Oppdragsgiver Statens vegvesen egion nord apporttype Ingeniørgeologisk rapport --3 INGENIØGEOLOGISK APPOT FO EGULEINGSPLAN V. 94. SAAGAMMEN JANSVANNET
3 (3) INGENIØGEOLOGISK APPOT FO EGULEINGSPLAN V. 94. SAAGAMMEN JANSVANNET Oppdragsnr.: 8 Oppdragsnavn: Geologisk rapport for reguleringsplan rv. 94 okument nr.: 8_ Filnavn: 8_ Georapport Saragammen rypefjord evisjon ato --3 Utarbeidet av Stein Vegar ødseth Kontrollert av Godkjent av Stein Heggstad Stein Heggstad Beskrivelse evisjonsoversikt evisjon ato evisjonen gjelder ambøll Mellomila 79 P.b. 94 Sluppen NO-7493 TONHEIM T 47 73 84 F 47 73 84 www.ramboll.no
4 (3) INNHOL SAMMENAG.... INNLENING... 7. Beskrivelse av prosjektet... 7. Styrende dokumenter og grunnlagsmateriale... 7.3 Tidligere planfaser/undersøkelser... 7.4 Geoteknisk kategori... 8. FAKTAEL... 8.. Topografi... 8.. Kvartærgeologisk beskrivelse... 9..3 Bergmassebeskrivelse... 9..4 Hydrogeologi... 9.. Bergspenninger... 9.. Eksisterende berganlegg og brønner... 9..7 Omgivelser... 9..8 Historiske skreddata... 3. TOLKNINGE... 3. Påhuggsområder... 3. Sprekker og svakhetssoner... 4 3.3 Skred fra sideterreng... 7 3.4 Flomskred... 7 3. Lekkasjer/sonderboring/injeksjon... 7 3. Konsekvenser for ytre miljø... 7 3.7 Behov for vann- og frostsikring... 8 3.8 Sikringsbehov... 8 3.9 Spesielle forhold i anleggsperioden... 3. ystelser... 3. Borbarhet, sprengbarhet og bergartens egnethet til bruk i veiformål 3. Bemanning... 3.3 Sikringsmengder og bergklassifisering... 4. VIEE ABEIE... EFEANSE... 3 VELEGG 3 FIGUOVESIKT Figur påhugg Saragammen Figur Nærbilde av område ved påhugg Saragammen ambøll
(3) Figur 3 Påhugg ypefjord Figur 4 Sprekkerose Figur Saragamdalen Figur Bilde fra utlegg for seismikk Figur 7 assikringstiltak ved Saragammen TABELLOVESIKT Tabell Svakhetssoner Tabell Tabell 7. fra håndbok N Tabell 3 Kartlagte bergklasser for ypefjordtunnelen Tabell 4 viser Tabell 7. fra Håndbok N VELEGG Vedlegg Oversiktskart over reguleringsplan Vedlegg Bergrunnskart med sprekkerose og svakhetssoner Vedlegg 3 Kvartærgeologisk kart Vedlegg 4 Sikring mot snøskred ved Saragammen Vedlegg Aktsomhetskart snøskred Vedlegg Aktsomhetskart steinsprang Vedlegg 7 Tunneltverrsnitt Vedlegg 8 ypefjord seismikk utlegg Vedlegg 9 Seismikk dybder ypefjord Vedlegg ypefjord grunnboringer Vedlegg Bilder amboll
(3) SAMMENAG Statens vegvesen egion nord har i samråd med Hammerfest kommune blitt enige om at det skal igangsettes arbeid med å utrede omkjøringsalternativer for sentrale deler av Hammerfest. v 94 er atkomstveg til Hammerfest, men også gjennomfartsåre gjennom byen. Planstrekningen starter ca 4 meter sør for påhugg ved Saragammen for den planlagte ypefjordtunnelen. Ved veistrekning før påhugget på Saragammen anbefales det sprengt en minimum meter bred fanggrøften for snøras i kombinasjon med samleskjerm på fjellet. Videre nordover går veien inn i tunnel ved Saragammen. Tunnelen er ca 4 meter lang. et anbefales også tiltak for å hindre fonnoppbygning på utsiden av påhugg ved Saragammen og også ved det andre påhugget i ypefjord. Linjen passerer noen mindre svakhetssoner som krysser tunnelaksen med ca 9 i første del av traséen, men generelt er forholdene gode for tunneldrift. Ved pel ca - 7 passerer traséen Saragamdalen, som er et tydelig lineament i terrenget med ca 3 til tunnelaksen. Man kan forvente at det blir behov for noe tyngre sikring som sprøytebetongbuer og forbolting i forbindelse med svakhetssonene. Ved ypefjord vil man, før traséen går under dagens v 94, påtreffe en mindre svakhetssone. Påhugget vil komme under dagens v 94 ved ypefjord. et vil være behov for å sprenge plass til utvidelse av vei over påhugg i ypefjord for å kunne opprettholde trafikk på v 94 i anleggsperioden. ambøll
7 (3). INNLENING. Beskrivelse av prosjektet Statens vegvesen egion nord har i samråd med Hammerfest kommune blitt enige om at det skal igangsettes arbeid med å utrede omkjøringsalternativer for sentrale deler av Hammerfest. v 94 er atkomstveg til Hammerfest, men også gjennomfartsåre gjennom byen. Trafikkmengden på vegen er økende, og dette har ført til høy trafikkbelastning i Hammerfest sentrum. Saragammentunnelen er den sørligste av 3 tunneler i et omkjøringsalternativ for Hammerfest sentrum. ette er en geologisk rapport for tunneler og høye skjæringer på den regulerte strekningen Saragammen Jansvannet. Oversikt over strekningen er vist i vedlegg.. Styrende dokumenter og grunnlagsmateriale Grunnlagsmateriale Kartgrunnlag fra Statens vegvesen Kvartærgeologisk kart, :, NGU, www.ngu.no. Bergrunnskart NGU, :, NGU, www.ngu.no. www.skrednett.no, skredatlas fra NVE. 8B-v94-hp-Saragammen, Skredsikringsplan region nord, SVV 8B-v94-hp-Leirvikfloget, Skredsikringsplan region nord, SVV Yd7_, Skredsikringsplan region nord, SVV Google maps Grunnvannsdatabasen Granada Tunnelalternativer for ny v 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplanen Statens vegvesen egion nord, essursavdelingen, 9 Styrende dokumenter Håndbok N Vegbygging, januar 4. Håndbok N Vegtunneler, mars. NS-EN 99: NA: 8. Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN 997-: 4NA: 8 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). FO -3- nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK ) NS 84-:A:3 Vibrasjoner og støt, måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk..3 Tidligere planfaser/undersøkelser Håndbok N Vegtunneler stiller krav til geologiske undersøkelser for tunnel, forskjæringer og påhuggsområder. Kravene er klart inndelt etter de ulike planfasene, og det er lagt opp til en utførelse der resultater fra én planfase skal overføres til neste. Tidligere er det utført en ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplan. Tidligere undersøkelser relevant for planarbeidet Tunnelalternativer for ny v 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplanen Statens vegvesen egion nord, essursavdelingen, 9 Utfylling ypefjord. Geoteknisk bistand (analyse av datarapport fra utført grunnboring i innerst/sør i ypefjord), Sweco, 7) Med basis i de foreliggende grunnlagsdata ble ingeniørgeologiske feltundersøkelser utført amboll
8 (3) befaring av strekningen i uke 4,. Arbeidene er utført av undertegnede. Befaring er utført langs traséen, i påhuggsområder og over planlagt tunneltrasé. Observasjoner i felt har gitt grunnlag for å vurdere bergartsfordeling, oppsprekking, svakhetssoner, hydrogeologi, spenningsytringer, kvartærgeologi, påhuggsmuligheter, skredfare og behov for grunnundersøkelser. et er i forbindelse med undersøkelser i planfasen utført refraksjonsseismikk over en kartlagt svakhetssone rett sør for påhugg i ypefjord (se figur og vedlegg) og fjellkontrollboringer i det samme området. et er også gjort fjellkonturboringer i veifylling som påhugget i ypefjord er planlagt å gå inn i..4 Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori definerer blant annet omfang av geotekniske undersøkelser og kontroll av prosjektering og utførelse. Geoteknisk kategori bestemmes med bakgrunn i et prosjekts pålitelighetsklasse (CC/C) og vanskelighetsgrad. et vises til NS-EN 997:NA:8 eller Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering Veileder (Norsk Bergmekanikkgruppe, 3.8.) for definisjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad. et er muligheter for å variere innad i prosjektet med forskjellig kategori for ulike deler og faser av prosjektet. et er noen faktorer ved prosjektet som kan tale for at prosjektet plasseres i Geoteknisk kategori : et er ingen bebyggelse over planlagt tunneltrasé. Bergarten er lite oppsprukket og det er lite løsmasser over fjell som gjør at man har fått kartlagt fjellet over traséen grundig. et er også utført seismikk og grunnboringer i påhuggsområdet ved ypefjord hvor man mistenkte at det kunne være lav fjelloverdekning. Man likevel et utfordrende påhugg i ypefjord da påhugget er planlagt under dagens v94 og denne må være åpen til en hver tid fordi dette er den eneste veien inn til Hammerfest sørfra. I Hammerfest har man bla et regionalt sykehus. Man får også høye skjæringer rett før påhugget ved Saragammen samt at man får relativt høy skjæring over påhugg ved Saragammen. Følgende vurdering av geoteknisk kategori er derfor gjort for påhuggsområdene og skjæringene rett sør for påhugg Saragammen: Pålitelighetsklasse: 3. Vanskelighetsgrad: Middels. ette gir geoteknisk kategori: 3. For resten av tunnelen og traséen er vurdert å tilhøre Geoteknisk kategori.. FAKTAEL.. Topografi Ved Saragammen går tunnelen med sålenivå ca meter over havnivå inn i en bratt skjæring som gir raskt god overdekning. Terrenget stiger deretter opp mot moh som høyeste punkt over tunneltrasèen etter å ha passert Saragamdalen med 3 4 graders vinkel som representerer en svakhetssone og forsenkning i terrenget. Terrenget faller deretter ned mot påhugget under dagens V94 i ypefjord hvor tunnelen kommer ut med sålenivå ca 4 meter over havnivå. Plan og profil til tunnelen med overdekning er vist i vedlegg. ambøll
9 (3).. Kvartærgeologisk beskrivelse Over tunnelen er det bart fjell med stedvis tynt dekke. Et meget begrenset våtmarksområde er registrert på befaring ved profil 4. et fins noe urmasser og forvitringsmateriale ved påhugget samt noe rasmasser fra skjæringen langs veien inn mot påhugget på Saragammen. På kvartærgeologisk kart vises breelvavsetninger i påhuggsområdet ved ypefjord (se vedlegg 3). Geoteknisk notat (ref 4) beskriver grus og sand over relativt fast leire over morene i dette området. Akkurat ved påhugget er det veifyllingsmateriale nedenfor dagens v94...3 Bergmassebeskrivelse Berggrunnen i Hammerfest er av eokambrisk til kambrisk alder (-488 millioner år siden) og tilhører det såkalte Kalakdekkekomplekset. Kalakdekkekomplekset inneholder bergarter av sedimentær opprinnelse, og domineres av metamorfe sandsteiner og skifere som for det meste stammer fra brede kystsletter og grunne sokkelområder. isse bergartene ble i forbindelse med den kaledonske fjellkjededannelsen transportert over store avstander og stablet oppå hverandre som enorme skyvedekker. Berget mellom Saragammen og ypefjord betår delvis av en mørk, laminert kvartsitt, og delvis av foldet gneis og sandstein. I vegskjæringen ved det nordlige påhugget i ypefjord er dessuten et ca m tykt lag med grove feltspat-, kvarts- og granatkrystaller synlig. Et berggrunnsgeologisk kart med bergartene i området er vist i vedlegg...4 Hydrogeologi et er ingen tjern over tunneltrasèen eller i nærheten til denne. et er en bekk på østsiden av tunneltrasèen som på det nærmeste ligger m i horisontal avstand fra linjen og som har utløp i fjorden ca meter utenfor planlagt påhugg ved Saragammen. Sparsommelig vegetasjon gir rask avrenning og opptørking i overflate. www.kilden.skoglandskap oppgir snaumark, middelsfrisk vegetasjon over tunnel... Bergspenninger et er ikke ventet høye spenninger som kan forårsake problemer med bergslag. Slike problemer oppstår vanligvis der tunnelen ligger under veldig høye fjellsider. et kan også forekomme med store horisontale regionale residualspenninger. egionale spenningskart viser moderate horisontale spenningsforhold (ref ). Lav innspenning kan dog oppstå typisk i påhuggsområder og i større svakhetssoner... Eksisterende berganlegg og brønner et er i grunnvannsdatabasen Granada ikke registrert noen brønner langs eller i nærheten av tunneltrasèen. et er ingen bebyggelse over tunnelen heller...7 Omgivelser et er begrenset med bebyggelse i området. På åsen der tunnelen skal drives gjennom er det ingen bebyggelse. Ved påhugg Saragammen er det en småbåthavn og noen båthus ca meter unna. et er også en parkeringsplass og en kulvert for elva som renner under veien ca meter utenfor planlagt påhugg. Ved påhugget ved ypefjord ligger det noen bolighus i nærheten av påhugget. et nærmeste huset ligger meter unna. et er i størrelsesorden hus som er nærmere enn meter fra planlagt påhugg. amboll
(3)..8 Historiske skreddata Påhugget ved Saragammen ligger i utløpsområdet for snøskred og steinsprang i følge NVE`s Skrednett.no. et er ikke registrert skredhendelser i noen av påhuggsområdene. et er dog urmasser ved påhugg Saragammen som tyder på at steinsprang forekommer. Lengde av portal må tilpasses steinsprangfaren. et er imidlertid en del skredhendelser før påhuggsområdet fra starten av parsellen og inn mot planlagt påhugg. et er registrert 9 skredhendelser som alle har vært snøras i følge NVE`s skrednett.no, samt at strekningen er omtalt i rapport utarbeidet ang sikring mot snøskred på strekningen (ref, 7, og 8). Neste avsnitt er hentet fra rapporten «Sikring mot snøskred», V 94 HP Saragammen/ Leirvikflåget, Statens Vegvesen egion Nord, (ref 7), og omhandler tidligere skredhendelser og vurderinger som er gjort med hensyn på snøskredfaren ved Saragammen i området som ligger fra parsellens start frem mot påhugget: Vegen går i foten av en fjellside på 3 4 meters høyde. Skredområdet er delt i avbrutt av en liten bekkedal. Første skred er fra km 7 97 med løsneområde -3 meter innenfor veien. Ut i fra registreringene kan det komme relativt store skred, men siden høyden er så beskjeden stopper skredene opp veien like nedenfor. Andre skred registrert er fra km 4 4 med løsneområde 3 4 m over veien. ette skredet har større frekvens enn registreringene viser. et kan bygge seg opp store snømengder før ras utløses, og de går som oftest ut i pollen innenfor båthusene. I følge driftspersonale på stedet kan snømengden på veien komme opp i 4- meters tykkelse. Skredområdet er vist i vedlegg 4. undt år skal brøytebilen ha blitt tatt av raset og ført ned i pollen på høyde med båthusene. Lenger tilbake i tid skal en hjullaster ha blitt ført ned i fjæra av et stort skred. riftspersonellet kunne opplyse at det nesten går årvise skred og flere for året under spesielt ugunstige værforhold. Historisk har det vært en snøskjerm på fjellet, men pga grunneiertvist måtte SVV rive ned skjermen tidlig i 97 årene. 3. TOLKNINGE 3. Påhuggsområder Saragammen ca pel 44 Påhugg på Saragammen ligger i et område med blottlagt berg og lite løsmasser. Påhugg er foreslått i en steil fjellskjæring som raskt vil gi tunnelen tilstrekkelig overdekning. et er oppsprukket dagfjell de første meterne og det vil bli behov for omfattende sikring i forskjæringen, påhuggsområdet samt i skjæringen over påhugget. ambøll
(3) Figur. Påhugg Saragammen. Påhugg er skissert med grønt (Bildet er hentet fra Googlemap). amboll
(3) Figur. Nærbilde av område ved påhugg Saragammen. et fins relativt åpne sprekker/ svakhetssoner som står normalt på tunnelaksen med steilt fall rett innenfor det planlagte påhugget. Etter å ha passert disse sonene vil tunnelen gå inn i godt fjell med god overdekning. et anbefales å trekke portalen noe ut i fra påhugget for å ta høyde for evt steinsprang fra sideterreng/ terreng over portal. ein trekker ned i dalsøkket, like foran planlagt tunnelportal. Sperregjerde med elektrisk ferist er i planfasen foreslått som avbøtende tiltak. et bør etableres snøskjermer for å dempe opphopning av snøfonner foran portalen og fresesoner for å kunne fjerne oppbygde fonner. Man kan regne med at det er en hyppig vindretning ned Strupen, som bekkedalen heter, ned mot det planlagte påhugget. I følge rapport (ref 8) er det forøvrig i denne retningen det bygger seg opp fonner på raspunktene rett sør for påhugget. ypefjord ca pel 8 Påhugget vil gå inn i fylling under eksisterende v94. v94 er sprengt inn i fjell på innsiden av veien over påhugget og sprengsteinsmassene er tippet ut for kanten ned mot nivå med husene nedenfor veien. et er observert fast fjell i fyllingen like sørøst for planlagt påhugg og det er sannsynlig at fyllingstykkelsen ikke er stor ved påhugget. et er i planperioden boret for å påvise fjellflaten i påhugget i ypefjord. Basert boringer er det tegnet opp et anslag for påhuggsflate: Profil 87 der man har meters fjelloverdekning. et er da antatt lineært forløp av berget mellom punktene på hhv høyre og venstre side. Venstre side blir dimensjonerende for ambøll
3 (3) påhuggsflata dersom man velger et påhugg vinkelrett på veglinja. enne opptegnelsen er gjort i geoteknisk rapport (ref ) og gjengitt i vedlegg til denne rapporten samt implementert i reguleringsplanen. et er i denne planfasen regulert slik at det er mulig å sprenge seg inn i veiskjæring på innside av dagens v94 for å lage midlertidig vei som kan brukes i anleggstiden forbi påhuggsområdet. Figur 3. Påhugg ypefjord. Bildet er tatt inn mot påhugget i ypefjord. Påhugg er skissert med grønt. Området ved portalen er helt i ytterkant av utløpsområde for snøskred (se vedlegg ) slik at skred fra sideterreng/terreng over portal er usannsynlig. et er heller ikke registrert noen skredhendelser ned mot v94 som ligger over påhugg ved dette punktet. I følge lokalkjente bygger det seg årlig opp en snøfonn øst for påhugget. For å dempe opphopning av snøfonner foran portalen bør den bygges noe lenger enn absolutt minimum (se vedlegg -3 for utstrekning på portal). et bør i tillegg etablereres meter brede grøfter og fresesoner til man er ute av skjæringa for å kunne fjerne oppbygde fonner. Utenfor grøfta legges skjæring med helling : eller helst :3. et kan også etableres snøskjermer for å dempe opphopning av snøfonner foran portaler. Påhugget til Salentunnelen ved Jansvannet er ikke en del av denne reguleringsplanen, men reguleringsplanen for strekningen Jansvannet Fuglenes. amboll
4 (3) 3. Sprekker og svakhetssoner et er registrert hovedsprekkeretninger som opptrer hyppig langs trasèen. Hovedsprekkeretningene (målt med 3 - kompass med inklinasjonsmåler) har orientering: Hovedsprekkeretning : 3 - / - SØ. Følger lagdeling i bergart. Hovedsprekkeretning : 3-4 / varierende steilt fall I tillegg er det flere sprekkesett som er mindre fremtredende enn de som er listet opp over. : 3 - / - SØ : 3-4 / steilt fall Figur 4 Sprekkerose (Vises også i vedlegg ). I fjellpartiet mellom Saragammen og ypefjord indikerer terrenget og undersøkelser i felt flere sprekkesoner og svakhetssoner som kan krysse tunneltrasèen. isse følger foliasjonen eller går tilnærmet vinkelrett på denne med steilt fall. Foliasjonens strøkretning er NØ-SV. Kløfter i berget er også godt synlige fra eksisterende veg. Svakhetssoner og sprekkerose er vist på vedlegg. Svakhetssonene er listet opp nedenfor med pelnummer og antatt utstrekning den er i kontakt med noe del av tunnelprofilet. et er sannsynlig at flere av de lukker seg og blir mindre fremtredende mot dypet: Svakhetssone: fra til (ca) Pel - Pel 8-9 Pel 7-8 pel - 7 Lengde (ca) m m m m ambøll
(3) pel 44-4 pel 8-8 m m Tabell Svakhetssoner Tunnelen vil i starten gå parallelt foliasjonsretningen, NØ-SV, men m dreier etter få hundre meter ca 3 mot nord. et tydeligste lineamentet er det som er markert som Saragammendalen på kartet som krysser linjen mellom ca pel 7 (se figur ). Figur. Bilde viser Saragamdalen i forgrunnen. Bildet er tatt i den retning tunnelen krysser svakhetssonen. Bildet er tatt fra der terrenget er høyest over linjen mot Saragammen. I tillegg er det flere soner som krysser trasèen med ca 9 graders vinkel de første 3 meter fra Saragammen. En annen tydelig svakhetssone finnes rett sør for påhugget vedd ypefjord (se figur og figur ). enne sonen er undersøkt med seismikk. Fra denne undersøkelsen er det skrevet en rapport r (ref /4/). Utleggene vist på kart samt grafer som viser type masser og disses nivå er vedlagt denne rapporten. et er også foretatt Fjellkontrollboringerr i sonen somm også er vedlagt. amboll
(3) Figur. Bilde fra utlegg for seismikk i svakhetssone rett sør for påhugget i ypefjord. efraksjonsseismikken måler hastigheten av refrakterte seismiske bølger gjennom berg og løsmasser og gir tykkelsen og kvalitetenn til det materiale som er e til stede. Stivere og sterkere materialer har som regel høyere seismiske hastigheter mens myke, m løse eller oppsprukket materiale har lavere hastigheter. Tabell. Tabellen viser seismisk hastighett i de lagenee som er påvist en refraksjonsseismiske undersøkelsen viser tykkelse på mellom - meter ned til fjell (se tabell hentet fra ref //). Over dettee er det det som er tolket som torv, grus og steinblokk noe som også er tydelig å se på stedet. Seismikken viser en variasjon i seismisk hastighet langs sonen og normalt på sonen som normalt tolkes som at vi har med m en anisotrop bergart å gjøre. En anisotrop bergart med tydelig lagdeling har ofte forskjellig seismisk s hastighet normalt og parallelt strøkretningen til lagdelingen. apporten sier at variasjonen i berget er større enn man normalt opplever i anisotrope bergarterr og at variasjonen i seismisk hastighet kan skyldes oppsprukket berg. Fjellkonturboringer i samme sone viser en dybde på,3-3,3 meter til t fjell. et er boret 3 meter i fjell for å verifisere at det er fjell og ikke blokker. ambøll
7 (3) Undersøkelsene har vist at det er tilstrekkelig fjelloverdekning ved passering av sonen (> m), og at man kan regne med at denne svakhetssonen vil skape moderate driftsmessige problemer. Man må regne spiling og sprøytebetongbuer gjennom hele denne sonen. 3.3 Skred fra sideterreng Påhugg ved ypefjord ligger helt i ytterkant av utløpsområde i aktsomhetsområde for snøskred som er den teoretiske utstrekning et skred kan ha ut i fra helning til terrenget (se vedlegg ). et er ikke registrert noen skredhendelser ned mot v94 som ligger over påhugg ved dette punktet. Påhugg Saragammen og trasé før påhugg ligger innenfor aktsomhetsområdet for steinskred og snøskred og det er registrert flere skredhendelser der. Beskrivelsen av tidligere hendelser er beskrevet i faktadelen under..8 Historiske skreddata. Anbefalte tiltak er beskrevet under 3.8 Sikringsbehov. Fra påhugg ved ypefjord og nordover mot Jansvannet og reguleringsplanens ende går ny trasè for det meste langs eksisterende v94 foruten der trasèen går gjennom industriområdet langs havna i ypefjord. Veien ligger i yttergrensen for utløpsområdet for snøskred langs store deler av strekningen. På oversiden av veien ligger det boligfelt. et er ikke registrert snøskredhendelser på strekningen i følge skrednett.no. Strekningen anses som trygg for snøskred. et er registret mindre steinspranghendelse ned på Fjordaveien mellom ypefjord og Jansvannet stekningen 7..3 i skreddatabasen. ette er fra en lav skjæring ned mot veien og er ikke relevant i denne sammenheng. 3.4 Flomskred Flomskred er først og fremst aktuelt å vurdere i forbindelse med flomskred ned bekken i Strupen rett før påhugget ved Saragammen. et er ikke registrert flomskredhendelser. Skrednett.no viser at bekken ikke ligger innenfor utløpsområde for snøskred som potensielt kan demme opp bekken og skape flom. Bekken har beskjeden vannføring og skadelig flomskred er lite sannsynlig. et er ikke tenkt gjort noen forandringer i reguleringsplanen som forandrer bekkeløpet. 3. Lekkasjer/sonderboring/injeksjon Innlekkasje vil avhenge av bergmassenes permeabilitet. Lekkasjer går langs sprekker og svakhetssoner. Spesielt gjelder dette områder med lav innspenning som for eksempel nær påhugg og svakhetssoner. en sparsommelige vegetasjonen og løsmassetykkelsen over tunnelen gir rask avrenning og bidrar til at mindre vann vil renne ned i bergmassen. Bergmassen i seg selv forventes å ha liten innlekkasje pga av relativt liten oppsprekking, men lekkasjer forventes i forbindelse med svakhetssoner. et bør foretas systematisk sonderboring foran stuff for å kartlegge lekkasjer. Injeksjon kan på kort sikt bidra anleggsteknisk fordi den kan forsterke oppsprukket berg og redusere problemer med vann på stuff. et er også i neste kapittel anbefalt et krav til maksimal innlekkasje på delstrekninger der det kan være behov for injeksjon for å imøtekomme kravet. Tunnelen er planlagt selvdrenerende med høybrekk i tunnelen og grøfter med fall helt mot portaler (se vedlegg ). 3. Konsekvenser for ytre miljø Senket grunnvannsstand vil kunne påvirke vannkrevende naturtyper samt grunnvannsressurser i seg selv. Erfaring fra tidligere tunnelprosjekter tilsier at senket grunnvannstand som følge av drenering til tunnel sjelden observeres i en avstand mer enn -3 m fra tunnel amboll
8 (3) (Vegdirektoratet, Publikasjon nr. 3, 3). ette er en generell antagelse og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Grunnvannsnivå vil variere naturlig over tid som følge av klimatiske variasjoner. Lekkasje til tunnel vil imidlertid kunne medføre senkning i grunnvannstand utover naturlig variasjon. et er lite sannsynlig at evt innlekkasjer vil føre til uheldige konsekvenser for naturmiljøet over tunnelen. et er i det hele tatt veldig sparsommelig vegetasjon over tunnelen og naturlig er det slik at området er drenert og tørt i perioder med lite eller ingen nedbør. www.kilden.skoglandskap oppgir snaumark, middelsfrisk vegetasjon over tunnel. et er i felt registrert stort sett bart fjell og lyngmark med et svært begrensede myr/våtmarksområde oppe på åsen over planlagt tunneltrasé. et er i artsdatabanken ikke registrert noen rødlistearter. et er ingen registrerte grunnvannsbrønner over tunnelen eller i nærheten til tunnelen. et foreligger ingen kjente målinger av grunnvannstand i områder over tunnel. et er ingen tjern over tunneltrasèene. et ligger et tjern m øst for traséen. enne vil normalt være utenfor influensområde til tunnelen. et er bekker i nærheten av traséen. et er en bekk på østsiden av tunneltrasèen som på det nærmeste ligger m i horisontal avstand fra tunnelen og som har utløp i fjorden ca meter utenfor planlagt påhugg ved Saragammen. et ligger også en bekk som går ned Vesterdalen mot ypefjord som på det nærmeste ligger meter fra tunnel (se vedlegg 3 Kvartærgeologisk kart). et er gjort en vurdering av krav til maks innlekkasje i tunnelen. Kravet er satt med bakgrunn i at det ikke er registrert sårbare natur eller grunnvannsressurser eller brønner som vurderes sårbare for grunnvannssenkning. et fins bekker i nærheten til tunnelen. et foreslås et krav til maksimal innlekkasje i tunnel på l/min per meter mellom profilnummer -9 og -3 for å ta hensyn til bekkenes nærhet til tunnelen og for å hindre at bekkenes vannføring påvirkes i stor grad av tunnelen. et vurderes ikke behov for tetthetskrav for resten av tunnelen. 3.7 Behov for vann- og frostsikring Når det gjelder vann og frostsikring så må denne dimensjoneres på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i Statens Vegvesen håndbok N. En skal da velge en dimensjonerende frostmengde F som tillates overskredet en gang pr. år. For Hammerfest kommune er F oppgitt som h C. et er vanlig å anta en frostsone inn fra hvert påhugg på minimum meter der det er % vann og frostsikring. For resten av tunnelen kan forventes -9 % vannsikring dersom en skal oppnå en helt tett tunnel. Omfanget av vann- og frostsikring må endelig fastsettes etter at tunnelen er ferdig drevet og ses i sammenheng med akseptable drypp på vegbane og installasjoner. 3.8 Sikringsbehov Sikring av vei ved Saragammen pel -44 et er skrevet rapporter (ref og 8) ang anbefalte sikringstiltak av veistrekning ved Saragammen (se figur 7 og vedlegg 4). apportene konkluderer med at det vil ha god effekt å sikre det mest utsatte punktet nordøst for liten bekkedal med en samleskjerm på ca 3 m (ca profilnummer 38 på fjellet over planlagt ny vei). ambøll
9 (3) Figur 7. Utsnitt av vedlegg 4 og anbefalte sikringstiltak. Sørvest for liten bekkedal (profilnummer 4- for planlagt ny vei) vil det ha god effekt med en samleskjerm på fjellet i en lengde på ca m. Vedlegget til rapport (ref 8) som viser aktuelt område og plassering av samleskjermen er vist i vedlegg 4. et er i rapportene også anbefalt at disse tiltakene utføres i kombinasjon med utvidet grøft, og det er derfor lagt inn en fanggrøft for snøskred med bredde meter for å fange opp og magasinere snøskredmasser. enne grøften skal først og fremst fange opp løssnøkredene, mens de større tørrsnøskredene som tidligere har gått på strekningen skal unngås ved å etablere samleskjermer på toppen av fjellet for å hindre oppbygning av løsneområde som kan ramme veien. Grøften har også en effekt på tørrsnøskredene, men er avhengig av virksomme samleskjermer for å begrense oppbygging av løsneområdene. Når det gjelder tidligere nevnte fanggrøft vil etableringen av denne gi skjæringer opp mot -3 meter. et kan på deler av strekningen bli nødvendig med forbolting før sprenging for å kunne få til sprengningsprofilet som planlagt. Lagdelingen (hovedsprekkeretning ) heller «inn» i skjæringen og ikke utover mot vei, noe som vanligvis er gunstig for totalstabiliteten til den fremtidige skjæringen. et vil bli behov for en del bolting. En bred fanggrøft når denne er sprengt ut vil dog fange opp det meste av steinsprang. Påhuggsområder I påhuggsområdene vil det være liten bergoverdekning, og det kan være dårlig innspenning av bergmassen. et vil bli behov for forbolting og sikring med armerte sprøtebetongbuer rundt påhugg før sprengning og evt bruk av sprøytebetongbuer de første meterne i tunnel. Sikring av fjell over påhugg og forskjæring vil normalt omfatte bruk av bolter og sprøytebetong. Isnett er også aktuelt ved isdannelse, men mindre mengder is vil fanges opp av portal. Tunnel Boltelengde i tunnel med profil T, vil i utgangspunktet være 4 meter. I forbindelse med utvidelse av profilet til havarinisje ol vil også 4 meter være tilstrekkelig ihht til håndbok N og q-metodens anbefalinger ang boltelengde i forhold til spennvidde. 3 meters bolter kan brukes i amboll
(3) veggene. Krav i Håndbok N vil gi sikring med sprøytebetong i heng og vederlag med minimum 8 mm midlere tykkelse i hele tunnelens lengde. Økt tykkelse brukes der man har dårligere fjell. ersom lineamentene representerer svakhetssoner, må det forventes behov for økt sikringsomfang, for eksempel bruk av spiling, redusert salvelengde og sikring med sprøytebetongbuer. et er lite sannsynlig at det vil være behov for full utstøping. 3.9 Spesielle forhold i anleggsperioden For å kunne sprenge ut skjæringen ved skredutsatt strekning ved Saragammen (pel -4) må det bygges anleggsvei opp på oversiden av skråningen. Eventuelt kan det bores fra veinivå og midlertidig etablerte sprengsteinsramper på deler av strekningen. V94 må stenges i korte tidsrom under sprenging og evt rydding av vei. Ved ypefjord vil det, som tidligere nevnt, bli behov for å sprenge seg inn i fjellskjæring langs eksisterende v94 over påhugget for å sikre at veien kan være åpen under hele anleggsperioden når man etablerer påhugg under v94. v94 blir da midlertidig lagt om der det er sprengt plass slik at vei kan være åpen når påhugg etableres. At veien er åpen til enhver tid er viktig da dette er eneste vei inn til Hammerfest sørfra hvor man bla har et regionalt sykehus. V94 må stenges i korte tidsrom under sprenging av fjellskjæring og evt rydding av vei. 3. ystelser Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser som beregnes i henhold til NS 84 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. et er retningslinjer i NS 84 vedrørende måleprogram for oppfølging av rystelser, inkludert bygningsbesiktigelse. I standarden anbefales en avgrensning av område for besiktigelse på meter for bygninger fundamentert på berg og m for bygninger fundamentert på løsmasse. et er ikke nødvendig med rystelsesmåling ved påhugg Saragammen da det er kun noen båthus i fjæra som vil være nærmere enn fra sprengning. et er ikke bebyggelse på åsen over tunnel. et er i størrelsesorden hus som er nærmere enn meter til planlagt påhugg ved ypefjord. isse bør besiktiges i forkant av sprenging og de nærmeste bygg bør ha montert rystelsesmålere. ystelseskrav beregnet etter NS 84-:A:3 gir en grenseverdi på 3 mm/s for vanlige boliger i normal tilstand. 3. Borbarhet, sprengbarhet og bergartens egnethet til bruk i veiformål et er ikke foretatt undersøkelser av borbarhet og sprengningsegenskapene til bergmassen. et er heller ikke foretatt undersøkelser av steinmaterialets mekaniske egenskaper. et kan dog sies noe generelt om særegenheten til de aktuelle bergartstypene. I gneisen vil det være innhold av kvarts i varierende grad. ette er et hardt mineral, og erfaringsmessig vil dette ved stor konsentrasjon medføre stor borslitasje og lav borsynk. Gneis har erfaringsmessig middels god sprengbarhet. Generelt er gneis en sterk bergart som tilfredsstiller krav som stilles for bruk til vegformål. Kvartsitten har stor borslitasje og lav borsynk pga høyt kvartsinnhold. Kvartsitt har erfaringsmessig god sprengbarhet. Generelt er kvartsitten en sterk bergart som tilfredsstiller krav som stilles for bruk til vegformål. For å få bedre grunnlag for vurdering av bergartens egnethet til bruk i vegformål anbefales testing av prøvemateriale i laboratorium. Aktuelle tester er Los Angeles-test, som tester materialets motstandsevne mot nedknusning, test av flislighet (kornform) og Micro-eval for test av motstandsevne mot slitasje i henhold til Håndbok N, vedlegg 3. ambøll
(3) 3. Bemanning et vises til håndbok 7 «Styring av vegprosjekter» kap. 4..3. enne teksten er gjengitt nedenfor med supplering av punkter som er spesifikt for dette prosjektet. Byggherren skal i byggefasen iflg håndbok 7 «Styring av vegprosjekter» kap. 4..3 sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning, med den nødvendige kompetanse ut fra forventede geologiske utfordringer. Minst en av disse skal ha bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse. Vedkommende skal ha overordnet faglig ansvar for permanentsikringen og sørge for at: det utarbeides kvalitetssikringssystem for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon berget blir kartlagt for å bestemme omfang og metode for permanent sikring registrere og dokumentere geologi og utført sikring iht. gjeldende krav ta styring på måling av innlekkasje og vurdering av injeksjonsbehov følge opp rystelseskrav i forhold til sprengning nær kvikkleire utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport med angivelse av fremtidig inspeksjonsbehov Vedkommende skal også rapportere og begrunne eventuelle avvik i sikringsomfang og sikringsmetoder i forhold til det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget. et bør være en ingeniørgeolog med minimum 3 års relevant erfaring som har hovedansvar for oppfølging av tunnelarbeidene og utsprengning i dagsonen i det daglige. e største utfordringene vil være sikring av påhuggsområdene, utsprenging av høye skjæringer ved Saragammen samt kryssing av svakhetssoner/ sprekkesoner i tunnel. I tillegg må det være kontrollingeniører med bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse som følger skiftordningen til entreprenøren. 3.3 Sikringsmengder og bergklassifisering Ut i fra ingeniørgeologisk tolkning basert på flybilder og observasjoner i felt er det i tabell 4 laget en oversikt over prosentvis fordeling av bergklasser for ypefjordtunnelen. Bergklasse Q - verdier Kartlagt %-vis fordeling langs tunnelen A/B - 4 4 % C 4 4 % 4 % E, 9 % Tabell 3: Kartlagte bergklasser for ypefjordtunnelen Tabell 3 viser sikringsklasser med grunnlag for forventede sikringsmengder som er veiledende for mengdene som er forventet for de forskjellige bergklassene. amboll
(3) Tabell 4 viser Tabell 7. fra Håndbok N ette gir følgende beregnede sikringsmengder for tunnelen (mengdene er regnet ut ved et regneark der mengdene i tabell 4 er koblet mot kartlagte bergklasser i tabell 3): adielle bolter: 7 stk (4, stk/lm) Sprøytebetong: m 3 (,9 m 3 /lm) Forbolter: stk (regnet med spiling i hele tverrsnittet for halvparten av buene) Sprøytebetongbuer: 39 stk et er viktig å merke seg at overnevnte klassifisering er en tolkning av de mest sannsynlige forholdene basert på eksisterende grunnlag. For skjæringene kan det forventes i størrelsesorden bolt/ m skjæringsareal. Pga av grøftens bredde ved Saragammen vil det bli mindre behov for nett og sprøytebetong. 4. VIEE ABEIE Mekaniske egenskaper til berg for anvendelighet til veiformål: Los Angeles-test Test av flislighet (kornform) Micro-eval ambøll
3 (3) et anbefales tilstandsregistrering av bygninger innenfor en korridor på m fra tunneltraseen med fotodokumentasjon. EFEANSE. Bergmekanikk, A. Myrvang,. Kartgrunnlag fra Statens vegvesen 3. Kvartærgeologisk kart, :, NGU, www.ngu.no. 4. Ortofoto fra Statens vegvesen.. www.skrednett.no, skredatlas fra NVE.. 8B-v94-hp-Saragammen, Skredsikringsplan region nord, SVV 7. 8B-v94-hp-Leirvikfloget, Skredsikringsplan region nord, SVV 8. Yd7_, Skredsikringsplan region nord, SVV 9. Google maps. Grunnvannsdatabasen Granada. Tunnelalternativer for ny v 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplanen Statens vegvesen egion nord, essursavdelingen, 9. efraksjonsseismisk profilering V94 Hammerfest juni 3, &P Geo Services AS 3. Bergrunnskart NGU, :, NGU, www.ngu.no. 4. Utfylling ypefjord. Geoteknisk bistand (analyse av datarapport fra utført grunnboring i innerst/sør i ypefjord), Sweco, 7). 783-9_geoteknikk_Saragammen-Jansvannet, Statens Vegvesen egion nord, 4 VELEGG Vedlegg Oversiktskart over reguleringsplan Vedlegg Bergrunnskart med sprekkerose og svakhetssoner Vedlegg 3 Kvartærgeologisk kart Vedlegg 4 Sikring mot snøskred ved Saragammen Vedlegg Aktsomhetskart snøskred Vedlegg Aktsomhetskart steinsprang Vedlegg 7 Tunneltverrsnitt Vedlegg 8 ypefjord seismikk utlegg Vedlegg 9 Seismikk dybder ypefjord Vedlegg ypefjord grunnboringer Vedlegg Bilder amboll
ri ng.7 A 4 3 3.7..9 A 3.47. 4 Pa r ke ± A 7 4.3 :, A.94 3 3.3% A 3 9 4 al A 7 hu gg 8 Po rt 9 På ca. p r. 8 A 8 7 7 4 4 3 3 A 7 9 9 8 8 7,,,4 Kilometers 8 7 l ca gg. pr. 4 A r ed Sk gr t øf 3 P 4 : 3 A 8 44 P3 ta hu 3 På r Po 3 Tegnforklaring svakhetssone Bergarter, Kvartsitt. arkose. forgneiset 8, Båndet åre-. slire. og øyegneis
- - - - - :3 4 P4 3 7 P 9 9 P St enge s : P A 3 3 8 P3 3 4 4 7 7 8 8 9 9 7. 7.7 KJ-4 4 4 3 3 4 3 3 4 8. 9.89 4.3 7 33 3. 3% 7. 7 8. 8 4. 3 KJ-3 :,.94.. :. 3 3 3 3 8. 4 3 7 4-3 3 4.4 4 4 3 9 KJ-.3 A7 4 4.7 7. 8 A3 4 A8 A 3 8 7 A79 A 7. % A7 Go dkje nt reguleringsplan " ypeklubbeid et" 8 7 A7 3. % 9. 9. 8 7 9 3.8 9 A7 Byg gegrense :, 8, 8, :, A 7, 7, A A7,, A7,, A7 3. 3. 3 3 3 3 3 A 4.9 9..7..47.7 A A 3 3 3 A7 34 A9 3 3 33 9 7 7 3 -P-p la sse r ± 7 Godkjent reguleringsplan 37 3 7 3 A 34 33 3 A3 3 A8 3 A8 9 A79 Fly tt in g av ga ra s je. Ny plass erin g 4 4 4 Pa rk ering A 3 A 3 Portal 9 Påhugg ca. pr. 8 7 4 4 3 3 A7 A 7 8 Påhugg ca. pr. 44 Portal Skredgrøft A 3 A Skredgrøft,,,4 Kilometers A3 Tegnforklaring OBJTYPE, JOAT Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) Breelvavsetning (glasifluvial avsetning) Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn Skredmateriale, sammenghengende dekke, stedvis med stor mektighet Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet
± 3 3 3 9, 8 3 3 8 3 4. 4 7 3 er 7 a ss 4. 3 3 7 -P 3 - pl 9 3 3 4 4 4 4 3 4. 7 7 4, 9 4 8 7. K J- 4.7 8.8 4.3 7 K J- 3. 3. 9 8. :..4 3 7-3 3.8 9 7 9 K J- 4. 7 g s p la n in t r e g u le r Go d k j e n i e t " e d y p e k lu b b " % tr 3.8 k jen eg ule r in pla gs n 3 37 od G 7. 7 A 3 9 3 A 3 A 34 3 A 34 A7 33 A9 33 3 A 3 3 3 3. 3.,,,, 3 8 :,, 8 A, 7, 7, 8 3 3 A 8 9 9 A8 8 8 7 7 A. 7 A7 9 A7 9 A7 7 4 A7 je. ra s g a a v rin g tin g s e s l ty lp a F y N 9. 3.% 9. 4 A7 4 4 A s e By g g e g r e n A 3 :, 3 3 A7 3 A7 ng ke ri.. 7. 7. 4 7 4 Pa r A7. 3 3 4 A 3. 9 A A. 9 4. % 3 3 :,. 3 4 A 3 9 4 al A 7 Po rt 9 På hu 8 gg ca. p r. 8 A 8 7 7 4 4 3 3 A 7 9 9 8 8 7 8 7 3 a l h På t g g c r u Po a. p r. 3 4 3 P 4 4 8 P 9 t e S s n ge A : 3 Sk r e dg r ø ft A - - 3 - A - - dg rø ft 3 re 3 : 7 P 4 P A Sk 3 4 4 P Tegnforklaring,,,4 Kilometers Snøskred Aktsomhetskart utløpsområde Snøskred Aktsomhetskart løsnesområde v. 94 Saragammen Jansvannet Aktsomhetskart snøskred
3 3 3 9, 8 3 3 8 3 4. 4 7 3 er 7 a ss 4. 3 3 7 -P 3 - pl 9 3 3 4 4 4 4 3 4. 7 7 4, 9 4 ± 8 7. K J- 4.7 8.8 4.3 7 K J- 3. 3. 9 8. :..4 3 7-3 3.8 9 7 9 K J- 4. 7 g s p la n in t r e g u le r Go d k j e n i e t " e d y p e k lu b b " % tr 3.8 k jen eg ule r in pla gs n 3 37 od G 7. 7 A 3 9 3 A 3 A 34 3 A 34 A7 33 A9 33 3 A 3 3 3 3. 3.,,,, 3 8 :,, 8 A, 7, 7, 8 3 3 A 8 9 9 A8 8 8 7 7 A. 7 A7 9 A7 9 A7 7 4 A7 je. ra s g a a v rin g tin g s e s l ty lp a F y N 9. 3.% 9. 4 A7 4 4 A s e By g g e g r e n A 3 :, 3 3 A7 3 A7 ng ke ri.. 7. 7. 4 7 4 Pa r A7. 3 3 4 A 3. 9 A A. 9 4. % 3 3 :,. 3 4 A 3 9 4 al A 7 Po rt 9 På hu 8 gg ca. p r. 8 A 8 7 7 4 4 3 3 A 7 9 9 8 8 7 8 7 3 a l h På t g g c r u Po a. p r. 3 4 3 P 4 4 8 P 9 t e S s n ge A Sk r e dg r ø ft A dg rø ft Tegnforklaring Steinsprang Aktsomhetskart utløpsområde Steinsprang Aktsomhetskart løsneområde : 3 3 re 3 : 7 P 4 P A Sk 3 4 4 P,,,4 Kilometers - - 3 - A - - Oversiktsplan rv. 94 Saragammen Jansvannet Aktsomhetskart steinsprang
ypefjordtunnelen T, med gang- og sykkelveg Lengde: ca. 43 m 3 4,, 3, 3, 3,,, Tunnelprofil T, med gang- og sykkelveg
Utlegg Borhull 3 Borhull Borhull Utlegg Meters Utlegg : Start - Stopp: 34W 98837 78387 UTM - 34W 9888 78384 UTM Utlegg : Start - Stopp: 34W 988 78389 UTM - 34W 9883 78388 UTM Borpunkt : 34W 98843 78388 UTM Borpunkt : 34W 988 78389 UTM Borpunkt 3: 34W 9888 78389 UTM O T N. M PPAG 8..3 EV. ATO ENING TEGNINGSSTATUS SV TEGN v. 94 omkjøringsalternativer Hammerfest kommune KONT GOKJ OPPAG N. 8 ÅLESTOKK INNHOL Topografisk kart OPPAGSGIVE Statens Vegvesen region Nord EGN EV. ambøll Norge AS egion Midt-Norge P.B. 7493 Mellomila 79, N-78 Trondheim TLF: 73 84 FAX: 73 84
Geophysical Survey, Hammerfest, Norway for Statens Vegvesen Figure 9.. ypefjord Line.
Bilde tatt 9 på påhugg Saragammen mot sørøst.
Lineament og mulig svakhetssone langs linjen.
Saragamdalen som representerer en svakhetssone krysser linjen ca mellom pelnr. 7 med ca 3.
Mindre myrparti nedenfor toppunktet over linjen på vei ned mot ypefjord.
Bilde tatt ned mot ypefjord.
Bilde tatt inn mot påhugg ypefjord. Svakhetssone som vil krysse linjen like etter påhugg vises som en forsenkning i terrenget. et er en støttemur under veien der sonen treffer dagens v94. Sonen er undersøkt med tanke på tilstrekkelig overdekning.