INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR REGULERINGSPLAN RV. 94. JANSVANNET - FUGLENES. Statens vegvesen Region nord. Ingeniørgeologisk rapport

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen Region nord Rapporttype Ingeniørgeologisk rapport 5-6- INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR REGULERINGSPLAN RV. 94. JANSVANNET - FUGLENES

2

3

4 4 (35) INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Beskrivelse av prosjektet Grunnlagsdata og styrende dokumenter Tidligere planfaser/undersøkelser Utførte undersøkelser ifm rapporten Geoteknisk kategori FAKTADEL.... Topografi..... Jansvannet Elvetun..... Breilia - Fuglenes.... Bergmassebeskrivelse..... Regionalt..... Jansvannet Elvetun Breilia - Fuglenes....3 Kvartærgeologisk beskrivelse Jansvannet Elvetun Breilia - Fuglenes....4 Hydrogeologi Jansvannet Elvetun Breilia - Fuglenes....5 Bergspenninger Eksisterende berganlegg og brønner Jansvannet Elvetun Breilia - Fuglenes Omgivelser Jansvannet Elvetun Breilia - Fuglenes Historiske skreddata Jansvannet Elvetun Breilia - Fuglenes TOLKNINGER Påhuggsområder Jansvannet Elvetun Oppsprekning og svakhetssoner Jansvannet Elvetun Breilia - Fuglenes Skred fra sideterreng... 6 Rambøll

5 5 (35) 3.4 Flomskred Konsekvenser for ytre miljø - tetthetskrav Sonderboring/injeksjon Jansvannet Elvetun Breilia - Fuglenes Behov for vann- og frostsikring Sikringsbehov Påhuggsområder Tunneler Rystelser Borbarhet og sprengbarhet og bergartens egnethet til bruk i veiformål3 3. Bemanning SHA for arbeider med fjellskjæringer og tunneler Sikringsmengder og bergklassifisering VIDERE ARBEIDER REFERANSER VEDLEGG 35 FIGUROVERSIKT Figur : Oversikt over planstrekningen Figur : Lengdeprofil Salentunnelen... Figur 3: Lengdeprofil Fuglenestunnelen... Figur 4: Tjern ved Elvetun... Figur 5: Tjern ved mellom Breilia og Fuglenenset. Mollabekken og Svartelva vises også på bilde Figur 6: Brønner vist med blå runding øverst til høyre i bilde... 4 Figur 7: Planlagt påhugg og forskjæring ved Elvetun (klipt i fra ref. //)... 5 Figur 8: Planlagt påhugg og forskjæring ved Breilia (klipt i fra ref. //)... 5 Figur 9: Bilde som viser støtteforbygninger i forskjæringsområdet for Elvetun (ref /7/) Figur : Reugleringsplantegning for påhugg Jansvannet (ref... 7 Figur : Bilde av påhugg mot øst fra sti som går rett over påhuggsområde ved Jansvannet Figur : Påhugg kommer her Figur 3: Skråning over planlagt påhugg.... Figur 4: Bergmasse i påhugget ved Elvetun som er preget av steile sprekkeretninger.... Figur 5: Bilde fra påhuggsområde fra rapport ang refraksjonsseismisk undersøkelse (ref.//).... Figur 6: Område som er undersøkt med seismikk... 3 Figur 7: Bilde viser en foldet gneis over Salentunnelen... 4 Figur 8: Nærbilde av gneis der den er lite oppsprukket Figur 9 viser hvor det er en forsenkning i terrenget rett etter påhugget Ramboll

6 6 (35) TABELLOVERSIKT Tabell : Oversikt brønner... 3 Tabell viser tabell fra rapport fra refraksjonsseismisk undersøkelse (ref.//). Tabell 3 Anbefalte grenseverdier for vibrasjoner ved midlertidig sprengningsarbeider regnet ut i henhold til retningsgivende verdier gitt i NS84-:+A: Tabell 4: Prosentvis fordeling av q-verdier i Salentunnelen... 3 Tabell 5: Prosentvis fordeling av q-verdier i Fuglenestunnelen Tabell 6 viser Tabell 7. fra Håndbok N5 som viser sammenhengen mellom q-verdier og sikringsklasser Rambøll

7 7 (35) SAMMENDRAG Statens vegvesen Region nord har i samråd med Hammerfest kommune blitt enige om at det skal igangsettes arbeid med å utrede omkjøringsalternativer for sentrale deler av Hammerfest. Rv 94 er atkomstveg til Hammerfest, men også gjennomfartsåre gjennom byen. Strekningen Jansvannet - Fuglenes består av tunneler, Salentunnelen og Fuglenestunnelen samt veier i forbindelse med disse. Salentunnelen er ca 67 meter lang, mens Fuglenestunnelen er ca 44 meter lang. Langs store deler av tunneltraséen mellom Jansvannet og Elvetun (Salentunnelen) er bergarten stort sett en moderat oppsprukket, båndet gneis. Det er ingen kartlagte svakhetssoner. Tunnelen går langs foliasjonsretningen slik at man kan regne med noe økte sikringsmengder pga av dette der bergarten er oppsprukket. Det blir et komplisert påhugg ved Elvetun med høye løsmasseskjæringer, men fjellarbeidene er mindre kompliserte. Ved Jansvannet bør portalen gå litt lengere ut av skjæringen pga av potensiell skredfare fra terreng over påhugg. Dette bør utredes videre. Det forventes normale sikringsmengder i tunnelen. Tunnelen mellom Breilia og Fugleneset (Fuglenestunnelen) krysses av flere svakhetssoner. Bergarten veksler mellom kvartsitt og en mer foldet gneis. Det blir et komplisert påhugg med støttekonstruksjon i forskjæring ved Breilia som fører inn til påhugg for bergtunnel. Påhugg og svakhetssoner vil med stor sannsynlighet føre til behov for tung sikring i form av bla forbolting og sprøytebetongbuer. Det er forventet flere svakhetssoner og oppsprukket berg de første 3 meter. Det er også flere svakhetssoner som krysser tunnelen etter de 3 første meterene. Påhugget ved Fugleneset vil gå parallelt lagdeling og parallelt en svakhetssone som kan føre til mye sikring i starten av traséen. Noe injeksjon må forventes i nærheten av bebyggelse, brønner og tjern. Det vil være noe begrensninger i rystelser ved sprenging i nærheten av bebyggelse. Videre arbeider er listet opp til slutt i rapporten. Ramboll

8 8 (35). INNLEDNING. Beskrivelse av prosjektet Statens vegvesen Region nord har i samråd med Hammerfest kommune blitt enige om at det skal igangsettes arbeid med å utrede omkjøringsalternativer for sentrale deler av Hammerfest. Rv 94 er atkomstveg til Hammerfest, men også gjennomfartsåre gjennom byen. Trafikkmengden på vegen er økende, og dette har ført til høy trafikkbelastning i Hammerfest sentrum. Strekningen Jansvannet - Fuglenes omfatter den midterste og den nordligste av 3 tunneler i et omkjøringsalternativ for Hammerfest sentrum. Dette er en ingeniørgeologisk rapport på reguleringsplannivå for tunneler og høye skjæringer på den regulerte strekningen Jansvannet Fuglenes. Salentunnelen Fugleneset Jansvannet Fuglenestunnelen Elvetun Breilia Figur : Oversikt over planstrekningen.. Grunnlagsdata og styrende dokumenter Grunnlagsdata Kartgrunnlag fra Statens vegvesen Kvartærgeologisk kart, :5, NGU, Bergrunnskart NGU, :5, NGU, skredatlas fra NVE. Google maps Grunnvannsdatabasen Granada Tunnelalternativer for ny Rv 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplanen Statens vegvesen Region nord, Ressursavdelingen, 9 Rambøll

9 9 (35) Styrende dokumenter Håndbok N Vegbygging, januar 4. Håndbok N5 Vegtunneler, mars. NS-EN 99: +NA: 8. Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN 997-: 4+NA: 8 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). FOR -3-6 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK ) NS 84-:+A:3 Vibrasjoner og støt, måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk..3 Tidligere planfaser/undersøkelser Håndbok N5 Vegtunneler stiller krav til geologiske undersøkelser for tunnel, forskjæringer og påhuggsområder. Kravene er klart inndelt etter de ulike planfasene, og det er lagt opp til en utførelse der resultater fra én planfase skal overføres til neste. Tidligere er det for reguleringsområdet utført en ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplan. Tidligere undersøkelser Tunnelalternativer for ny Rv 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplanen Statens vegvesen Region nord, Ressursavdelingen, 9.4 Utførte undersøkelser ifm rapporten Med basis i de foreliggende grunnlagsdata ble ingeniørgeologiske feltundersøkelser utført med en befaring av strekningen i uke 4,. Arbeidene er utført av undertegnede. Befaringen er utført langs traséen, i påhuggsområder og over planlagte tunneltraséer. Observasjoner i felt omfatter bergartsfordeling, oppsprekking, svakhetssoner, hydrogeologi, spenningsytringer, grunnleggende kvartærgeologi, påhuggsmuligheter, skredfare og behov for videre undersøkelser. Det er utført refraksjonsseismikk i påhuggsområde ved Breilia for den nordligste tunnelen mellom Breilia og Fuglenes. Det er foretatt grunnboringer i forskjæring der det er planlagt en støttekonstruksjon inn mot planlagt bergpåhugg ved Breilia. Det er også foretatt grunnboringer i påhuggsområdet ved Elvetun for å bestemme tykkelse og type løsmasser. Se geoteknisk rapport (ref //) ang grunnboringer og løsmasser..5 Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori definerer blant annet omfang av geotekniske undersøkelser og kontroll av prosjektering og utførelse. Geoteknisk kategori bestemmes med bakgrunn i et prosjekts pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad. Det vises til NS-EN 997:+NA:8 eller Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering Veileder (Norsk Bergmekanikkgruppe, 3.8.) for definisjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad. Det er muligheter for å variere innad i prosjektet med forskjellig kategori for ulike deler og faser av prosjektet. Tunneldrivingen vil medføre store byggegroper i påhuggsområdene og sprengning i nærhet til eksisterende bebyggelse. Det er store løsmassetykkelser i påhuggsområdene i Breilia og ved Elvetun. Ved påhuggene ved Jansvannet og ved Fugleneset er det lite løsmasser over fjell. Ved Ramboll

10 (35) Jansvannet er det noe urmasser i påhuggsområdet og området ligger innenforaksomhetsområde iflg skrednett.no. Det er utført seismikk og grunnboringer i påhuggsområdet ved Breilia og grunnboringer ved Elvetun. Det er ellers lite løsmasser over fjell som gjør at man har fått kartlagt fjellet over traséen grundig. Bergarten er lite til moderat oppsprukket. Enkelte steder er bergarten veldig oppsprukket i langs skifrighetsplanet. Det er mange svakhetssoner som krysser Fuglenestunnelen, mens det over Salentunnelen ikke er kartlagt svakhetssoner. Følgende vurdering av geoteknisk kategori er derfor gjort for påhuggsområdene og tunnelene: Valgt pålitelighetsklasse: 3. Valgt vanskelighetsgrad: Middels. Geoteknisk kategori: 3.. FAKTADEL. Topografi.. Jansvannet Elvetun Ved Jansvannet går tunnelen fra ca 7 moh inn nær vinkelrett på en bratt fjellside og får dermed raskt overdekning. Terrenget stiger så til 7 meter for deretter å synke gradvis ned mot platået ovenfor Elvetun. Den siste biten ned mot Elvetun er det en bratt skåning som går ned imot en morenerygg som bebyggelsen ligger på og området hvor påhugget for tunnelen kommer ca moh. Figur : Lengdeprofil Salentunnelen.. Breilia - Fuglenes Tunnelen går inn ved Breilia skole videre inn i Mollafjellet ovenfor bebyggelsen i Molla i Hammerfest. I Mollafjellet er det mange svakhetssoner og sprekkesoner som er tydelige i terrenget, spesielt første delen av trasèen. Videre svinger tunnelen vestover mot Fuglenes og går langs den bratte sørvendte fjellsiden langs Fuglenesveien mot Fuglenesfjellet. Tunnelen har påhugg midt blant eksisterende bebyggelse nedenfor sykehuset. Rambøll

11 (35) Figur 3: Lengdeprofil Fuglenestunnelen. Bergmassebeskrivelse.. Regionalt Berggrunnen i Hammerfest er av eokambrisk til kambrisk alder (6-488 millioner år siden) og tilhører det såkalte Kalakdekkekomplekset. Kalakdekkekomplekset inneholder bergarter av sedimentær opprinnelse, og domineres av metamorfe sandsteiner og skifere som for det meste stammer fra brede kystsletter og grunne sokkelområder. Disse bergartene ble i forbindelse med den kaledonske fjellkjededannelsen transportert over store avstander og stablet oppå hverandre som enorme skyvedekker... Jansvannet Elvetun Langs store deler av tunneltraséen mellom Storsvingen og Elvetun er bergarten en lite oppsprukket, båndet gneis. Ved påhuggsområdet Elvetun er bergarten definert som feltspatrik sandstein ifølge NGU`s bergartskart. Det oppstår dessuten tynne årer med amfibolitt i bergartene. Den dominerende lagdelingsretningen i området er NØ-SV...3 Breilia - Fuglenes Berget mellom Elvetun og Fuglenes er for det meste en skifrig kvartsitt som er en type sandstein. Bergarten er foldet, stedvis intenst, og i partier er kvartsitten mylonittisk. Kvartsitten har en foliasjonsretning NØ-SV. Foliasjonens fall vil variere langs traséen. Ved Breilia er bergarten i NGU`s bergartskart definert som kvarts- feltspatgneis. Se bergartsoversikt i vedlegg 3..3 Kvartærgeologisk beskrivelse.3. Jansvannet Elvetun Det fins noe urmasser og forvitringsmateriale ved påhugget ved Jansvannet. Det er også markert tynn morene ved påhugget ifølge NGU`s løsmassekart. Over tunnelen er det bart fjell med stedvis tynt dekke. Ved påhuggsområdet ved Elvetun er det tykke moreneavsetninger (se ytterligere utdyping i geoteknisk rapport ref//). Ramboll

12 (35).3. Breilia - Fuglenes Ved påhuggsområdet ved Breilia er det tykke moreneavsetninger (se ytterligere utdyping i geoteknisk rapport, ref //). Over tunnelen er det bart fjell med stedvis tynt dekke. På Fugleneset er det synlig berg i påhuggsområdet..4 Hydrogeologi.4. Jansvannet Elvetun Det fins mindre tjern ved Mikkelgammen på platået over Elvetun. Fra toppen av fjellet over traséen er det et bekkesystem fra nedslagsområdet på fjellet som renner ut i disse tjernene. Figur 4: Tjern ved Elvetun.4. Breilia - Fuglenes Det er tjern ca 4-5 meter nord for planlagt tunnel. Mollabekken og Svartelva krysser over tunneltrasèen samt en liten bekk som krysser traséen ca meter før påhugget på Fugleneset. Rambøll

13 3 (35) Figur 5: Tjern ved mellom Breilia og Fuglenenset. Mollabekken og Svartelva vises også på bilde..5 Bergspenninger Det er ikke ventet høye spenninger som kan forårsake problemer med bergslag. Slike problemer oppstår vanligvis der tunnelen ligger under veldig høye fjellsider. Det er ventet moderate spenningsforhold. Regionale spenningskart viser også moderate horisontale spenningsforhold (ref //). Lav innspenning kan dog oppstå typisk i påhuggsområder og i større svakhetssoner..6 Eksisterende berganlegg og brønner.6. Jansvannet Elvetun Det er i grunnvannsdatabasen Granada (ref /8/) ikke registrert noen brønner langs eller i nærheten av tunneltrasèn. Det er ingen registrerte berganlegg i nærheten av tunneltrasèen..6. Breilia - Fuglenes Tabell : Oversikt brønner Det er i NGU`s nasjonale grunnvannsdatabase registrert stk energibrønner for samme hustand som er nære nok tunnelen til at de kan bli påvirket av tunnelen (se Figur 6). Energibrønnene er ca meter i fra tunnel. Det er ingen registrerte berganlegg i nærheten av tunneltrasèen. Ramboll

14 4 (35) Figur 6: Brønner vist med blå runding øverst til høyre i bilde Erfaringstall viser at det er ingen vesentlig grunnvannssenking i avstand mer enn 3 m fra tunnelene. For avstander < meter fra tunnel vil grunnvannsspeilet senkes noe. Er lekkasjen under l /min pr. m i tunnelen, tyder dataene på at grunnvannssenkingen vil bli under 5 m, og i beste fall null (Publikasjon 3, Vegdirektoratet)..7 Omgivelser.7. Jansvannet Elvetun Ved påhugg Jansvannet er det kun et kjøpesenter som er nærmere enn meter fra planlagt påhugg. Oppe på åsen der tunnelen skal drives gjennom er det ingen bebyggelse. Ved Elvetun er det planlagt et større inngrep i løsmassene for å kunne etablere påhugg som vil påvirke mange hus i påhuggsområdet. Noen hus vil måtte flyttes/rives. Rambøll

15 5 (35) Påhugg Forskjæring Figur 7: Planlagt påhugg og forskjæring ved Elvetun (klipt i fra ref. //).7. Breilia - Fuglenes Ved påhugg ved Breilia er det mye bebyggelse langs Fjellgata og Fjellplatået. Breilia skole ligger også helt ved påhugget og det er planlagt skjæring og støttekonstruksjon langs nordvestre del av skolen inn mot påhugg. Noen hus vil måtte flyttes/rives. Påhuggsområde Figur 8: Planlagt påhugg og forskjæring ved Breilia (klipt i fra ref. //) Ramboll

16 6 (35) Det ligger hus langs Fuglenesveien parallelt tunnelen. Nærmere Fugleneset går tunnelen under bebyggelse før den går ut i skjæring blant bebyggelse. Noen hus vil måtte flyttes/rives..8 Historiske skreddata.8. Jansvannet Elvetun Påhugg ved Jansvannet ligger i utløpsområdet for snøskred i følge NVE`s skreddatabase (ref /6/). Det er ikke registrert skred i nærheten av påhugget i følge samme kilde, men denne registrerer kun ras mot infrastruktur. Påhuggsområdet er ikke registrert på aktsomhetskart for steinsprang, men det er urmasser i påhuggsområdet som tyder på noe steinsprangaktivitet. Påhugg ved Elvetun er grundig sikret med støtteforbygninger for snø og steinsprangnett. Det er ikke registrert historiske hendelser med skred. Figur 9: Bilde som viser støtteforbygninger i forskjæringsområdet for Elvetun (ref /7/)..8. Breilia - Fuglenes Påhugg ved Breilia ligger i utløpsområdet for snøskred og steinsprang i følge NVE`s skreddatabase (ref /6/). Det er et snøskred som er registrert i NGU`s skreddatabase å være i nærheten til linjen og påhugg. Påhugget ligger dog ved bebyggelse og det er foretatt omfattende snøskredsikring i form av støtteforbygninger over denne. Det er dessuten registrert en flomskredhendelse langs Storelva. Den er omtalt senere i rapporten. Rambøll

17 7 (35) 3. TOLKNINGER 3. Påhuggsområder 3.. Jansvannet Elvetun Jansvannet Påhugg ved Jansvannet ligger i et område med blottlagt berg eller tynt lag med forvitrings- og urmasser. Det ligger noe blokker og urmasser foran berg der påhugg kommer som tyder på at har vært steinsprangaktivitet (se Figur ). I følge NGU`s løsmassekart er det også tynn moreneavsetning i nedre del av skråningen. Bergmassen har en tydelig oppsprekking med steilt fall nordover omtrent normalt på skjæring og tunnelretning, og man kan regne med noe utfall der man har sprekker som avskjærer disse (se Figur ). Det vil være behov for sikring over påhugget for å sikre mot steinnedfall. Området ligger innenfor aksomhetsområde for snøskred (se vedlegg 5). Portal anbefales derfor trukket litt ut fra skjæring for å skjerme veien fra steinnedfall og evt snøskred. Portal er tegnet inn på Km 9 i reguleringsplantegning (se Figur ). Figur : Reugleringsplantegning for påhugg Jansvannet (ref Portalen må vurderes trukket enda lenger vekk fra skråning over portal. Dette bør gjøres i egen snøskredvurdering. Veisløyfen som ligger rett portalen må også vurderes med tanke på skred. Tunnelen vil raskt få god overdekning. Det bør vurderes å etablere snøskjermer for å dempe opphopning av snøfonner foran portal. Ramboll

18 8 (35) Figur : Bilde av påhugg mot øst fra sti som går rett over påhuggsområde ved Jansvannet. Rambøll

19 9 (35) Figur : Påhugg kommer her. Ramboll

20 (35) Elvetun Påhugg ved Elvetun ligger i et område med tykke moreneavsetninger. Området over påhugget er sikret med støtteforbygninger og steinsprangnett (Se Figur 3). Figur 3: Skråning over planlagt påhugg. Påhugget får høye løsmasseskjæringer og evt støttekonstruksjoner for løsmasser i byggefasen foran fjellpåhugget. Det vil bli behov for noe fjellsikring over påhugg nedenfor område som allerede er sikret. Tunnelen vil raskt få god overdekning. Rambøll

21 (35) Figur 4: Bergmasse i påhugget ved Elvetun som er preget av steile sprekkeretninger. Breilia Breilia skole ligger også helt ved påhugget og det er planlagt skjæring og støttekonstruksjon langs nordvestre del av skolen inn mot påhugg. Det er planlagt at noen hus vil måtte flyttes/rives i skjæringsområdet. Selve påhugget vil bli etablert der det er nok overdekning til å etablere dette etter støttekostruksjonen ved skolen. Det er gjort fjellkonturboringer i området før påhugg langs nordvestre vegg av og ved Breilia Skole. Det er også gjort refraksjonsseismiske undersøkelser rett etter påhugg for å undersøke tykkelse av løsmasser over berg (ref //). Fra den refraksjonsseismiske undersøkelsen er det blitt tolket 3 seismiske lag i Breilia. Lag varierer fra,5,5 meter og er tolket som torv, organisk jord, grus og blokker. Lag varierer i tykkelse mellom, - 4, meter og er tolket som store blokker og oppsprukket berg. Lag 3 er kompetent berg (se Tabell ). Tabell viser tabell fra rapport fra refraksjonsseismisk undersøkelse (ref.//). Ramboll

22 (35) Rapport fra seismikken er rapportert i sin helhet i ref //. Utskrift fra refraksjonsseismikken er vedlagt i vedlegg 7. Påhugget må legges der man får tilstrekkelig overdekning. Plotting og tolkning av linjen for kompetent berg over tunneltrasèen indikerer at påhugget kommer i ca ved km5. Det er en viss usikkerhet forbundet med seismiske undersøkelser slik at det anbefales at man gjør fjellkonturboringer i byggefasen for å kartlegge i detalj hvor man kan få tilstrekkelig overdekning til at påhugg kan etableres. Figur 5: Bilde fra påhuggsområde fra rapport ang refraksjonsseismisk undersøkelse (ref.//). Rambøll

23 3 (35) Figur 6: Område som er undersøkt med seismikk Tunnelen vil gå tilnærmet parallelt foliasjonen det første stykket. Det er forventet oppsprukket berg de første ca -3 m av tunnelen da det er mange svakhetssoner som er kartlagt over traséen (se vedlegg 3). Fuglenes Bergarten i påhuggsområdet på Fuglenes er en skifrig kvartsitt som varierer mellom å ha en glatt overflate og å være knudrete (mylonittisk). Oppsprekningen er hovedsakelig parallelt foliasjonen med en sprekkeavstand på -3 cm. Bergartens foliasjon går parallelt med ryggen i påhuggsområdet på Fuglenes, og har retning NØ-SV. Planlagt vegtrasé er lagt ved siden av og parallelt med denne ryggen. Dette kan gi en lang forskjæring. Dette kan gi en del utfordringer med å etablere stabilt påhugg. I og med at kvartsitten i dette partiet er skifrig kan dette føre til nedfall i heng/vederlag og problemer med å holde en jevn kontur. Det må påberegnes mye bergsikring. Hvis det er plass til det bør det, for å dempe opphopning av snøfonner foran portal, etablereres meter brede grøfter og fresesoner til man er ute av skjæringa for å kunne fjerne oppbygde fonner. Ramboll

24 4 (35) 3. Oppsprekning og svakhetssoner 3.. Jansvannet Elvetun På fjellpartiet mellom Storsvingen og Elvetun består berget av en beskjedent oppsprukket båndet gneis. Like før Elvetun går bergarten over til å bli en feltspatrik sandstein. Forsenkninger i terrenget følger foliasjonen og representer sannsynligvis noe svakere lag i gneisen hvor erosjon har dannet små depresjoner. Kartleggingen viser ingen klare indikasjoner på at tunnelen vil gå gjennom større svakhetssoner. Traséen ligger imidlertid parallelt med foliasjonens strøkretning. Dette kan gi økt fare for utfall hvor det er markert oppsprekning langs folisjonen. Eksponert berg langs ryggen har imidlertid stor sprekkeavstand, og det forventes ikke store stabilitetsproblemer knyttet til skifrig berg. Hovedsprekkeretninger: Hovedsprekkeretning : -45 /-5 NV (foliasjon) Hovedsprekkeretning : -4 /5-8 NØ Hovedsprekkeretning 3: 8-9 /steilt fall (varierende fall) + tilfeldige sprekker Bergarter, sprekkerose er vist i vedlegg. Figur 7: Bilde viser en foldet gneis over Salentunnelen. Rambøll

25 5 (35) Figur 8: Nærbilde av gneis der den er lite oppsprukket. 3.. Breilia - Fuglenes Ved Breilia går traséen først i en feltspatrik gneis før den ved Km 5 går over til en metamorfisert sandstein (kvartsitt). Foliasjonsretning er NØ-SV. Foliasjonens fall vil variere langs traséen. Ved påhugget på Fuglenes er fallet målt til ca 4 mot NV mens den ved eksisterende veg midt i traséen ble målt til 3 mot SØ. Hovedsprekkeretninger: Hovedsprekkeretning : -45 /-5 NV, (foliasjon), (har også stedvis svakt SØ-lig fall) Hovedsprekkeretning : -4 /5-8 NØ Hovedsprekkeretning 3: 8-9 /steilt fall (varierende fall) + tilfeldige sprekker Ved Breilia vil linjen gå tilnærmet parallelt foliasjonen det første stykket. Rett etter påhugget er det en forsenkning i terrenget der tunnelen vil ha liten bergoverdekning (se Figur 9). Ramboll

26 6 (35) Figur 9 viser hvor det er en forsenkning i terrenget rett etter påhugget. Det er foretatt refraksjonsseismiske undersøkelser i denne forsenkningen og omliggende område (ref //) som viser at det er påvist fjell i tunnelnivå, dvs at det er påvist fjell med tilfredsstillende seismiske hastigheter. Det anbefales at det blir utført grunnboringer i forbindelse med byggeplan for å verifisere fjellnivå. Lineamentene er hovedsakelig orientert parallelt foliasjonens strøkretning, og disse kan representere svakhetssoner i berggrunnen. I den østlige delen av traséen er det kartlagt flere kløfter og forsenkninger. Disse er også tolket til å være svakhetssoner og oppsprukne partier i berget. Disse er orientert delvis NØ-SV med steilt fall mot NV og delvis Ø-V med steilt fall mot S. Disse vil også vise seg i i trasènivå i større eller mindre grad som sprekkesoner eller svakhetssoner. Bergarter, sprekkerose og kartlagte svakhetssoner er vist i vedlegg 3. Bilder langs traséen og bilder av bergart er lagt ved i vedlegg Skred fra sideterreng Skred fra sideterreng for parsellen begrenser seg til påhuggsområder som er omtalt tidligere. I tillegg vil man ha påhugg for rømningstunneler for parsellen Breilia - Fuglenes. Påhuggene for rømningstunnelene er tegnet inn i nivå med eksisterende bebyggelse langs Fuglenesveien. Påhuggene ligger i utløpsområdet for snøskred og steinsprang i følge NVE`s skreddatabase (ref /6/). Påhuggene kommer dog ut i nivå med bebyggelse og område over bebyggelsen langs veien er sikret med støtteforbyggere og steinsprangnett. En rømningstunnel er også svært lite brukt. Slik at påhuggene vurderes å ha tilstrekkelig sikkerhet mot skred fra sideterreng. Rambøll

27 7 (35) 3.4 Flomskred Flom er først og fremst aktuelt i forbindelse med flomskred ned Storelva som går fra Storvannet ned til fjorden ved Elvenes. Elven vil krysse planlagt vei over Storelva. På skrednett.no står følgende hendelse registrert: «Den 8. juni 99 kom sterk snøsmelting som førte til at demninga framfor Glimmevannet brast ut, og enorme vassmengder med stein og jord braut ned mot Storvatnet som igjen gav flaum i Storelva. Dette gav store skadar på bruer, vegar, bygningar, ishus, kaiområde. Det gjekk ikkje folk med, men det vart store materielle tap. Skredet var medverkande til ein stor ulykkesflaum.» Teoretisk kan en flomhendelse ramme vegen der denne krysser Storelva. 3.5 Konsekvenser for ytre miljø - tetthetskrav For at det skal kunne bestemmes krav til tetthetskrav for tunnelen, må en sårbarhetsanalyse utføres for naturtypene i området. Det er dog stort sett lyngmark og bart fjell over planlagt tunneltraséer. En evt sårbarhetsanalyse vil kunne se på hvordan en eventuell lekkasje kan få en økologisk effekt. I Vegdirektoratets Publikasjon 3 er det angitt prosedyrer for hvordan dette arbeidet skal gjøres (kapittel 3.6). Når dette er sagt er det vel lite sannsynlig at det er naturtyper som kan bli skadelidende da det er lite vegetasjon over planlagt linje. Senket grunnvannsstand vil kunne påvirke vannkrevende naturtyper samt grunnvannsressurser i seg selv. Erfaring fra tidligere tunnelprosjekter tilsier at senket grunnvannstand som følge av drenering til tunnel sjelden observeres i en avstand mer enn -3 m fra tunnel (Vegdirektoratet, Publikasjon nr. 3, 3). Dette er en generell antagelse og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Grunnvannsnivå vil variere naturlig over tid som følge av klimatiske variasjoner. Lekkasje til tunnel vil imidlertid kunne medføre senkning i grunnvannstand utover naturlig variasjon. Det er lite sannsynlig at evt innlekkasjer vil føre til uheldige konsekvenser for naturmiljøet over tunnelen. Det er i det hele tatt veldig sparsommelig vegetasjon over tunnelen og naturlig er det slik at området er drenert og tørt i perioder med lite eller ingen nedbør. Det er gjort en vurdering av krav til maks innlekkasje i tunnelen. Kravet er satt med bakgrunn i at det ikke er sårbar natur for grunnvannssenkning. Følgende forhold er vurdert med tanke på tetthetskrav i tunnelen: Det er tjern over Salentunnelen. Det er stk registrerte grunnvannsbrønner i avstand ca meter til tunnelen mellom Breilia og Fugleneset (se Figur 6). For å kunne sikre fortsatt fullverdig vannstand i brønnene bør man sette et tetthetskrav for strekningen nærmest brønnene. Dette gjelder også for å ta hensyn til at hus kan være fundamentert på løsmasse i det bebygde området. En senket grunnvannstand kan således føre til setninger. Det er registrert stk tjern som ligger ca 5 nord for Fuglenestunnelen. Det bør settes tetthetskrav for strekningen av tunnelen som går forbi tjernene for å sikre vannstand i tjernene. Det er også 3 bekker som krysser over traséen. Ramboll

28 8 (35) Det foreligger bebyggelse ved Fuglenes og Breilia som kan være fundamentert på løsmasser. Det bør settes krav til maksimal innlekkasje for å sikre at man ikke får setninger i grunnmurer og hus. Det foreligger ingen kjente målinger av grunnvannstand i områder over tunneler. Det foreslås følgende krav til maksimal innlekkasje i tunnelene: Salentunnelen: Km påhugg Elvetun: Det anbefales maks innlekkasje på 5 l/min per meter for å ta hensyn til tjernene som ligger over tunnelen i et område 3 meter til side for tjernene. For øvrig anbefales maks tillatt innlekkasjekrav på 5 l/min pr meter for tunnelen Fuglenestunnelen: Påhugg Breilia km43: Det vurderes slik at tunnelen ikke vil påvirke grunnvannsstanden ved Molla og Breilia i stor grad, og det anbefales maks tillatt innlekkasje på 5 l/min pr meter for strekningen. Km (Elv krysser tunneltrasè): Det anbefales maks tillatt innlekkasje på 5 l/min per meter. Km (Elv krysser tunneltrasè): Det anbefales maks tillatt innlekkasje på 5 l/min per meter. Km 5 - Påhugg Fugleneset: Det anbefales maks innlekkasje på 5 l/min per meter pga av stk energibrønner som ligger meter nord for km 3, kryssing av liten bekk ved km 4 og nærhet til bebyggelse. NGU`s løsmassekart indikerer tynt morenelag over traséen når man nærmer seg Fugleneset, men bilder og befaring tyder på at bygninger er fundamentert på fjell. Det anbefales dog at dette bekreftes i senere planfase. For øvrig anbefales maks tillatt innlekkasje på 5 l/min pr meter for tunnelen. 3.6 Sonderboring/injeksjon Innlekkasje vil avhenge av bergmassenes permeabilitet. Erfaringsmessig gir svakhetssoner (sprekkesoner) større innlekkasje enn bergmassen for øvrig. Det samme gjelder områder med lav innspenning som for eksempel påhugg Jansvannet Elvetun Fordi tunnelen drives langs foliasjonsretningen har lekkasjer tjernene over tunnel potensial til å gå gjennom bergmassen over lengere avstander ned mot tunnelnivå. Det anbefales derfor at det sonderbores fra 3 meter før man kommer til tjernene. Det må i tillegg vurderes under driving om det er behov for ytterligere sonderboring. Det injiseres for å møte tetthetskrav Breilia - Fuglenes Det anbefales sonderboring de første 4 meterne av tunnelen der det er registrert mange svakhetssoner for å kartlegge innlekkasje og også dårlig berg foran stuff. Det bør brukes MWD Rambøll

29 9 (35) (measure while drilling) på borrigg for å registrere bergkvalitet. Det bør også sonderbores i god tid før passering av bekkene/elvene samt øvrige svakhetssoner som krysser traséen. 3.7 Behov for vann- og frostsikring Når det gjelder vann og frostsikring så må denne dimensjoneres på grunnlag av dimensjonerende frostmengder i Statens Vegvesen håndbok N5. En skal da velge en dimensjonerende frostmengde F som tillates overskredet en gang pr. år. For Hammerfest kommune er F oppgitt som h C. Det er vanlig å anta en frostsone inn fra hvert påhugg på minimum meter der det er % vann og frostsikring. For resten av tunnelen kan forventes 6-9 % vannsikring dersom en skal oppnå en helt tett tunnel. Omfanget av vann- og frostsikring må endelig fastsettes etter at tunnelen er ferdig drevet og ses i sammenheng med akseptable drypp på vegbane og installasjoner. 3.8 Sikringsbehov 3.8. Påhuggsområder Jansvannet I påhuggsområdene vil det være liten bergoverdekning, og det kan være dårlig innspenning av bergmassen. Det vil bli aktuelt med forbolting av påhugg før sprengning og evt bruk av sprøytebetongbuer de første meterne. Sikring av fjell over påhugg og forskjæring vil normalt omfatte bruk av bolter og eventuelt sprøytebetong. Isnett er også aktuelt ved isdannelse, men mindre mengder fanges opp av portal. Portalen bør forlenges slik at den er utenforutløp for evt snøskred og steinsprang. Det bør gjøres en egen beregning på dette. Elvetun Ved elvetun blir det store løsmasseskjæringer før tunnelpåhugg som evt sikres med støttekonstruksjoner eller legges opp i stabil helning i byggefasen. I påhuggsområdene vil det være liten bergoverdekning, og det kan være dårlig innspenning av bergmassen. Det vil bli aktuelt med forbolting av påhugg før sprengning og evt bruk av sprøytebetongbuer de første meterne. Sikring av fjell over påhugg og forskjæring vil normalt omfatte bruk av bolter og eventuelt sprøytebetong. Isnett er også aktuelt ved isdannelse, men mindre mengder fanges opp av portal. Breilia Ved Breilia vil det måtte sprenges forsiktig da det planlegges sprengt tett inntil eksisterende skole som er fundamentert på morene. Ved å bruke støttekonstruksjoner for løsmassene over fjell er det aktuelt med forankring til fjell med bolter. Det er da særdeles viktig at fjellet blir tatt ut forsiktig slik at planlagt teoretisk sprengingsprofil blir nøyaktig og at fjell som skal ta opp last fra støttekonstruksjon blir minst mulig forstyrret. Det vil bli behov for restriksjoner på rystelser ved sprengning, konturhullboring og forbolting og krav til nøyaktig boring av salver. Støttekonstruksjonen vil sannsynligvis bli forankret i fjell under skolen. Det er viktig at forankringen får tilstrekkelig lengde i godt fjell. Det er noe usikkerhet hvor nøyaktig påhugg kommer. Det anbefales at man gjør fjellkonturboringer i byggeplanfase for å kartlegge i detalj hvor man kan få tilstrekkelig overdekning til at påhugg kan etableres. Det er høyst aktuelt å sikre påhugget og de første meterne av tunnelen med sikringsbuer og spiling. Ramboll

30 3 (35) Fuglenes I påhuggsområdene vil det være liten bergoverdekning, og det kan være dårlig innspenning av bergmassen. Det vil bli aktuelt med forbolting av påhugg før sprengning og evt bruk av sprøytebetongbuer de første meterne. Sikring av fjell over påhugg og forskjæring vil normalt omfatte bruk av bolter og eventuelt sprøytebetong. Isnett er også aktuelt ved isdannelse, men mindre mengder fanges opp av påhugg Tunneler Salentunnelen og Rypefjordtunnelen er begge planlagt med profil T,5 og vil i utgangspunktet ha boltelengde på 3 meter i følge q-systemet. I forbindelse med utvidelse av profilet til havarinisje vil bolter med lengder på 4 meter være aktuelt. Tunnel til P-anlegg er planlagt med T9,5 og trenger samme sikringsomfang. Rømningstunneler er planlagt med T4 og trenger i utgangspunktet ikke så lange bolter og sannsynligvis noe mindre sikringsomfang. Krav i Håndbok N5 vil gi sikring med sprøytebetong i heng og vederlag med minimum 8 mm midlere tykkelse i hele tunnelenes lengde. Dersom lineamentene representerer svakhetssoner, må det forventes behov for økt sikringsomfang, for eksempel bruk av spiling, redusert salvelengde og sikring med sprøytebetongbuer. Det anbefales at man har støpeskjold i beredskap selv om det ikke er forventet at det blir behov for full utstøpning. 3.9 Rystelser Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser som beregnes i henhold til NS 84 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. Det er retningslinjer i NS 84 vedrørende måleprogram for oppfølging av rystelser, inkludert bygningsbesiktigelse. I standarden anbefales en avgrensning av område for besiktigelse på 5 meter for bygninger fundamentert på berg og m for bygninger fundamentert på løsmasse. Ved Jansvannet er det et kjøpesenter < m unna nærmeste bebyggelse. Det er mange hus i nærheten av påhugg både ved Fuglenes, Breilia og Elvetun som kommer innenfor denne avgrensningen. På platået over Elvetun mot Jansvannet ligger det også en bygning nærmere enn 5 meter planlagt tunnel. De aktuelle bygningene bør besiktiges i forkant av sprenging og de nærmeste bygg bør ha montert rystelsesmålere. Grenseverdi for rystelser vil være avhengig av grunnforhold, fundamenteringsmåte og standard på byggene. Det er nedenfor satt opp i en tabell hvilke rystelseskrav som anbefales. Rambøll

31 3 (35) Type bygning Vanlige boliger Industri- og kontorbygg Tunge konstruksjoner Spesielt følsomme konstruksjoner Normal tilstand Ømtålig tilstand Normal tilstand Ømtålig tilstand Normal tilstand Ømtålig tilstand Normal tilstand Ømtålig tilstand Beregnget grenseverdi for midlertidig sprengningsarbeider for bygninger med hovedmateriale av armert betong, stål og tre [mm/s] Beregnet grenseverdi for midlertidig sprengingsabeider for bygninger med hovedmateriale av uarmert betong, tegl, betonghullstein, murverk, lettklingerbetong o.l [mm/s]. Tabell 3 Anbefalte grenseverdier for vibrasjoner ved midlertidig sprengningsarbeider regnet ut i henhold til retningsgivende verdier gitt i NS84-:+A:3. Det bør i tillegg kartlegges om det er aktører som har egne krav til rystelser som ikke kommer inn under betengnelsen i NS84. Sykehuset i Hammerfest som ligger under meter fra påhugget ved Fuglenes kan f.eks ha ømfintlig utstyr. NS84 omhandler kun bygninger. 3. Borbarhet og sprengbarhet og bergartens egnethet til bruk i veiformål Det er ikke foretatt undersøkelser av borbarhet og sprengningsegenskapene til bergmassen. Det er heller ikke foretatt undersøkelser av steinmaterialets mekaniske egenskaper. Det kan dog sies noe generelt om særegenheten til de aktuelle bergartstypene. I gneisen vil det være innhold av kvarts i varierende grad. Dette er et hardt mineral, og erfaringsmessig vil dette ved stor konsentrasjon medføre stor borslitasje og lav borsynk. Gneis har erfaringsmessig middels god sprengbarhet. Kvartsitten vil også av samme grunn som gneisen medføre stor borslitasje og lav borsynk. Kvartsitten har erfaringsmessig middels god sprengbarhet. Generelt har bergartene langs tunneltraséene høy mekanisk styrke. Sprengsteinen kan derfor sannsynligvis benyttes som forsterkningslag etter at den er siktet og eventuelt knust. For å få bedre grunnlag for vurdering av bergartens egnethet til bruk i vegformål anbefales testing av prøvemateriale i laboratorium. Aktuelle tester er Los Angeles-test, som tester materialets motstandsevne mot nedknusning, test av flislighet (kornform), Micro-Deval for test og av motstandsevne mot slitasje (Håndbok N). 3. Bemanning Byggherren skal i byggefasen iflg håndbok R76 «Styring av vegprosjekter» kap sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning, med den nødvendige kompetanse ut fra forventede geologiske utfordringer. Minst en av disse skal ha bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse. Vedkommende skal ha overordnet faglig ansvar for permanentsikringen og sørge for at: Ramboll

32 3 (35) det utarbeides kvalitetssikringssystem for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon berget blir kartlagt for å bestemme omfang og metode for permanent sikring registrere og dokumentere geologi og utført sikring iht. gjeldende krav ta styring på måling av innlekkasje og vurdering av injeksjonsbehov følge opp rystelseskrav i forhold til sprengning nær kvikkleire utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport med angivelse av fremtidig inspeksjonsbehov Vedkommende skal også rapportere og begrunne eventuelle avvik i sikringsomfang og sikringsmetoder i forhold til det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget. Det bør være en ingeniørgeolog med minimum 3 års relevant erfaring som har hovedansvar for oppfølging av tunnelarbeidene og utsprengning i dagsonen i det daglige. De største utfordringene vil være sikring av påhuggsområdene, samt kryssing av svakhetssoner/ sprekkesoner i tunnel. I tillegg må det være kontrollingeniører med bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse som følger skiftordningen til entreprenøren. 3. SHA for arbeider med fjellskjæringer og tunneler Arbeid med høye fjellskjæringer, påhugg og arbeid under bratt sideterreng medfører en lite oversiktlig situasjon med tanke på stabilitet av berg og løsmasser over arbeidsstedet. Risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) må foretas før arbeidene med fjellskjæringene starter. Befaring av sideterrenget bør utføres i forbindelse med risikovurdering/sja med tanke på snøskred og steinsprang. Tiltak for å øke arbeidssikkerheten, som for eksempel rensk, stabilisering eller fanggjerde, vurderes under befaring. Det bør vurderes om eventuelle tiltak skal inngå i den permanente sikringen. Det må gjøres en vurdering av hvordan trafikkavviklingen skal foregå under anleggsarbeidene. For tunnelarbeidene må det gjøres risikovurderinger i samarbeid med SHA- ansvarlig og geologer spesielt i påhuggsområder og ved passering av svakhetssoner, men også kontinuerlig under hele anleggsgjennomføringen. Det vises til håndbok R76 «Styring av vegprosjekter» kap Denne teksten er gjengitt nedenfor med supplering av punkter som er spesifikt for dette prosjektet. 3.3 Sikringsmengder og bergklassifisering Ut i fra ingeniørgeologisk tolkning basert på flybilder og observasjoner i felt er det i tabell 4 laget en oversikt over prosentvis fordeling av bergklasser for Salen og Fuglenestunnelen: Salentunnelen Bergklasse Q - verdier Kartlagt %-vis fordeling langs tunnelen A/B % C 4 % D 4 5 % E, 8 % Tabell 4: Prosentvis fordeling av q-verdier i Salentunnelen Rambøll

33 33 (35) Fuglenestunnelen Bergklasse Q - verdier Kartlagt %-vis fordeling langs tunnelen A/B % C 4 9 % D 4 6 % E, 8 % Tabell 5: Prosentvis fordeling av q-verdier i Fuglenestunnelen Tabell 6 viser sikringsklasser med grunnlag for forventede sikringsmengder som er veiledende for mengdene som er forventet for de forskjellige bergklassene. Tabell 6 viser Tabell 7. fra Håndbok N5 som viser sammenhengen mellom q-verdier og sikringsklasser Dette gir følgende beregnede sikringsmengder for tunnelene (mengdene er regnet ut ved et regneark der mengdene i tabell 4 og 5 er koblet mot kartlagte bergklasser i tabell 6): Ramboll

34 34 (35) Salentunnelen: Radielle bolter: 6 stk (3,6 stk/lm) Sprøytebetong: 35 m 3 (, m 3 /lm) Forbolter: stk Sprøytebetongbuer: 6 stk Fuglenestunnelen: Radielle bolter: 75 stk (5, stk/lm) Sprøytebetong: 4 m 3 (,8 m 3 /lm) Forbolter: stk Sprøytebetongbuer: 54 stk Det er viktig å merke seg at overnevnte klassifisering er en tolkning av de mest sannsynlige forholdene basert på eksisterende grunnlag. 4. VIDERE ARBEIDER Vurdere lengden på portal ved Jansvatnet i detalj. Bør gjøres i forbindelse med en detaljert skredvurdering. Gjelder også veisløyfe som går ved siden av påhugg. Det anbefales tilstandsregistrering av bygninger innenfor en korridor på m fra tunneltraseen med fotodokumentasjon. Undersøke om det er bygg i nærheten av påhugg ved Rypefjord som er fundamentert på løsmasse. Undersøkelse av mekaniske egenskaper til bergmasse for bruk til veiformål i laboratorium: Los Angeles-test Test av flislighet (kornform) Micro-Deval Innhente kvantitative data for å bestemme nødvendigheten av tiltak for å hindre oppsamling av snø foran påhuggene. Grunnboring for bergpåvisning i Breilila, rett etter påhugg. Supplement til utført seismisk undersøkelse. Undersøke om noen kan ha sensitivt utsyr eller spesielle krav til rystelser ut over rystelseskrav regnet ut ihht NS84. Vurdere flomfare der vegen krysser Storelva. Rambøll

35 35 (35) 5. REFERANSER. Bergmekanikk, A. Myrvang,. Kartgrunnlag fra Statens vegvesen 3. Berggrunnsgeologisk kart :5 4. Kvartærgeologisk kart, :5, NGU, 5. Ortofoto fra Statens vegvesen skredatlas fra NVE. 7. Google maps 8. Grunnvannsdatabasen Granada 9. Tunnelalternativer for ny Rv 94 Hammerfest sentrum. Ingeniørgeologisk rapport til kommunedelplanen Statens vegvesen Region nord, Ressursavdelingen, 9. Refraksjonsseismisk profilering RV94 Hammerfest juni 3, R&P Geo Services AS. Geoteknisk rapport reguleringplan Elvetun-Breilia Tegning for reguleringsplan: C, Rv. 94 Saragammen-Jansvannet. Plan- og lengdeprofil pr 5, 5.3.4, Statens Vegvesen. 3. Norgeibilder.no 4. Tegning for reguleringsplan: Rv. 94 Saragammen-Jansvannet. Plan- og lengdeprofil pr 75,..5, Statens Vegvesen. VEDLEGG Vedlegg Oversiktskart over reguleringsplan Vedlegg Salentunnelen Berggrunnsgeologisk kart Vedlegg 3 Fuglenes Berggrunnsgeologisk kart Vedlegg 4 Løsmassekart Vedlegg 5 JansvannetAktsomhetskart snøskred Vedlegg 6 Tunneltverrsnitt Vedlegg 7 Seismikk dybder Rypefjord Vedlegg 8 Bilder Ramboll

36 JANSVANN SALENTUNNELEN FUGLENESTUNNELEN ELVETUN FUGLENES P-ANLEGG Storsvingen 8m D=3 RKJ-4 8,49 RKJ-3 -P % (5 C RKJ-7 RKJ-7 Fugle nes o_v4 3 C9 m K- Haugens bil l l fje st fe er gi AD leg m an St elv or ua br C Esso Fugle n Ha estunn elen C K- AD P- C % (5,4 RKJ-5 RKJ-6 ) % : ng lni m He 4 L= ing LE N Heln NE H L= eln 8 ing 5 : m NT UN,5 LE R7 6,97 SA Jansvannet C8 ) -plas ser RKJ-7 El tun ve ia eil Br e ol sk or St nn va et

37 3 A= Sto p p s i k t L =7 5 m = R 4. 5 A= A= A= =4 R RKJ RKJ = R %. 5, K A= = R 38, = 4 R 7 A= 48.5 A= % = R 4, 99.5 A= 37 7,6 A= H 6 k m /t K = R , 8 A= = R 5 5 A= , 75 4 sjø - Fu Fyllin g i m3 V= 6 5 m A= 4 38 gle ne s 5, 6 5 3, 8 5, A= ,3 ± A= A= Sto p p s i k t L =7 5 m H 6 k m /t K A= Al t. - A= 4,5 m = R A= K = R = R = R %. 3 RKJ K7 % % % :.5% 3 : +. 7 : K6 5 St øy voll 5 78 : ,3 5, 7 K K AD K , 76 7, AD T_4 ng -3,4 %) ( ut ga Nød g : 73 in He ln : P o xst ppsi kt : 9 m FRI St enge s an P- le 6 3, ,4 = R S IK T 5 km /t P = R if gg je ll K4 P 4 T_ ) - % (5 ng tga : du Nø ln in g m e H 4 L= A= RKJ-6 9, 8, , 3, 7 7 RKJ T_ %) g - (5 a n t g : d u in g Nø e ln 5 m H 8 L= A= , 47, A= K3 A= Symbolforklaring Bergarter N5 Granat-glimmerskifer Granat-kyanitt-glimmerskifer, biotittrik,5,3,6 Kilometer Granat-kyanitt-sillimanitt-glimmergneis Kvarts-feltspatgneis Sandstein, feltspatrik

38

39 , A= ,55 ± Sto p p s i k t L =7 5 m 5 6 = R = R A= 5 A= A= =4 R RKJ RKJ-7 A= 45 A=, = R % K, , = 4 R %.5 A= 7. = R.5. A= 37 A= 48 7,6 A= , H 6 k m /t K = R , 8 A= = R gle ne sjø - Fu Fyllin g i m3 V= 6 5 m A= 4 38 s 5 6 5, 6 5 3, 8,3 9, A= A= A= Sto p p s i k t L =7 5 m H 6 k m /t K A= Al t. - A= 4,5 m = R 7 = R A= K %. 3 RKJ K7 %. 7 3 = R = R % % : : % : K6 5 St øy voll : ,3 5, 7 K K AD , 76 7, 7 KAD T_4 ng -3,4 %) ( ut ga Nød g : 73 in He ln : P m 4 FRI St enge s leg g , 4 8, = R 5 9 ll 5 S IK T 5 km /t - 6 o xst ppsi kt : 9 an P P 4. 3 = R i fje RKJ-6 P 4 T_ ) - % (5 ng tga : du Nø ln in g m He 4 L= A= 3 4 K4 3 9, 8, , 3, 7 7 RKJ T_ %) g - (5 a n t g : d u in g Nø e ln 5 m 8 H L= A= , 47, A= K3 Symbolforklaring Bart fjell LosmasseFlate Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn A= 75 63,5,3,6 Kilometer

40 ±,,,4 Kilometers Tegnforklaring løsneområde snø Utløpsmråde snø Jansvannet - Aktsomhetskart snøskred

41 Standard veg- og tunnelprofil,6, ,6 4,6 Nødutgang T4 3,5 3,5,5,5,5 3,5 3,5 9,5,5 3,5 3,5,5 Tunnelprofil T,5 Salentunnel og Fuglenestunnel Tunnelprofil T9,5 Tunnel til P-anlegg og Ø.Hauen skulder Kjørebane Kjørebane skulder :4 :4 :4 :4 Nasjonal hovedveg H b=8,5 m V=8 km/t var. 7 Kjørebane Kjørebane,5 3 3,5 var. breddeutvidelse skulder skulder breddeutvidelse Atkomstveg A - b= 7, m - V=5 km/t Sekundærveger Elvetun og Fuglenes

42 Geophysical Survey, Hammerfest, Norway for Statens Vegvesen Figure 9.3. Breilia Line. 3

43 Geophysical Survey, Hammerfest, Norway for Statens Vegvesen Figure 9.3. Breilia Line. 4

44 Geophysical Survey, Hammerfest, Norway for Statens Vegvesen Figure 9.3. Breilia Line 3. 5

45 Vedlegg 8 Bilder Salentunnelen Salentunnelen: Bilde inn mot påhuggsområde Jansvannet

46 Vedlegg 8 Bilder Salentunnelen: Bergart over linjen

47 Vedlegg 8 Bilder Salentunnelen: Bilde av eksempel på oppsprekning

48 Vedlegg 8 Bilder Salentunnelen: Bilde av eksempel på oppsprekning av bergart

49 Vedlegg 8 Bilder Salentunnelen: Bilde tatt fra Platå over påhugg Elvetun i retning Jansvannet.

50 Vedlegg 8 Bilder Salentunnelen: Bilde av bergart på platået over påhugg Elvetun

51 Vedlegg 8 Bilder Salentunnelen: Påhuggsområde på Elvetun

52 Vedlegg 8 Bilder Fuglenestunnelen Fuglenestunnelen: Bergskjæring i nærheten av påhugget ved Rypefjord.

53 Vedlegg 8 Bilder Fuglenestunnelen: Bergskjæring i nærheten av påhugget ved Rypefjord.

54 Vedlegg 8 Bilder Fuglenestunnelen: Bekk som krysser over tunneltrasè ca meter etter påhugg ved Fugleneset

55 Vedlegg 8 Bilder Fuglenestunnelen: Sprekkesone like etter påhugg Fugleneset

56 Vedlegg 8 Bilder Fuglenestunnelen: Bilder av bergart over tunneltrasè

57 Vedlegg 8 Bilder Fuglenestunnelen: Bilde av Mollafjellet (Fuglenestunnelen)

58 Vedlegg 8 Bilder Fuglenestunnelen: En av svakhetssonene over Molla (Fuglenestunnelen)

59 Vedlegg 8 Bilder Fuglenestunnelen: Bilde av påhugg ved Breilia