Bærekraft må i førersetet for norsk oppdrettsnæring

Like dokumenter
Norge i førersetet på miljøsertifisering

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Erfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012

GRI-indikator Beskrivelse SpareBank 1 Østlandets rapportering Navn på organisasjonen SpareBank 1 Østlandet

BÆREKRAFTS - OG GRI-RAPPORT 2010

Global Reporting Initiative (GRI) Index

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet?

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

CERMAQ BÆREKRAFTSOG GRI-RAPPORT

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

SpareBank 1 SR-Bank ASA. Bærekraftstrategi v3. Konsernets strategi innenfor Bærekraft

Statens eierskap i børsnoterte selskaper

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

GRI-INDEKS TIL VEIDEKKES ÅRS- OG BÆREKRAFTSRAPPORT 2018

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Strategi for samfunnsansvar SpareBank1 SMN

Sjømatproduksjon i et miljøperspektiv havbruk som del av økt matproduksjon?

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

GRI-indeks GENERELL INFORMASJON

Nøkkeltall mainstream Millioner kroner

Hva er et miljøledelsessystem?

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder

Gjentakende læringspunkter fra hendelser, finanskrisen, forsterkning av disse utfordringene. Finn Carlsen Tilsynsdirektør Petroleumstilsynet

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Åpent brev til aksjonærene i Cermaq. Oslo, 10. mai 2013 COPEINCA ER VERDISKAPENDE FOR CERMAQ

Kommuneplan konferansen oktober 2009

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Eierstyring og selskapsledelse

Tilleggsinformasjon om verdiskapning

ISO som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Styrets årsberetning for 2011

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

DNV GL Fagseminar 7. januar /01/2015

Høringssvar til rapporten Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen areal til begjær

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Økende krav til styret i en mer etisk bevisst offentlighet

Bærekraftsrapport 2014

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

Nye utfordringer i kystsonen

Storebrands rapportering på bærekraft 2014

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Planning & Forecasting. retning / ansvar / verdi

Sustainable food. Ole Torrissen

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Kystsoneforvaltning i praksis - erfaringer fra Alta. Laila Davidsen Ordfører

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Innst. 511 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Prop. 178 S ( )

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR SHMIL IKS

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Standard hva er nå det?

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Nærings - og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@nfd.dep.no

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Etablering av verdens ledende sjømatselskap foreslått sammenslåing av Cermaq og Marine Harvest

Eieroppfølging av bærekraft/samfunnsansvar

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Endringer i ISO-standarder

Skagerak Energis GRI-indeks

Er næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest. Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31.

Forventninger til norske selskapers håndtering av interessentengasjement

Rapporterer norske selskaper integrert?

MeldingsID: Innsendt dato: :01 Utsteder: Lerøy Seafood Group ASA Instrument: -

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

Miljøanskaffelser i EB

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Levende vassdrag, fjord og kyst

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Rømt oppdrettsfisk årsaker og løsninger. Rasmus Hansson og Maren Esmark, WWF Surnadal 22. juni 2006

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020

Transkript:

Bærekraft må i førersetet for norsk oppdrettsnæring Nina Jensen WWF- Norge Lansering Cermaqs bærekraftsrapport Oslo, 29. april 2010

WWF er ingen motstander av fiskeoppdrett En bærekraftig oppdrettsnæring er fullt mulig, og vi samarbeider derfor med mange ulike aktører for å realisere dette målet Sustainable operations = profitable operations! Bærekraft er en forutsetning for at næringen skal overleve og bidra til å sikre økt verdiskapning langs kysten WWF mener det er svært viktig å få på plass en troverdig og uavhengig sertifiseringsordning for oppdrett felles miljøstandard - og dermed bidra til en helhetlig, internasjonal bærekraftig oppdrettsnæring

Cermaq har alle muligheter! Mulighet til å påvirke hele produksjonskjeden fôr og oppdrett God inntjening gir gode muligheter for å investere i utvikling/teknologi for å minimere miljøeffekter bra på fôr, men må bli bedre på oppdrett Mål om være verdensledende og derfor bør de være best på bærekraft! Det burde være tydelig uttalt at miljø må øverst på agendaen - langsiktig økonomisk bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft Rapporterer på ting som bør være selvsagt at de skal gjøre offentlig (rømming, luseinformasjon, carbon footprint etc) Ung næring nettopp derfor må Cermaq være føre-var og ikke la vekst gå foran miljøhensyn!

Cermaq har alle muligheter - 2 Fremhever viktigheten av koordinert brakklegging av store nok områder og at flere selskaper må gå sammen om dette BRA! Lakseproduksjon kommer godt ut i et klimaperspektiv, men stor lokal påvirkning på økosystemene De har Area management mange av de stedene de har lokaliteter Fått all smoltproduksjon på land i Chile BRA! Deltar i WWFs laksedialog (Salmon Aquaculture Dialogues)

6 sentrale punkter i bærekraftsrapportering 1. Selskapsspesifikke etiske dilemma 2. Faktaorientert, substansiell informasjon 3. Interessentengasjement og selskapsstyring 4. Bærekraftspolicier og systemer 5. Bærekraftsmotiverte strategiske beslutninger 6. Standardisert rapportering og 3.parts verifisering

1. Etiske dilemma Etiske dilemma ift egen virksomhet blir ikke løftet frem tydelig nok, Cermaq har gjort et valg hvorfor? konflikter med lokalbefolkning i British Columbia (urfolket Musgamagw Tsawataineuk) og Chile (urfolkgruppene Mapuchene): nedgang i villaksstammer, forgiftete skjell, manglende dialog og konfliktløsning Forholdet arbeidsgiver og arveidstakere i Chile; usakelige oppsigelser, hindre fri organisering, diskriminering av gravide/ammende kvinner, manglende sikkerhet, etc innkjøp av råvarer: fiskeolje- innkjøp fra Vest-Sahara bevisst valgt å kjøpe fiskeolje fra Vest-Sahara på tross av UD s klare retningslinjer Risiko-betraktningene er snevre burde hatt et mye bredere natur- /miljø-/interessent-perspektiv Spesifikke konflikt-saker bør gis balansert omtale- ref. innklaget sak til nasjonalt kontaktpunkt OECD

2. Faktaorientert informasjon Bra at bærekraftsrapporten er integrert i årsrapporten En del konkret informasjon datakvaliteten ikke god nok Viktig områder er utelatt: 1. Bruk av råvarer: oversikt over hvilke råvarer EWOS bruker, hvilke land råvarene kommer fra, hvorfor de velger de råvarene de gjør, hvor mye de bruker av hver råvarer 2. SPORBARHET er nesten ikke nevnt! 3. Bruk av antibiotika: ingenting om type antibiotika de bruker 4. Lusebehandling: ingenting om hvilke lusemidler de bruker, skiller kun på midler gitt i badebehandling og midler gitt i fôr står ikke noe om behandlingene har vært vellykket 5. Villaks: nevner knapt problemene rundt villaks

3. Interessent engasjement og selskapsstyring Utformingen av bærekraftsprinsipper/-indikatorer burde skjedd i dialog med NGO-er Selskapets viktigste interessentgrupper blir bare presentert generelt/overordnet - hva er oppnådd/ikke oppnådd, hvilke vesentlige konflikttema som gjenstår Cermaq burde vist til beslutninger selskapet har tatt som er influert av interessentgruppers synspunkter/innspill Er interessentdialogen kun staffasje??

4. Bærekraftspolicier og systemer Visjon: Sustainable aquaculture is the mission that underlies all of Cermaq s operations MEN verken Key objectives eller Core Values har fokus på bærekraft og samfunnsansvar! Svekker troverdigheten Det burde være tydelig uttalt at miljø må øverst på agendaen Langsiktig økonomisk bærekraft = miljømessig bærekraft Bærekraftsprinsipper ikke presentert

5. Bærekraftsmotiverte strategiske beslutninger Mangler en tydeliggjøring av endrete strategiske beslutninger som følge av en forutgående interessentdialog Vanskelig å lese/forstå hvordan selskapet responderer på og agerer på innspill/klager/synspunkter fra ulike interessenter

6. Standardisert rapportering og 3.parts verifisering Bra at GRI blir brukt som utgangspunkt, men... Rapporteringen bør ligge på et A el. minimum B-nivå Et statlig selskap med bærekraft integrert i visjon MÅ ligge på dette nivået Bærekraftsseksjonene burde vært verifisert av ekstern 3.part gir større troverdighet Flere av skåringene på utvalgte indikatorer er diskutable: 4.4 (Mechanisms for providing recommendations to highest governance body), 4.14 (List of stakeholders), 4.15 (Basis for identification/selection of stakeholders)

Konklusjon God start, men på vesentlige punkter er det store mangler og forbedringspotensiale må bli bedre neste år! Rapporten er kun på C-nivå, og ikke tredjepartssertifisert Vi forventer mer av et selskap som Cermaq, med staten som største eier Regjeringens bærekraftsstrategi er ikke nevnt Åpenhet og synlighet viktig samt miljødata må være lett tilgjengelig Bommer på sentrale punkter: Etiske dilemma, Interessentdialog og utelatelse av viktige temaer (fôr, sporbarhet, antibiotika, lus, villaks) BÆREKRAFT må være en integrert del av strategi og ledelse, og ligge til grunn for strategiske veivalg