Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 25.01.2018 Tid: 18:00 19:00 Eventuelt forfall meldes til: may.britt.haagensen@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 1/18 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2018-2021 ÅRSBUDSJETT 2018 - GJENSTÅENDE VOTERING 2/18 NY SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERINGSPLAN FOR ANDERS SANDVIGS GATE 46 3/18 HOVEDOPPGJØRET 2018 - DEBATTHEFTE FRA KS - KS SPØR 4/18 MILJØFYRTÅRN - HOVEDKONTOR 5/18 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 30.9.2017 6/18 FRITAK FRA POLITISKE VERV LIV MAREN MÆHRE VOLD Lillehammer, 18.1.2018 Espen Granberg Johnsen ordfører
Sak 1/18 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2018-2021 ÅRSBUDSJETT 2018 - GJENSTÅENDE VOTERING Saksbehandler: May Britt Haagensen Arkiv: 151 18/35-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 1/18 Kommunestyret 25.01.2018 Vedlegg: 1. Saksprotokoll fra kommunestyrets behandling av sak 115/17, 14.12.2017. 2. E-post til gruppelederne fra ordfører Espen Granberg Johnsen, datert 4.1.2018. Utrykte vedlegg: Saksframlegg og vedlegg i kommunestyresak 115/17, økonomi og handlingsplan 2018-2021 årsbudsjett 2018. Sammendrag: I denne saken foreslår ordføreren at det voteres over punkter som falt ut under voteringen da økonomi- og handlingsplan 2018-2021 årsbudsjett 2018, ble behandlet i kommunestyret 14. desember 2017, sak 115/17. Bakgrunn: Ved en inkurie ble det under behandling av sak om økonomi- og handlingsplan 2018-2021 årsbudsjett 2018, ikke votert over formannskapets innstillingens punkt 19, 20, 21, 22 og 23, samt Ole Rolstads (H) forslag punkt 6. Ordfører orienterte gruppelederne om dette i e-post datert 4.1.2018. Fakta: Det gjenstår å votere over følgende punkter: Formannskapets innstilling: 19. Kommunestyret ber rådmannen vurdere behovet for områdereguleringer for å gi mulighet for økt framdrift i sentrale utviklingsområder. 20. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en egen kulturhusutredning som skisserer hvordan framtidige behov for kulturhusfunksjoner best kan ivaretas. Utredningen legges fram til politisk behandling i fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur, og legges til grunn i framtidig behandling av økonomi- og handlingsplan. 21. Kommunestyret ber om at sak vedr utvikling i grendene som oppfølging av utarbeidet rapport «Kraftsamling i grendene» legges fram som politisk sak. Videre bes det om at det fremmes konkrete saker til politisk behandling i løpet av økonomiplanperioden som oppfølging av anbefalingene i denne utredningen. 22. Kommunestyret ber rådmannen om å utarbeide en handlingsplan for forebygging av selvmord blant ungdom. Handlingsplanen skal utarbeides tverrfaglig, primært mellom tjenestene TO grunnskole, TO helsestasjonstjenesten/ungdomsbasen og To psykisk helse/rus. Side 2
Handlingsplanen legges fram for fagutvalg for helse og omsorg og fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur i løpet av første halvår 2018. 23. Kommunestyret ber om at det i planperioden tas initiativ til - sammen med private aktører, å utrede muligheten for parkering i fjell med forbindelse til sentrum. Forslag fra Ole Rolstad (H): 6. Kommunestyret ber Rådmannen om å legge frem en strategi for nullvisjon for selvmord i Lillehammer kommune. Strategien bør dekke tiltak i kommunens egen regi, samhandling med ideelle organisasjoner og studentorganisasjoner samt samhandling med spesialisthelsetjenesten. Utgifter til arbeidet med strategien dekkes innenfor rammen til sektor velferd. Vurdering: Ordfører foreslår at de punkter det ikke ble votert over i møtet 14. desember 2017 tas opp til votering i kommunestyret 25. januar 2018. Det vil da være naturlig og først votere over punktene 19, 20, 21, og 23 i formannskapets innstilling, og deretter sette forslag nr. 6 fra Ole Rolstad opp mot innstillingens punkt 22. Konklusjon: Ordfører fremmer formannskapets innstilling punkt 19, 20, 21 og 23 på nytt. Det foreslås at forslag nr. 6 fra Ole Rolstad (gjengitt ovenfor) i voteringen settes opp mot innstillingens punkt 22. Ordfører legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: 19. Kommunestyret ber rådmannen vurdere behovet for områdereguleringer for å gi mulighet for økt framdrift i sentrale utviklingsområder. 20. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en egen kulturhusutredning som skisserer hvordan framtidige behov for kulturhusfunksjoner best kan ivaretas. Utredningen legges fram til politisk behandling i fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur, og legges til grunn i framtidig behandling av økonomi- og handlingsplan. 21. Kommunestyret ber om at sak vedr utvikling i grendene som oppfølging av utarbeidet rapport «Kraftsamling i grendene» legges fram som politisk sak. Videre bes det om at det fremmes konkrete saker til politisk behandling i løpet av økonomiplanperioden som oppfølging av anbefalingene i denne utredningen. 22. Kommunestyret ber rådmannen om å utarbeide en handlingsplan for forebygging av selvmord blant ungdom. Handlingsplanen skal utarbeides tverrfaglig, primært mellom tjenestene TO grunnskole, TO helsestasjonstjenesten/ungdomsbasen og To psykisk helse/rus. Handlingsplanen legges fram for fagutvalg for helse og omsorg og fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur i løpet av første halvår 2018. 23. Kommunestyret ber om at det i planperioden tas initiativ til - sammen med private aktører, å utrede muligheten for parkering i fjell med forbindelse til sentrum. Lillehammer, 4.1.2018 Espen Granberg Johnsen Ordfører Side 3
Sak 2/18 NY SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERINGSPLAN FOR ANDERS SANDVIGS GATE 46 Saksbehandler: Sveinung Watterdal Syversen Arkiv: PLAN 2016p90 17/983-7 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/18 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 11.01.2018 2/18 Kommunestyret 25.01.2018 Vedlegg: 1. Plankart, datert 27.09.16 2. Reguleringsbestemmelser, datert 22.12.17 3. Planbeskrivelse, datert 27.09.16 4. Forslagsstillers redegjørelse, datert 06.12.17 5. Utomhusplan, datert 03.12.17 6. Skisser utforming av lekeareal 7. Saksframstilling KS, datert 03.10.16 8. Vedtak i klagesak datert 06.11.17 9. Saksframlegg klagesak, datert 27.01.17 10. Klage på planvedtak, sentrum borettslag 01.12.16 Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46 ble vedtatt gjennom sak 79/16 i kommunestyrets møte 27.10.16. Vedtaket ble påklaget, og Fylkesmannen i Oppland har opphevet kommunestyrets vedtak, begrunnet med at kommunen ikke har synliggjort at hensynet til barn og unges interesser er tilstrekkelig ivaretatt i planprosessen. Planforslaget legges med dette fram til ny sluttbehandling, der det er tydeliggjort hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i planen. Barn og unges interesser vurderes å være tilfredsstillende sikret i foreliggende forslag til reguleringsplan, og rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Bakgrunn og fakta: Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46 ble behandlet i kommunestyrets møte 27.10.16 (sak 79/16), der det ble fattet følgende enstemmige vedtak av reguleringsplan: 1. Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46, med planbeskrivelse datert 27.09.16, plankart datert 27.09.16 og bestemmelser datert 20.09.16 godkjennes. 2. Utvalget for plan og samfunnsutvikling ber om å få lagt fram en sak vedr. Anders Sandvigsgate 46 til behandling i utvalget, med en begrunnelse for følgende fokusområder. o Estetikk i forhold til Anders Sandvigsgate og Blesumgården. o Materialvalg utvendig, Saken legges fram som en del av behandlingen av byggesaken. 3. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12. Side 4
Den vedtatte reguleringsplanen ble påklaget av tre naboer til planområdet: AS Anders Sandvigs gate 52, Sameiet Bankgata 18 og Sentrum borettslag. Bakgrunnen for klagene var i hovedsak at byggehøyden til det planlagte nybygget ble oppfattet som for høy og at tiltaket vil gi uheldige konsekvenser for tilgrensende bebyggelse. Utvalg for plan- og samfunnsutvikling behandlet klagen i møte 09.02.17 sak 9/17. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Klager fra AS Anders Sandvigs gate 52, Sameiet Bankgata 18 og Sentrum borettslag datert 29.11.16 01.12.16 imøtekommes ikke. Kommunestyrets vedtak datert 27.10.16 (sak 79/16) opprettholdes. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Fylkesmannen i Oppland har nå behandlet klagene, og fattet vedtak om å oppheve kommunestyrets vedtak, ved brev datert 06.11.17 (vedlegg 8). I vedtaket heter det: Fylkesmannen opphever Lillehammer kommunes vedtak av 27. oktober 2016 i sak 79/16. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. Vedtaket forutsetter at Lillehammer kommune er enig i Fylkesmannens vurdering og vil ta saken opp til ny behandling. Hvis ikke må planen godkjennes av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Fylkesmannen ber om å bli orientert om hvilken konklusjon kommunen kommer til. Fylkesmannen har begrunnet vedtaket med at: «kommunen ikke har synliggjort at hensynet til barn og unges interesser er tilstrekkelig ivaretatt i planprosessen.» jf. vedlegg 8. Vurdering: Konsekvensene av planforslaget er vurdert i forbindelse med behandling i utvalg for plan- og samfunnsutvikling og kommunestyret oktober 2016. I saksframstillingen ble følgende tema omtalt i egne avsnitt: - bygningsvern - grad av utnytting/ byggehøyder/takform - estetikk/arkitektonisk kvalitet - uteoppholdsareal/barn og unges interesser - parkering - forholdet til nabobebyggelse - trafikk og støy Saksframlegget fra behandlingen i 2016 følger vedlagt. Ettersom bakgrunnen for at Fylkesmannen opphever vedtaket er «at kommunen ikke har synliggjort at hensynet til barn og unges interesser er tilstrekkelig ivaretatt i planprosessen», vurderes dette å være det sentrale temaet i ny sluttbehandling av planforslaget. Det vises til vedlegg 7 for en vurdering av sakens øvrige sentrale tema. For temaet barn og unges interesser heter det i den foregående saken: Det er ikke tegnet inn uteoppholdsareal/ som et eget formål i plankartet, men byggegrensen i formål BKB er trukket inn mot Bankgata. Der skal det etableres et felles uteoppholdsareal på min. 90 m 2. Side 5
Uteoppholdsarealet skal være felles for eksisterende og ny bebyggelse, og opparbeides og utformes slik at de innbyr til lek og opphold for både barn og voksne. Alle nye leiligheter skal ha en privat terrasse/ balkong på 10 12 m 2. Kravene til utforming og størrelse på uteoppholdsarealene fremgår av 2.1.4 og 5, og vurderes som tilfredsstillende. I de vedtatte reguleringsbestemmelsene datert 20.09.16 ble det stilt følgende krav til uteoppholdsarealet mot Bankgata: 2.1.1 Uteoppholdsareal for boliger: a) Bolig under 100 m 2 skal ha privat eller felles uteoppholdsareal tilsvarende minimum 10 % av boligareal (Primær-rom). Bolig over 100 m 2 skal ha privat eller felles uteoppholdsareal som utgjør minimum 10 m 2. Unntak kan gjøres for: - Hybler/ettroms leiligheter - Blessumgården der kravet er i strid med antikvariske hensyn. b) Solforhold: Felles uteplass mot Bankgata skal ha solinnfall i min. 3 timer i tidsrommet 09.00-17:00 ved vårjevndøgn. Ved nye prosjekter skal konsekvensene for solforhold til eksisterende boliger vurderes. Private uteplasser skal ha solinnfall i sommerhalvåret. Balkong og terrasse kan innglasses med åpningsmuligheter. c) Alle uteoppholdsarealer skal ha en skjermet plassering og ikke kunne benyttes til bilparkering. Eventuell skjerming mot bakgrunnsstøy må veies opp mot beliggenhetens fordeler med hensyn til lys og solforhold. d) Alle felles uteoppholdsarealer må tilrettelegges på en slik måte at de på nærmere bestemte områder tillater jorddybde som gir grunnlag for vegetasjon, herunder busker og mindre trær. 2.1.2 Uteoppholdsarealet mot Bankgata: a) Ved nybygg med boliger skal det etableres felles uteoppholdsareal på min. 90 m 2 plassert mot Bankgata utenfor regulert byggegrense. Langs Blessumgården skal det tilrettelegges en passasje for atkomst for utrykningskjøretøy, samt nødvendig varetransport, drift og vedlikehold. Varelevering til gitte tidspunkt er tillatt. b) Uteoppholdsarealet skal være felles for eksisterende og ny bebyggelse, og opparbeides og utformes slik at de innbyr til sikker lek og opphold for både barn og voksne. Plassen skal opparbeides med minimum to sittebenker (alt. mur i sittehøyde), trær som gir skyggevirkning, minimum 40 % gressplen. Den skal opparbeides med universell utforming og tilkomst for alle brukere. Støyskjerming skal vurderes iht. pkt. 4.2. c) For oppbygging/etablering av uteoppholdsareal tillates mur mot Bankgata og nedkjøring til p-kjeller. d) Ved søknad om framtidig bygg tillates ikke parkeringsplasser på terreng. Det er samtidig stilt krav til at leke- og uteoppholdsarealene skal vises i illustrasjonsplanen og redegjøres for i eget skriv jf. bestemmelse 1.2.3 Temaet ble også beskrevet i vedlagte planbeskrivelse (s. 23 24). Under følger en supplerende vurdering/ beskrivelse av hvordan temaet har vært vurdert i saken, og hvilke presiseringer som foreslås i planen i forbindelse med ny sluttbehandling. Side 6
Dette for å tydeliggjøre og sikre ønskede kvaliteter slik at kommunen følger opp Fylkesmannens vedtak. Krav i gjeldende arealplaner Reguleringsplan for Lillehammer sentrum Det er reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt 20.12.10 som er gjeldende arealplan for området. Planen gjelder foran kommuneplanens arealdel for området (jf. KPA bestemmelse 1.) I sentrumsplanen er det stilt følgende krav til uteoppholdsareal og lekeplasser i 3.2.5: Det vises spesielt til krav til lekeplass i punkt 5: «Nærlekeplass i hht. kommunens lekeplassvedtekter skal tilrettelegges innenfor det felles utearealet med mindre noe annet går fram av de kvartalsvise bestemmelsene.» For dette planområdet foreligger det egne kvartalsvise bestemmelser i 54 Huusehagen (jf. s. 77 80 i reguleringsbestemmelsene til sentrumsplanen), der det i punkt 4 heter at «FG4 skal brukes til felles grøntareal for lek og opphold for B1, B2, BFK1 og BFK2». Dette må forstås som den felles tiltenkte nær-/kvartalslekeplassen for øvre del av kvartalet (62A), som omfatter Anders Sandvigs gate 54. De kvartalsvise bestemmelsene stiller ingen øvrige krav til lekeareal. Kommuneplanens arealdel med kommunens lekeplassvedtekter I sentrumsplanens bestemmelse 3.2.5 (gjengitt ovenfor) er det vist til kommunens lekeplassvedtekter dvs. Kommuneplanens arealdel, bestemmelse del 2 1.12.1: Side 7
Kravene til nærlekeplass, kvartalslekeplass og områdelekeplass vurderes å være tilfredsstillende ivaretatt i reguleringsplanen for Anders Sandvigs gate 46. Det skal etableres en nærlekeplass i prosjektet. Kvartalslekeplassen er regulert i sentrumsplanen og det vises til etterfølgende opplisting av potensielle lekearealer. I bestemmelse 1.12.5 er det stilt egne krav til lekeplass i sentrumsområder (felles for Lillehammer sentrum og bydels- og lokalsentre). Her heter det at: «Der det ikke samlet kan settes av minimum 15 m 2 lekeplass pr bolig på bakkenivå, må planen vise tilfredsstillende kompensasjon i form av felles terrasser, takhager eller frikjøp. Dette arealet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av det totale arealkravet. Det kan tillates frikjøp fra krav om kvartals- og områdelekeplass med ball-løkke iht. 1.12.1. Dersom man skal forholde seg til dette kravet vil det for prosjektet føre til følgende arealbeslag: Side 8
Det vil ikke være realistisk å avsette 15 m 2 per boenhet til lekeplass. Det vises til at det allerede er regulert en lekeplass i kvartalet, og at forslagsstiller skal opparbeide en nærlekeplass i tråd med kommuneplanens krav til størrelse og utforming. For dette fortettingsprosjektet vil det derfor settes strenge krav til kvalitet og sammenheng i uteoppholdsareal. Dette vil beskrives nærmere under overskriftene «prosjektets uteområder/lekeareal», «sikkerhet og støy» og «endringer» i de etterfølgende avsnittene. Kvartals- og områdelekeplass/tilbud i nærområdet: Det vises til at det er etablert trygge fotgjengerforbindelser til følgende potensielle lekearealer: - Sigrid Undsets plass/gågata (100 150 m fra planområdet). - Lekearealer og parker i Søndre Park (250 m), Lillehammer videregående skole (250 m) og Sportsplassen med skatepark m.m. (700 m). - Maihaugen (650 m). - Ungdomsaktiviteter i Plan B (120 m) og Kulturhuset Banken (250 m). - Mesnaelva/Badedammen (ca. 750 m via Mejdells gate og Fossvegen). - Stampesletta/Håkons Hall (ca. 1 km) I tillegg er Terrassen/Lilletorget under planlegging til byrom tilrettelagt for lek og aktivitet (ca. 500 m) Etter rådmannens vurdering vil planområdet ha en god tilgang på nære lekearealer, både for små barn, eldre barn og ungdom, som vil være tilsvarende krav til kvartalslekeplass og områdelekeplass i kommuneplanens arealdel. Prosjektets uteområder/lekeareal I forslagsstillers notat (vedlegg 4) redegjøres det for hvordan uteområdene vil fungere for små barn: «Trygghet etableres med gjerde rundt eiendommen og port mot Bankgata. Arealene vil være solfylte og samtidig kunne gi områder med skygge. Det skal etableres lekeapparat, klatremulighet (klatrevegg på deler av ny fasade), sitteplasser, gressarealer og noe fast dekke for små sykler/lekebiler. Det vises til vedlagt utomhusplan. Side 9
Det vil både være områder hvor man er synlig og områder hvor man kan «gjemme» seg bort/sitte avskjermet. Utearealene vil være støyskjermede. Glassrekkverk er aktuelt. Vinterstid vil det kunne legges opp snøhauger til små akebakker, hulebygging etc. for barn. Det er tenkt et totalt felles uteoppholds areal på ca. 400 m 2, hvor minst 300 m 2 er lekearealer/nærlekeplass. Lekearealet er tenkt delt i to, en aktiv sone og en rolig sone. Dette svarer til ulike behov når det gjelder lek.» Rådmannen mener planforslaget ivaretar de kvaliteter som er nødvendige forutsetninger for god byfortetting, der også barn og unges interesser ivaretas med innbydende og lekearealer tilpasset prosjektet og eksisterende tilbud i området. Sikkerhet og støy I Fylkesmannens behandling av saken pekes det på at sikkerheten rundt uteoppholdsarealene kan konkretiseres nærmere. Dette er fulgt opp ved å stille krav til gjerde med port mot Bankgata, som også vil hindre trafikk forbi/inntil uteoppholdsarealet. Det må opprettholdes en kjørbar passasje inntil Blessumgården for å sikre adkomst for utrykningskjøretøy, men det fastslås i bestemmelsene at det ikke tillates nyttetrafikk, beboertrafikk/parkering eller varemottak ved siden av eller på lekearealet. Det stilles videre krav til støydempende tiltak mot Bankgata, slik at hele uteoppholdsarealet sikres etter støyforskriften. Samtidig er det en forutsetning at skjermingen får et slikt uttrykk som ivaretar ut-/innsyn og lysinnslipp. Rådmannen vurderer at de foreslåtte presiseringer gir gode føringer for trafikksikkerhet og ivaretakelse av støyforskriften ved gjennomføring av tiltaket. Endringer Sammenlignet med planforslaget som kommunestyret behandlet og vedtok 27.10.16 er det gjort følgende endringer i reguleringsbestemmelsene: - Det er laget en revidert utomhusplan som tydeliggjør leke- og uteoppholdsarealene (vedlegg 5). For å sikre at leke-/uteoppholdsarealet mot Bankgata opparbeides med høy kvalitet er utomhusplanen gjort retningsgivende i bestemmelse 2.1.5c. - Minstekravet til uteoppholdsareal mot Bankgata er foreslått økt fra minimum 90 m 2 til minimum 150 m 2. - For å ivareta sikkerheten ved lekeplassen er det stilt krav til gjerde med port mot Bankgata, som vil hindre trafikk forbi/inntil uteoppholdsarealet. Det tillates ikke nyttetrafikk, beboertrafikk/parkering eller varemottak ved siden av eller på lekearealet. - Bestemmelsen om støy i 4.2 er justert for å sikre at det etableres et gjerde med støydempende tiltak, som sikrer at hele uteoppholdsarealet blir liggende under nedre grense for gul støysone Etter rådmannens vurdering innebærer de foreslåtte endringer at forholdet til barn og unges interesser er tilfredsstillende sikret i planen. Konklusjon: Planforslaget viderefører i all hovedsak formål og plangrep i reguleringsplan for Lillehammer sentrum, og fremstår som et godt gjennomarbeidet fortettingsprosjekt tilpasset nabobebyggelse og vernehensyn. Planforslaget legges nå fram til ny sluttbehandling med en tydeliggjøring av hvordan barn og unges interesser er ivaretatt i planen. Barn og unges interesser vurderes å være tilfredsstillende Side 10
sikret i foreliggende forslag til reguleringsplan. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46, med planbeskrivelse datert 27.09.16, plankart datert 27.09.16 og bestemmelser datert 22.12.17 godkjennes. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12. Lillehammer, 03.01.18 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Utvalg for plan og samfunnsutvikling den 11.01.2018 sak 4/18 Behandling: Votering: Innstilling enstemmig vedtatt. I N N S T I L L I N G : 1. Detaljreguleringsplan for Anders Sandvigs gate 46, med planbeskrivelse datert 27.09.16, plankart datert 27.09.16 og bestemmelser datert 22.12.17 godkjennes. 2. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12. Side 11
Sak 3/18 HOVEDOPPGJØRET 2018 - DEBATTHEFTE FRA KS - KS SPØR Saksbehandler: Sidsel Brath Arkiv: 512 18/421-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 1/18 Formannskapet 23.01.2018 3/18 Kommunestyret 25.01.2018 Vedlegg: Debatthefte KS spør. Hovedtariffoppgjøret 2018, IA, pensjon og bemanningsnormer. Sammendrag: KS ber sine medlemskommuner om innspill til Hovedtariffavtalens hovedoppgjør i 2018. I denne saken foreslår rådmannen svar på de spørsmål KS har stilt kommunene i «Debatthefte KS spør. Hovedtariffoppgjøret 2018, IA, pensjon og bemanningsnormer». Bakgrunn: Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fått fullmakt av medlemmene til å inngå sentrale tariffavtaler på deres vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette kan imidlertid ikke gjøres uten en bred forankring hos medlemmene. At kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer gir KS en solid forhandlingsposisjon og grunnlag for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. KS sender hvert år ut et debatthefte til sine medlemmer i forkant av fylkesvise strategikonferanser. Der beskrives noen utfordringer som følges av spørsmål KS ønsker tilbakemelding på. Fakta: I debattheftet presenteres det økonomiske grunnlaget for Hovedtariffoppgjøret 2018, og KS ber om innspill til fordeling av den disponible rammen. I tillegg stilles det spørsmål om pensjon, mulig reforhandling av IA-avtalen og hvordan KS skal forholde seg til statlige pålegg om bemanningsnormer og kompetansekrav. Hovedtariffoppgjøret 2018 Det kan forhandles om hele Hovedtariffavtalen (HTA), og det gjennomføres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Hovedtariffavtalen er et sentralt virkemiddel for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere tjenester av god kvalitet. Hvis partene ikke kommer til enighet under forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Dersom det ikke oppnås enighet i meklingen kan det bli streik. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatene for forhandlingene. I henhold til KS vedtekter skal Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning når forhandlingene er ferdig. Særavtaleforhandlinger godkjennes gjennom vedtak i KS Hovedstyre. Side 12
De økonomiske rammene Etter nesten tre år med nedgangskonjunktur har veksten i norsk økonomi tatt seg noe opp, og det ventes en moderat reallønnsvekst i 2018. KS bidrar gjennom det inntektspolitiske samarbeidet til et ansvarlig lønnsoppgjør der resultatet i frontfaget legges til grunn. Resultatet av mellomoppgjøret i 2017 gjør at en god del av rammen for lønnsoppgjøret i 2018 allerede er brukt. Virkningstidspunkt for tillegg i 2017 sammen med anslått lønnsglidning bidrar til at om lag 1,8 prosent av årslønnsveksten er bundet opp før forhandlingene starter. Den disponible rammen kan brukes til ett eller flere økonomiske elementer. Det er vanligvis generelt lønnstillegg, midler til lokale forhandlinger og regulering av andre godgjøringer f.eks. kvelds- og helgetillegg. Det må det vurderes om midlene som er til disposisjon i årets oppgjør vil gi muligheter til å benytte alle tre elementer. Pensjon Det arbeides for tiden med å få på plass endringer i offentlig tjenestepensjon og AFP (avtalefestet pensjon). Arbeids- og sosialministeren leder arbeidet fordi det berører både statlig og kommunal sektor. I staten er tjenestepensjonsordningene lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget, mens tjenestepensjonsordningene i KS tariffområde er hjemlet i Hovedtariffavtalen og endringer må gjennomføres gjennom forhandlinger. Det blir derfor viktig å følge arbeidet med pensjonsreformen utover vinteren for eventuelt å kunne bringe det inn i hovedtariffoppgjøret. KS har som mål for tilpasningene i ny offentlig tjenestepensjon at ordningene skal oppleves som gode og trygge og dermed bidrar til styrket rekruttering. Det blir viktig med mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne og begrensninger i kostnadsveksten. IA-avtalen reforhandling? IA-avtalen ble inngått mellom arbeidslivets parter og staten i 2001, for å bidra til redusert sykefravær, øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne og heve eldre arbeidstakeres avgangsalder. Siden 2001 har det samlede sykefraværet i Norge gått ned, og det er utviklet flere virkemidler og regelendringer på nasjonalt nivå for å bidra til reduksjon av sykefraværet. I kommunesektoren har derimot fraværet økt i samme periode, fra 8,4 til 9,6 prosent. Det vil si at ca. 1 av 10 er borte fra jobb hver dag på grunn av sykdom. Sykefraværet er spesielt høyt i enkelte kommunale tjenesteområder, som helse- og omsorg og barnehager. Det er imidlertid store forskjeller i sykefraværet mellom kommuner. 14, 5 pst av de ansatte i kommunal sektor oppgir å ha redusert funksjonsevne. Dette er høyere enn for staten og privat sektor. Avgangsalderen i kommunal sektor har imidlertid økt og er nå 63,9 år mot 61,5 år i 2001. IA-avtalen har vært reforhandlet flere ganger og nåværende avtale utløper ved utgangen av 2018. KS ønsker innspill fra medlemmene særlig om hva som kan være hensiktsmessig samarbeidsformer og tiltak for å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid. Hvordan møte forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? KS spør i debattheftet om hvordan de på vegne av medlemmene skal forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav. Bakgrunnen er flere lovkrav og forslag knyttet til bemanning og kompetanse. Bindende krav på virksomhetsnivå vil kunne begrense Side 13
lokaldemokratiets og arbeidsgivers handlingsrom. KS viser også til usikkerhet knyttet til om kommunen kompenseres økonomisk fullt ut ved innføring av slike normer. I noen tilfeller vil innføring av bemanningsnormer på et område innebære at man må omprioritere fra andre tjenesteområder. Vurdering/svar Spørsmål til debatt I debattheftet for 2018 stilles det fire spørsmål. 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? Rådmannens innspill til svar Debattheftet anslår at partene i KS-området har et beskjedent økonomisk handlingsrom (disponibel ramme) i 2018, med bakgrunn i at årets hovedoppgjør i stor grad vil være disponert gjennom overheng og lønnsglidning etter mellomoppgjøret i 2017. Hovedvekten av kommunens ansatte får sin lønn fastsatt sentralt, med et mindre lokalt tillegg. Ledere og rådgivergruppen får sin lønn fastsatt kun gjennom lokale forhandlinger. Svar: Lokale forhandlinger gir muligheten til å justere lønnsutviklingen til lokale utfordringer knyttet til konkurranse om arbeidskraft, arbeidsgiverpolitiske målsettinger, og lokale lønnsskjevheter. For årets oppgjør bør midler til lokalt oppgjør prioriteres, i tillegg til noe generelle tillegg. 2. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? Rådmannens innspill til svar Debattheftet trekker opp KS målsettinger for tilpasningene mellom offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP, til folketrygden. Pensjon er også knyttet til aldersgrense, og en del har særaldersgrenser. Svar: Kommunen deler de synspunktene KS fremmer. Det er viktig for god rekruttering til kommunesektoren at det er en pensjonsordning som framstår som trygg og attraktiv, og samtidig bygger på samme prinsipper som i folketrygden. Samtidig er det viktig å ha sterke insentiver slik at ansatte velger å stå lenge i arbeid. I tillegg bør særaldersgrensene for de ulike gruppene gjennomgås, da arbeidslivet har utviklet seg siden disse ordningene ble etablert. 3. Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? Side 14
a. Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til nytenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid? Rådmannens innspill til svar: Svar: Ny IA-avtale bør utformes da dette konkretiserer og ansvarliggjøre partene både hva gjelder målsettinger og medvirkning. KS må ha en sentral rolle i samarbeidet mellom myndighetene og partene i denne arbeidet, i og med at det er særlig i kommunal sektor at fraværet ikke har gått ned. Kommunene har også en rolle i å inkludere flere til å stå i arbeid. NAV og legene er viktige parter, ikke bare arbeidsgiver, arbeidstaker og arbeidstakerorganisasjonene. Fravær er komplekst og mangfoldig. Det forskes stadig på årsaker til fravær, og årsaker til nærvær, og ny viten og forståelse utvikles. Nytenking og ny giv må ta utgangspunkt i forskningsbasert viten og dette må forankres hos partene. Inkludering og mulighetene for å stå i arbeid kan i en del sammenhenger være komplekst. Dette kan utfordre virksomheters mulighet til å redusere sykefraværet. b. Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå innrettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? Rådmannens innspill til svar: Se pkt 3 a). c. Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samarbeid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? Rådmannens innspill til svar: Svar: Kommunenes samfunnsansvar for å hindre frafall og inkludere flere i arbeidslivet omfatter både kommunale virksomheter, og tiltak overfor arbeidsgivere i andre bransjer. Flere typer lærlingeordninger og utdanningsløp er en del av dette. Ulike deler av NAV forvalter en rekke tiltak- og tilskuddordninger. Dette er tiltak og økonomiske virkemidler som kan vurderes samordnet i NAV, da kommunene i dag må forholde seg til flere NAV-parter. Det kan medføre ulike målsettinger og fragmenterte løsninger både for den enkelte og for arbeidsgiver. Det bør også vurderes om enkelte tiltak kan legges til kommunene direkte, for i større grad kunne tilpasses lokale forhold. 4. Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav? a. Bør KS kunne akseptere nye forslag til bindende bemanningsnormer og/eller kompetansekrav under visse forutsetninger? I så fall, hvilke? Side 15
Rådmannen innspill til svar: Svar: Bemanningsnormer og kompetansekrav er knyttet til flere sektorer. Hvordan disse framstår og påvirker den enkelte kommune avhenger av lokale forhold. Kommunene har ulike behov, utfordringer og muligheter. Bindende bemanningsnormer er utfordrende. Som KS påpeker er de ofte underfinansierte og treffer ikke alltid etter hensikten. Beslutninger må kunne treffes nærmest mulig innbyggerne, og derfor må handlingsrommet for kommunene være så stort - både økonomisk og organisatorisk - at kommunen selv kan treffe gode valg, utfra lokale forhold og prioriteringer. Kompetansekrav for flere faggrupper vil stort sett være positivt, da det vil kunne bidra til økt kvalitet i tjenestene og trygghet for brukere. Utfordringene er derimot at kravene ikke alltid følges opp med fullfinansiering. I tillegg kommer enkelte krav med kort frist for implementering, noe som vanskeliggjør planlegging og gjennomføring. Med underfinansierte normer og krav vil det også kunne medføre uheldige konsekvenser ved at andre lokale prioriteringer må vike. b. Bør KS i stedet peke på andre virkemidler for å ivareta de nasjonale hensynene som ligger bak forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I så fall, hvilke? Rådmannens innspill til svar: Svar: I arbeidet med å oppnå kvalitativt gode tjenester planlegger kommunene både på kort og lang sikt. Langsiktig planleggingen gir mulighet til å se helhet og sammenheng i tjenestetilbudet, slik at ressurser og kompetanse blir benyttet og prioritert på best mulig måte ut i fra lokale forhold. Alternativ til bemanningsnormer og kompetansekrav er utvikling av gode metoder for å måle effekter av målsettinger for kvalitet i kommunale tjenester. Forskning innen ulike sektorer vil kunne bidra til økt viten om hva som har effekt for måloppnåelse, under ulike lokale forhold og forutsetninger. Konklusjon: Lillehammer kommune svarer på KS spørsmål i «Debatthefte KS spør. Hovedoppgjøret 2018», slik det framgår av saksframlegget. Side 16
Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Lillehammer kommune svarer på KS spørsmål i «Debatthefte KS spør. Hovedoppgjøret 2018», slik det framgår av saksframlegget. Lillehammer, 16.1.2018 Tord Buer Olsen Rådmann Sidsel Brath HR-sjef Behandling/vedtak i Formannskapet 23.1.2018 sak 1/18 Behandling: Mads Furu (AP) fremmet følgende endringsforslag: Lillehammer kommune svarer på KS spørsmål i «Debatthefte KS spør. Hovedoppgjøret 2018», slik det framgår av saksframlegget med unntak av svaret til spørsmål 1 som endres til: Lokale forhandlinger gir muligheten til å justere lønnsutviklingen til lokale utfordringer knyttet til konkurranse om arbeidskraft, arbeidsgiverpolitiske målsettinger, og lokale lønnsskjevheter. For årets oppgjør bør generelle tillegg prioriteres, i tillegg til noe til lokalt oppgjør. Votering: Innstillingen ble satt opp mot Furus alternative forslag. Furus forslag ble vedtatt mot 6 stemmer. I N N S T I L L I N G: Lillehammer kommune svarer på KS spørsmål i «Debatthefte KS spør. Hovedoppgjøret 2018», slik det framgår av saksframlegget med unntak av svaret til spørsmål 1 som endres til: Lokale forhandlinger gir muligheten til å justere lønnsutviklingen til lokale utfordringer knyttet til konkurranse om arbeidskraft, arbeidsgiverpolitiske målsettinger, og lokale lønnsskjevheter. For årets oppgjør bør generelle tillegg prioriteres, i tillegg til noe til lokalt oppgjør. Side 17
Sak 4/18 MILJØFYRTÅRN - HOVEDKONTOR Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 140 K21 17/4894-11 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/18 Kommunestyret 25.01.2018 2/18 Formannskapet 23.01.2018 Vedlegg: Sammendrag: I denne saken gis en orientering om status og videre arbeid med miljøfyrtårnsertifisering av alle kommunale virksomheter. Bakgrunn: Kommunestyret besluttet i 2009, ved behandling av kommunedelplan for klima og energi, at alle kommunale virksomheter skulle miljøfyrtårnsertifiseres. Om lag halvparten av de kommunale enhetene ble sertifiserte i tiden fram til 2014/2015. Fakta: For å effektivisere arbeidet og knytte miljøfyrtårnsatsingen tettere opp mot kommunens ordinære drift, forvaltning og plan- og rapporteringssystem, ble det besluttet å innføre hovedkontormodellen. Hovedkontormodellen innebærer at blant annet flere funksjoner/oppfyllelse av kritèrier ivaretas av hovedkontoret, slik at den enkelte underliggende enhet kan konsentrere seg om det faktiske miljøarbeidet i egen virksomhet. Videre at miljøfyrtårnarbeidet bedre integreres i drift, forvaltning og plan- og rapporteringssystemet for øvrig. Arbeidet ble igangsatt i februar/mars 2017. Etter dette har følgende skjedd: Hovedkontormodellen er innført med Lillehammer rådhus som hovedkontor og gyldig sertifikat fra 10. november 2017. Sertifikatet gjelder i tre år om gangen. Dette innebærer at rådhuset som fysisk lokasjon er miljøfyrtårn, samtidig som rådhuset ivaretar flere funksjoner på vegne av underliggende enheter (energi, avfall, HMS osv). Følgende underliggende enheter er resertifisert/sertifisert etter innføring av hovedkontormodellen: 1. Røyslimoen Barnehage 2. Vingrom Barnehage 3. Buvollen Barnehage 4. Sykehusbarnehagen 5. Gjenbruket 6. Lillehammer Bibliotek 7. Kommunale idrettshaller på Stampesletta 8. Horsters Minde bo- og servicesenter 9. Marihøna Side 18
10. Lillehammer Helsehus 11. Familiens Hus Videre er det lagt en lagt en plan for sertifisering av gjenstående underliggende enheter, ca 25 i tallet. I perioden 2.1.-17.5.2018: Åretta skole, Smestad skole, Søre Ål skole, Vingrom skole, Jørstadmoen skole, Hammartun skole, Røyslimoen skole, Vingar skole og Lillehammer Læringssenter. I perioden 1.3.-15.6. 2018: Skårsetlia bo- og servicesenter, Lillehammer kino, Industrigata, Rosenlund, Lillehammer Vekst/HUB og eventuelt Kløverbakken dagsenter. I perioden 1.9.-30.11.2018: Bofellesskapene og boliger for enslige, yngre asylsøkere. Etter dette gjenstår Kringsjå skole som venter til 2019 og bygging av Nordre Ål skole. Arbeidet starter opp mens utbyggingen pågår, slik at kritèrier for miljøfyrtårnsertifisering ivaretas i byggesprosessen. Vurdering: Innføring av hovedkontormodellen har ført til en ny giv i arbeidet med miljøfyrtårn i den kommunale organisasjonen. Miljøfyrtårnarbeidet blir bedre integrert i daglig arbeid, og tydeliggjort når det gjelder lederansvar og oppfølging av kommunale mål nedfelt i planverk og politiske vedtak. Erfaringer så langt tilsier også et løft når det gjelder forbedring av prosedyrer og rutiner. Dette vil være et kontinuerlig arbeid i en så stor organisasjon, men miljøfyrtårnsatstingen har allerede bidratt til noen skritt i riktig retning. Miljøfyrtårnsatsing skal erfaringsmessig føre til effektivisering og innsparinger samtidig som en skal kunne hente ut miljøgevinster. Blant annet tas det sikte på at årlig rapportering på sikt vil bidra til en bedre oversikt over kommunens klimafotavtrykk og erstatte eksisterende, årlig klimaregnskap. Kostnadene ved å være et miljøfyrtårn, er vesentlig mindre innenfor enn utenfor hovedkontormodellen. Etter ny prismodell vil årlige kostnader halveres. Når alle enheter er sertifiserte, vil den årlige avgiften til Miljøfyrtårnstiftelsen beløpe seg på 65.000 kr. + mva. I tillegg må det påregnes kostnader for årlig og kontinuerlig intern drifting av ordningen, selv om mesteparten av arbeidet vil være en del av ordinær virksomhet knyttet til den enkelte enhet og/eller stilling. Det anslås ca 40-50% stilling fom 2019. Ut 2018, dvs fram til alle enheter er sertifiserte, vil det være behov for større innsats. Som en del av satsingen i 2017, er to personer autoriserte som internkonsulenter. For å komme i mål i 2018 må det påregnes noe bruk av ekstern bistand. Dette er det tatt høyde for i budsjettet for 2018. Konklusjon: Hovedkontormodellen er innført som et viktig redskap for å følge opp kommunestyrets vedtak fra 2009 om sertifisering av alle kommunale virksomheter. Arbeidet følger framdriften slik rådmannen har forutsatt. Side 19
Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Lillehammer kommunestyre tar orientering om kommunens miljøfyrtårnarbeid, herunder innføring av hovedkontormodell og sertifisering og resertifisering av underliggende enheter, til etterretning. Lillehammer, 20. desember 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Formannskapet 23.1.2018 sak 2/18 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. I N N S T I L L I N G : Lillehammer kommunestyre tar orientering om kommunens miljøfyrtårnarbeid, herunder innføring av hovedkontormodell og sertifisering og resertifisering av underliggende enheter, til etterretning. Side 20
Sak 5/18 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR. 30.9.2017 Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 216 18/89-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/18 Kommunestyret 25.01.2018 Vedlegg: Rådmannens rapport pr. 30.09.2017. Sammendrag: I denne saken forelegges for kommunestyret kontrollutvalgets innstilling fra behandling i møte den 30.10.2017 av rådmannens rapport på oppfølging av politiske vedtak pr. 30.9.2017 Vurdering: Rådmannen var til stede under behandlingen og svarte på spørsmål. I samsvar med kontrollutvalgs-sekretariatets innstilling, fattet kontrollutvalget enstemmig vedtak som det framgår av konklusjon og innstilling under. Konklusjon: Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende I N N S T I L L I N G: Kommunestyret tar rådmannens rapport vedrørende "Oppfølging av vedtak fattet i politiske organer. Status ved utløp 2. tertial 2017 + september, dvs. tom 30.9.2017 til orientering. Lillehammer, 4.1.2018 Øivind Nyhus Sekretariatsleder - Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet Side 21
Sak 6/18 FRITAK FRA POLITISKE VERV LIV MAREN MÆHRE VOLD Saksbehandler: Hilde Larsen Arkiv: 033 &16 17/11476-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 1/18 Valgnemnd 25.01.2018 6/18 Kommunestyret 25.01.2018 Sammendrag: I denne saken foreslås at Liv Maren Mæhre Vold (V) innvilges fritak fra alle politiske verv i Lillehammer kommune fra 01.02.18 og ut valgperioden. Bakgrunn: Liv Maren Mæhre Vold har ved søknad av 29.11.17 søkt om fritak fra sine politiske verv i Lillehammer kommune. Dette med bakgrunn i at hun flytter til Tynset, og derfor ikke lenger blir valgbar i Lillehammer kommune. Fakta: Liv Maren Mæhre Vold har følgende verv for venstre: 1. varamedlem for Kommunestyret 1. varamedlem for Fagutvalg helse og omsorg Medlem og leder i Fåberg fjellstyre Medlem i Utmarksnemda I kommuneloven 15. nr. 1 heter det: «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer». For verv som medlem i kommunestyret gjelder; I henhold til kommunelovens 16 nr. 2 skal varamedlem fra vedkommende gruppe tre inn i den nummerorden de er valgt, når det innvilges fritak som gir varig fratreden. Vurdering/konklusjon: I og med utflyttingen fra Lillehammer, taper Liv Maren Mæhre Vold valgbarheten i Lillehammer kommune. Det foreligger ingen opplysninger om at den registrerte utflyttingen gjelder for en periode på to år eller mindre. Det foreslås på dette grunnlag at fritakssøknaden innvilges og at Liv Maren Mæhre Vold følgelig trer ut av sine verv fra og med 01.02.18 og ut valgperioden. Side 22
Saken er forelagt gruppeleder i V som fremmer følgende forslag for perioden 01.02.18 og ut valgperioden: Bjørg Madslien rykker opp som 1. varamedlem for kommunestyret. Øvrige varamedlemmer for kommunestyret rykker en plass opp. Terezia Hole rykker opp som 1. varamedlem for Fagutvalg helse og omsorg. Øvrige varamedlemmer for Fagutvalg helse og omsorg rykker en plass opp. Som nytt medlem og leder for Fåberg fjellstyre velges Bjørg Lien. Oda Irene Frøisland fratrer som varamedlem for Fåberg fjellstyre. Som nytt varamedlem for Fåberg fjellstyre velges Arne Christian Stryken. Som nytt medlem for Utmarksnemda velges Arne Christian Stryken. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Liv Maren Mæhre Vold (V) innvilges fritak fra alle politiske verv f.o.m. 01.02.18 og ut valgperioden. For perioden 01.02.18 og ut valgperioden gjelder følgende: 2. Bjørg Madslien rykker opp som 1. varamedlem for kommunestyret. 3. Øvrige varamedlemmer for kommunestyret rykker en plass opp. 4. Terezia Hole rykker opp som 1. varamedlem for Fagutvalg helse og omsorg. 5. Øvrige varamedlemmer for Fagutvalg helse og omsorg rykker en plass opp. 6. Bjørg Lien velges som nytt medlem og leder for Fåberg fjellstyre. 7. Oda Irene Frøisland fratrer som varamedlem for Fåberg fjellstyre. 8. Arne Christian Stryken velges som nytt varamedlem for Fåberg fjellstyre. 9. Arne Christian Stryken velges som nytt medlem for Utmarksnemda. Lillehammer, 18.01.18 Espen Granberg Johnsen Ordfører Behandling/vedtak i Valgnemd 25.1.2018 sak 1/18 Behandling: Votering: Innstilingen ble enstemmig vedtatt Side 23
I N N S T I L L I N G : 1. Liv Maren Mæhre Vold (V) innvilges fritak fra alle politiske verv f.o.m. 01.02.18 og ut valgperioden. For perioden 01.02.18 og ut valgperioden gjelder følgende: 2. Bjørg Madslien rykker opp som 1. varamedlem for kommunestyret. 3. Øvrige varamedlemmer for kommunestyret rykker en plass opp. 4. Terezia Hole rykker opp som 1. varamedlem for Fagutvalg helse og omsorg. 5. Øvrige varamedlemmer for Fagutvalg helse og omsorg rykker en plass opp. 6. Bjørg Lien velges som nytt medlem og leder for Fåberg fjellstyre. 7. Oda Irene Frøisland fratrer som varamedlem for Fåberg fjellstyre. 8. Arne Christian Stryken velges som nytt varamedlem for Fåberg fjellstyre. 9. Arne Christian Stryken velges som nytt medlem for Utmarksnemda. Side 24