BUL100 1 Barns utvikling, lek og læring

KANDIDAT 1442 PRØVE BUL100 1 Barns utvikling, lek og læring Emnekode BUL100 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 07.12.2016 09:00 Sluttid 07.12.2016 15:00 Sensurfrist 30.12.2016 01:00 PDF opprettet 27.08.2018 13:23 Opprettet av Digital Eksamen 1/5

1 Generell informasjon BUL100 07.12.2016 Emnekode: BUL100 Emnenavn: Barns utvikling, lek og læring Dato: 07.12.2016 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Besvar en av oppgavene. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Eksamensoppgave BUL100 07.12.2016 Svar på en av oppgavene 1. Voksen-barn relasjon Gjør rede for og reflekter over kvaliteter i voksen barn relasjonen som kan fremme barns tilknytning og deres selvopplevelse. Bruk teori - og erfaringer fra praksis. 2. Refleksjonsnotat Det er tidlig på dagen og utetid i barnehagen. Barna er opptatt med aktiviteter ulike steder på lekeplassen. Flere gutter og noen jenter leker med biler i sandkassa. De bruker gravemaskinen til å grave tunneler under en stor tømmerstokk. Per styrer gravemaskinen og Truls kjører lastebilen. Rundt disse to guttene lages det veier, garasjer og store sandslott, mens de brummer i vei med bilene og snakker sammen om det som skal skje. Vi leker at det er brann i slottet, sier Per. Ja, det brenner, svarer Truls og sammen med Line kjører han lastebilen til sandslottet for å slukke brannen. Nei, ikke lastebilen. Hvor er brannbilen? Finn brannbilen, sier Per. Truls og Line går til boden, henter brannbilen og leken fortsetter. Mens dette skjer sitter barnehagelæreren på benken like ved sandkassa. En liten jente kommer og setter seg på fanget hennes, sammen ser de på leken og kommenterer det som skjer i sandkassa. Etter en stund kommer Kai og vil bli med i leken, men avvises av guttene. Han går forsiktig bort og ser litt lei seg ut. Barnehagelæreren legger merke til Kai, går etter han og spør om det har skjedd noe dumt. Han nikker på hodet. Hun tar Kai i hånden, og etter en stund forteller Kai at han ikke får lov til å være med å leke med guttene i sandkassa. Hun foreslår at de kan ta med seg traktoren og gå å leke. Kai nikker. Sammen begynner de å grave ved siden av de andre barna, og snart er alle i samme lek. Kari (en ansatt) roper at barna må rydde sammen lekene, for å komme inn å spise. Barna i sandkassa roper Nei! Vi vil ikke rydde. Barnehagelæreren spør barna hvorfor de ikke vil rydde. De sier at de skal leke med bilene når de kommer ut igjen. Barnehagelæreren tenker, mens hun ser på byggverket og sier: Det var jo utrolig fint det dere har laget. Pål sier ja, vi har garasjer under sanda og der er mange biler parkert. Kom å se. Barnehagelæreren ser på byggverket en gang til og sier: Ja, da sier vi det sånn at dere slipper å rydde nå, slik at dere kan fortsette leken etterpå. Barna løper inn for å spise. Gjør rede for hvilke pedagogiske temaer denne fortellingen handler om, og drøft temaene ved bruk av relevant teori. Skriv ditt svar her... EKSAMEN: BUL-100 2/5

I denne eksamensbesvarelsen har jeg valgt å svare på oppgave 2: Gjør rede for hvilke pedagogiske temaer denne fortellingen handler om, og drøft temaene ved bruk av relevant teori. Her skal jeg da gjøre rede for relevant teori jeg kan knytte til refleksjonsnotatet. Temaene jeg har valgt å trekke inn er lek og læring, voksnes møte med barns lek og medvirkning, da jeg mener disse er sentrale i situasjonen som fremstilles i refleksjonsnotatet. Grunnen for er det jeg vil fokusere besvarelsen min på. Jeg vil referere til Winnicotts teori som "det tredje rommet", da dette omhandler lek. Dette er noe vi har fått beskjed om i forkant av eksamen, selv om jeg mener at "det potensielle rommet" er mer adekvat når det gjelder Winnicott, ettersom Winnicott var en emosjon og objektrelasjonsteoretiker, og ikke en lek-teoretiker. Forskjellen på "det tredje rommet" og "det potensielle rommet" er at "det tredje rommet" handler om fantasien i lek, der ytre kunnskap og indre fantasi møtes, og "det potensielle rommet" handler om tilknytning der møtet mellom ytre krav og indre ønsker er i fokus. LEK OG LÆRING Lek er når ytre kunnskap og indre fantasi møtes og danner et tredje rom barna trer inn i når de leker. (Askland & Sataøen). Lek er barnas kultur, barnas måte å få utløp for følelser, fantasier og drømmer. Det er barnas måte å lære seg normer, sosialt samspill, og aldersadekvate krav. Lek er et universelt fenomen, men er påvirket av kultur. Leketyper som sosial lek og rollelek finnes over hele verden, mens bevegelseslek og konstruksjonslek er kulturbestemt. Det vi ser her i dette refleksjonsnotatet er at barna leker en konstruksjonslek. De leker med brannbiler og lastebiler og har bygget garasjer og sandslott. Dette har, som lek ofte ellers er, vært en læringsprosess for barna. Her har de ubevisst lært om tyngdekraft, navn på ulike yrkesbiler og ulike konstruksjonsverk. Her kan det være at noen av barna har vært inspirert av noe de har sett i virkeligheten eller på TV. Kanskje mor eller far jobber som byggmester, eller at foreldre holder på med et byggeprosjekt hjemme. Vi ser for eksempel at egne erfaringer og kunnskap møter fantasien i leken, da de bygger garasjer og sandslott. Dette er et eksempel på Winnicotts teori om det tredje rommet. Noe annet som kan være verd å påpeke er kommunikasjonen. "Vi leker at det er brann i slottet" og "Ja det brenner" er typiske eksempler på metakommunikasjon. Metakommunikasjon går ut på at man prater om hvordan leken skal lekes. I tillegg går de ut av leken for å gi en beskjed. Her metakomunniserer de altså på en eksplisitt måte. I denne leken ser vi at det er Per som er den mer kompetente. Det ser vi tydelig når han sier: "Nei, ikke lastebilen. Hvor er brannbilen? Finn brannbilen." Han fungerer her som et støttende stillas, da han lærer dem nye begreper. Vygotskij var en sosial-konstruktivistisk teoretiker. Det betyr at han baserte teoriene sine på at kunnskapen ikke var endelig, men formes på bakgrunn av egne erfaringer. Han mente også at læring i hovedsak foregikk i det sosiale rom, før det kunne gå videre til å skje på det individuelle plan. I dette refleksjonsnotatet ser vi at læringsprosessen foregår i sandkassen, der Per er et støttende stillas for Truls og Line. Å være et støttende stillas går ut på å ha en mer kompetent som kan lære vekk kunnskap. Vi kan også trekke inn Piaget's teori om læring i denne situasjonen. Piaget var i motsetning til Vygotskij en konstruktivistisk teoretiker. Han hadde mange like tanker, men mente at læringen måtte foregå på individuelt plan før den kunne gå over til å skje i sosialt samspill. (Askland og Sataøen). Sentrale begreper innenfor Piaget's teori er skjema, assimilasjon, og akkomodasjon. Alle har ulike skjemaer som tilsvarer kategorier for kunnskap man har. Assimilasjon går ut på at du lærer noe nytt, og kan plassere det i et eksisterende skjema. Akkomodasjon går ut på at du lærer noe nytt, men her må lage et nytt skjema, eller tilpasse et eksisterende skjema. I sandkassa trenger Per en brannbil, men får en lastebil av Truls og Line. Det kan være et tegn på at lastebil og brannbil er i samme skjema hos Line og Truls. Da Per sier at de har hentet feil bil, og må hente en brannbil istedenfor, må Truls og Line akkomodere: de må enten tilpasse eller danne et nytt skjema. I refleksjonsnotatet står det: "(...) En liten jente kommer og setter seg på fanget hennes, sammen ser de på leken og kommenterer det som skjer i sandkassen." Her kan det være at den lille jenta ikke blir med siden hun ikke føler seg kompetent nok til å forstå leken. Det at denne lille jenta og barnehagelæreren sitter å kommenterer det som skjer i sandkassa kan forstås som om det er en læringsprosess, der vi igjen kan trekke inn Vygotskij. Her vil barnehagelæreren fungere som et støttende stillas, og barnet vil befinne seg i andre utviklingssone: det man kan lære med riktig hjelp. Første utviklingssone er ting man kan fra før av, mens tredje utviklingssone er ting man ikke får til uansett hvilken hjelp man får. Nå skal det påpekes at lek læres best i praksis, men om leken er for vanskelig ville ikke den lille jenta fått noe ut av leken uansett. (Askland & Sataøen). Senere kommer Kai etter å ha blitt avvist. Han er lei seg fordi han ikke får lov å være med. Noe som er viktig å huske når det gjelder barn og lek er at barn ikke avviser for å være slemme, men nærmest for å beskytte lekeverden sin. (Øhman) Det kan alikevell være andre grunner til avvisningen. Det kan være at noen av barna i sandkassen har erfart gjennom lek at Kai ikke har intersubjektivitet eller ikke er mentalisert. Intersubjektivitet går ut på det å ha en felles forståelse for leken, noe som kan være vanskelig om man kommer inn i leken senere. Mentalisering går ut på å forstå seg på noens indre verden, å se andres fantasi. I tillegg var det tidlig på morgenen, som også kan være en avgjørende faktor for barns humør i tillegg til vilje og overskudd til å ta hensyn til en som ikke allerede er med i leken. 3/5

VOKSNES MØTE MED BARNS LEK Når barn leker trer de inn i et rom der de kommuniserer på en måte voksne ikke forstår seg på. Derfor er det veldig viktig som voksen å være forberedt før de entrer barns lek. Barnehagelæreren begynner som observatør da hun sitter på benken og følger med på leken. Observatør hører sammen med rekvisitør til i kategorien ytre invervensjoner, som betyr å delta i leken utenfra. "Etter en stund kommer Kai og vil bli med i leken, men avvises av guttene. (...) Hun foreslår at de kan ta med seg traktoren og gå å leke." sies det i refleksjonsnotatet. Her har Kai blitt avvist av guttene i sandkassa. Det står ikke noe om at noen jenter har avvist i denne situasjonen. Barnehagelæreren foreslår at hun og Kai kan gå å leke med en traktor i sandkassa. Her går barnehagelæreren over fra rollen observatør til lekeleder. Lekeleder hører sammen med medleker til i kategorien indre intervensjoner. (Øhman) Barnehagelæreren viser tegn til affektiv inntoning da hun prater med Kai og tar han i hånda. Affektiv inntoning er et begrep fra teoretikeren Daniel Stern, og betyr å anerkjenne barnets følelser (Askland & Sataøen). Barnehagelæreren og Kai begynner å leke med traktoren, som etterhvert fører til at alle i sandkassa leker sammen. Her har barnehagelæreren klart og tydelig vist at hun respekterer barnas lekeverden. Hun tvinger ikke guttene til å leke med Kai, samtidig som hun viser forståelse for Kai sine følelser da han ikke får bli med. Jeg mistenker at barnehagelæreren valgte traktoren bevisst etter å ha vært observatør gjennom store deler av leken i sandkassa. Uavhengig av om det var et bevisst eller ubevisst valg var det en god strategisk løsning for å invitere til felles samspill i lek. Traktor er et kjøretøy som er sentralt innenfor konstruksjonslek, som her var vesentlig i barnehagelærerens tilnærmingsstrategi. Gjennom refleksjonsnotatet ses det tegn på at barnehagelæreren bruker omsorgspedagogikk. Omsorgspedagogikk fokuserer mer på selve barnet og barnets følelser. Barnet er kompetent og vi må derfor lytte på barnet. Eksempler på det ser vi når barnehagelæreren tar Kai i hånden og går for å leke. fremfor å lære Kai hvordan han kunne blitt med i den eksisterende leken, eller lære resten av barna i sandkassen at Kai må få bli med. Pedagogikken som representerer eksempler som disse heter læringspedagogikk. Barns lek er sårbar, og kan ikke settes på pause. Den har ingen mål annet enn leken i seg selv. Dette synes jeg barnehagelæreren har vist god kunnskap om i refleksjonsnotatet. MEDVIRKNING FN's barnekonvensjon sier at alle barn har rett til medvirkning. I tillegg skriver de om de tre P-er: provision, protection og participation. Det er participation, som betyr deltakelse, som gjør det så viktig at vi trekker inn medvirkning i barnehagens praksis. Ordet medvirkning betyr at man er med å påvirke. Det å se på medvirkning som et sentralt tema i barnehagen er viktig for barnets trivsel, læring og selvfølelse. Barn har, ifølge barnehageloven 3, rett til å kritisere og påvirke barnehagens virksomhet. Barn må få lov til å være med på å påvirke avgjørelser som påvirker deres egen hverdag, og det er viktig å følge opp det barna sier for at barna skal føle seg sett. Om barnehagelærere følger barnas ønsker fremfor å fokusere på sin egne pedagogiske plan vil flere barn få utbytte av dagen. Det er opp til barnehagelæreren å vurdere konsekvensene av å eventuelt følge barnas ønsker. Hvis barna vil se på Frozen hele dagen fremfor å dra ut og leke, er det barnehagelæreren som må vurdere ut ifra sin kompetanse hvordan ukesplanen burde tilrettelegges slik at barna blir hørt, samtidig som det ikke vil få negative konsekvenser. I refleksjonsnotatet ses det klare tegn til medvirkning da den utenforstående ansatte Kari, sier at det er ryddetid før måltid. "Nei! Vi vil ikke rydde!" sier barna, som reagerer med protest i frykt for at leken skal ødelegges. Barnehagelæreren hører på barna, som sier at de vil fortsette å leke når de kommer ut igjen. Barnehagelæreren tenker, og kommer frem til en beslutning om at lekene kan ligge til de kommer ut igjen. Her har barnehagelæreren sett, om ikke forstått seg på barnas lek. Her er det et fungerende samspill mellom flere barn som har lagt ned mye tid og krefter på å danne en lekeverden. I frykt for at rydding av lekene vil ødelegge leken, vurderer barnehagelæreren at lekene kan ligge til barna kommer ut igjen. Dette betyr ikke at Kari tar feil i at det er ryddetid før måltid, men barnehagelæreren har sett situasjonen helt siden den startet, og kan derfor gjøre en mer holdbar og grundig vurdering som er til barnas beste. Hun kan stille seg spørsmål som: "er det verdt å ødelegge barnas lek, bare for å ha det ryddig?". Etter å ha tatt en slik vurdering, vil hun ta en avgjørelse som tar hensyn til barnas beste. Det er alikevell en fare for at noen andre barn vil ta over og omdanne leken mens barna er inne å spiser, men dette er ikke noe barnehagelæreren kan gjøre for å forhindre. Selve medvirkningen kommer ikke nødvendigvis inn i avgjørelsen til barnehagelæreren, men på grunn av reaksjonene til barna da de får vite at de må rydde opp leken etter seg. Det er da barnehagelæreren ser hvor viktig leken er for barna. Medvirkning er ikke målbart, og er noe barnehagelærere hele tiden må ha i bakhodet både når de planlegger hverdagen, og når de prater med barna. Det er fare for at medvirkning kan være vanskeligere å gjennomføre i praksis enn det er å føre opp på årsplan og rammeplan. For at det skal være medvirkning i en barnehage, er det også viktig at de voksne er oppmerksomme, sensitive og hensynsfulle til barna, og skjønner at de er human beings og ikke human becommings. Human beings er et begrep som går ut på at barnet er et fullverdig menneske med tanker, følelser og meninger. Human becommings går ut på at barnet skal bli et menneske, og må bli oppdratt og formet på veien. 4/5

AVSLUTNING Jeg har nå gjort rede for bruken temaer som lek og læring, voksnes møte med lek og medvirkning i refleksjonsnotatet. Avslutningsvis synes jeg barnehagelæreren har tatt gode avgjørelser der hun bruker kompetansen sin til å vurdere situasjoner ut fra barnas perspektiv i tillegg til sitt eget perspektiv som barnehagelærer. Jeg synes dette refleksjonsnotatet dreide seg mer om barnehagelæreren enn den gjorde om barna, men alt i alt brukte barnehagelæreren kompetansen sin til å finne praktiske løsninger som var greie for barna. Besvart. 5/5