RAPPORT 9 LNUs RESULTATRAPPORT 2014
Om LNUs rapportserie LNU gir flere ganger i året ut rapporter om aktuelle tema som opptar barne- og ungdomsfrivilligheten. Du kan lese mer om LNUs rapportserie på lnu.no Design: Byrå Burugla Trykk: Gamlebyen grafiske Opplag: 500 LNU 2014
LNUs RESULTATRAPPORT 2014 Innhold 1. Innledning 4 Om tallgrunnlaget for rapporten 5 2. Nøkkeltall 6 3. Status for barne- og ungdomsorganisasjonene i 2014 9 3.1. Barne og ungdomsorganisasjonene er i vekst 9 3.2. Skeivhet i rekruttering 10 3.3. Fortsatt mindre penger til organisasjonenes sentralledd 11 3.4. Momskompensasjon 13 3.5. Grasrotandelen - idrettandelen? 14 3.6. Frifond - lokallagenes livbøye 15 3.7. Kompetansearbeid og merverdi 16 3.8. Frivillighetsløftet som ble et byråkratiløft 16 4. Tema: Ungdomsmedvirkning i kommuner 19 4.1. Innledning 19 4.2. Ikke all medvirkning er god medvirkning 19 4.3. Fremvekst og begrunnelse 20 4.4. Modeller for lovfesting 20 4.5. Reell og meningsfull ungdomsmedvirkning - kontinuitet og deltakelse 22 4.6. Hvem skal et ungdomsråd representere? 22 4.7. Selvstendighet 22 Vedlegg A. Ny statistikk om det unge sivilsamfunnet i Norge 24 B. Barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge - En oversikt 32 C. Kilder 34
1. Innledning: LNUs årlige resultatrapport! 4 LNU er stolte av å presentere vår fjerde resultatrapport, med de nyeste tallene og den mest oppdaterte informasjonen om tilstanden i barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge. Som paraplyorganisasjon for 96 frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, er det viktig for oss å dokumentere den betydningen frivilligheten og våre medlemsorganisasjoner har for samfunnet, og å dokumentere hvordan rammevilkårene til våre medlemsorganisasjoner og det unge sivilsamfunnet er. Våre medlemsorganisasjoner er spredt rundt i hele landet og i alle lokalsamfunn. De bidrar til å skape gode, inkluderende arenaer for unge å delta på på egne premisser. Frivilligheten er en hjørnestein i mange samfunn og gir barn og unge en arena der de kan utvikle seg. I tillegg er organisasjonene en medspiller for nasjonale myndigheter. Vilkårene organisasjonene jobber under styres i stor grad av det offentlige, som bevilger penger og lager regelverket. Resultatrapporten er en del av vårt interessepolitiske arbeid og er ment for å fremme våre medlemsorganisasjoners felles krav til myndighetene, og å vise fram deres egenart og rollen de spiller som samfunnsaktører. LNU er, i tillegg til å være en interesseorganisasjon, en kompetansebank og en forvalter av støtteordninger på vegne av tre departementer. Formålet med resultatrapporten er å tilgjengeliggjøre det tallmaterialet som viser statusen for barne- og ungdomsorganisasjonene for organisasjonene selv, politikere, media og byråkratiet, og hvordan det har endret seg. Vi ønsker å frembringe fakta til diskusjonen om hvordan myndighetene og frivillig sektor kan jobbe sammen for å styrke sivilsamfunnet. Vekst i antall medlemmer er også i år den positive trenden våre organisasjoner opplever. Dette er en tendens vi har dokumentert i over ti år, og som er svært gledelig. Frivillige organisasjoner og engasjement står fortsatt sterkt, og til tross for at mange har fryktet det motsatte, er det altså nok en gang en synlig vekst. Dessverre ser vi også i år at myndighetene ikke følger opp og sørger for trygge rammevilkår. LNU fikk i etterkant av statsbudsjettet for 2014 flere henvendelser fra medlemsorganisasjoner som får redusert sin grunnstøtte, noe som dramatisk vil svekke deres muligheter til å lage gode tilbud til sine medlemmer i form av skolering, sentrale arrangementer og administrativ støtte. Dersom reduserte overføringer fra staten til organisasjonene reduserer barn og unges tilgang til et fritidstilbud og en arena for kunnskap og påvirkning, er det et enormt tap ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Tall fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viste at det totale tilskuddet til frivilligheten over statsbudsjettet utgjorde til sammen 4,7 milliarder, mens verdiskaping i frivillig og ideell sektor utgjorde 120 milliarder i 2010. Det viser hvor mye man får ut av midlene til frivillig sektor. Små midler inn gir store resultater ut. Det gjør organisasjonene svært sårbare for kutt, fordi organisasjonene allerede i dag driver med svært små marginer. Årets temadel tar for seg ungdoms mulighet til å utøve medvirkning og medbestemmelse i kommunene. Vi har de siste ti årene sett at det er rundt 80 prosent av kommunene som har egne medvirkningsorgan for unge, enten et barne- og ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre 1. Disse medvirkningsorganene er lokalt igangsatt og lokalt regulert. Det har ført til store forskjeller. LNU har fått mange rapporter om ungdomsråd som ikke fungerer, og som mangler oppfølging og ressurser til å fungere slik det er ment at de skal fungere. I 2013 tok det daværende Kommunal- og regionaldepartementet initiativ til en prosess for å standardisere og lovfeste ungdomsrådene. Temadelen vil skissere noen av de viktigste faktorene for at ungdomsråd skal bli reelle og gode institusjoner for ungdomsmedvirkning, ikke sandkassedemokratier som er skadelig for ungdoms engasjement og samfunnsinteresse. 1. NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, side 61
Om tallgrunnlaget for rapporten Frifond-undersøkelsen 2014 I begynnelsen av februar 2014 sendte LNU ut en elektronisk spørreundersøkelse til alle som fikk støtte fra Frifond barn og unge i perioden 1. januar til 31. desember 2013. Spørreundersøkelsen inneholdt en rekke spørsmål om opplevelsen av Frifond-ordningene og saksbehandlingen, samt lokale effekter av støtten. Undersøkelsen som gjaldt Frifond barn og unge ble distribuert til totalt 1391 personer, og det kom inn 534 svar. Det gir en svarprosent på 38,4. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 2011, 2012 og 2013 (se LNUs resultatrapport 2011, 2012 og 2013). Disse er brukt som sammenligningsgrunnlag. Medlemsundersøkelsen 2013 LNU gjennomførte den årlige, elektroniske medlemsundersøkelsen blant alle medlemsorganisasjonene i overgangen november-desember 2013. Det er femte gang LNU gjennomførte denne. Medlemsundersøkelsen ble sendt ut til ledere og generalsekretærer i medlemsorganisasjonene. Til sammen ble det sendt ut 185 invitasjoner til å delta. Det kom inn 91 fullstendige besvarelser. Dette gir en svarprosent på omlag 50 prosent. Av svarene kom 35,3 prosent fra personer med lederverv på sentralt nivå, 55,6 prosent fra administrative ledere og de resterende 9,1 prosentene kom fra øvrig lønnende ansatte i administrasjonen. Når det gjelder fordelingen av svar mellom LNUs medlemskategorier var svarene jevnt fordelt mellom de Samfunnspolitiske organisasjonene og kategorien Kultur, fritid og friluft. Det var imidlertid en viss overrepresentasjon av Livssynsorganisasjoner, og en svak underrepresentasjon av kategorien Student og elev. Datainnsamlingen ble gjennomført med eget undersøkelsesverktøy, og LNU har kun benyttet interne ressurser i arbeidet med undersøkelsen. Egen forvaltningsstatistikk og andre kilder I arbeidet med å kartlegge nasjonale organisasjoner med barne- og ungdomsarbeid, har LNU brukt egne data 2 (medlemsdatabase og saksbehandlingssystemet for støtteordningene) i tillegg til data fra Fordelingsutvalget 3. Se for øvrig kildeliste lengst bak i rapporten. 2. LNUs forvaltningsstatistikk er tilgjengelig på http://www.lnu.no/stotteordninger/tildelinger/ 3. Fordelingsutvalget er et forvaltningsorgan under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Utvalgets hovedoppgave er å fordele nasjonal og internasjonal grunnstøtte til frivillige, landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner. http://fordelingsutvalget.no/ 5 Foto: SAIH
2. Nøkkeltall Tabell 1 Barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge To søknader til grunnstøtten er per 25. mars ikke ferdigbehandlet. Tallet kan dermed øke til 91 organisasjoner Kilde: Fordelingsutvalget.no, LNU 120 100 Frifond organisasjon LNU-medlemmer Grunnstøtte fra BLD 80 60 40 20 Utviklingen viser en vekst i antall barne- og ungdomsorganisasjoner det siste tiåret, og en stabilisering på et høyt nivå de siste årene. 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6 Tabell 2 Medlemmer under 26 år i nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner Oversikten viser organisasjoner som får nasjonal grunnstøtte fra Fordelingsutvalget. Ungdomspartiene er dermed ikke med. Kilde: BUFdir 450 000 400 000 Antall tellende medlemmer 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 Medlemstallet i barne- og ungdomsorganisasjonene har økt jevnt siden 2000. 100 000 50 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Tabell 3 Medlemmer under 26 år i de politiske ungdomspartiene Tallene er oppgitt av organisasjonene selv, og revisorattesterte i sammenheng med søknad om Frifond-støtte. Fra og med grunnlagsåret 2009 er kun medlemmer som har betalt minst 50 kroner i kontingent regnet med. AUF har fremdeles 10 kroner i kontingent for nye medlemmer, og dette forklarer den dramatiske nedgangen i deres medlemstall fra dette året. Dersom en regner med tikronersmedlemmene hadde AUF 13 922 medlemmer i 2011. Kilde: LNU 12000 11000 Andre ungdomspartier AUF 10000 9000 8000 7000 6000 Medlemstallene i de politiske ungdomspartiene har økt i løpet av det siste tiåret. 5000 4000 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Tabell 4 Tildeling per medlem til nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner Nasjonal grunnstøtte fra BLD til organisasjonenes sentralledd. Kilde: BUFdir 300 Kroner per medlem 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Bevilgningene per medlem har ligget stabilt på rundt 250 kroner de siste fem årene, ikke justert for prisindeks. 7 Tabell 5 Tildelinger til lokallag gjennom Frifond Støtte til lokallagene i nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner fra Kulturdepartementet og Norsk Tippings overskudd, forvaltet av LNU. Tall er oppgitt i hele 1000 kroner. Kilde: LNU 250 000 000 200 000 000 Total bevilgning Fra Norsk Tipping Statsbudsjettbevilgning 150 000 000 100 000 000 50 000 000 Det siste årene har det vært en økning i støtten til lokallag gjennom Frifond. 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Tabell 6 Internasjonal grunnstøtte fra BLD til organisasjonenes sentralledd Kilde: BUFdir 4 500 000 Internasjonal grunnstøtte, totalt tildelt beløp 4 000 000 3 500 000 3 000 000 Internasjonal grunnstøtte har økt noe, men den prosentvise økningen henger langt etter den nasjonale grunnstøtten. 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 8 Foto: LNU 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
3. Status for barne- og ungdomsorganisasjonene i 2014 Barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet. De skaper engasjement og fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere. Å satse på kultur og frivillighet er å satse på grunnfjellet i samfunnet. Frivilligheten gir mennesker en mer meningsfull fritid med aktiviteter de selv styrer innholdet i, og utfører oppgaver staten eller næringslivet ikke bør eller vil gjøre. Formålet er ikke økonomi, men aktivitet. Dette gjør frivilligheten unik og verdifull både for enkeltmennesket og samfunnet for øvrig. Tallenes tale er klar; frivillig og ulønnet aktivitet tilsvarer omtrent 150.000 årsverk, omtrent fem prosent av det samlede antall årsverk i Norge på ett år. Når vi ser dette opp mot beløpet staten bevilger til frivillig sektor over statsbudsjettet og den verdiskapingen denne innsatsen utløser, viser det hvor enormt viktig frivilligheten er. Overføringene over statsbudsjettet utgjorde i 2009 4,7 milliarder kroner, mens verdiskapingen, inkludert ulønnet arbeid var på 120 milliarder 4. Dette betyr at det for samfunnet er svært lønnsomt at staten investerer i frivillig sektor. For hver krone staten bevilger til organisasjonene, slik at de kan ha en fungerende administrasjon, får man mange ganger beløpet tilbake igjen i form av samfunnsnyttig arbeid. Rammevilkårene er rammen rundt hele organisasjonshverdagen tid, økonomi og administrative ressurser man er avhengig av for å drifte lokallag. Å forbedre disse handler om å tilrettelegge for alle sider ved lokale lags drift og aktivitet, slik at ressursene i størst mulig grad kan brukes på kjerneaktiviteter medlemmene er opptatt av, og ikke spises opp av byråkrati og rapportering. Frivilligheten er imidlertid sårbar. Som LNUs rapport Sårbar frivillighet fra 2010 konkluderer med, er det barne- og ungdomsorganisasjonenes lokalledd som har blitt hardest rammet av myndighetenes manglende samordning og økende byråkratisering. De har fått en uforholdsmessig stor andel av regningen for frivillighetspolitiske satsinger. Barne- og ungdomsorganisasjonenes egenart har ikke blitt ivaretatt i utformingen av frivillighetspolitikken 5. Statsbudsjettet for 2014 forsterker denne tendensen ytterligere. Organisasjonene er i vekst, og det blir stadig flere barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er positivt, men samtidig har grunnstøtten ikke holdt tritt med lønns- og prisveksten. Flere organisasjoner melder om redusert grunnstøtte i 2014 til tross for medlemsvekst, noe som er med på å true grunnlaget for aktivitet. Uten et godt sentralledd til å forvalte veksten, vil organisasjonene forvitre og aktiviteten gå ned. Grunnbeløpet i støtten er satt til minimum 3G, men folketrygdens grunnbeløp har de siste årene økt mer enn lønnsog prisveksten. Økningene i G blir dermed større enn veksten i tilskuddet, og når flere organisasjoner kommer til, blir mer av pengene brukt til grunnbeløp og ikke til variabel støtte. Dermed fungerer den som en storstilt omfordeling fra store organisasjoner til små organisasjoner. LNU har en rekke ganger tatt opp dette med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. I Høyre/ Frp-regjeringens regjeringsplattform heter det at: Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre. Dette er et godt utgangspunkt for samarbeid med regjeringen om å styrke basisfinansieringen av frivillig sektor. Dersom frivilligheten skal kunne videreutvikles og opprettholde det brede spekteret av aktiviteter som finnes i dag, er det helt nødvendig at politikerne tar grep. Det er avgjørende at dette gjøres før vi ser en nedgang i aktivitet, da kan det være for sent. Å bygge opp igjen tilbud som har forsvunnet er vanskelig. Historien om norsk frivillighet er en suksesshistorie. Det må være vårt felles mål å legge til rette for vekst og aktivitet ved å sikre gode rammevilkår. 3.1. Barne- og ungdomsorganisasjonene er i vekst Barne- og ungdomsorganisasjonene har vært i vekst siden år 2000. LNU har i de tre foregående resultatrapportene dokumentert vekst i barne- og ungdomsorganisasjonene på 2000-tallet, både når det gjelder antall organisasjoner og antall medlemskap. I løpet av det siste tiåret har barne- og ungdomsfrivilligheten vokst med nesten 100 000 medlemskap, og denne tendensen fortsetter. I 2013 har LNU identifisert 153 nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner med et omfattende barne- og ungdomsarbeid. I 2012 lå dette tallet på 152, og i 2011 149. Basert på medlemstall fra 2012 har BLD i år bevilget grunnstøtte til 89 nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner, med i alt 384 744 medlemskap under 26 år. Det er nesten flere 3 500 medlemskap enn året før. Også ungdomspartiene, som ikke mottar støtte fra BLD, har sett en økning. 4. http://sivilsamfunn.no/ressurser/publikasjoner/rapporter/2010/ 2010-004 og www.ssb.no/orgsat 5. Sårbar frivillighet, LNU 2010 side 6 9
Foto: SAIH Foto: Fantasiforbundet 10 Flere medlemmer betyr at organisasjonene skaper enda mer aktivitet for barn og unge, enda mer meningsfulle fritidssysler og enda mer engasjement. Organisasjonenes vekst har gjort at organisasjonene er en av de viktigste fritidsarenaene for barn og unge over hele landet. Organisasjonene gir medlemmene opplæring, selvtillit, mestringsfølelse, demokratiske verdier og vennskap. Norske barne- og ungdomsorganisasjoner er avgjørende for den høye sosiale kapitalen Norge har 6, og er viktige bidragsytere til å bygge et samfunn basert på tillit. LNU har registrert at ulike forskere ved gjentatte anledninger har hevdet at barne- og ungdomsorganisasjonene opplever tilbakegang. Dette gjør de basert på tverrsnittsundersøkelser fra tidlig på 2000-tallet og den lite representative Hordalandsundersøkelsen, som kun tar for seg barne- og ungdomsfrivilligheten i utvalgte kommuner i ett enkelt fylke. Allerede i LNUs første resultatrapport fra 2011 ble det lagt frem faktiske, revisorgodkjente tall som viser at det motsatte er tilfelle, og at barne- og ungdomsorganisasjonene tvert i mot har vokst i antall og medlemskap. På tross av solid dokumentasjon på vekst, er det merkelig nok likevel vanskelig å bli kvitt myten om at barne- og ungdomsorganisasjonene er på retrett. Mytens seiglivethet gjør det vanskeligere å få gehør for en nødvendig økning i driftsmidler til organisasjonene, og LNU ser derfor et behov for fortsatt å fremheve dette temaet i årets rapport. Dersom frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skal fortsette veksten, er det behov for å se på nye medlemsgrupper. Dette vil også gjøre organisasjonene bredere, og bedre. 3.2. Skeivhet i rekruttering Norge skiller seg ut internasjonalt ved at en høy andel av befolkningen er medlemmer i og/ eller har verv i en frivillig organisasjon. 62 prosent av barn og unge oppgir at de er med i en organisasjon, klubb eller lag etter fylte 10 år, mens 23 prosent oppgir å ha vært det. Kun 15 prosent har aldri vært medlem av noen organisasjon. I snitt er 60 prosent av de unge aktive i frivillige fritidsaktiviteter, oppgir Nova 7. Er du, eller har du tidligere vært med i noen organisasjoner, klubber eller lag - etter fylte 10 år? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 62% Ja, jeg er med nå 23% Nei, men jeg har vært med tidligere 15% Nei, jeg har aldri vært med 6. Wollebæk, Dag, Sosial Kapital hva er det og hvor kommer det fra?, i Wollebæk, Dag og Segaard, Signe Bock (red), Cappelen Damm Akaademisk, Oslo 2011, Sosial kapital i Norge, side 44 7.Tall fra Nova (2013) Ungdata/ Nova-rapport 10/13
Hvem som tar del i frivilligheten er ganske skeivt fordelt. Av Ungdatas tall framgår det at av de som kommer fra familier med god råd har hele 68 prosent vært aktiv i fritidsorganisasjoner, mens personer fra familier med dårlig råd er tallet nede i 59 prosent. Skeivheten blir større ettersom man blir eldre. De yngste er forholdsvis aktive i organisasjonslivet, men dette avtar utover i 20-årene. Den offentlige utredningen Ungdom, makt og medvirkning fra 2011 hevder dette kan forklares ved at de yngste deltar i aktivitetsorienterte organisasjoner, der det å delta aktivt i organisasjonen følger mer eller mindre naturlig av organisasjonens premisser. Et utviklingstrekk vist i forskningen er at ressurssterk ungdom er stadig mer overrepresentert i organisasjoner, og at de ofte er medlem i flere enn én organisasjon. De ungdommene som deltar i organisasjonslivet viser seg som mer motiverte og mer bevisste på fordelene ved å være engasjert i en organisasjon enn det de var tidligere. Dessuten har den totale andelen av denne typen engasjerte ungdommer økt. Det betyr at de som deltar, deltar mer enn før 8. Andel som er aktiv i fritidsorganisasjoner - etter familiens økonomiske situasjon 100% 90% Vi ser at personer som kommer fra grupper med lavere sosial kapital, er mindre engasjerte enn de som har høyere sosial kapital. Det er bekymringsverdig dersom denne trenden fortsetter å øke, fordi vi vet at det er større sansynlighet for at personer som driver med organisasjonsarbeid stiller til valg enten som tillitsvalgt på arbeidsplassen, til folkevalgte organer eller lignende. Dersom ikke alle grupper i samfunnet deltar på de arenaer som påvirker samfunnet, mister det mye av legitimiteten. I boka Sosial kapital i Norge definerer forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Signe Bock Segaard sosial kapital som ressurser i form av generalisert tillit og sosiale nettverk. Det betyr at sosial kapital er noe som en person vil ha tilgang til gjennom nettverksbaserte relasjoner som medlemskap i frivillige organisasjoner. Sosial kapital kan i kraft av ressurs- og tillitsaspektet videre antas å være en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for demokrati og demokratisk sameksistens. Mer spesifikt blir sosial kapital-begrepet og de interne effektene av organisasjonstilknytning i den delen av litteraturen som handler om sosialisering ofte knyttet til den deltakende formen for demokrati 9. Et av de største hindrene for etniske minoriteter som ønsker å delta i organisasjonslivet, er språkbarrierer. Dette er et større hinder for kvinner enn for menn. 10 Det er et problem for samfunnet dersom trendene med skeiv fordeling av engasjement og medlemskap fortsetter, for dersom de som er med og definerer samfunnsutviklingen er en for homogen gruppe, kan det bygge opp under en vi mot dem -mentalitet. Gjennom å delta og bli inkludert møter man andre holdninger og virkelighetsoppfatninger enn ens egne, og dersom gruppene ikke er sammensatt av folk fra ulike miljøer og kulturer, kan disse lett ende opp med å bekrefte egne oppfatninger i stedet for å utvikle nye. Derfor har organisasjoner også en integrerende funksjon i bred forstand. 80% 70% 60% 50% 40% 68% 62% 59% 3.3. Fortsatt mindre penger til organisasjonenes sentralledd 11 30% 20% 10% 0% God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Da statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt ble det klart at barneog ungdomsorganisasjonenes sentralledd går nok et magert år i møte. Som vi dokumenterte i kapittel 3.1, er barne- og ungdomsorganisasjonene fortsatt i vekst, en vekst som har vært stabil de siste 10 årene. Det har vært helt klart at man kunne forvente en fortsatt vekst i organisasjonene. Et annet skille går mellom personer med minoritetsbakgrunn og personer med etnisk norsk bakgrunn. Det er en solid overvekt av etnisk norske nordmenn i organisasjonene. De viktigste støtteordningene for barne- og ungdomsorganisasjonenes sentralledd er nasjonal grunnstøtte, forvaltet av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) på vegne av BLD, og partistøtte til ungdomspartiene, finansiert av Kommunal og moderniseringsdepartementet. I 2014 holder støtten til ungdomspartiene seg på samme nivå som i 2013, mens den nasjonale grunnstøtten har en reell nedgang på 1,2 %. Nedgangen i ordningen kommer til tross for at det var flere organisasjoner som søkte og til tross for organisasjonenes medlemsvekst. I 2014 opplever organisasjoner som 8. NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, side 52 9. Segaard, Signe Bock, Sosial kapital og organisasjonstilknytning blant etniske minoriteter, i Wollebæk og Segaaaard (red) Sosial kapital i Norge, Oslo 2011, Cappelen Damm Akademiske, Oslo 2011, s 180 10. Segaard 2011:182
12 har vekst i medlemskap, lokallag og aktivitet en nedgang i grunnstøtten. Dette er organisasjoner som har vært i vekst i over et tiår. Historien som ofte fortelles er at norske barneog ungdomsorganisasjoner får færre medlemmer, noe som ikke stemmer. Fortsetter trenden med å underfinansiere organisasjonene kommer derimot historien om organisasjonenes tilbakegang til å bli en selvoppfyllende profeti. Det har vært en jevn tilstrømming av nye organisasjoner som kommer inn i ordningen for nasjonal grunnstøtte. Dette er nye miljøer som har gått sammen om å organisere seg. Dermed har det ikke bare blitt flere medlemmer og lokallag, men det har også blitt flere organisasjoner. Økningen av antallet organisasjoner i ordningen har ført til at en stadig større andel av midlene fordeles som basistilskudd, som fordeles flatt mellom organisasjonene. Regelverket sier Flere medlemmer - mindre penger Det blir stadig flere norske barne- og ungdomsorganisasjoner, og vi har også opplevd en økning i antall medlemmer de siste ti årene. Likevel blir ikke støtten til drift økt, noe som fører til at flere må dele samme kake. Noen eksempler på organisasjoner som har opplevd dette er Ung i kor, Hyperion, IMG-Ung, NRX og De unges orkesterforbund. Terje Winther er daglig leder i De Unges Orkesterforbund (UNOF), og syns det er spesielt at man får beskjed om at økning i antall medlemmer skal premieres, uten at man får mer i støtte. Vi har gått opp i medlemmer siden 2013, men støtten ligger litt lavere enn den gjorde i fjor, sier Winther. Organisasjonen arrangerer 15 sommermusikkskoler i året, men nedgangen i støtte betyr i verste fall at de må kutte i antall skoler. Vi ønsker jo å bruke pengene til å stimulere aktivitet, og at orkestrene våre jobber sammen. Da er det klart det er trist at vi får mindre støtte til å gjennomføre aktiviteter for våre medlemmer, sier han. Winther mener at nye organisasjoner inn i ordningen ikke burde ha noe å si for de organisasjonene som har mottatt støtte i flere år. Vi har en jevn vekst av medlemmer, og ser at det stadig kommer nye organisasjoner. Det er derfor veldig merkelig at myndighetene sier at det å få flere medlemmer skal premieres, men så ender vi opp med å bli flere som må dele samme kake, sier Winther. at hver organisasjon skal motta minimum 3G (G er folketrygdens grunnbeløp som i 2013 var på 85 245 kroner). De siste tre årene har folketrygdens grunnbeløp vokst raskere enn indeksreguleringen av statsbudsjettet. Når bevilgningen til organisasjonenes grunnstøtte ikke har blitt indeksregulert hvert år, og det kommer flere organisasjoner til i ordningen, blir konsekvensene en omfordeling fra store til små organisasjoner og en ustabil og uforutsigbar ordning. Som en konsekvens av veksten barne- og ungdomsorganisasjonene har opplevd de siste årene, er det nødvendig å styrke sentralleddene. Det er sentralleddene som skal følge opp nye medlemmer og lokallag gjennom å utvikle enda bedre medlemstilbud, lage gode sentrale arrangementer, drive med kurs og kompetanseutvikling og reise rundt for å skolere nye lokallag. LNUs budskap om grunnstøtte da statsbudsjettet ble lagt fram var derfor at regjeringen nå står i fare for å skusle bort muligheten til å skape et varig sterkere ungt sivilsamfunn. 11 Under den rødgrønne regjeringen kom det strengere rapporteringskrav blant annet knyttet til dokumentasjon av medlemstall. Det er en viktig oppgave å sørge for kvalitetssikring av disse tallene, men politiske myndigheter må forstå at dette påfører organisasjonene merarbeid og ekstra kostnader. Kvalitet i organisasjonenes administrasjon koster penger, og strengere krav må derfor følges opp med flere frie midler til organisasjonenes sentralledd i form av grunnstøtte. Så mye som mulig av organisasjonenes administrasjon bør ligge hos sentralleddet, slik at lokallagene kan få mest mulig frihet til å holde på med den aktiviteten de vil, heller enn å måtte bruke verdifull tid på papirarbeid. Kvalitetskrav er nødvendig for å sikre rettferdige ordninger, der alle organisasjoner får sin rettmessige andel. Dette er også avgjørende for å sikre tilliten samfunnet har til at pengene går dit de skal. Dersom sentralleddene i barne- og ungdomsorganisasjonene ikke får nok frie midler til å gjennomføre disse kjerneoppgavene, kan medlemsveksten vise seg å ikke være bærekraftig for organisasjonene på lengre sikt. I Sundvollen-plattformen lovet regjeringen Solberg at Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre. Etter tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2014 har regjeringen gitt seg selv et handikap. Første år med ny regjering vil være et økonomisk vanskeligere år for organisasjonene enn det 2013 var. 11. http://www.lnu.no/politikk/rammevilkar/statsbudsjettet/ statsbudsjettet-2014/analyse/1-organisasjonanes-rammevilkar-friemiddel/
3.4. Momskompensasjon Den første momskompensasjonsordningen ble innført i 2001 for å kompensere for den nyinnførte momsen på tjenester. Etter innspill fra frivillig sektor ble det foretatt en rekke endringer, og i 2009 var ordningens omfang på i overkant av 170 millioner. Fra 2010 ble momskompensasjonsordningen utvidet til å gjelde all moms, og det ble laget en opptrappingsplan som skulle gjøre at ordningen økte til 1,2 milliarder i 2014. Det er to måter å søke om momskompensasjon på; dokumentert og forenklet. Å søke dokumentert vil si at man søker på bakgrunn av en liste med transaksjoner og kostnader som man ønsker å få refundert momsen for. Det er en rekke krav til opplysninger som må inkluderes i listen 12. Å søke forenklet innebærer å søke på bakgrunn av totale driftskostnader i det foregående år, minus kostnader som ikke er fradragsberettiget. Grunnlaget for både forenklet og dokumentert søknad om momskompensasjon må revisorattesteres. Etter fire år med ordningen ser vi en utvikling der flere og flere organisasjoner søker ved forenklet søknadsmodell. Selv store organisasjoner med administrasjonskapasitet velger å søke forenklet. Disse organisasjonene oppgir at den dokumenterte modellen krever for mye i forhold til hva man får ut av det, og at det da oppleves som mer hensiktsmessig å søke gjennom den forenklede modellen. Vinninga går opp i spinninga Å søke om momskompensasjon er en tidkrevende jobb for barne- og ungdomsorganisasjonene, og mange har ikke ressurser til å ta i bruk ordningen. Dette betyr at lokallag i hele Norge går glipp av støtte som kunne vært til god hjelp for å opprettholde et godt tilbud til barn og unge der de bor. En av organisasjonene som ikke søker om momskompensasjon til sine lokallag er Søndagsskolen Norge. Vi søker for våre sentralledd og regionalledd, men det krever for mye ressurser å søke for lokallagene våre. Det betyr at 1300 søndagsskoler rundt om i landet ikke drar nytte av ordningen, sier økonomisjef i Søndagsskolen Norge, Inga-Marie Mynors. For at lokallagene skal få ta i bruk ordningen med momskompensasjon, må det innhentes regnskap for alle sammen. Dette vil ta alt for mye tid, og for oss går vinninga opp i spinninga, sier Mynors. Dersom organisasjonen skal begynne å søke for lokallagene må kravet om regnskap fra disse fjernes. Da ville ikke søkingen krevd så mye av oss, og det ville vært mer aktuelt, sier Mynors. 13 I 2012 ble ordningen evaluert av PWC 13. Rapporten dokumenterte at ordningen i hovedsak er godt mottatt av frivillige organisasjoner, men at beregningen av støtte skeivfordeler kompensasjonen til fordel for organisasjoner med stor økonomi. Rapporten resulterte i en rekke endringer i momskompensasjonsforskriften i 2013. Dette var i hovedsak små endringer i beløpsgrenser og klargjøring av utydelige grenser og begreper. Det ble samtidig lovet en større endring av fordelingsnøkkelen, og mer grunnleggende mekanismer i ordningen skulle vært klare til søknadsfristen 1. september 2014. Lotteri- og stiftelsestilsynet (Lottstift) åpner for søknader 25. mai, men det er enda ikke sendt ut forslag til endringer i forskriften på høring. Det kan derfor virke som det ikke blir endringer i ordningen i 2014. LNU har kartlagt norske barne- og ungdomsorganisasjoners bruk av momskompensasjonsordningen. 27 av LNUs 96 medlemsorganisasjoner søker om momskompensasjon for seg selv og sine lokal- og regionallag, og det ble totalt søkt for 3063 underliggende lag. De 27 organisasjonene dette gjelder har nesten 5800 lokallag, så det er altså bare litt over 50 % av lokallagene det ble søkt om kompensasjon for. Disse 27 organisasjonene mottar ca. 55 millioner i momskompensasjon, noe som utgjør ca. seks prosent av de totale tildelingene i ordningen i 2013. Selv organisasjoner som er inne i ordningen og som klarer å levere søknad for mange av sine lag, klarer ikke å søke for hele organisasjonen. Kun fem av de 27 organisasjonene søkte for alle sine lokallag. Når LNU snakker med organisasjonene om hvorfor de ikke søker, og hvorfor de ikke klarer å søke for flere av sine lokallag, oppgis det to grunner; manglende informasjon og manglende ressurser. Det er for lite informasjon om hvordan ordningen fungerer, hvordan innsamling av grunnlagsdata gjøres og hva som kreves av sentralledd og lokalledd. Flere organisasjoner oppgir at kostnadene til administrasjon og revisjon av grunnlaget er så omfattende at de ikke kan ta seg råd til å søke på en ordning de ikke er sikre på om de får støtte fra. Dette blir forsterket av at en rekke organisasjoner har fått avslag på varierende og i noen tilfeller sviktende grunnlag. Et eksempel på dette er Elevorganisasjonen, som ikke blir regnet som en frivillig organisasjon av Lottstift. 12. http://lovdata.no/forskrift/2013-04-15-386/ 16 13. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/evaluering---merverdiavgiftskompensasjon. html?id=709571 LNUs Resultatrapporten resultatrapport 2012 2014
14 3.5. Grasrotandelen - idrettsandelen? Grasrotandelen er en støtteordning under tippenøkkelen som ble opprettet i 2008-2009. Ordningen fungerer slik at de som spiller hos Norsk Tipping kan registrere en bestemt organisasjon som er oppført i Frivillighetsregisteret på sitt spillekort. 5 % av spillerens innsats vil da gå til den registrerte organisasjonen. Kulturdepartementet har fremstilt grasrotandelen som friske midler til frivilligheten, mens pengene i realiteten hentes fra Norsk Tippings til enhver tid varierende inntekter. Dette er inntekter som kunne gått inn i det ordinære overskuddet til Norsk Tipping og blitt fordelt etter tippenøkkelen. Dermed svekker ordningen det overskuddet som kunne gått til de frivillige organisasjonene. Da ordningen ble opprettet ble det gjort et stort poeng av at ordningen skulle være enkel og ubyråkratisk, men det ble ikke opprettet adekvate kontrollmekanismer. Det har ført til at ordningen har opplevd en rekke skandaler siden opprettelsen, sist ved en rekke avsløringer høsten 2012, da det kom fram at både at en rekke organisasjoner som ikke skulle hatt grasrotmidler fikk det, og at enkelte mottakere hadde misbrukt ordningen. Våren 2013 vedtok Kulturdepartementet nye regler for ordningen. Der ble det gitt et mandat om kontroll og oppfølging av ordningen til Lottstift. En svakhet med kontrollen er at muligheten til kontroll er begrenset til organisasjoner som mottar beløp som overstiger 1 G og som ikke leverer regnskap til et sentralledd. Det er dermed bare en liten andel av organisasjonene i ordningen som er underlagt kontroll, noe som åpner for mislighold. Barne- og ungdomsorganisasjoner, unntatt idrettslag, får til sammenligning 7,9 millioner. Det utgjør 2,3 % av den totale utdelingen fra grasrotandelen, mens ca. 10 % av overskuddet fra Norsk Tipping går til barn og unge som ikke driver med idrett. I Stortingsmelding nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle, heter det at Grasrotandelen ikke [skal] endre hovedfordelingen mellom dagens overskuddsmottakere, men kanalisere en del av overskuddet direkte til lokalnivået. I realiteten er fordelingen mellom de ulike overskuddsmottakerne endret, i og med at lag innen idrett samlet mottar en større del av Grasrotandelen enn det som tilsvarer idrettens andel av Norsk Tippings overskudd. I 2013 mottok idretten 56 % av overskuddet fra Norsk Tipping, og 64 % av Grasrotandelen. Det er en kraftig omfordeling til fordel for idretten som trosser Stortingets forutsetninger fra Frivillighetsmeldingen. LNU har vært skeptiske til Grasrotandelen helt siden daværende kulturminister Trond Giske lanserte ideen. Vår kritikk har gått ut på at ordningen ikke har gitt god nok kontroll med bruken av midlene, den er en kraftig omfordeling av kompromisset om tippenøkkelen, og at den har ført til masse merarbeid for organisasjonene å verve spillere til Norsk Tipping og å få dem til å registrere sitt lag som mottaker. Ordningen slik den er i dag fungerer svært dårlig. LNU ber derfor om at ordningen med Grasrotandel avvikles. Fordeling av grasrotmidler fra Norsk Tipping 2013 Kontrollmekanismen er også svak ved at mange av mottakerne ikke har regnskapsplikt, og det er ikke satt krav til hvordan grasrotandelen skal regnskapsføres. Når Lottstift skal gjennomføre kontroll kan de be om, men ikke kreve et regnskap. Kulturdepartementet har ikke tatt noen grep for å rette opp disse svakhetene i ordningen, og har heller ikke gjort noe for å styrke de kontrollmekanismene som eksisterer. Annet: 113 928 159 kr Barne- og unge: 7 932 433 kr Lokale lag bruker store dugnadsressurser på å få spillere til å velge deres lokallag som grasrotmottakere. Dersom pengene hadde vært kanalisert gjennom de ordinære spillemidlene ville disse ressursene i stedet kunne vært brukt til lagets egentlige formål og til aktiviteter. Totalt: 339 554 110 kr Ordningen favoriserer organisasjoner som allerede er godt kjent, det ser man tydelig på mottakerlisten. Vålerenga Fotball var i 2013 den største mottakeren, for andre år på rad, med nesten 2,4 millioner. Alle de fem største mottakerne av grasrotandelen er klubber i eliteserien i fotball, som mottok til sammen 6,7 millioner kroner i 2013. Idrett: 217 693 519 kr
3.6. Frifond - lokallagenes livbøye Frifond er grunnmuren for barne- og ungdomsfrivilligheten i Norge. I 2013 delte LNU ut 138,8 millioner Frifond-kroner til 9506 lokale lag og foreninger over hele landet. Pengene har blant annet gått til festivaler, korps, førstehjelpskurs, dataparty, filmproduksjon, politiske verksteder, eid-feiringer og sommerleirer. Frifond støtter et enormt mangfold av aktiviteter og organisasjoner, og gjør at barn og unge kan delta i de aktivitetene de selv vil, uavhengig av bosted og økonomi. Ordningen er finansiert gjennom overskudd fra Norsk Tipping og direktebevilgninger fra Stortinget. Frifond er i dag forvaltet av tre paraplyorganisasjoner; Norsk teaterråd (NTR), Norsk musikkråd (NMR) og LNU. Til sammen har de tre paraplyene fem ulike Frifond-ordninger. Det er tre ordninger for lokale grupper som søker direkte til paraplyene: Frifond teater, Frifond musikk og Frifond barn og unge. I tillegg har LNU og NMR hver sin ordning for organisasjoner - Frifond organisasjon. LNU er opptatt av at Frifond skal være en enkel og ubyråkratisk ordning som går direkte til lokal aktivitet. Frifond barn og unge har kontinuerlig saksbehandling og kort behandlingstid, og Frifond organisasjon har lave rapporteringskrav og kort vei fra LNU til mottakerorganisasjonene. I 2013 oppga cirka 70 prosent av organisasjonene som søkte Frifond organisasjon at ordningen var enkel og ubyråkratisk. Nesten 90 prosent av de som søkte Frifond barn og unge oppga det samme. I 2013 oppgav 84 prosent av frittstående grupper i Frifond barn og unge at tiltaket de fikk støtte til ikke kunne blitt gjennomført uten Frifond-midler 15. Dette viser at Frifond utgjør et svært viktig fundament for den lokale barne- og ungdomsaktiviteten i Norge. I 2013 ble Frifond evaluert av Rambøll. I evalueringen står det blant annet at Frifond i stor grad ser ut til å oppnå sine overordnede målsettinger. Som en del av evalueringen ble det gjennomført en undersøkelse blant mottakerne av Frifond. 99 prosent av respondentene svarte at Frifond i stor grad eller svært stor grad øker aktiviteten blant barn og unge på lokalt nivå 16. For at Frifond-ordningen skal fungere optimalt er det nødvendig å styrke organisasjonenes regional- og sentralledd. Det bør være et mål å øke organisasjonenes kompetanse og drive kapasitetsbygging for å ivareta aktivitetsveksten, og dette målet kan ikke nås uten samtidig å styrke fylkeslag og sentralledd i organisasjonene. Særlig i store organisasjoner spiller fylkeslag en helt avgjørende rolle for å støtte opp under lokallagene. Mange lokallag trenger opplæring og veiledning for å kunne drive på en god og effektiv måte. Når det stadig blir mindre støtte til regionalledd og sentralledd, vil det føre til et unaturlig lavt metningspunkt for hvor mye støtte lokallagene klarer å benytte. Frifond har hatt en økning i bevilgninger over de siste årene, og har siden innføringen i år 2000 vært avgjørende for at organisasjonene har klart å snu medlemsutviklingen. Men hvis avstanden i finansiering mellom sentralledd og regionalledd på den ene siden og lokallag på den andre siden fortsetter å øke i samme takt som nå, vil medlemsveksten settes på spill. LNU opplever ikke at dette er en ønsket politikk fra noen av partiene på Stortinget, men det er en konsekvens av at den helhetlige frivillighetspolitikken ikke blir sett i sammenheng. Uten sterkere sentralledd og regionalledd vil ikke lokallagene kunne fortsette å vokse. Idrettsmeldingen, som ble lagt frem i 2012, medførte en endring i fordelingsnøkkelen av overskuddet til Norsk Tipping, også kalt tippenøkkelen. Frem til 2012 hadde en stor del av overskuddet vært med på å subsidiere budsjettet til Kulturdepartementet. Dette fases nå ut og mer penger overføres til idretten og til direkte bevilgninger til kultur, inkludert Frifond. Denne endringen av tippenøkkelen har blitt gradvis endret i statsbudsjettene fra 2012 og frem til i dag. Når den nye nøkkelen er innfaset i 2015, vil kultur få 18 % av overskuddet fra Norsk Tipping. Sammenlignet med 2012, da 12,2 % av overskuddet gikk direkte til kulturformål, vil den nye tippenøkkelen gi en stor økning i støtte til frivilligheten. Skal frivilligheten få den ønskede økningen i overføringer fra Norsk Tipping, er vi også avhengige av at Norsk Tippings markedsandeler ikke reduseres. Siden høsten 2013 har det dukket opp en rekke ønsker om å lansere spill utenfor Norsk Tipping. Slike spill vil svekke norsk frivillighet generelt, og barne- og ungdomsfrivilligheten spesielt. Som mottakere av overskuddet fra Norsk Tipping er vi avhengige av at spill-politikken er stabil og ansvarlig. Barne- og ungdomsorganisasjonene kan ikke motta midler fra spill som skaper avhengighet og ødelegger familier. LNU har derfor gått inn for at nye konsesjoner på spill i Norge ikke kan utdeles før det har vært en grundig gjennomgang av hvordan det vil påvirke tippeoverskuddet og presset på spilleavhengige. En av fordelene med en enerettsmodell er at så lenge det er staten som eier Norsk Tipping, kan alle nye tiltak stilles i bero, siden det er Kulturministeren som er generalforsamlingen i Norsk Tipping. Den muligheten vil man ikke ha overfor hvert private, kommersielle selskaper. 15. Frifondundersøkelsen 2014 16. Rambøll, Evaluering av Frifond, 2013 15
16 3.7. Kompetansearbeid og merverdi LNU leverer gjennom året et bredt spekter av kurs og andre kompetansehevende tiltak for de nasjonale barne- og ungdomsorganisasjonene ut fra behov og etterspørsel. I 2013 gjennomførte LNU gjennom Organisasjonsskolen 30 kurs med 461 deltakere og totalt 1704 kurstimer. I tillegg har ansatte og tillitsvalgte i LNU vært på over 70 kursoppdrag ute i organisasjonene gjennom ordningen Lån en LNUer. LNU er en møteplass for organisasjonene og legger til rette for at organisasjonene kan lære av hverandre, utveksle ideer og skape ny kunnskap i felleskap. Med 96 medlemsorganisasjoner som til sammen har 500 000 medlemskap, har LNU et bredt nedslagsfelt for informasjon om muligheten til å bruke støtteordningene. LNUs egen forvaltningsstatistikk viser at de ulike ordningene treffer forskjellige organisasjoner som jobber med et bredt spekter av temaer. LNU har mer enn ti års erfaring med forvaltning av offentlige midler til barne- og ungdomsorganisasjoner. Vår forvaltning skal være ubyråkratisk og enkel for organisasjonene å forholde seg til. Samtidig legger LNU mye arbeid i å være en trygg og ansvarlig forvalter. Nærhet og kjennskap til organisasjonene som benytter seg av støtteordningene gir LNU en unik posisjon for veiledning og oppfølging av organisasjonene. At organisasjonene føler nærhet til LNU og kjenner organisasjonen godt senker også terskelen for å ta kontakt for veiledning. Denne nærheten øker muligheten til å gi organisasjonene relevante råd om prosjektstøtteordningene og mer generelle organisasjonsfaglige spørsmål. LNU har lang erfaring med å forvalte offentlige midler på vegne av myndighetene, noe som gjør at vi har bygget opp en sterk kompetanse på å være en sikker forvalter av midler. Alt dette utgjør LNUs merverdi som støtteforvalter. LNU representerer en stor og mangfoldig gruppe barn og unge, og til sammen besitter vi kunnskap på mange svært viktige felt for barn og unge i dagens Norge. Når så mange barne- og ungdomsorganisasjoner bruker våre prosjektstøtteordninger og drar i samme retning gir dette også LNU tyngde som interessepolitisk aktør, og til å fremme krav på medlemsorganisasjonenes vegne. 3.8. Frivillighetsløftet som ble et byråkratiløft De siste åtte årene har myndighetene lansert en rekke frivillighetspolitiske satsninger, som Frivillighetsregisteret, momskompensasjon, grasrotandelen og endring av tippenøkkelen. Felles for disse satsningene er at de alle har hatt som mål å øke den frivillige innsatsen og styrke frivillig sektor i Norge. Nå ved starten av en ny stortingsperiode, og med en ny regjering, er det på tide å gjøre opp status og se om tiltakene faktisk har kommet barne- og ungdomsorganisasjonene til gode. I 2007 kom Frivillighetsmeldingen (St. meld 39 2006-2007). Meldingen la frem en helhetlig og omfattende frivillighetspolitikk, og kom med lovnader om samordning av krav og begreper i statlige tilskuddsordninger. 7 år senere må organisasjonene fortsatt forholde seg til 14 statlige definisjoner av begrepet tellende medlem, 11 statlige definisjoner av lokallag og 4 statlige definisjoner av hva en frivillig organisasjon er. Siden Frivillighetsmeldingen kom har det kommet til flere definisjoner, ikke færre. De sprikende definisjonene er et større problem å manøvrere seg gjennom for små organisasjoner med få administrative ressurser enn det er for store organisasjoner med en profesjonell administrasjon. På den måten blir rike organisasjoner vinnerne i den statlige støttepolitikken, mens små og fattige organisasjoner stadig taper. Noe av det som kjennetegner barne- og ungdomsfrivilligheten er at den har høy grad av frivillig arbeid, få administrative ressurser og at det er høy gjennomstrømming av tillitsvalgte og ansatte. Dette dokumenterte LNU i 2010 i rapporten Sårbar Frivillighet 17, og vi kan ikke se at situasjonen er blitt vesentlig bedret siden den gang. De to trendene rapporten avdekket - ustabil finansiering, byråkratisering og manglende samordning - er fortsatt gjeldende i norsk frivillighetspolitikk. Gjennom opprettelsen av momskompensasjonsordningen har Stortinget økt bevilgningene til frivillig sektor med nesten en milliard kroner på fire år. Men det er en økning som i liten grad har kommet barne- og ungdomsorganisasjonen til gode. Mange barne- og ungdomsorganisasjoner melder om at administrasjonen og søknadsprosedyren for å søke momskompensasjon for lokallagene er så krevende at de ikke kan forsvare å bruke ressurser på å søke på vegne av lokallagene. Vi vet at barne- og ungdomsorganisasjonene har mer enn 12 000 lokale lag, men det ble i 2013 bare søkt om momskompensasjon for vel 3 000 av lokallagene. Da LNU og resten av frivilligheten i 2005/2006 ønsket at det skulle opprettes et eget frivillighetsregister var målet å skape et felles søknads- og rapporteringsverktøy for frivillig sektor. Registeret, slik det har fungert siden det ble opprettet i 2008, har vært et kostbart og byråkratiserende system for frivilligheten. Registeret er designet for at staten skal få bedre oversikt over frivillig sektor, og ikke ut fra de behovene frivillig sektor har. Barne- og ungdomsorganisasjonene har 17. LNU 2010, Sårbar frivillighet
Frivillighetspolitiske milepæler for barne- og ungdomsorganisasjonene: 2000: Frifond blir opprettet 2001: Kompensasjon for tjenestemoms for frivillige organisasjoner blir innført 2002: Første store revisjon av BLDs nasjonale grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene 2003-2004: Forskningsandelen av Spillemidlene blir faset ut: 50/50 kultur/idrett 2005: Soria Moria-erklæringen 2005: Kulturløftet 2006-2007: Fritid med mening (NOU 2006:13) og etterfølgende revisjon av BLDs nasjonale grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene 2007: Frivillighetsmeldingen (St. mld. 39 2006-2007) 2007: Studieforbund Læring for livet (NOU 2007:11, om studieforbund) 2007-2008: Frivillighetsregisteret blir etablert 2008-2009: Grasrotandelen blir innført 2009: Soria Moria II 2009: Kulturløftet II 2009-2010: Ny momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner blir innført 2011: Stortinget vedtar forenkling av samhandling med staten for barne- og ungdomsorganisasjoner 2012: Idrettsmeldingen (St. medl. 26 2011-2012) innfører ny tippenøkkel 2013: Sundvollen-plattformen 2014: Forenklingsveileder lanseres av Kulturdepartementet Foto: Odd Inge Worsøe 17
18 ved flere anledninger gitt beskjed om at de ikke ser nytten av registeret slik det fungerer i dag. Det er i hovedsak to støtteordninger som er knyttet opp til registeret; grasrotandelen og momskompensasjonen. LNU har i denne rapporten dokumentert at dette er ordninger som ikke treffer barne- og ungdomsorganisasjonene. Når det i tillegg er gratis å registrere seg i Enhetsregisteret og det koster penger å stå i Frivillighetsregisteret, blir valget enkelt for mange organisasjoner. Frivillighetsregisteret er nok et tiltak som har ført til en omfordeling av ressurser til fordel for organisasjoner som hadde store ressurser i utgangspunktet. I Frivillighetsmeldingen, vedtatt av Stortinget i 2007, står det: Formålet med frivillighetsregisteret er å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillighet og offentlige myndigheter. Dette kan spare både organisasjonene og det offentlige for unødvendig byråkrati og dobbeltarbeid, blant annet i forbindelse med offentlige tilskuddsordninger til frivillig virksomhet. Da statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt av Stortinget vinteren 2013 skrev Familie- og kulturkomiteen følgende enstemmige merknad: Komiteen viser til at hensikten med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandlingen mellom frivillig og offentlig sektor, og være en kilde til økt kunnskap om frivillig sektor. Rundt 30 000 organisasjoner er registrert. Komiteen viser til at prognosene tilsier at antallet vil fordobles når registeret ferdigstilles og tas i bruk av det offentlige som fordelingsverktøy i støtteordninger, fritaksordninger og andre ordninger som gjelder for frivilligheten. Komiteen ber regjeringen sikre at registeret blir ferdigstilt i 2014 og blir det verktøyet for forenkling som organisasjonene er forespeilet. LNU håper at arbeidet med et reelt forenklende frivillighetsregister ferdigstilles i 2014, men det er lang vei fra et ferdigstilt register til at offentlige etater tar det i bruk. De siste årene har flere departementer og direktorater laget nye elektroniske søknadsskjemaer knyttet til Altinn. Få av disse har valgt å bygge på Frivillighetsregisteret, de har heller valgt å benytte seg av Enhetsregisteret. Hvis ikke Frivillighetsregisteret utbedres slik Stortinget har vedtatt en rekke ganger siden 2007, vil ikke organisasjonene benytte seg av det. Når det offentlige har innført tiltak rettet mot frivilligheten, har det skjedd stykkevis og delt. Det kan se ut til at hvert departement og hvert direktorat har sin egen forståelse av hva frivillighet er, og hvordan frivilligheten fungerer. Vi vil aldri kunne få en enklere hverdag for frivilligheten hvis ikke mer myndighet samles i ett departement. Det er i dag altfor lett for fagdepartementene å lage ordninger som går på tvers av den vedtatte frivillighetspolitikken. Frivilligheten er i sin natur sektorovergripende, mange organisasjoner jobber med tema som strekker seg over en rekke departementers ansvarsområder. En god frivillighetspolitikk tar hensyn til frivillighetens natur også er sektorovergripende. En god start vil være å samle forvaltningen av alle driftsstøtteordninger i ett departement, slik at frivilligheten kan sees under ett. LNU krever: 1. Regjeringen må øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene framfor å opprette nye tilfeldige og uoversiktlige prosjektstøtteordninger. Den nasjonale og internasjonale grunnstøtten må økes til minst 150 millioner kroner i 2015 for å sikre bærekraftige barne- og ungdomsorganisasjoner som kan vokse og drive mer stabilt og langsiktig arbeid. Den internasjonale grunnstøtten må økes prosentvis i takt med den nasjonale grunnstøtten. 2. Momskompensasjonsordningen må revideres slik at også små organisasjoner får en reell kompensasjon av sine momskostnader. Ordningen må forenkles slik at alle organisasjoner har reell mulighet til å få kompensasjonen. 3. Frivillighetsregisteret må bli et fullverdig Altinn for frivilligheten. Det vil si at det må bli en felles søknads-, dokumentasjons- og rapporteringsportal for alle støtteordninger og annen samhandling mellom organisasjonene og staten. Dette må skje innen 1. januar 2015. Deretter må man fase inn regionale og lokale støtteordninger i dette systemet. 4. Veilederen for forenkling av statlige tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner må implementeres snarest. Det er den enkleste og mest konkrete måten samhandlingen mellom staren og organisasjonene kan forenkles på. Det er avgjørende å sikre oppfølging i alle departementer og direktorater. 5. Grasrotandelen må avvikles, slik at den ikke forskyver fordelingen i tippenøkkelen slik at barne- og ungdomsorganisasjonene som ikke driver med idrett får en mindre andel av den totale kaka.
4. Tema: Ungdomsmedvirkning i kommuner 4.1. Innledning I Europa har barn og unges medvirkning i lokale beslutningsstrukturer fått økt oppmerksomhet fra 1990-tallet og frem til i dag. Barns rett til å medvirke er en del av FNs konvensjon for barns rettigheter (Barnekonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1991 og tok inn i norsk lov i 2003. Den slår i artikkel 12 fast at barn og unge har rett til å uttale seg i saker som angår dem. Alder skal altså ikke være til hinder for å kunne påvirke politiske beslutningsprosesser. Men hvordan muligheten til å utøve påvirkning blir organisert, er avgjørende for at det skal gi mening og konkrete resultater. Mer enn ni av ti kommuner har i dag en eller annen form for medvirkningsorgan for barn og/ eller unge. 76 prosent av kommunene som har rapportert i en NIBR-undersøkelse 18 svarte at de mener at deres medvirkningsorgan for barn og unge har innflytelse i beslutningsprosesser, og 67 prosent mener at sakene organet har til behandling blir bedre belyst enn om de ikke hadde vært til behandling der. Det viser at kommunene som har slike organer ønsker å ha et medvirkningsorgan, og mener at organene har god effekt på de sakene hvor de deltar i beslutningsprosessen. Samtidig oppgir bare 16 prosent av kommunene at de selv syns de inkluderer barn og unge i stor grad, og 18 prosent at barn og unge gir uttrykk for sitt syn gjennom medvirkningskanaler. Dette betyr at medvirkningsorganene har stort forbedringspotensial. strukturer for ungdomsmedvirkning som er stabile over flere år, må det jobbes systematisk over tid. Det er når det ikke finnes gode strukturer og rutiner på kobling mellom de ordinære politiske prosessene i kommunen og inn til ungdomsmedvirkningsorganet det lett skjærer seg. Utredningen Ungdom, makt og medvirkning viser ett eksempel på en oppfølging og tilknytning mellom ungdomsråd og kommunen som ikke bidrar til at et ungdomsråds medvirkning blir fulgt opp på en måte som det forventes i god kommunal organisering. Man ville neppe akseptert at andre strukturer i kommunen hadde fungert på samme måte: Ordfører informerer om politiske saker som skal behandles i Bystyret på hvert ungdomsrådsmøte. Ungdomsråd og Bystyremøte er på samme dag, så innspillene fra rådet tar ordføreren med seg direkte til Byrådet. 19 En slik forståelse for hvordan tilbakekoblingen til kommunens politiske ledelse og andre politiske organer kan være, viser at mange kommuner ikke tar ungdomsrådet på alvor. Medvirkningen kan ikke reduseres til hvor godt en mellommann rapporterer om barn og unges beslutninger, selv om mellommannen er en ordfører med de beste hensikter. Gode politiske prosesser fordrer at man er involvert i sakene fra starten av, man må få være med på å legge premissene for utfallet av en sak for å kunne ha reell medvirkning. Ungdommens maktutredning konkluderer med at: 19 Kommunene syns det er viktig at medvirkningsorganet finnes, men ser ut til å ha problemer med å finne en form som gjør at de bidrar til reell medvirkning. Resultatene indikerer at det finnes betydelig potensiale i å gi kommunene mer og bedre informasjon om hvilke metoder som kan tas i bruk, og til å bevisstgjøre medlemmene i medvirkningsorganene om hvilke muligheter de selv har til å utøve innflytelse, og hva de kan kreve å få mene noe om. 4.2. Ikke all medvirkning er god medvirkning LNU mener det er avgjørende at representasjon, mandat, mulighet til å styre egen agenda, tett tilknytning til den politiske prosessen i kommunen og administrativ forankring er avgjørende for at medvirkningen skal være fungerende og reell. Rundt om i kommunene finnes det flere gode eksempler på kommuner som lykkes, men det er lite som skal til for at medvirkningen ikke blir reell. For å få til meningsfulle Det knytter seg også flere dilemmaer til formaliserte medvirkningsorganer for ungdom. Det er blant annet en fare for at den innflytelsen som ungdom får ikke er reell, og at deltakelsen skjer på voksensamfunnets premisser. 20 Medvirkningsmodeller som ikke gir ungdom reell mulighet til innflytelse oppleves som lite meningsfulle av ungdommen som deltar. Ungdomsmedvirkning som ikke oppleves som reell er ikke bare en medvirkningsmodell som ikke gir resultater. Det kan også føre til at ungdommen som deltar får mindre tro på og engasjement for demokratiske prosesser og deltakelse i samfunnet. Med andre ord betyr det at dårlige medvirkningsstrukturer faktisk kan være dårligere for ungdoms samfunnsengasjement enn manglende strukturer 18. Knudtzon, Lillin og Tjerbo, Trond De unges stemme, NIBR-rapport 2009:34, side 14f 19. NOU 2011:20 s 48 20. NOU 2011:20 s 45
Foto: LNU 20 i det hele tatt. Det er derfor svært viktig at initiativ for ungdomsmedvirkning er godt nok forankret i systemet til at man har en reell mulighet til å påvirke avgjørelser. Rammene og begrensningene for medvirkningsmodellen må også være tydelig kommunisert, slik at man ikke gir et falskt inntrykk av hvilken makt ungdommen sitter på. 4.3. Fremvekst og begrunnelse Ungdomsråd inngår nå i en konsultativ modell, der unge blir hørt i saker som angår dem, uten at de har vedtaksmyndighet. Men i motsetning til i frivillige organisasjoner har ungdomsrådene sitt utspring og tilhørighet i kommunens formelle struktur, og ungdommene som deltar har således ikke eierskap til strukturen de deltar i. Vi vet også at tidlig deltakelse bidrar til en politisk bevisstgjøring, som gjør at det er større sjanse for at ungdom velger å aktivt delta i samfunnet de er en del av når de er unge, og senere som voksne 22. I en medborgerskapskapstilnærming er begrepet empowerment sentralt. Dette er en prosess Guro Ødegård ved Institutt for Samfunnsforskning beskriver som å mektig- og myndiggjøre borgerne. Mektiggjøring skjer gjennom en styrking av borgernes formelle og institusjonelle rettigheter. Viktig i så måte, og i denne sammenheng er at det finnes politiske mulighetsstrukturer, altså institusjoner og kanaler for borgernes politiske deltakelse. Myndiggjøringen relateres derimot til en mer subjektiv deltakelsesdimensjon, som handler om muligheten, ikke bare til å delta, men også til å påvirke samfunnsforholdene rundt seg. 23 I Norge er ungdomsråd den vanligste formen for medvirkningsorgan. Utviklingen av brukerorganer i det offentlige henger sammen med framveksten av en moderne velferdsstat, med et profesjonelt byråkrati. Dette førte med seg behov for å konsultere brukere av velferdsgoder, og dermed oppstod ulike rådgivende organer. Målet har vært at innbyggerne skal kunne medvirke i beslutninger som påvirker deres hverdagsliv, og bidra til at politikere skal kunne fatte presise beslutninger basert på innbyggernes behov 21. Barnekonvensjonen stadfester at unge har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Å sikre ungdomsmedvirkning handler samtidig om mer enn å ivareta menneskerettighetene. Reell og meningsfull ungdomsmedvirkning styrker demokratiet ved å forankre beslutninger i større deler av befolkningen og ved å heve kvaliteten på disse beslutningene. 4.4. Modeller for lovfesting I dag er ikke medvirkningsorgan for unge regulert i lovverket, det er opp til kommunene selv å bestemme om de vil ha et slikt organ, og hvordan det i så fall skal organiseres. Det er tradisjon i Norge for å inkludere barn og unge, og det er et ønske om å få det til på en god måte. Det er avgjørende for LNU at de kommunene som ønsker å få til reell medvirkning har tydelige rammer å operere innenfor, og at det er et ønske som er forankret både i kommuneledelsen og blant unge i kommunen. 21. Ødegård, Guro, Motløs ungdom? Nytt engasjement i et gammelt demokrati, Akademisk Publisering, Oslo 2010, side 21 22. Ødegård, side 66 23. Ødegård, side 18