NTNU. Faktor 10-Løsningsstrategier og utvikling



Like dokumenter
Faktor 10 Drikkevarer Presentasjon i Forbrukeravdelingen

Miljø- og ressurseffektive løsninger. - drikkevarer i et Faktor 10 perspektiv 1

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Tilvirkningsbevilling Utvidet kommunal salgs og skjenkebevilling

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kokk- og servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Effektive verdikjeder:

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

November October Tema: Økologisk mat

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt

Livssykluskostnader i nytt anskaffelsesregelverk

Forum for fossilfri plast, Zero Cecilia Askham og Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning

Bærekraftsrapport Breeze Gruppen AS

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2

Hvor er NOAH på vei?

Retningslinjer og mål for ivaretakelse av miljø- og klimahensyn i anskaffelser i NAV

Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Hvordan kan BNL sine medlemmer bidra (enda mer) til at vi når klimamålene?

Kriterier for Fairtrade-byer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

Grønt Punkt Norges bidrag (til det grønne skiftet) -før -og nå!

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og trearbeid - Læreplan i felles programfag Vg2

Ansvarlighet i hele produktets livssyklus. Ditt valg gjør en forskjell

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2

Matsvinn og (mat)emballasje. Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

Miljødeklarasjoner for trelast

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren?

Grossistenes utfordring med økt etterspørsel etter økologisk mat. Espen Gultvedt, Bama

Grønt skifte hvordan gjøre bærekraft til konkurransekraft. RESSURSKONFERANSEN!!! Avfallskonferansen for Sørlandet 23. november 2016, Ylva Lindberg

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Viktige læringsaktiviteter

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE VALGFAG DESIGN OG REDESIGN 9.TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34 -UKE 36

Bærekraftsrapport Breeze Gruppen AS

Kriterier for Fairtrade-kommuner

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Læreplan i treduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

Kantine på jobben pers. Fra ca kr 45 per person/dag!

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Difis veiledning for sirkulære anskaffelser. Utkast på høring. Helene Hoggen og Tonje Nerby Avdeling for offentlige anskaffelser, Difi

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Myter og fakta om biodrivstoff

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Miljøanskaffelser i EB

Modul: Produkt. Forever Living Products

«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4.

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

Håndbok Bærekraftig reiseliv

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

INNBYGGERUNDERSØKELSE

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

TINE er det kun melk i en kartong?

Hva er en Smart By? Impact Week 2016 My Smart City. Eirik Gundegjerde, Konserndirektør Lyse AS

Klimaplanmøte Frode Eggan

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Mattrender Hvor er vi på vei?

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - gartnernæring

Programområde for båtbyggerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Trender innen sirkulære forretningsmodeller

s t f l s l e d e n d e c o o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n t e r Ø s t f o l d s l e d e n d e c o w o r k i n g s p a c e f o r s t u d e n

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Transkript:

Scenarioteknikk i en designprosess Systemoversikt Hva er problemet? Hvilke retningslinjer har vi for bærekraft? Hva er våre løsningsstrategier? Hvor langsiktige er de? Hvordan kan vi fokusere på emballasje i en større sammenheng? Skisser og ideer Kort om designmetodikk

Metode for problemløsing Problem Behov Ønsker Visjoner Samfunnsdesign Bedrifter, institusjoner, brukere Framtids scenario Produkt/systemløsing LCA, LCC, Designmetodikk

Korttids utvikling i et langtids perspektiv : Visjon og koseptstadie -factor 10/20 design, scenario bygging; backcasting -koseptutvikling -innovasjonsmetodikk, kreative metoder Lang term Kort term Design Prosess : Spesifiserende stadie -øko-design metodikk, trad. design metodikk -økoo-design strategi hjul (Wigum 2002 (Lerdahl2001))

Scenario/produkt systemområder 1.Teknologi optimisme (Turbo-tekno samfunnet) Høyteknologi i fokus og stor fasinasjon for det digitale og syntetiske 2.Kuturell og politisk fornyelse (Mangfold samfunnet) Stor variasjon mellom høy- og lavteknologiske løsninger. Innhold får prege emballasjen i stor grad 3. Økonomisk krakk (Bobla sprakk) Forenklede løsninger, gjerne lavteknologiske og minimaliserte kretsløp, som eks. privateid emballasje 4. Stor usikkerhet og sårbarhet (Isolasjons samfunnet) Høy kvalitetssikring med høyteknologi i bruk for resirkulering og kvalitetskontroll. Sikkerhet prioriteres framfor økonomi og økologi Karakteristiske sluttbrukersituasjoner Livsfase, livssituasjon, livsstil Dominerende alder 20-35 år Ønskelig med mange og mer overfladiske relasjoner Barnløst, mye reising og uteliv Selvrealisering gjennom jobb og teknologisk kontaktnettverk Spiser mye ute m.venner el.alene 50-70 års generasjonen preger samfunnet fra ca 2015-230, både som innvandrer og norskfødt Høy interesse for andre kulturer, både innen arbeid og privat Vinterturister i fremmede land Bruker mye tid på frivillig arbid Fokus på deling og kollektiv/generasjonsboliger God økonomi Lavere utdannelse Reiser mindre, opptatt av nærmiljø og lokale forhold Fokuserer på egne nærmeste Lukket utad, men mer åpen innad Lavbudsjett, med fokus på basisbehov Tradisjoner og røtter har fått sin renessanse Proteksjonistiske holdninger er rådende Usikkerhet og lukkethet, med redsel for framtiden, hemmer den personlige utfoldelse Spiser mest hjemme, med unntak av lunsj på jobben Produkt/systemer smart-house, små elektroniske og mobile enheter for kommunikasjon, arbeid, sikkerhet, osv. Datachipnål på kroppen som måler ozon, solstråling og forurensing Servicetjenester er brukt i stor grad Kollektivtransport er høyt prioritert Fokus på rettferdighet, økologi og høy kvalitet Basisressurser som sjømat og ferskvann har høy verdi Reell produktivitet er grunnlag for BNP Mindre teknologifokus til fordel for enkle lavbudsjetterte løsninger Lokale løsninger prioriteres fremfor sentraliserte systemer Natur-produkter Alle produkter er sikkerhets klarert. Dette gjelder både mat- og ikke-spiselige produkter Nære og lojale forbruker produsent forhold er blitt veldig viktig Høyteknologiske mobile kontrollapparat er like vanlige i 2030 som mobiltelefonen i 2002 Heller syntetiske produkter fra totalkontrollerte produksjonsprosesser enn produkter fra naturlige prosesser

Turbo-tekno Mangfold Isolasjon Økonomisk krakk

Funksjon/aktivitet i systemet Hovedfunkjson: Slukke tørsten Konsumere drikke Tilberede drikke Distribuere drikke Selge drikke Oppbevare drikke Produsere drikke/råstoff Aktører Sluttbruker Sluttbruker Sluttbruker, vert, selger Sluttbruker, distributører Selger (butikk, grossist, produsent) Sluttbruker, selger, distributør, grossist, produsent Bedrift (meieri, bryggeri, tapperi), bonde, sluttbruker Midler Drikkevare/ vann Emballasje (primær), kopp, krus, glass,flaske, bolle, termos Komfyr, vannkoker, kjele, kaffetrakter, tekjele, mugge, energi Emballasje (primær+sekundær), transportmiddel/drivstoff, Infrastruktur Emballasje(primær+sekundær) Utsalgssted, butikker, lager, Automater, dispensere Kafeer, restauranter, kantiner, hoteller Emballasje (primær + sekundær), termos, termokanne, kjøkkenskap, barskap, kjøleskap, kjølelager, kjøletank, lager, dispensere, automater, energi Råstoff, prosessmaskiner, gårdsbruk, frukt- og bærhage, energi, vann

Globalt perspektiv for lokal virksomhet Natur og ressurser Samfunn Virksomheter Kunde Kriterier for helhetlig produktkonsept

Prinsipper for bærekraft Funkjsoner/ aktiviteter Problemområde Aktuelle mål og metoder for forbedring Menneske i synergi med naturen: Bærekraftig livsstil -Virkelige behov tilfredsstilles: M enneskelig opplevelse og immateriell design -Lokalt forankrede løsninger Analogi tilnaturen, mangfold av løsninger med lokal tilknytning: -Bevisst livssyklus tenkning Inspirerende arbeidsforhold gjennom livssyklustenkning: Hovedfunkjson: Slukke tørsten Konsumere drikke Tilberede drikke Distribuere drikke Selge drikke Oppbevare drikke Produsere drikke/råstoff usunne drikkemønster avfall (emballasje + slumper) Energiforbruk M ye langtransport, dieselforbruk/utslipp Mye svinn Sluttbruker handler i små kvanta, store transportutslipp Energiforbruk ved avkjøling Energiforbruk til avkjøling, ikke fornybar Tradisjonelt jordbruk, vann, areal og energiforbruk, forsuring, klimaeffekter Tilby mer presise mengder drikke etter behov Fremme vann som det beste alternativ Bedre/forenklede resirkuleringssystem Bedre tilpasset emballasje Fornybar energi, termos, just in time Fornybar energi,transport Redusere transportbehov M inske arealforbruk Redusere vannforbuk, redusere vedlikeholdsutgifter og ressurser, -lokale drikkevannsløsninger God ansvarsfordelig blant aktørene Bedre emballasje Serviceleveranse til sluttbruker Redusere energiforbruk ved avkjøling, nye metoder Eliminere sprøyting og overgjødsling overgang til økologisk jordbruk

Valg av øko-strategi Økodesign strategihjul (C.V. Hemel) Optimalisering i avhendingsfasen 7. @ Ny konseptutvikling 1.Valg av materiale Optimalisering av produktet levetid 6. 2. Reduksjon i materialforbruk Reduksjon av miljøbelastning i bruksfasen 5. 3. Optimalisering av produksjonsteknikker 4. Optimalisering av distrubusjonssytem

Produkt Prinsipper for bærekraftig design Menneskelig opplevelse og immaterielle aspekter i design -reelle behov System Mennesket i synergi med naturen -fra grønt forbruk til bærekraftig livsstil Global sammenheng Lokalt forankrede løsnineger - Analogi til naturen: Mangfold gjennom materialer, prosesser og kultur Bevisst livsløpstankegang: -kunnskap om forbindelsene mellom arbeidsprosesser, det endelige produktet, og den globale økologien

III. RÅVARER FOR DRIKKE -overgang til økologisk jordbruk -overgang til renere produksjon i landbruket -konsentrasjon av produksjon i det økologiske landbruket for mer effektiv distribusjon -mer rettferdig fordeling av inntekter og bruk av ressurser i det globale marked III. RÅVARER TIL DRIKKE II. PRODUKSJON (ENERGI OG PROSESS) II. PRODUKSJON (ENERGI OG PROSESS -overgang til fornybare energikilder i produksjonen -utvikle leverandørutviklingsprogrammer som inkluderer miljøvaredeklarasjoner -videreutvikle distribuert produksjon gjennom konsentratproduksjon -desentralisert sluttrensing av drikkevann -unngå tap av produkt i fremstilling hos forbruker I. EMBALLERING OG DISTRIBUSJON FORNØYD MENNESKE, MED GODT VALG AV DRIKKE! TILBEREDELSE OG SERVERING IV. KONSUM AV DRIKKEVARE -påvirke forbruker til å drikke mer springvann og kildevann gjennom informasjon og markedsføring -påvirkeforbruker til å velge mer ernæringsmessig riktige drikkevarer ut fra individualle behov -påvirke forbruk gjennom emballasjeutforming, tilgjengelighet og distribusjonsmåter IV. KONSUM AV DRIKKEVARE -redusere tap av drikkevare gjennom bedre emballasje og driftspraksis - bedre tilpassing av levering i forhold til etterspørsel -redesign av emballasjeløsninger for å sikre gjennvinning av emballasjemateriale -forbedring av gjenvinningssystemet for emballasje fra dagligvarer, kantiner og hjem for å nå 100% gjenvinning innen år 2010 -overgang til tredjeparts tapperier fra bulk eller konsentrat -bedre kjølesystemer i hjem og kantiner -ny type drivstoff til transportmidler I. EMBALLERING OG DISTRIBUSJON

Korttids perspektiv2005 Langtids perspektiv2030 Total miljøbelastning Emballering og Distribusjon, via kjøkkenet Produkt Emballasje, mat/drikke Kjøkken for kantiner/ privathusholdning Kjøkkeninnredning, materialressursbeholdere evnt. ute og inne System M aterialkretsløp Kjøkkenmoduler og frie enheter i samsvar med vvs-systemer kan monteres i nye og gamle kjøkken. Nettverk i by og kommune, innhenter materialressurser, driver handel og sortering redusere tap av drikkevare gjennom bedre emballasje og driftspraksis bedre tilpassing av levering i forhold til etterspørsel redesign av emballasjeløsninger for å sikre gjennvinning av emballasjemateriale Forenkle rett sortering fra kilde, oppbevaring og frakt til hentepunkt forbedring av gjenvinningssystemet for emballasje fra dagligvarer, kantiner og hjem for å nå 100% gjenvinning innen år 2010 bedre kjølesystemer i hjem og kantiner overgang til tredjeparts tapperier fra bulk eller konsentrat ny type drivstoff til transportmidler Global tilknytning Salg av gjenvunnede materialer/gj.bruk, emballasjesystemer og kjøkkenløsninger

Distribusjon Marked for drikkevare Produksjon/ tapping Emballasje Bruk Kjøkken Drikkevare Gjenvinning Avfall

Distribusjon Marked for drikkevare Produksjon/ tapping Emballasje Bruk Kjøkken Drikkevare Gjenvinning Avfall

Kreative perspektiv og teknikker Redefinere problemet Analyse av problemet Idèskapning Valg av idèer Iverksetting av idèer Myk kreativitet indre motivasjon Praktisk kreativitet nye behov og ytre omstendigheter Hard kreativitet- ytre krav og behov for rasjonalitet Bionik Biomimichry, naturen som læremester Forced relationship, sammenkobling av funksjoner og egenskaper fra ulikeprodukt Morfologisk analyse, to-tre dimensjonal tvangssammenkobling Osborns idèspor Forminske? Forstørre?Gjøre tvert om? Erstatte? Dematerialisere? Deling, Digitalisere, Service, Eliminere

Scenario/retninger Emballasjebruk Kjøkken for lukket kretsløp 1.Teknologi optimisme (Turbotekno samfunnet) Høyteknologi i fokus og stor fasinasjon for det digitale og syntetiske Bruk av datachips, bioteknologi og desentraliserte prosessorer, gjerne utplassert i de private hjem 2.Kuturell og politisk fornyelse (Mangfold samfunnet) Stor variasjon mellom høy- og lavteknologiske løsninger. Innhold får prege emballasjen i stor grad Kombinasjon mellom digitale, biologiske og manuelle løsninger for stor fleksibilitet. Servicetjenester brukt høy grad 3. Økonomisk krakk (Bobla sprakk) Forenklede løsninger, gjerne lavteknologiske og minimaliserte kretsløp, som eks. privateid emballasje Manuelle systemer tilpasset god visuell merking for lokal levering/henting. M inimering av avfall sterkt i fokus 4. Stor usikkerhet og sårbarhet (Isolasjons samfunnet) Høy kvalitetssikring med høyteknologi i bruk for resirkulering og kvalitetskontroll. Sikkerhet prioriteres framfor økonomi og økologi Datateknologi, sentralisering og automatisering, minimalt ansvar plassert hos (for)bruker

Kjøkken for lukkede kretsløp Tekno-turbo samfunnet

Kjøkken for lukkede kretsløp Bobla sprakk

Korttids utvikling i et langtids perspektiv : Visjon og koseptstadie -factor 10/20 design, scenario bygging; backcasting -koseptutvikling -innovasjonsmetodikk, kreative metoder Lang term Kort term Design Prosess : Spesifiserende stadie -øko-design metodikk, trad. design metodikk -økoo-design strategi hjul (Wigum 2002 (Lerdahl2001))

Problem analyse Hovedfunksjoner Delfunksjoner og midler Prinsippiell struktur Kvantitativ struktur System Totalform Elementform -materiale -dimensjon -overflate Overgripende kravspesifikasjon (Warsèn og Leander 1999) Produktsyntesen (Tjalve1989) med system tilføyet

Produksjon av ulike råvarer til emballasje Produksjon av råvarer til drikke emballasje drikke Brukeropplevelse Avfall, hente/bringe kjøkken Produksjon av ulike kjøkken- System og moduler

Prosjekter genereres og fordeles som en del av en større helhet