Innspill til Frivillighetsmeldingen - KUD Ladestasjon for frivillige og ildsjeler Bakgrunn Det er et ønske fra regjeringen at det satses sterkt på frivilligheten, jfr. artikkel «Om frivillighetspolitikken» (26/11 2014), samt innspillmøte for den statlige frivillighetspolitikken 12. juni 2017. Vi vet at vi er avhengige av frivilligheten og ildsjeler, både lokalt og sentralt, for å få samfunnet til å fungere optimalt. Men, det er utfordringer knyttet til det at vi har et behov for dedikerte frivillige. Ildsjelene som står på for lokalsamfunnet sitt har et engasjement vi ikke må ta for gitt. Det er et problem at de får slitasjeskader etter mange år med frivillig arbeid. På et tidspunkt er engasjementet brukt opp. Vi vet også at Frivillig Norge og de store frivillige organisasjonene synes det er vanskelig å rekruttere ledelse i lokale lag og foreninger. Heldigvis vet vi også at blant annet departementene, KS og Virke legger stor flid i arbeidet og synliggjøringen av den frivillige sektoren. De vet at utfordringene vi står overfor må tas tak i om vi skal fortsette å ha en levedyktig frivillighet i Norge.
Engasjementet må lades Hvordan kan vi få de frivillige til å fortsette den innsatsen vi er så avhengige av? SINTEF har gjennomført en forstudie som konkluderer med at det er riktig å sette fokus på motivasjon av frivilligheten generelt og ildsjelene spesielt. Rapporten fra SINTEF ligger med som en del av denne informasjonen. For å unngå slitasjeskadene trenger frivilligheten påfyll som motiverer ildsjelene til å opprettholde engasjementet. På den måten kan de stå lenge i aktiviteten de holder på med. De må med jevne mellomrom få en påminnelse på den viktige jobben de gjør slik at engasjementet ikke brenner opp og dør ut. De trenger lading, rett og slett. Noen må ta ansvar for at frivilligheten finner gnisten igjen. Derfor ser vi for oss en ladestasjon for ildsjeler. Ladestasjonen er ment som et påfyll av motivasjon, energi og kompetanse til medlemmer i frivillig arbeid og ildsjeler som har behov for dette. I et folkehelseperspektiv legger vi i første omgang vekt på idrett, humanitær innsats og kultur. Vi søker læring i de metoder og verktøy som benyttes i flere sektorer, men også innen privat organisert virksomhet. Derfor ser vi i neste trinn for oss at kanskje andre som er utbrent i helsemessig forstand kan ha nytte av den erfaringen som ladestasjonen bygger opp. Nordisk samarbeid Vi driver for tiden et forprosjekt som er delfinansiert av Nord-Trøndelag Fylkeskommune, med fokus på å finne ut hva en ladestasjon skal være, hvordan den kan utformes, og hva som kan være en fornuftig forretningsmodell for dette. Vi ønsker å synliggjøre nødvendigheten av at fylke og stat kan jobbe sammen innenfor dette temaet. Danmark og Sverige har kommet langt innenfor temaet ildsjeler og vi prøver å benytte erfaringer fra dem i jobbingen med forstudien, derfor søker vi samarbeid i Norden slik at vi kan dra nytte av deres kunnskap på feltet. Et eksempel på dette er ReSeNS (Regional utvikling og samfunnsentreprenørselskap i Norge Sverige), et interregprosjekt i Trøndelag og Midt-Sverige. Sammen med Norsk Revyfaglig Senter bidrar de i et prosjekt for å utrede muligheten for hensiktsmessig drift av et nasjonalt senter med fokus på ladestasjon for ildsjeler. Det er et forskningsmiljø knyttet til dette prosjektet og vi vil utfordre forskerne til å finne ut hva som fungerer og ikke. Hva er ladestasjonen? Når vi vet hvilke utfordringer frivilligheten står overfor er resonnementet bak ladestasjonen enkel: vi må sørge for mer frivillighet på en enklere måte. Med ladestasjonen ønsker vi å ta bedre vare på kompetansen og drivkraften ildsjelene har i de ulike lokalmiljøene rundt om i Norge. Hvordan kan vi bidra til at frivilligheten og ildsjelene kan ivaretas slik at motivasjonen opprettholdes og organisasjonene som er avhengig av dette kan jobbe smartere? Målet for ladestasjonen er at vi skal hjelpe dem med dette. For at dette skal kunne bli en realitet og samtidig sikre høy kvalitet, må en drive dette hensiktsmessig fremover. Skal det være interessant å sende en representant fra det lokale idrettslaget, en forening eller andre frivillige organisasjoner der ildsjeler benyttes, kan ikke
ladestasjonen drives på dugnad. Lagene har ofte lite ressurser å bruke på frivilligheten, derfor er vi avhengige av kvalitet og profesjonell struktur for å oppnå betalingsvillighet. Skal frivillig sektor opprettholdes må vi også satse på tiltak for ungdom. For eksempel bør staten legge til rette for at kommunene får frivilligheten inn i grunnskolen, blant annet med faget «Innsats for andre». Her kan vi i ladestasjonen kurse lærerne som skal jobbe med temaet. Vi ser også for oss at frivillig arbeid kan være en satsing for ungdom som dropper ut fra videregående skole. Vi kan tilby opplæring i frivillig arbeid, kanskje i samarbeid med eller i regi av kulturskolene. Ladestasjonen tilbyr en spisskompetanse på frivillighet som kan brukes i flere sammenhenger. Det er blant annet behov for opplæring av offentlig sektor som skal forholde seg til frivilligheten. Her er det naturlig å utnytte kunnskapen til ladestasjonen. Hva trenger frivilligheten? For å opprettholde engasjementet i frivilligheten og motivere ildsjelene til videre innsats trenger de anerkjennelse og status. Man kan få til mye med en klapp på skulderen og synliggjøring av jobben de gjør. Men, de trenger også god organisering, møteplasser og tilstrekkelig opplæring. Vi ser også et behov for bedre struktur, og skal vi få en kultur for mer frivillighet trenger frivilligheten forenkling og mer forutsigbarhet. Ladestasjonen kan hjelpe til med dette gjennom eksempelvis (tematisk): Trene lederskap i frivillighet Trene offentlige ansatte i samspill med ildsjeler/frivillighet Kunsten å spille på frivillighet og ildsjeler (de som skal benytte frivilligheten) Kunsten å forholde seg til offentlig sektor (frivillige og ildsjeler) Individet: hvordan ta vare på din «indre ildsjel». Vekke ildsjelen i en «drop out» Lage møteplasser for ildsjeler og frivillige, en arena for opplæring og motivasjon Skape sosialt- og samfunnsentreprenørskap med en arena for motivering og oppskryting Driverne av prosjektet er allerede operative på en del av innholdsområdene med relevante foredrag, som kurset «Kunsten å lede frivillige». I tillegg har vi bidratt med prosessledelse i møter mellom kommune og frivillighet der frivillighetsstrategi har vært tema. Hvordan lades frivilligheten? Vi ser for oss at vi lager en mobil løsning for ladestasjonen som kan turnere rundt i landet, som en «smørebuss». Bussen kan ivareta lag, foreninger og organisasjoner lokalt der frivillige og ildsjeler er i aksjon. I tillegg behøves en sentral lokalisering der spisskompetanse og utvikling kan ivaretas. Et kompetansesenter som gjennom aktiviteter og forskning kan lagre kunnskap, kompetanse og egnede verktøy i arbeidet med målgruppene.
Vi behøver ildsjeler som kan være med å drive aktivitet i alle sektorer i Multippel Helix tenkingen, se figur. NIBR har laget en rapport om dette også «hvordan forholde seg til frivilligheten». Offentlig sektor Politikkutforming Finansiering Innovasjonshjelper Support og rådgivning Prosjektledelse Brobyggende rolle Innovasjonserfarin g og erfaringsdeling Privat sektor Verdiskaping ved bedriftsetablering og bedriftsutvikling Nye markeder Produkt- og tjenesteutvikling Innovasjonserfaring og erfaringsdeling Nettverk Brobyggende aktiviteter på tvers av sektor Akademisk sektor Utdanning og forskning Kunnskap om innovasjons- og entreprenørskap Skape og delta i nettverk Brobyggende rolle Prosjektledelse Frivillig sektor - «non profit» Filantropiske-, selvhjelps-, interesseorganisasjoner Nye roller mindre kollektiv orientering Samarbeid marked og stat, utdanning
Det legges opp til samarbeid med KS, Virke, Frivillig Norge, Norsk Tippings «Årets ildsjel» og Folkehelsebevegelsen. Vi jobber innenfor alle deler av frivilligheten og synliggjør dette med følgende figur der vi ønsker å nå inn til alle sirklene. Europa Norden stat Kommune Lag/forening Individ Vi vil utfordre departementene til å bistå i arbeide med å finansiere ladestasjon-bussen med selve investeringen og drift det første året. Etter det skal den forretningsmodell som er lagt i vårt forprosjekt kunne synliggjøre at driften vil kunne bære seg selv økonomisk. Konkret rapport blir ferdig i løpet av høsten og ettersendes. Ber Kulturministeren se på dette som et innspill i første omgang. Med vennlig hilsen Anita Østby daglig leder Norsk Revyfaglig Senter / Norsk Revyfestival