Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kantina, Røvik samfunnshus Dato: 15.12.2011 Tidspunkt: 09:00 16:00 MØTEINNKALLING Rørvik, 02.12.2011 Reinert Eidshaug ordfører Roy H. Ottesen rådmann Følgende saker ettersendes: 1. Kommunebudsjettet Budsjettregulering investeringsbudsjett 2011. 2. Kystmuseet i Nord-Trøndelag, WS Eiendom Vikna KF Budsjettforslag 2012. Side 1

Saksliste Utvalgssaksnr PS 115/11 Innhold Referatsaker RS 4/11 Ansatterepresentanter i administrasjonsutvalget i perioden 2011-2015 RS 5/11 Sammensetningen av arbeidsmijøutvalget i Vikna kommune for perioden 2011 2015 Lukket PS 116/11 PS 117/11 Saker til behandling: Vikna kommune, røyk-og snusfri arbeidsplass Permisjonsreglement for Vikna kommune, revisjon av reglement av 01.05.2006 PS 118/11 Kommunale barnehager i Vikna. Foreldrebetaling i 2012. PS 119/11 Vikna kommunale musikk- og kulturskole. Foreldrebetaling 2012. PS 120/11 PS 121/11 PS 122/11 Kommunale skolefritidsordninger i Vikna kommune. Foreldrebetaling 2012. Vikna kommune - Budsjett 2012 - Satser for hjemmehjelp/praktisk bistand, trygghetsalarmer, middag og kostabonement Vikna kommune - lov om sosiale tjenester - Garantirammen for 2012 PS 123/11 Kommunale avgifter. Gebyrfastsetting 2012 PS 124/11 Gebyrregulativ for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp - 2012 PS 125/11 PS 126/11 Endring av retningslinjer for støtte til politiske partier (partistøtte). Retningslinjer for godtgjøring til folkevalgte gjeldende fra 01.01.2012. PS 127/11 Finansiering av barnehager i Vikna kommune i 2012. PS 128/11 PS 129/11 PS 130/11 Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Kostnadsoverslag og finasieringsplan - ny behandling. Budsjett 2012 Vikna havnevesen - Rørvik havn KF Budsjettforslag 2012 - Vikna kommunale Boligutleie KF PS 131/11 Vikna kommunes budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015. Side 2

PS 115/11 Referatsaker Side 3

VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2011/206-16 Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: 20.11.2011 Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / 74 39 33 09 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/11 Administrasjonsutvalg 29.11.2011 4/11 Kommunestyre 15.12.2011 Ansatterepresentanter i administrasjonsutvalget i perioden 2011 2015. Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: KS-sak 11/12 Kommuneloven Hovedavtalen i kommunal sektor RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Administrasjonsutvalget vedtar: 1. Det vises til vedtak i k-sak 11/02 der formannskapet skal ivareta oppgaven som arbeidsgiverrepresentanter i administrasjonsutvalget i Vikna kommune. 2. Som ansatterepresentanter i administrasjonsutvalget i Vikna kommune i perioden 2011 2015 oppnevnes: Medlem: Fagforbundets hovedtillitsvalgte Varamedlem: Leder i Fagforbundet, avd Vikna Medlem: Varamedlem: Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte Norsk sykepleierforbunds hovedtillitsvalgte 3. Saken legges fram til kommunestyrets orientering. Side 4

Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 29.11.2011 Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 5

SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Administrasjonsutvalget er et partsammensatt utvalg på linje med arbeidsmiljøutvalget. Iht kommunestyrets vedtak i sak 11/02, møte 31.10.02, ivaretar formannskapet oppgaven som administrasjonsutvalg og representerer arbeidsgiver i utvalget. I tillegg skal ansatte være representert med minst 2 medlemmer med 2 personlige varamedlemmer. Det vises til Kommunelovens 25, jfr samme lov 10 og Hovedavtalen for kommunal sektor Del B 4 Det er arbeidstakerorganisasjonene selv som oppnevner representanter til utvalget. I HTV-forum 15.11.11 meddelte Fagforbundets og Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte at representantene er disse: Medlemmer: Hovedtillitsvalgte for de to organisasjonene. Varamedlemmer : Leder av Fagforbundet avd.vikna ( personlig vara for HTV Fagforbundet) og Norsk sykepleierforbunds HTV (personlig vara for HTV Utdanningsforbundet). KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, 20.11.2011 Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 6

VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2011/206-15 Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: 20.11.2011 Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / 74 39 33 09 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/11 Arbeidsmiljøutvalg 28.11.2011 5/11 Kommunestyre 15.12.2011 Sammensetningen av arbeidsmiljøutvalget i Vikna kommune for perioden 2011-2015 Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: AML 7-1 med forskrift K-sak 11/02 F-sak 173/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Arbeidsmiljøutvalget vedtar: 1. Med visning til Arbeidsmiljølovens 7-1 med forskrift sammensettes arbeidsmiljøutvalget i Vikna kommune i perioden 2011 2015 slik: 2. Som arbeidsgiverrepresentanter i arbeidsmiljøutvalget i Vikna kommune utnevnes: Ordfører Rådmannen Avd.leder FDV Vara: Varaordfører Vara: Assisterende rådmann Vara: Avd.leder VAR 3. Som arbeidstakerrepresentanter i arbeidsmiljøutvalget i Vikna kommune utnevnes: Side 7

Hovedvernombud Fagforbundets HTV Vara: Leder i Fagforbundet avd.vikna Utdanningsforbundets HTV: Vara: Norsk sykepleierforbunds HTV 4. Ordfører utnevnes som leder for arbeidsmiljøutvalget i perioden 2011 2013. Nestleder i samme periode: Rådmannen. Sekretær for utvalget: Personalsjef. Med visning til at arbeidstakerrepresentantene skal ha ledervervet i siste del av perioden, jfr AML 7-1 pkt 4, utnevnes ny leder og nestleder for utvalget i løpet av 2013, dette for perioden 2013 2015. 5. Saken legges fram til kommunestyrets orientering. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011 Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 8

SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Arbeidsmiljøloven 7-1 behandler sammensetningen av arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med mer enn 50 tilsatte. Utvalget er partssammensatt og det skal være like mange arbeidsgiverrepresentanter som arbeidstakerrepresentanter i utvalget. Leder for utvalget skal velges vekselvis av arbeidstaker- og arbeidsgiverrepresentantene. Forskriftens 5 nr 3 sier at hovedvernombud skal være medlem av utvalget. Bedriftshelsetjenesten har forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Det er organisasjonene selv som avgjør hvilke representanter de vil ha i arbeidsmiljøutvalget. I HTV-forum 15.11.11 meddelte Fagforbundets og Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte at representantene er disse: Medlemmer: Hovedtillitsvalgte for de to organisasjonene. Varamedlemmer : Leder av Fagforbundet avd. Vikna ( vara for HTV Fagforbundet) og Norsk sykepleierforbunds HTV (vara for HTV Utdanningsforbundet). KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, 20.11.2011 Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 9

VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 08/474 Arkiv: 030 SAKSFRAMLEGG Dato: 18.11.2011 Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / 74 39 33 09 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/11 Arbeidsmiljøutvalg 28.11.2011 8/11 Administrasjonsutvalg 29.11.2011 141/11 Formannskap 29.11.2011 116/11 Kommunestyre 15.12.2011 Vikna kommune, røyk- og snusfri arbeidsplass. Vedlagte dokumenter: 1 KS Advokatene - Arbeidsgivers styringsrett og forbud mot bruk av tobakk i arbeidstiden Dokumenter ikke vedlagt: Administrasjonsutvalgssak 03/05 Interpellasjon fra KRF i kommunestyrets møte 23.06.11 Referater fra møter med fagorganisasjonene 05.09.11 og 27.09.11 Notat fra fagorganisasjonene lagt fram i møte 27.09.11: Innspill til utøvelse av arbeidsgiverpolitikken i kommunen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere skal Vikna kommune være en røykfri arbeidsplass fra 01.07.2012. Det er ikke anledning til å røyke i og rundt kommunalt eide/leide lokaler eller i den kommunale bil- og maskinpark for øvrig. Side 10

2. Når det gjelder langtidsopphold i institusjon er røyking tillatt i den utstrekning dette følger av veiledninger/regler fra Helse- og sosialdepartementet. 3. Ansatte har ikke anledning til å bruke snus og liknende tobakksprodukter når de omgås brukere/tjenestemottakere i arbeidstida. 4. I videre drøftinger med de ansattes fagorganisasjoner fastsettes konkrete retningslinjer for håndhevelse av kommunestyrets vedtak iht pkt 1 tom 3. Retningslinjene framlegges for administrasjonsutvalget for endelig godkjenning innen 01.07.2012. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 28.11.2011 Behandling: Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 29.11.2011 Behandling: Orientering ved personalsjef Åshild Opsjøn. Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap - 29.11.2011 Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 11

3 Side 12

SAKSGRUNNLAG Administrasjonsutvalgssaker i 2004 og 2005. Interpellasjon fra Krf i kommunestyremøte 23.06.2011. KS-advokat Børge Benum: Arbeidsgivers styringsrett og forbud mot bruk av tobakk i arbeidstiden, notat publisert 09. mars 2010. Tobakkskadeloven. Arbeidsmiljøloven. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8. Referater fra drøftingsmøter med fagorganisasjonene 05.09.11 og 27.09.11. Notat fra fagorganisasjonene overlevert i møte 27.09.11: Innspill til utøvelsen av arbeidsgiverpolitikken i kommunen. SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: I møte i administrasjonsutvalget 19.04.04 la rådmannen fram følgende forslag til vedtak; dette etter at en partssammensatt arbeidsgruppe hadde arbeidet med saken: 1. Med virkning fra 01.09.2004 er det ikke tillatt for arbeidstakere i Vikna kommune å røyke på sitt ordinære arbeidssted i arbeidstida. Det presiseres at røykeforbundet også gjelder kommunalt eide/leide bygninger og på tilhørende tomteareal. Videre gjelder forbundet i den kommunale bil- og maskinparken, så vel i eide som i leide kjøretøy. 2. Vikna kommune har tillit til at de ansatte vil følge pålegget nevnt i pkt 1. Dersom det mot formodning skulle forekomme overtredelser av forbundet, må ansatte forvente at saken tas opp med den det gjelder av nærmeste leder. Samme dag kom det fram opplysninger om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hadde prøvd et tilsvarende vedtak i en annen kommune, og funnet dette ugyldig fordi det stred mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8, om retten enkeltindividet har til privatliv. Administrasjonsutvalget drøftet saken og vedtok å utsette saken til den var nærmere utredet. I sak 03/05 behandlet administrasjonsutvalget saken på nytt og fattet følgende vedtak: 1. Av hensyn til medarbeidernes helse, arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere er det ikke anledning for ansatte i arbeidstiden å røyke i kommunale lokaler eller i den kommunale bil- og maskinpark. 2. Det er heller ikke anledning til å røyke ved innganger som benyttes av kommunens ansatte, brukere og besøkende. Leder ved det enkelte tjenestested anmodes om å henvise røykere til et sted hvor man ikke sjenerer andre, det være seg ansatte, brukere eller besøkende. 3. Kommunen har i sitt vedtak forholdt seg bestemmelsene i tobakkskadelovens 6 flg., og disposisjonsretten som følge av kommunens eierrådighet over lokaler og kjøretøy. Videre til arbeidsmiljølovens 8 mht å sikre forsvarlig arbeidsmiljø når det gjelder arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Kommunen har vurdert rekkevidden av røykeforbudet opp mot bestemmelsene i den Europeiske menneskerettighetskonvensjon art.8. Kommunen mener røykeforbudet i det omfang som er nevnt i pkt 1 og 2 er nødvendig for å sikre forbudets formål. 4. I situasjoner som ikke omfattes av røykeforbudet, anmodes likevel den enkelte ansatte om å foreta en avveining av egne behov for å røyke mot ønsket om å verne andre mennesker, 4 Side 13

herunder andre ansatte og brukere, mot helseskadelig røyk og plager forårsaket av røyk/røyklukt. 5. Vedtaket gis virkning fra 01.01.2006. 6. Saken legges fram for Arbeidsmiljøutvalget til orientering. I kommunestyrets møte 23.06.2011 la Vikna Krf fram interpellasjonen: Vikna kommune; røyk og snusfri arbeidsplass. Kommunestyret vedtok deretter følgende: 1. Av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere skal Vikna kommune som arbeidsplass være røyke- og snusfri fra 01.01.2012. 2. Det er ikke anledning til å røyke eller bruke snus i og rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer eller i den kommunale bil-/maskinpark for øvrig. Merknad: Kommunestyrets vedtak er et intensjonsvedtak. Realitetsbehandling blir høsten 2011, etter at tillitsvalgte er gitt anledning til å uttale seg. Saken ble drøftet med tillitsvalgte i møte 05.09.11 og 27.09.11. Referatet fra møtet 27.09.11 viser de meningene som kom fram i møtet: Sak 3: Vikna kommune som røykfri arbeidsplass: Utgangspunktet for saken: Interpellasjon fra Krf i kommunestyremøte 23.06.11 Organisasjonene: I interpellasjonen som kommunestyret vedtok er 01.01.2012 satt som igangsettingsdato for kommunen som røykfri arbeidsplass dette er for kort tid til at man kan kjøre en prosess mot de ansatte og de tillitsvalgte. Det stilles spørsmål som: Hvordan skal dette gjennomføres konkret? Hvordan definerer man arbeidstid? Hvilke sanksjoner skal settes inn? Hva med faren for angiveri? Hvilke tiltak tenker kommunen å sette inn for å motivere ansatte til å slutte å røyke? Skal et slikt forbud også gjelde folkevalgte? Det er mange spørsmål som må gjennomgås før man kan iverksette et forbud. Tillitsvalgte mener et godt alternativ kan være å innføre røykfrie soner rundt kommunale bygg der det er forbudt å røyke. Konklusjon: Et slikt forbud kan tidligst tre i kraft juni 2012. Vikna kommune: Refererte til advokat Benums betenkning mht arbeidsgivers styringsrett når det gjelder å kunne forby røyking i arbeidstida, se denne. Et generelt forbud mot snus og lignende er ikke så entydig sett opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjon. Kommunen har forståelse for at ansatte kan oppfatte et forbud mot røyking som en inngripen i den personlige friheten. Det er riktig at man trenger tid, og prosesser, for å bearbeide, utrede og drøfte retningslinjer før et slikt forbud trer i kraft. Nå-situasjonen: Helseskadene ved å røyke er vel dokumenterte, og myndighetene har da også satt inn mange tiltak for å begrense tobakksbruk og for å hindre at folk begynner å røyke/for å få folk til å slutte å røyke. Imidlertid er tobakksvarer fortsatt et lovlig nytelsesmiddel i Norge. KS-advokat Benum: 5 Side 14

..Slikt sett er dette (tobakksrøyking) en menneskerett som etter min mening nyter vern av EMK artikkel 8 nr1. Det innebærer at denne retten også er beskyttet av Grunnloven 110C.. Samhandlingsreformen som innføres 01.01.12 setter fokus på å forebygge sykdommer og kommunene vil få større ansvar for å veilede innbyggerne mht på riktig kosthold og mosjon, og også for å bevisstgjøre mht de helseskadene som oppstår ved bruk av blant annet av tobakk. Søk på internett viser at stadig flere kommuner innfører røykeforbund for ansatte i arbeidstida. Dette gjelder også for Nord-Trøndelag. Advokat Børge Benum har utredet saken om røykeforbud for KS (vedlagt i sin helhet). Han veier arbeidsgivers styringsrett opp mot bestemmelsene i EMK artikkel 8, og konkluderer med at styringsretten går langt mht å kunne forby ansatte å røyke i arbeidstida dersom formålet er begrunnet i hensynet til arbeidstakernes helse, hensynet til et fullt forvarlig arbeidsmiljø og hensynet til brukerne av tjenestene. Styringsretten gjelder så vel eide som leide lokaler, jfr at Vikna kommune leier lokaler til sentraladministrasjonen. Men styringsretten må veies opp mot den retten til respekt for privatliv den enkelte borger har iht EMK kapittel 8 (gjengitt i Benums utredning under hans pkt 3). Styringsretten skal på den måten ikke tøyes for langt, Benum tviler for eksempel på at arbeidsgiver kan pålegge en arbeidstaker å være røykfri på tjenestereise, i sin private bil, i ubetalte matpauser dersom man ikke oppholder seg på kommunal grunn og ellers i forhold der grensen mellom privatliv og arbeidsliv er flytende. Benum diskuterer ikke bruk av snus og lignende. Men også her på arbeidsgiver veie tiltak begrunnet i helse, brukernes behov etc opp mot EMK. Før en innfører et totalforbud her må man se på om det er tungtveiende samfunnsbehov for forbudet og også veie dette opp mot hvor stor inngripen dette er i en persons privatliv (proposjonalitetsvurdering). RÅDMANNENS VURDERING Rådmannens mening er at ved å innføre et forbud mot røyking i arbeidstida, vil en oppnå en helsegevinst og et godt arbeidsmiljø for de ansatte. I tillegg vil en beskytte brukerne i kommunen mot tobakksrøyk-/lukt. Kanskje vil sykefraværet reduseres på sikt og produktiviteten økes. Dette er rådmannens begrunnelse for å fremme forslaget som nå legges fram til politisk behandling. Når det gjelder å foreslå et generelt forbud mot snus og liknende, er rådmannen ikke like overbevist. Forslaget må vurderes opp mot Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art 8 om retten til respekt for privatliv. Her er det et krav om at inngrepet må stå i rimelig forhold til formålet det skal ivareta, hvor det må foretas en avveining av hvor stort inngrepet må anses å være i den enkeltes rett til privatliv og hvor viktig det er å tilgodese formålet med inngrepet. Som legitime formål regnes blant annet beskyttelse av helse og andres rettigheter og friheter, dvs. de formål som er nevnt under saksopplysninger ovenfor. Langt på vei gjør de samme hensyn seg gjeldende for bestemmelse om snus og lignende som for røyk. De negative miljøvirkningene kan samtidig oppfattes å være noe mindre for snus enn for røyk, og hjemmelsgrunnlaget gir ikke rom for å trekke de samme grenser for snus, det skal antakelig noe mer til for at inngrep i snusbruk i arbeidstiden er saklig. Hensynet til brukerne, rollemodellargumentet og kommunens omdømme veier samtidig særlig tungt i omgang med brukerne etc. Arbeidsgivers styringsrett med slike inngrep går slik rådmannen ser det derfor lenger der arbeidstakere omgås brukere etc. enn ellers. Ut fra en samlet vurdering er bestemmelsen om snus og lignende tobakksprodukter nå avgrenset til å gjelde for ansatte i arbeidstida når de omgås brukerne. Rådmannen mener at inngrepet alt i alt må anses å stå i et rimelig forhold til formålet. Når det gjelder iverksettingstidspunktet for vedtaket, er rådmannen enig med de tillitsvalgte i deres resonnement; det er viktig at det gis tid og rom for prosesser der de ansatte via sine tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver kan utarbeide nærmere retningslinjer for hvordan forbudet skal håndheves. Derfor foreslår rådmannen at vedtaket iverksettes 01.07.2012. 6 Side 15

KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, 18.11.2011 Roy H. Ottesen rådmann 7 Side 16

V-Y-w Arbeidsgivers styringsrett og forbud mot bruk av tobakk i arbeidstiden 1. Innledning KS Advokatene er bedt om å vurdere om arbeidsgivers styringsrett kan gi tilstrekkelig grunnlag til å totalforby bruk av tobakk i arbeidstiden uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg. Bakgrunnen er blant annet at Helsedirektoratet i brev til fylkeskommunene av 16. desember 2009 hevder at arbeidsgiver kan regulere tobakksbruk blant ansatte i den videregående skole med hjemmel i styringsretten. Det er flere rettsgrunnlag som kan være relevante i forhold til arbeidsgivers rett til å regulere tobakksbruk: Tobakkskadeloven, især 6 flg. Arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jfr. kapittel 4 Avtalegrunnlag både individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler Arbeids- eller ordensreglement Arbeidsgivers styringsrett som "restkompetanse" Privat autonomi eierbeføyelser til bygninger og tomteareal som har tilknytning til kommunale lokaler Særlovgivning for eksempel opplæringslova kapittel 9a Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8 Grunnloven 110 c (menneskerettighetsbestemmelsen). Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver kan således forby tobakksrøyking i medhold av arbeidsmiljøloven 4-1, dersom det er nødvendig for å overholde kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven 4-4 første ledd opplister en rekke arbeidsmiljøfaktorer. Tobakksrøyk er ikke eksplisitt nevnt her - uten at det har betydning for det spørsmål jeg vil gjennomgå. Det legges til grunn at fylkeskommunen i kraft av sine eierbeføyelser kan forby tobakksrøyking i bygg, eiendommer og bilpark som den disponerer1. Praktiseringen av eierbeføyelsene antas å være undergitt alminnelige saklighetsnormer som gjelder for hele forvaltningens virksomhet. Selv om det er lang tradisjon for tobakksrøyking i arbeidstiden kan det ikke være grunnlag for å hevde at dette er en avtalevernet rettighet2. Noen arbeidsgivere har inngått avtaler som gir arbeidstakerne rett til hvilepauser i tillegg til pausen etter arbeidsmiljøloven. Det beror på en tolkning av inngåtte avtaler om det skal kunne røykes i slike pauser. Jeg legger til grunn at fylkeskommunen ikke har inngått denne type avtaler. Jeg nevner for fullstendighetens skyld at ingen lovregler gir arbeidstaker rett til en pause på formiddag og ettermiddag, eller, slik som noen fortsatt tror, at arbeidstaker har rett på 5 minutter pause hver time. Etter arbeidsmiljøloven har en arbeidstaker som jobber mer enn fem og en halv time krav på at arbeidsdagen avbrytes med minst én hvilepause. Pausen, som de fleste har midt på dagen, er normalt på en halvtime, se arbeidsmiljøloven 10-9. Om det skal kunne røykes i slike pauser må vurderes i forhold til de avtaler som er inngått, blant annet i Side 17

1 Det spiller i utgangspunktet ingen rolle om fylkeskommunen selv eier eller leier bygningene eller bilparken. I denne sammenheng har leier de samme beføyelsene som eier. 2 Arbeidstakerne hevdet at det forelå et slikt grunnlag, men ikke ble hørt i Theatercafedommen i Rt 2008 s. 856, som gjaldt tipsdeling. forhold til om arbeidstakerne kan forlate arbeidsstedet i pausen for å røyke ute eller om det eventuelt er et røykerom som kan benyttes. Fylkeskommunen har presisert problemstilling slik: "Det er et særleg spørsmål om vi utan å kome i strid med Menneskerettskonvensjonen kan ha tobakksforbod som berre har som formål å ta vare på den enkelte si helse, altså forby tobakksbruk som ikkje er til ulempe for andre personar og arbeidsmiljøet elles". Min vurdering nedenfor er begrenset til spørsmålet om arbeidsgivers styringsrett kan gi grunnlag for å totalforby tobakksrøyking i arbeidstiden. 2. Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers styringsrett er i dag regnet som et alminnelig, sedvanerettslig rettsgrunnlag3. Høyesterett har formulert innholdet i styringsretten slik: "Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men det må skje innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått. Ved tolkningen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelsen, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvane i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som _finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen"4 Arbeidsgivers styringsrett er undergitt lov- og avtalemessige begrensninger. Enhver beslutning av arbeidsgiver må skje innenfor de genser som følger av lov, tariffavtale og individuell kontrakt5. Bruk av styringsretten er dessuten undergitt et saklighetskrav, ikke bare som følge av forvaltningsrettslige saklighetskrav i offentlige arbeidsforhold6. Kravet om saklighet følger også dels av uttrykkelige bestemmelser i lovgivning og tariffavtale, og dels legger partene det ofte uten videre til grunn7. I Kårstø-dommen beskrev Høyesterett saklighetskravet slik: "Styringsretten begrenses imidlertid av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn "8. I forhold til den problemstilling jeg er forelagt er spørsmålet om saklighetskravet - sammenholdt med de begrensninger som eventuelt kan utledes av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon -begrenser arbeidsgivers handlingsrom til å fastsette et totalforbud mot tobakksrøyking i arbeidstiden. Det innebærer at det nærmere innhold i styringsretten først kan angis etter å ha fastslått dens grenser. Kjernen i styringsretten er retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Selv om et røykeforbud ikke omfattes av kjernen i styringsretten, omfatter den også andre instrukser om hvordan arbeidstaker skal opptre i arbeidsforholdet9. Høyesterett har i Nøkk- Side 18

3 Fougner: Endring i arbeidsforhold (2007) s. 150. 4 Rt 2000 s. 1602 på s. 1609 "Brannbåten Nøkk". 5 Fougner, op.cit. s. 157. 6 Se for eksempel Rt 1988 s. 20, Rt 2001 s. 418 og ARD 2003 s. 14. 7 Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave (2009) v/jakhelln s. 551. 8 Rt 2001 s. 418 på s. 427. 9 Se for eksempel Dege: Den individuelle Arbeidsrett del II s. 882, punkt 36.2.8 - ikke arbeidsrelaterte ordrer. ommen gitt anvisning på en dynamisk tolkning av innholdet i styringsretten. Den må forstås og fortolkes "i lys av samfunnsutviklingen". Etter mitt syn kan det ikke være tvilsomt at arbeidsgiver i dag - med hjemmel i blant annet styringsretten - kan regulere arbeidstakernes røykeatferd i arbeidsforholdet i et nokså stort omfang. En slik atferdsregulering kan arbeidsgiver følge opp med relevante kontrolltiltak10. For kommunene og fylkeskommunene som arbeidsgivere er det formentlig særlig seks hovedhensyn som taler for at arbeidsplassene i kommunal sektor skal være røykfrie11: Arbeidstakernes helse Hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (HMS) Hensynet til tjenestemottakerne Hensynet til redusert sykefravær og økt produktivitet Redusere utgifter til ventilasjon, renovasjon og renhold Ønsket om å framstå som et godt eksempel. I Norge har en håndfull kommuner nå innført restriksjoner eller forbud mot røyking for sine ansatte. I Sverige har 19 av 21 landsting (fylker) innført forbud. Fire av landstingene har sågar forbudt å bruke snus12. 3. Begrensninger i styringsretten som følge av allmenne saklighetsnormer og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Arbeidsgivers styringsrett er som nevnt ovenfor begrenset av både allmerme saklighetsnormer og forhold som er regulert i lov. Om en velger å ta utgangspunkt i det ene eller andre rettsgrunnlaget er i første rekke av akademisk interesse. I praksis vil Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8 og allmenne saklighetsnormer i de fleste tilfeller lede til samme resultat i forhold til hvilke begrensninger som arbeidsgiver kan beslutte i kraft av styringsretten når det gjelder tobakksrøyking i arbeidstiden. Nedenfor drøftes forholdet til EMK i noe større grad enn det som anses strengt nødvendig under henvisning til fylkeskommunens ønske. Ved menneskerettsloven er blant annet EMK gjennomført i norsk rett13. Av lovens 3 framgår det at bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 (herunder EMK) ved motstrid går foran bestemmelser i annen lovgivning. EMK artikkel 8 fastslår retten til respekt for sitt privatliv. Bestemmelsen har denne ordlyden: Art 8. Right to respect for private and family life.1. Everyone has the right to respect for his private and family life, his home and his correspondence. Side 19

2. There shall be no interference by a public authority with the exercise of this right except such as is in accordance with the law and is necessaly in a democratic society in the interests of national security, public safety or the economic well-being of the countly, for the 10 Fougner, op.cit. s. 165 med videre henvisninger til avgjørelser i Arbeidsretten. 11 I Levanger saken ble de tre første hensynene trukket fram som de sentrale, jfr. administrasjonsutvalgets vedtak av 29. april 2004 i sak 003/04. 12 Aftenposten 14. februar 2010: http://www.aftenposten.no/jobb/article3516069.ece. 13 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven av 21. ma11999 nr 30). prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others. Bestemmelsen retter seg mot offentlige myndigheter, og fylkeskommunen vil være omfattet som pliktsubjekt. Bestemmelsen innebærer at det påhviler offentlige myndigheter både positive og negative forpliktelser med hensyn til å beskytte de rettighetene som er omfattet av artikkel 8. Offentlige myndigheter må derfor som utgangspunkt avstå fra inngrep i de beskyttende sfærer14. Det er viktig å merke seg at beskyttelsen er knyttet til den enkelte person, og følger i prinsippet personen uavhengig av geografisk oppholdssted15. Kjernen i "respekt for privatlivet" er av Lorenzen beskrevet slik: "Kernen i begrepet er retten til en sfære, inden for hvilken individet uforstyrret kan udfolde og udvik1e sin personlighed. Det beskyttede privatliv er ikke begrænset til en indre sfære ("inner circle'), hvor individet kan leve sit eget personlige liv efter eget ønske, men omfatter tillige i et vist omfang retten til at etablere og udvikle relationer til andre mennesker, jf Niemitz 16112 1992 pr. 29 16. De saker som spesifikt har omhandlet privatlivet i et arbeidsforhold har dreid seg om overvåkning, registrering og annen offentlig behandling av informasjon. Dessuten vil forhold knyttet til seksualliv, kjønnsidentitet og seksuell orientering omfattes. Et tiltak som retter seg mot privatlivet må ha et minimum av intensitet for å utgjøre et relevant inngrepl7. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har uttalt at be epet "retten til respekt for sitt privatliv" skal tolkes vidt og ikke kan defineres uttømmende1. Ved søk på EMDs nettsider og Norsk senter for mermeskerettigheter går det fram at EMD ikke kan sees å ha tatt stilling til noen tilsvarende problemstilling knyttet til tobakksrøyking som her er reist19. 1 Lisboatraktaten, som trådte i kraft 1. desember 2009, er det en bestemmelse om rett til respekt for sitt privatliv i artikkel 7 i Den Europeiske Unions Charter for grunnleggende rettigheter. Det sies i Charterets art. 52 (3) at bestemmelser som korresponderer med EMK skal anses for å ha det samme innhold som i EMK. Det er EU-domstolen som skal fortolke innholdet i Charteret. Et spørsmål er om det overhodet er rom for "privatliv" i et arbeidsforhold. Et arbeidsforbold vil bygge på en arbeidsavtale. Det som kjennetegner en arbeidsavtale er at arbeidstakeren stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiveren innenfor et angitt tidsrom (arbeidstiden) mot et nærmere avtalt vederlag. Innenfor arbeidsforholdets "kjerneområde og kjemetid" vil det etter min oppfatning styrken av EMKs bestemmelse om rett til privatliv ha begrenset rekkevidde. Her vil arbeidstaker ha en begrenset rett til "privatliv". Etter min Side 20

oppfatning vil arbeidsgivers styringsrett i disse tilfellene ikke være undergitt særlige begrensninger som følge av EMK. Det stiller seg formentlig annerledes i forhold til blant annet ubetalte pauser, på tjenestereiser og kurs/seminarer etc., hvor de grensene mellom arbeidstid og fritid utviskes eller i hvert fall er mer uklare. I disse tilfellene er neppe forholdsmessighets- og saklighetskravet oppfylt i forhold til et totalforbud mot tobakksrøyking. 14 Lorenzen m fl: Den Europæiske menneskeretskonvention, 2. utgave (2003) s. 21 og 381. Fra s. 21 siteres: ".. EMRK art 8, der bl.a. retter sig til kommunale myndigheder. I sådanne situationer gcelder der en ex officio pligt til at påse, at konventionskomplekset overholdes", 15 Lorenzen, op.cit. s. 384. 16 Lorenzen, 1.c. s. 384. 17 Lorenzen, s. 385. 18 Møse: Menneskerettigheter (2002) s. 401. 19 Se www.echr.coe.int og www.humanrights.uio.no. Styringsretten må i forhold til tobakksrøyking sies å være relativ i forhold til blant annet når, hvor og overfor hvem den utøves. Jeg kommer tilbake til dette nedenfor. Det foreligger så vidt jeg kan se ingen autorative rettskilder som kaster lys over spørsmålet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i to vedtak fra 2004 i forbindelse med lovlighetskontroll av to vedtak i Levanger kommune uttalt seg om forholdet til EMK20. Selv om vedtakene er velformulerte har de begrenset vekt som rettskilde. I den juridiske litteratur er problemstillingen omtalt av blant annet Henning Jakhelln: "Spørsmålet om adgangen til å sette vilkår om ikke-røyking i kraft av styringsretten vil av mange opplevens som inngrzpende overfor deres personlige forhold21." "Tilsvarende kan det reises spørsmål om bedriftsledelsen helt generelt kan sette som vilkår for ansettelse at arbeidstaker må vcere ikke-røyker, eller at arbeidstakerne ikke røyker i arbeidstiden. Begge spørsmål må fornientlig besvares benektende, så lenge ikke spesielle og tungtveiende forhold gjør seg gjeldende for virksomheten, idet slike vilkår ellers vil representere uforholdsmessige inngrep overfor røykerne22 ". En annen juridisk forfatter, Asbjørn Kjønstad, drater problemstillingen og konkluderer slik: "Etter dette mener jeg at det ikke er en menneskerettighet å røyke tobakk. I alle fall dreier det seg om en svak rettighet. Den kan ikke ha gjennomslag i forhold til arbeidsgiverens styringsrett i arbeidstiden. Og den kan heller ikke ha gjennomslag iforhold til eierens disposisjonsrett over sine lokaler og transportmidler" 3. Det sentrale er at EMK artikkel 8 nr. 1 gir den enkelte en rett til å velge sin egen livsstil og utvikle sin egen personlighet. I forhold til vår problemstilling blir spørsmålet om den enkelte selv har frihet til å bestemme om han eller hun vil røyke tobakk. Etter min oppfatning er det nokså opplagt at individene i dag har en slik frihet til selv å velge om en skal røyke tobakk eller ikke. Vesentlig i denne vurderingen er at det verken nasjonalt eller folkerettslig er regelverk som totalforbyr tobakksrøyking. Slikt sett er dette en "menneskerettighet" som etter min oppfatning nyter vern etter EMK artikkel 8 nr. 1. Det Side 21

innebærer at denne "retten" også er beskyttet av Grunnloven 110 c. Denne grunnlovsbesternmelsen er ansett som en bindende retningslinje for norske myndigheters politikk. Den er videre et viktig tolkningsmoment for lovgivning og fastsettelse av andre rettsregl er24. 20 Fylkesmannens vedtak av 13. april og 10 september 2004 basert på lovlighetskontro44etter kommuneloven 59. 21 Jakhelln: Oversikt over arbeidsretten (2007) s. 59. 22 Jakhelln, I.c. s. 58. 23 Kjønstad: "Arbeid og rett", Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag (2009): Tobakksrøyking på arbeidsplasser, på serveringssteder og i andre lokaler hvor allmennheten har tilgang om rettsaktivisme som drivkraft i rettsutviklingen. 24 Møse, op.cit. s. 178-179. Et totalt røykeforbud i fylkeskommunens arbeidstid kan likevel være legitimt hvis det er "i samsvar med loven og nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til å beskytte helse", jfr. EMK artikkel 8 nr. 2. Bestemmelsen gir anvisning på en proporsjonalitetsvurdering. Det innebærer at et totalforbud må være et egnet tiltak for å ivareta tungtveiende samfunnsbehov, og tiltaket må heller ikke gå lenger enn nødvendig. Vilkåret om at forbudet må ivareta legitime formål kan være oppfylt hvis det er begrunnet i hensynet til produktiviteten i arbeidsgivers virksomhet, arbeidstakernes helse, arbeidsmiljøet eller tjenestemottakerne. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører hvert år undersøkelser om tobakksbruk. I undersøkelsen fra 2008 oppga 21 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år at de røykte daglig, mot 22 prosent i 2007. I tillegg røykte om lag 9 prosent av og til i 2008, også det 1 prosentpoeng mindre enn året før25. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I Norge dør årlig 6700 mennesker på grunn av røykerelaterte sykdommer. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet26. Stortinget har siden midten av 1970-tallet vedtatt stadig mer restriktiv lovgivning for å begrense bruk og skadene ved tobakksrøyking gjennom lov om vem mot tobakksskader (tobakkskadeloven)27. En endring i røykeloven gjør at røyk og snus ikke lenger skal være synlige på utsalgssteder fra 1. januar 2010. Det er reklameeffekten som tobakkspakkene har hatt i butikkene som skal reduseres, slik at snus og røyk vil bli mindre synlig i hverdagen. Noe av begrunnelsen er et ønske om at færre unge begynner med tobakk, og at det blir lettere å slutte for de som prøver. Ifølge beregninger fra det svenske Folkhålsoinstitutet koster røyking arbeidsgivere enorme summer. Omregnet til norske forhold blir røykekostnadene for arbeidslivet, i løpet av ett år, i samme størrelsesorden som de norske bedrifter i fjor betalte sine ansatte i sykelønn; 18 milliarder kroner årlig. Sammenlignet med trygdebudsjettet er røykekostnadene en snau milliard høyere enn den summen Nav utbetalte i sykepenger til alle landets arbeidstagere i første halvår 2009: 17,2 milliarder kroner28. Et annet trekk er at statlige myndigheter gjennom "soft law" forsøker å påvirke tobakksbruken. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har for eksempel sendt brev til landets fylkeskommuner hvor formålet er å oppfordre fylkeskommunene som skoleeiere til å arbeide for at videregående opplæring er tobakksfri Side 22

under henvisning til blant annet opplæringslova kapittel 9a29. I sistenevnte brev heter det blant annet: "Fylkeskommunen har etter departementets syn grunnlag for å forby bruk av tobakk i ordensreglementet ". Synet på de tobakksrøykingens skadelige virkninger gjør seg også gjeldende i andre deler av samfunnslivet. I Statens pensjonsfond utland (SPU) er helse nå styrende for investeringene, i tråd med Etikkrådets anbefalinger. Det betyr blant annet at flere tobakksselskaper må lete 25 www.ssb.no/royk/ 26 www.helsedirektoratet.no/tobakk/royking/ 27 Om rettsutviklingen på lovgivningsområdet viser jeg til Kjønstad, op.cit. 28 Aftenposten 14. februar 2010: http://www.aftenposten,no/jobbiarticle3516069.ece. 29 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementets brev av 6. august 2006 og Helsedirektoratets brev til landets fylkeskommuner av 16, desember 2009. etter nye investorer. Ifølge finansminister Sigbjørn Johnsen er denne beslutningen foranlediget av at det har skjedd en utvikling både nasjonalt og internasjonalt, gjennom ikrafttreden av WHOs tobakkskonvensjon og innstramningen av den norske røykeloven3031 Selv om de helsernessige, bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av tobakksrøyking er meget godt dokumenterte, er det i dag verken omsetnings- eller bruksforbud av tobakksrøyk i Norge. Så langt jeg kjenner til har intet europeisk land som har innført et totalforbud mot tobakksrøyking32. Dette er etter mitt syn et viktig moment som taler for at det ikke er påvist noe tvingende samfunnsmessig behov for et totalforbud mot tobakksreyking i arbeidstiden. Dette må i hvert fall gjelde i de tilfellene hvor det eneste hensynet som er påberopt er den enkelte arbeidstakers egen helse. Dette må gjelde selv om enn i tobakksrøyketilfellene vanskelig kan sies å være i kjerneområdet av det EMK artikkel 8 tar sikte på å beskytte. Selv om et totalforbud mot tobakksrøking i arbeidstiden neppe kan sies å være et inngripende tiltak i arbeidstakernes rettsfære, oppfyller et slikt totalforbud trolig minimumskravet til å utgjøre et relevant inngrep etter EMK artikkel 833. Av de samme grunner mener jeg at et totalforbud mot røyking i arbeidsforholdet ikke kan hjemles i styringsretten fordi en slik instruks vil være uforholdsmessig. Jeg er enig med Jakhelln når han skriver: "Spørsmålet om særlige vilkår med henblikk på røykernes situasjon i arbeidslivet må i det hele tatt vurderes nyansert, under særlig hensyntagen til det arbeidsforhold det er tale om"34. Selv om arbeidsgiver neppe kan innføre et generelt røykeforbud i arbeidstiden i kraft av styringsretten betyr ikke det at styringsretten også på dette området rekker langt. Arbeidsgiver kan i medhold av styringsretten og andre kompetansegrunnlag i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Dessuten er styringsretten relativ i forhold til når, hvor og hvem styringsretten utøves overfor. Styringsretten vil for eksempel gå lenger i forhold til visse stillinger. Kommuner og fylkeskommuner må for eksempel kunne fastsette røykeforbud i arbeidstiden for stillinger som er særlig holdningsskapende. Det må for eksempel kunne stilles et slikt krav til ledere i helseinstitusjoner, lærere i grunnskolen og videregående skole under henvisning til at de er rollemodeller for ansatte, elever og pasienter35. Side 23

Men heller ikke i disse tilfellene kan det gjelde et totalforbud. Et eventuelt røykeforbud i forhold til for eksempelærere må begrenses til den tiden de oppholder seg i på skolen i 30 www.helsedirektoratet.no/roking/. 31 WHO Framework Convention on Tobacco Control (FCTC også omtalt som tobakkskonvensjonen) har som formål å oppnå en permanent og vesentlig reduksjon i utbredelsen av tobakk globalt, og bekrefter at retten til å ha den beste helsestandard gjelder alle mennesker. Konvensjonen trådte i kraft 27. februar 2005 og er nå ratifisert av 160 land, der i blant Norge som det aller første. Konvensjonen er forhandlet frem under WHOs ledelse og med WHOs godkjenning. 32 Jakhelln skriver i Oversikt over arbeidsretten dette om avveiningen på s. 58: "De fastsatte begrensinger i adgangen til å røyke bygger på et utgangspunkt om at røyking er en lovlig og sedvanfig del av samfunnslivet og av enke1tpersoners daglige atferd, samtidig som røyking har uheldige helsemessige effekter. Balansen mellom disse to utgangspunkter har lovgiver trukket gjennom røykelovens regler, samtidig som det er et faktum at en betydelig del av befolkningen - i større el1er mindre grad - er røykere". 33 Lorenzen, op.cit. på s. 385 viser til at terskelen ligger lavere her enn i relasjon til EMK artikkel 3. 34 Jakhelln, op.cit, s. 58. 35 Jakhelln, op.cit. s. 59: "Det må for eksempel formentlig kunne kreves at lærere i grunnskole og videregående skole ikke røyker i arbeidstiden, idet deres atferd er egnet til å påvirke barns og ungdoms holdning til røyking". arbeidstiden. Dette er i samsvar med Helsedirektoratets brev av 16. desember 2009. Herfra gjengis: "Helsedirektoratet benytter med dette anledningen til å oppfordreffikeskommunen som skoleeier til å arbeide for at videregående skoler skal bli tobakksfri i skoletiden. Med tobakksfri skoletid menes at elevene er røyk- og snusfi-ie til og fra skolen, i løpet av skoledagen, inkludert friminutt. Vi vil samtidig minne om at arbeidsgiver kan regulere tobakksbruk blant lærere og øvrige ansatte på skolen med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett. Vi minner i denne sammenheng om at lærere og ansatte er viktige rollemodeller". Rent konkret vil det - etter mitt syn - for eksempelde lege lata kunne være et uforholdsmessig inngrep overfor røykerne å nedlegge et totalforbud mot tobakksrøyking: På tjenestereiser der for eksempel arbeidstakeren i embetsmedfør oppholder seg utenfor sitt faste arbeidssted (hotelltilfellene)36. ubetalte pauser hvor det røykes på steder hvor arbeidsgiver ikke kan nedlegge forbud i kraft av sine eierbeføyelser. de tilfelle arbeidstakeren benytter egen privatbil i arbeidet. Forutsetningen er at det ikke er andre relevante hensyn enn hensynetil arbeidstakers egen helse som gjør seg gjeldende37. Denne tolkningen av EMK artikkel 8 er relevant i forholdet til å fastsette grensene for arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten begrenses jo nettopp av andre rettsgrunnlag. De rettigheter som kan utledes av EMK står som nevnt i en spesiell stilling, jfr. menneskerettsloven 3 38. Side 24

Jeg tilføyer at denne vurderingen sammenfaller godt med det alminnelige saklighetskravet som gjelder for arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver kan ikke ta utenforliggende, usaklige hensyn39. Det er således nærliggende å hevde at konklusjonen ville blitt den samme med en "ren" arbeidsrettslig saklighetsvurdering, uavhengig av begrensningene etter EMK og menneskerettsloven. Som påpekt av Kjønstad er dette et område med en utpreget dynamisk rettsutvikling40. Kravene til økt produktivitet og konkurranseevne i nærings- og arbeidsliv vil forrnentlig bare bli sterkere og sterkere i framtiden. I samme retning trekker behovet på å få kontroll på de offentlige helse- og trygdebudsjettene. Røyking medfører enotme kostnader, både for arbeidslivet og for samfunnet generelt. Det kan neppe være tvilsomt at dette bidrar til å legitimere røykeforbud og andre restriksjoner i forhold til den enkelte arbeidstager. Både EMK artikkel 8 om retten til privatliv og 36 Her må arbeidsgiver i kraft av styringsretten kunne fastsette nærmere røykereglement. Arbeidsgiver kan imidlertid neppe totalforby røyking på for eksempel tjenestereiser. 37 Det vil for øvrig ikke være mulig å angi en kasuistisk og uttømmende oppramsing av situasjoner der arbeidsgiver kan og ikke kan nedlegge røykeforbud. 38 Menneskerettsloven 3 har denne ordlyden: "Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning". 39 Fougner, op.cit. s. 167. 40 Kjønstad, op.cit. arbeidsgivers styringsrett må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Den nye IA- avtalen, som gjelder fra 1. mars 2010, legger for eksempel større forpliktelser på arbeidsgiveme. Jeg utelukker derfor ikke at spørsmålet vil måtte vurderes annerledes i framtiden. Men det er antagelig Stortinget som gjennom en ytterligere innskjerping av røykeloven som sitter på nøkkelen". Det er i denne relasjon at forholdet til EMK og Grunn1oven særlig kommer på spissen41. Når det er sagt bør det ikke hindre offentlige arbeidsgivere i å gå foran og søke å påvirke rettsutviklingen gjennom bruk av blant annet arbeidsgivers styringsrett, slik flere kommuner har gjort. Det kan argumenteres godt for at det påhviler offentlige arbeidsgivere et særlig samfunnsansvar også på dette området. 4. Oppsummering Arbeidsgiver kan i medhold av styringsretten og andre kompetansegrunnlag i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Kommuner og fylkeskommuner må kunne fastsette røykeforbud i arbeidstiden for stillinger som er særlig holdningsskapende. Det må for eksempel kunne sti1les et slikt krav til ledere i helseinstitusjoner, lærere i grunnskolen og videregående skole under henvisning til at de er rollemodeller for ansatte, pasienter og elever. Arbeidsgivers styringsrett gir etter gjeldende rett i dag neppe tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for fylkeskommunen til å vedta et generelt røykeforbud som gjelder i hele arbeidstiden uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg. Det vil formentlig være uforholdsmessig og i strid med saklighetsprinsippet å nedlegge et tota1forbud mot tobakksrøyking på tjenestereiser der for eksempe1 arbeidstakeren i Side 25

embetsmedfør oppholder seg utenfor tjenestestedet, i ubetalte spisepauser der røykingen skjer utenfor arbeidsgivers eiendom og i de tilfelle arbeidstakeren benytter egen privatbil i arbeidet. Forutsetningen for de konklusjonene som virker begrensende på styringsretten er at det ikke er andre relevante hensyn eller andre kompetansegrunnlag som underbygger en annen løsning. Et generelt forbud som retter seg mot all tobakksbruk i arbeidstiden kan neppe alene hjemles i arbeidsgivers styringsrett. Advokat Børge Benum Oslo, 9. mars 2010 41 Se Moltumyr Høgberg: Strekker EMKs indivcivern seg utover det vern som følger av tilsvarende bestemmelser i Grunnloven? Jussens Venner hefte 1/2010 s. 81. Side 26

VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2011/16-5 Arkiv: 460 SAKSFRAMLEGG Dato: 13.10.2011 Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / 74 39 33 09 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/11 Administrasjonsutvalg 29.11.2011 142/11 Formannskap 29.11.2011 117/11 Kommunestyre 15.12.2011 Permisjonsreglement for Vikna kommune, revisjon av reglement av 01.05.2006. Vedlagte dokumenter: 1 Revidert permisjonsreglement med rådmannens kommentarer - notat av 15.11.2011. 2 Arbeidstakerorganisasjonene - innspill til utøvelse av arbeidsgiverpolitikken i kommunen. Dokumenter ikke vedlagt: Vedtak i k-sak 100/10: Kommunebudsjettet 2011. Hovedtariffavtalen kap 1 14.1. Vedtak adm.utvalgsak 02/11, møte 08.02.11. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Administrasjonsutvalget rår til slikt vedtak av formannskapet: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Sak om revisjon av Vikna kommunes permisjonsreglement legges fram for politisk behandling, med visning til kommunestyrets vedtak i sak 10/100 og oversendelsesforslag i samme sak. 2. Velferdspermisjoner med lønn kan i løpet av ett kalenderår gis for til sammen 12 arbeidsdager for arbeidstakere med 5-dagers uke. Alternativt kan permisjon Side 27

innvilges for en måned med halv lønn. For pedagogisk personale (inkl ledere i skolen) gjelder kvoten for skoleåret. Vedtakets pkt 2 erstatter innledning i Del 2: Velferdspermisjoner. 3. Øvrige punkter i Permisjonsreglementet opprettholdes slik det går fram av vedlegg; notat datert 15.11.2011. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 29.11.2011 Behandling: Orientering ved personalsjef Åshild Opsjøn. Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap - 29.11.2011 Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 28

SAKSGRUNNLAG Vedtak i k-sak 100/10: Kommunebudsjettet 2011. Hovedtariffavtalen kap 1, 14.1.Vedtak i administrasjonsutvalget i møte 08.02.11. Referat fra drøftingsmøte med organisasjonene 05.09.11 og 27.09.11. Opplysninger om andre kommuner i Namdal sin praksis mht antall dager velferdspermisjon. SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: I k-sak 100/10: Kommunebudsjettet 2011 vedtok kommunestyret følgende (pkt 4): Vikna kommunes permisjonsreglement del 2 forutsettes endret fra 10 til 8 dager (permisjon med lønn). Administrasjonsutvalget gis fullmakt til å foreta de nødvendige endringer i reglementet i forhold til dette. I samme sak vedtok kommunestyret et oversendelsesforslag som innebærer at hele permisjonsreglementet skal legges fram til kommunestyret for revisjon. Alle rettigheter som er ut over tariffestet rettighet skal vurderes i denne sammenhengen. Administrasjonsutvalget fattet slikt vedtak i sak 2/11, møte 08.02.2011: 1. Med visning til kommunestyrets vedtak i sak 100/10, pkt 4, vedtar administrasjonsutvalget å be rådmannen avgjøre hvilke velferdsgrunner innen gjeldende permisjonsreglement som skal utløse permisjon med lønn. Dette innenfor den rammen på 8 dager som kommunestyret har vedtatt. 2. Administrasjonsutvalget presiserer at når det gjelder ansatte i delstilling skal hovedregelen være at ved undersøkelse og behandling hos legespesialist, tannlegespesialist og ved sykehus, jfr reglementets pkt 2.2 siste avsnitt, skal denne typen besøk legges utenom arbeidstid. 3. Endringene i pkt 1 og 2 over innarbeides i permisjonsreglement av 01.05.2006. Fagorganisasjonene v/hovedtillitsvalgte ble innkalt til drøftingsmøte vedrørende denne saken i HTV-forum 05.09.11. Referatet fra møtet viser at alle organisasjonene stilte dette kravet: HTV- forum krever at det kalles inn til eget drøftingsmøte der arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver realitetsdrøfter sider ved arbeidsgiverpolitikken i Vikna kommune generelt og de tre aktuelle spørsmålene spesielt. (De tre aktuelle spørsmålene var Vikna kommune som røykfri arbeidsplass, revisjonen av permisjonsreglementet og spørsmålet om matpause lagt innenfor eller utenom arbeidstid) Det ble kalt inn til nytt drøftingsmøte den 27.09.11. Referatet som ble skrevet fra møtet viser at organisasjonene stiller spørsmål ved om kommunestyret skal vedta endringer av reglementet siden et partssammensatt utvalg der representantene for organisasjonene er med, er delegert dette ansvaret. De er dessuten kritiske til at kommunestyret reduserte antall dager velferdspermisjon fra 10 til 8 dager. De viser til at ordningen ikke misbrukes, at de oppfatter det som mistillit fra arbeidsgiver og at det ikke representerer noen reell innsparing siden ansatte ikke når taket for antall dager. Dessuten peker de på omdømmet kommunen får som arbeidsgiver, både i forhold til egne ansatte og med tanke på framtidig rekruttering. Når det gjelder kommunestyrets rett til å få seg forelagt sak om reglementet, viste Vikna kommune i møtet til at kommunestyret er suverent mht å be rådmannen foreberede og legge fram saker for det øverste politiske organet i kommunen. 3 Side 29