Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde SAKSHANDSAMAR: PETER C. A. KÖLLER SAKSNR.: 2014/501 DATO: 20.06.2014 INNKALLING OG SAKSKART 26.06.14 Det vert med dette kalla inn til møte i verneområdestyret. Tid: Torsdag 26.06.14, ca. kl. 12:00. Stad: Kinksmill Hotel, Skottland Gje beskjed snarast på 953 00 640 om du ikkje kan møte. Då vil vararepresentant bli kalla inn. Sakliste Sak 2014/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 2014/17 Underskriving av protokoll 12.05.14 Sak 2014/18 Saksframlegg: Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde vurdering av klage i sak om traktorveg i Gausdalen, Hjartdal kommune. Sak 2014/19 Sak 2014/20 Saksframlegg: Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Søknad om oppsetting av utedo ved Gapahuk ved Våtjønntoppen gnr. 112 bnr. 2 og 3 i Hjartdal kommune Reisjå-Bondal utmarkslag ved Roar Beckmann. Praktisk arbeid med revisjon av forvaltningsplanen. Postadresse: Postboks 2603 3702 Skien Besøksadresse: Skinnarbu 3661 Rjukan Telefon: +47 35 58 61 10 Direktenummer: +47 953 00 640 E-post: fmtepost@fylkesmannen.no Web: www.fylkesmannen.no/telemark Org.nr: 974 762 684
Side 2 Møtedato Saksnummer 26.06.14 2014/18 SAKSFRAMLEGG - VURDERING AV KLAGE I SAK OM TRAKTORVEG I GAUSDALEN, HJARTDAL KOMMUNE. Ein syner til vedtak i verneområdestyret 14.08.2012 med saksførebuing, brev frå dåverande Miljøverndepartementet med varsel om mulig omgjering av vedtak, dagsett 27.09.12, brev frå dåverande Direktoratet for naturforvaltning(dn) med kopi av e-post frå Knut Erik Reisjå dagsett 06.10.12, og brev frå Klima- og miljødepartementet dagsett 22.05.14. Kort om bakgrunn for saka Verneområdestyret gav i sitt vedtak 14.08.2012 Roar M. Fjeld løyve til å bygge ein traktorveg kl. 7 på eigedomen 110/2 og 5 i Gausdalen i Hjartdal kommune. 27.09.12 fikk søkjer brev frå dåverande Miljøverndepartementet med varsel om muleg omgjering av verneområdestyrets vedtak. 24.09.12 sender Knut Erik Reisjå ein e-post til dåverande DN. Reisjå er ein av dei nærmaste hyttenaboane til eigedomen til Fjeld, og han stiller seg kritisk til tiltaket. Verneområdestyret blir av DN 06.10.12 gjort merksame på Reisjå sitt utspel, men det blei i samråd med DN konkludera at sia saka allereie vart stansa av departementet, så var det ikkje naudsynt å i tillegg gjennomføre ei klagehandsaming i styret. Det blei difor heller ikkje handsama noen sak som vurdera om Reisjå har rettsleg klagemoglegheit. 19.11.13 vart ei tilråding skriven ferdig av Miljødirektoratet, og saka blei med det sendt over til departementet for handsaming. Men i staden for handsaming har Klima- og miljødepartementet i brev dagsett 22.05.14 bede verneområdestyre ta opp til vurdering om Knut Erik Reisjå har rettsleg moglegheit for å klage i saka, og i så fall handsame saka på nytt som klagesak. Grunngjevinga for dette er at departementet meiner e-posten til Reisjå dagsett 24.09.12 er å anse som klage. Vedlegg - Brev frå Direktoratet for naturforvaltning med e-post frå Knut Erik Reisjå dagsett 06.10.12 (dok. 2012/2695-09) - Brev frå Klima- og miljødepartementet dagsett 22.05.14 (dok. 2012/2695-21) - Kartvedlegg til søknaden dagsett 21.05.12 (dok. 2012/2695-2) Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Søknad om bygging av traktorveg dagsett 21.05.12 (dok. 2012/2695-1) - Uttale frå villreinnemnda dagsett 22.06.12 (dok. 2012/2695-5) - Saksframlegg dagsett 25.06.12 (dok. 2012/2695-6) - Vedtaksbrev dagsett 04.09.12 (dok. 2012/2695-7) - Kopi av varsel om mulig omgjøring av vedtak frå MD dagsett 27.09.12 (dok. 2012/2695-10) - Kopi av brev med spørsmål frå DN dagsett 05.11.12 (dok. 2012/2695-13) - Svar på brev om traktorveg frå verneområdestyret dagsett 29.11.12 (dok. 2012/2695-14) - Kopi av uttale frå DN dagsett 27.06.13 (dok. 2012/2695-16) - Kommentarar til brev frå Miljødirektoratet dagsett 26.08.13 (dok. 2012/2695-17) - Saksframlegg frå Miljødirektoratet til Miljøverndepartementet dagsett 19.11.13 (dok. 2012/2695-18) - Forvaltingslova Vurderingar Klima- og miljødepartementet skriv i sitt brev at dei ser på Knut Erik Reisjå sin e-post som klage, og at dei difor ber verneområdestyret på nytt sjå på saka som ein klagesak, jf. forvaltningslova kapittel VI. Det inneber at styret må vurdere om Reisjå har rettsleg moglegheit for å klage i saka. Dersom han har det, skal saka handsamast som klagesak i verneområdestyret. Viss ikkje han har rettsleg moglegheit til å klage, skal saka avvisast. Det kan klages på vedtak om avvising. Verneområdestyret blei gjort kjend med e-posten frå Reisjå 06.10.12. Dette var etter at klagefristen var gått ut. I staden for å sende e-post til verneområdestyret, blei det sendt til DN. Sjølv om det er sagt i vedtak at klage skal sendast verneområdestyret skal ikkje klager være skadelidande i denne saka, og det er slik at e-posten blei
Side 3 sendt innafor fristen for klage. Forvaltaren meiner difor at klaga ikkje kan avvisast med utgangspunkt i at den kom for seint. Når det gjeld om Knut Erik Reisjå har rettsleg moglegheit for å klage i saka, seier forvaltningsloven 28 at «Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgenet(klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket(underinstansen)» For å ha rettsleg moglegheit til å klage, må saka ha ein nærleik til klagaren utover det som vil gjelde for andre. Utfallet av vedtaket må ha rettsleg, økonomisk eller praktisk påverknad utover det det vil få for alle andre. Knut Erik Reisjå sin hytte ligger sør og aust for der det er søkt om å bygge traktorveg. Vegen vil ikkje gå over hans eigedom eller tangere hans eigedom, men på det nærmaste om lag 200 meter unna. Den vil ikkje være synleg frå hans hytte og han trenger ikkje å passere traktorvegen for å kome til eiga hytte. Forvaltaren kan heller ikkje sjå korleis Reisjå kan få auka utgifter i samband med at det byggast ei traktorveg på naboeigedomen. Slik som auka vegslitasje, støy og auka ferdsle i samband med hogst, har ikkje relevans for denne saka. Hogst kan skje uavhengig av om det blir gjeve løyve til traktorveg eller ikkje. Sakshandsamars framlegg til vedtak: Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde avviser klaga frå Knut Erik Reisjå, jf. forvaltningsloven 33. Styret kan ikkje sjå at klager blir påverka meir enn andre, verken økonomisk eller praktisk. Vedtaket er et enkeltvedtak jf. forvaltningsloven 2. Det er difor anledning til å klage på dette vedtaket. Klagefristen er 3 veker etter at vedtaket er motteke. Klaga rettast til Klima- og miljødepertementet, men sendast til verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Vedtaket vart sendt Knut Erik Reisjå Kopimottakarar: - Miljødirektoratet - Klima- og miljødepartementet
Side 4 Møtedato Saksnummer 26.06.14 2014/19 SAKSFRAMLEGG: BRATTEFJELL-VINDEGGEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE SØKNAD OM OPPSETTING AV UTEDO VED GAPAHUK VED VÅTJØNNTOPPEN GNR. 112 BNR. 2 OG 3 I HJARTDAL KOMMUNE REISJÅ-BONDAL UTMARKSLAG VED ROAR BECKMANN Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er forvaltningsmyndigheit for verneområdet og skal handsame dispensasjonssaker. Kort om saka Reisjå-Bondal utmarkslag søkjer om løyve til å sette opp ein utedo ved ein gapahuk dei har ved Våtjønntoppen rett aust for Vindsjåen i Hjartdal. Gapahuken vart bygd for 3 år sida og er eit tilbod til allmenta både sumar og vinter. Gapahuken er ein del bruka, og det har no meldt seg behov for å sette opp ein utedo på staden. Vedlegg - Søknad dagsett 28.05.14 (dok. 2014/2608-1) - Uttale frå villreinnemnda, leggjast fram i møtet. Andre relevante dokument, ikkje vedlagde - Verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde - Naturmangfoldloven(NML) - Forvaltningsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Det formelle grunnlaget Verneføremålet i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er å: - Taka vare på eit vakkert og eigenarta naturlandskap, med urørt høgfjell og fjellskogområde. - Taka vare på det biologiske mangfaldet i området, med villreinstamme og rikt plante- og dyreliv. - Taka vare på verdifulle kulturlandskap og kulturminne. I verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er oppføring av bygningar og anlegg i utgangspunktet forbode, jf. Kap. IV, pkt.1.1. Reglane er ikkje til hinder for drift og vedlikehald av eksisterande anlegg, jf. pkt. 2.2. Etter kap. IV, pkt 3.2 kan forvaltingsstyresmakta, Når verksemda eller tiltaket kan skje utan at det strir mot føremålet med vernet, gje løyve til mindre tilbygg eller ombygging av eksisterande bygningar i området. Verneområdestyret må særleg vurdere konsekvensane av ein dispensasjon i høve til verneføremålet og verneverdiane, jf. rundskrivet Forvalting av verneforskrifter frå Direktoratet for naturforvalting. Dette går og fram av 7 i naturmangfaldlova, som seier at prinsippa i 8-12 i lova skal leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig myndigheit. Naturmangfaldlova trådde i kraft 1. juli 2009. I 8 i lova (om kunnskapsgrunnlaget) går det fram at offentlege avgjerder som rører ved naturmangfaldet skal byggje på vitskapeleg kunnskap om bestandssituasjonen for ulike arter, utbreiing og økologisk tilstand av naturtypar, og effekten av påverknader. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i eit rimelig forhold til sakas karakter og risikoen for å skade naturmangfaldet. Verknadene av eit tiltak skal vurderast ut frå den samla belastinga økosystemet vert utsett for, jf. 10 (om økosystemtilnærming og samla belasting). Dersom det ikkje ligg føre tilstrekkeleg kunnskap om kva for verknader eit tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var prinsippet leggjast til grunn, jf. 9, slik at ein ikkje gjer vesentleg skade på naturmangfaldet ved at ein tek ei avgjerd på eit for dårleg kunnskapsgrunnlag.
I følgje naturmangfaldlova 11 er det tiltakshavar som skal dekkje kostnadene ved å hindre eller avgrense skade som det aktuelle tiltaket vil gjera på naturmangfaldet, dersom dette ikkje er urimeleg ut frå tiltaket og skaden sin karakter. I tillegg skal det etter naturmangfaldlova 12 takast utgangspunkt i driftsmetodar, teknikkar og lokalisering av tiltaket som ut frå ei samla vurdering av den tidlegare, noverande og framtidige bruken av mangfaldet og økonomiske tilhøve gjev det beste resultatet for samfunnet. Vurdering Gapahuken ved Våtjønntoppen ligger i brukssona. Relevant forvaltingsmål for brukssona er at Området skal forvaltas med tanke på å ta vare på områdas art og karakter utan inngrep som vesentleg kan endre landskapets utforming, men at man også kan I dei områda som i delar av året er minst sårbare for forstyrring av m.a. villrein, kan ein legge til rette for naturopplevingsprodukt og jord- og skogbruk som bidrar til å sikre næringsgrunnlaget for dei lokale fjellbygdene gjennom aktiv verdiskaping med fjellet som ressurs. Forvaltningsplanen seier at man i brukssona kan gjevast løyve til tilbygg og ombygging av eksisterande bygningar. Praksis i Brattefjell-Vindeggen er at tilbygg og uthus kan likestillast og i denne saka tolkar forvaltaren utedo som eit lite uthus. I høve til pkt. 3.2 i verneforskrifta kjem tiltaket inn under omgrepet mindre tilbygg. Det er såleis mogleg å nytte heimelen i 3.2. Ein må vera trygg på at dei verneverdiane som er synleggjort i verneføremålet ikkje vert skadelidande om det vert gjeve løyve til tiltaket, jf. 8 (kunnskapsgrunnlaget) og 9 (føre-var-prinsippet). Man har kjennskap og grei dokumentasjon av verneverdiane i området. Både når det gjelder natur- og kulturverdiar. Kunnskapen er samla i forvaltningsplanen, og er henta i samband med arbeidet med denne. Bland dei viktigaste dokumenta er J. E. Eriksens arbeid om Botaniske registreringar i Brattefjell-Vindeggen, samt H. Norby sitt arbeid om Registrering av stølsanlegg. Kunnskap om naturverdiar, er også henta frå Naturbasen. I tillegg kjem samtaler med grunneigaren og SNO, samt eiga synfaring både sumar og vinter. Våtjønntoppen ligger i overgangen mellom eit smalt kalkskiferområde nord for Vindsjåen dominera av myr, hei og noe bjørkeskog, og eit fjellområde sørover dominera av hei- og rabbevegetasjon. I hovudsak er det fattige områder, men også med flekkvise rikare innslag. Det er registrert om lag 130 forskjellige plantearter, der registrering av breiull(eriophorum latifolium) i ei lita rikmyr er det mest interessante. Lokalt på staden ved gapahuken er det bjørkeskog. Det er ikkje registrert kulturminne på staden. Naturbasen opplyser ikkje om anna enn at det er leveområde for villrein, men staden er verken spesielt bruka til vinterbeiteområde eller kalvingsområde. Gapahuken og den planlagde utedoen ligger inntil bilveg på sumaren og det er skuterslepe og skiløype her på vinteren. Forvaltaren trur ikkje utedo i seg sjølv vil føre til meir aktivitet og dermed auke i samla belastning. Tvert imot trur forvaltaren utedoen er eit positivt tiltak med tanke på forureining. Framlegg til vedtak: Verneområdestyret gjev Reisjå-Bondal utmarkslag v/ Roar Beckmann løyve til å sette opp utedo ved Gapahuk ved Våtjønntoppen i tråd med omtale og teikningar i søknaden dagsett 28.05.2014. Løyvet er gjeve med heimel i kap. IV, pkt. 3.2 i verneforskrifta for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Det vert sett følgjande vilkår: - Løyvet gjeld tre år frå vedtaksdato. Om arbeidet ikkje er starta opp då, fell løyvet bort. - Arbeidet skal dokumenterast ved at minst tre gode fotografi som viser den nye bygningen frå ulike vinklar sendast verneområdestyret, seinast to månader etter at bygget står ferdig. - Det skal takast omsyn til fargeval i samsvar med forvaltningsplanen pkt. 7.4. Løyvet gjeld berre i høve til verneforskrifta. Handsaming etter anna lovverk skal skje av aktuell forvaltningsmyndigheit. Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Side 5
Avgjerda kan påklagast til Klima- og miljødepartementet. Klagefristen er tre veker etter at vedtaket er motteke, og eventuelt arbeid kan ikkje påbegynnast før klagefristen er ute. Klaga rettast til departementet, men sendast til verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Vedtaket vert send til Reisjå-Bondal utmarkslag v/ Roar Beckmann. Kopimottakarar: - Hjartdal kommune - Fylkesmannen i Telemark - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Skinnarbu - Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell Verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Side 6