Strategiplan 2015-17 for Sørlandet sykehus

Strategiplan 2015-17 for Sørlandet sykehus Vedlegg styresak 064-2014 Arbeidsdokument v 4.0 27.08.14 UTKAST TIL HØRINGSDOKUMENT Skal behandles av styringsgruppen for strategiplanarbeidet 03.09.2014 1

Forord Strategiplanen for Sørlandet sykehus HF (SSHF) 2015-2017 peker ut en retning, og viser hvordan foretaket vil gjøre overordnede valg og prioriteringer for å nå våre mål. Planen skal skape nødvendig forutsigbarhet og trygghet for tjenestetilbudet for pasienter, medarbeidere, samarbeidsparter, samfunn og befolkningen for øvrig. Samtidig skal planen gi nødvendig handlingsrom for videreutvikling av SSHFs virksomhet, i tråd med endringer i rammebetingelser og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Planen er mer enn en oversikt over strategiske hovedområder. Takket være gode medarbeidere har det vært mulig å skissere mer konkrete føringer innenfor hvert satsningsområde. Det er vår erfaring at dette øker nytteverdien av planen for ledere og medarbeidere. Som oppfølging skal det lages eller oppgraderes handlingsplaner på områder der dette trengs. Det er også utarbeidet en kortversjon av strategiplan 2015-2017. Planen rulleres hvert 3 år, men utfordringer og muligheter vil ha relevans i flere år og satsingsområder bli langsiktige. Arbeidet har skjedd parallelt med utviklingsplan 2030, grunnlagsarbeidet herfra har vært benyttet som bakgrunn i strategiarbeidet. Strategiplanen omfatter foretakets virksomhet innen pasientbehandling og virksomhet knyttet til forskning, utdanning og rekruttering, brukermedvirkning og generell utvikling av foretaket. For at SSHF skal sikre kunnskapsbaserte helsetjenester i tråd med befolkningens behov i årene fremover, må virksomheten allerede i planperioden innrette seg for å møte disse. Planen skal implementeres innenfor rammen av økonomisk langtidsplan. For å kunne gjennomføre de 6 strategiske satsningsområdene og utvalgte fokusområder, må det gjøres omprioriteringer eller strukturendringer på andre områder. For utvalgte områder av planen skal handlings- og tiltaksplaner utarbeides. Implementeringen skal følges opp med årlige evalueringer. Arbeidet med strategiplanen har pågått i perioden fra april 2013 til juni 2014. Det har vært viktig å sikre engasjement og bred forankring i hele organisasjonen. Takk til alle medarbeidere, ledere, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter som har deltatt i dette arbeidet. Også kommunene har vært viktige bidragsytere og jeg ønsker å rette en takk til representantene som har bidratt med innspill for et best mulig, samordnet og fremtidsrettet helsetilbud på Agder. Jeg ser fram til at å virkeliggjøre Strategiplan 2015-17 og jobbe systematisk med viktige tiltak i tiden som kommer. Jan Roger Olsen Adm. dir. 2

Innhold 1 Premisser for strategiplan 2015-2017... 5 1.1. Visjon, verdier og etikk... 5 1.1.1 Visjon... 5 1.1.2 Verdigrunnlaget... 5 1.1.3 Etikk... 6 1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten?... 7 1.2.1 Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger... 7 1.2.2 Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger... 7 1.2.3 SSHF kriterier... 7 1.2.4 Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne 2015-17... 7 2 Strategiske satsningsområder i 2015-17... 11 2.1 Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest... 11 2.1.1 Strategiske valg... 11 2.2 Kultur for helhet... 13 2.2.1 Strategiske valg... 13 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet... 14 2.3.1 Strategiske valg... 14 2.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging... 16 2.4.1 Strategiske valg innen rusbehandling... 17 2.4.2 Strategiske valg for selvmordsforebygging.... 17 2.5 Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen... 18 2.5.1 Strategiske valg... 18 2.6 Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet... 19 2.6.1 Strategiske valg... 20 3 Fokusområder... 20 3.1 Pasient- og pårørendefokus... 20 3.1.1 Pasientmedvirkning den nye pasientrollen... 20 3.1.2 Brukermedvirkning... 22 3.2 Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering... 22 3.2.2 Kliniske fagprosedyrer... 24 3.2.3 Nye metoder/ nytt utstyr... 24 3.2.4 Implementeringsstrategi... 24 3.3 Forskning... 24 3.4 Kvalitet og pasientsikkerhet - beste praksis... 26 3.4.1 Innovasjon... 26 3.5 Kliniske områder for kvalitetsforbedring... 26 3.5.1 Risikopasienter... 26 3.5.2 Smittevern... 27 3.5.3 Overbehandling/-diagnostikk riktig forbruk av helsetjenester... 28 3.5.4 Helsefremming og forebyggende medisin... 28 3.6 Pasientgrupper med spesielle utfordringer... 28 3.6.1 Eldre... 28 3.6.2 Innvandrerhelse... 29 3.6.3 Pasienter med psykose... 30 3.7 Det kliniske tjenestetilbudet - funksjonsfordeling... 31 3.7.1 Samling av fagområder med høyspesialiserte og multidisiplinære funksjoner?... 31 3.7.2 Tre traumesykehus... 32 3.7.3 Sørlandet sykehus Flekkefjord (SSF) og framtidige funksjoner... 32 3

3.7.4 Slagpasienter... 32 3.7.5 Akuttmottak og skadepoliklinikker... 33 3.7.6 Kapasitet intensiv- og intermediærsenger... 33 3.7.7 Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse... 33 3.7.8 Bruk av eksterne, private tjenester... 34 3.8 Pasientadministrative systemer (PAS) kvalitet og effektivitet i pasientforløp... 34 3.9 Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere... 34 3.9.1 Heltidskultur... 34 3.9.2 Mobilisering av medarbeidere og ledere... 34 3.9.3 Medvirkning... 34 3.9.4 Lederutvikling... 35 3.9.5 Rekruttere, utdanne og beholde kompetente medarbeidere... 35 3.9.6 Kompetanseutvikling for egne medarbeidere... 36 3.9.7 Arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet... 36 3.9.8 Utdanning av helsepersonell... 37 3.10 Internasjonalt arbeid... 37 3.11 God kommunikasjon gir den beste praksis... 37 3.12 IKT... 38 3.13 Medisinsk teknologi... 39 3.14 Bygg og infrastruktur... 39 3.15 Sikkerhet, beredskap og ytre miljø... 40 3.15.1 Sikkerhet... 40 3.15.2 Beredskap... 41 3.15.3 Ytre miljø... 42 4 Bruk av strategiplanen... 42 4.1.1 Oppfølging og evaluering... 42 5 Vedlegg... 44 5.1 Mandat for strategiarbeidet... 44 5.2 Premisser som alle utredningene i strategiplenen skal kjennetegnes på... 44 5.3 Prosess utarbeidelse av strategiplan 2015-17... 45 5.4 Handlingsplan for oppgradering traumesykehus ved alle tre lokasjoner... 45 5.5 Trusler mot sykehus - tiltaksplan... 46 5.6 Referanser/lovgrunnlag... 46 5.7 Handlingsplaner - lages eller revideres i 2015-15... 46 5.8 Ytre miljø, delmål... 49 4

1 Premisser for strategiplan 2015-2017 Sørlandet sykehus HF (SSHF) er lokal- og områdesykehus for befolkningen i Agderfylkene med lokalsykehusfunksjon også for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland. Befolkningsgrunnlaget var pr 1.1.2014 292 225 i følge SSB. SSHF har betydelig bredde i behandlingstilbudet med samlet grad av egendekning på 92 % i psykisk helse og 84 % innen somatikk. Dette er mulig som følge av dyktige medarbeidere med høy kompetanse og betydelig klinisk forskningsaktivitet. SSHF er et veldrevet helseforetak med god kvalitet i pasientbehandlingen og høy grad av kostnadseffektivitet. Samlet sett gjør dette at SSHF har et godt utgangspunkt for videreutvikling av virksomheten, i tråd med befolkningens behov og rammebetingelser som gis. 1.1. Visjon, verdier og etikk SSHFs visjon og verdier skal etterleves i det daglige profesjonelle arbeidet i klinisk virksomhet, ledelse og ressursforvaltning. SSHF vil fokusere på økt kompetanse i etisk refleksjon og bruk av helseforetakets verdisett. 1.1.1 Visjon Trygghet når du trenger det mest 1.1.2 Verdigrunnlaget Verdigrunnlaget beskriver hvordan ansatte ved vårt sykehus skal opptre og utføre arbeidet i møte med pasienter, pårørende, kolleger, studenter, eiere, samarbeidspartnere og omgivelsene. Verdiene er: Respekt - Vi fremmer et menneskesyn hvor respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er grunnleggende, der møtet mellom ansatte og pasienter preges av likeverd. - Vi reflekterer over og aksepterer enkeltmenneskers erfaringer med og ønsker for eget liv. - Vi anerkjenner hverandre på tvers av arbeidssted, fagområder og yrkesgrupper, og viser forståelse for hverandres synspunkter og fagkunnskaper. Faglig dyktighet - Vi leverer kunnskapsbaserte tjenester fundamentert i forskning, klinisk erfaring og brukerkompetanse. - Vi opparbeider og videreutvikler kompetansen vår kontinuerlig. - Vi sørger for god pasientsikkerhet og høy faglig dyktighet i alle våre avdelinger. Tilgjengelighet - Vi tilbyr tydelig definerte tjenester som er oversiktlige og tilgjengelige når pasienter og pårørende trenger det. 5

- Vi samhandler godt mellom ulike omsorgsnivåer og omsorgssteder, slik at pasienter og pårørende får tilgang til riktig kompetanse til rett tid. - Vi stiller opp for hverandre som kollegaer, og kommuniserer på en åpen og tydelig måte. Engasjement - Vi utvikler sammen en arbeidsplass og et sykehus vi er stolte av! - Vi viser interesse og omsorg i møte med pasienter, pårørende og kollegaer. - Vi har ledere som er gode rollemodeller og legger til rette for de ansattes jobbengasjement og faglige utvikling. 1.1.3 Etikk Stadig flere kliniske beslutninger har innslag av etiske avveininger. En av grunnene til dette er den medisinske utvikling. I dag er det muligheter for livsforlengende og livsoppholdende behandling i en lang rekke situasjoner hvor man ikke hadde noe å stille opp med tidligere. Selv om man har metoder for å forlenge livet er det ikke alltid riktig å ta alle i bruk. (se også kap. 3.5.3). Verdien retten til en verdig død utrykker at moderne medisin også er i stand til å krenke pasientenes verdighet dersom en gir meningsløs behandling som bare trekker ut dødsprosessen og gjør den teknisk og fjern for de pårørende. At all behandling skal gis med pasientens samtykke er grunnbestemmelsen i norsk helselovgivning. Etter dette er legens viktigste oppgave å sette pasienten i stand til å ta de valg som er riktige for en selv. Da må pasientene både være kompetente og ha kunnskaper. Men pasientens valgmuligheter er begrenset til det som er faglig forsvarlig. Ingen kan instruere legene til å gi en behandling utenfor det som anses som forsvarlig medisin. Stadig flere pasienter har ikke evnen til å beslutte selv. Dels kan denne evnen være varig tapt som ved demens, eller midlertidig ved alvorlig sykdom. Det kan være vanskelig å avgjøre om pasienter er beslutningskompetente. Og uansett må beslutninger bygge på hva en antar ville vært pasientens ønske. Pårørende spiller her en viktig rolle. Men pårørende skal ikke ha byrden av vanskelige beslutninger på sine skuldre. Flere trekk i samfunnsutviklingen øker betydningen av etisk refleksjon. Ikke minst setter økningen i antall gamle helsevesenet på prøve. Diskusjonen om overbehandling og underbehandling i det norske helsevesenet dreier seg først og fremst om behandlingen av eldre pasienter. Innvandringen skaper også en verdipluralisme. Sannhet og ærlighet i informasjon til pasienter er i dag en selvfølgelighet. Det er ikke så mange år siden skånsomhet og barmhjertighet var overordnet også her i Norge. Nå møter vi disse verdiene i innvandrermiljøer. Alle kliniske miljøer må utvikle den etiske refleksjon i spørsmål deres fag står overfor. Klinisk etikk-komité (KEK) skal ha en proaktiv rolle i sykehusets strategi og utvikling og ha fokus på kompetansehevende tiltak i forhold til klinisk etikk og normal praksis. Etisk regelverk skal også ivaretas innen forskning og leverandøravtaler. Håndtering av pasientdata som genereres gjennom kvalitetsanalyser kan være en etisk utfordring og må få større oppmerksomhet. 6

1.2 Hva påvirker utviklingen i spesialisthelsetjenesten? En rekke faktorer er drivere for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Disse er lagt til grunn i strategiplan 2015-17: 1.2.1 Eksterne forutsetninger uavhengig av valgte strategiske løsninger 1 - Demografi - Opptaksområde - Organisatoriske og økonomiske rammer - Infrastruktur, bygningsmessig kvalitet - Etterlevelse av lover og forskrifter - Bestilling fra eier - Oppgavefordeling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten 1.2.2 Interne forutsetninger valgt av helseforetaket som avgrensninger - Fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner - Akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner - Barnetilbud videreføres ved SSK og SSA - Trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner 1.2.3 SSHF kriterier 2 - Faglig kvalitet - Helhetlige pasientforløp - Tilgjengelighet - Samfunnsmessig bærekraft - Økonomi 1.2.4 Utfordringer og muligheter - de viktigste driverne 2015-17 1.2.4.1 Demografi, sykdomsforekomst og pasientstrømmer Levekår i Agder 3 har langsiktig betydning for helsetilstanden. De fleste kommuner på Agder kommer dårligere ut en landsgjennomsnittet. Det forventes ingen vesentlige endringer i treårsperioden. Det ligger en føring for de neste årene med en vekst i antall pasientkonsultasjoner med 8 % over 4 år i somatikken, basert på en forventet folketallsvekst i Agder på 5,8 % over de samme årene. Fremskriving av befolkningsutviklingen i Agder-fylkene viser en sterk økning av alderskullene over 65 år i planperioden. De eldre har noe bedre helse nå enn før, og behovet for sykehusinnleggelse vil dermed ikke stige i samme takt som antall eldre de neste 10 årene. Alder er den faktor som har størst betydning for utviklingen av sykelighet. Den store veksten kommer først nærmere 2020. Forbruket av spesialisthelsetjenester vil være størst for eldre over 75 år. 4 1 Definert i arbeid med utviklingsplan 2030, se vedlegg 2 2 Egenskaper ved strategiske områder som skal gi grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes. Strategiske valg skal kunne prøves på disse kriteriene. 3 Eksempler utdanning og inntekt, arbeidsledighet og uførhet, røyking og medikamentbruk 4 REF. 7

Økning av antall eldre og geriatriske pasienter: Vi står overfor den største og raskeste endringen i befolkningens behov noensinne når de store alderskullene blir storforbrukere av sykehustjenester. De tidligere aldersbølger (bortfall av tidlig død og økende levealder) kom gradvis og lot seg kompensere ved effektivisering av pasientforløpene. Den effekten er nå tatt ut og endringen fra 2015 blir mye større og utvikler seg raskere. Alle fag som behandler de store folkesykdommene vil blir berørt, men noen mer enn andre (indremedisinske fag, kreftbehandling, ortopedi og øyesykdommer). Effektiv medisinsk behandling er i dag en hovedårsak til økt levealder, og eldres helse og funksjon bedres. Særlig er det en merkbar nedgang i hjerte-/ karsykdommer. Høyere levealder gir samtidig økt forekomst av sykdommer som skyldes alderssvekkelse og slitasje, blant annet benskjørhet, demens, svekket syn og hørsel. I dag er omtrent hver syvende pasient minoritetsspråklig, og over 10 % av befolkningen på Sørlandet har minoritetsbakgrunn. For SSHF forutsetter dette økt bevissthet og ny kompetanse hos medarbeiderne (se kap. 3.6.2) Kreftforekomst øker som følge av at flere får kreft og at levealder øker. Medisinske framskritt kombinert med økt satsning innenfor kreftbehandling har gitt økt levetid med god livskvalitet ved mange kreftformer. Pasienter lever lengre med kreft. Flere trenger oppfølging med god lindrende behandling (palliasjon). Det er et økende antall pasienter med livsstilsrelaterte sykdommer, eksempelvis enkelte former for kreft, lungelidelser, allergier, diabetes, sykelig overvekt, rus, depresjoner mv. Befolkningens bruk av rusmidler er økende, og forekomsten av samtidige psykiske lidelser og ruslidelser øker. Verdens helseorganisasjon angir psykisk helse som et av de tre viktigste globale innsatsområdene for folkehelsen. Dobbeltdiagnoseproblematikk, eksempelvis rus og psykisk sykdom, fordrer systematisk utredning og integrert behandling av rus, psykisk og somatisk lidelse på tvers av organisatoriske skillelinjer. Selvmordstallene i Norge er urovekkende høye og har endret seg lite de siste år. Hvert år dør over fem hundre mennesker etter selvmord i Norge. Det er nødvendig med et skjerpet strategisk fokus i arbeidet med rusbehandling og selvmordsforebygging. Det er gitt tydelige sentrale helsepolitiske føringer for begge disse utfordringsområdene. Areal- og kapasitetsmessig har vi i SSHF store utfordringer knyttet til intermediær-/ intensivsenger og isolat (smitte). Det er vist ulik innleggelsespraksis for samme diagnose ved SSHFs lokasjoner. Bruk av undersøkelser, prøvetakning og behandling kan variere for samme sykdom/ plage. Dette kan bety at noen pasienter blir unødvendig innlagt eller behandlet, i seg selv en risiko. De samme ressursene kunne blitt brukt på andre pasienter. SSHF har i likhet med andre helseforetak i Norge utfordringer med for lange ventetider og fristbrudd innen flere fagområder. Spesielt uttalt har problemene vært innenfor kirurgiske fagområder der utfordringene er knyttet til kapasitet og logistikk. 8

To konsernrevisjoner har avdekket flere områder i det pasientadministrative systemet som må forbedres. 1.2.4.2 Pasientrollen i endring Befolkningen har store forventninger til moderne medisinsk behandling og behandlere. Pasientene er mer bevisste på rettigheter, kvalitet og behandlingsalternativer. De vil i økende grad opptre som kunder og velge det sykehus som best tilfredsstiller deres forventninger. Pasienten trekkes tettere med i behandlers beslutninger og forventer innsyn i hvordan tjenesten leveres. I dette samspillet med bedre informasjon / anamnese ligger også muligheter for bedre behandlingsresultater. Tiden er inne for reell brukermedvirkning. Høy pasienttilfredshet og korte ventetider vil hindre pasientflukt til andre helseforetak. 29 % benytter ordningen med fritt sykehusvalg som følge av dårlige pasientopplevelser. Det foreligger forslag om fritt sykehusvalg for norske pasienter i hele EØS 5. 1.2.4.3 Medisinsk og teknologisk utvikling Utviklingen de siste årene tilsier at nasjonale og internasjonale retningslinjer i økende grad vil bli styrende for organisering og funksjonsfordeling av diagnostikk og behandling av alle typer pasientgrupper. Denne utviklingen påvirker også måten vi organiserer tjenestene våre på. Behandlingsforløpene i somatikk vil bli kortere, mer behandlingsintensive. Avansert behandling trenger å samles av hensyn til behov for større pasientvolum og tverrfaglige team og økonomi. Nytt utstyr og nye medisinsk metoder utvikles løpende. For å få kunnskaper om kost-, nytte- og risikoeffekt er det nødvendig med systematisk metodevurdering før innføring av ny teknologi. 1.2.4.4 Kvalitet i pasientbehandlingen Tall knyttet til 30 dagers mortalitet har vært høyere enn landsgjennomsnitt tre år på rad (2011-2013). Dette er en utfordring i hele behandlingslinjen fra innleggelse til oppfølging utenfor sykehus. Det trengs bedre oversikt over oppdaterte kvalitetsdata for tidlig nok å kunne gjøre nødvendige endringer i prosedyrer eller tjenester. Vi må også ha mer kunnskaper om pasienttilfredshet. For mange dubletter av fagprosedyrer fører til uklare retningslinjer. Arbeidet med rydding og samstemming i hele SSHF er nødvendig for å bedre pasientsikkerheten. 1.2.4.5 Samhandling Samhandlingsreformen, nødvendigheten av å dempe veksten i behovet for helsetjenester, ny teknologi, innbyggernes forventninger og fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, stiller økte krav til samhandling mellom Agder-kommunene og SSHF. 5 SJEKK REFERANSE!!! NRK Høie, 28.05.14 9

Det er behov for å utvikle gode løsninger innen telemedisin og velferdsteknologi, samt effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling. Dette forventes å utfordre sykehusets organisatoriske og ressursmessige prioriteringer. Fastlegene er sentrale samhandlingsaktører, men er i dag ikke parter i samarbeidsavtalene. Det er derfor viktig å videreutvikle arenaer for legesamarbeid helseforetak primærhelsetjenesten. Felles prosedyrer og behandlingslinjer mellom kommuner og helseforetak savnes. Samstemming av tjenester med utgangspunkt i behandlingslinjer vil bedre kvaliteten og løfte pasientsikkerheten. Det er behov for å se hvordan spesialistkompetanse på SSHF kan gjøres tilgjengelig for å tilby mer av behandlings- og oppfølgingstilbudene ute i kommunene i form av ambulante og desentraliserte tjenester. 1.2.4.6 Rekruttering til bærekraftige fagmiljø SSHF har små, fragmenterte og sårbare fagmiljø, spesielt legegrupper. Rekruttering av leger ved SFF er en utfordring. Det er bekymring for om vi i de nærmeste årene vil kunne opprettholde et tilstrekkelig antall spesialsykepleiere med videreutdanning. 1.2.4.7 Overbehandling Dette er en økende utfordring. Det er dokumentert at det er ulik terskel for kirurgi ved samme diagnoser ved norske sykehus. Bruken av samme medikamenter varierer også betydelig mellom sykehusene. Unødvendige innleggelser, undersøkelser, kontroller, prøvetakning presses kapasiteten ved de utøvende tjenestene. Intensivbehandling av pasienter med høy risiko og dårlig prognose er et annet område. 1.2.4.8 Det økonomiske grunnlaget Økonomisk langtidsplan 2015-2018 6 legger de overordnede økonomiske rammer for SSHF i strategiperioden. Styret besluttet å opprettholde et årlig resultatkrav på 100 mill kr. for å opprettholde en akseptabel investeringsevne. Dette kombinert med sterkt økende kostnader til IKT i de kommende 4 år, samt vekst i enkelte kostnadsarter som høykostnadsmedisiner, pasientreiser, energi og gjestepasientavregninger, gir en ramme til drift av sykehuset som tilsier en produktivitetsforbedring i somatikk i størrelsesorden 80 millioner kroner over de neste 3 årene. Psykiatri og rusbehandling får en liten positiv ramme til vekst i samme periode. Befolkningsveksten, spesielt i eldre aldersgrupper, forutsetter en betydelig produktivitetsforbedring i sykehuset om investeringsevnen skal opprettholdes. Nye tiltak må finansieres gjennom ytterligere produktivitetsforbedringer eller omprioriteringer i driften, da det ikke forventes å komme nye midler til slike i strategiperioden. Dette er en ny situasjon for foretaket, som i de siste årene har hatt betydelig realvekst i rammer gjennom inntektsmodellarbeidet i regionen. Denne perioden er nå over. Det blir viktig å hente ut gevinster av de betydelige IKT investeringer som er planlagt i regional regi. 6 styrebehandlet 7.5.2014 10

Det vedtatte resultatnivå på 100 mill kr. årlig dekker ikke de investeringsbehov og ønsker som er meldt inn, og streng prioritering vil fortsatt være nødvendig i strategiplanperioden. Det arbeides med å få finansiert 3 store byggeprosjekter i strategiperioden 2015-2017. Det ene er nytt PSA bygg i Kristiansand, hvor konseptfaserapport skal behandles høsten 2014. Dette er forventet å koste 6-700 mill kr. Det andre prosjektet er opprusting av de siste 8 operasjonsstuene i Kristiansand til om lag 300 mill kr. Det tredje prosjektet er en arealutvidelse for å sikre forsvarlig kapasitet og drift knyttet til akuttmottak, intensiv/intermediær, gynekologi/føde, nyfødt intensiv/barneavdelingen og medisinske servicefunksjoner. En viktig forutsetning for all utvikling av virksomheten ved SSK er en oppgradering av den tekniske infrastrukturen (bl.a. nødstrøm). Investeringsbehovet for et nybygg antas å være i størrelsesorden 700 1.000 mill kroner. Alle disse prosjektene forutsetter finansiering fra det regionale foretaket, og de to største også fra departementet i form av lån. Dette forutsetter igjen godkjenning av Utviklingsplan 2030 i det regionale helseforetakets styre. 2 Strategiske satsningsområder i 2015-17 Med utgangspunkt i premisser som er beskrevet i forrige kapittel, har SSHF seks strategiske satsningsområder for planperioden. Hvert av satsningsområdene følges opp av egne handlingsplaner. 2.1 Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest SSHF skal levere helsetjenester med høy kvalitet og lav risiko. Dette forutsetter kontinuerlig kvalitetsforbedring og en gjennomgripende pasientsikkerhetskultur. Vi vil være det sykehus i Norge som har best oversikt over sin kvalitet og kvalitetsmål. SSHF skal være en lærende organisasjon, preget av åpenhet med lav terskel for å registrere uønskede hendelser. 2.1.1 Strategiske valg SSHF skal arbeide strategisk med kvalitet og pasientsikkerhet gjennom planverk og styring av organisasjonen. Sertifisering og akkreditering gjennomføres ved deler av virksomheten der dette forventes å skape potensial for kvalitetsforbedring. I SSHF skal vi: 2.1.1.1 Forberede kjenne kunnskapsgrunnlaget - Alle prosedyrer skal samstemmes og ryddes i tråd med interne prosedyrer. - Kliniske fagprosedyrer skal gjelde på foretaksnivå. Disse skal følge kravene til kunnskapsbasert praksis som betyr at det er forskningsbasert, erfaringsbasert og med brukermedvirkning. - Prosedyrer skal følge prinsippene for kunnskapsbasert praksis uttrykt i nasjonale/ internasjonale veiledere og retningslinjer. Avklaring av gjeldende føringer gjøres i kliniske fagråd på foretaksnivå eller høyere. 2.1.1.2 Planlegge sette mål - SSHF skal ha system for å kartlegge og følge opp risikopasienter 11

- Bedring av 30-dagers overlevelse - Redusere ventetid og fjerne fristbrudd; - Redusere andel reinnleggelser - Helhetlige behandlingslinjer 7 hjem til hjem (hjem/kommune/sykehus), bør utarbeides slik at de dekker minst 50 % av pasientvolumet. 2.1.1.3 Utføre vi gjør det vi har planlagt - Følge kliniske fagprosedyrer - Følge nasjonale veiledere - Kartlegge og følge opp risikopasienter, eks o gjennomføring av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet o TILT, Tidlig identifisering av livstruende tilstander (TILT) o Bedre logistikk og ressursbruk elektiv kirurgi 8 2.1.1.4 Kontrollere - virker tiltakene som vi ønsket? - Gode rutiner for tilbakemeldinger og statistikk over meldte uønskede hendelser - Etablere et brukervennlig system for rapportering av data om kvalitet og pasientforløp - Aktiv bruk av lokale kliniske kvalitetsregistre/ komplikasjonsregistre, samt regionale, nasjonale og internasjonale kvalitetsregistre. - Etablere gode system for å dokumentere, publisere og informere om kvalitetsdata - Alle ledere skal prioritere å ha kunnskap om risiko og egne resultater. - Identifisere og analysere forbedringsområder ved hjelp av risikovurderinger, revisjoner, analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy. - Analysere svake områder: gjennom risikovurderinger, analyse av uønskede hendelser, bruk av andre relevante analyseverktøy som for eksempel Global Trigger Tools (GTT)/ journalaudit. 2.1.1.5 Standardisere og følge opp - Kritiske områder knyttet til pasientsikkerheten skal systematisk avdekkes og gjennomgås for å bedre kvaliteten på prosedyrer og rutiner. - Det må bygges kunnskap og kompetanse i forbedrings- og implementeringsarbeid 7 Behandlingslinje: En normativ beskrivelse som illustrerer et standardisert planlagt og forventet pasientforløp for definerte diagnosegrupper forankret i faglig evidens og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. (Kvalitetsforbedring Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013) 8 gruppe 7, se vedlegg 12

Fig: Metode for kvalitetsforbedring, www.kunnskapssenteret.no 2.2 Kultur for helhet Kultur for helhet handler om at alle medarbeidere og omgivelsene oppfatter og handler ut fra at SSHF er ett helseforetak og ikke en samling av selvstendige sykehus og virksomheter. Dette innebærer forpliktelse til samarbeid mellom lokasjonene, positiv omtale av kollegaer, og gjensidig hjelp og støtte for å bedre virksomheten, der dette er ønskelig og nødvendig. 2.2.1 Strategiske valg SSHF viderefører fem definerte målsettinger i arbeidet med økt samarbeid og samordning i pasientbehandlingen. 2.2.1.1 Likeverdige tilbud til alle pasienter på Agder Alle avdelinger i Sørlandet sykehus skal legge Agderperspektivet til grunn, og bidra til tjenester av høy faglig kvalitet til alle pasienter på Agder. Der samme behandlingstilbud gis flere steder i Agder skal dette følge samme standard, beskrevet i SSHFs fagprosedyre, uavhengig av lokasjon. Sikre at verdigrunnlaget er kjent Medarbeidere og ledere skal bidra til å styrke en kultur for helhet ved å etterleve verdigrunnlaget samt bygge videre på det vi har felles og som det er enighet om. Felles adresse for henvisninger, felles ventelister, medikamentlister og kliniske fagprosedyrer 2.2.1.2 Robuste fagmiljøer på tvers i SSHF Dette innebærer å sikre robuste fagmiljøer som har nødvendig kompetanse, bredde og kapasitet, slik at pasientene i Agder får best mulig behandling og pleie. Fagmiljøene må samlet bli så store at de også i fremtiden tilfredsstiller nasjonale veiledere og prioriteringsforskrifter. 13

Tilrettelegging for økt mobilitet/fleksibilitet hos medarbeidere (mellom enheter) når målet er bedre pasientbehandling bl.a. tverrgående rotasjon for LIS og psykologer. Felles praksis på tvers av lokasjoner per fagområde gjennom: - Enhetlige pasientforløp 9 og felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå - Felles fagutvikling - Mer strukturert og planlagt opplæring og kompetanseutvikling - Hospiteringsordninger - Økt dialog og kommunikasjon gjennom bruk av foretakets intranett - Veiledning og opplæring overfor 1.linje tjenesten 2.2.1.3 God virksomhetsstyring hvor Agderperspektivet ligger til grunn Økt vekt på at den enkelte leder har ansvar for egen enhet og et medansvar for helheten i SSHF. Implisitt ligger det å skape en felles forståelse hos alle ledere og medarbeidere at de er en del av en helhet. 2.2.1.4 Trygge medarbeidere, godt arbeidsmiljø og respekt for hverandre Medarbeidere ved SSHF skal oppleve trygghet og ha respekt for hverandre på tvers av fagområder, lokaliteter og yrkesgrupper. Arbeidsgiver, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud må sammen skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet, slik at partene kan løse eventuelle problemer på en konstruktiv måte. 2.2.1.5 Godt omdømme - SSHF fremstår som ett sykehus Medarbeidere, tillitsvalgte og ledere på alle nivåer har et ansvar for å være med å bygge tillit i befolkningen. Alle ansatte ved SSHF skal opptre enhetlig overfor befolkningen og samarbeidspartnere. SSHF ønsker å ha en god dialog med lokale medier. 2.3 Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Samhandlingssatsingen skal bygges på tillit, likeverdighet og partnerskap mellom sykehuset og kommunene. Samhandlingen er forankret og regulert i en overordnet strategisk samarbeidsavtale og supplerende delavtaler med hver enkelt kommune. Det er etablert felles møteplasser for ledere og fagpersoner til informasjonsutveksling, drøfting av felles prosjektinitiativ, samt praktisk oppfølgning og evaluering av prioriterte tiltak. Kvalitet og pasientsikkerhet skal være førende for kontinuerlig evaluering og videreutvikling av tilbudene. Sentrale føringer for ulike tjenestetilbud kan i planperioden få betydning for samhandlingsmønsteret. 2.3.1 Strategiske valg 2.3.1.1 Fastleger som sentrale samhandlingsaktører et styrket samarbeid Videreutvikle etablerte arenaer for legesamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og avtalespesialister. 9 Pasientforløp: Helhetlig og sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode. (Kvalitetsforbedring Hva er det og hvordan gjøres det?, Den norske legeforening, 2013) 14

2.3.1.2 Utvikle effektive systemer for kunnskaps- og kompetansedeling Fagdager, e-læringspakker, kurs, og gjensidig hospitering/kombinasjonsstillinger 2.3.1.3 Utarbeide planer innen fire satsningsområder for samhandling SSHF vil i samarbeid med kommunene og andre aktuelle samarbeidsparter, blant annet via praksiskonsulentordningen, utarbeide konkrete handlingsplaner i løpet av 2015. Planene skal skissere resultatmål, prioriterte oppgaver, arenaer for praktisk samhandling, samt ressursmessige og organisatoriske forutsetninger på følgende områder: 2.3.1.3.1 Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Utvikling av behandlingslinjer gir økt forutsigbarhet og kvalitetssikring av forløpene internt på sykehuset. Disse må i større grad tas i bruk for å sikre overgangene mellom sykehuset og kommunene. Her er praksiskonsulentordningen sentral. Det vil bli prioritert utvikling av helhetlige pasientforløp der det er: - kritisk å sikre god sammenheng og pasientsikkerhet - store pasientgrupper med behov for nærhet til behandlingstilbud - behov for koordinert tjenesteyting fra begge helsetjenestenivåene over tid Pasientforløp framstilles ofte som lineære og er knyttet til enkeltlidelser. Det må etableres behandlingskjeder 10 for å håndtere pasienter med flere sykdommer (ko- og multimorbiditet). 2.3.1.3.2 Ambulante og desentraliserte tjenester tilgjengeliggjøre kompetanse Det forventes at større deler av den fremtidige innsatsen fra spesialisthelsetjenesten vil skje gjennom ambulante og mobile tjenester for visse pasientgrupper. Dette kan omfatte både tjenesteyting til brukere og pasienter tett koordinert med primærhelsetjenesten, og kompetansestøtte og faglig bistand til pasienter der hovedansvaret for oppfølgning ligger i kommunene. Med ambulante tjenester menes diagnostikk, behandling og veiledning som ikke er stedsavhengig, men som ytes overfor pasienten der han eller hun befinner seg. Slike tjenester kan ytes av sykehuset alene (ambulante polikliniske tjenester 11 ) eller i et samarbeid med kommunen og/eller fastlegen (nivåovergripende tjenester). Det må utredes hvordan det organisatorisk og praktisk kan legges til rette for dette. Det må også faglig vurderes hvilke pasientgrupper dette vil være hensiktsmessig for. Utviklingen vil kunne få konsekvenser for og kreve samhandling med primærhelsetjenesten innenfor enkelte områder. Særlig gjelder dette rus og psykisk helsefeltet og geriatri. 10 Def DNLF: Kvalitetsforbedring, 2013; s 23. behandlingsforløp på tvers av institusjoner og forvaltningsnivåer ( både på individ, gruppe- og systemnivå) 11 helsetjenester som ytes utenfor sykehusets egne lokaler, enten på kommunale arenaer som lokale eller regionale helsesentre, eller i den enkeltes pasients eget hjem, på skole eller arbeidssted 15

2.3.1.3.3 Digital samhandling Elektronisk og digital kommunikasjon understøtter samhandling og bidrar til helhet, høyere grad av kvalitet og pasientsikkerhet. Eksempel på dette er formidling av behandlingsinformasjon og medikamentlister. SSHF vil prioritere utvikling og implementering av digitale løsninger som bidrar til et helhetlig og sikkert tjenestetilbud mellom sykehus, kommuner, legekontorer og pasienter. Sikre og robuste modeller for forvaltning og overvåking av løsningene må ivaretas parallelt. Videreutvikling av digital samhandling krever tett samarbeid mellom klinikkene, IKT, PKO og fagavdelingen, samt inn mot Helse Sør-Øst RHF og deres programmer for digital fornying og samhandling. Innovative løsninger knyttet til telemedisin og velferdsteknologi er viktig for at samhandlingsreformens intensjoner skal kunne realiseres. Sykehuset vil sammen med kommunene aktivt ta del i utprøving utviklingsprosjekter til pasientenes beste. I lys av det økende behovet for kompetansedeling og utveksling, vil løsninger knyttet til e- læring, telemedisin og elektronisk kommunikasjon være viktige. 2.3.1.3.4 Folkehelse og forebygging Mye av folkehelsearbeidet og det primærforebyggende arbeidet ivaretas av andre enn spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Barnehage, skole, teknisk sektor og kulturliv er områder som er viktige ut fra et folkehelse- og forebyggingsperspektiv. Men, spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, hver for seg og i fellesskap, kan mye om årsak til sykdom/skade og må bidra med kompetansestøtte på det forebyggende området. SSHF vil i fellesskap med kommunene bidra til bedret folkehelse og forebygging ved: Samarbeid om kompetanse innen folkehelse og helsefremming Fokus på levekår og ulikhet i forbruk av spesialisthelsetjenester Riktig prioritering ( overuse ) Samarbeid med fastleger Lærings- og mestringstilbud Tett kompetansesamarbeid på tvers av nivåene, forventningsavklaringer og konkrete forpliktelser i inngåtte delavtaler er viktig. 2.4 Fremst innen rusbehandling og selvmordsforebygging SSHF ønsker å være fremst i den faglige utviklingen nasjonalt innen rusbehandling. Mangelen på gode, sammenlignbare data innen feltet er en utfordring. Rusbehandling må ikke sees isolert, men knyttes tett opp mot psykisk helse feltet. Forekomst av somatisk sykdom er i tillegg sterkt overrepresentert hos eldre rusmisbrukere. Samarbeidet med øvrige avdelinger i SSHF, kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere må videreutvikles. Selvmordsatferd utgjør en stor samfunnsmessig og helsepolitisk utfordring. Hvert år dør over fem hundre mennesker etter selvmord i Norge. Antallet selvmordsforsøk anslås til det tidobbelte. Selvmord er en av de vanligste dødsårsaker blant unge mennesker. 16

Selvmord og selvmordsforsøk er forbundet med omfattende personlige og samfunnsmessige problemer og representerer store lidelser og omkostninger både for den enkelte, dens nettverk og for samfunnet. SSHF skal aktivt bidra til å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk og til økt åpenhet om selvmord i samfunnet. SSHF vil oppfylle sentrale helsepolitiske føringer og ønsker å være ledende innen dette området. 2.4.1 Strategiske valg innen rusbehandling 2.4.1.1 Tjenesteutvikling Kapasitet og kvalitet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) skal styrkes ved å: - øke volumet av poliklinisk behandling - øke dekningsgraden for langtids døgnbehandling i SSHF Rusbehandlingstilbudet til barn og unge under 25 år skal prioriteres ved å styrke samarbeidet med ABUP Tilstander med både rusproblemer og psykisk lidelse hos voksne skal avklares i samarbeid med de voksenpsykiatriske avdelingene Satsingen har utgangspunkt i Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, men skal involvere flere avdelinger i SSHF, inkl andre somatiske avdelinger Den strategiske prioriteringen skal involvere kommunehelsetjenesten i Agder og andre relevante samarbeidsparter for å etablere konkrete samhandlingstiltak 2.4.1.2 Kunnskapsutvikling Bidra til at rusmedisin etableres som egen spesialitet - økt rekruttering av spesialister - styrke opplæringen av leger i spesialisering (LIS) - Bidra til at UiA får etablert og videre utviklet fordypning i rus- og avhengighetsproblematikk innen mastergradsordningen Kunnskap om hvilke tiltak som har klinisk effekt, skal utvides. Forskning skal prioriteres ytterligere, og kunnskapsbasert praksis legges til grunn for de tiltak som iverksettes. Brukerperspektivet skal løftes frem ytterligere og anerkjennes som en likeverdig del av kunnskapsbegrepet SSHF vil sammen med aktuelle samarbeidsparter være fremst i den faglige utviklingen nasjonalt SSHF vil delta i den offentlige debatten om rusbehandling 2.4.2 Strategiske valg for selvmordsforebygging. 2.4.2.1 Tjenesteutvikling Vi skal aktivt bidra til å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk på Agder ved å: bringe pasienters og pårørendes kunnskap aktivt inn i behandlingen av enkeltindivider med forhøyet selvmordsrisiko sikre gode samarbeidsrutiner internt i SSHF og etablere en systematisk oppfølging av personer som har gjennomført selvmordsforsøk. sikre kontinuitet i behandlingsforløp for pasienter som mottar behandling fra flere avdelinger i SSHF utvikle større tilgjengelighet for tilbudet i psykisk helsetjeneste 17

samarbeide med kommunehelsetjenesten og bidra til god oppfølging av pårørende etter selvmord sikre god oppfølging av egne ansatte som opplever selvmord hos sine pasienter samarbeide med kommunehelsetjenesten og skoler om felles selvmordsforebyggende tiltak spesielt rettet mot ungdom være åpne om forekomst av selvmord og alvorlige selvmordsforsøk og om vurderinger fra Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning etter enkelthendelser. 2.4.2.2 Kunnskapsutvikling: Vi skal ha faglig god kunnskap om oppdagelse og håndtering av selvmordsrisiko ved å: øke vår kompetanse på spesifikk ivaretakelse og behandling av personer med vedvarende forhøyet selvmordsrisiko systematisk analysere selvmordshendelser og selvmordsforsøk der disse skjer under behandling med mål å øke kunnskap og forbedre tjenesten. bidra til nasjonal kunnskapsutvikling om risikofaktorer og risikovurderinger bidra til økt åpenhet om selvmord i samfunnet og delta aktivt i samfunnsdebatten om selvmordsforebygging 2.5 Kreftbehandling det beste områdesykehuset i regionen SSHF har et bredt og velfungerende behandlingstilbud for pasienter med kreft. Egendekningsgraden er blant regionens høyeste. Dette betyr at flertallet av kreftpasienter på Agder kan behandles nær hjemmet. Denne nærheten skal aldri gå på bekostning av resultater og kvalitet. Handlingsplan for kreftbehandling ble vedtatt av foretaksledelsen sommeren 2013. Planarbeidet involverte alle relevante faggrupper på tvers i foretaket. Planen omfatter de mest vanlige kreftformene samt lindrende behandling. I planen tydeliggjør man hva som skal til for å oppnå målet om å være det beste områdesykehuset i Helse Sør-Øst innen kreftbehandling. En rekke tiltak er allerede implementert, mens andre gjenstår. Som strategisk satsningsområde for perioden 2015-2017 tydeliggjør man foretakets vedvarende og langsiktige fokus på kreftbehandling. Handlingsplanens hovedpunkter vil være styrende for valg og prioriteringer i de neste tre årene. 2.5.1 Strategiske valg 2.5.1.1 MDT (multidisiplinære team) Moderne kreftomsorg kjennetegnes ved at forskjellige medisinske disipliner i fellesskap bidrar med kunnskap, erfaring og metodikk for å utforme individuelt tilpassede forløp innen utredning, behandling og oppfølging. Kreftbehandlingen ved SSHF skal forankres i diagnosespesifikke MDT. 2.5.1.2 Felles praksis på tvers av SSA, SSK og SSF SSHF skal tilby likeverdig behandling til alle kreftpasienter i Agder, uavhengig av bosted. Rammen omkring behandlingen kan variere mellom de tre lokalitetene, men innholdet skal faglig sett være mest mulig likt i når samme behandling tilbys på to eller tre steder. For å oppnå dette skal fagmiljøene beholde- og videreutvikle: Felles behandlingslinjer Felles kliniske fagprosedyrer på foretaksnivå 18

Felles undervisning Felles fagmøter 2.5.1.3 Overvåking av kvalitet Behandlingskvalitet defineres gjennom regelmessige tall for overlevelse, komplikasjoner, symptomlindring og pasienttilfredshet. Resultatene skal tolkes av fagmiljøene og publiseres på en forståelig måte der det vurderes som hensiktsmessig. 2.5.1.4 Ventetider Sykehuset skal innfri myndighetenes krav og forventninger til ventetider for utredning og behandling. 2.5.1.5 Innføring av ny programvare for håndtering av pasientdata Programvare for medikamentell kreftbehandling standardiseres PÅ HSØ nivå og tas i bruk i løpet av 2015. Programvare for kontinuerlig oppdatert behandlingshistorikk anskaffes via egen anbudsprosess på SSHF nivå, prioriteres tidlig i planperioden. 2.5.1.6 Radiologi og patologi Kapasitet og kompetanse innen billeddiagnostikk skal videreutvikles for å møte et voksende behov for spesialiserte undersøkelser. Kapasiteten i patologi må tilpasses et økende volum av celle- og vevsprøver. Det vil være behov for større grad av intern spesialisering. Denne endringen skal gjøres trinnvis og samtidig balanseres mot behovet for en robust allmennpatologisk kompetanse. 2.5.1.7 Bedre samarbeid med primærhelsetjenesten Velfungerende samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset er avgjørende for å oppnå målet om god behandlingskvalitet. Delutvalgene i Handlingsplan for kreftbehandling vil være en viktig arena for samarbeid omkring utarbeidelse av henvisningsrutiner, oppgavefordeling og kommunikasjon. 2.5.1.8 Bedre samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS) Utredning og behandling av enkelte kreftformer er helt eller delvis regionalisert til OUS. De to foretakene samarbeider godt om felles pasienter. På noen områder bør imidlertid samarbeidet justeres og videreutvikles. Dette vil kreve en kontinuerlig og åpen dialog mellom de to foretakene. 2.5.1.9 Stillingsressurser Det vil være behov for nye stillingsressurser for å nå disse målene. Dette gjelder stillinger knyttet til utredning og behandling, men også for å etablere og drifte kvalitetsregistre samt tolke og publisere data. Dette må skje innenfor økonomisk langtidsplan 2.6 Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet SSHF har løftet frem planlagt (elektiv) kirurgi som et strategisk hovedsatsningsområde i kommende strategiperiode. En arbeidsgruppe 12 har beskrevet nåsituasjonen og kommet 12 gruppe 7, se vedlegg 19

med forslag til videre prosess for å innføre endringer som tar sikte på å øke kapasitetsutnyttelsen og tilgjengeligheten av tjenesten. 2.6.1 Strategiske valg De viktigste områder for forbedring ved poliklinikk og operasjonsenhetene: Økt kvalitet og standard på henvisninger, samt daglig vurdering av henvisninger Felles standard for tolkning av indikasjonsstilling for å hindre overbehandling Riktig behandlingsnivå for poliklinisk oppfølging og kontroller Bedre utnyttelse av poliklinikkene ved gjennomgang av ukesplan og logistikk Synkronisert arbeidstid Overføring av pasienter mellom sykehusene ved ledig kapasitet Bedre logistikk på pasientstrømmen i operasjonsenhetene o Tidligere oppstart av første operasjon på morgenen o Minimere unødvendig tapt tid på innledning av operasjoner Tidligere visittgang ved sengeposter Økt bruk av pasienthotell Reduksjon av plunder og heft i det daglige arbeidet for de ansatte 3 Fokusområder Med bakgrunn i utfordringsbildet, SSHFs visjon, verdier og strategiske satsningsområder beskrives her nødvendige fokusområder for SSHF i strategiplanperioden. 3.1 Pasient 13 - og pårørendefokus 3.1.1 Pasientmedvirkning den nye pasientrollen Pasientens forståelse og innsikt i egen sykdom og helse er en unik kunnskapskilde som skal benyttes til å forbedre utredning og behandling. Pasientmedvirkning er både en formell pasientrettighet, en etisk og juridisk forpliktelse for helsepersonell og et terapeutisk virkemiddel. Pasienten skal i planperioden gis nok informasjon og utvidet mulighet til medvirkning når det gjelder utformingen av tjenestetilbudet. Pasienter som er aktivt involvert i beslutninger om eget liv og helse, har bedre behandlingsresultater og er mer fornøyd med behandlingstilbudet. Dette øker pasientsikkerheten og setter pasienter bedre i stand til å ivareta egne rettigheter, plikter og muligheter. Å mobilisere pasientens egne ressurser vil medføre en ny retning for utøvelse av tjenestene. Der pasientens selv ikke kan medvirke, må pårørende involveres tilsvarende. Det må legges til rette for økt kunnskap om pasienttilfredshet. Dette kan blant annet gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon og referansegrupper. 13 Pasient beskriver individnivå, bruker systemnivå 20

3.1.1.1 Pasientens deltakelse i og eierskap til egen behandling må styrkes. Gjennom økt fokus på pasientmedvirkning ønsker Sørlandet sykehus at våre pasienter skal bli mer informert om egen behandling og derigjennom gis bedre mulighet til å ta informerte beslutninger og valg. - Vi skal oppmuntre våre pasienter til å medvirke i egen behandling som aktive deltakere. Den enkelte pasient skal gis mulighet til selv å vurdere behandlingstilbudet og spille hovedrollen i egen tilfriskning. - Pasientene skal gis innflytelse i beslutningsprosessene og utforming av eget tjenestetilbud i den grad de ønsker det. - Pasienten har lovfestet rett til å si nei til behandling i gitte situasjoner, pasienten kan ikke kreve en gitt behandlingstype. En forutsetning for reell individuell pasientmedvirkning er at en god relasjon og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. - Helsepersonell må gi god og forståelig informasjon om mulig behandling med tilhørende risiko. - Pasienten må gis hjelp til å tilegne seg kunnskap og mulighet til å vurdere ulike valg. 3.1.1.2 Pasientens deltakelse i og eierskap til journaldata Det skal i planperioden utredes hvordan pasienten skal få innsyn i egne journalnotater. Dagens elektroniske pasientjournal - EPJ - må tilrettelegges for tilgangsstyrt pasientrettet 14 innlogging. 3.1.1.3 Pasient- og pårørendeinformasjon og opplæring Opplæring til pasient og pårørende kan fremme helse og livskvalitet ved å bidra til økt uavhengighet, selvstendighet og kompetanse til å mestre eget liv. Pasientens egenansvar for liv og helse blir vektlagt gjennom hele prosessen med vekt på forebygging og mestring i et livsløpsperspektiv. Det skal legges til rette for en mer deltakende bruker- og pasientrolle både i SSHF og i samhandling med kommunene. I perioden skal Sørlandet sykehus sammen med brukere kartlegge hvilke informasjonsbehov pasienter og pårørende har. Pasienter og pårørende som har behov for det, skal tilbys opplæring i det å leve med og mestre sykdom. Utvikling av tilpassede lærings- og mestringstilbud, og styrking av helsepedagogisk kompetanse, både i kommunene og sykehuset, er nødvendig. 3.1.1.4 Bedre informasjon om kvalitet for pasient Det skal tilstrebes at mest mulig av tilgjengelige behandlingsresultater gjøres kjent for pasienten. 3.1.1.5 Åpenhet vedr individuelle avvik og pasientskader Pasienter skal involveres i avvikssaker og hendelser som angår dem selv ved direkte informasjon. Deltakelse i hendelsesanalyser tilstrebes, men må forberedes godt. Det samme gjelder involvering av pårørende og eventuelt advokat. Prosedyre for dette 14 http://www.dips.no/nor/nyheter?displayitem=710&module=news 21

utarbeides. Når pasientskader har skjedd, skal det tilstrebes at pasient/pårørende får møte behandler/team for bearbeiding. Meldte avvik ( 3-3) publiseres etter retningslinjer i HSØ. 3.1.1.6 Barn som pårørende Helsepersonell journalfører at pasienter har mindreårige barn, men flesteparten av disse barna blir ikke registrert prosedyremessig. 15 Dette kan medføre at helsepersonell må lese gjennom store mengder journaldokumenter for å avklare om pasienten har mindreårige barn eller ikke. SSHF blir et foregangsykehus i implementering av nye standarder knyttet til elektronisk pasientjournal (EPJ) i samsvar med det lovverket som er knyttet til helsevesenets oppfølging av barn som pårørende. 3.1.1.7 Økt bruk av elektronisk kommunikasjon mellom pasienter og SSHF - Økt bruk av webbaserte verktøy for å lette kommunikasjon med pasienter om kvalitet/brukertilbakemeldinger (pasienttilfredshet og avviksmeldinger) - Elektronisk bestilling og bekreftelse av timeavtaler ved SSHF - Sms- påminnelser/ bekreftelser om avtaler med SSHF gjennomføres for alle pasientavtaler 3.1.1.8 Helhetlig utredning og behandling Flerfaglige team (MDT) og kompetanse skal sikre at pasienter med komplekse og sammensatte lidelser får utredning og oppfølging etter beste praksis. Gjennom bedre koordinering skal pasienten oppleve mindre venting og uklarhet når flere fagpersoner og enheter er involvert 3.1.2 Brukermedvirkning På systemnivå: Ledere på alle nivåer skal i planperioden fortsette arbeidet for å styrke brukermedvirkningen på individ- og systemnivå. Samarbeid med brukerorganisasjoner er sentralt i dette arbeidet. Brukere skal involveres i alle viktige prosesser og prosjekter hvor deres erfaring kan gi verdifull kunnskap. Lokalt lærings- og mestringssenter i SSHF (LMS) styrkes som et helsepedagogisk kompetansemiljø i nært samarbeid med brukere og medarbeidere i klinisk virksomhet. Brukermedvirkning er sentralt i utarbeidelsen av rutiner og fagprosedyrer basert på modellen kunnskapsbasert praksis. 3.2 Kunnskapsgrunnlaget, forskning og implementering Et av de sterkeste virkemidlene i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet er helsepersonellets kunnskap, kompetanse og glede ved å lykkes med jobben. SSHF vil på alle nivåer legge til rette for opplæring og kontinuerlig oppdatering av denne. 15 som ble ferdigstilt desember 2013 (Se egen rapport). 22