Høringsnotat områdeutvalg i nye Sandnes Bakgrunn Sammenslåing av kommunene Forsand og Sandnes til ny kommune blir en realitet fra 01.01.2020. Prinsippdokumentet for sammenslåingsprosessen mellom Sandnes og Forsand trekker opp klare føringer for sentral politisk styringsform og hovedutvalgsstruktur for den nye kommunen, men sier mindre om hvorvidt den nye kommunen skal ha en formalisert utvalgsstruktur også på kommunedelsnivå. I dagens Sandnes er den politiske styringsstrukturen supplert med 13 bydelsutvalg. Hvordan og om ordningen med bydelsutvalg bør videreføres i den nye kommunen er spørsmålet som løftes fram i dette høringsnotatet. Gjennom notatet gjøres det kort rede for hva prinsippdokumentet sier om lokaldemokrati i nye Sandnes. Notatet gir videre en gjennomgang av dagens ordning med bydelsutvalg i Sandnes og om enkelte erfaringer med disse, samt en drøfting av ulike måter å se for seg organisering av permanente lokaldemokratiske organ i den nye kommunen. Notatet avsluttes med et konkret forslag til hvordan ordningen med kommunedelsutvalg kan videreføres i den nye kommunen. Forslaget sendes på høring til dagens bydelsutvalg i Sandnes og kommunestyret i Forsand, ettersom Forsand ikke har en ordning med bydelsutvalg i dag. Ungdomsrådet i Forsand og Sandnes unge bystyre vil også bli inkludert i høringen. Sak legges så fram for Fellesnemda til endelig beslutning. Høringsperioden settes til 3 måneder, slik at sak til Fellesnemda kan forventes i 1.kvartal 2019. Fra prinsippdokumentet Prinsippdokumentet sier følgende om lokaldemokrati og politisk styring i den nye kommunen: Nærhetsprinsippet legges til grunn for utvikling av lokaldemokratiet. Ny kommune skal være i front med områdesatsing som modell for samfunns- og lokaldemokrati. Dette gir muligheter for økt medvirkning og innbyggerinvolvering. Eksempler på slike områder: Høle/Forsand Sandnes nord Sandnes øst og Hommersåk Sandnes Austrått/Bogafjell/Figgjo Sandnes Ganddal/Malmheim For Sandnes sentrum videreføres utviklingsarbeidet gjennom revisjoner av kommunedelplanen. Ny kommune skal aktivt arbeide for å utvikle nærdemokrati og lokaldemokrati gjennom forsøk og pilotprosjekt som kan hjemles i Lov om forsøk i offentlig forvaltning og i Valglovens 5 (om gjennomføring av forsøk). Begrepet områdesatsing er definert som et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i et geografisk avgrenset område med behov. Dette kan gjøres både gjennom ad-hoc utviklingsarbeid eller gjennom faste strukturer. I dette notatet legges prinsippdokumentets føringer for områdesatsing til grunn for inndeling av ny struktur for kommunedelsutvalg i nye Sandnes kommune. Nærdemokratiet i dagens Sandnes: Dagens Sandnes har 13 bydelsutvalg. Disse har representativ sammensetning. Det vil si at det er de politiske partiene som utnevner kandidater til de forskjellige utvalgene, og bystyret som godkjenner endelig sammensetning etter innstilling fra valgkomiteen. I tillegg utnevnes to
ungdomsrepresentanter fra hver bydel, som inngår i utvalget. Bydelsutvalgene er høringspart i saker som angår bydelen, blant annet reguleringsplaner og større disposisjonssaker etter plan og bygningsloven. Det enkelte bydelsutvalg står ellers fritt til å definere hvilke saker de ønsker å engasjere seg i. Bydelsutvalgene tildeles et budsjett som de selv står fritt til å fordele innenfor egen bydel. Utvalgene rår ellers ikke over faste midler eller administrative ressurser, utover bistand fra politisk sekretariat til publisering av møteinnkallinger og referat fra faste møter. Utvalgene har heller ikke formell beslutningsmyndighet utover forvaltningen av eget bydelsbudsjett. Det er stor variasjon i grad av lokal tilhørighet til bydelene i Sandnes. De eldre bygdelagene som Malmheim, Sviland, Figgjo, Riska og Høle har sterk lokal identitet. De øvrige, mer sentrumsnære bydelene har ikke den samme tilhørigheten først og fremst til egen bydel. Det er også stor variasjon i aktivitetsnivå og grad av engasjement i de enkelte bydelsutvalgene. Inndelingen i 13 bydeler legger godt til rette for sterk lokal tilknytning, og har sikret at alle deler av kommunen har en formalisert og fast arena for lokaldemokratisk engasjement som er stabil og forutsigbar over tid. Det er også en arena for rekruttering av kandidater til politiske verv i sentrale styringsorgan i kommunen. Ulempen med en så vidt omfattende struktur, er at det har være krevende for de politiske partiene å skaffe kandidater til å sitte i de ulike utvalgene. Det gir også utfordringer i forhold til å finne den rette balansegangen mellom delegasjon av myndighet og bystyret/kommunestyrets behov for kontroll med kommunens samlede beslutningsprosesser. Nærdemokrati i nye Sandnes Det kan tenkes mange måter å tilrettelegge for aktiv medvirkning og lokaldemokratisk engasjement i den nye kommunen i et spekter som strekker seg fra aksjonskomiteer knyttet til en enkelt sak til fast utnevnte råd og utvalg. Komiteer og utvalg kan ha ulike grad av representativitet, definert ut fra om utvalgets sammensetning gjenspeiler den politiske sammensetningen i kommunens styrende organ, eller om sammensetningen er uavhengig av den politiske ledelse av kommunen. De kan også ha ulik grad av formell myndighet, basert på hvilke handlingsrammer de delegeres fra kommunens styrende organ. Figuren nedenfor kombinerer disse to dimensjonene, som et utgangspunkt for å drøfte ulike former for nærdemokratiorganisering i den nye kommunen.
Aksjonskomiteer som springer ut av enkeltpersoners engasjement for en sak eller en aktivitet er eksempel på en organisasjonsform som har både lav grad av representativitet og lav grad av formell myndighet. Det kan likevel tenkes at slike grupper kan tildeles høy grad av formell myndighet, f.eks om de delegeres ansvar for å gjennomføre et konkret arrangement, prosjekt eller oppgaver. Idrettslag, menigheter og andre former for ideelle organisasjoner utgjør også en viktig ressurs i lokalsamfunnene, og kan være en viktig arena også for nærdemokratiske prosesser. Målsettingen om å sikre et aktivt nærdemokrati kan ivaretas av alle disse organisasjonsformene, og engasjementet fra sakstilknyttede aksjonskomiteer og ideelle lag og organisasjoner vil alltid være en viktig faktor i lokaldemokratiske prosesser. Men slikt engasjement er sårbart i den forstand at det er avhengig av enkeltpersoner og ildsjeler. I flere danske kommuner har man gjort seg interessante erfaringer med en ny form for lokaldemokratisk arena. Her nedsetter kommunens styrende organer et tidsavgrenset arbeidsutvalg som ledes av sentrale politikere, mens øvrige medlemmer i gruppen rekrutteres direkte fra kommunes innbyggere, der sammensetningen avgjøres av hvilket tema som skal løses av gruppen. Arbeidet fasiliteres av kommuneadministrasjonen, og utvalget er prosjektorganisert og rapporterer tilbake til bystyret når arbeidet er avsluttet. Dette er gjerne en organisasjonsform som ligner med på det prinsippdokumentet kaller områdesatsing. Men modellen er ressurskrevende og vil ikke kunne gjennomføres parallelt i mange bydeler samtidig. Formen er også saks/prosjektorientert av natur, og derfor lite egnet til å etableres som permanente ordninger. Dagens bydelsutvalg i Sandnes representerer en organisasjonsform med høy grad av demokratisk representativitet. Erfaringene med dette er gode, og er på mange måter en grunnleggende forutsetning for at kommunestyret kan delegere myndighet til slike utvalg. I de større byene er det delegert beslutningsmyndighet på en rekke oppgaver til bydelsutvalg med tilhørende bydelsadministrasjoner. Det er lite trolig at dette vil være en gunstig løsning for en kommune på størrelse med nye Sandnes kommune. Til det vil den enkelte bydel være for liten. Det vil derfor være viktig å finne den rette balansen mellom delegert myndighet på den ene siden, og samlet effektiviteten i styringen av kommunen på den andre siden.
Høringsforslag - områdeutvalg i nye Sandnes Høringsnotatet legger til grunn at det er ønskelig å videreføre en ordning med formaliserte kommunedelsutvalg med representativ sammensetning som en av grunnpilarene for nærdemokrati i den nye kommunen. Notatet legger videre til grunn at prinsippdokumentets definisjon av områder i den nye kommunen, gir føringer for den geografiske inndelingen av slike utvalg. Høringsnotatet legger også til grunn at grad av formell myndighet som delegeres til de nye områdeutvalgene, tar utgangspunkt i dagens delegasjon til bydelsutvalgene i Sandnes. Geografisk inndeling Forslag til ny geografisk inndeling: Sandnes øst Sandnes sør Sandnes nord Sandnes vest Forsand Høle Hana, Hommersåk og Sviland bydeler Austrått, Bogafjell og Figgjo bydeler Lura, Trones og sentrum, Stangeland og Soma bydeler Sandved, Ganddal og Malmheim bydeler Forsand kommune og Høle bydel I tråd med prinsippdokumentet, legger høringsforslaget til grunn en organisering med vesentlig færre kommunedelsutvalg enn det vi finner i dagens Sandnes. Fordelene med dette er flere: - Færre utvalg vil gi større tyngde til det enkelte områdeutvalg, og dermed øke potensialet for delegert myndighet - Færre utvalg gjør det mulig å sikre gjennomgående representasjon i områdeutvalg og kommunestyre, noe som sikrer bedre kobling mellom områdeutvalg og kommunestyre Forslag til geografisk inndeling av områder i nye Sandnes følger i stor grad inndeling av bydelstrukturen i dagens Sandnes og kommunegrensen for Forsand. Unntak for dette er deling av dagens bydelsutvalg for Soma og Malmheim, som i forslaget er delt mellom områdene Sandnes nord og Sandnes vest. Områdene vil være ulike i folketall og geografisk utstrekning, men antas å ha et godt utgangspunkt for felles identitet. Mer informasjon om de enkelte områdene kan finnes på følgende kartlenke. http://sandnesonline.maps.arcgis.com/apps/dashboard/index.html#/b6c47e55ddf740fdad630d0c80 187fce Sammensetning Høringsforslaget baserer seg på dagens modell for bydelsutvalg ved sammensetting av de nye områdeutvalgene. I hovedtrekk vil dette innebære at medlemmene til områdeutvalgene velges som en del av konstitueringen ved hver ny valgperiode, og at partiene skal være forholdsmessig representert i utvalgene etter stemmetallene i det enkelte område. Valgbar til områdeutvalg er enhver som er valgbar til bystyret, og som er bosatt innenfor områdeavgrensningen. Ordningen med egne ungdomsrepresentanter foreslås videreført. Siden det vil være flere skoler innenfor alle områdene, må elevrådene i fellesskap velge sine ungdomsrepresentanter. Mens de politisk oppnevnte medlemmene sitter for fire år av gangen, vil ungdomsrepresentantene sitte for 2 år.
Dagens bydelsordning gjør et skille mellom større og mindre bydeler basert på folketall, der medlemstallet er 7 for bydeler inntil 3000 innbyggere og 9 medlemmer for bydeler over 3000 innbyggere. Det anbefales at de nye områdeutvalgene har 9 medlemmer; 7 oppnevnt av kommunestyret og 2oppnevnt av elevrådene i området. Det vises for øvrig til dagens reglement for bydelsutvalg i Sandnes for mer detaljer https://www.sandnes.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/bydelsutvalgene/ Oppgavefordeling og mandat: Høringsnotatet legger til grunn oppgavefordeling og mandat for dagens bydelsutvalg i Sandnes, som forslag til oppgave og myndighet også for den nye områdeutvalgene. De enkelte områdeutvalg skal være: Et politisk organ som bidrar til lokalt engasjement for nærmiljøet. En kanal for dialog mellom innbyggerne i området og kommunen. Et høringsorgan for politiske beslutninger som berører innbyggerne i området. Som høringsorgan skal områdeutvalgene; Uttale seg i saker som forelegges dem av andre kommunale organer innen den frist som settes. Når sakene angår bydelen spesielt, skal bydelsutvalgene oversendes: Plansaker, byggesaker som i vesentlig grad avviker fra gjeldende reguleringsplaner, saker vedrørende etablering av private og offentlige servicetilbud og nærmiljøsaker (verne- og miljøsaker). Bydelsutvalgene har et særlig ansvar for å framskaffe lokale stedsnavn. Oppregningen er ikke uttømmende. Kommunens sentrale organer plikter generelt å forelegge for områdeutvalgene alle saker av viktighet for det enkelte område, og områdeutvalgene ved leder eller sentral sekretær kan også be om at så skjer i enkeltsaker hvor det er mulig. Områdene tildeles også en mindre økonomisk ramme som brukes etter utvalgenes egen prioritering, for å stimulere til tiltak de mener bydelene er best tjent med. Midlene skal ikke brukes som ordinære driftstilskudd til lag og foreninger. Størrelsen på budsjettet som tildeles det enkelte områdeutvalg fastsettes av kommunestyret.