Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Like dokumenter
Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud - hvordan blir dette håndtert i praksis

Rettighetsinngripende tiltak

Rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud en nasjonal kartlegging

NÅR BRUKER IKKE VIL TA IMOT OPPFØLGING

_tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

Tilpassa bustader erfaringar frå Karmøy. Innlegg Stavanger 4 april 2017

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

REHABILITERINGSSEKSJONEN

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Seminar i alkoholloven/rusforebygging 7.november Sita Grepp, Fylkesmannen i Nordland

Schandorffs gate 4. Gode hus for skjeve liv

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading?

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Hva viser tilsyn om tilstand og risikoområder i tjenestene? Arena for forvaltningsrevisjon Lillestrøm 15. mars 2017

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Hva kan NAPHA bidra med i søknadsprosessen - og litt til. Trond Hatling Faglig rådgiver

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

OPPTRAPPINGSPLANEN FOR RUSFELTET Økonomiske verkemiddel

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Praktiske problemstillinger ved bruk av tvang

Et stykke igjen til likeverdige tjenester

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Parallellsesjon om rus og psykisk helse

Erfaringar frå tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester til vaksne personar med utviklingshemming som bur i eigen bustad

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Samhandling NAV og kommunale tjenester.

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Lier kommune Rådgivingsenheten

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Bergen kommune 7. juni Rusarbeid Odda ODDA KOMMUNE

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen Eldre og bolig 2013

Kap 4A en faglig revolusjon? Evalueringskonferanse i Oslo, 2. og 3. juni

Fastsatt av kommunalsjefen for helse, sosial og omsorg Retningslinje for tildeling av omsorgsbustad og omsorgsbustad pluss

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 11/2019 Levekårsutvalet PS /2019 Kommunestyret PS

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Høringsuttalelse fra Rådet for psykisk helse til NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Utfordringer og endringer innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Pilehagen Eit småhustiltak. Innlegg

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

innlandet.no ROP-retningslinjen

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Transkript:

Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Samarbeid mellom Napha og KBT (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) Rapporten ligg på napha.no 2

Napha.no

Oppdraget, og begrepet «rettighetsinngripende» «Det gjennomføres en nasjonal kartlegging for å avdekke bruk av ev. rettighetsinngripende tiltak overfor personer med alvorlige psykiske lidelser og ev. ruslidelser som bor i kommunale boliger og private institusjoner som kommunene har driftsavtale med». (Tiltak 4) Bedre kvalitet - økt frivillighet - Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015) 4

Bakgrunn for fenomenet RiT Deinstitusjonalisering i spesialisthelsetenesta Internasjonal og nasjonal trend Oppbygging av kommunale botilbud Kommunal reinstitusjonalisering? Faglig/organisatorisk samhandling 1/2-linjen utfordrande Nye oppgåver til kommuna (førebygging/folkehelse/lettare/mildare lidelsar) Går ut over dei med størst hjelpebehov (Ose/Kaspersen 2016)? 6

Bakgrunn for fenomenet RiT Ca 45 % av personalressursane i kommunane til kommunale bufellesskap Ei viss satsing på andre boligtyper/metodikk (HF) Bolig sentral del av å ha eit sjølvstendig liv Også psykisk sjuke er forskjellige kva slags boligar bør vi ha? Men kor forskjellige kan ein vere i/med/rundt boligen (NIMBY)? 7

Bakgrunn for fenomenet Nokre studier/rapportar har identifisert problematikken Steihaug & Loeb, 2007 Helsetilsynet (Rapport 8/2007) IS-1554/2008 Pettersen & Rudningen, 2014 Ose & Kaspersen, 2015 8

Bakgrunn fortset Dilemma (fra tenesteapparatet): Brukarar ønskjer ikkje ta i mot hjelp Fagpersoner begrunnar behovet for rettighetsinngripande tiltak med omsorg/behov for beskyttelse Internasjonalt - Monahan (2008) 9 leverage

Problemstillingar Hvordan beskrives innholdet i rettighetsinngripende tiltak overfor mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser som har behov for omfattende hjelp i kommunale botilbud, egne boliger (eid/leid) og private institusjoner som kommunen har driftsavtale med? 11 Hvordan skiller beboernes beskrivelser seg fra de ansattes?

Problemstillingar Hva ligger til grunn for å iverksette rettighetsinngripende tiltak? Hvordan påvirker rettighetsinngripende tiltak hverdagen til de det gjelder? Hvilke dilemmaer (eksempelvis juridiske og faglige) kan oppstå ved bruk av rettighetsinngripende tiltak? 12

Valg av design Fokusgrupper og enkeltintervju 11 kommunar 10 bebuarintervju, 5 kvinner og 13 menn 9 tilsettintervju, 32 kvinner og 9 menn Strategisk og tilfeldig valgt 13

Målgruppe 14 Bebuarar med omfattande hjelpebehov over ein lang periode, mao eit mangfold (diagnose vanskelig å få tak i/uklar): Mennesker med alvorlige psykiske lidelser alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, kognitiv svikt, psykisk utviklingshemming og/eller betydelig funksjonsnedsettelse, som er i behov av særlig tilrettelagte og langvarige tilbud

Målgruppe De tilsette: sjukepleiar-, vernepleiar-, hjelpepleiar- eller sosionomutdanning, med eller uten vidareutdanning barnevernspedagogar, førskulelærar, aktivitørar og miljøarbeidarar 15

Funn Samarbeidsavtaler Ved så godt som alle kartlagte boligar Ved innflytning eller i forkant Ein del «arv» frå spesialisthelsetenesta Varierande grad av formalisering Viktigste løysning for å kunne gripe inn i juridisk uklart landskap med mange innebygde dilemma Også kobla mot husleieavtala Samtykkeprosessen varierande grad av brukarinvolvering 16

Regulering av tiltak fortset 17 Husreglar - I samlokaliserte boligar - Oftast generelle, vedrørande fellesareal - Allmenn forståing for at det måtte vere nokre reglar - Bebuarar opptekne av korleis reglane kom i stand, bestemmelsesrett, prosess ved endring av reglar

Dilemma og gråsoner mellom RIT, frivillighet og faglig forsvarlighet Tiltaka varierte fra lite/usikker inngripen til meir tydelig inngripen Ex: motivering eller avledning; meir oppfatta som god praksis Den mest inngripande praksisen var overfor bebuarar med dei mest omfattende problema, med rusproblematikk / sikkerhetsproblematikk 18

19

Tiltak som grip inn i bebuar sin rett til å bestemme over eige liv Korleis det skal sjå ut i eigen heim 20 Hygiene og påkledning Mat og drikke Røyking og bruk av rusmidler Sosialt liv Medisinbruk Kontroll og oppbevaring av gjenstandar Økonomi

Halde orden i heimen

Halde orden i heimen Lite inngripen Noko påtrykk for å få beboer til å halde orden Lirking og luring, «truslar» om oppseiing Men: Manglende husvask = besøksnekt En beboer sa at de ansatte kontrollerte for lite Begrunnelse: helseskade, brann, uverdige forhold, totalrenovasjon 22

Hygiene og påkledning

Hygiene og påkledning Også lite RIT her Tidspunkt på døgnet dusjing skulle foregå Hindre blamering mtp å gå uten klede Presse på uvillig bebuar for å gå til tannlegen Dusjing med makt etter 3-4 mnd Ringe politiet når bebuar går ut tynnkledt / rusa Begrunnelse: Frost, død, utnyttet seksuelt, hindre dårlig psykisk form, føringar spes.helsetjenesten

Mat og drikke

Mat og drikke Ulikt praktisert Nekte mat og drikke utanom faste måltider Begrense matinntak og sukkerholdig drikke Låse seg inn i bebuer sin leilighet for å sjekke ernæringsmessig tilstand Kilde til bekymring 26

Begrunnelse: regler om faste måltid hindre overspising få gitt tilstrekkelig næring forutsigbarhet mangelfull evne til selvregulering videreføre ordning fra spesialisthelsetjenesten

Røyking Restriksjonar på kor mykje kor ofte korvidt inne i leilighet -skjønn, fleksibilitet -beboere stilte lite spørsmål Begrunnelse: helsemessige forhold, brann, unngå aggresjonsutbrudd og utagering, uklar begrunnelse. 28

Besøk og overnatting

Besøk og overnatting Forbud mot å ha overnattingsgjestar Visse reguleringar, for eksempel tidspunkt og antall dager i en måned Besøksnekt som straff for overtredelser Nekte visse personer adgang Begrunnelser: unngå innføring av rus og rusbruk, innflytning, valdsepisodar og truslar 30

Bruk av rusmidlar

Bruk av rusmidler Mange eksempler på reguleringar i husreglar, for eksempel forbud mot å nyte alkohol i leiligheten Vilkår om rusfrihet for å bli tildelt bolig Truslar om utkasting ved bruk og salg Regulering mtp tidspunkt og mengde Gjennomgang av eigendelar Bruk av rustestar 32

Begrunnelsar: Hensyn til medbebuarar Hindre uro og deling av rusmidlar Psykisk og fysisk helse At bebuar skulle gjennomføre planlagte aktivitetar Unngå innleggelse i spesialisthelsetenesta Sikkerhet 33

Medisinbruk

Medisinbruk Usikkerhet når gjaldt når en skulle gripe inn ved forverring Gjennomgåande klar forståelse for ikkje formelt ansvar Likevel opplevd ansvar vedr konsekvensar dilemma pga opplevd trussel (reell) Biverknadar 35

Medisinbruk Motivere, overtale og «true» med konsekvensar Unnlate å fortelle om at bebuar ikkje er på tvunget vern Handleding for at bebuar skulle ta medisin Begrunnelse: sikre at bebuar tok dei foreskrevne medisinane, pga bekymring for konsekvenser om dette ikkje det vart gjort 36

Kontroll og oppbevaring av gjenstandar

Kontroll og oppbevaring av gjenstandar Kontrollrutiner (sjekke sekk) etter at bebuar har vore ute (for å hindre innførsel av farlege gjenstandar og rusmidlar) Inndra radio, dyne, høyttaler Begrunnelser: medføre fare eller ubehag for seg sjølv eller andre. Hindre uro / overstimulering. Påtrykk fra spesialisthelsetjenesten 38

Inngrep i sosialt liv 39

Inngrep i sosialt liv Fotfølging Begrensningar når gjeld utgang Regulering av mediebruk Tiltak for å hindre seksuell omgang Begrunnelsar: Fare for andre eller bebuar sjølv kan bli utnyttet, skada eller dø. Forverring av psykisk helsetilstand, innleggelse i spesialisthelsetenesta 40

41 Tiltak for å styre økonomi

Tiltak for å styre økonomi Avtaler om lommepenger Ansatte oppbevarer kredittkort Ansatte blir med på handletur Mange bebuarar fornøgde med ordningane 42

Tiltak for å styre økonomi 43 Ordningar der tilsette hadde kontroll over bebuarane sin økonomi - utan samtykke Uklarhet i om det er hjelpevergeordning i botn eller om dei tilsette har initiert ordningane Begrunnelsar: psykisk lidelse: lite erfaring med forvaltning av eigen økonomi Rusproblematikk: manglande evne Begrense pengebruk!

Dilemma og avveining ved tiltak «Når du skal la personen få sin selvbestemmelsesrett og samtidig yte den helsehjelpen han skal ha, og når de to ikke samsvarer helt Hvilket hensyn veier tyngst da?» Faglig ansvar opp mot bebuar sin vilje til å ta i mot hjelp Einighet blant de tilsette om at dei mest inngripande tiltakene er inngripande 44

Bebuarane si oppleving Det å gripe for lite inn / det positive ved å gripe inn Metodekritikk: dei med alvorligst helseutfordringar Husreglar; generelle regler for den enkelte, medbestemmelse Uklarhet om kva som gjaldt for dei, lite kunnskap om eigne rettigheter Variasjon psykisk helse rus; det å avfinne seg

Våre refleksjonar Variasjon mellom ulike bebuargrupper rusproblem, psykiske problem, kognitive problem, «institusjonalisert» Begrunnelse mykje som Lov om PHV før 1999 Behandling, fare (sjølv/andre), overlast 46

Rettssikkerhet 47 Usikker kompetanse om bruk av lovverket Spesielt hos bebuarar Lovverket og lokale kulturar Fortolkast og blir forstått lokalt Samarbeidsavtalar (omfattande) og samtykke (Kor reelt? Informert? Varighet?) Svak klagetilgang Prosedyrer? Til kven?

Brukarmedverknad, faglege dilemma og behandlingskultur Som ellers i fagfeltet Vi fant ulik praktisering av brukerinvolvering I utforming av avtaler reguleringer mv Miljø prega av recovery og miljø meir av paternalisme 48

Samarbeid med spesialisthelsetenesta Maktulikhet Spesialisthelsetenesta legg mykje føringer Ønske om og behov for tett samarbeid I avdeling før utskriving ikkje alt det «nye» må takast i kommunen Opplevd svak kompetanse om kommunalt lovverk Tiltak i spesialisthelsetjenesten blir forstått som kontekstuavhengig

Kompetanseheving, forskning og kunnskapsutvikling Det faglige skjønnet er betydelig Ansatte for ofte aleine om vurderingane Svake nasjonale føringar Tilnærma fråverende som tematikk i nasjonale retningslinjer Lite norsk og internasjonal - forskning Ditto lite lokal systematisk kunnskapsutvikling 50

Anbefalingar frå rapporten Det bør etablerast eit større mangfald av individuelt tilpassa differensierte boligar, herunder tilrettelagte boligar med ulik grad av personalstøtte Det er spesielt behov for å utvikle eigna buformar for rusavhengige 51

Ut frå våre funn: Om personar har ein ruslidelse, krevst det andre faglege tilnærmingar enn om dei utelukkande har ein psykisk lidelse Satsninga bør knyttast til Opptrappingsplanen for rusfeltet og Husbanken si satsing på Bolig for velferd 52

Valg «Jeg tenkte at det er eneste mulighet jeg har til å få noe, så jeg hadde ikke noe valg egentlig. Jeg tenkte at jeg må bare ta det.» 53

Kor mykje brukarmedverknad - stort potensiale -men «Jeg synes det er bra. Det må være sånn, vi ruser oss ihjel hvis vi får frie tøyler.» 54

Kommunale «mini-institusjoner» Bufellesskap med ulike brukargrupper Ikkje nødvendigvis mykje reguleringer Men disponerer for Og kan føre til at ein regulerer mykje av hensyn til andre Og omvendt : Den eine sin rett, den andre si ulempe Må forskes mer på denne type bolig, for å få solid kunnskapsgrunnlag og klare faglege føringar

Anbefalingar frå rapporten Kompetanseløft i fellesskap På tvers av forvaltningsnivå med brukarar Satsning vidare på brukarorienterte tenestemodellar ACT/FACT, Housing First, Brukarstyrte senger, erfaringskonsulentar 56

Skal alle bu i kommuna? juridisk, faglig og økonomisk mulig? For den det gjeld og samfunnet for øvrig? «forkledd» bolig nytt lovverk for helse og sosialtenesta? Fordeler og ulemper Blir rettane til dei dårlegfungarande over tid ivaretatt? 57

Bør vi ha eit nytt lovverk for helse og sosialtenesta? Forstått som; bør det bli adgang til å utøve tvang i kommuna? Fordeler og ulemper 58