Til Helse Møre og Romsdal HF 15. september 2014 Høringssvar Regional KU fra Romsdal Regionra d Konklusjon Romsdal Regionråd (ROR) mener ut fra alle de foreliggende utredninger, inkludert regional KU, at det beste alternativet for nytt felles akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal er på Opdøl. Når det gjelder regional KU mener ROR at de temaene som skulle belyses er godt utredet. Dette med unntak av Sintefs arbeid når det gjelder rekruttering og fagmiljø, som er en rapport som ikke holder faglig mål hverken på metodikk eller faktagrunnlag. Følgende utredninger fremhever Opdøl som det best egnede alternativet for tomtelokalisering: Regional KU (Norconsult 2014) o Regional utvikling o Fagmiljø og rekruttering o ROS o Klimagassregnskap o Transport Sammenligninger av de tre lokale KU (Norconsult 2014) Oslo Economics (2012) ROS-analyse av Norconsult (2012) Asplan Viak (2012 og 2014) Sintef-helse (Bestilt av ROR 2012) Vista analyse (Bestilt av ROR 2014) Når man i tillegg har det betydelig største fagmiljøet i Molde i dag (71 % av legene), med traumefunksjon for hele Nordmøre og Romsdal, kan det ikke være tvil om hvilken lokalisasjon som gir minst risiko for avskalling av kompetanse fra når tomtevalget er gjort. Det er 8 kommuner i ROR. 7 av kommunene i ROR støtter tomtevalg for nytt akuttsykehus på Hjelset- Opdøl: Vestnes, Rauma, Aukra, Midsund, Molde, Fræna, Nesset. Eide formannskap støtter subsidiært Hjelset-Opdøl. Eide formannskap har gjort følgende vedtak for oversendelse til kommunestyrebehandling 18. september: «Med ny forbindelse gjennom Harstadfjellet vil Astad bli det beste lokaliseringsalternativet for Eide kommune. Subsidiert støttes en lokalisering på Oppdøl.» 1
Bakgrunn Helse Møre og Romsdal HF har sendt ut Regionale konsekvensvurderinger i forbindelse med planleggingen av nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Dokumentet er gjort tilgjengelig på helseforetakets nettsider og gjennomgått i RORs organer. De ulike delvurderingene i Regional KU Regionale ringvirkninger Fra rapporten: «Store og spesialiserte arbeidsplasser trenger et rekrutteringsomland og arbeidsmarked av en viss størrelse.» (s 17). Dette er ikke vanskelig å stille seg bak. Videre kommer det frem i rapporten at: Molde som bykommune er marginalt større enn Kristiansund, men Molderegionen (blir 75000) har 30 % flere bosatte enn Kristiansundsregionen (blir 58000), og størrelsesforholdet holder seg frem mot 2040. Vi ber helseforetaket merke seg at NIBR i 2013 definerte bo- og arbeidsmarkedsregionene annerledes enn det som nå gjøres i Regional KU. Bo- og arbeidsmarkedsregionen Molde (56553 innbyggere) defineres her som 63 % større enn Kristiansund (32898 innbyggere). Molde er en større utdanningsby, blant annet med en vitenskapelig høgskole som nær samarbeidspartner til sjukehuset utdannings- og forskningsmessig Det er 40 % flere arbeidsplasser i Molderegionen Rapporten fremhever at mht samfunnsmessige ringvirkninger er tapet størst for Molde og sitat: «På grunn av størrelsesforskjellen mellom sykehusene, vil tapet være størst for Molde og gevinsten størst for Kristiansund.» og «Sykehusetablering nær Molde vil styrke Moldes byfunksjon, og i den grad det bidrar til å dempe fraflyttingen og tap av kompetanse til andre større steder, kan det være positivt for regionen og fylket som helhet. Molde er rangert noe høyere i senterhierarkiet enn Kristiansund.» Tekstlig understøtter forutsetningen fra s 17 i Regional KU en lokalisasjon på Hjelset. Hvordan man da tabellarisk kan konkludere med at de to alternativene er like er for oss helt uforståelig. Når det til og med står at det kan være positivt for fylket som helhet å legge sykehuset på Hjelset, er det ikke mulig å skjønne den tabellariske fremstillingen. Rekruttering og fagmiljø I rapporten leser vi at Molde sjukehus nr 24 av landets sykehus, definert som et mellomstort sykehus. Sitat: «Ved knapphet på nøkkelpersonell, er det viktig ikke å undervurdere forskjellene mellom lokalitetene, selv om de for noen faktorer er små.» og «På kort sikt er det et noe mindre potensial for avskalling av fagmiljøet om det nye fellessykehuset blir lagt til Hjelset.» (s. 27). Sintef helse ved Tarald Rhode har gjort underleveransen innenfor dette området. 2
Tidligere vurderinger av rekruttering og fagmiljø har konkludert med at Molde har best forutsetninger i forhold til fagmiljø. Molde sjukehus har god rekrutteringshistorie og har pr i dag 71 % av legestillingene ved de to sykehusene og 64 % av totalt antall ansatte (tall fra HMR august 2012). Fagmiljøet er altså det klart største og hvorfor dette ikke påvirker vurderingene som er gjort mht fremtidig rekruttering og fagmiljø er uforståelig. På direkte spørsmål fra ROR til Sintef helse i juni 2014 fikk vi følgende svar på hvorfor de i 2012 utarbeidet en rapport som svarte at bynært Molde var det beste alternativet, mens de nå konkluderer med likhet. Vi fikk følgende svar på dette spørsmålet: «Vi har gjennomgått våre engasjementer knyttet til planene for et nytt sykehus i Romsdal og Nordmøre og ønsker å gi følgende kommentarer: Våre uttalelser i rapporten fra oppdraget for Romsdal Regionråd i 2012 bygger på vår kunnskap om utviklingen av sykehusene i denne regionen over flere år, bl.a. gjennomgang av høringsdokumentet for Utviklingsplanen og våre vurderinger som er gjort i SINTEFs utredningen om funksjonsfordeling og samling av akuttfunksjoner i Helse Nordmøre og Romsdal HF fra februar 2010. Vi finner derfor grunnlag for å fremheve Molde som det best egnede alternativet for lokalisering. Dette er ikke dokumentert og entydig men når spørsmålet om kompetanse og rekruttering trekkes frem, mener vi det er til fordel Molde. Dette begrunnes både med dagens rekrutteringssituasjon og lokaliseringen av høgskolen med sykepleierutdanning. I KU for kommunene er det lagt vekt på samfunnsmessige, dokumenterbare kvaliteter og SINTEF har ikke kunne påvise slike som entydig peker ut et beste lokaliseringsalternativ. Dette er redegjort for i Konsekvensutredning ett akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal. Hvordan tomtealternativene påvirker bosettingsstruktur, næringsutvikling, helsefaglig miljø, rekruttering fra juni 2014. Vennlig hilsen Asmund Myrbostad» I tillegg gjør rapporten en grov undervurdering av forskjellene i utdanningsnivå. Man velger å likestille de to byene mht utdanningsnivå, men fakta fra Møre og Romsdal Fylkeskommune viser at 33 % av innbyggerne i Molde har høyere utdanning mot 23 % i Kristiansund. Ut fra dette er vi usikker på hva som har vært innfallsvinkelen til temaet fra helseforetakets side. Viktige elementer er ikke vurdert, eller i alle fall ikke dokumentert vurdert. Romsdal Regionråd har derfor bestilt en rapport fra Vista analyse for å belyse dette fagområdet av noen som ikke har uttalt seg om saken tidligere, denne vedlegges høringen i sin helhet og konkluderer som følger: «Vår gjennomgang og vurdering av lokaliseringsspørsmålet viser at så godt som alle faktorene knyttet til rekruttering og oppbygging av fagmiljø ved et nytt sjukehus trekker i retning av Molde som det mest attraktive lokaliseringssted. Fordelene med Molde som lokaliseringssted sammenliknet med Kristiansund og et sted midt i mellom byene (Gjemnes kommune) er følgende: 3
Et stort og variert arbeidsmarked som gjør det lettere å sysselsette partner/ektefelle Nærhet til Høgskolen og sjukepleierutdanninga gir muligheter for interessante samspill knyttet til bl.a. økt forskningsaktivitet Minst risiko for tap av kompetanse i interimsperioden fra beslutning om lokalisering er tatt og til det nye sjukehuset er i full drift, noe som øker sannsynligheten for en kort og smidig innfasingsperiode for et nytt sjukehus.» Det viktigste i det nye sykehuset er fagfolk med god kompetanse og videre rekruttering av gode fagfolk. Vi oppfordrer derfor helseforetaket til å ta rapporten fra Vista analyse til etterretning og om nødvendig analysere dette temaet bredere. Vi stiller oss sterkt undrende til følgende konklusjon mht rekruttering og fagmiljø: «Samlet sett kan trolig Hjelset og Storbakken vurderes som likeverdige i forhold til rekruttering, men det er like vel noe mindre potensial for avskalling av fagmiljøet om det nye fellessykehuset blir lagt til Hjelset.» (s. 28 i regional KU) Tilgjengelighet og trafikk Når det gjelder analysene om tilgjengelighet utført av Asplan Viak, finnes det her en rekke analyser. Felles for alle analysene er at bynært Molde er den beste lokalisering for nedslagsfeltet totalt sett. For regional KU er det utarbeidet enda en ny transportanalyse. Det nye nå er at man har trukket fra en prosentandel av innbyggerne i Vestnes (52,3 %) og Rauma (21,9 %), som man mener ikke skal tilhøre pasientgrunnlaget i det nye sykehuset. Dette stemmer ikke med det opprinnelige prosjektet, der alle kommunene i de to sykehusenes nedslagsfelt er utgangspunktet for det nye fellessykehuset. Til tross for dette kommer Hjelset best ut mht de fleste tidsintervallene (se tabeller under). 4
Tabellen viser fremtidig transportnettverk og befolkning. Tabellen viser fremtidig transportnettverk og ambulansetransport. 5
Risiko og sårbarhet, ROS Vurderte elementer i ROS-analysen er: o Fremkommelighet på E39 og vegforbindelsen Krifast o Storulykke som medfører massetilkomst av pasienter o Brannberedskap o Helikopterberedskap Konklusjonene kan leses i denne tabellen: Fremkommelighet på 39 og vegforbindelsen Krifast Storulykke som medfører massetilkomst av Hjelset-tomtene Gjemnes-tomtene Frei-tomten -- -- --- + + + pasienter Brannberedskap -- --- -- Helikopterberedskap + 0 + Samlet vurdering + 0 0 Når det gjelder ROS kommer altså tomtene på Hjelset bedre ut enn de andre tre tomtene. Oppsummering av Regional KU Sammendraget til slutt viser følgende tabell: Hjelset-tomtene Gjemnes-tomtene Frei-tomten Regionale + 0 + ringvirkninger Rekruttering og +++ ++ +++ fagmiljø Tilgjengelighet og - -- - trafikk Klimagassregnskap -- --- -- ROS + 0 0 Det er helt uforståelig for oss at den tabellariske fremstillingen likestiller Hjelset og Frei. Dette mener vi ut fra de tekstlige utdrag vi har tatt fra Regional KU i høringssvaret over. 6
Hva mangler? ROR er opptatt av at noen vesentlige element ikke er omtalt i Regional KU. Dette er vesentlige elementer og vi ber derfor om at helseforetaket belyser disse i videre arbeid frem mot konklusjoner i desember 2014. De elementer vi mener mangler eller er for dårlig belyst er: Størrelsesforskjeller på fagmiljø, 71 % av legene er tilknyttet Molde sjukehus, 64 % av totalt antall ansatte. Hvilke beslutningsmessige konsekvens har dette? Det mangler omtale av rekrutteringshistorie for sykehusene når det gjelder assistentleger og legespesialister Tabellarisk vekting som speiler den verbale vurderingen i regional KU ROS-analyse av interimsperioden hvordan skal man beholde kompetente fagfolk? Samsvar mellom lokal KU og regional KU, der sammenstilling viser at mht tomtenes egnethet kommer Opdøl bedre ut enn de andre tomtene på 4 av 6 vurderte element. Mht transportanalyser er ikke konsekvenser for pasientunderlaget for de ulike alternativene tilstrekkelig vurdert. Med et definert prosjekt med 17 kommuner, 118 000 innbyggere, som skal ha tjenester fra det nye fellessykehuset, er det vesentlig viktig å vurdere de ulike tomtealternativene mht sannsynlig pasientunderlag. Ta kontakt om noe er uklart. Lykke til med det videre arbeidet! Torgeir Dahl (sign) Styreleder ROR Bernhard Riksfjord (sign) Nestleder ROR Vedlegg: Vista analyse: «Nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal rekruttering og fagmiljø» 7