskrivning og kapasitetsberegninger som er vist i kapittel 3.2 legger blant annet til grunn «omstillinger knyttet til omsorgsnivå (vridning mot poliklinikk og dagbehandling), overføring av oppgaver til primærhelsetjenesten som følge av samhandlingsreformen». Disse omstillingene legger store føringer for utviklingen av tjenestetilbudet i kommunene. Dersom tjenestene skal ytes på en så god måte som mulig, og pasientene skal oppleve hele pasientforløpet som «sømløst», må helseforetak og kommuner samhandle enda bedre, og forventningene til hverandre må tydeliggjøres og konkretiseres. Tilpasninger må skje med bakgrunn i gjensidige og omforente vedtak. Kommunene må også ha tilstrekkelig med ressurser (økonomi, kapasitet og kompetanse) til å ivareta nye oppgaver som blir overført fra spesialisthelsetjenesten. Veivalg, strategier og tiltak for å skape fremtidens helsetjeneste 5.1.1 En populasjonsbasert tilnærming Fremme samarbeid med helseforetak, kommuner og andre relevante partnere gjennom videreutvikling av regionale arenaer Molde kommune foreslår at en føyer til «lokale arenaer» i målformuleringen. Dette fordi vi ser at bruken av KAD (ØHD) er meget forskjellig i kommunene, og at tilknytningen til andre enheter i kommunen har stor betydning for innholdet. En mer ens holdning fra helseforetakene kunne styrt utviklingen i ønsket retning, og sikret at målet om redusert antall innleggelser i sykehus lettere kan nås. Etablere tettere samarbeid omkring enkeltpasienter og grupper gjennom arbeid med helhetlige pasientforløp Molde kommune er glad for målformuleringen. Helseforetakenes arbeid med helhetlige pakkeforløp/pasientforløp har til nå ikke alltid skjedd i tilstrekkelig samarbeid med, og involvering av, kommunene. 5.1.2 Helhetlige pasientforløp Skape, utvikle og engasjere oss i arenaer for å utvikle pasientforløp sammen med kommunene Molde kommune er glad for målformuleringen. Molde kommune håper også at HMN vil bidra til bredere og bedre involvering av kommunene i prosessene med utarbeidelse av standardiserte pakkeforløp på nasjonalt nivå. Det er viktig at pakkeforløpene beskriver et pasientforløp som er realistisk og mulig for kommunene å følge opp. Dette vil bidra til tjenester med god kvalitet i alle ledd.
Det har nylig pågått et stort utviklingsarbeid knyttet til tre pakkeforløp for psykisk helse og rus. Når disse nå skal implementeres, kommer det tydelig til uttrykk at primærhelsetjenesten ikke har vært tilstrekkelig med og lagt premissene for disse pakkeforløpene. Sikre at hele helsetjenesten i regionen tar Helseplattformen i bruk Utnytte Helseplattformen og øvrig digitalisering som verktøy for å standardisere og skape helhet i helsetjenesten på tvers av geografi, profesjoner og forvaltningsnivå Helseplattformen skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal ved sykehus og kommuner i hele Midt-Norge. Det er første gang det etableres en felles løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. Vi savner en beskrivelse av hvordan integrasjonen mot helseforetak i andre regioner er tenkt løst i Helseplattformen, spesielt i forhold til ordningen med Fritt sykehusvalg. Det er viktig å sikre sømløse behandlingsforløp også der deler av behandlingen skjer utenfor egen helseregion. 5.1.3 Pasient- og pårørende opplæring En generell kommentar her er knyttet til et noe manglende fokus på mestringsperspektivet. Både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten skal bidra til at pasientene blir i stand til å mestre sin egen hverdag på en bedre måte. Utviklingen innenfor medisinsk-teknisk utstyr og velferdsteknologiske løsninger gir nye muligheter for dette. 5.2.4 Helseplattformen Sikre god samhandling med kommunene og gjøre Helseplattformen til et så godt verktøy at kommuner og fastleger velger å ta den i bruk. Helseplattformen er et stort og omfattende prosjekt som er initiert av HMN. Graden av suksess vil være avhengig av at kommunene og fastlegene ser en klar nytte av å være med. 5.3 Rekruttere, utvikle og beholde kompetent personell I dette kapitlet savnes kommuneperspektivet i målformuleringene. Utfordringsbildet knyttet til rekruttering og kompetanse gjelder i høyeste grad også kommunene. Derfor savnes strategier for hvordan nivåene sammen kan jobbe for å rekruttere, utvikle og beholde kompetent personell for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse både i helseforetak og i kommuner. Det er avgjørende viktig for spesialisthelsetjenesten og målene i samhandlings-reformen at kommunene har tilstrekkelig og riktig kompetanse i sin del av helsetjenesten. 5.4.1 Virksomhetsutvikling og oppgavefordeling Molde kommune imøteser arbeidet med avklaring av oppgave- og funksjonsfordeling i helseregionen, og er glad for at HMN har en ambisiøs tidsplan for dette arbeidet en fireårsperiode. Molde kommune legger til grunn at det nye akuttsykehuset på Hjelset blir realisert med tilstrekkelig areal for de funksjoner som er beskrevet i vedtatt hovedfunksjonsprogram for prosjektet. Molde kommune savner ellers kommuneperspektivet i målformuleringene. Samhandlingsreformen legger blant annet til grunn at kommuner og helseforetak skal bli enig om oppgave- og ansvarsfordelingen lokalt for grupper av kronikere, palliasjonstilbudet, habilitering- og rehabiliteringstilbudet og lærings- og mestringstilbudet. Dette er omfattende og
komplekse pasienttilbud som de lokale sykehusene og kommunene i opptaksområdet må løse sammen. Bidra til oppgavefordeling innad i helseforetakene som sikrer at hvert foretak fremstår som én samlet enhet organisert i forpliktende faglige nettverk. Dublering av funksjoner i hvert foretak bør i størst mulig grad unngås. For kommunene er det ofte like viktig at spesialisthelsetjenesten fremstår som én samlet enhet, som at hvert av sykehusforetakene gjør det, jfr. arbeidet med pakkeforløp, helhetlige pasientforløp og annet standardiseringsarbeid. Molde kommune ser likevel viktigheten av god og riktig oppgavefordeling internt i det enkelte helseforetak. Når det gjelder målet om at dublering av funksjoner i hvert foretak i størst mulig grad bør unngås, tar vi det for gitt at dette gjelder elektive funksjoner og medisinske støttefunksjoner som er stedsuavhengige. Molde kommune konstaterer at dette prinsippet ikke ble lagt til grunn da beslutningen om å ha dagkirurgisk virksomhet både ved det distriktsmedisinske senteret i Kristiansund og ved det nye akuttsykehuset på Hjelset ble tatt. Styrke oppgavefordeling mellom helseforetakene gjennom regionale pasientforløp og sterke fagledernettverk. Kapasitet ved de største sykehusene må frigjøres gjennom overføring av oppgaver til de mindre. Her savner vi en tydelig definisjon av hva som er «de største» og hva som er «de mindre» sykehusene, og hvilken kapasitet og oppgaver som kan være aktuelle. 5.4.2 Samarbeid om folkehelse, forebygging og rehabilitering Utarbeide et faglig fundament som i større grad avklarer oppgavefordelingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten på området rehabilitering. Dette støttes fullt ut. Molde kommune ser fram til et samarbeid der kommunene deltar på lik linje med helseforetaket. I praksis har rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten blitt bygd ned over tid, uten at kommunen har vært i stand til å overta og bygge opp eget rehabiliteringstilbud tilsvarende. 5.4.3 Private aktører i spesialisthelsetjenesten Molde kommune ber det regionale helseforetaket være særlig oppmerksom på lokalisering og fordeling av private avtalespesialister i regionen. I forkant av at slike bestemmelser tas bør det ha vært en dialog med kommunene. 5.5.2 Prehospitale tjenester Følge med på utviklingen i legevaktfunksjonen med tanke på en hensiktsmessig samlet ressursutnyttelse mellom legevakt og ambulansetjeneste. Dette er et område i stor utvikling, både med utprøving av nye metoder og oppgaver innen ambulansetjenesten og legevakt. Molde kommune håper at utviklingsarbeidet følges opp med vilje og ressurser til å sette de nye metodene og arbeidsformene ut i praksis. 5.6 Rammebetingelser og økonomisk bærekraft Molde kommune legger til grunn at finansieringsmodellen for fordeling av økonomisk ramme mellom helseforetakene i HMN er rettferdig, og at den underbygger og bidrar til at alle
helseforetakene har grunnlag for å tilby et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i sitt opptaksområde. Arne Sverre Dahl Vedlegg 1 Høring - Regional utviklingsplan 2019-2022 (2035) 2 2018-09-04 Regional utviklingsplan - høringsutkast (korrigert) 3 Høring regional utviklingsplan - korrigering av feil 4 Regional utviklingsplan - presentasjon 14.09.18
Til Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 Stjørdal 15. oktober 2018 Høringsuttalelse Regional utviklingsplan 2019-2022 for Helse Midt-Norge RHF Romsdal Regionråd (ROR) er regionrådet for 8 kommuner - Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes. Denne uttalen er utarbeidet på vegne av disse 8 kommunene. Høringsuttalelse Viser til deres brev datert 26.06.2018 angående høring på Regional utviklingsplan for Helse Midt- Norge RHF. Romsdal Regionråd og de 8 kommunene vi representerer stiller seg bak uttalelsen til Molde kommune (vedlegg). På vegne av ROR-kommunene Torgeir Dahl (sign) Tove Henøen (sign) Alf Reistad (sign) Styreleder ROR Nestleder ROR Daglig leder ROR Vedlegg: - Høringsuttalelse fra Molde kommune datert 03.10.2018 Romsdal Regionråd Torget 4, 6413 Molde Mail: alf.reistad@romsdalregionrad.no