En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland
Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer i barnehage
PPT Ytre Helgeland betjener kommunene Alstahaug Dønna Herøy Leirfjord Lurøy Træna 50 skoler og barnehager 7 fagstillinger Kontorsted i Sandnessjøen
Leirfjord kommune ble høsten 2016 med i læringsnettverket: «God samhandling barn og unge» Dette er et regionalt læringsnettverk for kommuner og spesialisthelsetjeneste. PP-tjenesten deltok i prosjektet. Leirfjord kommune vektla bruker/elevmedvirkning i sitt arbeid. PP-leder fikk i gruppen følgende spørsmål: «Hvor synlig er elevens stemme i den sakkyndige vurderingen?»
Drøfting på kontoret: - Hadde vi en etablert praksis med elevsamtaler som en del av sakkyndighetsarbeidet? - Hvordan skulle elevens vurderinger og synspunkter bli mer synlig i vår sakkyndige vurdering? - Det ble utarbeidet et samtaleguide som ble prøvde ut på noen skoler. - Så kom rapporten «Uten mål og mening» fra barneombudet i mars 2017
Medvirkning i planlegging- «Uten mål og mening» sentrale punkter fra barneombudets rapport om spesialundervisning: (mars 2017) Få elever husker noe fra møter med PPT Ingen trekker frem dette som en arena de medvirker på Elever opplever at ingen på skolen snakker med dem om deres utfordringer
Barneombudets rapport: PPT hører ikke elevene. Kun i et par saker kommer det klart frem at eleven er blitt hørt, og hvordan deres syn er vektlagt i den sakkyndige tilrådningen. Vi har ikke funnet noen saker der PPT har gjort en vurdering av om eleven skal høres, hvordan eleven kan høres, eller når eleven bør høres. I flere av de sakkyndige utredningene fremgår det at PPT har snakket med skole og foreldre, men ikke med eleven selv. Det er dermed vanskelig å se hvilken vekt elevens stemme har i PPT sitt utredningsarbeid.
Fortsettelse Barneombudets rapport : Forskning viser at PP-rådgivere sier de er opptatt av å involvere elevene i utredningen og arbeidet før iverksettingen av spesialundervisning. De har likevel ulik forståelse av hva dette innebærer, og de fremhever at de har lite om dette i sin utdanning. 104 studier av PPT viser at elevens stemme ikke er tydelig i de sakkyndige vurderingene, og de inkluderer ikke elevens mening om opplæringstilbudet i sin vurdering.
Barneombudet anbefaler: Det må lages en egen bestemmelse i opplæringsloven om at barn skal høres i PP-tjenestens sakkyndige arbeid, når kommunen fatter vedtak, i skolens arbeid med individuell opplæringsplan, og i gjennomføring og evaluering av spesialundervisningen.
18.9.18 Stapted: Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PPT Barneombudet v/ seniorrådgiver Morten Hendis «Barnets stemme synes fortsatt i liten grad i PPT sitt sakkyndighetsarbeid!»
Henvendelse fra en tidligere klient: Dere snakket med foreldrene mine, men ikke med meg! Dere må snakke med elevene og finne ut hva de tenker om sine vansker! Se elevene og ha mer kontakt med dem!
Hvordan arbeider PPT YH for å gi eleven mulighet til å si sin mening, og hvordan synliggjør vi dette i vår sakkyndige vurdering? Saksbehandlingsrutiner: det er lagt inn i rutinene at vi skal ha en samtale med alle elevene som henvises PPT.
Elevene med når vi gjennomgår testresultater Elevperspektiv i samtaler med lærere og foreldre Ny mal sakkyndig vurdering Elevmedvirkning i skolemiljøsaker
Samtale med eleven Hensikten er å kartlegge elevens behov, ikke det vi tror eleven har behov for. Det er viktig å tåle stillheten! Samtalen tar utgangspunkt i 17 spørsmål. Spørsmålene omhandler trivsel, relasjoner til lærere og medelever, elevens mening om opplæringstilbudet, forventninger til egen innsats, hvilket behov eleven har for hjelp/hjelpemidler, styrker og elevens interesser. Hva er viktig for deg?
Oppsummering av samtalen Gjennomgang av notater med eleven for å sjekke at saksbehandler har oppfattet riktig. Avklare om saksbehandler kan bruke informasjonen i sakkyndig vurdering Avtale hva som skal skje videre
Hva sier elevene, og hvordan kommer dette fram i sakkyndig vurdering? Elevene er bevisst sine vansker og vil ha hjelp. Alle elever vil lære! Det viktigste er å ha en venn!
Utdrag fra en sakkyndig vurdering: «Petter» Elevens egne kommentarer/vurderinger. Petter forteller at han trives på barneskolen. Han forteller at han har Asperger syndrom. Han sier at dette gjør at han tenker litt annerledes enn andre, og at han ikke er så sosial av seg. Petter forteller at alle i klassen vet dette, og at dette er bra for da skjønner medelever ham bedre. Han vil også at den nye klassen skal få vite om at han har Asperger syndrom når han begynner på ungdomsskolen. Petter forteller at han er opptatt av spill, og av å lage animerte filmer.
Fag: Petter sier han liker matematikk best og at han har god uttale i engelsk. Han forteller at han har veldig god fantasi og liker å skrive fantasifortellinger. KRLE er vanskelig, det er så mange vanskelige ord. Det er også vanskelig å forstå innholdet i tekst når han skal lese selv. Arbeidsmetoder: Petter sier at han lærer best når lærer forteller og han få se hva han skal gjøre. På barneskolen har hatt mye undervisning i liten gruppe, på ungdomsskolen ønsker han å få mest mulig av undervisningen i klasserommet. Han forteller at han bruker Ipad, og det behersker han godt. På ungdomsskolen ønsker han å få lære å bruke PC. Hva er viktigst for deg for at du skal ha det bra på skolen? "Det viktigste er folk er grei med meg. Jeg gleder meg til å lære mer matematikk"
Elevens muligheter i den ordinære opplæringen Petter liker å tegne og skrive tegneserier. Han liker å lage film, og han har god digital kompetanse. Disse ferdighetene og interessene bør utnyttes i læringssituasjoner. Han vil gjerne lage filmer om tema som han skal arbeide med. Han er sterk visuelt, og Ipad med utvalgte apper er et nyttig læringsverktøy for Petter.
Organisering av opplæringen Petter gir selv uttrykk for at han vil ha sin spesialundervisning i klassefellesskapet.ppt anbefaler at spesialundervisningen blir gitt innenfor fellesskapets rammer.
«Per» Elevens kommentar/vurdering Matematikk er vanskelig. Jeg er ute i liten gruppe. Jeg må ha boka 4a, når de andre får ha 7b. Jeg kunne jo ha fått prøvd å ha 7b! Jeg vil ha matematikk i liten gruppe, der greier jeg å konsentrere meg bedre og får mer hjelp. Fra : hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud: «Per har en negativ opplevelse av å arbeide med en matematikkbok for 4.trinn. Skolen må bruke læremateriell som bygger på den kompetansen Per har. Det er viktig for Per sin selvfølelse og motivasjon for faget, at han får arbeidet innenfor samme tema som de øvrige elevene. Skolen bør ikke benytte lærebøker fra et lavere klassetrinn.»
«Pål» Elevens egne kommentarer/vurderinger. Pål sier at han ikke liker noen fag, og han synes det er vanskelig å være i klasserommet. Det går bedre når han får være alene med lærer. Han forteller at han er svært opptatt av spill. Ved spørsmål om han bruker mye engelsk i spillene, svarer han at alt han har lært av engelsk, har han lært av spill. Ved nærmere samtale om innhold i spill kommer han frem til at han også lærer matematikk gjennom spillene.
Elevens muligheter i den ordinære opplæringen Som tidligere beskrevet er dataspill Pål sin hovedinteresse. Her opplever han sosial mestring, tilhørighet, moro og læring. Elever med autismespekterforstyrrelser spiller trolig mer enn snittet. Elevene finner det motiverende, de greier å konsentrere seg over lengre tid og opplever mestring, noe de kanskje ikke opplever så ofte i klasserommet.
Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud Hvordan bruke spill i skolen? Både underholdningsspill og pedagogiske spill kan inneholde temaer som berører flere fag. Spill kan være godt egnet for tverrfaglig arbeid og kan legge til rette for dybdelæring. Spillets målsetning kan ligge langt unna lærings- og kompetansemålet, og læreren må være en brobygger. Bruk av spill som læringsressurs krever en god plan og et klart mål, i likhet med bøker og filmer. For elever med spesielle behov er det ekstra viktig med tydelige oppgaver som har en naturlig start og avslutning og konkrete delmål underveis.
Oppsummering av utredninger Gjennomgang av matematikk-, lese- og skriveutredninger - Eleven med på møtet sammen med skole og foreldre - Noen ganger gjennomgås resultatet med eleven alene - Hvordan dette gjøres er litt ulikt etter elevens alder og ønsker. - Fokus på vekst: hva skal skolen gjøre for å gi eleven best mulig tilrettelegging.
MAL SAKKYNDIG VURDERING Vi har lagt mer vekt på: Samtale med eleven Elevens vurderinger Elevens muligheter i den ordinære opplæringen Faktorer i læringsmiljøet Krav til miljøet og organisasjonen
Elevmedvirkning i skolemiljøsaker Vi får henvisninger av klasser både på barne- og ungdomstrinn. Vårt arbeid bygger på: «Snumetoden» av Bente Bakken og Erling Roland og «Intervensjonsmodellen» I disse sakene har vi vektlagt elevsamtalen og arbeidet med spørsmålene som vi stiller til elevene Fokus på refleksjon sammen med elevene Fokus på at elevene «eier» resultatet av undersøkelsen og at de ofte innehar løsningen på det som er utfordrende
Erfaringer og veien videre Endringer i mal for sakkyndig vurdering sikrer at elevens vurderinger blir vektlagt Vi har blitt mer oppmerksomme på elevens vurderinger I samtaler med lærere og foreldre har vi begynt å etterspørre elevens vurderinger
Vi må utarbeide nytt henvisningsskjema, der elevstemmen kommer tydeligere fram Samtaler med elever i et bredere perspektiv Arbeide mer med elevmedvirkning i veiledningssamtaler med lærere Språk i sakkyndige vurderinger: Barneombudet v/ seniorrådgiver Morten Hendis påpeker at språket i sakkyndige vurderinger skaper en avstand til elevene og foreldrene
Barneombudet sa i sin rapport: Det må lages en egen bestemmelse i opplæringsloven om at barn skal høres i PP-tjenestens sakkyndige arbeid. Men dette greier PP-tjenesten uten en slik bestemmelse! Jeg vet at mange PP-tjenester er i gang med arbeidet med elvens stemme i sakkyndighetsarbeid. Og til dere andre; dra hjem og sett i gang!