Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike endringer for å komme frem til en optimal skogbehandlings-strategi? Jens Kolstad Honne, 5. november 2015
Langsiktige konsekvensanalyser På overordnet nivå (ikke årsplan/kortsiktig plan) Kompleksiteten er så stor at en trenger automatiserte rutiner for å komme frem til aktuelle løsninger Baserer seg på bestandsdata Er til støtte for den mer kortsiktige planleggingen Analysere konsekvensene av f.eks. Klimaendringer Markedskrav/tømmerpriser Miljøhensyn/vern/"økonomisk imp" Forsert avvirking i en kortere periode Ordinær balansekvantumsberegning med "normale" forutsetn. Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 2
Balansekvantum Balansekvantumet for skogen er det høyest mulige kvantum som kan avvirkes hvert år, utan at avvirkningskvantumet i fremtiden blir lavere Balansekvantum/avvirkningspotensiale er avhengig av situasjonen på eiendommen, ikke bare størrelsen Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 3
Beregningsmodulen SGIS SGIS beregner avvirkningskvantum basert på hvert enkelt bestand, og beregningen foregår i to trinn: GAYA : "Bestandsutviklingsbaner" avhengig av forskjellige inngrep/tiltak Først beregnes mulige behandlingsprogrammer for hvert enkelt bestand vha GAYA. For alle bestand er det mange forskjellige kombinasjoner av behandlinger som er mulige. F.eks. at et bestand tynnes i periode 3 og sluttavvirkes i periode 6, eller f.eks. at det ikke tynnes, men bare sluttavvirkes i periode 5. Alle mulige kombinasjoner av behandlingsprogrammer beregnes for hvert enkelt bestand. (Som kan føre til at hvert bestand har mer enn 100 forskjellige kombinasjoner av behandlingsprogram for beregningsperioden på 100 år (10 perioder) J optimeringsmodul : Setter sammen de bestandsutviklingsbaner som gir den beste løsningen, avhengig av valgte skranker Deretter definerer en hva en vil optimere mot, f.eks. maksimering av nåverdi (Faustmanns formel) eller ikke synkende avvirkningskvantum/ balansekvantum (ISA). For å gjøre dette benyttes optimeringsmodulen J, som da setter sammen de behandlingsprogram for det enkelte bestand som fører til den beste måloppnåelse. den beste måloppnåelsen er maksimering av nåverdi, men innenfor de skrankene en har satt. Disse skrankene kan f.eks. være at en ønsker å ha et høyt tynningskvantum samt et balansekvantum (ISA) for slutthogster. Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 4
GAYA baserer seg på registrerte og/eller avledete bestandsdata Gjennomsnittstre (Middeldiam, Middelhøyde og Treantall) Funksjoner for diameter- og høydeutvikling og mortalitet Foryngelsemetode-/tetthet Brutto/tømmerprisberegninger avh. av treslag og diameter Hogst og fremkjøringskostnader Beregningsmåte (for hvert enkelt bestand/beregningsenhet) Nåsituasjon Vekst til midt i perioden Ny nåsituasjon Hvilke inngrep/behandlinger kan gjøres Ny nåsituasjon etter alle aktuelle behandlinger for det enkelte bestand/enhet Vekst i 5 eller 10 år Osv. Gjør dette for det antall perioder som er definert (normalt 10 perioder a 10 år, men kan også regne med f.eks. 5 års periodelengde) Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 5
GAYA: Behandlingsprogram Eksempel: 30 år gammel bestand. Laveste hogstalder 50 år 2 muligheter: La stå eller Avvirke G = La vokse C = Sluttavirke 0 5 15 25 35 45 55 65 75 85 95 Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 Alder/år
Målfunksjoner: Maksimere nåverdi (det mest vanlige) Maksimere stående volum? Restriksjoner: Ikke-synkende avvirkning (ISA/Balansekvantum) Ikke-synkende inntekt Stående volum Aldersfordeling Lauvtrær Vernede arealer mm Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 7
Eksempeleiendom På Østlandet Ca 10.000 daa Domineres av midlere boniteter 53 % gran, 36 % furu og 11 % løv 1 Arealfordeling 2 3på hkl 4 5 8 % 24 % 32 % 25 % 12 % Ca 9,5 m3/daa i snitt Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 8
Analyser Forutsetninger: 18 perioder a 5 år, rentefot 3 % A. Basisberegning dvs. "normale" forutsetninger, dvs. nedre alder før slutthogst = aldersgrense for hkl 5, men ingen øvre grense B. Granbestand på god og middels bonitet MÅ avvirkes tidligere enn "normalt", pga. klima og/eller risiko for kalamiteter, øvrige bestand har "normale" forutsetninger Bon Nedre alder PEFC Laveste hogstalder 20 50 70 Hkl 5 grense Høyeste hogstalder Gjelder fra og med 3. periode 17 60 80 14 70 90 C. Avvirke før middeldimensjon blir mer enn 25 cm samt at granbestand på god og middels bonitet MÅ avvirkes tidligere enn "normalt For disse 3 analysene er det optimalisert for å oppnå: Max Nåverdi Ikke Synkende Avvirkningskvantum (Balansekvantum) Ikke Synkende Inntekt Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 9
Basisberegning dvs. "normale" forutsetninger, dvs. nedre alder før slutthogst = aldersgrense for hkl 5, men ingen øvre grense Alt. A - M3 Alt A - Kontantstrøm 45 000 9 000 000 40 000 8 000 000 35 000 7 000 000 30 000 6 000 000 25 000 5 000 000 20 000 4 000 000 15 000 3 000 000 10 000 2 000 000 5 000 1 000 000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Max. Nåverdi m3 ISA m3 Ikke synk. Inntekt m3 Max. Nåverdi ISA Ikke synk. Inntekt Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 10
35 000 Granbestand på god og middels bonitet MÅ avvirkes tidligere enn "normalt", Alt B - M3 Alt B - Kontantstrøm 4 000 000 30 000 3 500 000 25 000 3 000 000 2 500 000 20 000 2 000 000 15 000 1 500 000 10 000 1 000 000 5 000 500 000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 ISA Ikke synk. Inntekt ISA Ikke synk. Inntekt Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 11
ISA - M3 - de 3 alternativene 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 A = "Normale" nedre aldre B = Gran på god og middels tvinges til tidlig avvirkning C = Som B men i tillegg ikke avvirkn. Over 25 cm i Dbh 5 000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 A B C Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 12
M3/år 4 500 4 000 01-Sluttavv. 02-Slutth. lauv 03-Frøtrest. hogst 04-Hogst frøtrær Inngrepstype 07- Skjermh. gran 08-Avvikl. av skjerm 09-Tynning f. skjerm 10-Tynning Totalsum Perioder 1 1 424 1 99 255 66 78 1 924 2 1 137 25 134 0 126 317 69 116 1 924 3 808 130 22 0 209 369 127 259 1 924 4 435 324 41 16 454 229 173 252 1 924 5 1 247 387 378 15 769 440 149 356 3 739 6 1 016 128 465 4 1 070 802 218 209 3 912 7 746 170 155 7 1 070 1 203 139 426 3 913 8 1 125 9 270 53 781 1 356 219 100 3 913 9 1 071 424 366 60 829 1 152 11 3 913 10 2 452 41 131 21 1 028 241 3 913 Totalsum 11 461 1 638 2 061 174 5 564 6 895 1 159 2 048 31 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 10-Tynning 09-Tynning f. skjerm 08-Avvikl. av skjerm 07- Skjermhogst gran 04-Hogst frøtrær 03-Frøtrest.hogst 02-Slutthogst lauv 01-Sluttavvirkning 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 13
Visualisering av hogstforløp, periode 1 og 2 Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 14
Takk for oppmerksomheten Kontakt: Jens Kolstad jens.kolstad@norskog.no 22 51 89 45 / 913 35 485 www.norskog.no
Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 16
Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 17
Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 18
Jens Kolstad, Honne 5. november 2015 19