SKREDFAREVURDERING FOR HOTELL VED SVARTISEN, MELØY KOMMUNE Dato: 29.05.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no
SKREDFAREVURDERING AV REGULERINGSPLAN FOR HOTELL VED SVARTISEN Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: MIRIS Eiendom AS Tittel på rapport: Skredfarevurdering for hotell ved Svartisen, Meløy kommune Oppdragsnavn: Reguleringsplan for hotell ved Svartisen Oppdragsnummer: 617328-01 Utarbeidet av: Birgit Katrine Rustad Kvalitetskontroll: Steinar Nes Oppdragsleder: Cornelia Solheim Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Rapporten omhandler en vurdering av fare for skred i bratt terreng av et planområde tiltenkt hotell ved Svartisen i Meløy kommune. Planområdet har blitt vurdert i henhold til kravene gitt i byggeteknisk forskrift, TEK17 7-3. Planområdet ligger innenfor aktsomhetssoner for snøskred og jord- og flomskred. Oppdragsgiver ønsker derfor en detaljert vurdering av faren for skred i henhold til sikkerhetskrav mot skred gitt i TEK17. Plan- og bygningsloven og TEK17 stiller krav om sikkerhet mot skred for nybygg eller tilbygg på eksisterende bygg og tilhørende uteareal. Vi har vurdert området opp mot kravene i sikkerhetsklasse S1, S2 og S3. Kravene til sikkerhet mot skred i de vurderte sikkerhetsklassene er at årlig sannsynlighet for skred eller sekundæreffekter av skred ikke skal overskride henholdsvis 1/100, 1/1000 og 1/5000. Fare for alle typer skred i bratt terreng er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid: - Befaring - Terrenganalyse - Klimaanalyse - Historiske opplysninger - Tidligere vurderinger - Erfaring Konklusjonen er at planområdet tilfredsstiller lovverket sine krav til sikkerhet mot skred i de vurderte sikkerhetsklassene. Generelt i fjellsiden over planområdet er det grov og tett skog. Skogen reduserer sannsynligheten for utløsing av snøskred og løsmasseskred. Vurderingen er basert på terreng og vegetasjon som observert på befaring. Flatehogst av skogen i fjellsiden vil øke sannsynligheten for utløsing av snøskred og løsmasseskred, samt øke utløpslengder på steinsprang. I slike tilfeller bør det utføres en ny skredfarevurdering. side 1 av 23
Forord MIRIS Eiendom AS har engasjert Snøhetta for å gjennomføre forprosjekt for etablering av hotell ved Engenbreen i Meløy kommune. Asplan Viak har vært engasjert som fagkyndig for å utarbeide reguleringsplan for utbyggingsområdet. MIRIS Eiendom AS er forslagsstiller for reguleringsplanen. I forbindelse med reguleringen har det også blitt utført en skredfarevurdering. Cornelia Solheim har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Steinar Nes har også deltatt i arbeidet. Leikanger, Dato 22.05.2018 Birgit K. Rustad Ansvarlig for rapport Steinar Nes Kvalitetssikrer 01 25.05.18 Skredfarevurdering Svart hotellanlegg, Meløy BKR SN VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 2 av 23
Innhold 1. INNLEDNING... 4 1.1. Befaring...5 1.2. Grunnlag for vurdering...6 1.3. Kartgrunnlag...6 1.4. Forbehold og avgrensninger...6 2. KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED... 7 3. OMRÅDESKRIVELSE... 8 3.1. Kotegrunnlag og terrengmodell...8 3.2. Topografi...8 3.3. Geologi...9 3.4. Drenering... 10 3.5. Vegetasjon... 10 3.6. Klima... 10 3.6.1. Normaler... 11 3.7. Registrerte skredhendelser... 12 3.8. Tidligere skredfarevurderinger... 12 3.9. Observasjoner fra befaring... 12 4. VURDERING AV SKREDFARE... 17 4.1. Løsmasseskred... 17 4.2. Skred i fast fjell... 18 4.2.1. Steinsprang... 18 4.2.2. Steinskred... 19 4.3. Snøskred... 19 4.4. Sørpeskred... 21 5. KONKLUSJON... 22 6. REFERANSER... 23 side 3 av 23
1. INNLEDNING Det utarbeides reguleringsplan for et hotellanlegg ved Engenbreen i Meløy kommune (Figur 1 og Figur 2). Planområdet ligger innenfor NVE sine aktsomhetssoner for snøskred og løsmasseskred. Det må derfor utføres en detaljert vurdering av faren for skred i henhold til kravene gitt i TEK 17, 7.3, sikkerhet mot skred. Figur 1: Oversiktsbilde av området som har blitt vurdert for skredfare. Figur 2: Planområdet og nærliggende terreng sett fra sjøen. Bildet er tatt mot øst. Området der tiltaket er planlagt er vist med rød markering. side 4 av 23
1.1. Befaring Befaring ble utført 9. mai 2018 av geolog Birgit K. Rustad i flotte værforhold med god sikt. Terrenget i og over planområdet ble befart til fots, se Figur 3. Relevante observasjoner ble merket med GPS, se Tabell 1. Figur 3: GPS spor og punkt fra området som ble registrert under befaring. Tabell 1: Oversikt over GPS punkt med beskrivelse. GPS punkt Beskrivelse 1 Bekk, viser tegn til noe massetransport 2 Gjerde ved bekk 3 Bekk 4 Bekk renner på fast fjell/større blokker 5 Historiske skredavsetninger 6 Start historiske skredavsetninger side 5 av 23
1.2. Grunnlag for vurdering I skredfarevurderingen har alle typer skred i bratt terreng blitt vurdert med bakgrunn i følgende: - Terrenganalyse - Klimaanalyse - Historiske opplysninger - Befaring - Erfaring - Tidligere skredfarevurderinger og andre notat 1.3. Kartgrunnlag Kartgrunnlag er lastet ned gratis fra hoydedata.no. Det er laget rastermodell fra laserdata av datasett Meløy fra 2014 med oppløsning fire punkt per kvadratmeter. 1.4. Forbehold og avgrensninger Vurderingene er basert på terreng og vegetasjon som observert i felt. Ved eventuelle fremtidige store endringer i terreng og vegetasjon bør vurderingene gjøres på nytt. side 6 av 23
2. KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak». Byggteknisk forskrift TEK17 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 2). Tabell 2. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygger, og lagerbygninger med lite personopphold er eksempel på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Enebolig, tomannsbolig, kjede/rekkehus/boligblokk med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted der det normalt ikke oppholder seg mer enn 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempel på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter for eksempel byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer. Området som har blitt vurdert er tiltenkt hotellanlegg. Planområdet er derfor vurdert i S1, S2 og S3. Vurderinger og rapport har blitt utført etter gjeldende retningslinjer og standarder gitt av NVE (2014). I TEK17 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurdering av årlig sannsynlighet. Følgende skredtyper har blitt vurdert: Skred i fast fjell Skred i løsmasser Snøskred og sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred som kan sammenlignes direkte med kravene gitt i Tabell 2. side 7 av 23
3. OMRÅDESKRIVELSE Planområdet tiltenkt hotellanlegg ligger i Holandsfjorden i enden av en U-dal, breformet dal, helt ved havnivå. Planområdet består av strandsone og sjø, mens nærliggende sørvendte dalside strekker seg opp til 500 moh. Innerst i dalen ligger Engabreen, en av flere utløpere fra Svartisen. Planområdet ligger 0 moh. 3.1. Kotegrunnlag og terrengmodell Kartgrunnlag er laserdata henta fra hoydedata.no. Fra laserdata er det generert en terrengmodell (raster), og fra denne har det blitt laget terrenghelling- og skyggekart. Operasjonene er utført ved hjelp av ArcGIS 10.5.1. 3.2. Topografi Terrenget i selve planområdet er tilnærmet flatt. I dalsiden nord for planområdet stiger terrenget jevnt opp mot toppen av Almlifjellet på 480 moh, kun avbrutt av et flatere terrengparti ved 100 moh (Figur 4). Fra planområdet opp til 100 moh er en stor del av terrenget < 30º. Fra 100 moh og høyere øker terrenghelningen og større områder har en terrenggradient > 30º. For mer detaljer om terrenggradienten i dalsiden, se Figur 5. Almlifjellet Figur 4: Oversiktsbilde tatt sørøst for planområdet, mot nord. side 8 av 23
Figur 5: Oversikt over terrenghelningen i planområdet og dalsiden. 3.3. Geologi Ifølge NGU sin løsmassedatabase (www.geo.ngu.no) består løsmassedekket i planområdet av tykk morene, mens i dalsiden er det registrert forvitringsmateriale. Under befaringen ble det observert et grovere morenemateriale i nedre deler av dalsiden. Fra 350 moh og opp er det bart fjell. For detaljer se Figur 6. Ifølge berggrunnskartet til NGU (www.geo.ngu.no) består berggrunnen i planområdet og dalsiden over av glimmergneis, glimmerskifer og/eller amfibolitt. side 9 av 23
Figur 6: Løsmassekart over planområdet og dalsiden over. 3.4. Drenering Ifølge det topografiske kartet er det en bekk som renner fra dalsiden og gjennom planområdet. I øvre deler av dalsiden er det et par mindre bekker, trolig som følge av smelteavrenning, som renner inn i hovedbekken. Ellers er det lokal overflateavrenning fra fjellsiden. Bekken er merket i det topografiske kartet med GPS punkt 1, 3 og 4, se Figur 1. 3.5. Vegetasjon Som vist i Figur 2 og Figur 4 er det tett skog i dalsiden opp mot Almlifjellet. Skoggrensen ligger på omtrent 400 moh. Dalsiden er kledd med løvskog, og større felt av granskog. Planområdet er dyrka mark. 3.6. Klima Klimadata er hentet fra representative met.no målestasjoner. Til vurderinger av nedbør og temperatur har vi brukt følgende stasjoner: Stasjon 80700 Glomfjord, i drift fra jan. 1916. Står på 39 moh. Stasjon 80740 Reipå, i drift fra juli 1995. Står 9 moh. Klimadata og statistikk er hentet fra Meteorologisk institutt sin vær- og klimadatabase eklima (www.eklima.met.no). side 10 av 23
Nedbør (mm) Temperatur (C ) SKREDFAREVURDERING, REGULERINGSPLAN FOR HOTELL VED SVARTISEN Det har ikke blitt hentet inn ekstremverdier for nedbør, i form av regn eller snø, da det er flere andre argument som tilsier at det er svært lav sannsynlighet for skred, for mer utfyllende informasjon om dette se kap. 4. 3.6.1. Normaler Nedbør og temperatur Forventet nedbør og temperatur for det vurderte området er sammenlignbar med måleserien vist i Figur 7. Data er basert på månedsnormaler fra 1961-1990 for stasjonene nevnt over. Det er et svært vått klima i området, med en gjennomsnittlig årsnedbør opp mot 2069 mm. Hovedmengden av nedbøren for alle stasjonene kommer mellom september til januar. Den registrerte middeltemperaturen er under 0 C fra november til mars. 300 250 200 150 100 50 0 Månedsnormaler - nedbør og temperatur jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Stasjon 80700 Stasjon 80740 Stasjon 80700 14 12 10 8 6 4 2 0-2 Figur 7: Månedsnormaler for nedbør for området for normalperioden 1961-1990. Data fra eklima.met.no. Snødybde Ifølge senorge.no er normal årsmaksimum av snødybde (i cm) for normalperioden 1971-2000 100-150 cm i nedre del, og i dalsidene opp mot 200 cm (Figur 8). side 11 av 23
Planområdet Figur 8: Utklipp fra senorge.no som viser normal årsmaksimum av snødybde i cm for normalperioden 1971-2000. 3.7. Registrerte skredhendelser Det er ingen registrerte skredhendelser i planområdet ifølge den nasjonale skredhendelsesdatabasen (atlas.nve.no), men rundt 1670 hadde Engabreen voldsom vekst i løpet av kort tid noe som førte til at en gård ble ødelagt av breens framvekst. Følgende står beskrevet om denne hendelsen i den nasjonale skredhendelsesdatabasen: «Årstalet 1670 er ca. Meløy. Om lag dette året hadde Engenbreen vakse så sterkt at is og snø rasa ut og tok garden Understeen (no Storstenøren). Nabogarden Fonnøren vart samtidig fråflytta. Skadeomfanget er ikkje kjent. Understeen låg om lag midt nede på øyra nedanfor Engabrevatnet, men ingen i dag veit akkurat kvar dette var. Breen låg mest truleg så langt mot vest at dette vatnet vart dekt.» 3.8. Tidligere skredfarevurderinger Det er ikke oss kjent at det har blitt utført skredfarevurderinger i området. 3.9. Observasjoner fra befaring Planområdet Planområdet på land er, som nevnt tidligere, dyrka mark og strandsone. En bekk renner gjennom planområdet (Figur 9). Bekken er 30-40 cm dyp. Ifølge bonden som bor på gården rett ved planområdet har det aldri vært problem med bekken, men det kan være mye vann i den. Det er ingen erosjon eller massetransport å se i bekken i eller rett ved planområdet. side 12 av 23
SKREDFAREVURDERING, REGULERINGSPLAN FOR HOTELL VED SVARTISEN Figur 9: En bekk renner gjennom planområdet. Vannet kommer fra dalsiden nord/nordøst for planområdet. Fjellside over planområdet Under befaringen ble bekken fulgt fra planområdet og opp dalsiden mot fjellet Almlia. Opp mot 50 moh renner bekken på grove masser. Stedvis ble det observert tydelige tegn til massetransport, samt at materiale var avsatt i forsenkninger og der bekken endret noe løpsretning (Figur 10). Stedvis var det også tegn til nylig erosjon i bekken. På strekningen opp til 50-60 moh er bekken ikke nedskjært. Figur 10: Opp til 50-60 moh. var det noe massetransport og lokal erosjon å se i bekken. side 13 av 23
Høyere opp, til 100 moh, hadde bekken en mer ravineform (Figur 11), men ingen tegn til nylig massetransport eller erosjon var å se i denne delen av bekken. 3 m Figur 11: Bekken har en mer tydelig ravineform fra 50-100 moh. Ved 100 moh er det en flate i dalsiden (Figur 12). I vestlige deler av denne flaten er det ingen tegn til skredavsetninger, men mer mot øst, nærmere den brattere delen av dalsiden er det forhøyninger/lober i terrenget ved bekken, som kan tolkes til å være historiske skredavsetninger etter flomskred eller erosjon og massetransport (Figur 13). Disse terrengformene ses også på skyggerelieffkart (Figur 14). side 14 av 23
SKREDFAREVURDERING, REGULERINGSPLAN FOR HOTELL VED SVARTISEN Figur 12: Terrengflate på omtrent 100 moh. Figur 13: I østlige deler av det flate terrengpartiet ses forhøyninger som kan tolkes til å være historiske skredavsetninger som følge av erosjon og massetransport i bekken. side 15 av 23
Figur 14: I skyggerelieffkartet ses tegn til avsetninger. Fra 100 moh og høyere renner bekken i grove masser og stedvis på fast fjell. Bekken renner i relativt bratt terreng, der sørlig side av bekken er tilnærmet en vertikal bergvegg. Nordlig side av bekken er bratt skråning (> 30 ). Det ble ikke observert utfall av blokker i bekken eller i selve dalsiden. Det var heller ikke tegn til nylig erosjon i bekken eller massetransport. Ellers i dalsiden ble det ikke observert steinsprangblokker eller andre tegn til skredaktivitet. Figur 15: Fra 100 moh og høyere renner bekken på grove masser og stedvis fast fjell i et bratt terreng. Sørlig side av bekken er tilnærmet vertikal bergvegg. side 16 av 23
4. VURDERING AV SKREDFARE Aktsomhetskartene for snøskred, løsmasseskred og steinsprang fra NVE er nasjonalt dekkende og mindre del av planområdet ligger innenfor aktsomhetssone for snøskred og jordskred. En mer detaljert skredfarevurdering er derfor utført. 4.1. Løsmasseskred Det nord-østre hjørnet av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for løsmasseskred (Figur 16). Løsmasseskred kan teoretisk bli utløst i terreng som er 25º og brattere. Mye av terrenget med fallretning mot planområdet har en terrenghelning > 25º (Figur 16). Figur 16: Aktsomhetskart fra NVE på jord- og flomskred (atlas.nve.no) viser at kun nordøstlig del av planområdet ligger innenfor aktsomhetssonen. Kartet viser også terreng med helning > 25º. Aktsomhetskartet tilsier at det er potensiale for jord- og flomskred. Imidlertid vurderes sannsynligheten for jord- og flomskred med ødeleggende kraft inn i planområdet til å være svært lav, basert på følgende argument: side 17 av 23
- Økt poretrykk i løsmasser er den vanligste årsaken til utløsning av løsmasseskred. Løsmassedekket i dalsiden består av grov morene og forvitringsmateriale og viser tegn til å drenere vann godt og det vurderes at massene ikke er utsatt for å få økt poretrykk. - Det er et tynt løsmassedekke i dalsiden og det vurderes at det ikke er store nok mengder til å kunne bli større løsmasseskred som vil kunne nå inn i planområdet. - Det er ingen registrerte jordskredhendelser i selve planområdet eller i nærliggende terreng. Det er tegn til historiske hendelser ved bekken på flata på 100 moh. Således er det en viss mulighet for flomskred i bekken over 100 moh., men det vurderes at det er for lite løsmasser tilgjengelig for at eventuelle flomskred skal kunne bli stort nok volum for å nå helt ned til planområdet. Eventuelle skredmasser vil stoppe på flaten på 100 moh. (Figur 12). Det er ingen tegn til tidligere hendelser i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. - Det er relativt høy tetthet av trær i dalsiden. Trær bidrar til å redusere sannsynligheten for jordskred da røtter suger til seg vann og reduserer vannmengden i løsmassene, samt at røtter holder på løsmasser. Det kan ikke utelukkes mindre jord- eller flomskred/erosjon og massetransport langs bekken fra 100 moh og lavere. På grunnlag av liten forekomst av eroderbare masser og manglende tegn til tidligere skredhendelser, antas det imidlertid at eventuelle skred ikke vil bli store nok til å nå ut til planområdet. Det vurderes at årlig nominell sannsynlighet for løsmasseskred med ødeleggende kraft inn i planområdet er lavere enn 1/5000. 4.2. Skred i fast fjell Planområdet ligger ikke i aktsomhetssonen til steinsprang ifølge NVE (atlas.nve.no). Vi har likevel vurdert faren for skred i fast fjell. 4.2.1. Steinsprang Faren for steinsprang inn i planområdet vurderes til å være svært lav basert på følgende argument: - Potensielle løsneområder for steinsprang er terreng med gradient > 40º. I dalsiden er det terreng med fallretning og helling direkte mot planområdet først over terrengflaten på 100 moh (Figur 17). Det vurderes at eventuelle utfall av steinsprangblokker over flaten vil stoppe på denne flaten og ikke fortsette ned mot planområdet. Erfaringsmessig vil steinsprangblokker begynne å bremse opp i terreng < 23º. - Det er enkelte mindre terrengparti med helning > 40º under terrengflaten på 100 moh. Dette er blotninger av fjell og/eller bratt morenedekt terreng av lavt relieff. Eventuelle utfall fra dette terrenget vil gi lav startfart på blokker og videre korte utløp. side 18 av 23
Figur 17: Aktsomhetskart fra NVE på steinsprang (atlas.nve.no) viser at planområdet ikke ligger innenfor aktsomhetssonen. Kartet viser også terreng med helning > 40º. Det vurderes at årlig nominell sannsynlighet for steinsprang med ødeleggende kraft som kan nå planområdet er lavere enn 1/5000. 4.2.2. Steinskred Det ble ikke observert strukturer som tilsier at det skulle være fare for utglidning av fjellmasser tilsvarende en størrelse lik steinskred med retning mot planområdet, men det presiseres at dette er så store strukturer og sjeldne hendelser at de er vanskelig å vurdere. Det konkluderes likevel, på grunnlag av befaring og mangel på tidligere observasjoner på steinskred, at den årlige nominelle sannsynligheten for skred i fast fjell som kan nå planområdet i størrelsesorden steinskred er mindre enn 1/5000. 4.3. Snøskred Planområdet er dekt av aktsomhetskartet på snøskred fra NVE (atlas.nve.no). Større snøskred med lengre utløp blir som oftest utløst i terreng med helning mellom 30º til 50º. I denne terrenghelningen vil snø kunne bygge seg opp og potensielt bli utløst som et større flak av snø. Terrenghelningen i fjellsiden tilsier at det kan være fare for utløsning av snøskred (Figur 18). side 19 av 23
Figur 18: Aktsomhetskartet fra NVE (atlas.nve.no) viser at deler planområdet ligger i utløpssonen for snøskred. Kartet viser også terreng med helning > 30º. Til tross for at deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetskartet til NVE på snøskred og at klimadata viser til at det kan være store nok mengder med snø i fjellsiden for sammenhengende snødekker, samt at større deler av terrenget over planområdet er mellom 30-50º, vurderes sannsynlighet for snøskred med ødeleggende kraft inn i planområdet å være svært lav. Vurderingen er basert på: side 20 av 23
- Det er ingen registrerte snøskredhendelser inn i planområdet eller nært planområdet. Bonden som bor på gården rett ved planområdet har aldri observert snøskred i dalsiden over planområdet. - Det er ingen tegn i skogen til nylig snøskredaktivitet i noen av de potensielle utløpsområdene. - Så å si alt av terreng mellom 30-50º er dekt av skog. Skogen reduserer sannsynligheten for utløsning av snøskred betydelig, dette av flere årsaker: o Mye av nedbøren som kommer som snø vil legge seg på grenene, og etter hvert falle ned på bakken som snøklumper, smelteomvandlet snø eller smeltevann. Dette vil ødelegge lagdelinga i snødekket. En lagdeling i snødekket som kan gi flakskred vil dermed ikke bygge seg opp. o Trestammene har en viss forankringseffekt på snøen og reduserer sannsynligheten for utløsning av snøskred. o Vind får mindre tak på øvre deler av snødekket og vinden får dermed ikke pakket snøen til flak som igjen kan gi flakskred. Det konkluderes med at det er mindre årlig nominell sannsynlighet enn 1/5000 for at snøskred med ødeleggende kraft skal treffe planområdet. 4.4. Sørpeskred Sørpeskred blir generelt utløst fra slake terrengformasjoner der vann kan demmes opp i snødekket, eller som følge av oppdemming av bekker/elver på grunn av snøskred inn i bekk/elv som demmer opp vannet. Det er et tilnærmet flatt terreng på ca. 100 moh (Figur 12) hvor vann potensielt kan demmes opp i et snødekket og ifølge senorge.no kan det også være et høyt nok snødekke i området (Figur 8) som kan magasinere vann. Likevel vurderes det at det er svært lav sannsynlighet for sørpeskred med ødeleggende kraft inn i planområdet basert på følgende: - Svært lav sannsynlighet for skred inn i det tilnærmet flate terrenget av en slik størrelse slik at vann skal kunne demmes opp. - Ingen registrerte sørpeskredhendelser inn i eller i nærheten av planområdet. - Ingen tegn til tidligere sørpeskred i terrenget eller vegetasjonen. - Lengre flatt parti fra dalside til nordøstlig hjørne av planområdet. Det kan ikke utelukkes mindre sørpeskred langs bekken fra 100 moh og lavere. På grunnlag av liten forekomst av eroderbare masser og manglende tegn til tidligere skredhendelser, antas det imidlertid at eventuelle skred ikke vil bli store nok til å nå ut til planområdet. Det konkluderes med at den årlige nominelle sannsynligheten er lavere enn 1/5000 for at sørpeskred med ødeleggende kraft skal nå planområdet. side 21 av 23
5. KONKLUSJON Basert på observasjoner under befaring av mulige løsne- og utløpsområder for ulike typer skred i bratt terreng og faglig skjønn blir det vurdert at planområdet tilfredsstiller lovverket sitt krav til sikkerhet mot skred i bratt terreng for sikkerhetsklasse S1, S2 og S3, der årlig nominell sannsynlighet ikke skal overskride 1/100, 1/1000 og 1/5000. Vurderingene er basert på terrenget og vegetasjonen slik det framstår i dag. side 22 av 23
6. REFERANSER NVE (2014). Retningslinjer 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. NVE (2014): Sikkerhet mot skred i bratt terreng Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder 8 2014. Oslo Nettsteder: www.eklima.no www.atlas.nve.no side 23 av 23