SV-139 01/06-2017, generell informasjon Emnekode: SV-139 Emnenavn: Geografi. GLU5-10 Dato: 01/06-2017 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle deler av oppgaven må besvares. Alle oppgavene må besvares. Besvarelsen vurderes som en helhet. ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 SV-139, oppgave 1 Bokmål 1. Definer og redegjør kort for følgende begreper: a. Strålingsbalansen b. Nymalthusianisme c. Rostows vekststadier 2. Det geologiske kretsløp: a. Redegjør for det geologiske kretsløpet b. Beskriv de ulike krefter som driver kretsløpet c. Beskriv ulike konsekvenser jordens indre krefter har på jordoverflaten og hvorfor noen områder har større aktivitet enn andre? 3. Gjør rede for forskjellen på essensiell og relasjonell forståelse av sted? På hvilken måte kan disse to forståelsene knyttes til spørsmålet om integrasjon av innvandrere? 4. Utarbeid og vurder et undervisningsopplegg relatert til følgende kompetansemål i lærerplanen etter 7. årstrinn: registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning Undervisningsopplegget skal bruke kart som geografisk verktøy. Inkluder gjerne en eller flere teorier eller modeller for migrasjon. Skriv ditt svar her... Oppgave 1 a. Strålingsbalansen 1/5
Strålingsbalansen er et begrep innen naturgeografi som omhandler klima. Det handler om hvor mye stråling som går inn og ut fra jorda. Om det er mer stråling som går ut er det positiv og mer stråling er negativ. Grunnen til at dette er sentralt når man snakker om klima er fordi strålingsbalansen påvirker klimaet og de ytre kreftene på jorda. Når man snakker om strålingsbalanse kan det være sentralt å snakke om drivhuseffekten. Drivhuseffekten er et begrep som gjør det lettere for oss å forstå hvordan atmosfæren vår behandler stråling og strålingsbalansen. Slik som glassene i et drivhus holder mye av varmestrålingen inne i drivhuset, holder atmosfæren på varme fra strålingingen fra jorda, og dette påvirker strålingsbalansen. Det meste av strålingen fra sola og verdensrommet går ned mot jorda og reflekteres ut igjen. Når denne strålingen reflekteres opp i atmosfæren igjen vil klimagassene i atmosfæren absorbere strålingen. Vårt forbruk og utslippene som kommer som en følge av forbruket øker antallet klimagasser i atmosfæren. Dette gjør at mindre stråling blir sendt bort fra jorda, og klimaet vårt blir altså varmere. Man kan si at drivhuseffekten øker. Dette gjør at strålingsbalansen blir mer negativ. Når man snakker om global oppvarming er det dette fenomenet som omtales. At atmosfæren slipper ut mindre varme og at klimaet dermed blir varmere. b. Nymalthusianisme Thomas Malthus skrev på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet om forholdet mellom befolkningsvekst og matproduksjon. Hans teori var at hvert lands jord og ressurser har et visst antall mennesker den kan gi mat og liv til. Derfor ville høy befolkningsvekst til slutt føre til fattigdom. Hans teori fikk mye kritikk i sin samtid, og ble ikke særlig brukt av personer i samme fagmiljø. Men utover på 1900-tallet ble idéene hans hentet frem igjen, og denne gangen ble de brukt i forhold til miljøspørsmål. Nymalthusianere, som for eksempel Robert Ehrlich, mente også at befolkningsvekst var noe som hindret utvikling. De trakk frem befolkningsveksten i sør og forbruksveksten i nord som to faktorer som spilte negativt inn på utvikling. Som en kontrast til dette står den danske forskeren Ester Boserup som mente at befolkningsvekst var en ressurs heller enn et hinder. Hun mente at befolkningsvekst vil lede til bedre teknologiske nyvinninger. Altså har ikke Nymalthusianismen stått enerådende i forskningen av samfunnsutvikling og demografi, men de aller fleste er enige i at forbruksveksten i vesten er en negativ utvikling både for natur og mennesker. c. Rostows vekststadier Rostows vekststadier er en modell som blir brukt når man studerer utvikling. Denne modellen har blitt brukt i forhold til avkolonialisering, det at europeiske land på 1900-tallet gav opp koloniene sine i Afrika, Asia og Sør- Amerika. Det omtaler egentlig den utviklingen de fleste vestlige moderne økonomier har gjennomgått, og består av fem stadier. De fem stadiene er: 1 - Pre historic societies 2 - Preconditions for take-off 3 - Take-off 4 - Drive to maturity 5 - Society of high mass-consumption Det første stadiet er samfunn som levde som jegere og sankere, og mye av valg og levemåte ble gjort på bakgrunn av overtro. I det andre stadiet får man sekulær utdanning og man har jordbruk og husdyr, og noen deler av økonomien er markedsbasert. I det tredje stadiet går man over i industrialisering og en mer kapitalistisk økonomi basert på frie markeder. I det fjerde stadiet går man over til å bli en moderne økonomi ved fullt utviklet banksystem og industri. I det femte og siste stadiet har det blitt en så velutviklet økonomi at man har velferdsordninger, og innbyggerne har god kjøpekraft. På en side kan man si at denne modellen er riktig når det gjelder vestlige demokratier som brukte flere hundre år på å komme gjennom disse stadiene. Kritikken mot den har vært hvis man anvender den på de avkolonialiserte landene og andre land og at man uttrykker at målet for dem er å gå gjennom samme utvikling og nå samme økonomi og samfunnsform som oss. Kritikk mot denne modellen har også gått på at det kan skape en forståelse om at økonomien er det viktigste og mest beskrivende for et land/samfunn. Men er det faktisk det, eller burde det være det? Oppgave 2 - det geologiske kretsløp a. Redegjør for det geologiske kretsløpet b. Beskriv de ulike krefter som driver kretsløpet Det geologiske kretsløpet viser oss hvordan bergarter smelter, eroderer, forvitrer og transporteres til nye bergarter. Det starter i mantelen i jordas indre, kommer opp til overflaten, slipes og slites og transporteres ut i havet og ned i jorda igjen. Dette er en prosess som omfatter utrolig store landmasser og foregår over mange millioner år. Ut i fra hvordan de oppstår kan vi kategorisere bergartene i tre kategorier. Det er magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter. Ulike bergarter består av ulik mineralsammensetning. Når mineralsammensetningen endrer seg, omdannes bergartene. 2/5
Magmatiske bergarter begynner som smeltestein i den flytende delen av mantelen og omdannes til stein når den kommer til jordas overflate hvor den størkner. Denne smeltesteinen kommer til jordas overflate i tre ulike "soner". Spredningssoner er steder hvor jordskorpa deles og glir fra hverandre. Disse spredningssonene finnes hovedsakelig i havbunnen, hvor det daglig strømmer opp smeltestein. Men man kan også se konsekvensene av spredningssoner på land ved for eksempel rift dalen i Øst-Afrika og San Andreas-platået i California. I tillegg til spredningssoner har man kollisjonssoner. Dette er de stedene hvor de ulike litosfæreplatene (litosfæren=jordskorpa+øvre faste del av mantelen) kolliderer med hverandre. Jorda består av 15 ulike litosfæreplater, og det finnes to ulike typer plater: havbunnsplate og kontinentalplate. På de områdene hvor disse platene møtes kan bergarter fra havbunnen og jordskorpa gå ned i jordas indre, men smeltestein fra jordas indre kan også komme opp i havbunnen. Den siste sonen er hot-spots, som enkelt forklart er "hull i jorda". Dette kan være vulkaner og varmekilder som man finner eksempelvis på Hawaii og Island. Her kommer det magma fra jordas indre direkte opp til jordoverflaten. Sedimentære bergarter er magmatiske bergarter som har blitt erodert, forvitret og transportert til nye bergarter. Dette er leire, grus og sand og omdannes ved de nevnte prosessene. Erosjon er at bergartene deles opp og oppløses og på denne måten kan de bli transport ved vann og vind. Et eksempel på erosjon er frostsprenging. Dette skjer når vann trenger ned i bergartene og når det så blir til is deles fjellet fra hverandre. På samme måte har man solsprenging, som skjer når bergartene varmes opp av sola og når det da fryser til igjen blir trykket så stort noen steder at bergartene deles opp. Forvitring er at vann og vind sliper og preger bergartene. Metamorfe bergarter er magmatiske og sedimentære bergarter som i motsetning til de ovennevnte bergartene omdannes til nye bergarter i hel og fast form. Dette skjer ved trykk og varme. Metamorfose betyr å endre form, og det meste kjente eksempelet fra naturen er kanskje sommerfuglen når den går fra puppe til sommerfugl. Metamorfe bergarter oppstår hovedsakelig på to ulike måter: kontaktmetamorfose og regionalmetamorfose. Kontakmetamorfose er at magma fra mantelen trenger opp i den mye kaldere jordskorpa. Her kan magmaen påvirke bergarter i mange kilometers omkrets på grunn av varmen. De omkringliggende bergartene vil altså omdannes på grunn av den varme smeltesteinen som kommer opp. Regionalmetamorfose er når havbunns- og/eller kontinetalplater møtes. Her oppstår det et så høyt trykk at bergartene kan omdannes. De ulike kreftene som driver kretsløpet kommer altså både fra jordas indre og jordas ytre. I jordas indre er mantelstrømmene en viktig drivkraft ved at disse strømmene får magma til å bevege seg opp mot jordoverflaten. Tidligere mente mange forskere at mantelstrømmene var det viktigste for påvirkningen fra jordas indre på jordoverflaten. I nyere tid har teorien om platetektonikk blitt mer sentral, den som jeg har beskrevet ovenfor. Havbunn- og kontinentalplatene beveger seg hele tiden og dette forårsaker blant annet jordskjelv og tsunamier, og det driver også det geologiske kretsløpet. I tillegg driver de ytre kreftene, hovedsakelig vann og vind, det geologiske kretsløpet. Vann og vind forvitrer og transporterer bergartene som nevnt ovenfor. c. Beskriv ulike konsekvenser jordens indre krefter har på jordoverflaten og hvorfor noen områder har større aktivitet enn andre? Ulike konsekvenser som jordens indre har på jordoverflaten er som nevnt spredning og kollisjon. Spredningssoner danner for eksempel lange midthavsrygger og kollisjonssoner danner for eksempel fjellkjeder. En annen konsekvens som jordens indre har på jordoverflaten er når platebevegelsene skaper bevegelser som vi kan merke her på overflaten. Dette kan komme i form av jordskjelv og tsunami. Jordskjelv oppstår ved at platene beveger seg i forhold til hverandre, noe de alltid gjør. Derfor er det mange jordskjelv som vi ikke kjenner her på jordoverflaten. For eksempel skaper plater i spredningssonene som glir fra hverandre aldri et like stort trykk som det platene i kollisjonssonene gjør. Platebevegelsene som skaper de største jordskjelvene er når to plater "henger fast" i hverandre over lengre tid. Dette skaper et stort trykk og når dette trykket slipper vil platene gjøre et "byks", og det vil komme en forskyvning i jordskorpa. Som sagt beveger platene seg konstant, men det er ekstremt store landmasser vi har med å gjøre og bare noen få centimeters bevegelse vil kunne merkes av oss på jordoverflaten. Når man ser på noen av de største skjelvene som er registrert kan vi se at platene har forflyttet seg flere meter i forhold til hverandre. En kan trekke frem jordskjelvet på begynnelsen av 1900-tallet i San Francisco som et eksempel hvor man oppdaget at de to involverte platene hadde flyttet seg ti meter i forhold til hverandre. Tsunamier er flodbølger som kommer av jordskjelv som skjer i havbunnen. Forskyvningen i jordskorpa gjør at også havet "forflytter" seg og det som begynner som vanlig bølgehøyde ute i havet, kan bli flere titalls meter høye bølger når det treffer land. Det mest kjente eksempelet i nyere tid er tsunamien i sør-asia havet i 2004. Her flyttet en havbunnsplate seg 12 cm nærmere en omkringliggende øy. Jordskjelv og tsunamier kan ta mange liv og gjøre utrolig store skader. Uheldigvis kan en ikke varsle jordskjelv eller gjøre noe for å se om et skjelv er nært forestående. Dette kan man derimot gjøre med tsunamier og i de mest utsatte sonene er det utarbeidet gode varslingssystemer, ettersom et skjelv i havet kan registreres og man kan varsle de som bor nærmest om at en flodbølge er på vei. Når det gjelder platebevegelser er det en ganske naturlig forklaring på hvorfor noen områder har større aktivitet enn andre. Når man har registrert jordskjelv og bevegelse i jordskorpa har man fort sett et mønster i at de største bevegelsene skjer ved plategrensene. Der ulike plater møtes skjer de største skjelvene. 3/5
3. Gjør rede for forskjellen på essensiell og relasjonell forståelse av sted? På hvilken måte kan disse to forståelsene knyttes til spørsmålet om integrasjon av innvandrere? En essensiell forståelse av sted bygger på naturdeterminisme, at det finnes noen faste, (natur)gitte karakterstikker som definerer et sted, og skaper identiteten til det stedet. I den forståelsen vil stedet i stor grad prege menneskene som bor på stedet, og man tenker at det er enkelt å beskrive hva og hvordan stedet er. I en relasjonell forståelse av sted tenker man at stedforståelse er mer sammensatt og at menneskene i større grad skaper og preger stedet. Man kan si at menneskene skaper sted, og sted skaper mennesker. Her tenker man at et steds identitet er mer komplekst og sammensatt fordi menneskene som bor der er komplekse og sammensatte. For å tydeliggjøre forskjellene på essiensell og relasjonell forståelse av sted kan man tenke seg at man bruker tre ulike rammer for å forstå sted. Bakgrunnsrammen er den essensialistiske forståelsen hvor man beskriver stedet på en objektiv måte med å fortelle om natur, boforhold, antall mennesker, altså det fysiske og lett observerbare. Denne rammen handler om struktur, og man kan kalle den for "SSB-stedet", fordi man forklarer stedet ut i fra statistikk og det observerbare. Den andre rammen, opplevelsesrammen, er den relasjonelle rammen hvor man beskriver ut i fra hvilken opplevelse menneskene som oppholder seg der har av stedet. Denne rammen er subjektiv og aktørbasert i motsetning til bakgrunnsrammen som er objektiv og strukturbasert. Til slutt har man bruksrammen som handler om både struktur og aktør og prøver å beskrive hvordan stedet brukes. Når det kommer til integrasjon av innvandrere som kommer til et nytt land bruker man ofte to ulike begreper for å forklare ulik politikk som har blitt brukt i Norge og mange andre land. Assimilering er en essensiell forståelse av integrasjon og handler om at de nye medlemmene av samfunnet skal endre identiteten sin etter hvordan identiteten til stedet er. På en måte kan man si at innvandrerne skal bli lik de som allerede bor i landet. Dette var den gjeldende politikken i Norge frem til 1960-1970-tallet. Frem til dette hadde for eksempel samene opplevd at de måtte gi avkall på all sin kultur, religion, språk og identitet for å bli en del av det moderne norske samfunnet. Fra 1970-tallet og utover har man kjørt en linje i norsk integreringspolitikk som handler om nettopp, integrering. Integrering er i motsetning til assimilering basert på at innvandrere skal få beholde sin religion, kultur og språk, men samtidig lære seg norsk og bli en del av det norske samfunnet. Altså handler integrering om å "bli en del av", hvor assimilering handler om å "bli lik". Denne nye politiske linjen førte til at det ble mer "arbeid" for nordmenn å ta i mot innvandrere. I stedet for at de nye samfunnsmedlemmene må gjøre alt de kan for å bli lik oss, må vi møte dem og prøve å forstå deres kultur, samtidig som de integrerer seg og blir en del av vår kultur. Derfor kan vi kalle det en relasjonell forståelse av integrasjon. 4. Utarbeid og vurder et undervisningsopplegg relatert til følgende kompetansemål... I mitt undervisningsopplegg om flyktninger ville jeg først vurdert elevene i klassen og tatt i bruk eventuelle flyktninger eller barn av flyktninger. Da kunne man brukt deres hjemland som utgangspunkt og deres personlige historie ville vært en glimrende måte å aktualisere og konkretisere stoffet på. Om det ikke hadde vært noen aktuelle elever å bruke, eller de aktuelle elevene ikke følte seg komfortable med å dele sin historie ville jeg ha brukt Syria som eksempel. Både fordi situasjonen i Syria har så mange elementer ved seg som passer til læreplanmålet og ikke minst fordi den er så dagsaktuell. Jeg ville brukt tre økter på dette undervsningsopplegget, og jeg ville startet med å både høre hva eleven kan fra før av, samtidig som jeg presenterer noen begreper og underviser dem om temaet. Jeg ville ha snakket om push og pull-faktorer til hvorfor mennesker velger å flytte fra hjemlandet sitt. Her ville jeg først trukket frem pushfaktorer hvor jeg regner med at elevene ville kunne komme opp med flere gode forslag. Deretter ville jeg utfordret elevene på å reflektere over hvorfor flyktninger velger et bestemt land å flykte til. Med bakgrunn i Stouffers teori om et steds positive egenskaper og Lees teori om hindringer ville jeg utfordret elevene på å reflektere om dette kan spille på hvilket land en flyktning velger, eller kanskje det er mer tilfeldig hvilken land flyktninger ender opp i. Her ville jeg tatt utgangspunkt i at man flykter til Norge for å konkretisere hva pullfaktorene kan være. Deretter ville jeg brukt en økt på å fortelle en historie om en flyktning. Kanskje dette ble gjort av en elev eller foreldre/familie til en elev, eller at jeg finner en historie og forteller til dem. På slutten av denne økten ville jeg trukket frem det som kom frem i diskusjonen om fagbegrepene om flyktninger i forrige økt og fått i gang en ny samtale på om noe av det vi snakket om sist stemte med denne fortellingen, og om det eventuelt var noen ting som ikke var med. I den tredje økten ville jeg brukt kart for å presentere avstanden mellom det aktuelle landet som noen har flyktet fra og Norge. Jeg ville gitt dem en kort innføring i hva kart viser og hvordan man kan bruke dem. Her ville jeg trukket frem at kart er en forenkling og forminsking av virkeligheten. Fordelene med kart er at man kan få en bedre romlig forståelse av nabolaget, byen eller landet sitt, eller verden som helhet. I tillegg ville jeg trukket frem at man kan observere ulike geografiske elementer som fjell, elver og andre landskap. Etter at de hadde arbeidet med ulike oppgaver, ville jeg også trukket frem hvilke begrensninger kart har. Men jeg ville ventet med denne delen for å kunne sette det i en kontekst av oppgaven de arbeidet med. Jeg ville gitt dem fire oppgaver: 1. Er det noen tydelige forskjeller i landskap mellom det aktuelle landet og Norge? 4/5
2. Finn kortest vei i luftlinje fra det aktuelle landet til Norge. 3. Finn letteste vei på land - alle fremkostmidler utenom fly er mulig å bruke. 4. Finn veien hvor man krysser færreste landegrenser. Til disse oppgavene ville elevene fått bruke PC og Google Maps for å kunne orientere seg så lett som mulig. Deretter ville jeg fått elevene til å reflektere over hvilke hensyn vi ikke har trengt å ta i denne oppgaven, som flyktninger må tenke på. For eksempel er noe av det viktigste flyktninger tenker på hvor trygge de ulike rutene er, noe som man sannsynligvis ikke kan se på et kart. Denne oppgaven ville gjort at elevene lærer seg noen fordeler og begrensninger med kart, samtidig som de med refleksjonsoppgaven til slutt tvinges til å sette seg inn i en flyktnings situasjon og valg han må ta. Besvart. 5/5