VITENSKAP OG TEKNOLOGI! TEKNOLOGI?

JA, VI ELSKER VITENSKAP OG TEKNOLOGI! DEL 2: DATA OG DOKUMENTASJON HVILKET FORHOLD HAR NORSKE KVINNER OG MENN TIL VITENSKAP OG TEKNOLOGI? EN SAMMENLIKNING MED 32 EUROPEISKE LAND EN RAPPORT TIL STIFTELSEN FRITT ORD BASERT PÅ SPECIAL EUROBAROMETER SCIENCE AND TECHNOLOGY 2010. Dette er Del 2 av rapporten Hvilket forhold har norske kvinner og menn til vitenskap og teknologi?. I Del 1 gis det et kortfattet sammendrag av viktige funn, mens vi her mer i detalj ser på de data som dette bygger på, bare med korte kommentarer etter de fleste spørsmål. Data framstilles i hovedsak som grafer der svarene i prosent er framstilt for hhv. kvinner og menn, land for land, og der landene er sortert på samme måte, i hovedsak basert på utviklingsnivå (UNDPs Human Development Index), men også ut fra geografisk og kulturell nærhet. Datafilene er omkodet og stort sett forenklet, slik at svar på 4 og 5 delte skalaer er redusert til en enig/uenig dimensjon. Svein Sjøberg, professor i naturfagdidaktikk, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo e post: svein.sjoberg@ils.uio.no Hjemmeside http://folk.uio.no/sveinsj/ Oslo 1. November 2010 1

INNHOLD Eurobarometer litt bakgrunn... 4 Informasjonsteknologi; utbredelse og anvendelse: Norge på topp!... 6 Har du fasttelefon?... 6 Har du egen mobiltelefon?... 7 Har du pc, data, computer hjemme?... 8 Internett hjemme tilgang og bruk... 9 Hvor ofte bruker du internett hjemme?... 10 Hvor ofte bruker du internett på jobb?... 12 Bruk av internett på jobb... 13 Holdninger til vitenskap, teknologi og samfunn... 14 Myndighetene bør støtte forskning, selv om det ikke medfører noen umiddelbar gevinst... 14 Fordelene med vitenskapen er større enn de skadevirkningene vitenskapen kan ha... 15 I dagliglivet mitt er det ikke viktig å kjenne til vitenskap... 16 Vitenskap og teknologi gjør livene våre sunnere, enklere og mer komfortable... 17 Bruken av vitenskap og ny teknologi vil gjøre folks jobber mer interessante.... 18 Vitenskapen endrer måten vi lever på for fort... 19 Vitenskap og teknologi kan egentlig ikke brukes til å forbedre miljøet... 20 Vitenskap og teknologi kan bli brukt av terrorister i framtiden... 21 Noen tall er spesielt lykkebringende for noen mennesker... 22 Vitenskap og teknologi kan løse hvilket som helst problem.... 23 En dag vil vitenskapen være i stand til å gi oss et fullstendig bilde av naturen og universet... 24 Vitenskapen bør ikke gis noen grenser for hva den kan undersøke... 25 Dersom vi for sterkt vektlegger risiko, kan vi gå glipp av teknologiske framsteg... 26 Takket være vitenskapelige og teknologiske framskritt, vil jordens naturressurser være evigvarende... 27 En vitenskaplig oppdagelse er ikke i seg selv verken "god" eller "dårlig... 28 Vitenskap og teknologi kan noen ganger ødelegge folks moralske sans... 29 Vi stoler for mye på vitenskap og for lite på tro.... 30 Forskere legger ikke nok vekt på å informere befolkningen om nyutvikling innen vitenskap og teknologi 31 Vi kan ikke lenger stole på at vitenskapsfolk vil si sannheten om kontroversielle vitenskaplige og teknologiske tema, fordi de er stadig mer avhengig av penger fra industrien.... 32 Ungdom, jobb og vitenskap... 33 Takket være vitenskap og teknologi, vil framtidens generasjoner ha flere muligheter.... 33 Unge mennesker som er interessert i vitenskap har bedre jobbmuligheter... 34 Ved å være interessert i vitenskap kan unge mennesker også forbedre sine allmenndannelse... 35 Vitenskap forbereder den yngre generasjonen til å kunne fungere som velinformerte statsborgere... 36 2

Særskilte tiltak for Kvinner i forskning?... 37 Bør regjeringen støtte særskilte tiltak for å øke kvinneandelen i vitenskaplige yrker?... 37 Vil flere kvinner i topposisjoner i forskningsinstitusjonene forbedre måten forskning utføres på?... 38 Holdninger til medisinske forsøk med dyr... 39 Dyreforsøk med mus... 39 Dyreforsøk med hunder og aper... 40 Hva slags nyheter er folk interessert i? Helhetsbildet... 41 Interesse og kjønn: Norge... 42 1. Miljøproblemer. Veldig interessert?... 43 2 Nye vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling: Veldig interessert?... 44 3. Politikk: Veldig interessert?... 45 4 Sportsnyheter. veldig interessert?... 46 5 Nye medisinske oppdagelser: veldig interessert?... 47 6 Kultur og kunst: veldig interessert?... 48 Vitenskap og teknologi: Deltakelse og engasjement... 49 Jeg Gir penger til innsamlingsaksjoner til fordel for forskning, slik som for eksempel kreftforskning... 50 Jeg Deltar i frivillige organisasjoner om tema tilknyttet vitenskap og teknologi... 51 Jeg Skriver under på opprop eller deltar i gatedemonstrasjoner om atomvåpen, bioteknologi... 52 Jeg Deltar i offentlige møter eller debatter om vitenskap eller teknologi... 53 Tillit når det gjelder å forklare vitenskap og teknologi: Helhetsbildet, Norge og Europa... 54 Tillit: Helhetsbildet, Norge, for kvinner og menn... 55 1. Forskere fra universiteter og offentlige forskningslaboratorier... 56 2. Forskere som jobber i industrien... 58 3. Miljøvernorganisasjoner... 59 4. Forbrukerorganisasjoner... 60 5. Medisinere og leger... 61 6. Politikere... 62 7. Representanter for regjeringen... 63 8. Avisjournalister... 64 9. TV journalister... 65 10. Industrien... 66 11. Forfattere og intellektuelle... 67 12. Militære og Forsvaret... 68 13. Religiøse ledere... 69 Referanser... 70 3

EUROBAROMETER LITT BAKGRUNN Denne rapporten bruker data fra Eurobarometer. Helt siden 1973 er det i regi av (det som nå heter) EU gjennomført en rekke surveyundersøkelser blant den voksne (alder 15+) del av befolkning i Europa med den felles betegnelsen Eurobarometer (EB). Disse undersøkelsene tar for seg en rekke ulike forhold knyttet til hvordan folk i medlemslandene forholder seg til kultur, religion, politikk, utdanning, arbeidsmarked, migrasjon, økonomiske og sosiale forhold osv. Det skilles mellom en Standard Eurobarometer som gjennomføres to ganger hvert eneste år, og Special Eurobarometer som er mer tematiske, men som også gjennomføres på en slik måte at man kan studere utvikling over tid. Det finnes også en serie med såkalte Flash Eurobarometer. De er basert på telefonintervjuer og gjennomføres på områder der man raskt ønsker en viss oversikt over hvordan hva slags meninger og oppfatninger folk (eller ulike undergrupper, f.eks. ungdom eller pensjonister) har til spesielt aktuelle problemstillinger. Endelig gjennomfører EB også mindre, Qualitative Eurobarometer, der man gjennom intervjuer og samtaler med ulike grupperinger kan gå inn i bestemte temaer. EB studiene er de mest omfattende (ut fra målgruppe, antall respondenter, lange tidsrekker, hyppighet og omfang) av alle survey studier i hele verden. Selv hevder de at "The Eurobarometer is something of the Rolls Royce among opinion surveys in Europe. It is, in fact, the world s biggest survey in terms of geographical coverage and frequency." 1 Folks forhold til ulike sider ved vitenskap og teknologi blir berørt i flere av disse undersøkelsene. Noen ganger tar man mer eksplisitt tar for seg en rekke sider ved hvordan folk forholder seg vitenskap og teknologi. Disse undersøkelsene tilhører gruppen Special Eurobarometer. Slike ble gjennomført i 1997, 2001 og 2005. De data som denne rapporten skal se på, er samlet tidlig i 2010. EB gjennomføres rent teknisk av profesjonelle meningsmålingsinstitutter, som får slike oppdraget etter anbud. Den endelige utforming av spørsmål og intervjuguide lages i samarbeid mellom fagpersoner i EU, eksterne forskergrupper og de som rent teknisk gjennomfører studiene. Data hentes inn ved dør til dør baserte intervjuer, der respondenter er valgt ut etter bestemte prosedyrer for å sikre representativitet. Tekniske detaljer er beskrevet i EU rapporten fra den studien vi her skal se nærmere på (EU, 2010). I denne studien deltok, slik det også var tilfellet i 2005, om lag 1000 respondenter fra hvert land (500 i de aller minste landene). Datainnsamling foregikk i januar/ februar 2010. Norge deltar ikke i de årlige Standard Eurobarometer, men deltar i flere av de tematiske Special EB studiene. (Det har ikke vært mulig å finne ut hvordan slike avgjørelser blir fattet). Norge deltok i undersøkelsen om Science and technology i 2005, og deltok også i 2010. (Undertegnede var medlem av det faglige ekspertutvalget i begge disse studiene.) Som i 2005, var det også i 2010 et konsortium av institutter 2 som sto for gjennomføring i alle de 32 land som deltok. Dette konsortiet brukte sine kontorer i de 32 land som deltok i studien. I Norge var det TNS Gallup som sto bak datainnsamling. Vi har fått tilsendt de norske tekstene som ble brukt ved intervjuene. Ved presentasjon av data vil vi vise i denne rapporten vise den norske ordlyden, også fordi det enkelte steder kan oppstå noen problemer med fortolkning og betydning 3. 1 Se Eurobarometers hjemmeside: http://ec.europa.eu/public_opinion/index_en.htm 2 TNS Opinion & Social, a consortium created between TNS plc and TNS opinion 3 I den norske versjonen oversetter man blant annet science konsekvent med vitenskap, mens det engelske begrepet science faktisk betyr naturvitenskap. Og scientist blir oversatt med vitenskapsmann (og ikke det kjønnsnøytrale forsker. 4

Ulike forhold knyttet til vitenskap (spesielt naturvitenskap) og teknologi har vært tema for flere av disse studiene. Mange av spørsmålene som brukes i disse EB studiene er ved ulike anledninger brukt også i USA, Japan og en rekke andre land. I USA har slike studier kanskje enda større betydning enn i Europa. Forhistorien er nokså lang (se for eksempel Miller, 1983, 1993, 2001), og de har en sentral posisjon i policy dokumenter, som for eksempel den viktige "Science and Technology Indicators" (NSB, 2010). Norge har bare sporadisk deltatt i EB studiene, men har noen ganger på egen hånd gjennomført de samme studiene i etterkant. I nåværende Eurobarometer i 2010 ble mer enn 32 000 innbyggere i 32 europeiske land 4 intervjuet, og data er nå ferdig kodet. (Bare datainnsamling og de oppsummerende rapportene kostet nesten 20 millioner kroner) Resultater fra 2005 undersøkelsen ble publisert stort sett i tabellform (EU, 2005), og det ble gitt ut et spesialnummer for EUs forskningstidsskrift RTD Info 5 som ga en mer journalistisk oversikt over viktige resultater. Etter oppdrag fra Norges Forskningsråd ble det også laget en analyse der det var fokus på hvordan de norske respondentene svarte i 2005, sammenliknet med andre land. (Sjøberg og Schreiner, 2006) En foreløpig oversiktsrapport for undersøkelsen i 2010 er også publisert (EU, 2010). Det store datamaterialet fra EB 2010 er nå tilgjengelig for alle involverte, og etter forespørsel har vi fått dette tilsendt. Materialet er ikke helt lett å behandle, blant annet fordi datafiler og kodebøker følger en standard som (for oss) har vært nokså uvant. Det har vært nødvendig med en god del omkoding og reorganisering av de tilsendte datafilene. I vår analyse har vi også forenklet og slått sammen en del svarkategorier. EB har, antakelig først og fremst av historiske grunner, brukt Likert skaler med både 3, 4 og 5 svarkategorier. I vår presentasjon har vi, av pedagogiske grunner forenklet dette til i hovedsak å dreie seg om to kategorier (for eksempel enig ikke enig) 4 De 32 landene består av samtlige 27 EU-medlemmer, dessuten Kroatia, Tyrkia, Island, Norge og Sveits. Nord- Irland er behandlet som eget land, og data for (tidligere) Vest- og Øst-Tyskland er innsamlet og presentert separat. (En beslutning foretatt av tyske myndigheter.) Derfor blir det 34 'land' i alle tabeller og grafer. Det var akkurat de samme landene som deltok også i 2005. Oversiktsrapporter og tabeller er tilgjengelige fra http://ec.europa.eu/public_opinion/ 5 RTD-info har nå (2010) endret navn til research*eu. Det publiseres på flere språk, og er også elektronisk tilgjengelig på http://ec.europa.eu/research/research-eu 5

INFORMASJONSTEKNOLOGI; UTBREDELSE OG ANVENDELSE: NORGE PÅ TOPP! En rekke spørsmål dreier seg om hva slags utstyr man har tilgang til, og hva man bruker. Et utvalg av disse presenteres i det følgende. HAR DU FASTTELEFON? Kort kommentar:. Det er bare om lag 58% av de norske respondentene som oppgir at de har egen fasttelefon, mens nesten alle (98%) har mobiltelefon. Det er store variasjoner når det gjelder fasttelefon I de nordiske land er det bemerkelsesverdig at det bare er 33% i Finland, mens nesten alle (99,4%) av svenskene har fasttelefon. 6

HAR DU EGEN MOBILTELEFON? Korte kommentarer (Legg merke til at x aksen starter på 60% ) Når det gjelder tilgang til mobiltelefon, ligger Norge klart høyest i hele Europa. I de fleste land har mer enn 80% av befolkningen mobiltelefon. I de mer velstående land i Nord Europa er det små (og ikke statistiske signifikante) forskjeller mellom de to kjønn, mens man i andre land finner at det i mye større grad er menn som har tilgang til mobiltelefoner. (Tyrkia, Malta, Kroatia, Ungarn, Kypros, Hellas, men også i Spania, Portugal, Frankrike og Tyskland.) 7

HAR DU PC, DATA, COMPUTER HJEMME? Kort kommentar: (Legg merke til at x aksen starter på 40% ) Når det gjelder å ha datamaskin hjemme, ligger Nederland (96%) og Norge (93%) på topp, med andre nordiske land like bak. Finland ligger imidlertid med sine 77% et godt stykke bak. Ellers følger utbredelsen av hjemme pc i stor grad samme mønster som en del annet (nokså kostbart) moderne elektronisk utstyr. Det er de minst velstående landene som ligger lavest. Kjønnsforskjellene er stort sett nokså små, men i de fleste land er det flest menn som har (egen) pc. 8

INTERNETT HJEMME TILGANG OG BRUK Kort kommentar: (Legg merke til at x aksen starter på 30% ) Også når det gjelder tilgang til internett hjemme er et Nederland (93%) og Norge (92%) som ligger på topp. De andre nordiske land følger nokså tett på, men også her ligger Finland med sine 75% (noe overraskende?) et godt stykke bak. Vi ser at variasjonen mellom ulike land følger det samme mønster som for annet moderne (og dyrt) elektronisk utstyr. 9

HVOR OFTE BRUKER DU INTERNETT HJEMME? Kort kommentar: Legg merke til at vi her har regnet gjennomsnitt på en skala som ikke er av intervalltype. Likevel gir den et godt helhetsbilde. Også her ser vi at Norge ligger på topp, sammen med Nederland og Island. Og helhetsbildet er det samme som for andre spørsmål knyttet til bruk av informasjonsteknologi når det gjelder utbredelse i ulike land. I egne grafer nedenfor går vi mer inn i detaljer omkring dette spørsmålet. 10

Romania Tyrkia Portugal Hellas Italia Bulgaria Ungarn Kroatia Østerrike Kypros Spania Polen N Irland Malta Tyskland Ø Slovakia Tyskland V Tsjekkia Irland Litauen Slovenia Latvia Estland Sveits Frankrike Belgia Storbritannia Luxemburg Finland Sverige Danmark Norge Island Nederland 17,6% 20,4% 20,4% 21,1% 24,2% 24,8% Bruk av internett hjemme Hver dag! Land sortert etter andel. 24,8% 30,7% 31,7% 32,5% 32,5% 33,3% 35,1% 35,8% 35,9% 36,2% 38,3% 39,2% 39,2% 41,1% 41,8% 44,9% 48,5% 49,7% 49,8% 50,1% 50,1% 52,9% 54,0% 68,0% 70,3% 78,6% 79,6% 79,7%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% 70,0% 80,0% 90,0% Over: Andel av befolkningen i ulike land som svarer at de bruker internett hjemme hver eneste dag. Under: Andel av befolkningen i Norge der de angir hvor ofte de bruker internett hjemme. 11

HVOR OFTE BRUKER DU INTERNETT PÅ JOBB? Kort kommentar: Også her har vi regnet gjennomsnitt på en skala som ikke er av intervalltype. Likevel gir den et godt helhetsbilde. Også her ser vi at Norge ligger på topp, sammen med Nederland og Island. Og helhetsbildet er det samme som for andre spørsmål knyttet til bruk av informasjonsteknologi når det gjelder utbredelse i ulike land. 12

BRUK AV INTERNETT PÅ JOBB Tyrkia Hellas Romania Ungarn Portugal Bulgaria Malta Kypros Spania Polen Litauen Frankrike Tyskland Ø N Irland Latvia Kroatia Irland Tsjekkia Tyskland V Storbritann Luxemburg Slovakia Belgia Østerrike Italia Estland Slovenia Finland Sveits Danmark Nederland Sverige Island Norge 5,4% 8,6% 9,1% 9,2% 10,1% 11,0% 11,6% 12,7% 13,1% 13,2% 14,4% 16,9% 17,0% 17,2% 17,5% 18,5% 18,7% 19,4% 19,5% 20,9% 21,3% 21,7% 21,8% 22,7% 24,2% 24,2% 24,5% 28,1% 28,7% Bruk av internett på jobb: Hver dag Land sortert etter andel 39,1% 40,6% 41,9% 49,1% 53,2%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% Øverst: Andel som bruker internett på jobb hver eneste arbeidsdag i ulike land Under: Andel av befolkningen i Norge der de angir hvor ofte de bruker internett på jobb. Kommentar: Hele 53% av alle nordmenn bruker internett på jobb hver dag, og dette er en langt høyere andel i noe annet europeisk land. De andre nordiske land ligger blant de høyeste i Europa, men betydelig bak Norge: Island 49% er nr 2 i Europa og følges av Sveriges 42%, mens Danmark har 39%. Finland ligger med sine 28% bare på drøyt halvparten av Norges verdi. 13

HOLDNINGER TIL VITENSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN Flere spørsmål kan kaste lys over i hvilken grad folk mener at forskning er viktig, om den gir oss en bedre verden, gjør livet lettere, om den bør støttes, osv. I det følgende presenteres et utvalg av slike spørsmål med den norske teksten er satt som overskrift. MYNDIGHETENE BØR STØTTE FORSKNING, SELV OM DET IKKE MEDFØRER NOEN UMIDDELBAR GEVINST Kort kommentar: På spørsmålet om regjeringen bør støtte forskning selv om den ikke gir noen umiddelbar gevinst, er nordmenn de mest positive i hele Europa. I Norge er hele 90% enige i et slikt utsagn. Dette er langt høyere enn i for eksempel våre nordiske naboland. Kjønnsforskjellene er heller små i de fleste land. 14

FORDELENE MED VITENSKAPEN ER STØRRE ENN DE SKADEVIRKNINGENE VITENSKAPEN KAN HA Kort kommentar: Det mest iøynefallende er at Norge, med 69% enige, ligger på topp når det gjelder troen på at forskning og vitenskap har større fordeler enn ulemper. Her er vi langt mer positive enn i våre nordiske naboland, der vi aner en klarere skepsis: I Danmark er 46% enige, i Sverige 42%, Finland 42% og Island 36%. I alle europeiske land ser vi for øvrig at menn er mer positive (eller kanskje mindre kritiske?) enn det kvinner er. 15

I DAGLIGLIVET MITT ER DET IKKE VIKTIG Å KJENNE TIL VITENSKAP Korte kommentarer: På dette (negativt formulerte) spørsmålet om hvorvidt man har behov for vitenskapelig kunnskap i dagliglivet er det stor variasjon fra land til land. Det mest bemerkelsesverdige er at nordmenn av begge kjønn er de som er mest uenige. (I Norge gir bare 16% gir sin tilslutning til dette utsagnet.) I de andre nordiske land er det også generelt en avvisning av dette utsagnet, men langt fra i samme grad som i Norge. 16

VITENSKAP OG TEKNOLOGI GJØR LIVENE VÅRE SUNNERE, ENKLERE OG MER KOMFORTABLE Kort kommentar. I alle land er det stor enighet om at vitenskap og teknologi gjør livet sunnere, enklere og mer komfortabelt. Her. Også her ser vi at nordmenn er blant de mest positive, med 76 % som er enige. I de fleste land, også i Norge, er menn (81%) noe mer positive enn kvinner (71%). (Dette spørsmålet inneholder imidlertid flere ulike aspekter i samme spørsmål, og er kanskje ikke helt godt, men det er brukt av EB i årtier, og er derfor ikke endret) 17

BRUKEN AV VITENSKAP OG NY TEKNOLOGI VIL GJØRE FOLKS JOBBER MER INTERESSANTE. Korte kommentarer. I alle land (unntatt Frankrike) er det stor grad av enighet om at vitenskap og teknologi vil gjøre arbeidet mer interessant. I de fleste land er menn noe mer positive til dette utsagnet enn det kvinner er, men forskjellene er ikke store. Med sine 69% (64% for kvinner, 72% for menn) plasserer Norge seg nokså midt blant andre land. 18

VITENSKAPEN ENDRER MÅTEN VI LEVER PÅ FOR FORT Korte kommentarer. Utsagnet vitenskapen endrer måten vi lever på for fort er ment å måle folks motstand eller skepsis til vitenskap og endring. Vi ser at det er store variasjoner fra land til land. Mens det på Island bare er 26% som er enige, er det hele 93% som er enige i Hellas og på Kypros. Nordmenn er med sine 50% enige omtrent midt i laget. Det generelle mønsteret for øvrig er at utsagnet får størst tilslutning i land som ligger lavest på HDIs utviklingsskala, og som kanskje kan oppfattes som minst modernisert. I de land som er minst modernisert, er også skepsisen mot endring størst. 19

VITENSKAP OG TEKNOLOGI KAN EGENTLIG IKKE BRUKES TIL Å FORBEDRE MILJØET Kort kommentar: Dette er ett av mange spørsmål som er negativt formulert. Påstanden er at vitenskap og teknologi ikke er viktig for å løse miljøutfordringene. Som vi ser, blir denne påstanden avvist av det store flertall i alle land. Klarest er avvisningen i de nordiske land, der bare drøyt 10% sier seg enige. (i Finland er det imidlertid 19% som er enige.) Kjønnsforskjellene er svært små i de aller fleste land. 20

VITENSKAP OG TEKNOLOGI KAN BLI BRUKT AV TERRORISTER I FRAMTIDEN Korte kommentarer. I de fleste land er det stor grad av enighet om at vitenskap og teknologi kan bli brukt av terrorister i framtiden. Dette er kanskje ikke noen spesielt oppsiktsvekkende påstand, siden dette jo allerede mer er regelen enn unntaket. På sett og vis er altså dette mer et spørsmål om å være informert. Vi ser at de nordiske land ligger helt på topp på dette spørsmålet, og med hele 95% tilslutning i Norge. Mer interessant er det kanskje at folk i en del andre land ikke ser en slik mulighet for terrorisme, som f.eks. i Italia (66%) og Tyrkia (66%). 21

NOEN TALL ER SPESIELT LYKKEBRINGENDE FOR NOEN MENNESKER Korte kommentarer. Spørsmålet om man tror på lykketall ( noen tall er spesielt lykkebringende for noen mennesker ) er det eneste spørsmålet som tar opp overtro og kvasivitenskapelighet, noe som i tidligere EB har hatt en lang rekke spørsmål. For en analyse av disse, se Sjøberg og Schreiner 2007). Vi ser at svarene på dette spørsmålet varierer veldig fra land til land, fra Finlands 22% til hele 62% i Italia og Tsjekkia. Norge er et av de landene som ligger lavest, men med stor ulikhet mellom de to kjønn. Mens 24% av menn i Norge tror på lykketall, er det hele 37% av kvinner som gjør det samme. For øvrig er det kvinner som i alle land har mest tro på lykketall. 22

VITENSKAP OG TEKNOLOGI KAN LØSE HVILKET SOM HELST PROBLEM. Kort kommentar: Dette (nokså naivt formulerte og overoptimistiske) spørsmålet ser man at det er ganske få som er enige. Det er to ting man merker seg. Det ene er at det i mange land er flest menn som er enige i at vitenskap og teknologi kan løse alle problemer. (I Norge: 12% kvinner, 21% menn) Det andre er at det er i land med lavest utviklingsnivå (og utdanningsnivå) at tilslutningen er størst. I Tyrkia er det hele 70% som er enige i dette utsagnet. 23

EN DAG VIL VITENSKAPEN VÆRE I STAND TIL Å GI OSS ET FULLSTENDIG BILDE AV NATUREN OG UNIVERSET Korte kommentarer. Påstanden En dag vil vitenskapen vil være i stand til å gi oss et komplett bilde av hvordan naturen og universet fungerer er et (nokså naivt formulert) spørsmål om vitenskapens muligheter og begrensninger. Som vi ser, varierer svarprosenten fra 17 % i Finland til omtrent 70% i en del andre land. Også innen Norden er det en bemerkelsesverdig stor ulikhet. Fra Finlands 17% er det et stort sprang til Islands 61%. Folk i Norge, Sverige og Danmark svarer nokså likt, med omkring 36% tilslutning. Dette betyr at disse landene ligger i det nederste sjiktet i Europa. Menn er noe mer enige i denne påstanden enn kvinner. 24

VITENSKAPEN BØR IKKE GIS NOEN GRENSER FOR HVA DEN KAN UNDERSØKE Korte kommentarer: Spørsmålet om hvorvidt vitenskapen ikke bør ha grenser for hva den kan undersøke er et spørsmål om vitenskapen skal ha total frihet, eller om samfunnets skal legge etiske føringer på den. Med noen unntak synes flertallet av folk i de fleste europeiske land å mene at vitenskapen faktisk bør ha slike etiske begrensninger. Menn i alle land er mer enn kvinner villige til å gi slipp på slike begrensninger. Folk i de nordiske land svarer svært likt, og nokså likt folk i de fleste europeiske land. I Norge er 24% av kvinnene og 36% av menn enige i at vitenskapen ikke bør ha noen begrensninger. 25

DERSOM VI FOR STERKT VEKTLEGGER RISIKO, KAN VI GÅ GLIPP AV TEKNOLOGISKE FRAMSTEG Korte kommentarer. Utsagnet dersom vi for sterkt vektlegger risiko, som ikke ennå er fullt ut forstått, kan vi miste muligheten for teknologiske framsteg er nesten en negativ omformulering av det såkalte føre varprinsippet som blant andre miljøbevegelsen mener at man bør følge. Som vi ser, er det faktisk nordmenn som i størst grad synes enige i at vi ikke bør la være å ta sjanser selv om risikoen ikke er fullt ut forstått. Derved framstår Norge, med sine 76% enige, som det mest vitenskaps og teknologimessige "optimistiske landet i Europa. Her har vi tett følge av Danmark (74%) og Sverige (72%) som de som ligger på topp i Europa, mens Finland (65%) og spesielt Island (59%) ligger langt bak. Mens svarene i Norden ligger på topp, er folk i mange andre land langt mer reservert. I industri og teknologilandet Tyskland er reservasjonene knyttet til mulig ukjent risiko langt større enn i Norge. For øvrig er menn i mer positive til å ta slik risiko enn det kvinner er. Eller for å formulere det positivt. Kvinner synes i større grad enn menn å være opptatt av mulige negative konsekvenser. 26

TAKKET VÆRE VITENSKAPELIGE OG TEKNOLOGISKE FRAMSKRITT, VIL JORDENS NATURRESSURSER VÆRE EVIGVARENDE Kort kommentar: Påstanden takket være vitenskapelige og teknologiske framskritt vil jordens naturressurser være evigvarende må sies å være et nokså urealistisk og overoptimistisk syn vitenskapens muligheter. Det får da også nokså lav oppslutning. I Norge er bare 16% enige, men atskillig flere menn (20%) enn kvinner (12%). Island skiller seg klart ut med høy andel positive svar, uten at det er lett å forstå hvorfor. (Kanskje har det å gjøre med at man der tenker utelukkende på forvaltning av fiskeressurser?) 27

EN VITENSKAPLIG OPPDAGELSE ER IKKE I SEG SELV VERKEN "GOD" ELLER "DÅRLIG Korte kommentarer: Spørsmålet om hvorvidt en vitenskaplig oppdagelse i seg kan være "god" eller "dårlig", eller om det bare er bruken av kunnskapen som har betydning er et klassisk spørsmål fra vitenskapsetikken, og selv eksperter er faktisk uenige på dette punktet. Av svarene finner man en svært sterkt tilslutning til at kunnskapen (og forskningen?) verken er god eller ond, men at slike krav bare kan legges på anvendelsen av kunnskapen. Her ligger Norge (89%) og Danmark (90%) helt på topp i tilslutning, mens det er mer ambivalens i en rekke andre land. På dette spørsmålet er det i alle land stor grad av enighet mellom de to kjønn. 28

VITENSKAP OG TEKNOLOGI KAN NOEN GANGER ØDELEGGE FOLKS MORALSKE SANS Korte kommentarer: Det er en nokså stor andel av folk i alle europeiske land som sier seg enige i at vitenskap og teknologi noen ganger kan ødelegge folks moralske sans. Folk i de nordiske land svarer nokså likt, og om lag 70% er enige. Et særtrekk ved Norden (unntatt Sverige) er at det er flere kvinner enn menn som er enige: I Norge 62% menn og 76% kvinner. 29

VI STOLER FOR MYE PÅ VITENSKAP OG FOR LITE PÅ TRO. Kort kommentar. Hensikten med dette spørsmålet er antakelig å se i hvilken grad man har vitenskaps og teknologipessimisme begrunnet i tro og religion. Vi ser at nordmenn er blant de som klarest uttrykker uenighet med dette utsagnet (bare 23% er enige). Her har vi følge med Danmark (21%), Island (24%) og Nederland (23%), mens folk i Sverige (36%) og, i enda større grad Finland (41%) i større grad aksepterer et slik utsagn. For øvrig ser vi at graden av enighet med dette spørsmålet ikke uventet følger det man kan anta er grad av religiøsitet i de ulike land, og at kvinner er mer enige enn menn. 30

FORSKERE LEGGER IKKE NOK VEKT PÅ Å INFORMERE BEFOLKNINGEN OM NYUTVIKLING INNEN VITENSKAP OG TEKNOLOGI Korte kommentarer Spørsmålet om hvorvidt forskere legger nok vekt på å informere befolkningen om nyutvikling innen vitenskap og teknologi dreier seg om deres ansvar for å kommunisere med befolkningen. I de fleste land får dette synspunktet støtte av 50 70% av befolkningen. Med 65% støtte, ligger Norge blant de som er mest enige i at vitenskapen i større grad bør informere om sitt arbeid og sine funn. I alle land er det liten forskjell mellom de to kjønn. 31

VI KAN IKKE LENGER STOLE PÅ AT VITENSKAPSFOLK VIL SI SANNHETEN OM KONTROVERSIELLE VITENSKAPLIGE OG TEKNOLOGISKE TEMA, FORDI DE ER STADIG MER AVHENGIG AV PENGER FRA INDUSTRIEN. Korte kommentarer. Her spør man om man kan stole på forskningen, når den i stadig større grad er avhengig av penger fra industrien. I de fleste land er mer enn 50% enige i et slikt utsagn, men uten noe åpenbart mønster. Ulikheten mellom de to kjønn er små i alle land. I Norge er det 66% som er enige i utsagnet, omtrent det samme som i andre nordiske land. Det er liten forskjell på svar fra kvinner og menn. 32

UNGDOM, JOBB OG VITENSKAP Flere spørsmål dreier seg om synet på betydning av vitenskap (science) for ungdommen. De presenteres i det følgende. Legg merke til at den norske teksten ikke alltid er helt uproblematiske oversettelser fra den engelske originalen (science oversettes med vitenskap, culture oversettes med allmenndannelse og citizens oversettes med statsborgere) TAKKET VÆRE VITENSKAP OG TEKNOLOGI, VIL FRAMTIDENS GENERASJONER HA FLERE MULIGHETER. Korte kommentarer: Dette spørsmålet er ment å måle befolkningens holdninger til den betydning vitenskap og teknologi kan ha for framtidens samfunn. I de aller fleste land, men med noen interessante unntak, er det en svært stor grad av tilslutning til dette utsagnet. De nordiske (og de baltiske) land ligger alle svært høyt, mellom 80% og 90%. I Norge er 86% enige i denne påstanden. Kjønnsforskjellene er nokså små, men i mange land synes menn å være enda mer positive enn kvinner. 33

UNGE MENNESKER SOM ER INTERESSERT I VITENSKAP HAR BEDRE JOBBMULIGHETER Korte kommentarer. Det er faktisk nordmenn som i størst grad er enige i at ungdom med interesse for vitenskap har de beste mulighetene på arbeidsmarkedet. De får nærmest følge av Finland, Sverige og Danmark, og ligger langt over de fleste andre europeiske land. I de fleste land, også i Norden er det klart flere menn som er enige i påstanden enn det er kvinner. (I Norge er 71% kvinner enige, mens det er 81% menn.) 34

VED Å VÆRE INTERESSERT I VITENSKAP KAN UNGE MENNESKER OGSÅ FORBEDRE SINE ALLMENNDANNELSE Korte kommentarer. I Norge er om lag 80% enige i at (natur)vitenskap er en del av kulturen eller allmenndannelsen. Det plasser Norge nesten på topp også på dette spørsmålet, betydelig høyere enn for eksempel Danmark (63%) og Sverige (67%). I andre land, som for eksempel Storbritannia (58%) og spesielt Nederland (48%), er det langt mindre enighet på dette punktet. Kjønnsforskjellene er små i de fleste land. 35

VITENSKAP FORBEREDER DEN YNGRE GENERASJONEN TIL Å KUNNE FUNGERE SOM VELINFORMERTE STATSBORGERE Korte kommentarer. Vi ser at folk i de nordiske land i stor grad er enige i at vitenskapelig kunnskap er viktig for å forberede den yngre generasjon for å kunne fungere som velinformerte statsborgere. I de fem nordiske land er omtrent 80% enige i dette utsagnet, og det er minimal forskjell på kvinner og menns svar. I andre land, spesielt i Nederland, har et slikt utsagn langt lavere tilslutning (bare 53%). 36

SÆRSKILTE TILTAK FOR KVINNER I FORSKNING? To spørsmål går direkte på kvinner i forskning. Data presenteres på de to neste grafer. BØR REGJERINGEN STØTTE SÆRSKILTE TILTAK FOR Å ØKE KVINNEANDELEN I VITENSKAPLIGE YRKER? Kort kommentar. I alle land er det et klart flertall av både kvinner og menn enige i at regjeringen bør støtte særskilte tiltak for å øke kvinnerepresentasjonen i topposisjoner i forskning. Ikke overraskende er andelen størst blant kvinner, men den er også stor blant menn. I forhold til mange andre land, er imidlertid støtten mer moderat i Norge (67%). 37

VIL FLERE KVINNER I TOPPOSISJONER I FORSKNINGSINSTITUSJONENE FORBEDRE MÅTEN FORSKNING UTFØRES PÅ? Kort kommentar: Et klart flertall av både kvinner og menn i alle land er enige i at flere kvinner i toppstillinger vil forbedre måten forskning utføres på. I alle land er det (neppe overraskende) flest kvinner som er enige i dette utsagn. I Norge er mindre tilslutning til dette standpunktet enn våre nordiske naboland. Mens 63% av nordmenn er enige, er det hele 81 % av svenskene som er enige i dette utsagnet. 38

HOLDNINGER TIL MEDISINSKE FORSØK MED DYR To av spørsmålene dreier seg om folks forhold til medisinske forsøk med dyr. 1 Forskere bør ha rett til å utføre eksperimenter på dyr, så som mus, dersom dette gir ny informasjon om menneskers helseproblemer 2. Forskere bør få lov til å eksperimentere med dyr, slik som hunder og aper, hvis dette kan løse menneskenes helseproblemer. Som vi ser, er dette nesten det samme spørsmål. I det første spørsmålet nevner man mus, i det andre hunder og aper. Nedenfor oppgis svarene grafisk. DYREFORSØK MED MUS 39

DYREFORSØK MED HUNDER OG APER Medisinske dyreforsøk med hunder og aper. Prosent som er helt eller delvis enig i at dette bør være tillatt. Korte kommentarer (til begge spørsmål). Vi ser at det i alle land er mye større aksept av dyreforsøk med mus enn med dyr som hunder og aper. Et annet klart trekk er at det i alle land er klare forskjeller mellom holdningene til de to kjønn. For begge spørsmål, og i alle land, er det menn som uttrykker mest aksept for dyreforsøk. Og forskjellen er størst mellom de to kjønn når det gjelder forsøk med dyr som står oss nær. Forskjellen mellom de to kjønn på dette spørsmålet er størst i de mer velstående landene. Mens bare 36% av kvinner i Norge aksepterer forsøk med hunder og aper, er det hele 61 % av norske menn som aksepterer dette. Når det gjelder forsøk med dyr som står oss mer fjernt, som mus, ser vi at aksepten er svært høy i alle nordiske land, og her er ulikheten mellom de to kjønn atskillig mindre. Det er 69 % av norske kvinner og hele 85 % norske menn mener at man kan forske på dyr som mus for å kaste lys over våre helseproblemer. 40

HVA SLAGS NYHETER ER FOLK INTERESSERT I? HELHETSBILDET Spørsmålet lyder: I hverdagen må vi løse mange ulike problemer og situasjoner, der vi føler oss mer eller mindre interesserte eller fortrolige. Jeg skal nå lese opp en rekke utsagn. For hvert av dem ber jeg deg fortelle om du er 1. veldig interessert, 2. passe interessert eller 3. ikke interessert i det hele tatt. De ble så presentert for følgendee 6 alternativer 6, som ble vurdert hver for seg. Sportsnyheter, Politikk, Nye medisinske oppdagelser, Miljøproblemer, Nye vitenskaplige oppdagelser og teknologisk utvikling, Kultur og kunst. Grafen nedenfor viser hvordan de norske respondentene har svart, sammenliknet med gjennomsnittet for hele Europa. Tallene er i prosent som har svart at de er veldig interessert i de ulike temaene. Jeg er veldig interessert i Data i prosent for Norge (rød), sammenliknet med et (uvektet) gjennomsnitt for (resten av) Europa. Kategoriene er sortert etter økende verdi for totalen i Europa. Kort kommentar: Vi ser at nordmenn i hovedsak er noe mer interessert i alle de 6 oppgitte områdene, med unntak av Nye medisinske oppdagelser. Forskjellene er ikke er dramatiske, med unntak av Politikk, der nordmenn (31,7%) i langt større grad enn resten av Europa (19,5%) oppgir at de er interessert. I Norge er rekkefølgen for interessen slik. Interessen er størst for Miljøproblemer (38,5%), dernest for Nye vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling (35,6%). På 3. plass kommer Politikk (31,7%), på 4. plass Sportsnyheter (29,5%) 5. plass Nye medisinske oppdagelser og på 6. plass Kultur og kunst (26,6%) Men det er store variasjoner mellomm interesseprofilen til de to kjønn, og store variasjoner fra land til land. La oss først se på forskjellen mellom de to kjønn i Norge. 6 Dette er kategorier som er brukt i tidligere Eurobarometer-undersøkelser, og som ikke endres fra gangg til gang. 41

INTERESSE OG KJØNN: NORGE Miljøproblemer: interessert? 41,1 35,9 Nye vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling: interessert? 20,2 50,1 Politikk: interessert? 25,6 37,5 Sportsnyheter: interessert? 18,1 40,3 Nye medisinske oppdagelser: interessert? 21,7 34,1 Kvinne Mann Kultur og kunst: interessert? 21,8 31,8,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 60,00 Kort kommentar: Denne grafen viser i hvilken grad hhv. kvinner (rødt) og menn (blått) i Norge er veldig interessert i ulike nyheter. Verdier er i prosent. Temaene er sortert etter verdien for hele befolkningen, slik at det som er mest populært kommer øverst, det minst populære nederst. Som vi ser, det er dramatiske ulikheter mellom interessene til de to kjønn. På interessetoppen for menn er Nye teknologiske og vitenskapelige oppdagelser, Sportsnyheter og Politikk, mens kvinnene er mest interessert i Miljøproblemer, Nye medisinske oppdagelser og Kultur og kunst. De største ulikhetene mellom de to kjønn gjelder Nye vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling og Sportsnyheter, der dobbelt så mange menn som kvinner oppgir at de er interessert. 42

1. MILJØPROBLEMER. VELDIG INTERESSERT? På de neste grafene er data framstilt som droplines, der gjennomsnittsverdier for de to kjønn er framstilt, for de ulike land, og der landene er sortert, dels etter utviklingsnivå (målt med Human Development Index), dels etter geografisk nærhet. I alle grafer i det følgende er data presentert på denne måten. Vi presenterer de ulike interesseområdene basert på rekkefølgen i Norge, med det mest interessante først, det minst interessante til slutt. Kort kommentar. Interessen for Miljøproblemer varierer veldig mellom de europeiske land, med gjennomsnittverdier fra 10% helt opp til mer enn 60%. I de nordiske land er den nokså høy, med Island som unntak. I Norge og de andre nordiske land er kvinner mer interessert i miljøproblemene enn det menn er, mens dette ikke er noe mønster for andre land. 43

2 NYE VITENSKAPELIGE OPPDAGELSER OG TEKNOLOGISK UTVIKLING: VELDIG INTERESSERT? Kort kommentar: Det er store variasjoner i interessen for Nye vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling, men det er to trekk som synes klare: Interessen synes størst i de land det utviklingsnivået allerede er høyest, deriblant de nordiske. Det andre klare trekket er at menn i alle land er mest interessert, og at denne forskjellen mellom de to kjønn stort sett øker med høyere utviklingsnivå, slik det er målt med HDI. 44

3. POLITIKK: VELDIG INTERESSERT? Kort kommentar: Også interessen for Politikk varierer mye, men også her ser vi to klare trekk. Interessen er i hovedsak størst i de land som har høyt utviklings (og utdannings ) nivå. Det andre klare trekket er at det i alle land er menn som oppgir høyest interesse for politikk. Sveits er det land der begge kjønn synes å være mest interessert i politikk, noe som kanskje kan forklares ved den helt spesielle form for nærdemokrati og folkeavstemninger som man har i Sveits? 45

4 SPORTSNYHETER. VELDIG INTERESSERT? Kort kommentar: Når det gjelder interesse for Sportsnyheter er det den enorme ulikheten mellom de to kjønn som er det mest bemerkelsesverdige. I alle land er det 2 5 ganger så mange menn som kvinner som oppgir at de er veldig interessert i Sportsnyheter. (Mest ekstrem i så måte er Nord Irland, der 6% av kvinnene og 62% av mennene er interessert i sportsnyheter. ) 46

5 NYE MEDISINSKE OPPDAGELSER: VELDIG INTERESSERT? Kort kommentar: Interessen for Nye medisinske oppdagelser er lavere i Norge enn i de fleste europeiske land. Vi ligger også lavere enn de andre nordiske land, der Sverige utmerker seg ved å ligge betydelig foran de andre. I de aller fleste land er det flere kvinner enn menn som er interessert i medisinske oppdagelser. 47

6 KULTUR OG KUNST: VELDIG INTERESSERT? Kort kommentar: I den totale rangeringen av interesseområder, kommer Kultur og kunst lavest. Det er et generelt trekk at det er langt flere kvinner enn menn som er interessert i dette, men ulikheten mellom de to kjønn varierer fra land. Den er for eksempel en god del større i Sverige enn i Norge, og norske menn ligger noe høyere enn menn i de andre nordiske land. 48

VITENSKAP OG TEKNOLOGI: DELTAKELSE OG ENGASJEMENT Spørmålet lyder: Nå følger noen spørsmål om ditt forhold til vitenskap og teknologi. Hvor ofte hender det at du? (og så følger tre ulike typer handlinger) For hvert av de fire spørsmålene ble man bedt om å svare på en 4 delt skala: 1. Ja, ofte 2. Ja, av og til, 3 Nei, nesten aldri og 4 Aldri. På de neste sidene gjengis de fire spørsmålene gjengis som overskrift slik de er stilt. De er sortert etter fallende hyppighet i Norge, sli, at den mest vanlige aktiviteten kommer først. I grafene som følger angis prosenten som har svart Ja, ofte eller Ja, av og til. 49

JEG GIR PENGER TIL INNSAMLINGSAKSJONER TIL FORDEL FOR FORSKNING, SLIK SOM FOR EKSEMPEL KREFTFORSKNING Kort kommentar. Det er svært stor variasjon mellom ulike land når det gjelder å gi penger til innsamlingsaksjoner til støtte for (medisinsk) forskning. Hovedmønsteret er at hyppigheten øker sterkt med utviklingsnivå (og personlig økonomi?), selv om det finnes interessante variasjoner. Norge, Danmark, Sverige og Island ligger svært høyt, mens Finland ligger betydelig etter. I alle land, spesielt de nordiske, er det langt flere kvinner enn menn som gir penger i slike innsamlingsaksjoner. 50

JEG DELTAR I FRIVILLIGE ORGANISASJONER OM TEMA TILKNYTTET VITENSKAP OG TEKNOLOGI Kort kommentar: (Legg merke til at skalaen går fra 0 til 30% ) Generelt er det relativt få som Deltar i frivillige organisasjoner med tema tilknyttet vitenskap og teknologi. Deltakelsen er klart høyest i land med høyt utviklingsnivå, målt med HDI. I Norden er det Island og Norge som ligger på topp. I alle land ligger menn høyere enn kvinner, men norske kvinner synes å høyere aktivitet (12%) på dette området enn kvinner i alle andre europeiske land. 51

JEG SKRIVER UNDER PÅ OPPROP ELLER DELTAR I GATEDEMONSTRASJONER OM ATOMVÅPEN, BIOTEKNOLOGI Kort kommentar: (Legg merke til at skalaen går fra 0 til 30%) Det generelle mønsteret er at det er en nokså liten andel av befolkningen som Skriver under på opprop eller deltar i gatedemonstrasjoner om atomvåpen, bioteknologi eller miljø. Folk i de nordiske land ligger nokså høyt på dette området. Både i Norge og de fleste andre land, er det flere kvinner (18%) enn menn (12%) som svarer at de engasjerer seg på en slik måte. Både kvinner og menn i Sveits (26%) og Østerrike (27%) ligger bemerkelsesverdig høyt på dette området. 52

JEG DELTAR I OFFENTLIGE MØTER ELLER DEBATTER OM VITENSKAP ELLER TEKNOLOGI Kort kommentar: (Legg merke til at skalaen går fra 0 til 30%) Det generelle mønsteret er at det er en nokså liten andel av befolkningen som Deltar i offentlige møter eller debatter om vitenskap eller teknologi. Også på dette spørsmålet ligger Sveits høyt, spesielt for menn. Et interessant felles trekk er at mens det er flest kvinner som svarer at de deltar i demonstrasjoner, er det flest menn som svarer at de er med i organisasjoner og at de deltar på møter og debatter. 53

TILLIT NÅR DET GJELDER Å FORKLARE VITENSKAP OG TEKNOLOGI HELHETSBILDET,, NORGE OG EUROPA En serie med spørsmål dreier seg om tillit til ulike samfunnsmessige aktører. Spørsmålet lyder. Hvilke 3 av de følgende profesjonene og organisasjonene i Norge mener du er best kvalifisert til å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiskee utvikling? : Deretter fulgte en liste med ulike aktører, slik det fremgår av figuren nedenfor. Av disse aktørene skulle man altså plukke ut de tre man hadde høyest tillit til. På grafen nedenfor er den samlede rangeringen satt opp, med data fra Norge sammenliknet med de øvrige land i Europa. I påfølgende grafer blir dette bildet utdypet ved å se på hver enkelt gruppe eller aktør. Tillit/tiltro: best kvalifisert til å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiske utvikling. Data fra Norge (rødt) sammenliknet med resten av Europa (blått) for de ulike kategoriene. Data er ikke vektet etter befolkningsstørrelse, hver respondent teller likt. Tallene er i prosent som har valgt hver gruppe som en av de tre alternativene. Data er sortert etter økende viktighet, basert på data fra Europa som helhet. 54

TILLIT: HELHETSBILDET, NORGE, FOR KVINNER OG MENN Forskere ved universitet eller Forskere i industrien Miljøvernorganisasjoner Forbrukerorganisasjoner Leger, medisinere Politikere Avisjournalister Representanter for regjeringen Industrien TV journalister Forfattere og intellektuelle Militære/ forsvaret Religiøse ledere 10,9 15,8 13,1 12,9 5,6 10,5 6,0 9,1 5,2 9,5 1,4 2,3 0,6 1,3 40,4 41,4 33,2 23,4 24,7 22,4 21,1 18,3 17,5 19,4 Kvinne Mann 84,7 81,2 20 40 60 80 100 Her er data for Norge, fordelt på kjønn i prosent. Korte kommentarer til begge grafer. Det mest øyenfallende er at Norge utmerker seg med at tilliten til Forskere ved universiteter eller offentlige forskningsinstitutt er betydelig høyere enn i Europa som helhet. Men også andre grupper har større tillit i Norge enn i Europa som helhet. Dette gjelder både Forskere i industrien, Miljøvernorganisasjoner og Forbrukerorganisasjoner. Selv om tallene er nokså lave, så merker man seg også at nordmenn synes å ha mer tillit til Politikere og til Representanter for regjeringen enn i Europa som helhet. Journalister i både aviser og TV kommer nokså dårlig ut i dette bildet, og spesielt kommer TV journalister dårlig ut i Norge. Kategoriene Industrien, Forfattere og intellektuelle samt Religiøse og Militære ledere kommer svært svakt ut i de fleste land, selv om det er interessante variasjoner, noe som fremgår av de mer detaljerte grafene som gjengis senere. Av grafen ovenfor, der norske data er framstilt separat for de to kjønn, ser vi at det ikke er noen dramatiske forskjeller. Det mest iøynefallende er kanskje at kvinner har høyere tillit enn menn til Miljøvernorganisasjoner. I det følgende gir vi nå data for hver av disse 13 gruppene, fordelt på land og kjønn. Det er viktig å ha in mente at respondentene bare har kunnet plukke ut 3 av de 13 aktørene, og at det ikke dreier seg om en generell tiltro men at dette er knyttet til spørsmålet om å være best kvalifisert til å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiske utvikling. Rekkefølgen i presentasjonen er basert på rangeringen blant de norske respondentene, altså med de med høyest tillit plassert først. 55

1. FORSKERE 7 FRA UNIVERSITETER OG OFFENTLIGE FORSKNINGSLABORATORIER Nedenfor presenterer vi to grafer med data om dette. Først oversikten, land for land, delt på kjønn, deretter den totale rangeringen, og så nå korte kommentarer. 7 I den norske oversettelsen hadde TNS gallup i Norge oversatt scientist med vitenskapsmann. I denne rapporten bruker vi likevel det mer kjønnsnøytrale forsker. 56

Tillit/tiltro til forskere ved universitet eller offentlig forskningsinstitusjon i ulike land, sortert etter andel i prosent som velger ut denne kategorien. Korte kommentarer: Vi ser at tilliten er den offentlige forskningen er svært høy i Norge, 82% av respondentene har denne gruppen som en av sine tre utvalgte. Dette er en klar framgang fra 2005, da det var 66%. Det er interessant at tilliten til forskernee er aller høyest på Island, hele 86%. Norge kommer med sine 82% bedre ut enn Sveriges 76% og betydelig bedre enn Finland, som har 63%. De danske resultatene er oppsiktsvekkende lave, bare 57 %, men likevel bedre enn i 2005, da de var helt nede i 40% %. Forskjellene mellom de to kjønn er generelt nokså små (3% i Norge), menn noe høyere enn kvinner. I noen land har mennn større tillit, i andre land er det kvinner, uten at det synes å være noe spesielt mønster bak disse forskjellene. 57

2. FORSKERE SOM JOBBER I INDUSTRIEN Korte kommentarer: Tillit til Forskere i industrien er nr 2 på rangeringen både i Norge og Europa som helhet men ligger for Norge bare på halvparten av hva den gjør for forskere ved universiteter. Kjønnsforskjellene er neglisjerbare i de fleste land. Både i Danmark, Tyskland og Nederland synes tilliten å være svært lav. Igjen merker man seg at Island utmerker seg med klart høyest tillit. 58

3. MILJØVERNORGANISASJONER Korte kommentarer: (Legg merke til at skalaen bare går til 50%.) Tilliten til miljøvernorganisasjoner er nr 3 på rankingen i Norge, men likevel atskillig lavere enn i 2005, da den var på høyest i Europa, hele 36 %. Nå er den på 28%, omtrent på samme nivå som i Sverige og Danmark, men mye høyere enn i Finland, mens Island (som i 2005) utmerker seg ved at miljøvernorganisasjoner synes å ha svært liten tillit. I de fleste land synes kvinner å ha betydelig mer tillit til miljøvernorganisasjoner enn det menn har. 59

4. FORBRUKERORGANISASJONER Korte kommentarer: (Legg merke til at skalaen bare går til 60%.) 60

5. MEDISINERE OG LEGER Korte kommentarer: (Legg merke til at skalaen bare går til 50%.) når det gjelder tilliten til Leger og medisinere er ikke noen bestemte trekk som peker seg spesielt ut. Norge ligge nær en europeisk middelverdi, og noe lavere enn i de andre nordiske land. Et gjennomgående trekk i de fleste land er at kvinner synes å ha noe større tillit til leger og medisinere enn det menn har. 61

6. POLITIKERE Korte kommentarer: Korte kommentarer: (Legg merke til at skalaen bare går til 40%.) Det mest bemerkelsesverdige her er at folk i Norge og Danmark ligger klart foran andre land når det gjelder tilliten til at man kan stole på politikere når det gjelder å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiske utvikling. I de fleste andre land har politikere svært lav tillit, og på Island er den nær null! (Data er innhentet tidlig i 2010) 62

7. REPRESENTANTER FOR REGJERINGEN Korte kommentarer: (Legg merke til at skalaen bare går til 30%.) Ikke bare for Politikere, men også for kategorien Representanter for regjeringen ser vi at Norge ligger nokså høyt sammenliknet med mange andre land. Og også her merker vi oss at det på Island bare er ca 4 5 % som svarer at de har tillit til regjeringen (Data er innhentet tidlig i 2010). 63

8. AVISJOURNALISTER Korte kommentarer: (Legg merke til at skalaen bare går til 40%.) Det er ikke lett å se noe generelt mønster når gjelder tilliten til Avisjournalister. Mens den bare er 8% på Island, er den hele 30% i Nederland. Finland ligger med 27& nokså høyt, det samme gjør Sverige med 23%. Norge ligger nokså langt nede med 13%. En mulig forklaring på det svake resultatet for Norge kan være at vi her har en lite utbredt forskningsjournalistikk, mens denne står strekt i mange andre europeiske land. 64