KLIMAUTFORDRINGEN: ET FORSKNINGSPERSPEKTIV

Like dokumenter
Some pain, all gain. Virkemidler mot lavutslipps-samfunnet. CenSES Årskonferanse Scandic ved Holmenkollen Skibakke 21.

Norsk kraft i fremtidens Europa: Farvel til idealstaten, velkommen Kampen om statsmakten

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Miljø- og klimavennlig transport: Hva kan vi lære av elbileksemplet

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Teknologi og Samfunnsvitenskap

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Energy policy and environmental paradoxes

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Kommunikasjon og etikk i møte med brukere, pasienter og pårørende Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 5.

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

Veikart for elektrifisering av veitransport Transport og nasjonale klimamål

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

Klimarisikoutvalget 1

Det nye klimaforskningsprogrammet

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Høringsuttalelse fra NHH/SNF til dokumentet Grønn Konkurransekraft

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Billig er bra i miljøpolitikken!

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

B&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)

Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år -

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Framtidens energiforsyning

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november Miljøverndepartementet

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Gruppearbeid. Den franske revolusjon Samfunnsfag Menneskerettighetserklæringen av 1789 Side 1 av 6

Matsystemet rundt melk og kjøtt - på fastlåste stier? Kvalitativ analyse av systemet utover bruksnivå Maja Farstad og Heidi Vinge, Ruralis

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Når lykkes vi, og når ikke

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Dick Krommenhoek Kommandør Leder for Frelsarmeen i Norge, Island og Færøyene Mars 2016

Forventninger til energimeldingen

RUS OG DOPING. Nye ord, sidene

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet

Vi er alle Frelsesarmeen for dem vi møter. Helt siden 1800-tallets England William og Catherine Booths tanker

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

Utvikling av klimateknologier

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Fifteenth Conference of the Parties to the UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and Fifth Meeting of the Parties to the Kyoto Protocol

IKKE KAST SØPPEL I NATUREN!

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Tankesmie om forbruk og livsstil

VIRKER DE? VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING I BYGNINGER. Knut H. Sørensen

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser

Klima, miljø og konkurransens paradokser

Vi må gjøre mer med mindre

Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport

BNP per innbygger 1960

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

MEDBESTEMMELSE UNDER OMSTILLING

MUSEUM2025. Forslag til forskningsprogram for museene. Mosjøen 2018 Camilla Ruud, Norges museumsforbund

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Hvordan kombinere oljeeksport og klimapolitikk? Bård Harstad

Transkript:

KLIMAUTFORDRINGEN: ET FORSKNINGSPERSPEKTIV En oppstrømsteori om institusjonell utvikling GUNNAR S. ESKELAND Professor, NHH VÅRKONFERANSEN 2018

Meghan og Harry, fra Windsor Castle en Jaguar bygget om til elektrisk drift. Kanskje hun burde kjørt?

KLIMAUTFORDRINGEN: VANSKELIGERE ENN VEKST OG VELSTAND, VANSKELIGERE ENN ANDRE MILJØPROBLEMER? Vekst og velstand: en enorm utfordring for menneskeheten. Trygghet og velstand sprer seg. Fantastisk nok. Men: Afrika har en milliard mennesker du kan få til en dollar om dagen. Ingen klarer tjene penger på dette? 3

FIRE OVERRASKELSER SIDEN MALTHUS (1798) INGEN VILLE TRODD: i. planeten kunne fø så mange mennesker ii. menneskeheten skulle oppleve slik velstand iii. velstand ville nå så mange iv. etterspørsel etter arbeid skulle stå for spredningen 4

RESPEKT, LANGSIKTIGHET: NÅR OG HVORDAN OPPSTÅR DETTE? 1. HYENESTADIET: vil du spise må du ha tenner og aggressivitet. Ingenting kan spares 2. TIDLIG LOV: Du skal ikke: Slå i hjel, bryte ekteskapet; stjele; vitne usant. DA GÅR DET AN Å HA KU, BY; BYGGE MERKEVARE. 5

KADESHAVTALEN: UTOVER BYEN, KONGER I MELLOM FREDSAVTALE; 1269, PÅ ANDRE SIDE AV KRISTI FØDSEL: i. Gjensidig respekt: brødre. Natoforpliktelse. ii. Skriftlig: stein og leire, tre kopier, tre steder. FORPLIKTELSESMEKANISME? i. Tidlig internett? ii. Boktrykkerkunst? iii. Block Chains? 6

FORSKNINGEN: ANDRE MILJØ- OG RESSURSPROBLEMER Institusjonen Eiendom privat eller felles - gjør kua mulig; Et kollektiv produserer respekten for institusjonen; Kollektivmakten kan også etablere fiskeriforvaltning, og forurensningskontroll. Institusjonsutviklingen går oppstrøms der løsningen ligger: Konfronterer forurenseren, kvegtyven, hummerfiskeren.

HVA MENES MED Å LØSE ET MILJØ-PROBLEM? FORSLAG: For luftkvalitet i Bergen: gjennomfør tiltak billigere enn 250 tusen ganger gjennomsnittlig betalingsvilje. Dette kalles samfunnsøkonomisk effektivitet. Fordeling må vi da ta hensyn til på annen måte. 8

ET MILJØPROBLEM LØSES Rachel Carsons Silent Spring, 1962. I USA var stoltheten (lengst til høyre) hvithodeørnen truet. Norge lånte ut havørnpar til England, Irland og Skottland. 9

NÅR MILJØPROBLEMER LØSES Nå: Rovfuglstammene sterke igjen Detaljer: miljøgifter, utslipp, R&D, hekkeområder. Kortversjon: ytringsfrihet, folkevilje, statsmakt. Motkreftene var sterke men ble for puslete. 10

FORSKNINGEN: KLIMAPOLITIKK ER ET SAMARBEIDSPROBLEM Hvis klimautfordringen er litt umuligere enn andre miljøproblemer, så er det kanskje fordi: a) det lar seg ikke løse av én konge b) det strekker seg over generasjoner c) det krever ny kunnskap om klimasystemet, om løsninger, teknologisk, institusjonelt 11

FORSKNINGEN PÅ KLIMAPROBLEMET Eksempel 1: forhandlinger, avtaler: en gigantisk kamp om fordeling? Vi økonomer er vant med å anbefale forurenseren betaler : En skatt på fossilt brensel, eller bruker-kvoter. For klima kunne et alternativ være å gi kvotene til fossileierne. (N)OPEC Krangler vi om den nye knapphetsrenten? 12

FORSKNINGEN PÅ KLIMAPROBLEMET Eksempel 2: Gratispassasjerproblemet Er det bare tull å gå foran, slik Norge og Europa forsøker? Kanskje a) andre da vil gjøre mindre? b) utslippene flytter seg til andre land? c) forventet tilstramming akselererer fossilbruken? d) Kanskje likevel: Noen må vise vei, vise løsninger, kaste den første blomst? 13

FORSKNINGEN PÅ KLIMAPROBLEMET Eksempel 3: Hva vi gjør i Norge og Europa? a) Utslippsreduksjoner i energi og transport: ja: det virker; ja, det er dyrt; ja, elektrisitet; b) Maritim skipsfart: her kan Norge utrette mye, men ikke ved å være helligere enn Paven. c) CO2 reduksjoner er ikke latterlig billige, men heller ikke umulige for menneskeheten d) Forurensningsflukt er noe vi må ta hensyn til. 14

FORSKNINGEN PÅ KLIMAPROBLEMET Eksempel 4: Det å gå foran, ansvarlige investorer, CSR, rettsaker a) Kanskje er ansvar liability det som stenger for nye kullkraftverk i USA? b) Tro forventede priser - vil drive langsiktige beslutninger. c) Normer investornormer er kanskje ustabile: Et truende race mot utgangsdøren? Husk tobakk. 15

EN OPPSTRØMSTEORI OM INSTITUSJONELL UTVIKLING: - Oppstrøms ligger utslippene - Lenger oppstrøms er investorene Takk for anledningen! 16