Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.11.2010 66240/2010 2010/10049 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/157 Formannskapet 02.12.2010 10/154 Bystyret 09.12.2010 Kulturkvartalet - valg av parkeringsløsning Sammendrag Bygging av kulturkvartalet utløser krav om parkeringsanlegg for ca 300 biler. Bystyret har vedtatt at administrasjonen skal utrede etablering av parkeringsanlegg på kvartal 99 for formålet. Kvartal 99 er grøntarealet nedenfor Fylkeshuset mellom Prinsens gate og Hålogalandsgate. Parkeringsplanene her er utviklet til skisseprosjektnivå. Administrasjonen har parallelt med planlegginga av kvartal 99, vurdert parkeringsanlegg under Storgata. Det er gjort trafikkanalyser og enkle skisser som grunnlag for kostnadsestimater. Saken har også vært drøftet med naboforum for Kulturkvartalet, og i møter i regi av Bodø Næringsforum med naboer til Storgategarasjeløsninga. Næringsdrivende frykter anleggsperioden. Mange synes likevel det er positivt å få parkeringsplasser nær sin næringsvirksomhet. I saken redegjøres det for de to alternativene. Storgatealternativet er foretrukket alternativ. For å unngå tidstap hvis dette mislykkes, arbeides det parallelt med kvartal 99 til saken er mer avklart. Det delegeres til Formannskapet å ta endelig beslutning om valg av parkeringsalternativ. Saksopplysninger Bakgrunn I PS 10/ 60 vedtok Bystyret 17.06.10 blant annet; 3. Administrasjonen bes utrede etablering av parkeringsanlegg på kvartal 99 med minimum 300 plasser til erstatning for parkeringskjeller på kvartal 105. 4. Før det inngås kontrakt med entreprenør for bygging av anlegg på kvartal 99, skal saken forelegges Bystyret. I saken skal det redegjøres for løsninger og kostnader. 5. Det lages plan for tettere samhandling med næringslivet som behøves i utbyggingsperioden. Bystyrets vedtak er fulgt opp ved at det er utviklet planer for parkeringsanlegg i kvartal 99 til skisseprosjektnivå. Konsert og teaterhuset har mest besøk på kveldstid, og parkeringsanlegget er på dagtid forutsatt brukt mer av folk som handler og har andre ærend i byen. Flere representanter fra næringslivet mener avstanden fra kvartal 99 til tyngden av butikker i sentrum blir for stor og for værutsatt. Side 564
En gruppe gård/ butikkeiere representert ved Johan Jørgen Koch har foreslått at det i stedet bygges parkeringsløsning i en etasje under Storgata - fra Hålogalandsgate til Glasshuset og fra Torggarasjen til Bankgata. Det gir også en ønsket innendørs atkomst fra parkering til konsert- og teaterhuset. For å få realisert alternativet inviterer gruppen Bodø kommune til samarbeid om finansiering og bygging. Parkeringsløsning på kvartal 99 ( alternativ 1) Den skisserte løsning er i tre etasjer med til sammen 311 bilplasser og med plen på toppen. Det er forbindelse mellom etasjene for biler via ramper og for personer gjennom heis og trapper. Øverste etasje vil ha veggfasade over bakken mot nord og delvis mot øst og vest. Fasader vil bearbeides av arkitekt og gir muligheter for luft og naturlig lys direkte inn i øverste etasje, jmf vedlagte illustrasjonskisser side1. Det er planlagt bil og personatkomster til øverste etasje fra Hålogalandsgate nær Kongens gate- og til underste etasje fra Moloveien mellom gårdene til Ragnvald Andersen (Moloveien 18) og Kjell Soløy (Moloveien 20).(illustrasjonsskisse side 2 og side3) Anleggets heis og trappløsning føres helt opp til grøntarealet på taket, og trapperom nær Prinsens gate gir personatkomst også der. Løsningen er kalkulert til 120 mill kroner eks mva. Det er i kalkylen ikke tatt høyde for eventuelle plankrav om opparbeiding av plenareal til lekeplass, varme i tilgrensende fortau og opprustning av Konrad Klausens vei. I alternativet brukes kvartal 105 (bibliotektomta) til parkeringsplass inntil parkeringsanlegget i 99 er ferdig. Hvis kvartal 99 velges nå, betyr det at tomtearbeidet for bibliotekbygget starter i mai 2012. Biblioteket kan likevel ferdigstilles til årsskiftet 2013/ 2014. Parkeringsanlegget kan utvides til ca 550 bilplasser uten å gå under Hålogalandsgate med parkeringshuset- og uten etablering av flere atkomster og forbindelser mellom etasjene. Parkeringsløsning under Storgata Alternativet består av: - Storgategarasje Vest, fra Glasshuset til Hålogalandsgata (ca 115 plasser), illustrasjon side 4 - Storgategarasje Øst, fra Torvgarasjen til Bankgata er krysset (ca 160 plasser), illustrasjon side5 Utover disse plassene og 7-8 HC- plasser på gatenivå ved biblioteket, må bilplasser dekkes i eksisterende anlegg, og dette tilbys av Kochgruppen. Storgategarasjene kan knyttes opp mot Torvgarasjen og Glasshusgarasjen til et sammenhengende anlegg. For byggeperioden må det etableres et midlertidig parkeringsanlegg på bakken i kvartal 99 som tilbakeføres til grønt areal etter anleggsperioden. Garasjeanlegget vil få personatkomster til gatenivå som ivaretar nærhet til forretninger og opplevelsestilbud fra Bankgata til Hålogalandsgate. Storgategarasje Vest (ca 115 nye plasser) Det er et anlegg i en etasje med bilplasser mot begge yttervegger og kjøring mellom. Atkomst fra Hålogalandsgate er vurdert, men løsningen skaper for store vansker med avløpsledninger i grunnen. Da gjenstår innkjøring fra Sjøgata via Sandgata og utkjøring igjen til Sjøgata via Professor Schyttes gate. Sandgata bør bli envegskjørt sørover her for å få plass til innkjøring til parkeringsanlegg i Sentrumsgården og Storgategarasjen og for buss som skal kunne passere. Kobles anlegget mot Gågategarasjen vil flere atkomster bli tilgjengelig. Side 565
Storgategarasje Vest er kalkulert til 55 mill kroner eks mva. Det tillegges kostnadsestimat for: - midlertidig parkeringsplass for anleggsperioden 4 mill - personatkomst fra garasje til konsert-/ teaterhuset (sluser, planjustering) 1,5 - påløpt planleggingskostnader for parkering under kulturkvartal og kvartal 99 4,4 - reetablering av fortausvarme og oppgradering av Storgata 3,5 - tiltak for å begrense ulemper i anleggsperioden for naboer i området. 2,0 Til sammen gir det 70,4 mill kroner eks mva. Initiativtakerne foreslår at kommunen bygger dette anlegget og legger det ut for salg etterpå. De foreslår også å garantere kjøp av det ferdige anlegget fra kommunen for 30 mill kroner hvis ikke høyere bud mottas. Storgategarasje Øst (ca 160 nye plasser) Initiativtakerne forslår å bygge og bekoste denne delen av parkeringsanlegget, men med kommunalt tilskudd. Det er også et anlegg i en etasje med parkering mot begge yttervegger. Det er foreslått innkjøring i Bankgata på nordsida av Storgata og utkjørsel i Storgata på østsida av Bankgata. Anlegget kobles mot Torggarasjen. Plassene brukes til parkeringsdekning for kulturkvartalet. Initiativtakerne foreslår at kommunen betaler frikjøpsbeløp kr 122 000 pr plass for144 nye plasser og 7 mill kroner for tilkobling til Torvgarasjen/ gågategarasjen og plasser der. Til sammen utgjør det 24,6 mill kroner. Alt 1 (Kvartal 99) med 311 plasser på kvartal 99- kommunen bygger og eier alle; 120 mill Oppsummert forslag fra initiativtakerne; Alt 2a. 300 bilplasser til parkeringsdekning for kulturkvartalet - kommunen eier 115 pl.: 95 mill Alt 2b. 300 bilplasser til parkeringsdekning for kulturkvartalet - kommunen eier ingen: 65 mil Alt 2a. Kommunen bygger og eier Storgt. garasje Vest, private bygger og eier Storgt. Garasje Øst Alt 2c. Kommunen bygger Storgt. garasje V og selger den for 30 mill, Private bygger og eier Storgategarasje Øst. Kochgruppen har hatt møter med kommunen ved prosjektorganisasjonen og byplan for å presentere løsninger, men kommunen har ikke diskutert eller forhandlet om beløpsstørrelser. Vurderinger Offentlig anskaffelser og tilbudet fra Koch m.fl. Bodø kommune eier berørt gategrunn. Dersom Storgatealternativet velges som parkeringsløsning, kan det være flere måter å realisere det: - Kommunen kan bygge hele parkeringsanlegget selv, finansiere, eie og drifte det - Kommunen kan la en privat utbygger bygge, eie og drifte anlegget og gjennom tinglyst avtale sikre seg at 300 plasser er offentlig tilgjengelig og båndlagt til dekning av parkeringsbehov for kulturkvartalet. Det vil da bli spørsmål om godtgjørelse for dette - Kommunen bygger Storgategarasje Vest, private bygger Storgategarasje Øst. - Det kan være kombinasjoner av disse hovedalternativene og med ulikt driftskonsept. Det forutsettes at kjøp av varer og ytelser skal gjøres i konkurranse. Kommunen kan bygge selv. Kommunen kan ikke gå i direkte forhandlinger med Kochgruppen, men må gjennomføre en tilbudskonkurranse for å sikre seg konkurransedyktige priser og lovlige anskaffelser. Hvis kommunen ikke vil bygge selv, kan kommunen be om tilbud på 300 plasser som er hele behovet, eller 180 som må skaffes i tillegg til eventuell kommunal utbygging av Storgategarasje Vest. Side 566
Tekniske løsninger Det drøftes to alternative måter å dekke Kulturkvartalets parkeringsbehov kvartal 99 og Storgategarasje. Begge alternativene er teknisk mulig å bygge, men krevende. Noen av utfordringene refereres her. I kvartal 99 må det tas hensyn til at Fylkesbygget som er fundamentert på leire ikke får setninger noe som krever spesialkonstruksjoner. Storgategarasje Vest ligger under havnivå og dermed også under grunnvannsnivå, og det må gjøre tiltak for å holde byggegrop fri for vanninntrenging, konstruksjoner må forankres og ledningsnett må legges om. Også her må man unngå at nabobebyggelse undergraves. Dette skal tas hensyn til i kalkyler, planlegging og gjennomføring. Byggeperioden Kvartal 99 er planlagt med innkjøring til underste etasje fra Moloveien. Dvs. at det må etableres en kulvert under Hålogalandsgate. Selv om kommunen vil søke å begrense den tida Hålogalandsgate er stengt ved å ta gjennomgraving feltvis, vil det være perioder der gata må stenges helt eller delvis. For Storgategarasjen vil det graves ut feltvis og etableres vegger, bærekonstruksjoner og dekker fortløpende slik at det for den enkelte nabo skal være kort tid med byggegrop utafor. Også under utgraving skal det etableres trygge og gode atkomster. Byggeaktivitet generer både støv og støy. Støvplager kan begrenses ved spyling og vanning. Støyplager kan begrenses ved å stille krav til maskinpark og når arbeid skal pågå. Storgateløsninga vil være det mest krevende alternativet for naboene, selv om kommunen vil anstrenge seg for å minimere plagene. I møte med de næringsdrivende var det mange som fryktet anleggsperioden og dens betydning for besøk og omsetning. Beliggenhet Det har vært stort fokus på avstand mellom kvartal 99 og kulturkvartalet/ sentrumsbutikkene. Selv om avstanden ikke er stor, synes mange det er greit å kunne gå direkte fra bilen og upåvirket av vær inn i konsert og teaterhuset eller opp ved butikkinngang. Her framstår Storgatealternativet som den beste løsninga. Kvartal 99 gir en større konsentrasjon av parkeringsplasser langt ned (vest) i byen, mens Storgategarasjen vil gi flere plasser øst for Torget i Storgata. Kommunen har hatt egne møter med naboer til kulturkvartalet og i regi av Bodø Næringsforum med deres medlemmer og naboer til Storgatealternativet. De fleste som har uttalt seg har vært opptatt av at parkeringsløsning skal være nær egne butikker, og mange har foretrukket Storgatealternativet når det er etablert. Det kan være andre meninger om plassering hos aktørene rundt kvartal 99, men her har det vært mindre kontakt. Brukeropplevelsen De fleste foretrekker og er tryggere i parkeringsløsninger over bakken med lysinnfall og mer åpne rom og gode breie atkomster. I så måte framstår parkeringsløsninga i kvartal 99 og særlig øverste etasje som mest attraktivt. Plassen som er avsatt til den enkelte parkeringsplass og til manøvreringsareal har også betydning for parkeringsanleggets attraktivitet. Man har større frihet på kvartal 99 til å regulere plassen, mens man i Storgata begrenses av avstanden mellom gårdrekkene. Kostnad, tilgjengelighet og romslighet må avstemmes. Løsninger vil bli bearbeidet for å gi best mulige løsninger i den videre prosess. Side 567
I forhold til bytrafikken kan bilene fra parkeringsanleggene sluses inn. Kvartal 99 kan nås via Hålogalandsgate og uten å krysse Storgata. Det er også to inn/ utkjørsler som kan fordele trafikken og gi en gunstig innfasing i bytrafikken. Også Storgateløsninga kan fordele trafikken på innfartsårene via Snippen /Sjøgata og alternativt Hålogalandsgate som kan begrense kødannelser. Reguleringsavklaringer Begge alternativene må gjennom detaljreguleringsprosess. Detaljplan for kvartal 99 legges ut til høring i disse dager og planlegges sluttbehandlet i Bystyret i aprilmøte. For å dekke Storgategarasje vest er det varslet utvidelse av planområde til kulturbyggene. Framdrift Alternativ parkeringsanlegg kvartal 99 har følgende oppstartrekkefølge; 1. parkeringsanlegg 99; mai 2011 mai 2012 2. Konsert- og teaterhuset; mai 2011 jan 2014 3. biblioteket; mai 2012 jan 2014 Alternativ parkeringsløsning Storgata: 1. midlertidig parkering kvartal 99; mars 2011 juli 2011 2 konsert- og teaterhus; mai 2011 jan 2014 3. bibliotek; sept 2011-2013 4. Storgategarasje Vest; vinteren og våren 2012-2013 5. Storgategarasje Øst; jan 2013 desember 2013 Risikovurderinger Begge alternativene skal gjennom en reguleringsprosess som kan sinke framdriften. Kvartal 99- alternativet er mest sårbart ved forsinkelser fordi - bibliotekbygget kan ikke påbegynnes før parkeringsanlegget er ferdig. Før bygging av Storgategarasje, etableres midlertidig parkering på kvartal 99. Da er begge kulturhustomtene frigjort for bygging, og Storgategarasje kan innpasses når det passer i forhold til marked og trafikkavvikling i byen. Parkering på kvartal 99 er mest avklart teknisk. Storgategarasje vil koste mer å bygge anslagsvis 130 mill kroner hvis kommunen skal bygge og finansier alt selv, men her er de tekniske løsningene mindre avklart. Når man må ut i et marked, er det ikke avklart om man oppnår akseptable avtaler med private utbyggere og garantier for fullføring av anlegg. En slik prosess kan også ta noe tid og dersom man ikke lykkes og velger å gå tilbake til kvartal 99 kan man ha tapt mye tid. Det økonomiske resultat av dette er heller ikke avklart. Imidlertid har en solid investorgruppe som har stor interesse i å etablere en Storgategarasje, kommet med et troverdig forslag. Konklusjon og anbefaling Det finnes to gode parkeringsalternativer som har ulike fordeler og ulemper. Storgatealternativets styrke er plasser med klimaskjermet atkomst til Konsert- og teaterhuset og nærhet til mange butikker. Kvartal 99 blir da en reserve for framtida. Storgatealternativet tilrås derfor. Det foreslås at kommunen bygger Storgategarasje Vest og private bygger Storgategarasje Øst. Eier og driftskonsept tas opp i en egen sak. Anleggsfasen må planlegges og gjennomføres i god dialog med naboer for å begrense ulempen som byggeaktiviteten medfører. Selv om en solid gruppe har tilbudt Side 568
et samarbeid om utbygging med forslag til økonomisk oppgjør, er dette ikke helt avklart før en åpen konkurranse er gjennomført og det foreligger tilfredsstillende avtale og garanti for fullføring med privat utbygger. Det foreslås derfor at det parallelt arbeides med kvartal 99 inntil det foreligger nødvendige avklaringer med private tilbydere. Forslag til innstilling 1. Garasjeanlegg under Storgata foretrekkes som parkeringsløsning for Kulturkvartalet. 2. Det forutsettes at Bodø kommune bygger parkeringsanlegget fra Glasshuset til Hålogalandsgate og at private bygger anlegget fra Torggarasjen til Bankgata. 3. Inntil det er avklart om det kan oppnås avtale med privat utbygger om Storgategarasjen, arbeides det parallelt med parkeringsløsning i Kvartal 99 4. Det delegeres til formannskapet å ta endelig beslutning om valg av parkeringsalternativ. Svein Blix Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Henrik Brækkan kommunaldirektør Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Dagfinn Nilsen Trykte vedlegg: 1. Mulighetsstudie Storgategarasje 2. Skisseprosjekt Kvartal 99 3. Notat fra møte med Bodø Næringsforum 4. Illustrasjonsskisser Utrykte vedlegg: Side 569
PARKERING KVARTAL 99 Skisse prosjekt okt.2010 Side 570
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2. bygningsmessigeforhopld... 2 3. VVs tekniksanlleg... 8 5 Tele og automatisering... 10 6 Andre installasjoner... 11 7 utendørs... 11 8 generell kostander... 12 9 spessiellekostander... 12 vedlegg: Kostnadsoverslag Tegningsliste Brannrapport Norconsult AS Side 571
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side2 1 INNLEDNING I forbindelse med etableringa av kulturkvartelet skal det også etableres parkeringshus. Dette skisse prosjektet ser på muligheten å etabler parkeringshus i kvartal 99. Parkeringshuset blir over tre etasjer med kjøre og gangadkomst fra Molloveien og fra Hålogalandsgata. Effektiv utnyttelse av tomtearealet tilsier at P-anleggt bør orienteres med parkeringsrekker parallelt med Prinsensgate. Det fremlagte skisser prosjektet har 3 etasjer med 3 parkeringsskip totalt 311 parkeringsplasser, av disser er 7 tilpasset handikappede. Parkeringshuset har to trapperom og en heis. Layoute for parkeringsanlegget er laget på bakgrunn av notat av 27.09.2010 utarbeidet av Ramboll, men med noen tilpassinger. 2. BYGNINGSMESSIGEFORHOPLD Denne delen av beskrivelsen omhandler først og fremst den konstruksjonsmessige oppbyggingen av garasjen med beskrivelse av grunnforhold og fundamentering. Arkitektarbeidene er kostnadsberegnet under kapittel 2. Det er medtatt maling / støvbinding av betongkonstruksjonene, skilting og oppmerking, dører og porter, rekkverk og flis i trapper samt kledning og tekking av trapperom over terreng. Bildet under viser en 3d-presentasjon av garasjen sett mot sørøst. 21 Grunn- og fundamenter Terrengnivået på den aktuelle tomta ligger mellom kote +10 og kote +15, det skrår slakt ned i nordvestlig retning mot Hålogalandsgata. Generelt utgravings-/sprengningsnivå er på ca +3,3. Det blir etablert grøfter som er ca 0,5 m dypere i områder med fundamenter. Innkjøringen til p-kjelleren vil bli fra Moloveien mellom hus nr. 18 og 20. Terrenget her ligger på ca. kote +3.0. Grunnforhold Det ble utført grunnundersøkelser i området i 2007. Boringene viser at bergnivået ligger mellom kote -4,5 og kote +5,8. Løsmassene over berg består av 1 til 2 meter med tørrskorpeleire og sand over en meget fast siltig leire. Berget stikker trolig opp over endelig nivå mellom akse 2 og 1 og deler av området mellom akse F til I. Her må man sprenge seg ned til kote +3,3. I tillegg sprenges det 1 meter dypere under fundamenter. Underspregning under fundamenter reduserer faren for setningsdifferanser mellom fundamenter på fjell og fundamenter på leire. Vi kjenner ikke til grunnvannsnivået i området. Norconsult AS Side 572
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side3 Avstivingsløsning For å kunne etablere parkeringsgarasjen på kote +3,3, vil man få en gravedybde mellom 7 12 m for hele tomten. Det er meget faste masser på tomten så man kan grave uavstivet på deler av tomten, men der man ikke har plass til å gjøre dette må man bruke en form for avstivning. Spunt kan ikke benyttes her fordi løsmassene rette og slett er for faste til at man vil kunne greie å ramme den ned. Vår foreløpige oppfatning er at en løsning med sekantpeler eller slissevegg til berg er den beste løsningen her. Denne veggen vil ta opp jordtrykket også i permanent tilstand. Både sekantpeler og slissevegger er plasstøpte konstruksjoner som man støper ut under bakken, og begge kan fungere som permanente vegger i parkeringshuset. Denne type vegg er også meget momentstiv og gir små deformasjoner på terreng under utgraving. Metoden gir dessuten små forstyrrelser på omgivelsene under installering. Det negative med denne typen vegger er først og fremst at det tar tid å installere dem og at kostnadene ligger betydelig over kostnadene for en spuntvegg. Uansett type støttevegg, må denne avstives med stag til berg så lenge den skal være permanent. Disse stagene vil da kunne komme på annen manns grunn og dette kan være et problem i forhold til eventuell senere utbygging i området. Dette må avklares med de forskjellige grunneiere på forhånd. Innkjørselen til parkeringshuset vil krysse Hålogalandsgata. Dette kan løses på flere måter. En mulighet er for eksempel å sette en støttvegg tett inn til konstruksjonen mens veien er helt eller delvis stengt. Deretter etableres en konstruksjon/bro over byggegropen. Alternativt kan man se på muligheten til å begynne arbeidene med å legge om veien inn på byggetomta og så grave uavstivet og deretter bygge innkjørselen under veien. Når man så har gjort dette kan veien legges tilbake på plass og man påbegynner byggearbeidene inne på tomta. Det er i kostnadsoverslaget ikke lagt inn kostnader for midlertidige konstruksjoner. Det er fra RIB ønsket at parkeringsgarasjen tar minst mulig jordtrykk, da mothold i form av eventuelle ekstra innvendige vegger vil kunne redusere kvaliteten på p-plasser. Man trenger da en permanent konstruksjon for å kunne ta opp det horisontale jordtrykket. I de områdene rundt bygget der man ikke har en permanent støttekonstruksjon, må man i så fall fylle tilbake med lette masser (EPS) for å unngå ytre trykk på konstruksjonen. Det er i kostnadene lagt inn en mellomløsning med en del tunge tilfyllingsmasser i kombinasjon med noe lette masser av lettklinker eller tilsvarende. Vi kjenner ikke grunnvannsnivået i området, og selv om løsmassene er meget faste bør man ikke senke grunnvannet permanent av hensyn til omkringliggende bygg. Dette medfører at overkant permanent støttevegg ikke bør ligger lavere enn grunnvannstanden. En støttevegg av sekantpeler / slissevegg må antas å være tilnærmet vanntett og utgraving / grunnvannssenking innenfor støtteveggen vil således ikke påvirke grunnvannsnivået rundt gropa i nevneverdig grad. Forhold til nærliggende konstruksjoner og veier / plasser Fylkesbygget Bygget er direktefundamentert på ca kote +11. Bergnivået her varierer mellom kote +1 til kote +7. Moloveien 18 Dette er et gammelt hus som sannsynligvis er direktefundamentert. Innkjørselen til parkeringshuset vil gå tett inn til dette huset, men fundamentene undergraves ikke. Moloveien 20 Dette huset er pelet til berg. Innkjørselen til parkeringshuset vil gå tett inn til dette huset. Fundamentering av parkeringshuset Fremtidig situasjon med parkerinsghuset på plass vil være en kraftig avlasting i forhold til dagens situasjon, og man forventer således ingen setninger som følge av utbyggingen. Imidlertid vil deler av parkeringshuset bli fundamentert på berg, og dette gjør at man kan få litt problemer i overgangen mellom den delen som er fundamentert på berg og den delen som er fundamentert på løsmasser. Norconsult AS Side 573
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side4 Vi foreslår at man undersprenger noe i området der berget stikker opp over endelig nivå og på den måten oppnår en mindre variasjon i stivheten under bunnplata enn om deler av bygget ble satt rett på berg. Resten av bygget kan direktefundamenteres i de meget faste leirmassene. Supplerende grunnundersøkelser Det bør utføres supplerende grunnundersøkelser på tomta og da først og fremst poretrykksmålinger for å avdekke grunnvannets beliggenhet. Grunnvannets beliggenhet vil være svært avgjørende for valg av nivå for overkant støttekonstruksjon og således ha stor betydning for kostnadene i prosjektet. Utforming av fundamentene Det er benyttet et tillat grunntrykk på 350 400 kn/m2 under de store fundamentene (F1 og F2). Størstedelen av fundamentene er plassert på leire av god kvalitet. Resterende del plasseres på undersprengt fjell. For hovedsøylene og trappesjaktene etableres det store punktfundamenter. Søylene i innkjøringstunellen plasseres på mindre punktfundamenter. Yttervegg består for det meste av sekantvegger plassert på fjell. Ytterste delen av innkjøringstunellen antas etablert på sålefundamenter på leire. Bildet under viser fundamentplanen med punktfundamenter og sålefundamenter på løsmasser samt sekantvegger på fjell. Norconsult AS Side 574
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side5 22 Bæresystemer Bæresystemet består for det meste av prefabrikkerte betongelementer. Søylene plasseres i hver akse med en avstand på 7,5 meter. De etableres generelt i overgangen mellom hvert skip og vi således ikke redusere kvaliteten på parkeringsplassene. Søylene er her kvadratiske med dimensjon 500x500 millimeter. I akse 1-1 er det behov for en ekstra søylerekke grunnet trafikklast på dekket over 3. etasje mellom akse 1 og 1-1. Her er søylene rektangulære med dimensjon 450x600. Det er i innkjøringstunellen lagt inn en søylerekke mellom fortau og kjørebane i tillegg til søyler i trafikkøyene. Her er søyledimensjonen 300x600. Bjelkene er prefabrikkerte hyllebjelker i betong med ulike dimensjoner. Bjelkene i en typisk etasjeskiller stikker 300 millimeter under dekket. Dette gir en fri teoretisk høyde på 2.3 meter under bjelken. Langs yttervegg er det da plass til krysning med hovedstammen for sprinkler under bjelken. Under dekkene er det generelt en sone på 350 mm for tekniske installasjoner. Dette baserer seg på en minste høyde på 2200 mm og en toleranse på 50 mm. Dekket over 3. etasje ligger med fall og her er varierer fri høyde under dekket fra 2,4 til 3,2 meter. Bjelkene stikker 100 millimeter under dekket. Bjelker og søyler tilfredsstiller kravet til R60. Bildet under viser en typisk dekkeplan. 23 Yttervegger Yttervegger utformes som stive skiver og bidrar sammen med innerveggene til vertikalstabiliteten av bygget. En stor del av ytterveggene består av sekantpeler. Det bores foringsrør ned til fjell med diameter på ca 1000 mm. Pelene tømmes for løsmasser og gjenstøpes. Foringsrøret trekkes opp og gjenbrukes. Hvert andre rør armeres. Skrå strekkstag forankret i fjell etableres bak vegg. Dette er permanente stag som ikke kan kappes. Veggen må føres over antatt grunnvannsnivå. Dette gjøres for ikke å senke grunnvannsstanden. Det antas at nivået på grunnvannet synker nordover i takt med fallet i terrenget. Sekantvegg akse 1 er ført opp til dekket i 3. etasje kote 10. Sekantvegg mot nord i akse 4 føres bare opp til 2. etasje. I akse A og I trappes sekantveggene av i retning mot nord. Disse veggene danner yttervegger for parkeringshuset. De overfører ikke jordtrykk til dekkeskivene i bygget. Sentrisk på overkant sekantvegg akse 1 og 4 etableres en plasstøpt yttervegg i betong. I gavlene akse A og I er veggene plassert mot innside sekantvegg for å ikke øke arealene i parkeringshuset mer enn nødvendig. Disse plasstøpte ytterveggene tilfylles med tunge mineralske masser der tilfyllingshøyden er moderat. Mot deler av gavlveggene og vegg akse 4 benyttes det i større grad lette tilfyllingsmasser av Norconsult AS Side 575
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side6 typen lettklinker. Dette gjøres for ikke å belaste konstruksjonene med store horisontale krefter. Store horisontallaster ville i tillegg til å belaste yttervegger også sette store krav til dekkeskivene og de vertikale avstivingssystemene. Yttervegg 3. etasje akse 4 utformes som en lett og åpen vegg. Det er medtatt kostnader for en yttervegg av betong. For trapperomsvegger over terreng er de i tillegg til betongkostnadene medtatt kostnader for en enkel kledning. Det er videre tatt med en port i 1. etasje og en i 3. etasje. 24 Innervegger Innerveggene består av betongvegger med tykkelse 200 millimeter. Omfanget av innervegger som er kostnadsberegnet er vist på plantegningene. 25 Dekker Frittbærende dekker utformes som stive skiver og avstiver bygget i horisontal retning. Dekkeskivene kobles konstruktivt til de vertikalt avstivende betongveggene. Gulv på grunn i 1. etasje legges på et glidesjikt av plast og fuges opp for å redusere omfanget av riss. Det er ikke medtatt isolasjon under gulvet. For dekkene over 1. og 2. etasje akse 2-4 består dekkene av hulldekker med tykkelse 400 millimeter. De har hovedsakelig et fritt spenn på 16 meter. I ovennevnte etasjer akse 1-1 2 er det medtatt hulldekker med tykkelse 320 millimeter. Her er spennet redusert til 12 meter. Mellom akse 1-1 og 1 plasstøpes dekkene med en tykkelse på 200 mm. Plasstøpte dekker forenkler koblingen mot sekantveggen. Dette er en vegg med en geometri som består av sirkelsegmenter. Dekkene brettskures/avrettes. Deretter monteres en helklebende asfaltmembran. På membranen legges en beskyttelse og en 100 mm påstøp. I påstøpen er det muligheter for å legge inn lokale fall. Hulldekker og plasstøpte dekker tilfredsstiller uten problemer kravet til brannmotstand på 60 minutter. Bildet under viser en typisk oppbygging av det frittbærende dekket med tilhørende bjelke og søyle. 26 Yttertak Dekket over 3. etasje legges med fall 1:60. Det består i området 1-1 4 av prefabrikkerte dt-elementer med høyde 800 mm og en konstruktiv påstøp med tykkelse 200 mm. Elementene leveres med ru overflate og oppstikkende armering som fordybling til påstøpen. For å tilfredsstille branmotstanden R60, setter det krav til overdekningen for spennarmeringen i underkant. Total dekketykkelse blir 1000 millimeter. Mellom akse 1-1 og 1 etableres et plasstøpt dekke med tykkelse 400 millimeter. Norconsult AS Side 576
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side7 Over den plasstøpte betongen legges en helklebende asfaltmembran, 50 millimeter hard isolasjon av typen XPS samt en fiberduk. For oppbygging av dekket over vises det til VVA. I området 1-1 4 er dekket dimensjonert for en nyttelast på 5 kn/m2 i tillegg til en påført egenvekt på 10 kn/m2. Området 1-1 1 er dimensjonert for trafikklast uten akseltrykksbegrensing. Det etableres fysiske sperringer i form av for eksempel blomsterkasser i betong eller stein i akse 1-1. De vil hindre kjøretøyer i å komme ut på den delen av dekket som ikke er dimensjonert for trafikklast. Bildet under viser oppbyggingen av taket i overgangen mellom areal belastet med trafikklast og parkområdet. 28 Trapper og ramper Trapper og repos utføres i prefabrikkert eller plasstøpt betong med flis. Det er medtatt rekkverk og håndløpere i stål. Utvendig er det medtatt trapp fra parken på taket akse 4 ned til terreng på kote 10,0. Innvendige ramper utføres i plasstøpt betong som spenner mellom yttervegg og vange. Rampen tverrkostes. Vangen med høyde ca. 1800 mm fungerer som bæring for rampen samtidig som den danner rekkverk mot dekkekant. Den armeres som en drager med tykkelse 300 mm og stikker noe under dekket. Det må vurderes en utvidelse av bredden i overkant vegg for å forhindre vipping. Bildet nedenfor viser rampen fra 1. etasje. Norconsult AS Side 577
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side8 3. VVS TEKNIKSANLLEG I dette prosjektet består det av sanitær anlegg og sprinkler anlegg samt ventilasjonssystem 31 Sanitæranlegg Sanitæranlegget består av : - Slukkevann - Avløp (RIVA) Det skal utføres etter Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Det etableres slukkevann med 2 Brannskap på hver langvegg slik at det dekker hele arealet. Det etableres tilstrekkelig med overvannssluker og renner i gulv innendørs og i innkjøring. I teknisk rom skal det være avløp og sluk som muliggjør test av sprinklervann. Vann og avløps-installasjonene som føres åpent i parkeringshuset, må sikres evt. med varmekabel og isoleres. Snø på parkerte biler antas å smelte sakte og vil ikke skape vannmengder som vil være større enn utslippet brannslukkeutstyr. 33 Sprinkleranlegg Parkeringshuset fullsprinkles pga. areal er over 1800 m2. Sprinklersentral DN100-125. installeres i teknisk rom i plan 1. Anlegget designes som et tørrsprinkleranlegg med trykksatt rørnett. Dette utløses ved trykkfall i rørnettet. Det er etter våre undersøkelser tilstrekkelig kapasitet med slukkevann i Moloveien alternativt i Hålogalandsgata. Avløp fra testledning føres tilbake til overvannsledningen i Moloveien. 36 Ventilasjonssystem Vi har gjennomgått systemet som ble foreslått under Biblioteket, og tilpasset dette det nye parkeringsanlegget i kvartal 99. Anlegget er et såkalt impulsventilasjonsanlegg som er mye brukt, i følge leverandør, i hele Europa, intensitet avhengig av fuktighet, CO-nivå eller temperatur. Det kan også ha en funksjon ved brann. Viftesystemet består av hovedvifte(er) og flere hjelpevifter plassert u/dekke i etasjene. Viftene er reversibel/ to-veis og luftstrømmen kan snus etter behov, og ved brann styres slik at innsatspersonellet fra brannvesenet kan dirigere røyken til den enden av lokalet som de ønsker. Impuls-viftene er frittblåsende horisontalt og skal ikke tilknyttes kanalnett. Hovedviftene kan monteres i vegg horisontalt eller vertikalt i oppbygg/sjakt eller in-line i kanal. Se vedlagte prinsipptegning. Viftene styres via en styresentral plassert f. eks i teknisk rom. De er to-trinns og går i utgangspunktet på halv hastighet og kan gires opp etter behov. Dvs. når evt. CO-nivå er for høyt eller at luftfuktigheten er for stor. CO overvåkings sensorer plassert i parkeringsarealet. Dette for å sikre selektiv drift av viftene når konsentrasjonen av CO er <20 ppm. Skulle CO nivået stiger> 20 ppm vil alle viftene starte. Minimumsluftmengde skal beregnes for langtidsparkering med aktuelt kjøremønster. Iht. byggeforeskrift av 1987 skal minimumsluftmengden for korttidsparkering settes til 6m3/hm2. Parkeringsarealet er ca 9500 m2 dvs. en luftmengde på ca. 57.000 m3/h. Parkeringshust ventileres med ubehandlet tilluft som tas inn via innkjøringen, evt. separate åpninger i vegg/port. Forurenset luft trekkes av og føres over tak med 2 stk avtrekksvifter. Ventilasjonsanlegget til parkeringsanlegget vil lede ut avtrekksluften over tak via kanalsjakter og ytterveggrister. Pulsventilasjonssystem Norconsult AS Side 578
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side9 4 Elkraft 41 Basisinstallasjon for elkraft Som føringsvei fra trafo til hovedfordeling legges plastrør i grunnen. I parkeringshuset legges kabelstige evt. armaturskinne ved taket som føringsvei for kabler til lys og teknisk.under gulvet legges jording som maskenett med tilkobling til hovedfordeling. Alle systemer utjevnes ihht. NEK 400. 42 Høyspent forsyning I området er det 3 nettstasjoner i umiddelbar nærhet. Slik som planene er løst i dag vil det være naturlig å hente strøm fra transformator plassert i Moloveien 20. 43 Lavspent forsyning Med valg løsning på kraftforsyning blir spenningssystemet 230V IT. Under rampe mellom plan 1 og 2 er det forutsatt at det etableres et rom som kan inneholde hovedtavle samt nødvendige elektrotekniske systemer. I plan 2 og 3 plasseres tette skap for lokal strømforsyning. Tilførsel og styring av vifter plasseres i fordelinger for kraft. Fordeling til heis plasseres innfelt i sjaktvegg ved øverste stopp. Alt kursopplegg forutsettes utført med halogenfri kabel. 44 Lys Lysanlegget utføres i henhold til krav i Lyskulturs publikasjoner. Det er tenkt benyttet rundstrålende lavtbyggende armaturer med prismatisk optikk i vandalsikker utførelse. Armaturene er bestykket med 2 x 55W kompaktlysrør med elektronisk forkobling. Det installeres nødlysanlegg i hele bygget basert på markeringslys og ledelys. Norconsult AS Side 579
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side10 Dette løses som et sentralisert adresserbart system. Dvs. at armaturer forsynes fra et antall 230 V nødlyssentraler som fordeles rundt i bygget. Som markeringslys og ledelys benyttes egne spesielle armaturer beregnet for dette. Anlegget utføres ihht. gjeldene forskrifter og etter Selskapet for lyskulturs publikasjon: Nødlysanlegg. 45 Elvarme For å unngå kondens er det tatt med elektrisk oppvarming av trapperom, tekniske rom og sluse. Heisen har et krav om at den skal stå i et temperert areal med min. +5 C. På sprinklerrør legges det selvregulerende varmekabel for å holde rørene frostfri. 5 TELE OG AUTOMATISERING 51 Basisinstallasjon for tele og automatisering Teleanleggene skal i hovedsak benytte felles føringsveier med elkraft. Disse er med i post 41. I denne posten er tatt med et antall mindre føringsveier hvor slik fellesføring ikke er mulig. I tillegg er det medtatt føringsvei for inntak av det offentlige nettet. 52 Integrert kommunikasjon For kommunikasjon mellom og til enheter i det automatiske parkeringssystemet og for kommunikasjon (alarmer) ut og inn av anlegget skal det etableres et internt strukturert kabelnett basert på kat. 6 kabling. Det er beregnet 30 punkt. Et sentralt plassert koplingsrack for systemet synes tilstrekkelig. Inntak fra det offentlige telenettet føres til rack. 54 Alarm- og signalsystemer Ihht. brannteknisk utredning skal bygget ustyres med et heldekkende automatisk brannalarmanlegg kategori 2. Anlegget skal være adresserbart. I et garasjeanlegg stilles det, pga miljøet, krav til valg av detektorer. Detektorer velges type som gir pålitelig varsel og tilpasses bruken av bygget. Alarmanlegget tilkoples sprinkleranlegget for å varsle utløst sprinkler. Lokal alarm gis med alarmklokker. Alarmanlegget skal gi direktevarsling til brannvesen. Anlegget prosjekteres ihht gjeldene regelverk og det benyttes FG-godkjent utstyr. Norconsult AS Side 580
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side11 6 ANDRE INSTALLASJONER 62 Person- og varetransport Krav til heisen stilles i NS 11001 Universell utforming av byggverk. I dette tilfellet må det være plass til en rullestol type 3. Krav til kupemål er da bredde min. 2000 mm og dybde min. 1400 mm. I følge heisleverandører er dette et spesialmål og det leveres veldig sjelden heiser med det målet. Ved å gå opp på en standard sengeheis med kupemål 1400 x 2400 mm og en lysåpning på 1100 mm vil vi få en god heisløsning. Heisen vil da få en kapasitet på 1600Kg/21 personer. Prismessig er det veldig liten forskjell. 7 UTENDØRS Utendørs er det tatt med nødvendige kostnader i forhold til vann og avløp. Likelede er det tatt med nødvendige kostnader i forhold til tilpassninger og omarbeidelser av veier m, fortau og trafikkøyer. 43 Utvendig vann og avløp Hovedvannforsyningen legges inn i garasjen fra Moloveien. Samme vei føres overvannet ut. Det nye parkeringsanlegget medfører omlegging av eksisterende vannledning i Prinsens gate og eksisterende vann og avløpsledninger i gangveien ned fra Prinsens gate. Det er medtatt nytt overvannssystem i Hålogaladsgata, Prinsens gate og i parken. Innvendig vann og avløp Hovedvannforsyningen føres inn fra Moloveien og frem til teknisk rom. Det legges opp til plassering av sluker i gulv på grunn som ledes via sandfang og pumpekum til overvannssystem i Moloveien. Det plasseres også sluker i de 2 øverste dekkene hvor vannet ledes via rør ned langs søyler og til sandfang i bakken. 74 Utendørs elkraft Rett over tomten ligger det en høyspentkabel som må legges om. Innkjøring til parkeringshuset krysser noen lavspentkabler samt kabler til gatelys. Disse må legges om og ivaretas. I forbindelse med inn/ut kjøring er det etablert belysning i nødvendig omfang. I innkjøring til plan 1 er det lagt varmekabler i vei, fortau og renne. Omfanget er estimert til ca. 250 m². Det er også tatt med et enkelt styringssystem til dette. 75 Utendørs tele og automatisering I området har Telenor og Canal Digital en de kabler som kommer i konflikt med gravearbeidene. Foreliggende kart gir en omtrentlig plassering slik at disse må påvises på stedet før gravearbeidene starter. Det synes som at noen kabler ligger slik at de kan midlertidig legges om (i byggeperioden) og noen må legges om permanent. Norconsult AS Side 581
Prosjekt nr. 5103112 Kvartal 99, Bodø. skisseprosjekt oktober 2010 side12 76 Veger, fortau og trafikkøyer I forbindelse med bygging av adkomsten fra Moloveien vil deler av Konrad Klausens vei og Hålogalandsgata bli berørt. Her tilbakefylles det med lette masser (Glasopor) før utlegging av bærelag og asfalt. Anleggsarbeidene i området medfører full gjenoppbygging av Prinsens gate fra Nyholmsgata til Hålogalandsgata. På samme strekning etableres langsgående parkeringsplasser og nytt fortau. Det er også medtatt full reetablering av gangveien fra Prinsens gate og nedover Nyholmsgata. Det er også medtatt nytt fortau langs Hålogalandsgata fra Prinsens gate til Kongens gate. 77 Park Over garasjeanlegget anlegges park. Det er medtatt 15 cm oppfylling med masse over toppdekke. I tillegg er det medtatt delvis oppfylling av eksisterende terreng vest for garasjen. Hele området påføres 10 cm vekstjord og tilsåes (til sammen 25 cm fylling over garasjen). Det beplantes med nye trær i randsonen langs alle veier. Det medtas også beplanting med busker/hekk langs Prinsens gate for å hindre kjøring inn over parkeringsdekket. Stier i parken anlegges med belegningsstein. 8 GENERELL KOSTANDER Her er det tatt med de konstanter som til nå er påløpt til prosjektet, framtidige prosjekteringskostnader samt kostnader til byggeledelse og forventet avgifter og gebyrer. 9 SPESSIELLEKOSTANDER Dette kapitel omfatter i mva, men omfatter også inventar og utstyr 91 Parkerings anlegg I kostnadsoppstillingen er det lagt inn kostnader for bomsystem, der betaling skjer i ved inn og utkjøring.. videre er det att med kostnader for markørsystem som viser hvilke plasser som er ledig og ikke samt hvilke plasser som er HC-plasser. Norconsult AS Side 582
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 ISY Calcus Expert Prosjektbok P-hus under terreng Versjon 5.1.3 Pris Pris/BTA Andel 1 Felleskostnader 1 042 1 Felleskostnader 9 986 009 1 041,7 10,6% 2 Bygning 6 660 2 Bygning 63 840 067 6 659,7 67,8% 3 VVS 4 305 095 449,1 4,6% 01.11.2010 ( 15:13 ) 3 4 5 6 7 VVS 449 Elkraft 450 Tele og automatisering 148 Andre installasjoner 108 Utendørs 970 4 Elkraft 4 312 680 449,9 4,6% 5 Tele og automatisering 1 419 110 148,0 1,5% 6 Andre installasjoner 1 035 500 108,0 1,1% 1-6 HUSKOSTNAD 84 898 461 8 856,5 90,1% 7 Utendørs 9 295 400 969,7 9,9% 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD 94 193 861 9 826,2 100,0% 8 Generelle kostnader 669 8 Generelle kostnader 6 414 997 669,2 6,8% 9 Spesielle kostnader 3 015 1-8 BYGGEKOSTNAD 100 608 858 10 495,4 106,8% RM Reserver og marginer 2 269 9 Spesielle kostnader 28 902 214 3 015,0 30,7% 0 750 1 50 0 2 250 3 00 3 750 4 50 0 5 250 6 00 6 750 kr/m2 BTA 1-9 PROSJEKTKOSTNAD 129 511 072 13 510,4 137,5% RM Reserver og marginer 21 751 385 2 269,1 23,1% Kalkyle 151 262 456 15 779,5 160,6% Side 583 1 Felleskostnader 9 986 090 Kode Beskrivelse Prosjekt Enh 2 Bygning 63 840 067 BYA Bebygd areal 3 550 m2 3 4 5 6 7 8 VVS 4 305 095 Elkraft 4 312 680 Tele og automatisering 1 419 110 Andre installasjoner 1 035 50 0 Utendørs 9 295 40 0 Generelle kostnader 6 414 997 BTA Brutto areal 9 586 m2 BTK Brutto areal kjeller 9 439 m2 BTV Brutto volum 10 650 m3 YUM Yttervegg under mark 2 550 m2 YOM Yttervegg over mark 200 m2 9 Spesielle kostnader 28 902 214 INV Innervegg 450 m2 RM Reserver og marginer 21 751 385 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,29 7 50 15 22 50 30 37 50 4 5 52 50 60 67 50 N2 INV/BTA 0,05 Kalkyle
Calcus Calcus X Calcus Calcus X Calcus Calcus X s X 0 Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP cus cus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP cus cus XP XP 02 Side 584
0 0 Side 585 PROSJEKT : P-hus under terreng ISY Calcus Prosjektbok TOTALT 1 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 94 PRIS: 151 262 456 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 15 779,5 Kode Beskrivelse Prosjekt Enh BYA Bebygd areal 3 550 m2 BTA Brutto areal 9 586 m2 BTK Brutto areal kjeller 9 439 m2 BTV Brutto volum 10 650 m3 YUM Yttervegg under mark 2 550 m2 YOM Yttervegg over mark 200 m2 INV Innervegg 450 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,29 N2 INV/BTA 0,05 1 2 3 4 Felleskostnader 1 042 Bygning 6 660 VVS 449 Elkraft 450 # Konto Pris Pris/BTA Andel Antall Side 1 Felleskostnader 9 986 009 1 041,7 10,6% 5 006 2 Bygning 63 840 067 6 659,7 67,8% 47 007 3 VVS 4 305 095 449,1 4,6% 5 010 4 Elkraft 4 312 680 449,9 4,6% 16 011 5 Tele og automatisering 1 419 110 148,0 1,5% 4 012 6 Andre installasjoner 1 035 500 108,0 1,1% 1 013 SUM 1-6 HUSKOSTNAD 84 898 461 8 856,5 90,1% 78 7 Utendørs 9 295 400 969,7 9,9% 6 014 SUM 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD 94 193 861 9 826,2 100,0% 84 8 Generelle kostnader 6 414 997 669,2 6,8% 4 015 SUM 1-8 BYGGEKOSTNAD 100 608 858 10 495,4 106,8% 88 9 Spesielle kostnader 28 902 214 3 015,0 30,7% 2 016 SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD 129 511 072 13 510,4 137,5% 90 RM Reserver og marginer 21 751 385 2 269,1 23,1% 4 017 SUM Kalkyle 151 262 456 15 779,5 160,6% 94 Det ligger inne mengdevariabler med hensyn på byggetid, byggestart, heiser, porter, etc. P-hus under terreng 5 6 7 8 9 RM Tele og automatisering 148 Andre installasjoner 108 Utendørs 970 Generelle kostnader 669 Spesielle kostnader 3 015 Reserver og marginer 2 269 0 750 1 50 0 2 250 3 00 3 750 4 50 0 5 250 6 00 6 750 kr/m2 BTA ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 P-hus under terreng 030
P-hus under terreng PROSJEKT : P-hus under terreng ISY Calcus Prosjektbok TOTALT 1 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 94 PRIS: 151 262 456 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 15 779,5 1 Felleskostnader Pris Pris/BTA Andel Antall Side 1.1 Rigging osv. 2 621 936 273,5 2,8% 1 006 1.2 Drift av byggeplass 6 367 558 664,3 6,8% 1 006 1.3 Entrepriseadministrasjon 332 172 34,7 0,4% 1 006 1.8 Hjelpearbeider for tekniske anlegg 664 343 69,3 0,7% 2 006 SUM Felleskostnader 9 986 009 1 041,7 10,6% 5 2 Bygning Pris Pris/BTA Andel Antall Side 2.1 Grunn og fundamenter 28 823 569 3 006,8 30,6% 10 007 2.2 Bæresystemer 3 504 802 365,6 3,7% 10 007 2.3 Yttervegger 4 468 923 466,2 4,7% 5 008 2.4 Innervegger 1 910 759 199,3 2,0% 7 008 2.5 Dekker 11 969 515 1 248,6 12,7% 6 008 2.6 Yttertak 10 362 835 1 081,0 11,0% 4 008 2.7 Fast inventar 417 950 43,6 0,4% 1 008 2.8 Trapper, balkonger m.m. 1 160 915 121,1 1,2% 3 008 2.9 Malerarbeider. Diverse 1 220 800 127,4 1,3% 1 009 SUM Bygning 63 840 067 6 659,7 67,8% 47 9 Spesielle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall Side 9.1 Inventar og utstyr 3 750 000 391,2 4,0% 1 016 9.6 Merverdiavgift ut 25 152 214 2 623,8 26,7% 1 016 SUM Spesielle kostnader 28 902 214 3 015,0 30,7% 2 RM Reserver og marginer Pris Pris/BTA Andel Antall Side RM.1 Reserver (forventede tillegg) 10 360 886 1 080,8 11,0% 1 017 RM.2 Marginer (byggherrens sikkerhetsmargin) 5 698 487 594,5 6,0% 1 017 RM.3 Prisstigning 5 692 012 593,8 6,0% 2 017 SUM Reserver og marginer 21 751 385 2 269,1 23,1% 4 3 VVS Pris Pris/BTA Andel Antall Side 3.1 Sanitær 327 000 34,1 0,3% 1 010 3.3 Brannslokking 3 029 795 316,1 3,2% 2 010 3.6 Luftbehandling 948 300 98,9 1,0% 2 010 SUM VVS 4 305 095 449,1 4,6% 5 Side 586 4 Elkraft Pris Pris/BTA Andel Antall Side 4.1 Basisinstallasjoner elkraft 671 020 70,0 0,7% 4 011 4.3 Lavspent forsyning 2 287 550 238,6 2,4% 6 011 4.4 Lys 1 102 390 115,0 1,2% 2 011 4.5 Elvarme 203 790 21,3 0,2% 3 011 4.8 Hjelpearbeider for EL 47 930 5,0 0,1% 1 011 SUM Elkraft 4 312 680 449,9 4,6% 16 5 Tele og automatisering Pris Pris/BTA Andel Antall Side 5.1 Basisinstallasjoner for tele og autom. 47 930 5,0 0,1% 1 012 5.2 Integrert kommunikasjon 100 000 10,4 0,1% 1 012 5.4 Alarm og signalsystemer 1 246 180 130,0 1,3% 1 012 5.6 Automatisering 25 000 2,6 0,0% 1 012 SUM Tele og automatisering 1 419 110 148,0 1,5% 4 6 Andre installasjoner Pris Pris/BTA Andel Antall Side 6.2 Person- og varetransport 1 035 500 108,0 1,1% 1 013 SUM Andre installasjoner 1 035 500 108,0 1,1% 1 7 Utendørs Pris Pris/BTA Andel Antall Side 7.3 Utendørs VVS 2 277 000 237,5 2,4% 2 014 7.4 Utendørs elkraft 817 500 85,3 0,9% 1 014 7.5 Utendørs tele og automatisering 130 800 13,6 0,1% 1 014 7.6 Veier og plasser 4 791 100 499,8 5,1% 1 014 7.7 Park og hage 1 279 000 133,4 1,4% 1 014 SUM Utendørs 9 295 400 969,7 9,9% 6 8 Generelle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall Side 8.1 Program 2 065 046 215,4 2,2% 1 015 8.2 Prosjektering 3 024 951 315,6 3,2% 1 015 8.3 Administrasjon 1 225 000 127,8 1,3% 1 015 8.4 Bikostnader 100 000 10,4 0,1% 1 015 SUM Generelle kostnader 6 414 997 669,2 6,8% 4 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 040 P-hus under terreng
Side 587 PROSJEKT : P-hus under terreng ISY Calcus Prosjektbok TOTALT 1 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 94 PRIS: 151 262 456 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 15 779,5 Fag Navn Pris Pris/BTA 00 <Ikke definert> 15 934 512 1 662,3 01 Rigging og drift av byggeplass, fors. og sikker. for byggeoppdrag 9 986 009 1 041,7 03 Graving, sprenging 8 855 782 923,8 04 Spunting og peling 14 640 641 1 527,3 05 Betongarbeid 22 322 458 2 328,7 06 Betongkonstruksjoner, prefabrikerte 11 360 857 1 185,2 07 Stålkonstruksjoner 4 791 100 499,8 12 Tømrerarbeid 192 712 20,1 13 Snekkerarbeid 10 165 1,1 15 Dører 476 751 49,7 16 Låser og beslag 75 807 7,9 18 Blikkenslagerarbeid 2 115 0,2 19 Metallarbeid 257 098 26,8 21 Malerarbeid 1 220 800 127,4 24 Fast bygginnredning 417 950 43,6 29 Diverse bygningsmessig arbeid 1 279 000 133,4 31 Rørleggerarbeid 3 273 545 341,5 42 Installasjoner for lavspenning 4 204 750 438,6 51 Installasjoner for telekommunikasjon og data 47 930 5,0 52 Installasjoner for alarm og signal 160 697 16,8 53 Installasjoner byggautomatisering 1 246 180 130,0 83 Administrasjon 1 225 000 127,8 84 Bikostnader 100 000 10,4 89 Diverse 1 627 000 169,7 96 Merverdiavgift ut 25 152 214 2 623,8 99 Diverse 650 000 67,8 RM Reserver og marginer 21 751 385 2 269,1 SUM 151 262 456 15 779,5 Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 lcus lcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP Calcus Calcus XP XP lcus lcus XP XP alc alc Calc Calc Calc Calc Calc Calc Calc Calc Calc Calc P-hus under terreng 050 P-hus under terreng
1 Felleskostnader Side 588 PROSJEKT : P-hus under terreng Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 1 Felleskostnader 5 elementer 1.1.001 P-hus under terreng Rigging komplett 74 912 451,72 kr 0,04 2 621 936 9 586 273,5 Beskrivelse Prosentvis andel av entreprise Formel blir K2+K3+K4+K5+K6 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K2 = summen av konto 2 Bygning, K3 = summen av konto 3 VVS osv. Mrk Komplett rigging basert på % 1.2.001 P-hus under terreng Drift komplett 74 912 451,72 kr 0,09 6 367 558 9 586 664,3 Beskrivelse Prosentvis andel av entreprise Formel blir K2+K3+K4+K5+K6 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K2 = summen av konto 2 Bygning, K3 = summen av konto 3 VVS osv. Mrk Komplett drift basert på % 1.3.001 1.3.002 P-hus under terreng Entrepriseadministrasjon komplett for tekniske anlegg konto 3-6 11 072 384,68 kr 0,03 332 172 9 586 34,7 Beskrivelse Prosentvis andel av entreprise Formel blir K3+K4+K5+K6 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K3 = summen av konto 3 VVS osv. Mrk Komplett entrepriseadministrasjon basert på % 1.8.001 P-hus under terreng Hjelpearbeider for VVS 4 305 094,68 kr 3 VVS (K3) 0,06 258 306 9 586 26,9 Beskrivelse Prosentvis andel av entreprise Formel blir K3 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K3 = summen av konto 3 VVS Mrk Komplette hjelpearbeider basert på % 1.8.002 1.8.0.002 P-hus under terreng Hjelpearbeider for Elektro 6 767 290,00 kr 0,06 406 037 9 586 42,4 Beskrivelse Prosentvis andel av entreprise Formel blir K4+K5+K6 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K4 = summen av konto 4 Elkraft osv. Mrk Komplette hjelpearbeider basert på % ISY Calcus Prosjektbok KONTO : 1 Felleskostnader ELEMENTER: 5 PRIS: 9 986 090 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 1 041,7 SUM 1 Felleskostnader 9 986 009 9 586 1 041,7 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 060 P-hus under terreng
PROSJEKT : P-hus under terreng ISY Calcus Prosjektbok 2 Bygning KONTO : 2 Bygning ELEMENTER: 47 PRIS: 63 840 067 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 6 659,7 Side 589 Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 2 Bygning 47 elementer 2.1.001 P-hus under terreng Byggegrop totalt 1,00 m2 8 855 782,00 8 855 782 9 586 923,8 Merknader BYA + 10 %. Inkl. riving av ekst. fundamenter 2.1.002 P-hus under terreng Spunting 1,00 m2 14 640 641,00 14 640 641 9 586 1 527,3 Merknader Puter i to rader 2.1.008 2.5.A.001 P-hus under terreng Gulv på grunn, uisolert t=120 1 923,00 m2 579,15 1 113 702 9 586 116,2 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.1.009 2.2.A.004 P-hus under terreng Fundament av betong F1, 4200 x 4200 x900/500 120 kg stål pr m3 betong, B35 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 12,00 m 47 601,72 571 221 9 586 59,6 2.1.012 8.4.002 P-hus under terreng Konstruksjostillegg 6 % 1,00 m2 1 749 177,50 1 749 178 9 586 182,5 2.1.014 2.5.A.001 P-hus under terreng Gulv på grunn, uisolert t=200 1 476,00 m2 816,56 1 205 243 9 586 125,7 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.1.015 2.2.A.004 P-hus under terreng Fundament av betong F2, 3200 x 3200 x700/400 120 kg stål pr m3 betong, B35 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.1.016 2.2.A.004 P-hus under terreng Fundament av betong F3, 1600 x 1600 x400 120 kg stål pr m3 betong, B35 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.1.017 2.2.A.004 P-hus under terreng Fundament av betong F4, Bankett 1200x300 120 kg stål pr m3 betong, B35 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.1.018 2.2.A.004 P-hus under terreng Fundament av betong F5, 8400x8400x400 120 kg stål pr m3 betong, B35 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 7,00 m 23 937,67 167 564 9 586 17,5 13,00 m 7 281,44 94 659 9 586 9,9 50,00 m 1 727,86 86 393 9 586 9,0 3,00 m 113 062,61 339 188 9 586 35,4 2.2.001 P-hus under terreng Prefab betongsøyler S1, 500x500 144,00 m 2 793,76 402 301 9 586 42,0 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.2.002 2.2.B.004 P-hus under terreng Prefab betongbjelker B1, DLB500x700 315,00 m 4 142,00 1 304 730 9 586 136,1 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.2.003 2.2.B.004 P-hus under terreng Prefab betongbjelker B2, LB500x700 22,50 m 3 597,00 80 933 9 586 8,4 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.2.004 2.2.B.004 P-hus under terreng Betongkonsoll 200x300/200x400 198,00 m 981,00 194 238 9 586 20,3 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.2.005 P-hus under terreng Pilaster 200x500 40,00 m 1 199,00 47 960 9 586 5,0 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.2.006 8.4.002 P-hus under terreng Konstruksjostillegg 6 % 1,00 m2 209 901,30 209 901 9 586 21,9 2.2.007 P-hus under terreng Prefab betongsøyler S2, 450x600 75,00 m 2 793,76 209 532 9 586 21,9 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.2.008 P-hus under terreng Prefab betongsøyler S3, 300x600 49,00 m 2 578,85 126 364 9 586 13,2 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.2.009 2.2.B.004 P-hus under terreng Prefab betongbjelker B3, DLB500x900 172,00 m 4 763,30 819 288 9 586 85,5 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.2.010 2.2.B.004 P-hus under terreng Plasstøpt 600x1100 23,00 m 4 763,30 109 556 9 586 11,4 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 P-hus under terreng 070
2 Bygning PROSJEKT : P-hus under terreng ISY Calcus Prosjektbok KONTO : 2 Bygning ELEMENTER: 47 PRIS: 63 840 067 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 6 659,7 Side 590 Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 2.3.001 P-hus under terreng Betongyttervegg under mark, t = 300 mm, 120 kg stål pr m3 betong, B35 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 1 550,00 m2 2 450,47 3 798 226 9 586 396,2 2.3.002 2.3.H.029 P-hus under terreng Leddheiseporter i aluminium 2,00 stk 62 094,65 124 189 9 586 13,0 Merknader Juster innbyrdes mengde etter behov 2.3.003 2.3.H.024 P-hus under terreng Ytterdører i stål, 15 x 21M 5,00 stk 16 784,59 83 923 9 586 8,8 Merknader Juster innbyrdes mengde etter behov 2.3.004 8.4.002 P-hus under terreng Konstruksjostillegg 6 % 1,00 m2 269 873,10 269 873 9 586 28,2 2.3.006 P-hus under terreng Kledning trapperom 260,00 m2 741,20 192 712 9 586 20,1 Merknader mot åpent ned 2.4.003 2.4.F.038 P-hus under terreng Innerdør, stål, 10x21 M, stålkarm, EI60 13,00 stk 13 243,99 172 172 9 586 18,0 2.4.004 2.4.F.041 P-hus under terreng Innerdør, stål, 18x21 M, tofløy, stålkarm, EI60 4,00 stk 22 313,40 89 254 9 586 9,3 2.4.008 2.4.F.062 P-hus under terreng Elskapsdører stål 5,81 stk 0.06% av Brutto areal (BTA) 8 163,21 47 430 9 586 4,9 Merknader Juster innbyrde mengde etter behov 2.4.009 P-hus under terreng Betonginnervegg, t = 200 mm, REI180, 100 kg stål pr m3 betong, B35 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 700,00 m2 1 682,95 1 178 063 9 586 122,9 2.4.010 8.4.002 P-hus under terreng Konstruksjostillegg 6 % 1,00 m2 109 948,30 109 948 9 586 11,5 2.4.011 P-hus under terreng Låser og beslag 17,00 stk 4 915,69 83 567 9 586 8,7 2.4.012 P-hus under terreng Rampevegg, t = 300 mm, 120 kg stål pr m3 betong, B35 100,00 m2 2 303,26 230 326 9 586 24,0 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.5.002 2.8.D.004 P-hus under terreng Rampe, betong P-kjeller t=250 mm (190 m2 x 2) 2,00 m2 467 610,00 935 220 9 586 97,6 2.5.003 8.4.002 P-hus under terreng Konstruksjostillegg 6 % 1,00 m2 729 656,90 729 657 9 586 76,1 2.5.004 2.6.G.005 P-hus under terreng HD320 med membran og påstøp 1 247,00 m2 1 808,12 2 254 720 9 586 235,2 Beskrivelse Juster innbyrdes mellom vekstjord og asfalt Mrk Bruksområde inntil 13,0 m 2.5.006 2.6.G.005 P-hus under terreng HD400 med membran og påstøp 3 368,00 m2 2 015,22 6 787 245 9 586 708,0 Beskrivelse Juster innbyrdes mellom vekstjord og asfalt Mrk Bruksområde inntil 13,0 m 2.5.007 2.5.B.004 P-hus under terreng Betongdekke, t = 200 mm. B35 i trapperom 200,00 m2 1 549,11 309 821 9 586 32,3 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.5.008 2.5.B.004 P-hus under terreng Betongdekke, t = 200 mm. B35 1-1 - 1 480,00 m2 1 985,11 952 851 9 586 99,4 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.6.002 8.4.002 P-hus under terreng Konstruksjostillegg 6 % 1,00 m2 614 710,95 614 711 9 586 64,1 2.6.003 2.5.C.003 P-hus under terreng Tak over trapperom plasstøpt T=200 med tekking og beslag (90 m2) 1,00 m2 218 000,00 218 000 9 586 22,7 Merknader Bruksområde inntil 13,0 m 2.6.004 2.6.G.005 P-hus under terreng DT 800 med påstøp, membran og xps 2 518,00 m2 2 899,14 7 300 028 9 586 761,5 Beskrivelse Juster innbyrdes mellom vekstjord og asfalt Mrk Bruksområde inntil 13,0 m 2.6.006 2.5.B.004 P-hus under terreng Betongdekke, t = 400 mm. B35 1-1 - 1 A=557+240 796,00 m2 2 801,63 2 230 096 9 586 232,6 Merknader NB! Juster armeringsmengde og betongkvalitet etter behov 2.7.001 2.7.F.001 P-hus under terreng Utstyr i parkeringsanlegg Skilting 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 43,60 417 950 9 586 43,6 2.8.001 2.8.A.014 P-hus under terreng Betongtrapp med repo, prefab, med linoleum, rekkverk av stål, H = 3,0 m inkl en utv trapp Merknader Etasjehøyde 3,0 m, bredde trapp 1,2 m 8,50 stk 100 469,57 853 991 9 586 89,1 2.8.002 8.4.002 P-hus under terreng Konstruksjostillegg 6 % 1,00 m2 69 967,10 69 967 9 586 7,3 2.8.003 2.8.A.014 P-hus under terreng Utvendig rekkverk 100,00 stk 2 369,57 236 957 9 586 24,7 Merknader Etasjehøyde 3,0 m, bredde trapp 1,2 m ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 080 P-hus under terreng
PROSJEKT : P-hus under terreng ISY Calcus Prosjektbok 2 Bygning KONTO : 2 Bygning ELEMENTER: 47 PRIS: 63 840 067 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 6 659,7 Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 2.9.001 P-hus under terreng Komplette malerarbeider 14 000,00 m2 87,20 1 220 800 9 586 127,4 Merknader Under terreng SUM 2 Bygning 63 840 067 9 586 6 659,7 Side 591 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 P-hus under terreng 090
3 VVS ISY Calcus Prosjektbok PROSJEKT : P-hus under terreng KONTO : 3 VVS ELEMENTER: 5 PRIS: 4 305 095 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 449,1 Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 3 VVS 5 elementer 3.1.001 3.1.0.3.002 P-hus under terreng Brannvann og skap 12,00 m2 27 250,00 327 000 9 586 34,1 Merknader Ledninger, armatur, utstyr og isolasjon for sanitærinstallasjonene. Omfatter også bunnledninger 3.3.001 P-hus under terreng Sprinkleranlegg 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 307,38 2 946 545 9 586 307,4 3.3.002 P-hus under terreng Sprinklerventil med tørroppstilling 1,00 83 250,00 83 250 9 586 8,7 3.6.001 P-hus under terreng Impulsventilsjonssystem 1,00 686 700,00 686 700 9 586 71,6 3.6.002 P-hus under terreng Montasje av vifter og utstyr 24,00 10 900,00 261 600 9 586 27,3 SUM 3 VVS 4 305 095 9 586 449,1 Side 592 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 010 P-hus under terreng
PROSJEKT : P-hus under terreng ISY Calcus Prosjektbok 4 Elkraft KONTO : 4 Elkraft ELEMENTER: 16 PRIS: 4 312 680 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 449,9 Side 593 Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 4 Elkraft 16 elementer 4.1.0.001 P-hus under terreng Rigg og drift / dokumentasjon 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 20,00 191 720 9 586 20,0 4.1.1.001 P-hus under terreng Føringsveier 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 35,00 335 510 9 586 35,0 4.1.2.001 P-hus under terreng Jording 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 10,00 95 860 9 586 10,0 4.1.4.001 P-hus under terreng Elkrafttuttak 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 5,00 47 930 9 586 5,0 4.3.1.001 P-hus under terreng Elkraftinntak 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 45,00 431 370 9 586 45,0 4.3.2.001 P-hus under terreng Hovedfordeling 1,00 R.S. 400 000,00 400 000 9 586 41,7 4.3.3.1.001 P-hus under terreng Kursopplegg for lys 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 120,00 1 150 320 9 586 120,0 4.3.3.001 P-hus under terreng Fordelinger for alminnelig forbruk 2,00 R.S. 100 000,00 200 000 9 586 20,9 4.3.4.1.001 P-hus under terreng Kursopplegg for drift 9 586,00 R.S. Brutto areal (BTA) 10,00 95 860 9 586 10,0 4.3.4.001 P-hus under terreng Fordelinger for drift 2,00 R.S. 5 000,00 10 000 9 586 1,0 4.4.2.001 P-hus under terreng Belysningsutstyr 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 60,00 575 160 9 586 60,0 4.4.3.001 P-hus under terreng Nødlysutstyr 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 55,00 527 230 9 586 55,0 4.5.2.001 P-hus under terreng Varmeovner 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 5,00 47 930 9 586 5,0 4.5.3.2.001 P-hus under terreng Varmekabler 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 10,00 95 860 9 586 10,0 4.5.3.001 P-hus under terreng Varmekabler 1,00 60 000,00 60 000 9 586 6,3 4.8.001 P-hus under terreng Hjelpearbeider for Elektro 5,00 kr 9 586,00 47 930 9 586 5,0 Beskrivelse Prosentvis andel av entreprise Formel blir K4+K5+K6 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K4 = summen av konto 4 Elkraft osv. Mrk Komplette hjelpearbeider basert på % SUM 4 Elkraft 4 312 680 9 586 449,9 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 P-hus under terreng 011
5 Tele og automatisering : : ISY Calcus Prosjektbok PROSJEKT P-hus under terreng KONTO 5 Tele og automatisering ELEMENTER: 4 PRIS: 1 419 110 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 148,0 Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 5 Tele og automatisering 4 elementer 5.1.1.001 P-hus under terreng Kabelføring 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 5,00 47 930 9 586 5,0 5.2.1.001 P-hus under terreng Kabling for IKT 1,00 stk 100 000,00 100 000 9 586 10,4 5.4.2.001 P-hus under terreng Brannalarm 9 586,00 m2 Brutto areal (BTA) 130,00 1 246 180 9 586 130,0 5.6.2.002 P-hus under terreng Signaloverføring fra parkeringsventilasjon 1,00 R.S. 25 000,00 25 000 9 586 2,6 SUM 5 Tele og automatisering 1 419 110 9 586 148,0 Side 594 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 012 P-hus under terreng
PROSJEKT : P-hus under terreng Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 6 Andre installasjoner ISY Calcus Prosjektbok KONTO : 6 Andre installasjoner ELEMENTER: 1 PRIS: 1 035 50 0 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 108,0 6.2.001 6.2.1.001 P-hus under terreng Heiser parkering 1,00 stk 1 035 500,00 1 035 500 9 586 108,0 6 Andre installasjoner Side 595 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 P-hus under terreng 013
7 Utendørs PROSJEKT : P-hus under terreng ISY Calcus Prosjektbok KONTO : 7 Utendørs ELEMENTER: 6 PRIS: 9 295 40 0 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 969,7 Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 7 Utendørs 6 elementer 7.3.001 8.4.001 P-hus under terreng Utvendig vann og avløp 1,00 m2 1 627 000,00 1 627 000 9 586 169,7 7.3.002 8.4.001 P-hus under terreng Innvendig vann og avløp 1,00 m2 650 000,00 650 000 9 586 67,8 7.4.001 P-hus under terreng Varmekabel / automatikk 1,00 817 500,00 817 500 9 586 85,3 7.5.001 P-hus under terreng Omlegging telekabel 1,00 130 800,00 130 800 9 586 13,6 7.6.001 8.4.001 P-hus under terreng Veger, fortau og trafikkøyer 1,00 m2 4 791 100,00 4 791 100 9 586 499,8 7.7.001 8.4.001 P-hus under terreng Park 1,00 m2 1 279 000,00 1 279 000 9 586 133,4 SUM 7 Utendørs 9 295 400 9 586 969,7 Side 596 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 014 P-hus under terreng
: : ISY Calcus Prosjektbok PROSJEKT P-hus under terreng KONTO 8 Generelle kostnader ELEMENTER: 4 PRIS: 6 414 997 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 669,2 Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 8 Generelle kostnader 4 elementer 8.1.001 P-hus under terreng program 1,00 2 065 046,00 2 065 046 9 586 215,4 8.2.007 P-hus under terreng Prosjektering 1,00 3 024 951,00 3 024 951 9 586 315,6 8.3.001 8.3.001 P-hus under terreng Administrasjon 1,00 m2 1 225 000,00 1 225 000 9 586 127,8 8.4.001 8.4.001 P-hus under terreng Bikostnader 1,00 m2 100 000,00 100 000 9 586 10,4 SUM 8 Generelle kostnader 6 414 997 9 586 669,2 8 Generelle kostnader Side 597 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 P-hus under terreng 015
9 Spesielle kostnader PROSJEKT : P-hus under terreng Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA 9 Spesielle kostnader 2 elementer 9.1.001 P-hus under terreng Parkeringsautomatikk 1,00 3 750 000,00 3 750 000 9 586 391,2 9.6.001 9.6.001 P-hus under terreng Merverdiavgift 100 608 857,55 kr 0,25 25 152 214 9 586 2 623,8 Beskrivelse Prosentvis andel av byggekost Formel blir K1+K2+K3+K4+K5+K6+K7+K8 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden K1 = summen av konto 1 Felleskostnader, K2 = summen av konto 2 Bygning osv. Mrk Komplett merverdiavgift basert på % ISY Calcus Prosjektbok KONTO : 9 Spesielle kostnader ELEMENTER: 2 PRIS: 28 902 214 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 3 015,0 SUM 9 Spesielle kostnader 28 902 214 9 586 3 015,0 Side 598 ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 016 P-hus under terreng
Side 599 PROSJEKT : P-hus under terreng Referanse Org.nr Bygg Beskrivelse Mengde Enhet Info Enhetspris Pris BTA Pris/BTA RM Reserver og marginer 4 elementer RM.1.001 RM.1.001 P-hus under terreng Reserver (forventede tillegg) 129 511 071,93 kr 0,08 10 360 886 9 586 1 080,8 Beskrivelse Prosentvis andel av prosjektkostnad Formel blir K1+K2+K3+K4+K5+K6+K7+K8+K9 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K1 = summen av konto 1 Felleskostnader, K2 = summen av konto 2 Bygning osv. Mrk Komplette avsetninger for reserver (forventede tillegg) basert på % RM.2.001 RM.2.001 P-hus under terreng Marginer (byggherrens sikkerhetsmargin) 129 511 071,93 kr 0,04 5 698 487 9 586 594,5 Beskrivelse Prosentvis andel av prosjektkostnad Formel blir K1+K2+K3+K4+K5+K6+K7+K8+K9 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K1 = summen av konto 1 Felleskostnader, K2 = summen av konto 2 Bygning osv. Mrk Komplette avsetninger for byggherrens sikkerhetsmargin basert på % RM.3.001 RM.3.001 P-hus under terreng Prisstigning frem til byggestart 75 548 125,29 kr 0,04 3 399 666 9 586 354,6 Beskrivelse Beregnet for tyngdepunkt for utbetalinger (1,00), det vil si det regnes full prisstigning på hele beløpet Prosentvis andel av prosjektkostnad Formel blir (K1+K2+K3+K4+K5+K6+K7+K8+K9)*mnd/12*rente*1,00 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K1 = summen av konto 1 Felleskostnader, K2 = summen av konto 2 Bygning osv. Mrk Komplette avsetninger for prisstigning basert på % RM.3.002 RM.3.002 P-hus under terreng Prisstigning i byggeperioden 50 941 021,63 kr 0,04 2 292 346 9 586 239,1 Beskrivelse Beregnet for tyngdepunkt for utbetalinger (0,59) Prosentvis andel av prosjektkostnad Formel blir (K1+K2+K3+K4+K5+K6+K7+K8+K9)*mnd/12*rente*0,59 Prosentsatsen reguleres i reseptmengden. K1 = summen av konto 1 Felleskostnader, K2 = summen av konto 2 Bygning osv. Mrk Komplette avsetninger for prisstigning basert på % ISY Calcus Prosjektbok KONTO : RM Reserver og marginer ELEMENTER: 4 PRIS: 21 751 385 BTA: 9 586 PRIS/BTA: 2 269,1 SUM RM Reserver og marginer 21 751 385 9 586 2 269,1 RM Reserver og marginer ISY Calcus Expert Utskriftsdato : 01.11.2010 P-hus under terreng 017
PARKERING KVARTAL 99 Bodø kommune Tegninger RIB og Layout Tegningsliste TB1 Tegn.nr Tittel Format M Dato Rev. Rev. dato Utsendt dato Bodø kommune v/ Tore Vindenes Norconsult SUM PAPIRKOPIER TB1 Del 1 A4 3 3 6 K01 Fundament- og gulvstøpeplan A1 1:200 20.10.2010 B01 20.10.2010 01.11.2010 3 3 6 K02 Dekke over 1. etasje A1 1:200 20.10.2010 B01 20.10.2010 01.11.2010 3 3 6 K03 Dekke over 2. etasje A1 1:200 20.10.2010 B01 20.10.2010 01.11.2010 3 3 6 K04 Dekke over 3. etasje A1 1:200 20.10.2010 B01 20.10.2010 01.11.2010 3 3 6 Side 600 K10 Hovedsnitt 1 og 2 A1 1:200 20.10.2010 B01 20.10.2010 01.11.2010 3 3 6 K20 3D Tegninger A1 20.10.2010 B01 20.10.2010 01.11.2010 3 3 6 DB01 Detalj bjelkelag HD/DLB A3 1:10 20.10.2010 B01 20.10.2010 01.11.2010 3 3 6 DB02 Detalj toppdekket DT/DLB, akse 1-1 A3 1:10 20.10.2010 B01 20.10.2010 01.11.2010 3 3 6 01 Plan 1 A3 1:500 28.10.2010 B01 28.10.2010 01.11.2010 3 3 6 02 Plan 2 A3 1:500 28.10.2010 B01 28.10.2010 01.11.2010 3 3 6 03 Plan 3 A3 1:500 28.10.2010 B01 28.10.2010 01.11.2010 3 3 6 04 Plan 4 A3 1:500 28.10.2010 B01 28.10.2010 01.11.2010 3 3 6 0 0 0 0 0 0 Utsendt: sign. Mottatt: NORCONSULT Notveien 17 8131 BODØ Tlf. 75 56 58 00 Faks 75 56 58 01 tegningsliste.xls
Parkeringsanlegg under Storgata Mulighetstudie 2010-11-18 Side 601
Side 602
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 3 av 22 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN...4 2 STORGATA VEST...5 2.1 Generelt...5 2.2 Alternative atkomstløsninger...5 2.2.1 Sandgata...5 2.2.2 Professor Schyttes gate...6 2.2.3 Storgata...6 2.2.4 Hålogalandsgata 2-veis...7 2.2.5 Hålogalandsgata enveis...8 2.3 Oppsummering av alternative løsninger...9 2.3.1 Alternativ 1...9 2.3.2 Alternativ 2... 10 2.3.3 Alternativ 3... 11 2.4 EL-kabler... 12 2.5 Trafikale vurderinger... 13 2.6 Konklusjon... 13 3 STORGATA ØST...14 3.1 Generelt... 14 3.2 Alternative atkomstløsninger... 14 3.2.1 Bankgata toveis... 14 3.2.2 Inn Bankgata og ut Storgata... 15 3.2.3 Storgata inn og ut... 16 3.3 Oppsummering av alternative løsninger... 17 3.3.1 Alternativ 1... 17 3.3.2 Alternativ 2... 18 3.3.3 Alternativ 3... 19 3.4 Teknisk infrastruktur... 20 3.4.1 Kabler... 20 3.5 Trafikale vurderinger... 22 3.6 Konklusjon... 22 VEDLEGG Vedlegg 1: Kostnadsberegning, alternativ 1, vest Vedlegg 2: Kapasitetsberegning rundkjøring Sjøgata x Bankgata 2010-11-18 Side 603
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 4 av 22 1 BAKGRUNN I forbindelse med Kulturkvartalet planlegges det et parkeringsanlegg i kvartal 99 (ved Fylkesbygget). Som et alternativ til dette prosjektet har Johan Jørgen Koch foreslått et parkeringsanlegg under Storgata. Et anlegg fra Gågategarasjen (Professor Schyttes gt.) og vestover til Hålogalandsgata, og et anlegg fra Torggarasjen og østover under Storgata til Bankgata. Det forutsettes at parkeringsanlegget kobles sammen med eksisterende parkeringsgarasje. Norconsult er engasjert av Bodø kommune til å utarbeide en mulighetstudie for parkeringsanlegget. I oppgaven inngår det å se på alternative løsninger for atkomst til anlegget i øst og vest samt trafikale vurderinger av disse tiltakene. I tillegg skal det utarbeides en kostnadsberegning for det vestre parkeringsanlegget. 2010-11-18 Side 604
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 5 av 22 2 STORGATA VEST 2.1 Generelt I forbindelse med studiet er det sett på både en- og toveis ramper ned i parkeringsanlegget. Det er antatt at anlegget kobles sammen med Gågategarasjen slik at de atkomstløsningene som allerede er etablert også kan benyttes. Det ligger en del begrensninger både trafikalt og arealmessig for rampene på de forskjellige stedene. Vi har sett på atkomst via de aktuelle gatene i dette området, og det vil være mulig å kombinere en eller flere atkomster med parkeringsanlegget. 2.2 Alternative atkomstløsninger 2.2.1 Sandgata Utfordringen i Sandgata er at det er etablert en atkomst til parkeringskjeller i Sentrumsgården. Rampe ned til parkeringskjeller kan ikke starte før etter inn/utkjøring til P-huset hvis en ikke vil enveissregulere hele gaten. På skissen under er det tegnet en løsning som innebærer en stigning på rampen på ca 1:8. På grunn av siktforhold bør rampen avsluttes et stykke før fotgjengerovergang for å skape tilstrekkelig sikt. Anlegg i bakken i atkomstområdet: Kabler: EL: Noen gatelyskabler. TELE: ikke avklart VA : Sannsynligvis ingen omlegginger. 2010-11-18 Side 605
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 6 av 22 2.2.2 Professor Schyttes gate Professor Schyttes gate er enveisregulert mot nord. Det vil være behov for et stoppefelt foran Grand hotell samt et gjennomgående felt. Gaten er såpass bred at det vil være plass til 3 felt samt tilstrekkelig fortau på begge sider. I skissen er det vist en rampe med stigning 1:10. Anlegg i bakken i atkomstområdet: Kabler: EL: Noen gatelyskabler. TELE: ikke avklart VA : Sannsynligvis ingen omlegginger. 2.2.3 Storgata Det vil være mulig å etablere en toveis rampe fra Storgata vest. Atkomsten vil ligge i fremtidig gågate og en slik løsning er ikke ønskelig i følge Byplankontoret. Alternativet er derfor ikke vurdert videre. 2010-11-18 Side 606
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 7 av 22 2.2.4 Hålogalandsgata 2-veis Utfordringen i Hålogalandsgate er at terrenget stiger 2 meter mellom Storgata og Dronningens gate. Rampen som er tegnet har en stigning på ca 1:8 og må nok etableres med varmekabler. For inngående trafikk er løsningen forholdsvis grei, men for utgående trafikk er det noen utfordringer. Rampen avsluttes veldig nært krysset og det vil bare være plass til oppstilling av en bil foran fotgjengerfeltet. Bilene som kommer opp rampen vil ikke ha mulighet til å svinge til høyre (ned Moloveien). Bilene som kommer fra Storgata vil ikke kunne svinge til venstre inn Dronningens gate. Alternativet vil sannsynligvis kreve lysregulering av krysset Dronningens gate Hålogalandsgate for at det skal fungere skikkelig. Siden rampen er såpass bratt (og ganske lang) kan det hende at noen vil være skeptisk til å kjøre ut her. Anlegg i bakken i atkomstområdet: Kabler: EL: Noen gatelyskabler. TELE: ikke avklart VA : Omfattende omlegginger i Hålogalandsgate og Storgata (VA ledninger fra Storgata må legges opp Hålogalandsgate og delvis rundt rampen, før de føres ned Hålogalandsgate igjen). 2010-11-18 Side 607
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 8 av 22 2.2.5 Hålogalandsgata enveis Ved å bare tillate innkjøring i parkeringsanlegget fra Hålogalandsgata elimineres problemene med utkjøring. Løsningen gir også noe mer plass til fortau på den vestre siden av gata. Anlegg i bakken i atkomstområdet: Kabler: EL: Noen gatelyskabler. TELE: ikke avklart VA : Omfattende omlegginger i Hålogalandsgate og Storgata (VA ledninger fra Storgata må legges opp Hålogalandsgate og delvis rundt rampen, før de føres ned Hålogalandsgate igjen). 2010-11-18 Side 608
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 9 av 22 2.3 Oppsummering av alternative løsninger 2.3.1 Alternativ 1 Inn og ut Hålogalandsgate Den røde streken på tegningen angir antatt omlegginger av VA trase i området. I tillegg må det sannsynligvis etableres pumpeanlegg for de stikkledningene som kommer fra nordsiden av Storgata. Det er trangt mellom fasadene i Storgata og det må gjøres oppmålinger for å sjekke at det er tilstrekkelig plass. Alternativ 1 gir ca 120-125 parkeringsplasser. For å avklare om løsningen er teknisk gjennomførbar må følgende avklares: Gjennomgang med kommunalteknisk kontor om prinsippløsning og om en kan gå ned på minimumsfall for VA-ledning (pga omlegging via Hålogalandsgate) Innmåle utvendig kjellervegg Inspeksjon av kjellere og gjennomgang av tegninger for bygg Kartlegge stikkledninger på nordsiden av Storgata Se på løsninger for oppganger, gjerne inn i butikker Kartlegge andre kabler i grunnen Oppdatere trafikkanalyse med ny trafikksituasjon 2010-11-18 Side 609
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 10 av 22 2.3.2 Alternativ 2 Inn Sandgata og ut Professor Schyttes gate. Også her må en legge om VA ledningene i Storgata, men en slipper å legge disse om via rampe i Hålogalandsgate (alternativ 1). For denne løsningen bør en vurdere signalregulering av krysset Professor Schyttes gate og Sjøgata. Rent funksjonelt må det etableres snuplass i enden av parkeringsanlegget i vest. For at løsningen skal være akseptabel bør det etableres et lysanlegg som markerer ledige plasser med lys (grønt lys), spesielt for vestre del av anlegget (vest for Sandgata). Alternativet gir ca 115 p-plasser. For å avklare om løsningen er teknisk gjennomførbar bør det utføres de samme undersøkelsene som i alternativ 1. 2010-11-18 Side 610
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 11 av 22 2.3.3 Alternativ 3 Inn Hålogalandsgate og ut Professor Schyttes gate Omlegginger av VA ledninger omtrent som i alternativ 1. Også i dette alternativet bør det vurderes å etablere signalregulering av krysset Professor Schyttes gate - Sjøgata. Alternativet gir ca 120 parkeringsplasser. For å avklare om løsningen er teknisk gjennomførbar bør det utføres de samme undersøkelsene som i alternativ 1. 2010-11-18 Side 611
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 12 av 22 2.4 EL-kabler Skissen nedenfor viser en oversikt over El-kabler i området. Omfang av andre kabler må også kartlegges. 2010-11-18 Side 612
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 13 av 22 2.5 Trafikale vurderinger Det er utført en trafikkanalyse for denne delen av sentrum. Analysen må oppdateres basert på de alternative løsningene. Overordnet kan en si at alternativ 1 omdirigerer noe trafikk fra Sjøgata til Hålogalandsgate. Spesielt gjelder dette biler som kommer inn via Bodøelv. De vil sannsynligvis velge å kjøre Olav V gt. og Hålogalandsgata inn- og ut av sentrum. I alternativ 3 vil nok mange benytte samme rute inn til byen som i alternativ 1, mens Sjøgata blir nok hovedvalget for utkjøring. I alternativ 2 ligger det til rette for inn- utkjøring fra både Hålogalandsgate og Sjøgata, men de fleste vil nok velge Sjøgata. 2.6 Konklusjon Før en konkluderer bør en få avklart de punktene som er nevnt under punkt 2.3. Med et lite forbehold om gjennomførbarhet ser det ut som det er flere alternative løsninger for gjennomføring av et parkeringsanlegg under Storgata. Det viktigste argumentet for plassering av parkeringsanlegg under Storgata sammenlignet med f.eks kvartal 99 er den sentrale beliggenheten i forhold til Kulturkvartalet og sentrumsbutikkene. Det er utført en kostnadsberegning for Alternativ 1 som er vist i vedlegg. 2010-11-18 Side 613
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 14 av 22 3 STORGATA ØST 3.1 Generelt I forbindelse med studiet er det sett på både en- og toveis ramper ned i parkeringshuset. Det er antatt at anlegget kobles sammen med Torggarasjen slik at de atkomstløsningene som allerede er etablert også kan benyttes. Det ligger en del begrensninger både trafikalt og arealmessig om mulighetene for en- eller toveis ramper på de forskjellige stedene. Vi har sett på atkomst via Bankgata og Storgata, og det vil være mulig å kombinere en eller flere atkomster med parkeringsanlegget. 3.2 Alternative atkomstløsninger 3.2.1 Bankgata toveis På grunn av siktforhold må inn- og utkjøring til parkeringsanlegget legges utenfor kryssområdet. Rampene blir delvis liggende i kurve og dette medfører mye breddeutvidelse spesielt for feltene på bakkeplan som må dimensjoneres for vogntog. Som en ser av figuren medfører dette at fortauet må forskyves ut mot Sjøgata (og legges på taket til eksisterende bygg). På den andre siden må en forskyve vei og fortau inn i eksisterende grøntområde. Støttemur langs fortau må bygges om. Anlegg i bakken i atkomstområdet: Kabler: EL: Noen gatelyskabler, høyspentkabel og fiberkabel må legges om. TELE: ikke avklart VA : Bankgata frem til Storgata, sannsynligvis ingen omlegginger. 2010-11-18 Side 614
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 15 av 22 3.2.2 Inn Bankgata og ut Storgata Løsningen er mindre arealkrevende i Bankgata siden det bare er en enveis rampe. Kjørebane og fortau på østsiden må likevel flyttes noe inn. Flytting av støttemur langs fortau over en strekning på ca 10m. I Storgata er parkeringsanlegget trukket gjennom krysset for å tilrettelegge for et fremtidig parkeringsanlegg under parken. Anlegg i bakken i atkomstområdet: Kabler: EL: Noen gatelyskabler, høyspentkabel og fiberkabel må legges om. TELE: ikke avklart VA : Omlegginger i kryssområdet og vestover. 2010-11-18 Side 615
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 16 av 22 3.2.3 Storgata inn og ut Denne atkomstløsningen innebærer at den østre delen av Storgata frem til Bankgata benyttes til å etablere ramper. Østre delen av denne gata blir dermed 2-veiskjørt. Det forsvinner manger parkeringsplasser på bakken ved denne løsningen, men det er også en billigere løsning siden en slipper å gå ut i kryssområdet. Anlegg i bakken i atkomstområdet: Kabler: EL: Noen gatelyskabler. TELE: ikke avklart VA : Omlegginger 2010-11-18 Side 616
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 17 av 22 3.3 Oppsummering av alternative løsninger 3.3.1 Alternativ 1 Inn og ut Bankgata Alternativet medfører ca 140 p-plasser. Utfordringen med dette alternativet er plassbehovet i Bankgata. Ellers må VA ledningene i Storgata legges om i hele parkeringskjellerens lengde (rød strek). På nordsiden av Storgata må stikkene samles opp og enten føres i en ny trase på nordsiden av P-huset (hvis det er plass til det), eventuelt må det etableres pumpeledninger over til hovedtraseen på sørsiden. For å avklare om løsningen er teknisk gjennomførbar må følgende avklares: Gjennomgang med kommunalteknisk kontor om prinsippløsninger. Innmåle utvendig kjellervegg Inspeksjon av kjellere og gjennomgang av tegninger for bygg Se på løsninger for oppganger, gjerne inn i butikker Kartlegge andre kabler i grunnen 2010-11-18 Side 617
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 18 av 22 3.3.2 Alternativ 2 Inn og ut Storgata Alternativet medfører ca 105 p-plasser. Dette alternativet er mindre omfattende enn de andre alternativene siden tiltaket starter øst for Bankgata. Omlegging av VA ledninger omtrent som i alternativ 1 (rød strek). Nødvendig registreringsdel omtrent som i alternativ 1. 2010-11-18 Side 618
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 19 av 22 3.3.3 Alternativ 3 Inn Bankgata og ut Storgata Dette alternativet krever anleggstiltak både ned i Bankgata og i Storgata øst for Bankgata. Som en vil se av de trafikale vurderingen kommer alternativet gunstig ut. Det gir mange nye parkeringsplasser, ca 160. Løsningen er slik at parkeringsanlegget kan kobles til et fremtidig parkeringshus under parken øst for Bankgata. Nødvendig registreringsdel omtrent som i alternativ 1. 2010-11-18 Side 619
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 20 av 22 3.4 Teknisk infrastruktur 3.4.1 Kabler Vedlegg: Tegnforklaring kart fra Bodø Energi 2010-11-18 Side 620
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 21 av 22 2010-11-18 Side 621
Rapportnr.: 5101692-1 Side: 22 av 22 3.5 Trafikale vurderinger Det er utført en kapasitetsberegning for rundkjøringen ved Jernbanen (se vedlegg). Kort fortalt gir alternativ 3, innkjøring Bankgata og utkjøring Storgata en noe gunstigere situasjon i dette krysset sammenlignet med alternativ 0 (nåsituasjonen fremskrevet). Alternativ 1 kommer noe dårligere ut enn alternativ 0. Som grunnlag til beregningen er det lagt inn den samme trafikkveksten som benyttet i Stamnettsterminalen, alternativ 0+ (1-1,5 %). I dette ligger det 4-feltsvei i Sjøgata og noe ombygging av rundkjøringen. 3.6 Konklusjon Alternativ 1 tar for stor plass i Bankgata. I tillegg kommer det noe dårlig ut i kapasitetsberegningen for Jernbanekrysset. Alternativ 1 forkastes derfor. Alternativ 2 er en fleksibel løsning mht. inn- og utkjøring men mange p-plasser forsvinner i Storgata. Krysset Bankgata Storgata blir imidlertid mer komplisert siden en får både inn- og utkjøring fra Storgata. I alternativ 2 mister en ca 25 p-plasser i Storgata og får 105 nye, mens i alternativ 3 mister en ca 20 p-plasser i Bankgata og Storgata og får ca 160 nye. Alternativ 3 kommer best ut i trafikkberegningen, gir flest parkeringsplasser og det kan tilrettelegges for atkomst til et framtidig parkeringsanlegg under parken øst for Bankgata. Det anbefales derfor at det arbeides videre med alternativ 3 og varianter av denne. 2010-11-18 Side 622
NOTAT Oppdragsnr.: 5011952 Side: 1 av 1 Til: Fra: Bodø kommune / v Tore Vindenes Erling Solheim Dato: 12. november 2010 Parkering under Storgata, vestre del. Bodø 2010-11-12 Kostnadsoverslaget utsendt i dag 11-11-2010 er gjort på et grovt nivå der det er gjort en del forutsetninger. De fleste av forutsetningene har en kostnadskonsekvens. Sikkerheten på kostnadene øker dermed dersom forutsetninger kan avklares. -Eksisterende bygg. Vi har tegninger på byggene fra og med Sandgata 5A og vestover. Byggene bak Sentrumsgården tror vi har kjeller men har ikke lyktes å få dette bekreftet. De øvrige byggene som grenser opp til garasjen vet vi har kjeller. Tegninger bør framskaffes av byggene øst for Sandgata 5A samt bygget i krysset Hålogalandsgata / Sandgata. Kotehøyder i kjellere bør dessuten måles inn. Plassering av utside kjellervegger måles inn. Mulig bredde på garasje kan da fastlegges. Det må i tillegg være plass til en rørkulvert. Lysgraver på eksisterende bygg kartlegges. Disse må sannsynligvis fjernes. -Grunnforhold. Vi antar at mesteparten av garasjen kan plasseres direkte på fjell. Dette baserer vi på grunnboringer for kvartal 100 og 105 samt tegninger av eksisterende bygg. Gågategarasjen er i følge eksisterende tegninger plassert på fjell. Det bør utføres nye grunnboringer i hele garasjens lengde. Dybden til fjell blir spesielt viktig i dette prosjektet, da størstedelen av garasjens langsider etableres tett inntil eksisterende bygg. Det er for kostnadene viktig å vite om man må undergrave og understøpe eksisterende fundament, sømbore og sprenge tett inntil etter om det kun er forsiktig graving mot eksisterende bebyggelse. Geotekniker bør uttale seg om permabiliteten på -Kapittel 8. Generelle kostnader. Det er lagt inn 3 500 000,- -Kapitte 9. Det re lagt inn en oppstart om 5 måneder. Byggetid på 7 måneder. Rente på 4,5 %. Reserver og marginer på totalt 12 % -Ramper. Det er medtatt en rampe som plasseres i Hålogalandsgata. -Bæresystem. Alternativ 1 med utkragede bjelker og plasstøpt dekke er kostnadsberegnet. -Trappehus. Kan adkomst etableres i eksisterende bygg? -Det forutsettes at kommunalteknisk kontor gir dispensasjon på minstefall for avløpsledningene. Bodø, 12. november 2010 Erling Solheim Notveien 17, 8013 Bodø Telefon: 75 56 58 00 Telefax: 75 56 58 01 c:\stig\prosjekter\parkeringsanlegg storgata\5 arbeidsdokumenter\rib\kalkyle\momenter verørende kostnader.doc 2010-11- Side 623
Side 624
Side 625
Side 626
Side 627
1 KAPASITETSBEREGNING SJØGATA X JERNBANEVEIEN Det er testet tre ulike trafikktall i samme geometri for rundkjøringen. Analysert geometri Jernbaneveien 35 Sjøgata vest 20 Rv80 / Sjøgata øst 5 Bankgata n:\510\31\5103165\5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\bodørundkjøringer0+2034.doc 18.11.2010 Side 628
Alternativ + 0 2034 Trafikkgrunnlag 0+ 2034 Belastningsgrader + 0 2034 n:\510\31\5103165\5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\bodørundkjøringer0+2034.doc 18.11.2010 Side 629
Kølengder 0+ 2034 Forsinkelser 0+ 2034 n:\510\31\5103165\5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\bodørundkjøringer0+2034.doc 18.11.2010 Side 630
Alternativ + 0 2034, PHUS Storgata, alternativ 1 (i nn og utkjøring Bankgata) Trafikkgrunnlag 0+ 2034 Belastningsgrader + 0 2034, PHUS Storgata, alterna tiv 1 n:\510\31\5103165\5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\bodørundkjøringer0+2034.doc 18.11.2010 Side 631
Kølengder 0+ 2034, PHUS Storgata, alternativ 1 Forsinkelser 0+ 2034, PHUS Storgata, alternativ 1 n:\510\31\5103165\5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\bodørundkjøringer0+2034.doc 18.11.2010 Side 632
Alternativ + 0 2034, PHUS Storgata, alternativ 3 Trafikkgrunnlag 0+ 2034, PHUS Storgata, alternativ 3 (innkjøring Bankgata, utkjøring Storgata) Belastningsgrader + 0 2034, PHUS Storgata, alterna tiv 3 n:\510\31\5103165\5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\bodørundkjøringer0+2034.doc 18.11.2010 Side 633
Kølengder 0+ 2034, PHUS Storgata, alternativ 3 Forsinkelser 0+ 2034, PHUS Storgata, alternativ 3 n:\510\31\5103165\5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\bodørundkjøringer0+2034.doc 18.11.2010 Side 634
NOTAT fra møte i Bodø Næringsforum 26.november 2010. Tema var knyttet til utbygging av Kulturkvartalet: 1. Parkeringsløsninger varige og midlertidige under byggingen 2. Hvordan byggeaktiviteten kan gjennomføres med minst mulig ulempe for forretningsdrivende i området. Nærmere 60 personer/bedrifter hadde fått møteinvitasjon fra Bodø Næringsforum, enten pr. mail eller ved personlig overlevering. Det møtte 18 representanter fra 16 bedrifter / gårdeiere i nedre bykjerne. Prosjektlederne Dagfinn Nilsen og Tore Vindenes deltok fra Bodø kommune. Dagfinn Nilsen presenterte to alternative garasjeprosjekter: - Undergrunnen av kvartal 99 opprinnelig forslag i den kommunale planleggingen, hvor det kan bygges ut 311 plasser og med potensiale for flere. - Forlengelse av Torggarasjen under Storgata; nedover mot Kulturkvartalet (+ 115-120 plasser) og oppover mot Bohus (+ 160 plasser) et næringslivsforslag til offentlig/privat samarbeid, med arbeidstittel Bygarasjen. Det er krav om 300 varige parkeringsplasser som skal erstatte bortfall samt fylle opp nye behov som konsekvens av utbyggingen. Begge garasjeforslagene er utredet og ligger til grunn når prosjektledelsen skal foreslå løsning og gi innstilling til politisk behandling. Saken skal til formannskapets behandling 2.desember. Reguleringsprosessen for kvartal 99 er klar til igangsettelse, mens garasjeanlegg under Storgata ikke er startet. Den videre prosessen vil imidlertid tilpasses bystyrets endelige valg av løsning. Midlertidige parkeringsplasser under byggingen er planlagt etablert på gatenivå i kvartal 99, for å erstatte plassene som umiddelbart blir borte når byggeprosessen starter. Bystyret har vedtatt at Storgata i Nerbyen skal gjøres om til gågate når Kulturkvartalet er utbygd. Arbeidet med å søke rammetillatelse for utbyggingen er forsinket, og kommunens representanter kunne ikke gi konkrete svar i forbindelse med byggeprosess, som de næringsdrivende var fornøyd med. Det ble oppgitt fra prosjektlederne at Bodø kommune som utbygger må beskrive i søknad om rammetillatelse, som behandles av kommunens plan- og byggesakskontor, hvordan forholdet til omgivelsene planlegges ivaretatt. Oppsummering / konklusjoner med overveiende tilslutning fra næringslivsmøtet Parkeringsløsning Bygarasjen - utvidelse av Torggarasjen under Storgata med tilstrekkelig antall utgangssoner vil ivareta nærhet til forretningene og opplevelsestilbudene fra Bankgata til kaia, og anses derfor å være beste parkeringsløsning for forretningene i området. 1 Side 635
Ulempen ved Bygarasjen kontra garasje i kvartal 99 er byggeperioden. Det er viktig at byggingen skjer raskest mulig og til minst mulig hindring for tilstøtende forretninger. Parkeringsgarasje i undergrunnen til kvartal 99 kan ligge på vent til ytterligere utbygging vestover. Utbygging av Kulturkvartalet De forretningsdrivende utenfor Glasshuset ser stor risiko for tap av omsetning i sine virksomheter, og er redd for at flere ikke greier å overleve en byggeperiode på 3-4 år, eller at soliditeten svekkes ved at det må tæres på egenkapitalen. Det må være høyt fokus på tilgjengeligheten i byggeområdet, slik at man ikke mister gjennomstrømmingen av bilister og gående. Sårbarheten er spesielt stor i forhold til kunder som oppsøker på impuls, jfr. trafikken fra busser og hurtigbåter. Innskrenkingen av Dronningensgate for gjennomgående biltrafikk forsterker antatte trafikkproblemer i forbindelse med utbyggingen av kulturkvartalet. Det er kritisk viktig for forretningene i nedre Storgata at Sandgata blir åpen for bilkjøring og for gående under utbyggingen, og det samme gjelder for Hålogalandsgata. Trygge og representantive passasjer / gangveier til hver enkelt forretning må selvfølgelig ivaretas av utbygger, når gate og fortau eventuelt innskrenkes eller gjøres utilgjengelig. I tillegg til arbeidsmiljøproblematikken vil støy være en stor plage for bedrifter som har lengre møter med kunder, eks.vis reisebyrå, eller virksomheter som leverer velværetjenester. Støvplager vil forsterke den økonomiske risikoen for forretninger som driver med klær og mat. Det må snarest mulig lages en milepæloversikt / tidslinje som konkret viser de forskjellige fasene i byggeprosessen, og som virksomhetene i byggeområdet gjøres kjent med. Det vil effektivisere kommunikasjonen og vil gi nødvendig forutsigbarhet angående forskjellige kritiske faser, slik at de næringsdrivende får sjanse til å tilpasse seg. Størst grad av forutsigbarhet gir mulighet for de næringsdrivende til å legge opp forretningsmessige og markedsmessige planer som kan minske driftsrisikoen under utbyggingen. Det må presses på for at byggeperioden blir kortest mulig, samtidig som interessene til omgivelsene ivaretas. Det blir en stor utfordring for hver enkelt næringsdrivende å beholde roen og en offensiv holdning overfor kunder og markedet, mens man internt sliter med de negative sidene av utbyggingsprosessen. For øvrig kom det innspill på at næringsdrivende bør søke advokathjelp for å se hvilke rettigheter de har under en byggeprosess av denne dimensjon. Ytterligere kom det innspill om at Bodø kommune bør opprette et fond for å subsidiere husleie for de verst rammede butikkdriverne i utbyggingsområdet. Det ble gitt innspill til Bodø Næringsforum om å utfordre byplankontoret til å redegjøre for hvordan konsekvensene er utredet, når man ser alle politiske vedtak om reguleringer, trafikkløsninger og utbyggingsplaner i bykjernen helhetlig og i sammenheng. 26.november 2010 BODØ NÆRINGSFORUM... Åshild Movik Direktør 2 Side 636
Kvartal 99 atkomster fra Hålogalandsgate og Moloveien Side 637
Side 638 Parkering kv 99-311 plasser
Side 639 Kvartal 99 parkering i 3 etasjer
Side 640 Parkering Storgt V 110 115 pl
Side 641 Parkering Storgt Ø ca 160 pl (kan kobles til et framtidig parkeringsanlegg under parken)