1
2
Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3
4
10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5
6
Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster. 7
Veitastrond einaste skulen med oppgang utan =lfly@ng. 8
Utan =lfly@ng vil Skjolden, Solvorn og Jostedal vera like store i 2021-22, 23 elevar. 9
10
Overordna mål Lustraskulen skal vera ein inkluderande skule med god trivsel, høg fagleg kvalitet og gode resultat Mobbing på skulen - Lite mobbing i Luster Oppsummering: - Høg skår høgare enn året før jamt over, vitnar om god trivsel, støse i det faglege arbeidet, arbeidsro, læringskultur - Signal: Me er under fylkes- og landssnitet når det gjeld spørsmålet om: Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet dis skal vurderes? - Samanlikning 7. og 10. trinn: Barnesteget skårar høgare enn ungdomssteget. Luster skårar likevel høgare enn landssniset på ugndomssteget. - Må setja fokus på mo=vasjon, vurdering for læring og meir prak=sk og variert undervisning på ungdomssteget. DeSe er også hovudmålet i ungdomstrinn i utvikling. 11
5. trinn likt med fylket i engelsk, under landet + over fylkessniset i lesing, likt med landet - under i rekning, likt med landet Sogn og Fjordane normaliserer seg, utmerker seg ikkje like mykje lengre Ny skala i 2014 nullår for sta=s=kk skal verta lesare å samanlikna resultat og sjå utvikling over =d både hjå enkeltelevar og skular/kommunar. 12
13
Engelsk skil seg ut mange på meistringsnivå 1 Oslo, Aust- Agder og Troms er dei fylka som fritek flest elevar på dei tre nasjonale prøvene på 8. trinn. Nasjonalt varierer fritaksprosenten frå 3 prosent 12 prosent. I lesing er Sogn og Fjordane det fylket som fritek færrast elevar, kun tre prosent. Luster ligg i nedre skikt ganske streng praksis 3-5 % 14
Førsten gongen ein kan samanlikna skikkeleg utviklinga i eit årskull. Posi=v utvikling for 2001- kullet. 15
Tendensen med mange på dei lægste meistringsnivåa i engelsk held seg også på 8. trinn. DeSe må analyserast betre for å finna konkrete =ltak. DeSe er ein langvarig tendens som byrjar på barnesteget. Sjå neste lysbilete. 16
17
Forbetring posi=vt Ligg ekstra høgt i rekning Men ikkje so stor forbetring som landssniset, her har me noko å gå på spesielt i lesing. Hafslo trekk opp veldig i rekning. Utruleg bra resultat i Hafslo i rekning for dese kulllet. 18
Forskjell på kulla. 2001- kullet er klart betre enn 2002- kullet. 2000- kullet presterar også over gjennomsniset. Både for 8. og 9. trinn er det ein tydeleg tendens at det er færre jenter enn gutar på nivå 1 og fleire jenter på det øvste nivået - nivå 5 - enn gutar. Med andre ord er det fleire rik=g gode lesarar og reknarar blant jentene enn gutane på 8. trinn. Her skil resultata i engelsk seg ut. Der er det langt fleire gutar enn jenter som skårar på øvste nivå. 9. trinn er det fleire gutar enn jenter på øvste nivå i lesing. 19
Solid resultat i norsk, greis i matema=kk. I 2012-13 var sniset 2,9. Hafslo norsk, LUS matema=kk. I 2009 gikk man over =l en eksamensform hvor elevene ikke lenger kunne velge mellom å ta en enkel oppgave for få poeng eller en vanskeligere oppgave for full uselling. Nå gjenstår bare den vanskelige oppgaven. 20
41,3 omtrent der me pleier liggja. Rekorden var frå i dor, då hadde me 42,0. Leikanger og Balestrand pleier ligga høgt her. 21
Tre siste år oppover. Likt med Gloppen, elles berre Solund som er betre. Samanheng med sniset i matema=kk på 5. trinn. 1 karakterpoeng høgare snis so s=g sjansen for å fullføra vgs med 5 %. 22
23
24
Lokale fagnesverk og samarbeidsavtale med Statped Søraust om resleiing og foredragshjelp vik=g for den faglege satsinga i lesing og lesetrategiar. Frå venstre: Vigdis Refsahl og Marit Scharning, Statped, Hilde Selland, nesverkskoordinator Luster kommune/gaupne skule. Biletet er frå kurs 1 av 2 om den første leseopplæringa for pedagogar i barnehagen og norsklærarar 1. og 2. trinn vår/haust 2015. 25
Mange sentrale støse=ltak for å implementera den kommunale leseplanen med verknad frå august 2014. Dei fleste av =ltaka går på styrt kompetanseheving. 26
Dialogisk lesing er ei arbeidsform det vert satsa på i barnehagane i Luster. 27
28
DeSe skuleåret er me omtrent på landssniset i tal enkeltvedtak. Det vik=ge er å ha auka kvalitet på spesialundervising og =lpassa opplæring, felles satsing på kompetanseheving og lik forståing. Ny plan i Tilpassa opplæring skal lagast i løpet av 2016. 29
30
Lustraskulane og barnehagane er gode på fysikk og motorikk, også på språk. Treng meir spissa =ltak rundt språk / lese- og skrivevanskar. Fortsetja arbeidet med å førebyggja og få auka kompetanse om dese. Har mest å henta på sosial kompetanse når det gjeld konkrete =ltak. Innafor psykisk helse må me tydelegare få fram arbeidsdelinga mellom involverte partar (PPT, skule/barnehage/helsestasjon/psykisk helseteam etc/bup etc.) 31
Oppvekst har laga oversikt over kva skulane gjer innafor nærmiljøundervising / lustraiden=tet. DeSe vert det jobba godt med på skulane er totalbiletet. Trong for å diskutera internt kva alle skular/elevar bør ha opplevd i løpet av 10 år i lustraskulane. 32
hsp://www.nrk.no/sognogdordane/elevane- fryktar- dialekta- deira- vil- forsvinne- 1.12671152 33
34