vedlegg 10 VURDERING AV BELEGG FOR VEI OG TUN

vedlegg 10 VURDERING AV BELEGG FOR VEI OG TUN

Evaluering av asfalt og betongstein som belegg på tun. Estetikk / brukskvalitet og opplevelse av tunene Holdbarhet/slitasjestyrke Dekkets årskostnader, avhenger av tiltakskostnad og forventet dekkelevetid Kostnader Kostnader ved utskifting/reparasjon Asfalt - asfaltbelegg på tunene vil skape lite skille mellom vei og tun - reparasjoner etter gravearbeider, skader m.v. fører til at det utseendemessig forringes på grunn av fargeforskjeller og skjøter. (kilde: NBI 517.112) + høy slitestyrke og holdbarhet. Asfaltens slitestyrke og holdbarhet er avhengig av asfaltkvaliteten som velges (blandingsforhold og tilslag, og størrelse på tilslag) Ønsker innspill fra kommunalteknikk. + regnes for å være det rimeligste alternativet for faste dekker ( kilde: NBI 517.112) Prisoverslag; 1lags asfalt koster ca 100,- pr m 2 2lags asfalt koster ca 200,- pr m 2 + regnes for å være det rimeligste alternativet for faste dekker ( kilde: NBI 517.112) Betongstein + estetisk og fleksibelt system med mange muligheter. + tun-arealet vil skille seg klart ut fra vegarealet både i farge og taktilitet. og vil være med på å øke aktsomheten hos bilførerne. Økt aktsomhet vil igjen føre til høyere trafikksikkerhet. (Shared Space) + belegningsstein og heller finnes i mange ulike størrelsen og formater. Man kan derfor enkelt markere kjørebanen med annen type stein, eller bryte opp flater med å bruke ulike formater. Man kan også variere med å bruke ulik stein fra tun til tun, for å være med på å skape identitet. + belegningsstein vil danne en lysere overflate enn asfalt, og vil være et triveligere sted for sosial adferd både på dagtid og kveldstid. + vesentlig høyere slitestyrke enn asfalt, og er bedre enn asfalt med tanke på lastfordeling og bæreevne. I tillegg tåler den bedre punktlaster og vridningslaster. (lintho-steinmiljo.no) + er at den har samme bæreevne på varme dager som i kjøligere perioder (sommer som vinter) utførelse. NBIF, Oslo Ønsker innspill fra kommunalteknikk. - noe dyrere enn asfalt på ferdig lagte flater + på større arealer kan maskinlagt betongstein konkurrere mot asfalt på pris. Blant annet er belegningsstein mer selvbærende og stiller ikke like strenge krav til underliggende bærelag (ref; Multiblokk) Prisoverslag: 80mm industristein (maskinelt lagt) er ca 200,- pr m 2 på tun i størrelsen 800-1000m 2 (kilde: Lintho Steinmiljø og Multiblokk) + kan enkelt gjenbrukes, ved at den fjernes og legges på plass igjen etterpå. Ødelagte enkeltsteiner/heller fjernes og

Vintervedlikehold (mulige skader ved brøyting) Tilgang til materiale (tilgjengelighetsgrad) Reparasjon Rengjøring / Vedlikehold Vedlikeholdsbehov/ vedlikeholdsintervall /vedlikeholdskostnader + reparasjonsarbeid kan skje med kalde eller varme bitumenbaserte produkter - brøyteredskaper kan sette lage spor og hakk i belegget som er vanskelige å utbedre. + produseres lokalt av flere ulike produsenter + enkelt å reparere (reparasjonsarbeid kan skje med kalde eller varme bitumenbaserte produkter) - lapping av et asfaltdekke vil gi fargeforskjeller og oftest et lite tiltalende utseende. Ved gravearbeider i asfaltdekker bør man alltid skjære rette kanter og legge ny asfalt så fort som mulig. Skjøtene klebes med bitumen. God komprimering i gravesonen er nødvendig for å hindre lokale setninger (kilde: NBI 517.112) + godt egnet for mekanisk renhold med spyling og feiing.. (NBI 517.112) - slites fortere enn betongstein + små vedlikeholdskostnader + slitt asfaltdekke kan freses ned og reasfalteres erstattes med (Kilde; NBI 517.112) - må tas opp og legges ned igjen manuelt ved reparasjon/utskifting - brøyteredskaper kan sette lage spor og hakk i belegget som er vanskelige å utbedre. + Enkle steiner kan enkelt skiftes ut ved skade + produseres lokalt av Multiblokk på Sandnes, og det finnes 15-20 godkjente fabrikker i Norge (i følge Belegningsprodukter på veier og plasser; NBIF, Oslo 2000.) Multiblokk har en leveringstid på prosjektstein på 1-3 uker + enkelt å reparere + ødelagte enkeltsteiner/heller kan enkelt fjernes og erstattes med nye Ved gravearbeider eller utbedring av setninger, er det relativt enkelt å fjerne steinen i gravesonen og legge den på plass etterpå. En forutsetning for et godt resultat er at man komprimerer gravesonen skikkelig før steinen legges på plass. (kilde: NBI 517.112) + enkel og rengjøre. Dette gjøres normalt ved feiing. Et belegg som har satt seg kan også rengjøres med høytrykkspyler, men dysen bør holdes så vannrett som mulig. NB dersom rengjøring gjøres med høytrykkspyler må det kontrolleres om der må etterfylles med fugesand. utførelse. NBIF, Oslo 2000.) - I fugene mellom belegningssteinene kan være grobunn for mose andre vekster. Det finnes biologisk nedbrytbare produkter som kan påføres for å motvirke dette + har meget høy slitestyrke + er enkelt å re-etablere etter graving og lignende + tåler godt olje og kjemikalier. + gir god totaløkonomi pga lave vedlikeholds-kostnader. utførelse. NBIF, Oslo

Trafikksikkerhet Universell utforming (f. Eks med hensyn til rullestolbrukere) Miljøpåvirkning Gjenvinning/gjenbruk Begrensninger med hensyn på seinere gjenbruk Øvrige miljøforhold ved produksjon, transport og utlegging Lyd-egenskaper - på varme dager kan oljestoffer fra Bitumen vandre opp mot overflaten og skape en glatt overglate, særlig i kombinasjon med regn. Problemet er størst ved nylagt asfalt. - Skadbergbakken er bygget opp omkring hovedidéen om Shared Space som går ut på å prioritere fortgjengere og syklister, forran bilistene. Å bruke samme materiale på tunet som på veien, vil ikke være med på å bygge opp under dette prinsippet. - ved utlegging av asfalt avgir den varme asfalten ( 160 ) en del asfaltdamp (råolje), og det brukes diesel for rengjøring av redskaper og maskiner. + Bitumen, som brukes som bindemiddel i asfalt, er praktisk talt ikke vannløselig. Det betyr at asfalt som ligger på vegen i utgangspunktet avgir svært lite stoffer til omgivelsene. - biler med piggdekk vil slite på asfalten og gi opphav til slitasjeprodukter i form av støv med så små partikler at det kan pustes inn sammen med andre forurensinger fra biltrafikken, som forbrenningsgasser og sotpartikler. Denne forurensingen kan gi alvorlige plager for mennesker med luftveisproblemer. (kilde: asfaltteknisk.no) + asfalt er velegnet for gjenbruk. Asfalt kan gjenbrukes 100 % (veidekke.no) - produksjon av asfalt gir utslipp av CO 2, nitrogendioksid, karbondioksid 2 og svoveldioksid + Skadbergbakken er bygget opp omkring hovedidéen om Shared Space som går ut på å prioritere fortgjengere og syklister, forran bilistene. Et skifte i materialet når man kjører inn på tunet, vil være med på å øke aktsomheten hos bilførerne, og være med på å bygge opp under dette prinsippet. Økt aktsomhet vil igjen føre til høyere trafikksikkerhet. + et skifte i underlagets farge og taktilitet, vil være med på å forsterke lesbarheten av å være inn på et tun/plassrom Betong består av Portland sement, tilslag (pukk, grus, sand og filler), vann og tilsetningsstoffer. På grunn av sementen er betong sterkt alkalisk, og avhengig av råstoffene så kan den også inneholde mindre mengder av ulike tungmetaller. De vanligste tilsetningsstoffene er plastiserende stoffer, som er ulike vannløselige polymerer. Innhold av tungmetaller i betong, slam eller vaskevann ansees ikke som noe problem for deponi eller gjenbruk, da det meste er bundet i sementen selv (SINTEF) + betongstein kan knuses og gjenvinnes som tilslag eller fyllmasse - betongmaterialer er energikrevende i produksjons- prosessen + på grunn av sin bestandighet, som sikrer lang levetid, krever lite vedlikehold og gir muligheter for gjenbruk, kommer materialene bedre ut en asfalt i en livsløpsbetraktning (kilde: Multiblokk) + fassystemet på belegningsdekke fører til at lydbildet for dem som kjører på dekke av belegningsstein, forandrer seg i forhold til et lignende asfaltdekke. Forskjellig lydbilde mellom belegningsstein og asfalt kan

Lystekniske egenskaper Drenerende egenskaper Risiko for støvplager for vegens omgivelser Risiko for vannforurensning Risiko for steinslipp Ruhet/friksjon for dekke, både vinter, sommer og ved regn. - er svart eller grå og har dårlige lysreflekterende egenskaper. - drenerer ikke overflatevann - alt overflatevann må ledes mot eget dreneringssystem Ikke aktuelt i boliggate med lav hastighet.??? + Bitumen, som brukes som bindemiddel i asfalt, er praktisk talt ikke vannløselig. Det betyr at asfalt som ligger på vegen i utgangspunktet avgir svært lite stoffer til omgivelsene (kilde: asfaltteknisk.no) + vanligvis gode friksjonsegenskaper. Ruhet og friksjon er avhengig av at asfalten blir utlagt og valset riktig. Kravet til friksjon er ifølge Vegvesenet 0,4. - på varme dager kan oljestoffer fra Bitumen vandre opp mot overflaten og skape en glatt overflate, særlig i kombinasjon med regn. Problemet er størst ved nylagt asfalt. benyttes for å varsle trafikkanter om tunneler, tun, rundkjøringer, retardasjonsfelter og lignende utførelse. NBIF, Oslo 2000.) + normalt gunstigere enn de fleste asfaltdekker når det gjelder lystekniske egenskaper. Måten vegdekket reflekterer lyset på, er viktig ved kjøring i mørket, enten vegen har veglys eller ikke. utførelse. NBIF.) + drenerer noe overflatevann gjennom fugene mellom steinen. Belegningsprodukter har nesten alltid en fas på 3-5 mm. Når belegningsproduktene legges inntil hverandre, vil fasen på disse danne et kontinuerlig kanalsystem i overflaten på belegget. Kanalsystemet bidrar til at vannet renner bort, noe gjennom fugene, og resten (det vesentligste) ut mot eget dreneringssystem. + det kan velges produkter som har gode drenerende egenskaper og drenerer bort mesteparten av overflatevannet (f.eks Multidrensteinen fra Multiblokk) + god drenering sikrer mindre fare for isdannelse. utførelse. NBIF, Oslo 2000.) Ikke aktuelt i boliggate med lav hastighet.??? + betong kan inneholde mindre mengder av ulike tungmetaller, men dette ansees ikke som noe problem da det meste er bundet i betongen (Kilde: SINTEF) - overflaten er vanligvis noe glattere enn asfalt Belegningsstein av betong har normalt en tilfredsstillende skli/glimotstand, forutsatt at overflaten ikke er slipt eller polert med det formål å oppnå en svært jevn overflate. (Håndbok 018, 666.31)

Eventuelle andre tema Krav i Håndbok 018 (Statens Vegvesen) Asfaltdekket skal funksjonelt og visuelt være homogent, slik at det ikke oppstår forskjeller i for eksempel friksjon eller bestandighet. Det skal ikke forekomme sprekker, hull, åpne eller fete partier. Langs- eller tverrgående svanker eller valker skal ikke forekomme. Skjøter skal være omhyggelig utført. De skal overalt være godt komprimert, tette, jevne og uten sprekker. Tykkelsen skal ikke på noe punkt avvike mer enn 15 %. For mer utfyllende se håndbok 018, punkt 62 Både når det gjelder totalt forbruk og forbruk per innbygger ligger vi etter land det er naturlig å sammenligne oss med. Dette kan bl.a. komme av at det har vært lite fokus på estetikk når det gjelder utendørsarealer. Belegningsprodukter er mye brukt på veier i utlandet men til nå, lite benyttet i Norge. (Belegningsprodukter på veier og plasser; Dimensjonering og utførelse. NBIF, Oslo 2000.) Belegningsstein av betong til vegdekker skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1338 og skal generelt ikke spesifiseres med lavere krav enn angitt i det etterfølgende: Tillatte avvik i diagonalmål skal høyst være som angitt for klasse 2 når belegningssteinens lengde er større enn 300 mm Frostmotstand skal være som angitt for klasse 3 Spaltestrekkfasthet (indirekte strekkstyrke) skal tilfredsstille krav i henhold til pkt. 5.3.3 i NS-EN 1338:2003 Slitasjemotstand skal være som angitt for klasse For belegningsstein til vegdekker på parkeringsarealer, boliggater og lavtrafikkveger gjelder spesielt følgende tilleggskrav: Byggemål (tykkelse) skal være minimum 60 mm. (70mm for heller)