Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 2

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland Del 2 Detaljert statistikk på omfang og resultat

Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre tilbydere. Elever på Vg1 har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 (2012 2013), På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkestinget vedtok i desember 2013 Strategiplan for videregående opplæring 2013 2016. Strategiplanen synliggjør verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen tydeliggjør også videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandssamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlige utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn, bl.a. industri, landbruk og besøksnæring. En overordnet målsetting er at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. Informasjon om Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland Tilstandsrapporten for videregående Opplæring i Oppland består av to deler som må ses i sammenheng. Del I gir en beskrivelse og vurdering av tilstanden i videregående opplæring knyttet til: - Læringsresultat Frafall Læringsmiljø (jf. opplæringslovens 13-10) - Videregående opplæring sine tre fokusområder (jf. RHP og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument): o Økt læringsutbytte - Økt samarbeid skole-arbeidsliv - Økt gjennomføring Voksnes læring - Karriere Oppland Tilstandsrapporten del II gir en mer detaljert statistikk på omfang og resultat i videregående opplæring. Innholdsfortegnelsen i dokumentet gir oversikt over hva som fremgår. 2

Innhold Innledning... 2 1. Statistikk fag- og yrkesopplæring... 5 1.1 Formidling av til lærekontrakt lærlinger... 5 Bygg- og anleggsfag... 6 Design og håndverk... 8 Elektrofag... 10 Helse- og oppvekstfag... 12 Medier og kommunikasjon... 13 Naturbruk... 13 Restaurant og matfag... 14 Service og samferdsel... 16 Teknikk og industriell produksjon... 17 til er i Oppland totalt... 20 1.2 Formidling av til opplæringskontrakt lærekandidater... 20 1.3 Alternativ Vg3 i skole... 24 1.4 kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver... 25 1.4.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per 1.10.... 26 1.4.2 Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger... 27 1.4.3 Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater... 34 1.4.4 Statistikk for praksiskandidater... 36 1.4.5 Samfunnskontrakten... 37 1.4.6 godkjente lærebedrifter per fag... 38 2. Elev- og søkerstatistikk... 42 2.1 Elevstatistikk... 42 2.1.1 Læringsutbytte mål i karaktersnitt sentralgitt eksamen Oppland og nasjonalt... 42 2.1.2 Karakterutvikling i Oppland - alle skoler, utdanningsprogram, alle fag og nivå... 43 2.1.3 Elever som avbryter opplæringen... 44 2.1.4 Spesialundervisning... 45 2.1.5 Grunnkompetanse... 45 2.1.6 Oppfølgingstjenesten... 46 2.1.7 Privatisteksamen... 47 2.1.8 Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjon... 47 2.1.9 Opplæring av voksne i helseinstitusjon rus og psykiatri... 48 2.1.10 Fengselsundervisning... 49 2.2 Søkerstatistikk og elevstatistikk for skoleåret 2016... 49 2.2.1 Søkere til fortrinn minoritetsspråklige og individuell behandling... 49 3

2.2.2 Ikke søkt i inntaket 2016... 50 2.2.3 Ikke svart eller takket nei til plass 2016... 50 2.2.4 Søkere fra grunnskolen til skoleåret 2016... 51 2.2.5 Elevtelling... 52 2.2.5.1 Elevtallsutviklingen over flere skoleår per 1.10.. 52 2.2.5.2 elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland skoleåret 2016. 52 2.2.5.3 Geografisk fordeling av elevene for skoleåret 2016. 53 2.2.5.4 Elever per skole og programområde for skoleåret 2016... 54 3. Skolerapporter... 59 3.1 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule... 60 3.2 Vinstra vidaregåande skule... 68 3.3 Gausdal videregående skole... 73 3.4 Lillehammer videregående skole... 77 3.5 Gjøvik videregående skole... 84 3.6 Lena-Valle videregående skole... 90 3.7 Raufoss videregående skole... 96 3.8 Hadeland videregående skole... 101 3.9 Dokka videregående skole... 108 3.10 Valdres vidaregåande skule... 112 4. Voksnes læring karrieresenterrapporter... 117 4.1 Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal... 117 4.2 Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal... 119 4.3 Karrieresenteret Lillehammer... 121 4.4 Karrieresenteret Gjøvikregionen... 123 4.5 Karrieresenteret Hadeland... 125 4.6 Karrieresenteret Valdres 127 Notater... 129 4

1. Statistikk fag- og yrkesopplæring I dette kapitlet finnes detaljert statistikk innen disse områder: Formidling av lærekontrakter-lærlinger per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. Viser utviklingen fra 2013 av og antall. Formidling av til opplæringskontrakt lærekandidater per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. Opplæringskontrakt betyr en kontrakt som tegnes mellom en person og en lærebedrift/opplæringskontor, der målet ikke er full yrkeskompetanse. Lærekandidat er den som har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Benevnelsen på denne prøven er kompetanseprøve. Tabellen viser utvikling fra 2013 av og antall. (kap.1.2) Utviklingen av antall inngåtte nye kontrakter og resultatet for avlagte fag-/svenneprøver per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. (kap. 1.4. og 1.4.2) opplæringskontrakter og resultatet for avlagte prøver per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. (kap. 1.4.3) Utviklingen av beståttandelen for praksiskandidater (kap. 1.4.4.) Samfunnskontrakten: Viser utviklingen i målsettingen om flere er innen de ulike utdanningsprogram i perioden 2011-2014, samt status per 1. oktober (kap. 1.4.5.) Oversikt og antall godkjente lærebedrifter per fag (kap. 1.4.6) 1.1 Formidling av til lærekontrakt lærlinger Det var i 2014 totalt 996 ordinære, reelle primær til. En del ble definert som ukvalifisert fordi de hadde sluttet på Vg2 eller hadde mange stryk, og det var en del som av ulike årsaker stoppet/trakk søknaden. Disse er ikke med som reelle. Formidlingen til i Oppland er i på samme nivå som i 2014 i antall. Formidlingen i Oppland er fortsatt meget god, selv om den store økningen i antall gjør at andel formidlet går noe ned fra 2014. I noen fag er det for mange i forhold til er, og i har særlig barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, bilfagene og reiselivsfag vært utfordrende. Slik leses tabellene Tabellen viser antall og antall per fag for årene 2013 til. Tallene for er splittet opp i tre kategorier: 2014: Søkere som kommer direkte fra skole i Oppland, med avgangsår Øvrig Oppland: Søkere fra Oppland, men som ikke kommer direkte fra skole Andre fylker: Søkere fra andre fylker til i Oppland For angir tabellen også antall som har takket ja til alternativt Vg3 i skole per fag, og total andel av søkerne i hver gruppe som står med et tilbud per 1. oktober ( eller alternativt Vg3 i skole). Tabellene inneholder kun informasjon om lærlinger. Lærekandidater er ikke med i tabellene her, men presenteres i egen tabell i kap. 1.4.3. 5

Bygg- og anleggsfag Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget Banemontørfaget Betongfaget Byggdrifterfaget Feierfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014 26 22 0 85 % Øvrig Oppland 26 24 27 25 1 1 100 % Andre fylker 0 0 Sum 26 24 27 25 27 23 0 85 % 2014 6 6 100 % Øvrig Oppland 2 2 2 2 Andre fylker Sum 2 2 2 2 6 6 0 100 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 14 14 16 14 6 5 83 % Andre fylker Sum 14 14 16 14 7 6 0 86 % 2014 1 0 0 0 % Øvrig Oppland 0 0 0 0 Andre fylker Sum 0 0 0 0 1 0 0 0 % 2014 Øvrig Oppland 3 2 1 1 Andre fylker 1 0 0 % Sum 3 2 1 1 1 0 0 0 % 6

Bygg- og anleggsteknikk Fjell og bergverksfaget Glassfaget Industrimalerfaget Limtreproduksjonsfaget Malerfaget Murerfaget Rørleggerfaget Tak- og membrantekkerfaget Trelastfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker 2013 2013 2014 2014 2 0 2 2 Alternativt Vg3 Andel med tilbud 4 4 100 % Sum 2 0 2 2 4 4 0 100 % 2014 Øvrig Oppland 0 0 0 0 2 2 100 % Andre fylker Sum 0 0 0 0 2 2 0 100 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 0 0 1 1 Andre fylker 1 0 0 % Sum 0 0 1 1 2 1 0 50 % 2014 1 0 0 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 1 0 0 0 % 2014 Øvrig Oppland 1 1 8 7 2 2 100 % Andre fylker Sum 1 1 8 7 2 2 0 100 % 2014 3 2 67 % Øvrig Oppland Andre fylker 2 1 9 6 Sum 2 1 9 6 3 2 0 67 % 2014 20 17 85 % Øvrig Oppland 32 30 23 21 3 2 67 % Andre fylker 4 2 50 % Sum 32 30 23 21 27 21 0 78 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 2 1 50 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 2 1 0 50 % 7

Bygg- og anleggsteknikk 2013 2013 2014 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2014 1 0 0 % Trevare- og Øvrig Oppland 2 2 1 1 bygginnredningsfaget Andre fylker Sum 2 2 1 1 1 0 0 0 % 2014 56 53 2 98 % Tømrerfaget Øvrig Oppland 67 59 71 66 9 8 89 % Andre fylker 5 5 100 % Sum 67 59 71 66 70 66 2 97 % 2014 1 1 0 100 % Vei- og anleggsfaget Øvrig Oppland 0 0 0 0 Andre fylker Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 3 2 67 % Ventilasjon- og Øvrig Oppland 1 1 6 5 blikkenslagerfaget Andre fylker Sum 1 1 6 5 3 2 0 67 % Ikke-relevante fag 1 1 1 1 2014 127 111 2 89 % Sum bygg- og Øvrig Oppland 23 20 0 87 % anleggsteknikk Andre fylker 11 7 0 64 % Sum 153 137 168 152 161 138 2 87 % Andel med 90 % 90 % 86 % Vi ser en liten nedgang i antall og antall/andel formidlede innenfor bygg- og anleggsfagene i forhold til tidligere år. Regner vi med de som har takket ja til alternativt vg3 i skole, har 87 % av søkerne et tilbud per 1. oktober. Design og håndverk Design og håndverk Blomsterdekoratørfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014 1 0 0 % Øvrig Oppland 4 4 4 3 2 1 50 % Andre fylker Sum 4 4 4 3 3 1 0 33 % 8

Design og håndverk Børsemakerfaget Filigranssølvsmedfaget Frisørfaget Glasshåndverkerfaget Kjole og draktsyerfaget Møbelsnekkerfaget Profileringsdesignfaget Smedfaget Treskjærerfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker 2013 2013 2014 2014 2 2 0 0 Alternativt Vg3 Andel med tilbud 1 1 100 % Sum 2 2 0 0 1 1 0 100 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 18 13 72 % Øvrig Oppland 28 21 29 29 14 13 93 % Andre fylker 1 1 100 % Sum 28 21 29 29 33 27 0 82 % 2014 Øvrig Oppland 0 0 0 0 Andre fylker 1 1 100 % Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 Øvrig Oppland 8 8 10 10 Andre fylker 1 0 0 % Sum 8 8 10 10 1 0 0 0 % 2014 Øvrig Oppland 2 2 3 3 Andre fylker 1 1 100 % Sum 2 2 3 3 1 1 0 100 % 2014 1 0 1 100 % Øvrig Oppland 0 0 0 0 1 0 0 % Andre fylker Sum 0 0 0 0 2 0 1 50 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 0 0 2 2 Andre fylker 4 4 100 % Sum 0 0 2 2 5 5 0 100 % 2014 Øvrig Oppland 1 1 1 1 Andre fylker 2 2 100 % Sum 1 1 1 1 2 2 0 100 % Ikke-relevante fag 1 1 2 2 9

2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Design og håndverk Type søker 2013 2014 2014 23 16 1 74 % Øvrig Oppland 17 14 0 82 % Sum design og håndverk Andre fylker 10 9 0 90 % Sum 46 39 51 50 50 39 1 80 % Andel med 85 % 98 % 78 % Vi ser en markert tilbakegang i formidlingen innenfor design- og håndverksfagene sammenlignet med 2014, og formidlingen er nå på nivå med resultatene i 2013. Regner vi med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, har 80 % av søkerne et tilbud per 1. oktober. Elektrofag Elektrofag Automatiseringsfaget, VERDISK Dataelektronikerfaget, VERDISK Elektrikerfaget Elektroreparatørfaget Energimontørfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014 7 6 86 % Øvrig Oppland 16 12 12 11 2 1 50 % Andre fylker 9 5 56 % Sum 16 12 12 11 18 12 0 67 % 2014 15 7 47 % Øvrig Oppland 6 5 26 16 11 7 64 % Andre fylker 1 1 100 % Sum 6 5 26 16 27 15 0 56 % 2014 67 63 4 100 % Øvrig Oppland 56 53 76 62 13 5 1 46 % Andre fylker 5 4 80 % Sum 56 53 76 62 85 72 5 91 % 2014 1 0 0 % Øvrig Oppland 0 0 0 0 Andre fylker Sum 0 0 0 0 1 0 0 0 % 2014 12 9 2 92 % Øvrig Oppland 25 22 19 18 4 2 50 % Andre fylker 7 7 100 % Sum 25 22 19 18 23 18 2 87 % 10

Elektrofag Energioperatørfaget Flymotormekanikerfaget Flystrukturmekaniker-faget Produksjonselektronikerfaget Signalmontørfaget Tavlemontørfaget Kulde- og varmepumpemontørfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Type søker 2014 2013 2013 2014 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud 1 1 100 % Øvrig Oppland 1 1 1 1 1 0 0 % Andre fylker Sum 1 1 1 1 2 1 0 50 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 2 0 0 % Øvrig Oppland Andre fylker 1 1 1 1 Sum 1 1 1 1 2 0 0 0 % 2014 Øvrig Oppland 4 4 4 2 Andre fylker 4 4 100 % Sum 4 4 4 2 4 4 0 100 % 2014 6 2 4 100 % Øvrig Oppland 4 3 2 2 1 1 100 % Andre fylker 1 0 0 % Sum 4 3 2 2 8 3 4 88 % 2014 2 1 50 % Øvrig Oppland Andre fylker 4 3 1 1 Sum 4 3 1 1 2 1 0 50 % 2014 2 2 100 % Øvrig Oppland 0 0 4 3 3 3 100 % Andre fylker Sum 0 0 4 3 5 5 0 100 % 2014 8 4 1 63 % Øvrig Oppland 1 1 8 4 4 4 100 % Andre fylker 1 1 100 % Sum 1 1 8 4 13 9 1 77 % Ikke-relevante fag 4 3 1 0 Sum elektrofag 2014 124 96 11 86 % Øvrig Oppland 39 23 1 62 % Andre fylker 28 22 0 79 % Sum 122 108 155 121 191 141 12 80 % Andel med 89 % 78 % 74 % Helse og oppvekstfag Vi har en betydelig økning i antall innenfor elektrofag i sammenlignet med tidligere år, og det er også en betydelig økning i antall formidlede (+20 fra 2014). Andelen formidlet er likevel noe lavere enn i 2014 på grunn av høye søkertall i år. Regner vi med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, er andelen med tilbud på 80 % per 1. oktober. 11

Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Ambulansefaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget Ortopediteknikkfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014 3 3 100 % Øvrig Oppland 24 18 41 33 13 12 92 % Andre fylker 9 6 67 % Sum 24 18 41 33 25 21 0 84 % 2014 53 43 8 96 % Øvrig Oppland 64 44 86 58 19 8 42 % Andre fylker 7 4 57 % Sum 64 44 86 58 79 55 8 80 % 2014 59 42 7 83 % Øvrig Oppland 56 52 85 66 30 19 63 % Andre fylker 10 7 70 % Sum 56 52 85 66 99 68 7 76 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 0 0 0 0 Andre fylker 1 1 100 % Sum 0 0 0 0 2 2 0 100 % Ikke-relevante fag 0 0 0 0 2014 116 89 15 90 % Øvrig Oppland 62 39 0 63 % Sum helse og oppvekstfag Andre fylker 27 18 0 67 % Sum 144 114 212 157 205 146 15 79 % Andel med 79 % 74 % 71 % innenfor helse- og oppvekstfagene er marginalt lavere enn i 2014, og fortsatt vesentlig høyere enn i 2013. et som har fått ligger noe under fjoråret, og andelen med er også lavere enn i 2014. Regner vi med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, er andelen med tilbud på 79 % per 1. oktober. Vi ser at 90 % av gruppen som kommer rett fra Vg2 har et tilbud per 1. oktober. 12

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker 2013 2013 2014 2014 1 1 2 1 Alternativt Vg3 Andel med tilbud 1 1 100 % Sum 1 1 2 1 1 1 0 100 % Ikke-relevante fag 1 1 2 1 Sum medier og kommunikasjon 2014 1 1 0 100 % Øvrig Oppland 0 0 0 Andre fylker 0 0 0 Sum 2 2 4 2 1 1 0 100 % Andel med 100 % 50 % 100 % Medier og kommunikasjon er et svært lite programområde i Oppland, og i har vi en søker til innenfor disse fagene, og denne n har fått. Naturbruk Naturbruk Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014 3 2 1 100 % Øvrig Oppland 7 6 5 3 2 2 100 % Andre fylker Sum 7 6 5 3 5 4 1 100 % 2014 4 4 100 % Øvrig Oppland 3 3 8 8 2 2 100 % Andre fylker 4 3 75 % Sum 3 3 8 8 10 9 0 90 % 2014 Øvrig Oppland 2 2 4 2 Andre fylker 3 3 100 % Sum 2 2 4 2 3 3 0 100 % 13

Naturbruk 2013 2013 2014 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2014 1 1 100 % Skogfaget Øvrig Oppland Andre fylker 1 1 3 3 Sum 1 1 3 3 1 1 0 100 % Ikke-relevante fag 3 3 2 2 2014 8 7 1 100 % Sum naturbruk Øvrig Oppland 4 4 0 100 % Andre fylker 7 6 0 86 % Sum 16 15 22 18 19 17 1 95 % Andel med 94 % 82 % 89 % Søkning til, og formidling til innenfor naturbruk er relativt stabilt fra år til år. I er det noe færre til, samtidig som antall formidlet er omtrent som i 2014. Andel med per 1. oktober er 89 %, og dersom vi regner med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, står 95 % av søkerne med et tilbud. Alle hjemmehørende i Oppland har et tilbud per 1. oktober. Restaurant og matfag Restaurant og matfag Bakerfaget Industriell matproduksjon Institusjonskokkfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 0 0 3 3 1 1 100 % Andre fylker Sum 0 0 3 3 2 2 0 100 % 2014 2 2 100 % Øvrig Oppland 3 3 1 1 1 0 0 % Andre fylker 1 1 100 % Sum 3 3 1 1 4 3 0 75 % 2014 11 9 82 % Øvrig Oppland 11 10 13 11 5 2 40 % Andre fylker Sum 11 10 13 11 16 11 0 69 % 14

Restaurant og matfag Kjøttskjærerfaget Kokkfaget Konditorfaget Pølsemakerfaget Servitørfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker 2013 2013 2014 2014 2 2 2 2 Alternativt Vg3 Andel med tilbud 1 1 100 % Sum 2 2 2 2 1 1 0 100 % 2014 20 20 100 % Øvrig Oppland 29 28 23 21 5 3 60 % Andre fylker 5 5 100 % Sum 29 28 23 21 30 28 0 93 % 2014 4 2 50 % Øvrig Oppland Andre fylker 2 0 7 6 Sum 2 0 7 6 4 2 0 50 % 2014 1 0 0 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 1 0 0 0 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 1 0 5 5 1 1 100 % Andre fylker 2 2 100 % Sum 1 0 5 5 4 4 0 100 % Ikke-relevante fag 0 0 0 0 Sum restaurant og matfag 2014 41 36 0 88 % Øvrig Oppland 13 7 0 54 % Andre fylker 8 8 0 100 % Sum 48 43 54 49 62 51 0 82 % Andel med 90 % 91 % 82 % Det er i, for andre år på rad, en økning i antall til innenfor restaurant og matfagene. som er formidlet til er også noe opp fra tidligere år, selv om andelen formidlet har gått noe ned på grunn av høyere søkertall. Ingen til restaurant og matfag har takket ja til alternativt Vg3 i skole per 1. oktober 15

Service og samferdsel Service og samferdsel IKT-servicefaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Sikkerhetsfaget Yrkessjåførfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014 28 18 8 93 % Øvrig Oppland 36 30 35 32 6 5 83 % Andre fylker 4 4 100 % Sum 36 30 35 32 38 27 8 92 % 2014 11 11 100 % Øvrig Oppland 12 10 17 15 4 3 75 % Andre fylker 1 1 100 % Sum 12 10 17 15 16 15 0 94 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 2 2 2 2 1 1 100 % Andre fylker Sum 2 2 2 2 2 2 0 100 % 2014 6 4 67 % Øvrig Oppland 3 0 6 2 1 1 100 % Andre fylker Sum 3 0 6 2 7 5 0 71 % 2014 2 2 100 % Øvrig Oppland 8 7 6 4 1 0 0 % Andre fylker 3 3 100 % Sum 8 7 6 4 6 5 0 83 % 2014 16 11 2 81 % Øvrig Oppland 17 12 12 11 8 3 1 50 % Andre fylker 2 2 100 % Sum 17 12 12 11 26 16 3 73 % 2014 9 5 2 78 % Øvrig Oppland 2 0 4 3 1 1 100 % Andre fylker Sum 2 0 4 3 10 6 2 80 % 2014 23 19 1 87 % Øvrig Oppland 23 21 22 19 Andre fylker 3 3 100 % Sum 23 21 22 19 26 22 1 88 % Ikke-relevante fag 0 0 0 0 2014 96 71 13 88 % Øvrig Oppland 22 14 1 68 % Sum service og samferdsel Andre fylker 13 13 0 100 % Sum 103 82 104 88 131 98 14 85 % Andel med 80 % 85 % 75 % Service og samferdsel har de siste to årene hatt en merkbar økning i antall til, og det er også en merkbar økning i antall som er formidlet til 16 (+10 fra 2014). Andelen som har fått har gått noe ned på grunn av økt søkning, men tar vi med de som har takket ja til alternativt vg3 i skole, så står 85 % av søkerne med tilbud per 1. oktober.

Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon Anleggsmaskinmekanikerfaget Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Chassispåbyggerfaget CNC-maskineringsfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker 2013 2013 2014 2014 0 0 3 2 Alternativt Vg3 Andel med tilbud 5 4 80 % Sum 0 0 3 2 5 4 0 80 % 2014 34 22 3 74 % Øvrig Oppland 37 30 42 30 10 3 3 60 % Andre fylker 8 6 75 % Sum 37 30 42 30 52 31 6 71 % 2014 3 2 1 100 % Øvrig Oppland 7 7 14 7 2 1 50 % Andre fylker 1 1 100 % Sum 7 7 14 7 6 4 1 83 % 2014 5 2 40 % Øvrig Oppland 10 5 6 4 3 2 1 100 % Andre fylker Sum 10 5 6 4 8 4 1 63 % 2014 5 4 80 % Øvrig Oppland Andre fylker 6 6 6 6 Sum 6 6 6 6 5 4 0 80 % 2014 1 0 0 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 1 0 0 0 % 2014 9 8 1 100 % Øvrig Oppland 10 10 12 11 Andre fylker 1 0 0 % Sum 10 10 12 11 10 8 1 90 % 17

Teknikk og industriell produksjon Gjenvinningsfaget Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Kjemiprosessfaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Låsesmedfaget Motormekanikerfaget Motorsykkelfaget Platearbeiderfaget Type søker 2014 2013 2013 2014 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Øvrig Oppland 0 0 0 0 1 1 100 % Andre fylker Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 1 0 0 % Øvrig Oppland 0 0 2 2 Andre fylker 1 1 100 % Sum 0 0 2 2 2 1 0 50 % 2014 21 18 2 95 % Øvrig Oppland 16 14 24 17 1 0 1 100 % Andre fylker 3 1 33 % Sum 16 14 24 17 25 19 3 88 % 2014 Øvrig Oppland 0 0 1 1 Andre fylker 1 0 0 % Sum 0 0 1 1 1 0 0 0 % 2014 17 9 4 76 % Øvrig Oppland 9 8 9 6 3 2 67 % Andre fylker Sum 9 8 9 6 20 11 4 75 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 1 1 0 0 Andre fylker Sum 1 1 0 0 1 1 0 100 % 2014 2 1 50 % Øvrig Oppland 1 0 0 0 Andre fylker Sum 1 0 0 0 2 1 0 50 % 2014 2 1 50 % Øvrig Oppland 1 1 0 0 Andre fylker Sum 1 1 0 0 2 1 0 50 % 2014 1 0 0 % Øvrig Oppland 2 2 4 4 Andre fylker 1 1 100 % Sum 2 2 4 4 2 1 0 50 % 18

Teknikk og industriell produksjon Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Sveisefaget Verktøymakerfaget Type søker 2014 2013 2013 2014 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud 13 13 100 % Øvrig Oppland 8 8 15 12 6 6 100 % Andre fylker 2 1 50 % Sum 8 8 15 12 21 20 0 95 % 2014 4 4 100 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 6 5 Sum 0 0 6 5 4 4 0 100 % 2014 4 3 75 % Øvrig Oppland Andre fylker 3 0 9 7 Sum 3 0 9 7 4 3 0 75 % 2014 4 4 100 % Øvrig Oppland Andre fylker 7 7 6 6 Sum 7 7 6 6 4 4 0 100 % Ikke-relevante fag 4 4 3 2 Sum teknikk og industriell produksjon 2014 132 96 11 81 % Øvrig Oppland 26 15 5 77 % Andre fylker 18 11 0 61 % Sum 122 103 162 122 176 122 16 78 % Andel med 84 % 75 % 69 % Søkningen til i teknikk og industriell produksjon har økt betydelig de siste to årene. som er formidlet til er på samme nivå i som i 2014, men andelen har gått noe ned på grunn av økte søkertall. Dersom vi tar med de som har takket ja til alternativt vg3 i skole, så er andelen av med tilbud 78 % per 1. oktober. 19

til er i Oppland totalt Oppland totalt 2013 2013 2014 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2014-668 523 54 86 % Oppland totalt Øvrig Oppland 757 643 932 759 206 136 7 69 % Andre fylker 122 94 0 77 % Sum 757 643 932 759 996 753 61 82 % Andel med 85 % 81 % 76 % For Oppland totalt har det vært en betydelig økning i antall til de siste to årene, og bare fra 2014 til er det en økning på nesten 7 % i antall. som er formidlet til er marginalt lavere enn i 2014, og andelen formidlet til er derfor noe lavere enn på samme tid i 2014. Dersom vi tar med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, står 82 % av søkerne med et tilbud per 1. oktober. 1.2 Formidling av til opplæringskontrakt lærekandidater reelle til opplæringskontrakt (lærekandidat) har gått opp fra 40 i 2014 til 72 i. I ligger formidlingen av lærekandidater på 50 %. Tabellen viser hvordan søkerne til opplæringskontrakt fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på utdanningsprogram. Lærekandidater inkluderer både 1. februar ( som har fortrinnsrett, enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, eller som av andre grunner søker om individuell behandling). Ordinære som søker blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland med virkning fra 1.9.14. Slik leses tabellen Tabellen viser antall og antall opplæringskontrakt per fag for årene 2013 til. Tallene for er splittet opp i tre kategorier: 2014-: Søkere som kommer direkte fra skole i Oppland, med avgangsår Øvrig Oppland: Søkere fra Oppland, men som ikke kommer direkte fra skole Andre fylker: Søkere fra andre fylker til opplæringskontrakt i Oppland For angir tabellen også antall som har takket ja til alternativt Vg3 i skole per fag, og total andel av søkerne i hver gruppe som står med et tilbud per 1. oktober (opplæringskontrakt eller alternativt Vg3 i skole). 20

Tabellen inneholder kun informasjon om lærekandidater. Lærlinger er ikke med i tabellen her, men presenteres i egen tabell i kap. 1.1. Lærekandidat* Anleggsmaskinfører-faget Rørleggerfaget Trevare- og bygginnredningsfaget Tømrerfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014-5 4 1 100 % Øvrig Oppland 1 1 0 0 1 1 100 % Andre fylker Sum 1 1 0 0 6 5 1 100 % 2014 Øvrig Oppland 0 0 1 1 2 2 100 % Andre fylker Sum 0 0 1 1 2 2 0 100 % 2014 2 2 100 % Øvrig Oppland 1 1 0 0 Andre fylker Sum 1 1 0 0 2 2 0 100 % 2014 3 2 1 100 % Øvrig Oppland 1 1 2 2 Andre fylker 2 1 50 % Sum 1 1 2 2 5 3 1 80 % Sum bygg- og anleggsfag 15 12 2 93 % 2014 Frisørfaget Øvrig Oppland 0 0 1 1 2 0 1 50 % Andre fylker Sum 0 0 1 1 2 0 1 50 % 2014 Glasshåndverkerfaget Øvrig Oppland 0 0 1 0 1 0 0 % Andre fylker Sum 0 0 1 0 1 0 0 0 % Sum design og håndverksfag 3 0 1 33 % 2014 1 1 100 % Elektrikerfaget Øvrig Oppland 0 0 0 0 Andre fylker Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 1 1 100 % Energimontørfaget Øvrig Oppland 0 0 0 0 Andre fylker Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % Sum elektrofag 2 2 0 100 % 21

Lærekandidat Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget 2013 2013 2014 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2014 10 2 4 60 % Øvrig Oppland 1 1 3 0 Andre fylker Sum 1 1 3 0 10 2 4 60 % 2014 2 1 50 % Øvrig Oppland 3 3 2 0 3 2 67 % Andre fylker Sum 3 3 2 0 5 3 0 60 % Sum helse og oppvekstfag 15 5 4 60 % 2014 1 0 0 % Anleggsgartnerfaget Øvrig Oppland 1 1 1 1 Andre fylker Sum 1 1 1 1 1 0 0 0 % 2014 1 1 100 % Hestefaget Øvrig Oppland 3 3 0 0 Andre fylker 1 1 100 % Sum 3 3 0 0 2 2 0 100 % 2014 1 1 100 % Idrettsanleggsfaget Øvrig Oppland 1 1 0 0 Andre fylker Sum 1 1 0 0 1 1 0 100 % 2014 1 0 0 % Skogfaget Øvrig Oppland 0 0 3 1 Andre fylker Sum 0 0 3 1 1 0 0 0 % Sum naturbruk 5 3 0 60 % 2014 1 1 100 % Bakerfaget Øvrig Oppland 0 0 2 2 Andre fylker Sum 0 0 2 2 1 0 1 100 % 2014 4 3 75 % Institusjonskokkfaget Øvrig Oppland 2 2 4 4 Andre fylker Sum 2 2 4 4 4 3 0 75 % 2014 2 0 0 % Kokkfaget Øvrig Oppland 1 1 2 2 Andre fylker Sum 1 1 2 2 2 0 0 0 % Sum restaurant og matfag 7 3 1 57 % 22

Lærekandidat Logistikkfaget Salgsfaget Yrkessjåførfaget Type søker 2014 2013 2013 2014 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud 2 0 1 50 % Øvrig Oppland 1 1 1 0 2 0 0 % Andre fylker Sum 1 1 1 0 4 0 1 25 % 2014 4 3 1 100 % Øvrig Oppland 0 0 5 5 1 1 100 % Andre fylker Sum 0 0 5 5 5 4 1 100 % 2014 Øvrig Oppland 0 0 2 2 1 1 100 % Andre fylker 1 1 100 % Sum 0 0 2 2 2 2 0 100 % Sum service og samferdsel 11 6 2 73 % Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Produksjonsteknikkfaget 2014 Øvrig Oppland 0 0 1 1 1 0 1 100 % Andre fylker 1 0 0 % Sum 0 0 1 1 2 0 1 50 % 2014 2 0 1 50 % Øvrig Oppland 1 1 0 0 1 0 1 100 % Andre fylker 1 0 0 % Sum 1 1 0 0 4 0 2 50 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 1 1 0 100 % 2014 2 0 1 50 % Øvrig Oppland Andre fylker 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 2 0 1 50 % 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 4 4 2 2 1 0 0 % Andre fylker Sum 4 4 2 2 2 1 0 50 % 23

Lærekandidat Reservedelsfaget 2013 2014 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker 2013 2014 2014 1 1 100 % Øvrig Oppland 0 0 0 0 1 1 100 % Andre fylker Sum 0 0 0 0 2 2 0 100 % Sum teknikk og industriell produksjon 14 5 4 64 % Ikke-relevante fag 10 10 7 5 2014 50 25 12 74 % Lærekandidat Øvrig Oppland 16 8 2 63 % Andre fylker 6 3 0 50 % Sum 31 31 40 29 72 36 14 69 % Andel med 100 % 73 % 50 % 1.3 Alternativ Vg3 i skole Oppland fylkeskommune er pålagt gjennom opplæringsloven å gi et tilbud til alle til med ungdomsrett. For som ikke har fått tilbud om, skal det gis et tilbud om alternativt Vg3 i skole i et fag som bygger på det Vg2 eleven har tilbakelagt. Ordningen med alternativt Vg3 i skole er betydelig styrket i Oppland i, gjennom innføringen av Yrkesfaggarantien. Alle med ungdomsrett som ønsker det skal få tilbud om alternativt Vg3 i skole ved sin avgiverskole, og tilbudet gis til fire ulike grupper : 1. Kvalifiserte. Søkere med ungdomsrett som har bestått Vg1 og Vg2. Får tilbud om kurs og alternativt Vg3 fra 31. august (kurs fra 31. august, alternativt Vg3 fra 1. desember). 2. Kvalifiserte med inntil to stryk i fellesfag. Søkere med ungdomsrett, som er kvalifisert til, men må ta opp igjen fag for å få fagbrev etter endt fagprøve. Får tilbud om kurs og alternativt Vg3 fra 31. august (kurs fra 31. august, alternativt Vg3 fra 1. desember). 3. Ukvalifiserte. Har stryk i mer enn to fellesfag og/eller stryk i programfag. Tilbakeføres til avgiverskolen fra skolestart 17. august. 4. 1. februar til lærekandidatordningen. Elever som er søkt inn som lærekandidater til 1. februar (planlagt grunnkompetanse). Søkere uten tilbakeføres til avgiverskolen fra skolestart 17. august. For gruppe 1 og 2 inngår kurset (valgfritt) i alternativt Vg3, slik at tiden som brukes i kurset (3 måneder) godskrives total opplæringstid for elevene i alternativt Vg3. Total opplæringstid for elever i gruppene 1 3 er satt til 20 24 måneder, mens gruppe 4 har læretid på 12 24 måneder. All læretid som avlegges i alternativt Vg3 vil godskrives lærekontrakt dersom eleven underveis i løpet får tilbud om ordinær lærekontrakt/opplæringskontrakt. Elever i alternativt Vg3 i skole har betydelig opplæring gjennom praksis i bedrift, men er å regne som elev, ikke arbeidstaker. Elever i alternativt Vg3 mottar derfor ikke lønn slik ordinære lærlinger/ lærekandidater gjør. 24

Mål for alternativt Vg3 i skole er: Opplæring som avslutter med fag-/svenneprøve eller opplæring som fører til så god kompetanse som mulig, og avsluttes med kompetanseprøve. Muligheter for å bestå manglende fag. Åpne muligheter for ordinær underveis i opplæringen. Tilbud om alternativt Vg3 i skole ble i sendt ut i august, til 167 kvalifiserte med ungdomsrett (gruppe 1 og 2 i yrkesfaggarantien). 22 ukvalifiserte (gruppe 3) ble tilbakeført til skolen i juli, og 18 til lærekandidatordningen (gruppe 4) ble tilbakeført til skolen i juli. For noen av søkerne i gruppe 3 og 4 er status endret til enten ordinær skoleplass eller siden august, og totalt er det i dag 61 ordinære til (gruppe 1 3) og 14 til lærekandidatordningen (gruppe 4) som har takket ja til alternativt Vg3 i skole. Etablering av tilbud for gruppene 1 3 ivaretas av såkalte yrkesfagmotivatorer som er ansatt ute på skolene, mens gruppe 4 ivaretas av avdelingsledere med ansvar for tilrettelagt opplæring ved skolene. 1.4 kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver I dette delkapittelet vises følgende statistikk: løpende lære- og opplæringskontrakter per 1.10 nye lære- og opplæringskontrakter for perioden 1.10 30.09 Gjennomgang av løpende kontrakter per 1.10., nye kontrakter og avlagte fagprøver per fag og studieprogram for perioden 1.10.2014 30.09. 25

1.4.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per 1.10. Tabellen nedenfor viser antall nye godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter i perioden 1.10-30.09 de siste fire årene, samt antall løpende lærekontrakter/opplæringskontrakter per 1.10 siste fire år. Vi ser at det er en positiv utvikling, både i antall nye lære- og opplæringskontrakter og antall løpende lære- og opplæringskontrakter de siste fire årene. 2012 2013 2014 godkjente lærekontrakter 01.10-30.09 635 685 667 695 godkjente opplæringskontrakter 01.10-30.09 22 38 43 45 Totalt antall nye godkjente kontrakter 01.10.-30.09 657 723 710 740 Løpende lærekontrakter per 01.10 1245 1249 1274 1331 Løpende opplæringskontrakter per 01.10 48 56 71 77 Totalt antall løpende kontrakter per 01.10 1293 1305 1345 1408 I tillegg har 271 kandidater fra Oppland løpende kontrakt i andre fylker enn Oppland. Kapittel 1.4.2 og 1.4.3 viser hvordan kontraktene fordeler seg på utdanningsprogram og programområder for henholdsvis lærekontrakter og opplæringskontrakter. Ca. 73 % av de løpende lære- og opplæringskontraktene er tegnet gjennom opplæringskontor, mens de resterende 27 % er tegnet med enkeltstående lærebedrifter. Oversikt over godkjente lærebedrifter finnes i kapitel 1.4.6. 1450 1400 75 1350 1300 1250 1200 48 56 1245 1249 71 1274 1334 1150 2012 2013 2014 Løpende lærekontrakter per 01.10 Løpende opplæringskontrakter per 01.10 26

1.4.2 Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger Tabellene nedenfor viser statistikk knyttet til tre forhold: Løpende lærekontrakter per 1.10. Nye godkjente lærekontrakter i perioden 1.10.2014 30.09. Avlagte fag-/svenneprøver (for lærlinger/elever), fordelt på utdanningsprogram og lærefag for perioden 1.10.2014 30.09.. Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Bygg og anleggsteknikk Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Anleggsmaskinførerfaget 31 13 12 1 Betongfaget 10 5 7 2 Feierfaget 3 Fjell og bergverksfaget 2 1 Glassfaget 3 3 1 Industrimalerfaget 1 Malerfaget 6 2 Murerfaget 5 2 3 1 1 Rørleggerfaget 61 17 10 4 5 Tak- og membrantekkerfaget 1 1 Trelastfaget 1 1 1 Trevare- og bygginnredningsfaget 1 1 Tømrerfaget 109 67 30 15 5 Vei- og anleggsfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget 7 3 2 Sum 240 116 66 23 12 Prosent bestått eller ikke bestått 88,1 % 11,9 % Totalt antall prøver 101 For bygg- og anleggsteknikk er det særlig malerfaget som har utfordringer med å rekruttere lærlinger. For øvrig er det stort sett god balanse mellom antall og antall er. Søkningen og formidlingen per 1. oktober er noe lavere enn i 2014, men det er ingen vesentlige utfordringer knyttet til fagene innenfor bygg- og anleggsteknikk. Det er avlagt 101 fag- /svenneprøver for lærlinger og elever i perioden 1.10.14 30.09.15, og 88,1 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 98 avlagte fag-/svenneprøver og 94,9 % bestått. Beståttandelen innenfor bygg- og anleggsfagene ligger i under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 27

Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Design og håndverk Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Aktivitørfaget 1 1 Blomsterdekoratørfaget 4 3 3 1 1 Frisørfaget 47 26 11 5 Glasshåndverkerfaget 1 1 Kjole og draktsyerfaget 0 0 6 1 Møbelsnekkerfaget 3 2 1 1 Smedfaget 6 4 Treskjærerfaget 5 2 Sum 67 39 21 2 7 Prosent bestått eller ikke bestått 76,7 % 23,3 % Totalt antall prøver 30 For design og håndverk er det frisørfaget som har et visst volum, og formidlingen i dette faget varierer en del fra år til år. De øvrige fagene er små, og flere av fagene innenfor programområdet er verneverdige, med få lærebedrifter på nasjonalt plan. Søkningen i er på nivå med fjoråret, men formidlingen per 1. oktober er lavere enn i 2014. Det er avlagt 30 fag-/svenneprøver for lærlinger og elever i perioden 1.10.14-30.09.15, og 76,7 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 35 avlagte fag-/svenneprøver og 77,1 % bestått. Beståttandelen innenfor design- og håndverksfagene ligger i under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 % 28

Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Elektrofag Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Automatiseringsfaget, VERDISK 18 10 5 1 2 Dataelektronikerfaget, VERDISK 27 17 13 2 5 Elektrikerfaget 147 63 43 11 3 Energimontørfaget 46 19 12 6 1 Energioperatørfaget 3 1 1 Elektroreparatørfaget 0 0 1 Kulde- og varmepumpemontørfaget 5 3 2 1 Produksjonselektronikerfaget 4 3 1 1 Tavlemontørfaget 4 3 4 Telekommunikasjonsmontørfaget 15 8 2 1 Sum 269 127 80 26 12 Prosent bestått eller ikke bestått 89,8 % 10,2 % Totalt antall prøver 118 For elektrofagene er hovedutfordringen knyttet til en meget stor økning i søkermassen de siste to årene, mens tilbudet av er ikke øker tilsvarende. Bransjen er godt regulert, og har gitt tilbakemeldinger om at dimensjoneringen i skolene er for stor i forhold til bransjens behov. Hovedutfordringene innenfor elektrofagene er særlig knyttet til dataelektronikerfaget, og delvis automatiseringsfaget. For øvrig er det stort sett god balanse mellom antall og antall er. Det er flere som har fått i elektrofagene i år enn tidligere, selv om den store økningen i søkertall har gjort at det gjenstår noe flere enn tidligere år. Det er avlagt 118 fag- /svenneprøver for lærlinger og elever i perioden 1.10.14 30.09.15, og 89,8 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 90 avlagte fag-/svenneprøver og 92,2 % bestått. Beståttandelen innenfor elektrofagene ligger i så vidt over gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 29

Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Helse og oppvekstfag Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Ambulansefaget 41 19 10 3 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 106 53 26 8 5 Helsearbeiderfaget 120 63 24 18 4 Ortopediteknikkfaget 1 1 Sum 268 136 60 29 11 Prosent bestått eller ikke bestått 89,0 % 11,0 % Totalt antall prøver 100 For helse- og oppvekstfagene er det særlig barne- og ungdomsarbeiderfaget, og til dels helsearbeiderfaget som utgjør utfordringene. Begge fagene er store fag, og det meste av ene finnes i offentlig sektor, der det per i dag er begrenset antall er. Søkningen i er marginalt lavere enn fjoråret, og det er også en liten nedgang i antall nye kontrakter per 1. oktober. Det er avlagt 100 fag-/svenneprøver for lærlinger og elever i perioden 1.10.14-30.09.15, og 89,0 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 105 avlagte fag-/svenneprøver og 84,8 % bestått. Beståttandelen innenfor helse- og oppvekstfagene ligger i så vidt under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 % Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Medier og kommunikasjon Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Fotograffaget 2 1 2 Mediegrafikerfaget 2 2 1 Sum 4 3 3 0 0 Prosent bestått eller ikke bestått 100 % 0 % Totalt antall prøver 3 Medier og kommunikasjon er et meget lite programområde innenfor fag- og yrkesopplæringen, og studieprogrammet gjøres om til studieforberedende løp fra og med skoleåret /2016. Det er avlagt 3 fag-/svenneprøver i perioden 1.10.14 30.09.15, og 100 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 3 avlagte fag-/svenneprøver og 100 % bestått. Beståttandelen innenfor medier og kommunikasjon ligger i over gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 30

Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Naturbruk Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Anleggsgartnerfaget 10 5 2 Hestefaget 7 4 2 1 Hovslagerfaget 7 4 1 2 Idrettsanleggsfaget 2 1 Reindriftsfaget 1 1 Skogfaget 4 4 3 1 Sum 31 19 7 2 3 Prosent bestått eller ikke bestått 75,0 % 25,0 % Totalt antall prøver 12 Naturbruk er et lite programområde innenfor fag- og yrkesopplæringen, med stabil søkning og formidling fra år til år. Utfordringer i formidlingen i har vært knyttet til anleggsgartnerfaget og skogfaget, men dette har løst seg greit underveis. Det er avlagt 12 fag-/svenneprøver i perioden 1.10.14 30.09.15, og 75,0 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 10 avlagte fag- /svenneprøver og 90 % bestått. Beståttandelen innenfor naturbruk ligger i under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Restaurant og matfag Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Bakerfaget 5 2 1 1 Industriell matproduksjon 2 2 Institusjonskokkfaget 17 7 5 2 Kokkfaget 28 16 14 4 Konditorfaget 5 5 1 Servitørfaget 5 3 Sum 62 35 21 2 5 Prosent bestått eller ikke bestått 82,1 % 17,9 % Totalt antall prøver 28 Innenfor restaurant- og matfagene er det særlig utfordringer knyttet til industriell matproduksjon. Selv med en god økning i antall innen restaurant- og matfag de siste to årene, er det svært få til er innen matindustrien. Det på tross av stor etterspørsel etter lærlinger i matindustribedrifter i hele Innlandet. Institusjonskokkfaget har flere enn det finnes er ene her er i stor grad knyttet til offentlig sektor. For de øvrige fagene er det per i dag god balanse mellom og er. Det er avlagt 28 fag-/svenneprøver i perioden 1.10.14 30.09.15, og 82,1 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 41 avlagte fag- /svenneprøver og 78,0 % bestått. Beståttandelen innenfor restaurant og matfag ligger i under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 31

Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Service og samferdsel Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB IKT-servicefaget 52 34 17 8 4 Kontor- og administrasjonsfaget 20 13 3 4 Logistikkfaget 4 3 1 Reiselivsfaget 2 1 2 Resepsjonsfaget 6 2 2 Salgsfaget 31 15 3 4 1 Sikkerhetsfaget 5 4 Yrkessjåførfaget 45 24 11 1 2 Sum 165 96 34 22 7 Prosent bestått eller ikke bestått 88,9 % 11,1 % Totalt antall prøver 63 Innenfor service og samferdsel er utfordringene per i dag knyttet til flere fag. IKT-servicefaget, reiselivsfaget, salgsfaget og sikkerhetsfaget har per i dag alle flere enn tilgjengelige er. For logistikkfaget er situasjonen en annen, der finnes det er, men få kvalifiserte. Service og samferdsel som programområde har likevel hatt en positiv utvikling de siste to årene, med økning både i antall og i antall som får.. Det er avlagt 63 fag-/svenneprøver for lærlinger og elever i perioden 1.10.14 30.09.15, og 88,9 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 73 avlagte fag-/svenneprøver og 94,5 % bestått. Beståttandelen innenfor service og samferdsel ligger i så vidt under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 % 32

Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Løpende kontrakter Kontrakter godkjent Prøver avlagt i perioden Teknikk og industriell produksjon per 1.10.15 fra 1.10.14 30.09.15 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Anleggsmaskinmekanikerfaget 1 Bilfaget, lette kjøretøy 56 32 22 5 1 Bilfaget, tunge kjøretøy 11 7 1 3 2 Billakkererfaget 9 3 4 Bilskadefaget 11 5 1 3 Chassispåbyggerfaget 2 1 CNC-maskineringsfaget 18 8 4 6 Hjulutrustningsfaget 3 1 Industrimekanikerfaget 34 21 5 2 Kjemiprosessfaget 1 Landbruksmaskinmekanikerfaget 15 7 6 Låsesmedfaget 2 2 Motormekanikerfaget 1 1 Motorsykkelfaget 1 1 Platearbeiderfaget 6 4 1 Produksjonsteknikkfaget 32 19 7 5 1 Reservedelsfaget 8 5 1 1 Sveisefaget 4 4 1 Verktøymakerfaget 10 4 4 5 Sum 225 124 54 33 5 Prosent bestått eller ikke bestått 94,6 % 5,4 % Totalt antall prøver 92 Innenfor teknikk og industriell produksjon er utfordringene særlig knyttet til bilfagene, der det særlig innenfor lette kjøretøy er en vedvarende mangel på er. Innenfor industrifagene er det stort sett god balanse, og til dels for få kvalifiserte til deler av industrien. Dette løses i stor grad ved å rekruttere lærlinger også fra andre deler av landet. Det er avlagt 92 fag-/svenneprøver for lærlinger og elever i perioden 1.10.14 30.09.15, og 94,6 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 91 avlagte fag-/svenneprøver og 94,5 % bestått. Beståttandelen innenfor teknikk og industriell produksjon ligger i over gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 33

1.4.3 Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Tabellen nedenfor viser statistikk knyttet til tre forhold: Løpende opplæringskontrakter (lærekandidater) per 1.10. Nye godkjente opplæringskontrakter i perioden 1.10.2014 30.09. Avlagte kompetanseprøver (for lærekandidater), fordelt på utdanningsprogram og lærefag for perioden 1.10.2014 30.09.. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidater Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Bygg og anleggsteknikk 2 2 1 1 1 1 4 2 1 3 2 1 7 7 Design og håndverk 1 1 2 1 1 Elektrofag 1 1 2 1 1 1 1 1 34

Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidat Løpende kontrakter per 1.10.15 Kontrakter godkjent fra 1.10.14 30.09.15 Prøver avlagt i perioden 1.10.14 til 30.09.15 Lærefag B BM IB Helse og oppvekstfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget 5 3 Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget 1 Naturbruk Anleggsgartnerfaget 1 Hestefaget 3 2 3 5 1 1 Idrettsanleggsfaget 1 1 1 Skogfaget 2 2 Restaurant og matfag Bakerfaget 2 1 Institusjonskokkfaget 5 4 2 Kokkfaget 2 Servitørfaget 1 1 Service og samferdsel IKT-servicefaget 1 1 Salgsfaget 9 8 1 Yrkessjåførfaget 4 2 Teknikk og industriell produksjon Billakkererfaget 1 1 1 CNC-maskineringsfaget 1 Industrimekanikerfaget 1 1 Industrimontørfaget 1 Landbruksmaskinmekanikerfaget 1 1 Produksjonsteknikkfaget 4 1 Reservedelsfaget 1 Sum 77 45 15 1 2 Prosent bestått eller ikke bestått 88,9 % 11,1 % Totalt antall prøver 18 35

1.4.4 Statistikk for praksiskandidater Praksiskandidater er voksne som har minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksisen må: være allsidig og dokumentert etter en samlet vurdering dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for Vg3 / opplæring i lærebedrift i lærefaget være godkjent av fylkeskommunen før fag- eller svenneprøven kan avlegges Realkompetansevurdering kan ikke erstatte praksiskravet. Praksiskandidater avlegger fag-/svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis som er 25 % lenger enn den fastsatte læretiden (i de fleste fag blir dette 5 år). Praksiskandidater skal i tillegg ha teori godkjent før oppmelding godkjennes og praktisk prøve avlegges. Karriere Oppland tilbyr eksamensforberedende opplæring til teorieksamen for praksiskandidater, se tilstandsrapporten del I vurdering kap. 4.1. Praksiskandidat er ikke en opplæringsordning, og er således ikke direkte koblet opp mot kvaliteten gitt i videregående opplæring i Oppland. Praksiskandidatordningen påvirker imidlertid gjennomføringsstatistikken på sikt. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Per 1. oktober år B BM IB %B + BM 2010 182 71 21 92,3 % 2011 225 76 24 92,6 % 2012 215 94 18 94,5 % 2013 206 79 15 95,0 % 2014 255 93 28 92,6 % 219 127 33 91,3 % Beståttandelen for praksiskandidater har historisk sett vært god, og jevnt over noe høyere enn for lærlinger. I ser vi den laveste andelen praksiskandidater med bestått fagprøve siste seks år. 36

1.4.5 Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten er en avtale mellom nasjonale myndigheter og partene i næringslivet, med et overordnet mål om å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det. Konkret er det målsatt at man skal ha en 20 % økning i antall nye lærekontrakter tegnet i Oppland innen, med utgangspunkt i statistikken fra 2011. Måltall for nye lærekontrakter tegnet i Oppland er 750 kontrakter i. Dette inkluderer alle lærekontrakter og opplæringskontrakter som tegnes med bedrifter i Oppland, uavhengig av hvor lærlingen kommer fra (kan også være fra andre fylker). Telleperioden for Samfunnskontrakten er fra 1.1. 31.12, og det er derfor ikke mulig å ha med sammenlignbare tall for i denne Tilstandsrapporten. Tabellen nedenfor viser derfor utviklingen i antall kontrakter i Oppland fra 2011 til 2014. I tillegg viser tabellen hvor mange av kontraktene som er tegnet med opplendinger i Oppland, og antall opplendinger med ny kontrakt totalt per år (inkludert opplendinger som tegner kontrakt i andre fylker). Samfunnskontrakten 2011 2014 Endring 2011 2014 2011 2012 2013 2014 Ant % Kontrakter totalt 765 743 689 832 67 9 % Kontrakter til andre fylker 141 74 76 136-5 -4 % Netto kontrakter i Oppland (samfunnskontrakten) 624 669 613 696 72 12 % Kontrakter fra andre fylker 82 92 71 64 18-22 % Netto kontrakter til opplendinger i Oppland 542 577 542 632 90 17 % Kontrakter til andre fylker 141 74 76 136 18-22 % Opplendinger med ny kontrakt 692 651 618 768 76 11 % For perioden 2011 til 2014 har det vært en økning på 12 % i antall nye kontrakter tegnet i Oppland. Totalt ble det tegnet 696 nye kontrakter i Oppland i 2014. Per 1. oktober er det tegnet 685 nye kontrakter i Oppland i. Måltallet for er 750 nye kontrakter, og måloppnåelsen per 1. oktober er 91,3 %. 37

1.4.6 godkjente lærebedrifter per fag Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2014 Endring 2014 Endring % BA Anleggsmaskinførerfaget 4 62 0 62 61 1 2 % Asfaltfaget 1 0 0 0 0 0 0 % Betongfaget 3 17 0 17 14 3 21 % Byggdrifterfaget 1 1 0 1 0 1 100 % Feierfaget 5 0 5 5 5 0 0 % Fjell og bergverksfaget 2 3 1 4 3 1 33 % Glassfaget 2 3 0 3 2 1 50 % Industrimalerfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Malerfaget 4 9 4 13 11 2 18 % Murerfaget 4 17 6 23 20 3 15 % Rørleggerfaget 8 46 3 49 47 2 4 % Taktekkerfaget 3 3 0 3 2 1 50 % Trelastfaget 2 3 0 3 2 1 50 % Trevare- og bygginnredningsfaget 1 7 1 8 7 1 14 % Tømrerfaget 7 106 33 139 147-8 -5 % Vei- og anleggsfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Ventilasjons- og blikkenslagerfaget 3 10 3 13 10 3 30 % Sum bygg og anleggsfag 345 333 12 4 % DH Aktivitørfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Blomsterdekoratørfaget 1 4 7 11 11 0 0 % Bunadtilvirkerfaget 0 0 1 1 1 0 0 % Frisørfaget 2 11 50 61 58 3 5 % Glasshåndverkerfaget 1 2 1 3 3 0 0 % Gullsmedfaget 0 0 1 1 1 0 0 % Møbelsnekkerfaget 1 6 1 7 7 0 0 % Profileringsdesignfaget 1 1 0 1 0 1 100 % Smedfaget 2 5 2 7 4 3 75 % Treskjærerfaget 0 0 1 1 1 0 0 % Sum design og håndverk 94 87 7 8 % EL Automatiseringsfaget 5 15 2 17 19-2 -11 % Dataelektronikerfaget 8 7 17 24 21 3 14 % Elektrikerfaget 5 67 1 68 67 1 1 % Elektroreparatørfaget 0 0 2 2 2 0 0 % Energimontørfaget 3 14 1 15 15 0 0 % Energioperatørfaget 2 4 0 4 3 1 33 % Kulde- og varmepumpemontørfaget 2 4 3 7 7 0 0 % Produksjonselektronikerfaget 3 3 0 3 3 0 0 % Tavlemontørfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Telekommunikasjonsmontørfaget 2 6 1 7 4 3 75 % Sum elektrofag 148 142 6 4 % 38

Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2014 Endring 2014 Endring % HS Ambulansefaget 1 11 0 11 11 0 0 % Barne- og ungdomsarbeiderfaget 6 25 30 55 48 7 15 % Helsearbeiderfaget 5 7 22 29 28 1 4 % Ortopediteknikkfaget 0 0 1 1 0 1 100 % Sum helse og oppvekstfag 96 87 9 10 % MK Fotograffaget 1 4 0 4 4 0 0 % Mediegrafikerfaget 3 5 2 7 5 2 40 % Sum medier og kommunikasjon 11 9 2 22 % NA Anleggsgartnerfaget 6 14 1 15 16-1 -6 % Hestefaget 1 19 0 19 19 0 0 % Hovslagerfaget 1 1 1 2 2 0 0 % Idrettsanleggsfaget 2 2 3 5 4 1 25 % Reindriftfaget 1 2 0 2 2 0 0 % Skogfaget 1 9 4 13 10 3 30 % Sum naturbruk 56 53 3 6 % 39

Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2014 Endring 2014- Endring % RM Bakerfaget 2 3 2 5 5 0 0 % Butikkslakterfaget 1 1 1 2 2 0 0 % Industriell matproduksjon 1 5 0 5 5 0 0 % Institusjonskokkfaget 8 17 16 33 34-1 -3 % Kjøttskjærerfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Kokkfaget 3 43 5 48 48 0 0 % Konditorfaget 1 1 2 4 4 0 0 % Pølsemakerfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Servitørfaget 2 11 0 11 7 4 57 % Sum restaurant og matfag 110 107 3 3 % SS IKT-servicefaget 10 32 17 49 49 0 0 % Kontor- og administrasjonsfaget 9 22 11 33 30 3 10 % Logistikkfaget 4 14 1 15 11 4 36 % Reiselivsfaget 6 6 1 7 5 2 40 % Resepsjonsfaget 3 10 1 10 11-1 -9 % Salgsfaget 6 55 18 73 66 7 11 % Sikkerhetsfaget 2 3 1 4 1 3 300 % Yrkessjåførfaget 3 64 0 64 64 0 0 % Sum service og samferdsel 255 237 18 8 % TP Anleggsmaskinmekanikerfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Bilfaget, lette kjøretøy 3 91 4 95 88 7 8 % Bilfaget, tunge kjøretøy 3 16 1 17 17 0 0 % Billakkererfaget 4 18 2 20 19 1 5 % Bilskadefaget 3 26 1 27 27 0 0 % Bokbinderfaget 0 0 1 1 1 0 0 % Chassispåbyggerfaget 1 2 0 2 2 0 0 % CNC-maskineringsfaget 5 16 1 17 18-1 -6 % Dimensjonskontrollfaget 1 0 0 0 0 0 0 % Hjulutrustningsfaget 3 5 0 5 5 0 0 % Industrimekanikerfaget 4 21 2 23 23 0 0 % Industrimontørfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Industrirørleggerfaget 1 1 0 1 1 0 0 % Kjemiprosessfaget 2 1 0 1 1 0 0 % Kran- og løfteoperasjonsfaget 0 0 1 1 1 0 0 % Laboratoriefaget 1 0 0 0 0 0 0 % Landbruksmaskinmekanikerfaget 2 23 0 23 21 2 10 % Låsesmedfaget 2 1 0 1 1 0 0 % Motormekanikerfaget 2 2 1 3 2 1 50 % Motorsykkelfaget 2 2 0 2 2 0 0 % Platearbeiderfaget 5 9 1 10 9 1 11 % Produksjonsteknikkfaget 4 16 1 17 15 2 13 % 40

Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2014 Endring 2014 Endring % Reservedelsfaget 5 25 2 27 24 3 13 % Sveisefaget 3 8 2 10 8 2 25 % Verktøymakerfaget 3 6 1 7 7 0 0 % Sum teknikk og industriell produksjon 312 294 18 6 % Sum lærefaggodkjenninger i bedrift i Oppland 1427 1340 78 6 % Det er per 1. oktober : 1427 gyldige lærefaggodkjenninger i Oppland, knyttet til ca. 1000 lærebedrifter. Dette er en oppgang på 6 % fra samme tid i 2014. Andel lærefaggodkjenninger i opplæringskontor: Studie-program Medlems-bedrift Enkelt-stående Total Andel OK BA 289 56 345 84 % DH 30 64 94 32 % EL 121 27 148 82 % HS 43 53 96 45 % MK 9 2 11 82 % NA 47 9 56 84 % RM 83 26 109 76 % SS 206 50 256 80 % TP 291 21 312 93 % Sum 1119 308 1427 78 % Totalt 78 % av lærefaggodkjenningene som er gyldige per 1. oktober er knyttet til et opplæringskontor. 41

2. Elev- og søkerstatistikk 2.1 2.1.1 Elevstatistikk Læringsutbytte mål i karaktersnitt sentralgitt eksamen Oppland og nasjonalt Ved sentralgitt eksamen får alle elever i landet samme eksamensoppgave. Resultatene egner seg derfor delvis for å kunne sammenligne seg med andre. Oppland har gjort et utvalg som skal ivareta de ulike utdanningsprogram som tilbys og de mest sentrale fagene. Tabellen nedenfor viser resultater fra sentralgitt eksamen i Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet i noen utvalgte fag over flere år. Oppland har hatt en svak fremgang sammenlignet med 2014, men ligger litt bak landsgjennomsnittet. (For å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene ble læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag er revidert og tatt i bruk skoleåret 2013 2014. Våren 2014 var første gang elevene gikk opp til eksamen etter disse læreplanene.) Fag Oppland 2013 Hele landet 2013 Oppland 2014 Hele landet 2014 Oppland Hele landet Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram* 3,4 3,6 3 3,6 3,5 3,6 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram* 2,8 3 2,9 2,7 2,5 3,0 Fransk II* 3 3,3 3,3 3,3 3,0 3,2 Spansk II* 3,3 3,3 3,2 3,3 3,3 3,2 Tysk II* 3 3,3 3,1 3,3 3,1 3,3 Treningslære 2 3,3 3,3 3,2 3,3 3,3 3,3 Matematikk 2P-Y, påbygging eksamen 2,6 2,9 2,2 2,3 2,4 2,5 Matematikk 1P, studieforb. eksamen 2,8 2,8 2,9 2,7 2,1 2,4 Matematikk 1T, studieforb. eksamen 2,9 3,3 3,3 3,5 3,4 3,6 Matematikk 2P, studieforb. eksamen 3 3,1 2,7 2,6 2,9 2,8 Norsk hovedmål, Vg3 studieforb. utdanningsprogram 3,3 3,4 3,2 3,3 3,3 3,4 Norsk sidemål, Vg3 studieforb. utdanningsprogram 3,3 3,3 3,3 3,1 3,2 3,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging 2,7 2,8 2,5 2,7 2,7 2,9 Norsk sidemål, Vg3 påbygging 2,8 2,7 2,6 2,6 2,7 2,6 Fysikk 2 3 3,4 3,5 3,2 3,5 3,4 Kjemi 2 3,6 3,5 3,7 3,4 3,8 3,6 Matematikk R1 3,4 3,5 3,0 3,1 3,3 3,4 Matematikk R2 3,4 3,8 3,1 3,2 3,6 3,7 Matematikk S1 3,6 3,4 2,3 2,8 2,6 2,9 Matematikk S2 2,5 2,9 2,6 2,7 2,9 3,0 Gjennomsnitt alle fag 3,1 3,2 3,0 3,0 3,1 3,2 * fellesfag Kilde: Utdanningsdirektoratet juni 42

2.1.2 Karakterutvikling i Oppland - alle skoler, utdanningsprogram, alle fag og nivå Tabellene viser gjennomsnittskarakter per skole og utdanningsprogram for alle trinn på hver skole, se også tilstandsrapporten del I kap. 3.4.10. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Sammenlignet med skoleåret 2013 2014 er det en svak fremgang i gjennomsnittskarakterer i Oppland, fra 3,65 til 3,69 for skoleåret 2014. Gjennomsnittskarakterer i Oppland per skole Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid 4,23 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom 3,95 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta 3,60 Vinstra vgs 3,95 Gausdal vgs 3,51 Lillehammer vgs avd. Mesna 3,36 Lillehammer vgs avd. Nord 3,65 Lillehammer vgs avd. Sør 4,00 Gjøvik vgs 3,68 Lena-Valle vgs avd. Valle 3,71 Lena-Valle vgs avd. Lena 3,45 Raufoss vgs 3,46 Hadeland vgs 3,83 Dokka vgs 3,48 Valdres vgs 3,76 Gjennomsnitt i Oppland for skoleåret 2014-3,69 Gjennomsnitt i Oppland for skoleåret 2013-2014 3,65 Gjennomsnitt i Oppland for skoleåret 2012-2013 3,59 43

2.1.3 Elever som avbryter opplæringen Tabell oversikten viser elever som har sluttet på skolen (avbrudd) skoleåret 2014- etter telledato 01.10.2014. Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til skoleplass. Tallene er korrigert for elever som startet et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Tabellen viser en økning av antall elever som avbryter opplæringen fra 2010 til 2013. I 2014 er den en svak reduksjon av elever som avbryter opplæringen. Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Bygg- og anleggsteknikk 1 1 3 3 1 9 2,8 6,3 Design og håndverk 3 7 5 3 5 23 13,3 7,7 Elektrofag 2 8 1 1 3 15 3,5 1,3 Helse- og oppvekstfag 3 3 11 8 1 8 6 2 1 43 10,0 6,4 Idrettsfag 1 1 3 1 6 1,1 1,1 Medier og kommunikasjon 3 6 1 10 3,5 4,4 Musikk, dans og drama 1 2 2 5 2,0 4,7 Naturbruk 4 4 2,3 8,9 Påbygging 5 2 8 9 2 1 3 30 7,8 7,8 Restaurant- og matfag 1 8 4 5 2 20 10,9 7,6 Service og samferdsel 3 11 5 3 4 2 28 9,7 8 Studie-spesialisering 1 1 5 2 9 20 4 4 1 1 48 1,9 1,8 Teknikk og ind. produksjon 1 1 10 2 9 1 1 3 28 6,4 8,6 Total 1 1 18 15 6 38 20 9 46 4 16 38 35 9 13 269 4,0 4,3 Avbrudd i % av elevtall 1.10.14 1,6 0,8 5,0 3,3 1,6 10,4 7,8 1,5 4,0 2,6 3,0 7,4 3,8 3,0 2,5 4,0 Avbrudd i % av elevtall 1.10.13 3,4 5,3 2,5 10,2 8,1 1,3 3,6 7,7 5,6 5,2 3,2 4,4 3,0 4,3 Avbrudd i % av elevtall 1.10.12 2,6 4,3 3,8 11,9 7,9 1,4 1,8 4,9 5,9 3,3 4,2 3,5 2,3 3,9 Avbrudd i % av elevtall 4,5 2,5 7,1 6,6 1,7 2,5 3,5 4,9 3,0 3,7 4,8 3,5 3,8 3,7 1.10.11 Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Hadeland vgs Dokka vgs Valdres vgs Total Avbrudd i % av elevtall 1.10.14 Avbrudd i % av elevtall 1.10.13 44

2.1.4 Spesialundervisning Tabellen viser antall vedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i prosent av elevtallet for skoleåret 2014. Skole Elever per 1.10.14 Ant vedtak Prosent Nord-Gudbrandsdal vgs 63 0 0,00 % avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs 122 5 4,10 % avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs 358 19 5,31 % avd. Otta Vinstra vgs 450 15 3,33 % Gausdal vgs 385 10 2,60 % Lillehammer vgs avd. 365 29 7,95 % Mesna Lillehammer vgs avd. Nord 258 19 7,36 % Lillehammer vgs avd. Sør 608 1 0,16 % Gjøvik vgs 1149 39 3,39 % Lena-Valle vgs avd. Valle 152 6 3,95 % Lena-Valle vgs avd. Lena 533 33 6,19 % Raufoss vgs 514 20 3,89 % Hadeland vgs 931 48 5,16 % Dokka vgs 296 18 6,08 % Valdres vgs 516 9 1,74 % Oppland 6700 271 4,04 % 2.1.5 Grunnkompetanse Grunnkompetanse er all opplæring som ikke fører til studie- eller yrkeskompetanse, jf. Opplæringslova 3-3. I Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for er et prioritert område at elever som ikke går for full måloppnåelse, skal fullføre med planlagt grunnkompetanse. Gjennom at det utarbeides faste rutiner for oppfølging av lærekandidat er målsettingen å kartlegge og avklare elever i denne målgruppen. Det er fokus på informasjon og samarbeid med alle aktuelle samarbeidspartnere for elever i målgruppa for grunnkompetanse. Arbeidet knyttet til planlagt grunnkompetanse har vært et satsningsområde gjennom flere år. Praksisbrev Forsøksordningen for praksisbrev ble forlenget til 2017. Siste frist for å bli med i forsøket var skolestart høsten. Målgruppen for praksisbrevordningen er rettighetselever med svake skoleresultater fra ungdomsskolen og som søker til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Da det for skoleåret /2016 er etablert flere andre ordninger for samme elevgruppe (kurs, vekslingsmodell, yrkesfaggaranti og Vg3 i skole over to år) ønsket vi å utsette videre satsing på praksisbrev til ordningen evt. innføres som varig ordning i 2017. 45

Lærekandidat En lærekandidat vil ikke kunne oppnå fullt fag-/svennebrev innenfor rammene som gjelder for en lærling. Mål lærekandidat: Oppnå så høy kompetanse som mulig Bidra til verdiskapning i bedriften Bli best mulig kvalifisert for arbeidslivet Tabellen under viser antall elever og lærekandidater med planlagt grunnkompetanse på Vg3-nviå per 1.10. det enkelte år. per: 2010 2011 2012 2013 2014 Lærekandidat * 62 64 48 56 71 77 Planlagt Vg3 i skole 17 23 21 17 0 0 Alternativt Vg3 i skole 5 Praksisbrev 0 0 1 1 0 0 Sum: 79 87 70 74 71 82 * Lærekandidater er løpende opplæringskontrakter per 1.10. Gruppen lærekandidater er elever som går en planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse og inngår opplæringskontrakt. Søkere som går for full måloppnåelse blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland med virkning fra 1.9.14. Lærekandidater som ikke får opplæringskontrakt med en bedrift, gis tilbud om alternativt Vg3 i skole. Årsaken til at antall lærekandidater øker er fordi at antall til med mer enn to stryk i fellesfag eller stryk i programfag må tegne opplæringskontrakt. 2.1.6 Oppfølgingstjenesten Tabellen viser oversikt over Oppfølgingstjenestens målgruppe per rapportering juni. Skoleår ungdommer med rett til opplæring inntil 21 år I målgruppen per juni Målgruppen i prosent av rettsungdom pr juni 2012 2013 8039 833 10,4 % 2013 2014 7922 756 9,5 % 2014 7808 699 9,0 % Kilde: Udir 46

2.1.7 Privatisteksamen Eksamenskontoret har ansvar for gjennomføring og kvalitetssikring av privatisteksamen og eleveksamen på vår og høst, og samarbeider tett med de videregående skolene, privatskoler, fylkesmann og andre fylker. 7 av de videregående skolene i fylket arrangerer privatisteksamen. privatisteksamener har gått ned fra i fjor. Vår 2013 2 330 Høst 2013 1 500 Vår 2014 2 650 Høst 2014 1 730 Vår 1 945 Høst 1 530 Samlet antall privatisteksamener i 2013: 3 830 Samlet antall privatisteksamener i 2014: 4 380 Samlet antall privatisteksamener i : 3 475 2.1.8 Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjon Tabellen gir en oversikt over elever i barneverninstitusjon grunnskoleopplæring skoleåret 2014/. Barneverninstitusjon Solhaugen miljøhjem Hugin barneverntiltak Gjøvik barnevern og omsorgssenter Totalt Klassetrinn 1-7 1 1 Klassetrinn 8-10 12 6 3 21 Opplæring i inntil 3 mnd. 4 1 1 6 Opplæring i inntil 6 mnd. 3 1 1 5 Opplæring i inntil 12 mnd. 1 2 1 4 Opplæring i mer enn ett år 5 2 7 Hjemfylket Oppland 1 1 Annet hjemfylke 13 6 2 21 Grunnskoleelever totalt 13 6 3 22 Lengden på opplæringsperioden inkluderer deler av skoleåret 2013 2014 for de elevene som har fått opplæring i mer enn et år. Skoleåret 2013/2014 gav Oppland fylkeskommune et opplæringstilbud til 14 grunnskoleelever i barneverninstitusjon. Det gir en 36 % økning i antall elever fra skoleåret 2013/2014 til 2014/. 47

2.1.9 Opplæring av voksne i helseinstitusjon rus og psykiatri Rapportering opplæring og karriereveiledning for døgnpasienter i rusomsorg og psykisk helsevern for perioden 1.08.14 31.07.15 Skoleåret 2014/ Grunnleggende ferdigheter/ grunnskole Videregående opplæring Herav fullført og beståtte fag Karriereveiledning Fekjær psyk.senter Sykehuset Innlandet Reinsvoll Blå Kors Riisby DPS Gjøvik, Døgnenhet Valdres DPS Gjøvik, Døgnenhet Otta Solliakollektivet Trevatn Tyrilisenteret Solliakollektivet Trogstad Totalt antall personer 13 3 21 29 18 5 6 4 10 109 16 14 12 3 16 6 2 17 9 95 5 2 2 0 2 herav 1 fagbrev 0 0 1 1 13 40 14 20 5 22 9 6 12 11 139 Med fokus på ønsket sluttkompetanse i karriereveiledning og i opplæringen ser vi at ved de institusjonene der behandlingstiden er av en viss varighet oppnår flere å fullføre og bestå fag. Noen av deltakerne deltar i ordinær opplæring ved et karrieresenter samtidig som lærerne ved institusjonen gir støtteundervisning/veiledning og hjelper deltakerne å opprettholde motivasjon og fokus. Andre av de som har fullført og beståtte fag får all opplæring ved skoleavdelingen ved institusjonen. Dette krever opplæring tilpasset behandlingen, behovene til deltakeren, og ikke minst at vi evner å tilpasse opplæringen etter helsetilstanden til en hver tid. Deltakeren som har tatt fagbrev har fått veiledning og opplæring ved skoleavdelingen på institusjonen og har gjennomført teorieksamen etter endt opplæring. Alle avdelingene har fast tilbud om karriereveiledning. Tabellen viser antall elever i helseinstitusjon i Oppland skoleåret 2014. Helseinstitusjon Sykehuset innlandet avd. Lillehammer Sykehuset innlandet Kringsjåtunet Sykehuset Innlandet Familie-enheten BUP Beitostølen Helsesport-senter Røysumtunet Totalt elever 148 29 0 303 0 480 Tabellen viser store forskjeller i antall elever ved de ulike institusjonene. Det skyldes hovedsakelig ulikheter i lengden på innleggelsene. Beitostølen helsesportsenter har til enhver tid 24 grunnskoleelever og 2-3 videregående elever som er innlagt i 3 uker. Kringsjåtunet har derimot kun 9 elever om gangen. Elevene der er innlagt i minst tre måneder, mange lenger. Ved to institusjoner var det sist skoleår ingen elever. Familieenheten BUP på Gjøvik tok ikke imot pasienter skoleåret 2014- begrunnet i en omorganiseringsprosess. Ved Røysumtunet har det ikke vært ungdommer i grunnskolealder innlagt de siste årene. Skoleåret 2013/2014 var antall elever i helseinstitusjon i Oppland 433. Det gir en 11 % økning fra skoleåret 2013/2014 til 2014/. 48

2.1.10 Fengselsundervisning Tabellen viser antall innsatte med et opplæringstilbud i Vestoppland fengsel i 2014. Fengsel Vestoppland fengsel avd. Vestoppland fengsel avd. Totalt Gjøvik Valdres elever 2014 57 80 137 Soningstiden på Gjøvik er noe lengre enn i Valdres. Det forklarer årsaken til at det sist skoleår var flere elever i Valdres enn på Gjøvik. 2.2 Søkerstatistikk og elevstatistikk for skoleåret 2016 Informasjon om inntak til videregående opplæring er tidligere publisert som nyhetssak og finnes under nettsiden til videregående opplysning: Tall og analyse. 2.2.1 Søkere til fortrinn minoritetsspråklige og individuell behandling 3. september 2013 trådte den nye inntaksforskriften i kraft, med nye regler om fortrinnsrett ved inntak til videregående opplæring og et mer differensiert inntak til Vg1, Vg2 og Vg3. Ny inntaksforskrift går lengre i å identifisere disse gruppene: Inntak for med fortrinnsrett gjelder med fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, med sterkt nedsatt funksjonsevne, fortrinnsrett for med rett til opplæring i eller på tegnspråk og fortrinnsrett for med vedtak om utvidet tid. Inntak for minoritetsspråklige gjelder for de som er nylig ankommet til Norge, med særskilt språkopplæring og mangler karakterer i minst halvparten av fagene. Inntak for som av andre særlige grunner på behandles individuelt. Vilkåret er at det er tungtveiende grunner og søker må ha et særlig behov for dette. Og inntak for med spesialundervisning og som mangler karakterer i minst halvparten av fagene. Tallene i tabellen under baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass, konkurrert seg inn på høyere ønsker eller sluttet etter skolestart. 2011 2012 2013 2014 Søknad - Fortrinn 135 94 Søknad - Minoritetsspråklige 122 104 Søknad individuell behandling 336 423 individuelle totalt 780 660 639 593 621 Resultat søknadsbehandling Overført ordinært inntak antall 209 140 110 83 112 som ikke fylte vilkår for inntak til videregående 16 10 18 7 23 opplæring * inntatt 555 510 511 427 432 Overført ordinært inntak og avvist andel 29 % 23 % 20 % 15 % 22 % * Dette er som ikke er folkeregistrert i Oppland, ikke har fullført grunnskole og som mangler oppholdstillatelse. 49

2.2.2 Ikke søkt i inntaket 2016 Tabellen viser antall ungdommer med rett til videregående opplæring og antall som ikke har søkt videregående opplæring. År ungdommer med rett inntil 24 år* ikke- ** Andel ikke- 2012 9198 855 9,3 % 2013 9087 886 9,8 % 2014 9008 944 10,5 % 8808 855 9,7 % Tabell forklaringer: *Ungdommer med rett er definert som ungdommer fra Oppland som har ungdomsrett i inntaket det angitte året. Tallet inneholder ikke elever med ungsomrett som er i et læreforhold og dermed ikke skal søke inntak. Kravet om sammenhengende uttak av ungdomsrett ved søking til videregående opplæring i Oppland er fjernet fra og med inntaket 2012, jf. Fylkesutvalgsvedtak sak 145/11 og forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til i Oppland fylkeskommune 3. ** Ikke- er definert som ungdommer inntil 21 år som har rett til Oppfølgingstjenesten (OT) og som er overført til OT i april i inntaksåret fordi de på det tidspunktet ikke hadde søkt om plass. 2.2.3 Ikke svart eller takket nei til plass 2016 Tabellen viser antall ungdommer med ungdomsrett som ikke har svart eller takket nei til videregående opplæring. Det er ulike grunner til at en ungdom velger å ikke søke skole eller takke nei til tilbudet om skoleplass. Gruppen vil blant annet inneholde ungdom som er i utveksling, til privatskoler, som skal i militæret eller som av andre årsaker velger å ikke søke videregående skole. År ungdommer med rett * Ikke svart/ Takket nei ** Andel ikke svart/takket nei 2012 9198 559 6,1 % 2013 9087 584 6,4 % 2014 9008 592 6,6 % 8808 538 6,1 % Tabell forklaringer: * Ungdommer med rett er definert som ungdommer fra Oppland som har ungdomsrett i inntaket det angitte året. Tallet inneholder ikke elever med ungsomrett som er i et læreforhold og dermed ikke skal søke inntak. Kravet om sammenhengende uttak av ungdomsrett ved søking til videregående opplæring i Oppland er fjernet fra og med inntaket 2012, jf. Fylkesutvalgsvedtak sak 145/11 og forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til i Oppland fylkeskommune 3. ** Søkere som ikke har svart eller takket nei til tilbud er definert som inntil 21 år som er som har rett til Oppfølgingstjenesten (OT) og som er overført til OT fordi de har unnlatt å svare, svart nei til skoleplass, eller sluttet før 1. oktober. 50

2.2.4 Søkere fra grunnskolen til skoleåret 2016 Søkertall for direkte fra grunnskolen viser for en økning i andelen til yrkesfaglige utdanningsprogram. Av 10. klassingene søker 48,2 % (mot 50 % i 2014) studieforberedende utdanningsprogram og 51,8 % (mot 50 % i 2014) søker yrkesfaglige utdanningsprogram. Utdanningsprogram Andel Endring Endring Søkere Søkere Søkere Søkere Søkere Søkere i antall i % fra 2010 2011 2012 2013 2014 fra 2014 2014 Studiespesialisering 651 773 795 803 886 804 34,1 % -82-10,2 % Studiespesialisering m/formgivningsfag 31 18 10 5 7 7 0,3 % 0 0,0 % Idrettsfag 252 216 182 208 194 244 10,4 % 50 20,5 % Musikk, dans og drama 84 90 90 90 81 80 3,4 % -1-1,3 % Sum studieforberedende 1018 1097 1077 1106 1168 1135 48,2 % -33-2,9 % utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk 176 159 139 141 147 138 5,9 % -9-6,5 % Design og håndverksfag 83 98 103 81 64 78 3,3 % 14 17,9 % Elektrofag 194 202 169 202 232 215 9,1 % -17-7,9 % Helse- og oppvekstfag 296 291 252 260 262 316 13,4 % 54 17,1 % Medier og kommunikasjon 186 133 189 126 109 89 3,8 % -20-22,5 % Naturbruk 62 56 51 63 68 66 2,8 % -2-3,0 % Restaurant- og matfag 64 61 52 71 55 65 2,8 % 10 15,4 % Service og samferdsel 51 91 59 64 57 62 2,6 % 5 8,1 % Teknikk og industriell 164 178 200 160 186 193 8,2 % 7 3,6 % produksjon Sum yrkesfaglige utdanningsprogram 1276 1269 1214 1168 1180 1222 51,8 % 42 3,4 % Totalt 2294 2366 2291 2274 2348 2357 100,0 % 9 0,4 % 51

2.2.5 Elevtelling 2.2.5.1 Elevtallsutviklingen over flere skoleår per 1.10. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring fra 2014 Endring i % Nord-Gudbr. vgs, avd. Hjerleid 131 134 118 127 115 90 93 73 63 61-2 -3 Nord-Gudbr. vgs, avd. Lom 94 111 101 101 114 146 146 143 122 128 6 5 Nord-Gudbr. vgs, avd. Klones 33 33 23 0 Nord-Gudbr. vgs, avd. Otta 332 343 356 373 353 385 408 398 358 396 38 10 Nord-Gudbr. vgs totalt 590 621 598 601 582 621 647 614 543 585 42 7 Vinstra vgs 541 544 530 528 535 515 469 469 450 441-9 -2 Gausdal vgs 349 353 370 345 375 363 364 357 385 412 27 7 Lillehammer vgs, avd. Mesna 294 275 248 397 397 410 420 384 365 374 9 2 Lillehammer vgs, avd. Nord 403 409 404 378 349 348 330 307 258 240-18 -8 Lillehammer vgs, avd. Sør 598 618 636 561 522 534 567 615 608 604-4 -1 Gjøvik vgs 950 1018 1094 1167 1163 1187 1178 1166 1149 1188 39 3 Lena-Valle vgs, avd. Valle 148 140 135 128 159 142 142 143 152 170 18 11 Lena-Valle vgs, avd. Lena 525 503 522 517 549 556 546 537 533 482-51 -11 Raufoss vgs 406 453 481 492 476 467 484 517 514 481-33 -7 Hadeland vgs 880 819 794 849 766 734 802 868 931 901-30 -3 Dokka vgs 378 342 307 300 330 311 345 318 296 309 13 4 Valdres vgs 592 563 551 569 564 566 530 565 516 520 4 1 Total 6490 6491 6670 6832 6767 6754 6824 6860 6700 6707 7 0 2.2.5.2 elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland skoleåret 2016 Vg1 Vg2 Vg3 Total % av total Bygg- og anleggsteknikk 188 141 4 333 5,0 Design og håndverk 122 48 7 177 2,6 Elektrofag 192 153 45 390 5,8 Helse- og oppvekstfag 407 360 42 809 12,1 Idrettsfag 211 169 180 560 8,3 Medier og kommunikasjon 111 97 90 298 8,3 Musikk, dans og drama 88 78 76 242 7,7 Naturbruk 64 67 32 163 2,4 Påbygging 314 314 4,7 Restaurant- og matfag 106 80 186 2,8 Service og samferdsel 123 174 18 315 4,7 Studiespesialisering 828 830 800 2458 36,6 Teknikk og ind. produksjon 254 191 17 462 6,9 Total 2694 2388 1625 6707 100,0 Studieforberedende utdanningsprogram* 1127 1077 1370 3574 53,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram 1567 1311 255 3133 46,7 * Vg3 og Vg4 TAF regnes som studieforberedende siden elevene disse to årene registreres som elever på programområdet Påbygging til generell studiekompetanse. Vg4 studiespesialisering med fotball er i tabellen lagt til Vg3 studiespesialisering. 52

2.2.5.3 Geografisk fordeling av elevene for skoleåret 2016 Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Fylker med grenseavtaler Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Dovre 39 1 47 11 2 1 101 Lesja 21 26 8 1 2 58 Lom 1 37 21 4 5 2 2 1 1 74 Sel 3 174 35 1 2 1 2 4 2 1 2 1 228 Skjåk 33 18 9 3 1 2 1 67 Vågå 52 52 11 1 2 1 1 2 1 123 Nord-Fron 1 25 178 3 1 3 2 2 215 Ringebu 5 87 29 15 11 16 2 1 1 1 168 Sør-Fron 16 76 1 2 2 1 3 2 103 Gausdal 2 120 37 47 8 2 9 1 226 Lillehammer 1 2 5 177 167 90 465 27 14 3 3 1 955 Øyer 1 2 60 45 22 47 3 7 1 2 190 Gjøvik 2 6 36 17 5 683 35 85 166 23 1 1059 Nordre Land 2 14 3 3 21 10 1 8 175 2 239 Søndre Land 1 88 12 13 18 78 7 217 Vestre Toten 3 168 13 92 183 2 3 464 Østre Toten 1 4 2 143 29 276 66 3 524 Gran 1 1 1 8 4 5 11 5 461 497 Jevnaker 1 1 4 3 1 138 148 Lunner 4 2 4 275 285 Etnedal 3 1 18 17 39 Nord-Aurdal 2 2 6 2 4 2 210 228 Sør-Aurdal 2 4 3 1 82 92 Vang 1 2 1 8 45 57 Vestre Slidre 1 1 3 1 60 66 Øystre Slidre 1 1 7 4 2 1 1 101 118 Ringsaker 1 3 35 32 48 2 1 2 124 Ringerike 1 3 4 Andre Fylker 7 7 4 2 1 2 2 2 1 1 2 6 1 38 Total 61 128 396 441 412 374 240 604 1188 170 482 481 309 901 520 6707 Sum per region 585 441 1630 2630 901 520 Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total 53

2.2.5.4 Elever per skole og programområde for skoleåret 2016 Bygg- og anleggsteknikk Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 15 32 29 44 36 14 18 188 Byggteknikk 11 20 14 31 23 8 14 121 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 5 15 20 Total 26 52 48 90 59 22 32 329 Design og håndverk Vg1 Design og håndverk 20 32 29 13 17 12 123 Design og tekstil 11 11 Vg2 Frisør 26 26 Interiør og utstillingsdesign 11 11 Vg3 Interiør 4 4 Total 20 58 55 0 13 17 12 175 Vg1 Elektrofag 32 35 48 33 20 24 192 Automatisering 20 20 Vg2 Data og elektronikk 10 16 9 35 Elenergi 16 22 16 16 16 12 98 Automatiseringsfaget 9 9 Vg3 Dataelektronikerfaget 10 16 26 Total 68 57 125 58 36 36 380 Elektrofag 54

Helse- og oppvekstfag Vg1 Vg2 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Helse- og oppvekstfag 29 29 66 62 25 32 33 36 28 340 Helse/oppvekst, b&ungd.sk 3år 19 19 Helse/oppvekst,helsearb,SK 3år 20 20 40 Helse/oppvekst, YSK 4år 9 9 Ambulansefag 15 15 Barne- og ungd.arb, SK 3år 16 16 Barne- og ungd.arb, YSK 4år 9 9 Barne- og ungdomsarbeiderfag 15 20 34 25 20 16 12 142 Helsearbeiderfag 15 15 13 32 24 14 19 13 145 Helsearbeiderfag,YSK 4år 1 1 Helseservicefag 16 16 Hudpleie 16 16 Helsesekretær 8 8 Hudpleier 9 9 Total 59 45 158 173 69 90 67 71 53 785 Idrettsfag Vg1 Idrettsfag 28 58 62 33 28 209 Idrettsfag, toppidr. badminton 2 2 Vg2 Idrettsfag 21 47 44 30 27 169 Idrettsfag 23 43 54 27 30 177 Vg3 Idrettsfag, toppidr. badminton 3 3 Total 77 148 160 90 85 560 Medier og kommunikasjon Vg1 Medier og kommunikasjon 1 47 44 19 111 111 Vg2 Medier og kommunikasjon 44 35 18 97 97 Mediedesign,studieforb 13 13 13 Vg3 31 32 14 77 77 Studieforbered. medier og kom. Total 1 135 111 51 298 298 Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total 55

Musikk, dans og drama Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Mus/dans/drama, dans 8 8 8 Vg1 Mus/dans/drama, drama 18 18 18 Mus/dans/drama,folkemusikk,LAL 3 3 3 Mus/dans/drama, musikk 11 31 17 59 59 Dans 6 6 6 Vg2 Drama 15 7 22 22 Musikk 10 25 13 48 48 Musikk, folkemusikk, LAL 2 2 2 Dans 10 10 10 Vg3 Drama 13 9 22 22 Musikk 5 24 12 41 41 Musikk, folkemusikk, LAL 3 3 3 Total 58 126 58 242 242 Vg1 Naturbruk 64 64 Anleggsgartner- og idrettsanl. 10 10 Vg2 Heste- og hovslagerfag 22 22 Landbruk og gartnernæring 25 25 Skogbruk 10 10 Vg3 Landbruk 8 8 Studieforberedende naturbruk 23 23 Total 162 162 Påb.gsk e yrkeskomp, halvår 20 11 31 Påb.gsk e yrkeskompetanse 8 12 4 3 2 1 30 Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år 18 18 Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år 20 20 Påbygg. gen. studiekompetanse 25 15 46 52 30 22 25 215 Total 33 15 78 105 33 24 26 314 Vg1 Restaurant- og matfag 12 28 27 22 16 105 Kokk- og servitørfag 10 12 14 7 12 55 Vg2 Kokk- og servitørfag, YSK 4år 2 2 Matfag 9 12 21 Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Matfag, YSK 4år 2 2 Total 22 49 57 29 28 185 Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total 56

Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Service og samferdsel Valdres vgs Total Vg1 Service og samferdsel 13 34 22 19 35 123 Vg2 IKT-servicefag 16 20 20 56 Reiseliv 3 15 18 Salg, service og sikkerhet 21 23 19 63 Transport og logistikk 14 23 37 Total 43 78 45 42 69 20 0 297 Studiespesialiseirng Vg1 Vg2 Vg3 Studiespes,fotball 9 9 Studiespes,kulturaktivitet 11 7 18 Studiespesialisering 24 30 27 46 46 199 181 50 97 30 57 787 Studiespesialisering formgiv. 14 14 Formgivingsfag 8 8 International baccalaureate 26 26 Realfag 7 20 11 18 28 85 63 26 43 18 19 338 Realfag,kulturaktivitet 1 2 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 5 10 20 29 25 114 90 22 64 22 36 437 Språk/samf/øk,fotball 9 9 Språk/samf/øk,kulturaktivitet 6 3 9 Formgivingsfag 8 8 International baccalaureate 25 25 Realfag 12 23 8 33 26 85 53 18 37 8 21 324 Realfag,kulturaktivitet 5 5 Språk, samfunnsfag og økonomi 13 18 21 30 4 90 102 21 60 17 35 411 Språk/samf/øk,fotball, 3. og 4. år 17 17 Språk/samf/øk,kulturaktivitet 8 2 10 Total 61 101 87 156 129 604 570 137 35 301 95 182 2458 57

Teknikk og ind.produksjon Vg1 Vg2 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Tekn/ind prod, YSK 4år 10 10 Teknikk og ind. produksjon 26 31 44 25 36 34 22 26 244 Arbeidsmaskiner 14 10 14 38 Bilskade, lakk og karosseri 11 11 Industriteknologi 9 11 13 13 12 58 Industriteknologi, YSK 4år 10 10 Kjøretøy 13 16 15 15 15 74 Total 48 45 71 0 61 69 62 34 55 445 Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Fagopplæring i skole 1 6 1 9 6 18 8 7 7 9 72 Vg3 Fagopplæring i skole, grunnkompetanse 1 2 2 5 * Elever i løp mot planlagt grunnkompetanse som har undervisning i mindre grupper rapporteres på Vg1-nivå, uavhengig av hvilket opplæringsår de er i. Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total Elever fra Jevnaker som går på skole i Buskerud 1.10.2007 1.10.2008 1.10.2009 1.10.2010 1.10.2011 1.10.2012 1.10.2013 1.10.2014 1.10. Ringerike vgs 47 60 89 72 82 83 56 50 45 Hønefoss vgs 63 58 53 67 63 61 45 26 45 Total 110 118 142 139 145 144 101 76 90 58

3. Skolerapporter I skolerapportene presenteres detaljert statistikk per skole. Oversikten følger regioninndelingen for videregående skolene i Oppland og presenteres i denne rekkefølgen: 3.1 Nord-Gudbrandsdal 3.2 Vinstra 3.3 Gausdal 3.4 Lillehammer 3.5 Gjøvik 3.6 Lena-Valle - 3.7 Raufoss 3.8 Hadeland 3.9 Dokka 3.10 Valdres Innholdsfortegnelse: 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014. 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014, tidsserie. 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1. 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014. 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram og nivå 6. Skoleåret 2014 og elever per 1.10.15 per utdanningsprogram og nivå 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter. Av personhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtall på et utdanningsprogram er lavere enn 10, disse er merket med x. 59

3.1 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter B Bestått I Ikke-bestått i ett eller flere fag M Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag S Sluttet i løpet av skoleåret Se tabell neste side. Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Hjerleid Nivå A B I M S Studiespesialisering Vg1 0 % 94 % 6 % 0 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 95 % 5 % 0 % 0 % Studiespesialisering Vg3 0 % 96 % 4 % 0 % 0 % Gjennomsnitt 2014-0 % 95 % 5 % 0 % 0 % Gjennomsnitt 2013-2014 0 % 97 % 1 % 0 % 1 % Gjennomsnitt 2012-2013 1 % 89 % 10 % 0 % 0 % Gjennomsnitt 2011-2012 8 % 84 % 4 % 0 % 3 % Gjennomsnitt 2010-2011 4 % 66 % 21 % 4 % 5 % Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Lom Bygg- og anleggsteknikk Vg1 13 % 88 % 0 % 0 % 0 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 10 % 80 % 0 % 0 % 10 % Studiespesialisering Vg1 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Studiespesialisering Vg2 3 % 98 % 0 % 0 % 0 % Studiespesialisering Vg3 4 % 92 % 4 % 0 % 0 % Gjennomsnitt 2014-4 % 94 % 1 % 0 % 1 % Gjennomsnitt 2013-2014 2 % 90 % 6 % 0 % 3 % Gjennomsnitt 2012-2013 2 % 87 % 6 % 3 % 1 % Gjennomsnitt 2011-2012 1 % 94 % 4 % 1 % 1 % Gjennomsnitt 2010-2011 2 % 83 % 7 % 4 % 4 % 60

Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Nivå A B I M S Design og håndverk Vg1 18 % 64 % 0 % 0 % 18 % Helse- og oppvekstfag Vg1 3 % 73 % 13 % 3 % 7 % Helse- og oppvekstfag Vg2 5 % 82 % 5 % 5 % 5 % Idrettsfag Vg1 5 % 95 % 0 % 0 % 0 % Idrettsfag Vg2 3 % 90 % 0 % 3 % 3 % Idrettsfag Vg3 0 % 74 % 13 % 13 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 45 % 17 % 21 % 17 % Restaurant- og matfag Vg1 0 % 86 % 7 % 0 % 7 % Restaurant- og matfag Vg2 x x x x x Service og samferdsel Vg1 0 % 59 % 12 % 18 % 12 % Service og samferdsel Vg2 6 % 75 % 13 % 3 % 3 % Studiespesialisering Vg1 3 % 94 % 0 % 3 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 90 % 7 % 0 % 3 % Studiespesialisering Vg3 5 % 82 % 14 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 13 % 78 % 9 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 0 % 50 % 40 % 0 % 10 % Gjennomsnitt 2014-4 % 77 % 9 % 5 % 5 % Gjennomsnitt 2013-2014 3 % 81 % 11 % 2 % 4 % Gjennomsnitt 2012-2013 2 % 75 % 15 % 4 % 4 % Gjennomsnitt 2011-2012 3 % 81 % 11 % 1 % 5 % Gjennomsnitt 2010-2011 5 % 73 % 6 % 11 % 5 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014-. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Studiespesialisering 100 % 100 % Gjennomsnitt 100 % 100 % Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Bygg- og anleggsteknikk 88 % 67 % Studiespesialisering 100 % 100 % Gjennomsnitt 96 % 96 % Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Design og håndverk 56 % Helse- og oppvekstfag 92 % 68 % Idrettsfag 100 % 96 % Restaurant- og matfag 86 % 67 % Service og samferdsel 60 % 71 % Studiespesialisering 90 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 100 % 44 % Gjennomsnitt 88 % 81 % 61

Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Nord-Gudbrandsdal vgs, L Y/S P O/R I avd. Lom Bygg- og anleggsteknikk 50 % 17 % 0 % 0 % 33 % Total skoleåret 2014-50 % 17 % 0 % 0 % 33 % Total skoleåret 2013-2014 57 % 0 % 0 % 0 % 43 % Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Helse- og oppvekstfag 32 % 9 % 27 % 9 % 23 % Restaurant- og matfag 33 % 0 % 33 % 17 % 17 % Service og samferdsel 54 % 11 % 7 % 11 % 18 % Teknikk og ind. produksjon 44 % 0 % 0 % 33 % 22 % Total skoleåret 2014-43 % 8 % 15 % 14 % 20 % Total skoleåret 2013-2014 41 % 0 % 29 % 11 % 19 % 62

3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Skolested Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Avdeling Hjerleid Avdeling Lom Avdeling Otta 2012-2013 Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk x x x Studiespesialisering 47,6 42,9-4,7 2013-2014 Studiespesialisering 45,2 41,9-3,4 2014- Studiespesialisering 47,5 45,5-2,0 2012-2013 2013-2014 2014-2012-2013 2013-2014 2014- Bygg- og anleggsteknikk 32,0 30,9-1,2 Studiespesialisering 40,8 37,1-3,7 Bygg- og anleggsteknikk 32,1 32,5 0,4 Studiespesialisering 44,8 40,7-4,1 Bygg- og anleggsteknikk 37,7 39,5 1,7 Studiespesialisering 43,5 40,9-2,6 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 34,5 35,7 1,2 Idrettsfag 41,3 35,2-6,1 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel x x x Studiespesialisering 45,2 42,9-2,3 Teknikk og ind. produksjon 31,3 32,4 1,1 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 33,0 38,2 5,2 Idrettsfag 45,3 40,2-5,1 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 26,1 29,4 3,3 Studiespesialisering 43,1 40,8-2,4 Teknikk og ind. produksjon 32,2 33,6 1,4 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 35,6 35,3-0,3 Idrettsfag 42,5 38,7-3,8 Restaurant- og matfag 34,4 36,3 1,9 Service og samferdsel 29,3 29,8 0,5 Studiespesialisering 43,7 40,3-3,4 Teknikk og ind. produksjon 31,4 37,6 6,2 63

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid Nivå Gjennomsnitt Studiespesialisering Vg1 4,55 Studiespesialisering Vg2 4,01 Studiespesialisering Vg3 4,22 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-4,23 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,95 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Studiespesialisering Vg1 4,09 Studiespesialisering Vg2 3,99 Studiespesialisering Vg3 3,82 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,95 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Nivå Gjennomsnitt Design og håndverk Vg1 x Helse- og oppvekstfag Vg1 3,46 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,49 Idrettsfag Vg1 3,87 Idrettsfag Vg2 3,99 Idrettsfag Vg3 3,45 Påbygging Vg3 2,90 Restaurant- og matfag Vg1 3,63 Restaurant- og matfag Vg2 x Service og samferdsel Vg1 2,98 Service og samferdsel Vg2 3,45 Studiespesialisering Vg1 4,03 Studiespesialisering Vg2 3,73 Studiespesialisering Vg3 4,13 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,70 Teknikk og ind. produksjon Vg2 x Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,60 Gjennomsnitt Nord-Gudbrandsdal vgs for skoleåret 2014-3,76 64

5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd Hjerleid Fravær dager Fravær timer Studiespesialisering 4,73 8,14 Total 4,73 8,14 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd Lom Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 2,12 6,80 Studiespesialisering 7,61 6,20 Total 6,48 6,32 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd Otta Fravær dager Fravær timer Design og håndverk 15,80 26,00 Helse- og oppvekstfag 12,65 9,90 Idrettsfag 10,69 11,07 Påbygging 16,88 35,46 Restaurant- og matfag 8,35 4,90 Service og samferdsel 11,30 14,85 Studiespesialisering 7,83 9,74 Teknikk og ind. produksjon 7,69 11,66 Total 10,53 12,97 65

6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 16 22 30 24 ST Vg2 STREA2---- Realfag 11 9 7 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 10 6 5 ST Vg3 STREA3---- Realfag 9 12 12 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 17 13 13 Total 63 62 30 61 Elevtall Elevtall Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. per 1.10. BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 15 14 15 15 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 10 7 10 11 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 31 42 30 30 ST Vg2 STREA2---- Realfag 23 24 20 30 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 17 10 10 ST Vg3 STREA3---- Realfag 12 25 30 23 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 14 15 18 BA Vg3 Fagopplæring i skole 1 Total 122 137 115 128 66

Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 12 17 20 20 DH Vg2 DHFRI2---- Frisør 2 0 0 0 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 30 26 30 29 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 13 10 12 15 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 10 14 18 15 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 21 33 28 30 ID Vg1 IDRET1--TB Idrettsfag,toppidr badminton 1 2 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 25 22 21 30 ID Vg2 IDIDR2--TB Idrettsfag,toppidr badminton 4 0 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 18 23 23 30 ID Vg3 IDIDR3--TB Idrettsfag,toppidr badminton 4 2 3 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 30 33 25 27 PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 12 8 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 15 8 15 12 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 7 9 15 10 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 18 14 30 13 SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag 12 20 15 16 SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 7 3 15 0 SS Vg2 SSTRL2---- Transport og logistikk 13 16 15 14 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 31 19 40 27 ST Vg2 STREA2---- Realfag 12 13 11 60 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 18 18 20 ST Vg3 STREA3---- Realfag 11 10 8 60 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 11 20 21 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 23 24 26 26 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 11 6 14 13 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 9 12 9 Vg3 Fagopplæring i skole 6 TP Vg3 Fagopplæring i skole, grunnkompetanse 1 Total 358 382 514 396 Totalt for Nord-Gudbrandsdal vgs. 543 444 659 585 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Følge opp elever som står i fare for ikke å bestå på Vg1, Vg2 og Vg3. Kartlegging gjennomføres raskt etter skolestart og tiltak skal settes inn. Rektor og ledergruppa avklarer omfanget av elever som går mot planlagt grunnkompetanse innen det enkelte utdanningsprogram. 67

3.2 Vinstra vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Vinstra vidaregåande skule Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 7 % 86 % 4 % 0 % 4 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 7 % 86 % 0 % 7 % 0 % Elektrofag Vg1 0 % 97 % 0 % 0 % 3 % Elektrofag Vg2 0 % 90 % 5 % 2 % 2 % Elektrofag Vg3 0 % 82 % 18 % 0 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg1 27 % 55 % 5 % 5 % 9 % Helse- og oppvekstfag Vg2 0 % 86 % 7 % 0 % 7 % Medier og kommunikasjon Vg1 x x x x x Musikk, dans og drama Vg1 5 % 79 % 5 % 11 % 0 % Musikk, dans og drama Vg2 0 % 81 % 10 % 5 % 5 % Musikk, dans og drama Vg3 0 % 94 % 6 % 0 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 84 % 4 % 4 % 8 % Studiespesialisering Vg1 0 % 95 % 2 % 2 % 2 % Studiespesialisering Vg2 0 % 85 % 10 % 2 % 3 % Studiespesialisering Vg3 0 % 84 % 9 % 0 % 6 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 0 % 71 % 21 % 4 % 4 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 19 % 56 % 19 % 6 % 0 % Gjennomsnitt 2014-3 % 84 % 7 % 3 % 3 % Gjennomsnitt 2013-2014 2 % 82 % 7 % 3 % 5 % Gjennomsnitt 2012-2013 2 % 75 % 11 % 8 % 5 % Gjennomsnitt 2011-2012 2 % 69 % 15 % 8 % 5 % Gjennomsnitt 2010-2011 4 % 74 % 8 % 11 % 4 % 68

2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Vinstra vidaregåande skule Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 89 % 77 % Elektrofag 100 % 90 % Helse- og oppvekstfag 75 % 92 % Musikk, dans og drama 89 % 90 % Medier og kommunikasjon 0 % Studiespesialisering 91 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 93 % 38 % Gjennomsnitt 90 % 89 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Vinstra vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 77 % 0 % 0 % 0 % 23 % Elektrofag 58 % 18 % 15 % 3 % 8 % Helse- og oppvekstfag 38 % 0 % 54 % 8 % 0 % Teknikk og ind. produksjon 31 % 8 % 0 % 15 % 46 % Total skoleåret 2014-53 % 10 % 16 % 5 % 15 % Total skoleåret 2013-2014 43 % 16 % 19 % 8 % 14 % 69

3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Vinstra vgs Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2012-2013 2013-2014 2014- Bygg- og anleggsteknikk 30,8 34,5 3,8 Elektrofag 38,0 37,9-0,1 Helse- og oppvekstfag x x x Medier og kommunikasjon 37,9 35,6-2,3 Musikk, dans og drama 43,4 39,0-4,3 Studiespesialisering 44,3 41,6-2,7 Teknikk og ind. produksjon 31,7 33,9 2,2 Bygg- og anleggsteknikk 36,4 39,7 3,3 Elektrofag 36,8 38,8 1,9 Helse- og oppvekstfag 34,3 33,4-0,9 Musikk, dans og drama 43,5 39,3-4,2 Studiespesialisering 45,9 42,0-3,9 Teknikk og ind. produksjon 26,7 30,6 3,9 Bygg- og anleggsteknikk 31,9 38,8 6,8 Elektrofag 39,4 40,0 0,6 Helse- og oppvekstfag 36,7 39,1 2,5 Musikk, dans og drama 42,9 39,3-3,6 Studiespesialisering 43,6 40,6-3,0 Teknikk og ind. produksjon 26,6 33,3 6,7 70

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Vinstra vidaregåande skule Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,88 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,50 Elektrofag Vg1 4,00 Elektrofag Vg2 4,12 Elektrofag Vg3 4,05 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,91 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,77 Musikk, dans og drama Vg1 3,93 Musikk, dans og drama Vg2 4,27 Musikk, dans og drama Vg3 4,33 Påbygging Vg3 3,85 Studiespesialisering Vg1 4,06 Studiespesialisering Vg2 4,07 Studiespesialisering Vg3 4,11 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,31 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,17 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,95 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Vinstra vidaregåande skule Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 8,29 9,15 Elektrofag 10,31 10,60 Helse- og oppvekstfag 9,24 7,48 Medier og kommunikasjon x x Musikk, dans og drama 9,51 13,75 Påbygging 8,61 10,52 Studiespesialisering 7,97 11,28 Teknikk og ind. produksjon 7,53 23,47 Total 8,75 12,14 71

6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Vinstra videregående skole Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 29 20 32 32 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 14 19 20 20 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 32 52 30 32 Vg1 ELELE1P--- Elektrofag, YSK 4år 0 0 2 0 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 10 9 16 10 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 32 20 16 16 EL Vg3 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget 11 8 10 10 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 20 26 20 29 HS Vg1 HSHSF1P--- Helse- og oppvekstfag, YSK 4år 2 2 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 15 19 18 15 HS Vg2 HSHEA2P--- Helsearbeiderfag,YSK 4år 1 2 1 MD Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 10 11 16 11 MD Vg1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans 7 3 8 8 MD Vg1 MDMDD1L-2- Mus/dans/drama,folkemusikk,LAL 2 8 3 MD Vg2 MDDAN2---- Dans 11 6 8 6 MD Vg2 MDMUS2---- Musikk 9 10 6 10 MD Vg2 MDMUS2L-2- Musikk,folkemusikk,LAL 3 4 2 MD Vg3 MDDAN3---- Dans 3 10 4 10 MD Vg3 MDMUS3---- Musikk 12 5 16 5 MD Vg3 MDMUS3L-2- Musikk,folkemusikk,LAL 3 2 3 3 MK Vg1 MKMED1HTA4 MK Spes.u liten gr A, 4. år 1 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 25 12 25 15 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 58 42 60 46 ST Vg2 STREA2---- Realfag 37 22 30 18 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 27 31 30 29 ST Vg3 STREA3---- Realfag 9 31 30 33 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 23 30 33 30 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 29 22 32 31 TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner 16 10 24 14 Vg3 Fagopplæring i skole 1 1 Total 450 421 505 441 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Tett oppfølging av elever med karakteren 1/IV fra 1. termin. Fortsatt trykk på Vurdering for læring og klasseledelse og at flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene Øke antall lærlinger, særlig innfor Helse og oppvekst. Viktig med et forpliktende samarbeid med offentligsektor. Videreutvikle og fortsette det gode samarbeidet i LUT. 72

3.3 Gausdal videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014-: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Gausdal videregående skole Nivå A B I M S Idrettsfag Vg1 0 % 76 % 20 % 4 % 0 % Idrettsfag Vg2 0 % 64 % 24 % 9 % 2 % Idrettsfag Vg3 0 % 92 % 5 % 3 % 0 % Medier og kommunikasjon Vg1 2 % 84 % 7 % 4 % 2 % Medier og kommunikasjon Vg2 0 % 80 % 11 % 7 % 2 % Medier og kommunikasjon Vg3 0 % 78 % 9 % 9 % 4 % Naturbruk Vg1 12 % 41 % 29 % 18 % 0 % Naturbruk Vg2 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0 % 86 % 12 % 0 % 2 % Studiespesialisering Vg2 0 % 83 % 10 % 7 % 0 % Studiespesialisering Vg3 0 % 96 % 4 % 0 % 0 % Gjennomsnitt 2014-2 % 79 % 13 % 5 % 1 % Gjennomsnitt 2013-2014 2 % 83 % 8 % 5 % 3 % Gjennomsnitt 2012-2013 2 % 78 % 10 % 6 % 4 % Gjennomsnitt 2011-2012 2 % 79 % 10 % 6 % 3 % Gjennomsnitt 2010-2011 2 % 76 % 15 % 4 % 2 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014-. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Gausdal videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Idrettsfag 92 % 98 % Medier og kommunikasjon 96 % 95 % Naturbruk 47 % 0 % Studiespesialisering 95 % 94 % Gjennomsnitt 89 % 95 % 73

Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Gausdal videregående skole L Y/S P O/R I Medier og kommunikasjon 0 % 95 % 0 % 0 % 5 % Naturbruk 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Total skoleåret 2014-0 % 93 % 0 % 0 % 7 % Total skoleåret 2013-2014 11 % 64 % 11 % 6 % 8 % 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole-Vg1 Gausdal videregående skole Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 20122013 20132014 2014 Idrettsfag 42,3 36,1-6,2 Medier og kommunikasjon 39,8 38,7-1,1 Naturbruk x x x Studiespesialisering 46,8 42,1-4,8 Idrettsfag 39,6 31,7-7,9 Medier og kommunikasjon 37,9 36,2-1,7 Naturbruk x x x Studiespesialisering 46,4 38,9-7,4 Idrettsfag 39,6 33,8-5,9 Medier og kommunikasjon 38,5 35,7-2,8 Naturbruk 31,8 29,1-2,7 Studiespesialisering 42,3 36,0-6,3 74

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Gausdal videregående skole Nivå Gjennomsnitt Idrettsfag Vg1 3,37 Idrettsfag Vg2 3,21 Idrettsfag Vg3 3,59 Medier og kommunikasjon Vg1 3,57 Medier og kommunikasjon Vg2 3,41 Medier og kommunikasjon Vg3 3,42 Naturbruk Vg1 3,00 Studiespesialisering Vg1 3,54 Studiespesialisering Vg2 3,84 Studiespesialisering Vg3 4,17 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,51 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Gausdal videregående skole Fravær dager Fravær timer Idrettsfag 10,48 15,25 Medier og kommunikasjon 11,09 16,87 Naturbruk 7,15 10,95 Studiespesialisering 7,52 10,98 Total 9,59 14,21 75

6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Gausdal videregående skole Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 48 58 64 58 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 46 52 50 47 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 38 41 50 43 MK Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon 50 40 50 47 MK Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 45 43 50 44 MK Vg3 MKMDE3--ST Mediedesign, studieforberedende 0 12 22 13 MK Vg3 MKMED3---- Studieforberedende, medier og kom. 25 32 32 31 NA Vg1 NANAB1---- Naturbruk 16 8 23 0 NA Vg2 NAAID2---- Anleggsgartner og idrettsanlegg 4 0 0 0 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 55 39 64 46 ST Vg2 STREA2---- Realfag 26 29 26 28 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 5 20 6 25 ST Vg3 STREA3---- Realfag 15 26 15 26 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 12 6 17 4 Total 385 406 469 412 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Følge opp elevgruppen som er i faresonen for ikke å bestå, sette inn ressurser raskt. Fellesfag skal ikke slås sammen. Etablere årshjul for elevrådet. Gjennomgang og oppfølging av elevundersøkelsen. 76

3.4 Lillehammer videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Lillehammer videregående skole, avd. Mesna Nivå A B I M S Helse- og oppvekstfag Vg1 20 % 46 % 22 % 2 % 9 % Helse- og oppvekstfag Vg2 4 % 80 % 7 % 4 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg3 0 % 82 % 9 % 9 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 69 % 20 % 1 % 10 % Restaurant- og matfag Vg1 33 % 33 % 10 % 10 % 14 % Restaurant- og matfag Vg2 0 % 53 % 18 % 12 % 18 % Service og samferdsel Vg1 7 % 33 % 33 % 10 % 17 % Service og samferdsel Vg2 4 % 67 % 8 % 10 % 10 % Gjennomsnitt 2014-9 % 59 % 17 % 5 % 10 % Gjennomsnitt 2013-2014 9 % 61 % 14 % 6 % 10 % Gjennomsnitt 2012-2013 7 % 61 % 10 % 9 % 13 % Gjennomsnitt 2011-2012 7 % 61 % 18 % 6 % 8 % Gjennomsnitt 2010-2011 6 % 62 % 19 % 8 % 5 % Lillehammer videregående skole, avd. Nord Bygg- og anleggsteknikk Vg1 9 % 75 % 9 % 0 % 6 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 5 % 87 % 3 % 3 % 3 % Design og håndverk Vg1 5 % 60 % 10 % 10 % 15 % Design og håndverk Vg2 0 % 62 % 15 % 0 % 23 % Design og håndverk Vg3 0 % 86 % 0 % 7 % 7 % Elektrofag Vg1 0 % 91 % 6 % 3 % 0 % Elektrofag Vg2 0 % 89 % 11 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 3 % 51 % 26 % 0 % 21 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 6 % 78 % 9 % 0 % 6 % Gjennomsnitt 2014-4 % 76 % 11 % 2 % 8 % Gjennomsnitt 2013-2014 3 % 77 % 9 % 3 % 8 % Gjennomsnitt 2012-2013 3 % 69 % 13 % 7 % 8 % Gjennomsnitt 2011-2012 1 % 72 % 12 % 7 % 8 % Gjennomsnitt 2010-2011 2 % 66 % 12 % 10 % 9 % Lillehammer videregående skole, avd. Sør Studiespesialisering Vg1 0 % 97 % 1 % 0 % 2 % Studiespesialisering Vg2 0 % 86 % 9 % 5 % 1 % Studiespesialisering Vg3 0 % 88 % 9 % 2 % 1 % Gjennomsnitt 2014-0 % 90 % 6 % 2 % 1 % Gjennomsnitt 2013-2014 0 % 90 % 6 % 2 % 1 % Gjennomsnitt 2012-2013 0 % 90 % 8 % 0 % 2 % Gjennomsnitt 2011-2012 0 % 88 % 10 % 0 % 2 % Gjennomsnitt 2010-2011 0 % 83 % 10 % 4 % 2 % 77

2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Lillehammer videregående skole, avd. Mesna Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Helse- og oppvekstfag 71 % 88 % Restaurant- og matfag 74 % 53 % Service og samferdsel 76 % 85 % Gjennomsnitt 73 % 82 % Lillehammer videregående skole, avd. Nord Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 87 % 61 % Design og håndverk 83 % 67 % Elektrofag 88 % 88 % Teknikk og industriell produksjon 75 % 62 % Gjennomsnitt 83 % 71 % Lillehammer videregående skole, avd. Sør Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Studiespesialisering 100 % 99 % Gjennomsnitt 100 % 99 % 78

Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Lillehammer vgs avd. Mesna L Y/S P O/R I Helse- og oppvekstfag 27 % 29 % 31 % 0 % 12 % Restaurant- og matfag 53 % 0 % 0 % 20 % 27 % Service og samferdsel 45 % 20 % 20 % 3 % 15 % Total skoleåret 2014-38 % 22 % 23 % 4 % 15 % Total skoleåret 2013-2014 45 % 12 % 16 % 12 % 15 % Lillehammer vgs avd. Nord Bygg- og anleggsteknikk 58 % 0 % 3 % 12 % 27 % Design og håndverk 11 % 44 % 11 % 11 % 22 % Elektrofag 44 % 35 % 9 % 3 % 9 % Teknikk og ind. produksjon 50 % 8 % 4 % 19 % 19 % Total skoleåret 2014-47 % 18 % 6 % 11 % 19 % Total skoleåret 2013-2014 39 % 25 % 8 % 18 % 10 % 79

3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole-Vg1 Skolested Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Avdeling Mesna Avdeling Nord Avdeling Sør Helse- og oppvekstfag 30,4 32,1 1,8 2012-2013 Restaurant- og matfag 33,9 31,5-2,5 Service og samferdsel 28,3 26,5-1,8 Helse- og oppvekstfag 31,3 30,6-0,8 2013-2014 Restaurant- og matfag 32,8 31,5-1,4 Service og samferdsel 24,8 29,8 4,9 Helse- og oppvekstfag 34,3 32,5-1,8 2014- Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 24,7 27,5 2,8 Bygg- og anleggsteknikk 30,3 34,2 3,9 2012-2013 Design og håndverk 33,9 35,2 1,3 Elektrofag 35,6 37,4 1,8 Teknikk og ind. produksjon 31,0 34,7 3,6 Bygg- og anleggsteknikk 32,6 34,8 2,2 2013-2014 Design og håndverk 32,1 35,9 3,9 Elektrofag 37,5 38,5 1,0 Teknikk og ind. produksjon 28,1 30,2 2,0 Bygg- og anleggsteknikk 28,8 36,1 7,3 2014- Design og håndverk 35,8 36,4 0,6 Elektrofag 36,8 38,4 1,5 Teknikk og ind. produksjon 31,2 33,1 1,8 2012-2013 Studiespesialisering 44,2 38,8-5,3 2013-2014 Studiespesialisering 44,8 39,5-5,3 2014- Studiespesialisering 46,7 41,1-5,6 80

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Lillehammer vgs avd. Mesna Nivå Gjennomsnitt Helse- og oppvekstfag Vg1 3,28 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,80 Helse- og oppvekstfag Vg3 3,26 Påbygging Vg3 3,38 Restaurant- og matfag Vg1 2,86 Restaurant- og matfag Vg2 3,11 Service og samferdsel Vg1 2,88 Service og samferdsel Vg2 3,42 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,36 Lillehammer vgs avd. Nord Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,63 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,82 Design og håndverk Vg1 3,74 Design og håndverk Vg2 3,40 Design og håndverk Vg3 3,83 Elektrofag Vg1 3,78 Elektrofag Vg2 3,83 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,31 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,37 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,65 Lillehammer vgs avd. Sør Nivå Gjennomsnitt Studiespesialisering Vg1 4,08 Studiespesialisering Vg2 3,88 Studiespesialisering Vg3 4,03 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-4,00 Gjennomsnitt Lillehammer vgs for skoleåret 2014-3,76 81

5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Lillehammer videregående skole, avd. Mesna Fravær dager Fravær timer Helse- og oppvekstfag 9,96 18,53 Påbygging 12,29 12,32 Restaurant- og matfag 14,53 19,72 Service og samferdsel 12,38 30,94 Total 11,49 19,92 Lillehammer videregående skole, avd. Nord Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 7,24 10,56 Design og håndverk 21,45 27,83 Elektrofag 9,19 12,87 Teknikk og ind. produksjon 9,44 11,84 Total 10,77 14,47 Lillehammer videregående skole, avd. Sør Fravær dager Fravær timer Studiespesialisering 6,51 10,89 Total 6,51 10,89 6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Lillehammer vgs avd. Mesna Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 69 48 44 65 HS Vg1 HSHSF1N-B- BUSK Helse/oppvekst, barne- og ungdom, 3- årig studief. 19 18 20 19 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 20 22 20 20 HS Vg2 HSBUA2N--- BUSK Helse/oppvekst, barne- og ungdom, 3- årig studief. 17 17 16 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 19 13 40 13 HS Vg2 HSHES2---- Helseservicefag 19 16 25 16 HS Vg3 HSHSE3---- Helsesekretær 11 8 15 8 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 58 65 46 54 PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 24 12 PB Vg3 PBPBY4YKHA Påb.gsk e yrkeskomp, halvår 25 25 20 20 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 22 23 36 29 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 13 8 30 12 RM Vg2 RMMFG2---- Matfag 7 13 12 9 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 30 24 36 34 SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag 18 30 20 20 SS Vg2 SSRLV2---- Reiseliv 12 2 20 3 SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 22 22 20 21 Vg3 Fagopplæring i skole 1 9 Vg3 Fagopplæring i skole, grunnkompetanse 2 Total 365 378 429 374 82

Lillehammer vgs avd. Nord Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 32 23 48 29 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 30 15 24 14 BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek. 10 3 10 5 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 20 29 32 32 DH Vg2 DHDTE2---- Design og tekstil 6 13 16 11 DH Vg2 DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign 7 11 16 11 DH Vg3 DHINT3---- Interiør 14 5 16 4 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 32 46 32 35 EL Vg2 ELELE2---- El-energi 22 17 22 22 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 14 5 12 0 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 39 34 48 44 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 16 21 16 16 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 16 15 17 11 Vg3 Fagopplæring i skole 6 Total 258 237 309 240 Lillehammer vgs avd. Sør Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 199 230 201 199 ST Vg1 STUSP1--KU Studiespes., kulturaktivitet 12 14 9 11 ST Vg2 STREA2---- Realfag 82 85 95 85 ST Vg2 STREA2--KU Realfag, kulturaktivitet 5 2 7 1 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 78 120 88 114 ST Vg2 STSSA2--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet 8 5 20 6 ST Vg3 STREA3---- Realfag 95 74 88 85 ST Vg3 STREA3--KU Realfag, kulturaktivitet 2 3 20 5 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 120 84 95 90 ST Vg3 STSSA3--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet 6 7 7 8 Total 607 624 630 604 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skolen utvikler en god felles kultur for skolestedene Tiltak for økt gjennomføring skal settes inn fortløpende etter behov, og gjerne litt i forkant Elevene skal få fullføre sin yrkesutdanning 83

3.5 Gjøvik videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Gjøvik videregående skole Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 9 % 73 % 13 % 4 % 0 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0 % 75 % 25 % 0 % 0 % Design og håndverk Vg1 17 % 46 % 21 % 0 % 17 % Design og håndverk Vg2 5 % 81 % 5 % 5 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg1 13 % 70 % 5 % 8 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg2 8 % 71 % 11 % 6 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg3 x x x x x Medier og kommunikasjon Vg1 2 % 86 % 2 % 0 % 9 % Medier og kommunikasjon Vg2 0 % 86 % 9 % 3 % 3 % Medier og kommunikasjon Vg3 0 % 85 % 6 % 6 % 3 % Musikk, dans og drama Vg1 0 % 78 % 17 % 2 % 2 % Musikk, dans og drama Vg2 0 % 86 % 8 % 3 % 3 % Musikk, dans og drama Vg3 0 % 93 % 4 % 2 % 0 % Service og samferdsel Vg1 11 % 53 % 16 % 16 % 5 % Service og samferdsel Vg2 20 % 52 % 4 % 8 % 16 % Studiespesialisering Vg1 1 % 86 % 4 % 3 % 7 % Studiespesialisering Vg2 0 % 89 % 8 % 2 % 1 % Studiespesialisering Vg3 1 % 79 % 14 % 4 % 2 % Gjennomsnitt 2014-3 % 80 % 9 % 4 % 4 % Gjennomsnitt 2013-2014 2 % 82 % 10 % 3 % 4 % Gjennomsnitt 2012-2013 2 % 81 % 10 % 4 % 3 % Gjennomsnitt 2011-2012 1 % 79 % 12 % 6 % 3 % Gjennomsnitt 2010-2011 1 % 81 % 9 % 6 % 2 % 84

2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Gjøvik videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 93 % 91 % Design og håndverk 85 % 67 % Helse- og oppvekstfag 87 % 69 % Musikk, dans og drama 95 % 97 % Medier og kommunikasjon 95 % 97 % Service og samferdsel 88 % 71 % Studiespesialisering 95 % 96 % Gjennomsnitt 93 % 89 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014- gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Gjøvik vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 75 % 6 % 9 % 0 % 9 % Design og håndverk 56 % 6 % 6 % 0 % 33 % Helse- og oppvekstfag 11 % 26 % 32 % 12 % 18 % Medier og kommunikasjon 0 % 94 % 3 % 0 % 3 % Service og samferdsel 47 % 12 % 12 % 0 % 29 % Total skoleåret 2014-30 % 33 % 17 % 5 % 16 % Total skoleåret 2013-2014 33 % 25 % 22 % 5 % 15 % 85

3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Gjøvik vgs Skoleår Vg1 2012-2013 2013-2014 2014- Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk 33,0 32,8-0,2 Design og håndverk 35,3 33,2-2,0 Helse- og oppvekstfag 34,3 33,3-1,1 Medier og kommunikasjon 47,3 42,9-4,4 Musikk, dans og drama 46,4 38,7-7,7 Service og samferdsel 37,1 36,0-1,1 Studiespesialisering 43,7 35,9-7,8 Bygg- og anleggsteknikk 31,2 32,1 0,9 Design og håndverk 33,3 31,6-1,7 Helse- og oppvekstfag 37,2 36,7-0,6 Medier og kommunikasjon 43,0 37,5-5,5 Musikk, dans og drama 45,7 40,5-5,1 Service og samferdsel 35,2 30,8-4,4 Studiespesialisering 44,4 37,9-6,5 Bygg- og anleggsteknikk 30,3 32,3 2,0 Design og håndverk 31,5 33,6 2,1 Helse- og oppvekstfag 35,4 34,4-1,0 Medier og kommunikasjon 38,1 35,1-3,0 Musikk, dans og drama 44,6 39,7-4,8 Service og samferdsel 32,9 25,9-7,1 Studiespesialisering 46,0 39,1-6,9 86

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Gjøvik videregående skole Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,16 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,25 Design og håndverk Vg1 3,30 Design og håndverk Vg2 3,27 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,48 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,78 Helse- og oppvekstfag Vg3 x Medier og kommunikasjon Vg1 3,51 Medier og kommunikasjon Vg2 3,97 Medier og kommunikasjon Vg3 3,87 Musikk, dans og drama Vg1 3,99 Musikk, dans og drama Vg2 3,93 Musikk, dans og drama Vg3 4,08 Service og samferdsel Vg1 2,54 Service og samferdsel Vg2 3,27 Studiespesialisering Vg1 3,87 Studiespesialisering* Vg2 3,70 Studiespesialisering* Vg3 3,67 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,68 *Inkludert IB 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Gjøvik videregående skole Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 9,56 24,51 Design og håndverk 19,20 39,33 Helse- og oppvekstfag 13,02 24,69 Medier og kommunikasjon 12,75 31,97 Musikk, dans og drama 9,90 31,58 Service og samferdsel 23,69 30,97 Studiespesialisering 8,55 27,17 Total 10,69 28,23 87

6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Gjøvik videregående skole 88 Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtat t dim. Elevtall per 1.10. BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 45 42 45 44 BA Vg2 BABOFT2---- Overflateteknikk 0 4 15 0 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 25 29 30 31 BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek. 12 12 15 15 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 23 26 30 29 DH Vg2 DHFRI2---- Frisør 20 28 30 26 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 68 71 48 62 HS Vg1 HSHSF1N-H- HASK Helse/oppvekst, helsearbeiderfag 3-årig studief. 32 20 20 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 32 50 32 34 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 25 32 30 32 HS Vg2 HSHUD2---- Hudpleie 16 15 16 16 HS Vg3 HSHUD3---- Hudpleier 8 10 16 9 M MDMDD1-- Vg1 D 1- Mus/dans/drama, musikk 31 38 30 31 M MDMDD1-- Vg1 D 6- Mus/dans/drama, drama 16 14 16 18 M D Vg2 MDDRA2---- Drama 13 15 18 15 M D Vg2 MDMUS2---- Musikk 26 25 30 25 M D Vg3 MDDRA3---- Drama 17 13 16 13 M D Vg3 MDMUS3---- Musikk 29 22 30 24 M K Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon 44 50 44 44 M K Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 35 35 44 35 M K Vg3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 36 30 35 32 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 19 36 22 22 SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 24 25 22 23 ST Vg1 STFOR1---- Studiespesialisering formgiv. 12 8 14 14 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 182 189 180 181 ST Vg2 STFOR2---- Formgivingsfag 7 6 15 8 ST Vg2 STREA2---- Realfag 53 61 53 63 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 87 93 102 90 ST Vg2 STUSP2Z--- International baccalaureate 24 30 30 26 ST Vg3 STFOR3---- Formgivingsfag 12 7 15 8 ST Vg3 STREA3---- Realfag 70 54 102 53 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 113 92 53 102 ST Vg3 STUSP3Z--- International baccalaureate 25 24 30 25 Vg3 Fagopplæring i skole 18 Total 1149 1218 1228 1188

7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Gode og målrettede tiltak mot elever som har utfordringer med psykisk helse. Oppfølging av minoritetsspråklige elever Tett oppfølging av elever som har karakteren 1 eller IV fra 1.termi Videreføre det gode LUT-samarbeidet Intensivere innsatsen mot offentlig sektor for å få til flere er særlig innenfor Helse- og oppvekst 89

3.6 Lena-Valle videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Lena-Valle videregående skole, avd. Valle Nivå A B I M S Naturbruk Vg1 7 % 83 % 7 % 2 % 2 % Naturbruk Vg2 4 % 84 % 7 % 0 % 5 % Naturbruk Vg3 0 % 79 % 21 % 0 % 0 % Gjennomsnitt 2014-4 % 83 % 10 % 1 % 3 % Gjennomsnitt 2013-2014 4 % 79 % 9 % 1 % 8 % Gjennomsnitt 2012-2013 5 % 77 % 10 % 4 % 5 % Gjennomsnitt 2011-2012 1 % 92 % 3 % 0 % 4 % Gjennomsnitt 2010-2011 5 % 71 % 18 % 3 % 4 % Lena-Valle videregående skole, avd. Lena Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x x x x x Design og håndverk Vg1 29 % 24 % 6% 24 % 18 % Design og håndverk Vg2 29 % 53 % 0% 18 % 0 % Design og håndverk Vg3 x x x x x Helse- og oppvekstfag Vg1 6 % 71 % 0 % 21 % 3 % Helse- og oppvekstfag Vg2 10 % 83 % 3 % 3 % 0 % Idrettsfag Vg1 0 % 83 % 10 % 2 % 4 % Idrettsfag Vg2 0 % 89 % 2 % 9 % 0 % Idrettsfag Vg3 0 % 87 % 8 % 4 % 2 % Service og samferdsel Vg1 0 % 69 % 15 % 0 % 15 % Service og samferdsel Vg2 0 % 87 % 0 % 7 % 7 % Studiespesialisering Vg1 0 % 78 % 11 % 11 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 68 % 11 % 11 % 9 % Studiespesialisering Vg3 0 % 77 % 15 % 5 % 3 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 6 % 69 % 16 % 6 % 3 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 2 % 61 % 17 % 17 % 2 % Gjennomsnitt 2014-3 % 75 % 9 % 9 % 3 % Gjennomsnitt 2013-2014 3 % 74 % 12 % 6 % 6 % Gjennomsnitt 2012-2013 2 % 73 % 10 % 10 % 5 % Gjennomsnitt 2011-2012 3 % 70 % 14 % 7 % 5 % Gjennomsnitt 2010-2011 4 % 73 % 11 % 8 % 4 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen 90

studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Lena-Valle videregående skole, avd. Valle Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Naturbruk 86 % 71 % Gjennomsnitt 86 % 71 % Lena-Valle videregående skole, avd. Lena Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 100 % Design og håndverk 54 % 47 % Helse- og oppvekstfag 87 % 68 % Idrettsfag 96 % 98 % Service og samferdsel 92 % 75 % Studiespesialisering 84 % 87 % Teknikk og ind. produksjon 87 % 63 % Gjennomsnitt 86 % 79 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Lena-Valle vgs, avd Valle L Y/S P O/R I Naturbruk 14 % 55 % 2 % 18 % 12 % Total skoleåret 2014-14 % 55 % 2 % 18 % 12 % Total skoleåret 2013-2014 0 % 74 % 0 % 14 % 12 % Lena-Valle vgs, avd Lena Bygg- og anleggsteknikk 67 % 33 % 0 % 0 % 0 % Design og håndverk 0 % 20 % 27 % 13 % 40 % Helse- og oppvekstfag 25 % 0 % 43 % 4 % 29 % Service og samferdsel 75 % 0 % 0 % 17 % 8 % Teknikk og ind. produksjon 43 % 14 % 6 % 20 % 17 % Total skoleåret 2014-35 % 10 % 19 % 13 % 23 % Total skoleåret 2013-2014 30 % 4 % 23 % 19 % 25 % 91

3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Skolested Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2012-2013 Naturbruk 31,1 34,3 3,3 Avdeling 2013-2014 Naturbruk 35,4 38,0 2,6 Valle 2014- Naturbruk 34,9 37,1 2,3 Design og håndverk 27,8 29,6 1,8 Helse- og oppvekstfag 32,7 34,3 1,6 2012-2013 Idrettsfag 43,3 38,3-5,0 Service og samferdsel 31,4 31,7 0,3 Studiespesialisering 43,2 38,7-4,5 Teknikk og ind. produksjon 28,2 28,9 0,7 Design og håndverk 35,5 31,2-4,3 Helse- og oppvekstfag 32,9 33,3 0,3 Avdeling Idrettsfag 42,7 36,7-6,0 2013-2014 Lena Service og samferdsel x x x Studiespesialisering 43,4 38,4-5,0 Teknikk og ind. produksjon 29,7 29,9 0,2 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 32,2 33,5 1,3 2014- Idrettsfag 44,6 36,7-7,9 Service og samferdsel x 33,1 x Studiespesialisering 43,1 34,8-8,2 Teknikk og ind. produksjon 33,8 30,6-3,2 92

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Lena-Valle videregående skole Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Design og håndverk Vg1 x Design og håndverk Vg2 3,40 Design og håndverk Vg3 x Helse- og oppvekstfag Vg1 3,34 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,76 Idrettsfag Vg1 3,62 Idrettsfag Vg2 3,71 Idrettsfag Vg3 3,67 Naturbruk Vg1 3,71 Naturbruk Vg2 3,88 Naturbruk Vg3 3,47 Service og samferdsel Vg1 3,14 Service og samferdsel Vg2 3,07 Studiespesialisering Vg1 3,48 Studiespesialisering Vg2 3,48 Studiespesialisering Vg3 3,55 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,06 Teknikk og ind. produksjon Vg2 2,93 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,51 93

5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Lena-Valle videregående skole Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk x x Design og håndverk 20,89 37,69 Helse- og oppvekstfag 14,60 16,77 Idrettsfag 8,63 12,64 Naturbruk 12,36 31,26 Service og samferdsel 14,68 17,52 Studiespesialisering 9,37 22,79 Teknikk og ind. produksjon 9,10 15,30 Total 11,16 21,54 6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Lena-Valle vgs avd. Valle videregående skole Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. NA Vg1 NANAB1---- Naturbruk 59 68 66 64 NA Vg2 NAAID2---- Anleggsgartner- og idrettsanl. 10 9 12 10 NA Vg2 NAHHO2---- Heste- og hovslagerfag 19 22 24 22 NA Vg2 NALGA2---- Landbruk og gartnernæring 17 27 24 25 NA Vg2 NASBR2---- Skogbruk 13 10 14 10 NA Vg3 NALBR3---- Landbruk 14 7 18 8 NA Vg3 NANAB3---- Studieforberedende naturbruk 20 17 28 23 3 Fagopplæring i skole 8 Total 152 160 186 170 94

Lena-Valle vgs avd. Lena videregående skole Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. BA Vg2 BATRT2---- Treteknikk 3 0 0 0 D H Vg1 DHDHV1--TA Design og håndverk, trearbeid 9 0 0 0 D H Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 14 10 16 13 D H Vg2 DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign 12 0 0 0 D H Vg2 DHDRT2---- Design og trearbeid 5 0 0 0 D H Vg3 DHINT3---- Interiør 4 0 0 0 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 33 14 16 25 HS Vg1 HSHSF1N-H- HASK Helse/oppvekst, helsefagarbeider, 3-årig studief. 15 20 20 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 29 22 30 24 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 49 66 64 62 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 54 47 64 44 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 52 55 64 54 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 14 3 20 19 SS Vg2 SSTRL2---- Transport og logistikk 15 20 20 23 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 63 35 64 50 ST Vg2 STREA2---- Realfag 16 29 30 26 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 27 28 34 22 ST Vg3 STREA3---- Realfag 31 18 32 18 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 35 23 32 21 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 32 27 32 25 TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner 14 10 15 10 TP Vg2 TPBLK2---- Bilskade, lakk og karosseri 12 16 12 11 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 15 20 15 15 Total 538 458 580 482 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Oppfølgingstjenesten sitt arbeid mot elever som står i fare for å slutte i videregående opplæring. Elever i naturbruk- mer praksis i faget prosjekt til fordypning. Overgang fra Vg2 og til og spesielt i helsearbeiderfaget. Samarbeid om etablering av et opplæringskontor i offentlig sektor i regionen. 95

3.7 Raufoss videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Raufoss videregående skole Nivå A B I M S Elektrofag Vg1 0 % 81 % 4 % 4 % 11 % Elektrofag Vg2 0 % 87 % 2 % 9 % 2 % Elektrofag Vg3 0 % 85 % 8 % 4 % 4 % Helse- og oppvekstfag Vg1 2 % 69 % 7 % 10 % 12 % Helse- og oppvekstfag Vg2 3 % 80 % 3 % 3 % 10 % Påbygging Vg3 0 % 57 % 30 % 5 % 8 % TAF/YSK Vg4 0 % 92 % 8 % 0 % 0 % Restaurant- og matfag Vg1 34 % 53 % 5 % 0 % 8 % Restaurant- og matfag Vg2 4 % 64 % 21 % 7 % 4 % Studiespesialisering Vg1 0 % 70 % 10 % 20 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 70 % 20 % 10 % 0 % Studiespesialisering Vg3 x x x x x Studiespesialisering Vg4 0 % 80 % 10 % 10 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 5 % 60 % 7 % 12 % 17 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 0 % 88 % 0 % 4 % 8 % Gjennomsnitt 2014-4 % 70 % 13 % 6 % 8 % Gjennomsnitt 2013-2014 3 % 72 % 18 % 1 % 5 % Gjennomsnitt 2012-2013 3 % 67 % 24 % 2 % 4 % Gjennomsnitt 2011-2012 1 % 64 % 31 % 0 % 3 % Gjennomsnitt 2010-2011 7 % 60 % 25 % 3 % 5 % * Vg3 TAF/YSK rapporteres fra og med skoleåret 2014 til SSB/Udir med fullførtkode H. Det vil si at disse elevene ikke er med i fullføringsgraden skoleåret 2014. 96

2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Raufoss videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Elektrofag 94 % 91 % Helse- og oppvekstfag 92 % 88 % Restaurant- og matfag 76 % 79 % Studiespesialisering 80 % 90 % Teknikk og ind. produksjon 83 % 96 % Gjennomsnitt 87 % 89 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Raufoss vgs L Y/S P O/R I Elektrofag 23 % 50 % 18 % 5 % 5 % Helse- og oppvekstfag 35 % 0 % 54 % 0 % 12 % Restaurant- og matfag 63 % 8 % 8 % 0 % 21 % Teknikk og ind. produksjon 96 % 0 % 0 % 0 % 4 % Total skoleåret 2014-48 % 21 % 21 % 2 % 9 % Total skoleåret 2013-2014 54 % 13 % 19 % 3 % 12 % 97

3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Raufoss vgs Skoleår Vg1 2012-2013 2013-2014 2014- Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Elektrofag 33,5 31,2-2,3 Helse- og oppvekstfag 37,5 35,0-2,5 Restaurant- og matfag 30,6 28,7-1,9 Studiespesialisering x x x Teknikk og ind. produksjon 34,7 36,4 1,7 Elektrofag 34,6 36,3 1,7 Helse- og oppvekstfag 38,8 35,0-3,8 Restaurant- og matfag 31,0 32,0 0,9 Studiespesialisering 38,6 37,9-0,6 Teknikk og ind. produksjon 33,6 34,6 1,0 Elektrofag 30,6 35,9 5,3 Helse- og oppvekstfag 35,6 35,6 0,0 Restaurant- og matfag 28,4 32,6 4,3 Studiespesialisering x x x Teknikk og ind. produksjon 33,3 36,1 2,7 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Raufoss videregående skole Nivå Gjennomsnitt Elektrofag Vg1 3,56 Elektrofag Vg2 3,74 Elektrofag Vg3 3,23 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,52 Helse- og oppvekstfag Vg2 4,12 Påbygging Vg3 3,18 Restaurant- og matfag Vg1 3,26 Restaurant- og matfag Vg2 3,13 Studiespesialisering Vg1 3,23 Studiespesialisering Vg2 3,47 Studiespesialisering Vg3 x Studiespesialisering Vg4 3,54 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,63 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,97 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,46 98

5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Raufoss videregående skole Fravær dager Fravær timer Elektrofag 11,07 15,58 Helse- og oppvekstfag 10,36 25,53 Påbygging 9,08 21,34 Restaurant- og matfag 12,55 13,98 Studiespesialisering 13,66 26,18 Teknikk og ind. produksjon 12,76 24,07 Total 11,09 20,20 6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Raufoss videregående skole 99 Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 53 37 48 48 EL Vg2 ELAUT2---- Automatisering 14 15 16 20 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 16 14 16 16 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 16 22 16 16 EL Vg3 ELAUT3---- Automatiseringsfaget 10 9 16 9 EL Vg3 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget 16 22 16 16 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 33 22 32 32 HS Vg1 HSHSF1P--- Helse/oppvekst, YSK 4år 9 24 16 9 HS Vg2 HSAMB2---- Ambulansefag 15 23 12 15 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 17 24 18 25 HS Vg2 HSBUA2P--- Barne- og ungd.arb,ysk 4år 7 9 9 9 PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 13 4 54 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 89 94 52 PB Vg3 PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år 12 18 12 18 PB Vg3 PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år 12 11 12 20 PB Vg3 PBPBY4YKHA Påb.gsk e yrkeskomp, halvår 23 14 20 11 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 32 24 39 27 RM Vg1 RMRMF1P--- Restaurant/mat, YSK 4 år 5 1 16 0 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 18 13 20 14 RM Vg2 RMKOS2P--- Kokk- og servitørfag, YSK 4år 3 2 4 2 RM Vg2 RMMFG2---- Matfag 6 11 20 12 RM Vg2 RMMFG2P--- Matfag, YSK 4år 1 2 3 2 ST Vg1 STUSP1--F4 Studiespes., fotball, 4-årig 10 16 16 9 ST Vg2 STSSA2--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig 10 9 10 9 ST Vg3 STSSA3--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig 8 9 10 9 ST Vg4 STSSA4--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig 10 8 8 8 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 33 27 35 36 TP Vg1 TPTIP1P--- Tekn/ind.prod., YSK 4år 10 20 16 10 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 15 11 20 13 TP Vg2 TPPIN2P--- Industriteknologi, YSK 4år 11 10 16 10 Total 514 534 546 481

7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Benytte alternative opplæringsarenaer og fleksible opplæringsløp for elever som har lav motivasjon for teorifag. Oppfølgingstjenesten sitt arbeid mot elever som sår i vare for å slutte i videregående opplæring. Overgang fra Vg2 og til. 100

3.8 Hadeland videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Hadeland videregående skole Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 14 % 66 % 9 % 0 % 11 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0 % 84 % 5 % 11 % 0 % Design og håndverk Vg1 0 % 75 % 0 % 0 % 25 % Elektrofag Vg1 0 % 94 % 3 % 0 % 3 % Elektrofag Vg2 0 % 94 % 6 % 0 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg1 28 % 58 % 5 % 5 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg2 0 % 76 % 3 % 12 % 9 % Idrettsfag Vg1 0 % 97 % 0 % 3 % 0 % Idrettsfag Vg2 0 % 96 % 0 % 0 % 4 % Idrettsfag Vg3 0 % 84 % 16 % 0 % 0 % Medier og kommunikasjon Vg1 6 % 83 % 0 % 6 % 6 % Medier og kommunikasjon Vg2 6 % 88 % 0 % 6 % 0 % Medier og kommunikasjon Vg3 0 % 92 % 0 % 8 % 0 % Musikk, dans og drama Vg1 10 % 80 % 0 % 5 % 5 % Musikk, dans og drama Vg2 0 % 86 % 9 % 0 % 5 % Musikk, dans og drama Vg3 0 % 79 % 16 % 5 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 71 % 21 % 3 % 5 % Restaurant- og matfag Vg1 44 % 26 % 0 % 11 % 19 % Restaurant- og matfag Vg2 x x x x x Service og samferdsel Vg1 11 % 80 % 4 % 0 % 4 % Service og samferdsel Vg2 0 % 86 % 0 % 7 % 7 % Studiespesialisering Vg1 3 % 86 % 5 % 3 % 2 % Studiespesialisering Vg2 0 % 94 % 5 % 0 % 1 % Studiespesialisering Vg3 0 % 84 % 13 % 3 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 0 % 87 % 0 % 13 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 3 % 87 % 3 % 3 % 3 % Gjennomsnitt 2014-5 % 82 % 6 % 3 % 4 % Gjennomsnitt 2013-2014 4 % 80 % 8 % 5 % 3 % Gjennomsnitt 2012-2013 4 % 74 % 8 % 9 % 5 % Gjennomsnitt 2011-2012 4 % 77 % 11 % 4 % 4 % Gjennomsnitt 2010-2011 5 % 72 % 11 % 8 % 4 % 101

2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Hadeland videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 81 % 67 % Design og håndverk 55 % Elektrofag 100 % 71 % Helse- og oppvekstfag 73 % 85 % Idrettsfag 97 % 100 % Musikk, dans og drama 95 % 100 % Medier og kommunikasjon 94 % 100 % Restaurant- og matfag 52 % 67 % Service og samferdsel 90 % 72 % Studiespesialisering 91 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 84 % 81 % Gjennomsnitt 86 % 89 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014- gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Hadeland vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 60 % 7 % 0 % 20 % 13 % Elektrofag 39 % 6 % 26 % 3 % 26 % Helse- og oppvekstfag 41 % 4 % 41 % 7 % 7 % Medier og kommunikasjon 0 % 88 % 13 % 0 % 0 % Restaurant- og matfag 67 % 0 % 0 % 17 % 17 % Service og samferdsel 32 % 4 % 36 % 0 % 28 % Teknikk og ind. produksjon 73 % 8 % 0 % 0 % 19 % Total skoleåret 2014-43 % 14 % 21 % 5 % 17 % Total skoleåret 2013-2014 43 % 13 % 18 % 5 % 21 % 102

3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Hadeland vgs Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling 2012-2013 2013-2014 2014- Bygg- og anleggsteknikk 32,1 33,6 1,5 Design og håndverk 23,8 23,7-0,1 Elektrofag 37,0 37,6 0,5 Helse- og oppvekstfag 32,9 32,5-0,4 Idrettsfag 42,8 39,9-2,9 Medier og kommunikasjon 40,9 41,3 0,5 Musikk, dans og drama 38,3 35,1-3,2 Restaurant- og matfag 31,4 34,3 2,8 Service og samferdsel 34,2 36,7 2,5 Studiespesialisering 45,5 41,5-4,0 Teknikk og ind. produksjon 29,8 29,6-0,2 Bygg- og anleggsteknikk 26,8 33,4 6,6 Design og håndverk 26,8 25,3-1,5 Elektrofag 34,0 38,0 4,0 Helse- og oppvekstfag 32,3 33,9 1,6 Idrettsfag 46,2 42,6-3,7 Medier og kommunikasjon 44,9 44,3-0,6 Musikk, dans og drama 40,1 35,7-4,4 Restaurant- og matfag 30,2 29,7-0,5 Service og samferdsel 34,6 37,1 2,5 Studiespesialisering 45,5 42,3-3,1 Teknikk og ind. produksjon 30,6 30,9 0,2 Bygg- og anleggsteknikk 32,1 36,7 4,6 Design og håndverk 31,6 37,2 5,6 Elektrofag 35,6 40,7 5,1 Helse- og oppvekstfag 29,6 35,6 6,0 Idrettsfag 45,1 39,8-5,4 Medier og kommunikasjon 40,9 41,9 1,1 Musikk, dans og drama 40,5 38,6-2,0 Restaurant- og matfag 26,3 28,6 2,3 Service og samferdsel 29,5 36,0 6,5 Studiespesialisering 45,1 42,2-2,8 Teknikk og ind. produksjon 28,4 29,6 1,3 103

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Hadeland videregående skole Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,67 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,66 Design og håndverk Vg1 x Elektrofag Vg1 4,07 Elektrofag Vg2 3,89 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,51 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,36 Idrettsfag Vg1 3,96 Idrettsfag Vg2 4,17 Idrettsfag Vg3 3,98 Medier og kommunikasjon Vg1 4,19 Medier og kommunikasjon Vg2 4,44 Medier og kommunikasjon Vg3 4,09 Musikk, dans og drama Vg1 3,84 Musikk, dans og drama Vg2 4,03 Musikk, dans og drama Vg3 3,90 Påbygging Vg3 3,29 Restaurant- og matfag Vg1 2,58 Restaurant- og matfag Vg2 x Service og samferdsel Vg1 3,64 Service og samferdsel Vg2 3,72 Studiespesialisering Vg1 4,17 Studiespesialisering Vg2 4,01 Studiespesialisering Vg3 3,91 Teknikk og ind. produksjon Vg1 2,98 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,42 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,83 104

5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Hadeland videregående skole Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 7,00 9,92 Design og håndverk x x Elektrofag 4,23 22,02 Helse- og oppvekstfag 20,26 19,84 Idrettsfag 6,88 9,81 Medier og kommunikasjon 11,30 14,79 Musikk, dans og drama 8,76 17,15 Påbygging 15,53 19,81 Restaurant- og matfag 24,37 25,85 Service og samferdsel 11,51 18,59 Studiespesialisering 6,84 13,61 Teknikk og ind. produksjon 7,72 36,77 Total 9,45 17,21 105

6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Hadeland videregående skole Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 35 28 32 36 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 16 25 16 23 BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøteknikk 5 2 5 0 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 15 15 16 17 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 32 39 32 33 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 15 8 16 9 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 16 17 16 16 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 42 33 32 33 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 17 22 16 20 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 16 16 16 14 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 32 57 32 33 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 29 32 32 30 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 31 27 32 27 MD Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama, musikk 15 15 18 17 MD Vg1 MDMDD1--6- Mus/dans/drama, drama 6 4 12 0 MD Vg2 MDDRA2---- Drama 10 6 15 7 MD Vg2 MDMUS2---- Musikk 13 13 15 13 MD Vg3 MDDRA3---- Drama 10 10 15 9 MD Vg3 MDMUS3---- Musikk 10 12 15 12 MK Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon 18 12 18 19 MK Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 17 19 16 18 MK Vg3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 13 12 16 14 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 39 49 30 40 PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 11 3 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 25 17 16 22 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 7 11 16 7 SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel 47 18 32 35 SS Vg2 SSRLV2---- Reiseliv 13 14 16 15 SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet 16 23 18 19 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 131 87 96 97 ST Vg2 STREA2---- Realfag 43 54 46 43 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 53 70 50 64 ST Vg3 STREA3---- Realfag 41 46 46 37 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 41 51 50 60 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 31 37 30 34 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 18 18 15 15 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 13 5 15 13 Vg3 Fagopplæring i skole 7 Total 931 935 919 901 106

7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Videreutvikle Hadelandsmodellen med økt mestringsfølelse hos elevene og legge bedre til rette for at flere skal fullføre og bestå Tett oppfølging av elever som har karakteren 1 eller IV fra 1.termin Det er viktig å få ut flere i lære etter Vg2 Intensivere innsatsen mot bedriftene med tanke på både prosjekt til fordypning og for å få flere ut i lære etter Vg2 107

3.9 Dokka videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Dokka videregående skole Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0 % 57 % 21 % 14 % 7 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x x x x x Elektrofag Vg1 5 % 85 % 5 % 0 % 5 % Elektrofag Vg2 0 % 87 % 7 % 7 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg1 8 % 74 % 16 % 0 % 3 % Helse- og oppvekstfag Vg2 6 % 88 % 0 % 0 % 6 % Påbygging Vg3 0 % 66 % 31 % 0 % 3 % Service og samferdsel Vg2 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0 % 91 % 4 % 4 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 93 % 4 % 0 % 4 % Studiespesialisering Vg3 3 % 77 % 16 % 3 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 0 % 57 % 22 % 17 % 4 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 14 % 71 % 0 % 14 % 0 % Gjennomsnitt 2014-4 % 77 % 12 % 4 % 3 % Gjennomsnitt 2013-2014 5 % 72 % 15 % 3 % 4 % Gjennomsnitt 2012-2013 5 % 72 % 13 % 6 % 4 % Gjennomsnitt 2011-2012 6 % 74 % 10 % 4 % 7 % Gjennomsnitt 2010-2011 5 % 66 % 11 % 13 % 5 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Dokka videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 108 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 100 % 83 % Elektrofag 95 % 85 % Helse- og oppvekstfag 92 % 71 % Service og samferdsel 100 % Studiespesialisering 87 % 96 % Teknikk og ind. produksjon 77 % 69 % Gjennomsnitt 89 % 83 %

Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Dokka vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 67 % 0 % 17 % 0 % 17 % Elektrofag 69 % 0 % 15 % 8 % 8 % Helse- og oppvekstfag 18 % 12 % 41 % 6 % 24 % Service og samferdsel 67 % 33 % 0 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon 62 % 8 % 0 % 0 % 31 % Total skoleåret 2014-50 % 8 % 19 % 4 % 19 % Total skoleåret 2013-2014 49 % 0 % 30 % 6 % 15 % 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Dokka vgs Skoleår Vg1 20122013 20132014 2014 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk 26,5 28,7 2,2 Elektrofag 35,6 37,8 2,1 Helse- og oppvekstfag 34,0 37,0 3,0 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 43,6 39,6-4,0 Teknikk og ind. produksjon 26,6 26,6 0,1 Bygg- og anleggsteknikk 25,4 31,0 5,6 Elektrofag 35,3 35,9 0,6 Helse- og oppvekstfag 34,3 35,9 1,6 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 40,9 37,1-3,8 Teknikk og ind. produksjon 28,7 31,6 2,9 Bygg- og anleggsteknikk 26,9 26,8-0,1 Elektrofag 38,7 37,6-1,1 Helse- og oppvekstfag 35,7 36,8 1,1 Studiespesialisering 43,6 37,2-6,3 Teknikk og ind. produksjon 26,7 26,2-0,5 109

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Dokka videregående skole Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,68 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Elektrofag Vg1 3,76 Elektrofag Vg2 3,63 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,68 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,80 Påbygging Vg3 3,12 Service og samferdsel Vg2 x Studiespesialisering Vg1 3,72 Studiespesialisering Vg2 3,87 Studiespesialisering Vg3 3,67 Teknikk og ind. produksjon Vg1 2,69 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,20 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,48 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Dokka videregående skole Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 10,32 25,26 Elektrofag 8,94 8,12 Helse- og oppvekstfag 11,40 12,28 Påbygging 11,07 15,25 Service og samferdsel x x Studiespesialisering 7,68 11,55 Teknikk og ind. produksjon 11,44 19,64 Total 9,47 13,50 110

6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Dokka videregående skole Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 14 6 16 14 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 6 8 16 8 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 20 29 20 20 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 15 17 16 16 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 38 21 32 36 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 10 17 16 16 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 10 20 16 15 HS Vg2 HSHEA2VM-- Helsearbeiderfag, veksl.m 4 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 29 18 22 25 PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 3 2 SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag 8 12 19 20 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 47 35 60 30 ST Vg2 STREA2---- Realfag 5 20 14 18 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 22 23 30 22 ST Vg3 STREA3---- Realfag 13 8 30 8 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 21 18 30 17 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 24 15 20 22 TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi 14 10 16 12 TP Vg3 Fagopplæring i skole 7 Total 296 280 376 309 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Tett oppfølging av elever med karakteren 1/IV fra 1. termin. Fortsatt trykk på Vurdering for læring og klasseledelse og at flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene. Øke formidling til generelt og Helse- og oppvekst spesielt gjennom et mer forpliktende samarbeid med offentlig sektor. Fortsette det gode samarbeidet i LUT. 111

3.10 Valdres vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Valdres vidaregåande skule Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0 % 95 % 5 % 0 % 0 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x x x x x Design og håndverk Vg1 13 % 67 % 13 % 7 % 0 % Elektrofag Vg1 0 % 75 % 8 % 8 % 8 % Elektrofag Vg2 0 % 67 % 17 % 17 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg1 0 % 88 % 0 % 13 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg2 3 % 94 % 0 % 0 % 3 % Idrettsfag Vg1 0 % 83 % 14 % 3 % 0 % Idrettsfag Vg2 0 % 90 % 7 % 3 % 0 % Idrettsfag Vg3 0 % 88 % 8 % 4 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 59 % 29 % 5 % 7 % Restaurant- og matfag Vg1 0 % 64 % 18 % 0 % 18 % Restaurant- og matfag Vg2 40 % 40 % 10 % 10 % 0 % Studiespesialisering Vg1 0 % 84 % 14 % 2 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 79 % 9 % 9 % 2 % Studiespesialisering Vg3 0 % 98 % 0 % 2 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 0 % 86 % 0 % 5 % 9 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 4 % 88 % 4 % 0 % 4 % Gjennomsnitt 2014-2 % 82 % 9 % 5 % 2 % Gjennomsnitt 2013-2014 2 % 82 % 10 % 3 % 3 % Gjennomsnitt 2012-2013 2 % 80 % 14 % 1 % 2 % Gjennomsnitt 2011-2012 2 % 77 % 15 % 1 % 4 % Gjennomsnitt 2010-2011 3 % 78 % 13 % 2 % 3 % 112

2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per 1.10. for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret 2014. Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap. 3.6.11 som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Valdres vidaregåande skule Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 84 % 100 % Design og håndverk 60 % Elektrofag 77 % 66 % Helse- og oppvekstfag 92 % 90 % Idrettsfag 100 % 100 % Restaurant- og matfag 100 % 33 % Studiespesialisering 95 % 96 % Teknikk og ind. produksjon 95 % 64 % Gjennomsnitt 90 % 84 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per 1.10.15 for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Valdres vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Elektrofag 24 % 17 % 24 % 14 % 21 % Helse- og oppvekstfag 37 % 10 % 43 % 3 % 7 % Restaurant- og matfag 33 % 0 % 0 % 0 % 67 % Teknikk og ind. produksjon 55 % 9 % 0 % 18 % 18 % Total skoleåret 2014-40 % 11 % 22 % 10 % 18 % Total skoleåret 2013-2014 29 % 4 % 33 % 15 % 19 % 113

3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Valdres vgs Skoleår Vg1 2012-2013 2013-2014 2014- Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk 33,9 36,4 2,5 Design og håndverk 37,3 36,3-1,0 Elektrofag 34,2 36,1 1,9 Helse- og oppvekstfag 36,0 35,4-0,6 Idrettsfag 42,5 38,7-3,8 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 47,2 40,7-6,5 Teknikk og ind. produksjon 35,5 34,6-1,0 Bygg- og anleggsteknikk x x x Design og håndverk 35,6 35,6 0,0 Elektrofag 34,8 35,5 0,7 Helse- og oppvekstfag 36,6 41,4 4,8 Idrettsfag 45,1 40,4-4,7 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 48,9 45,2-3,7 Teknikk og ind. produksjon 29,5 34,1 4,6 Bygg- og anleggsteknikk 34,6 40,3 5,7 Design og håndverk 37,6 35,1-2,4 Elektrofag 38,2 40,5 2,2 Helse- og oppvekstfag 37,6 38,6 1,0 Idrettsfag 39,3 37,1-2,2 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 44,9 41,2-3,8 Teknikk og ind. produksjon 31,1 30,9-0,2 114

4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Valdres vidaregåande skule Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 4,03 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Design og håndverk Vg1 3,41 Elektrofag Vg1 3,89 Elektrofag Vg2 3,26 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,84 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,91 Idrettsfag Vg1 3,67 Idrettsfag Vg2 4,08 Idrettsfag Vg3 3,81 Påbygging Vg3 2,96 Restaurant- og matfag Vg1 x Restaurant- og matfag Vg2 x Studiespesialisering Vg1 4,11 Studiespesialisering Vg2 4,14 Studiespesialisering Vg3 3,95 Teknikk og ind. produksjon Vg1 2,95 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,53 Gjennomsnitt for skoleåret 2014-3,76 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Valdres vidaregåande skule Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 5,21 12,58 Design og håndverk 15,73 29,33 Elektrofag 8,79 30,42 Helse- og oppvekstfag 16,95 26,25 Idrettsfag 6,48 15,77 Påbygging 13,08 29,39 Restaurant- og matfag 7,42 17,47 Studiespesialisering 6,97 20,01 Teknikk og ind. produksjon 7,43 27,98 Total 8,91 22,33 115

6. Skoleåret 2014 : og elever pr. 1.10.15 pr. utdanningsprogram og nivå Valdres videregående skole Elevtall per 1.10.2014 Søkere Vedtatt dim. Elevtall per 1.10. BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 20 22 18 18 BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk 5 14 18 14 DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk 15 5 12 12 EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag 25 30 20 24 EL Vg2 ELELE2---- Elenergi 15 13 15 12 EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 15 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag 24 30 25 28 HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 16 11 12 12 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag 17 13 17 13 ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag 30 33 31 28 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag 30 28 31 27 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 30 31 30 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse 42 37 25 27 PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 3 1 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag 11 16 16 16 RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag 11 9 16 12 ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering 54 53 55 57 ST Vg1 STUSP1--KU Studiespes., kulturaktivitet 9 5 9 7 ST Vg2 STREA2---- Realfag 28 21 33 19 ST Vg2 STREA2--KU Realfag, kulturaktivitet 2 2 2 2 ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi 22 36 28 36 ST Vg2 STSSA2--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet 1 2 1 3 ST Vg3 STREA3---- Realfag 14 27 28 21 ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi 31 28 33 35 ST Vg3 STSSA3--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet 4 3 2 2 ST Vg3 STREA3--KU Realfag, kulturaktivitet 1 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon 23 19 32 26 TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner 11 12 16 14 TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy 14 9 16 15 TP Vg3 TPBLA3H--- Billakkererfaget, GRKO 1 Vg3 Fagopplæring i skole 9 Vg3 Fagopplæring i skole, grunnkompetanse 1 Total 516 511 545 520 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Elevene skal få fullføre sin yrkesutdanning Tiltak for økt gjennomføring skal settes inn fortløpende etter behov, og gjerne litt i forkant 116

4. Voksnes læring karrieresenterrapporter I karrieresenterrapportene presenteres detaljert statistikk per karrieresenter. Oversikten presenteres i denne rekkefølgen: Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik regionen Hadeland Valdres. Innholdsfortegnelse: 1. Videregående opplæring for voksne 2. Karriereveiledning 3. Høgere utdanning 4. Annen aktivitet 4.1 Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser størst økning i helse- og oppvekstfag. Det har vært hele 39 flere i opplæring enn forrige periode. 15 har avlagt fagprøve, disse har fått opplæring i senteret. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksis-kandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Bygg- og anleggsteknikk 24 24 0 6 24 19 Helse- og oppvekstfag 15 11 15 18 12 10 32 18 Naturbruk (voksenagronom) 3 2 4 14 10 Service og samferdsel 22 22 9 2 11 22 2 Teknikk og industriell produksjon 1 1 1 4 1 5 Elektrofag 1 Sum 65 13 62 32 15 31 93 54 117

Tabellen viser at 30 personer har tatt fag til generell studiekompetanse, flest er det som tar matematikk. 69 stykker besto eksamen i perioden, dette er en markant økning fra forrige periode. voksne startet i opplæring i perioden fullført i perioden Totalt i opplæring i perioden Fag til generell bestått i studiekompetanse perioden Norsk 11 21 21 32 10 Totalt bestått i forrige periode Historie 11 9 7 20 6 Samfunnsfag 8 2 2 10 3 Engelsk 10 3 2 13 4 Matte 16 24 24 40 7 Naturfag 8 13 13 21 9 personfag * 64 72 69 136 39 personer 30 24 54 *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 2. Karriereveiledning Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er et stabilt antall vei i regionen. Kommune Lom Skjåk Lesja Dovre Vågå Sel Andre Sum 2013/2014 17 12 6 15 13 41 6 110 2014/ 13 8 10 12 15 37 8 103 3. Høgre utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel 4. 4. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionsjef (leder forumet), representant for 6 K skole, Nord-Gudbrandsdal næringsforening, markedskoordinator i NAV, rektor Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, rådgiver Karriere Oppland og leder Karriere Oppland Nord-Gudbrandsdal. I perioden har det blitt gjennomført 8 møter. Kompetanseveiviseren Lesja Byggservice AS BKA-Basiskompetanse i arbeidslivet Landbrukskontorene i Nord-Gudbrandsdal v/vågå kommune 118

Minoritetsspråklige Tilrettelagt karriereveiledning for minoritetsspråklige Veiledning og praksisvurdering i forbindelse med fagbrev Godkjenning av utenlandsk kompetanse Hjelp til å søke på høgskoler/universitet Samarbeidsmøter med NAV og/eller kommunal voksenopplæring Arrangert erfaringsutveksling for prosjekt «Springbrett» 4.2 Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser en økning i antall personer som tar teori til yrkesfag i senteret, det er like mange som har startet på helse- og oppvekst som servicefag. Det er en markant reduksjon i personer som har avlagt fagprøve, 10 mot 23 forrige periode. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksiskandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Helse- og oppvekstfag 12 12 3 4 7 18 15 Naturbruk (voksenagronom) 5 5 5 23 16 Bygg - og anleggsteknikk 6 6 1 2 10 6 2 Design og håndverk 2 2 2 Service og samferdsel 12 12 2 1 3 12 2 Teknikk og industriell produksjon 2 3 2 Elektrofag Restaurant og matfag 1 2 Sum 37 5 32 11 10 23 61 39 Tabellen nedenfor viser at det er 44 personer som til sammen har tatt 104 fag i denne perioden ved senteret. Det er 40 fag som har blitt fullført og 39 fag har blitt bestått i perioden. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant bestått i forrige periode Norsk 15 9 9 24 7 Historie 14 11 11 25 6 Samfunnsfag 4 5 5 9 2 Engelsk 7 4 4 11 6 Matte 10 8 7 18 7 Naturfag 14 3 3 17 7 Fordypning 0 personfag * 64 40 39 104 35 personer 26 44 *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 119

2. Karriereveiledning Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er et stabilt antall vei i regionen. Kommune Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Andre Sum 2013/2014 41 12 15 6 74 2014/ 35 18 15 8 76 3. Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel 4. 4. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Leder Midt-Gudbrandsdal Næringsforum, Leder Karriere Oppland, Rektor Vinstra vgs, Leder oppfølgingstjenesten, Leder opplæringskontor for bygg- og elektrofag i Gudbrandsdalen, Kommunalsjef Ringebu, NAV, Regionkoordinator, Leder Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal. I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanseveiviseren Ingen bedrifter i regionen har benyttet seg av opplegget i perioden. BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Samarbeid med Midtdalsbonden. Data og norskopplæring for bønder. Regionalt samarbeid Månedlige møter med politikere, næringsforening, regionkoordinator og rektor VVS. Prosjekt fra regionrådet for arbeid med unge arbeids. Samarbeid med NAV; Betongkurs (10uker 14 deltakere). Fast tilbud om sjåførgodkjenningskurs etablert i Midt-Gudbrandsdal. Yrkes- og utdanningsmesse. Etablert info- team sammen med næringslivet til 9. klassinger. Igangsatt arbeid med å justere læreplanarbeid for utdanningsvalg i ungdomsskolen. Minoritetsspråklige Egen klasse i «helse» norsk. Tett samarbeid med Voksenopplæringen om karriereveiledning. Tilbud om støtteundervisning til minoritetsspråklige i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Igangsatt arbeid med å utvikle en regional handlingsplan for oppfølging av fremmedspråklige elever som kommer inn i det 13-årige skoleløpet. 120

4.3 Karrieresenteret Lillehammer 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser at Helse- og oppvekstfag er desidert størst ved senteret. Det er et stabilt antall personer som følger opplæring i senteret. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksiskandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Bygg og anleggsteknikk 1 14 23 7 24 Helse- og oppvekstfag 119 15 104 69 12 22 119 114 Restaurant og matfag 4 4 2 1 1 4 1 Service og samferdsel 9 9 6 6 15 14 13 Andre yrkesfag 13 13 2 2 13 4 Sum 145 15 130 80 35 61 157 156 Tabellen viser at det er en stabil gruppe deltakere som tar fag til generell studiekompetanse i karrieresenteret. Det samme er det med antall som består eksamen, 171 i perioden mot 172 forrige periode. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant bestått i forrige periode Norsk 43 36 28 79 34 Historie 28 29 24 58 13 Samfunnsfag 27 21 17 57 15 Engelsk 27 18 16 56 14 Matte 50 45 34 124 47 Naturfag 27 27 22 56 19 Fordypning 40 38 30 81 30 personfag 242 214 171 511 172 personer 110 230 *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 2. Karriereveiledning Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er et stabilt antall vei i regionen. Kommune Lillehammer Gausdal Øyer Andre Sum 2013/2014 102 11 24 24 161 2014/ 103 7 18 19 147 121

3. Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel 4. 4. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionkoordinator (leder), Utviklingsleder Lillehammer videregående skole, Prorektor Høgskolen i Lillehammer, Rektor Fagskolen Innlandet Kari Nordskogen, Leder Nav Lillehammer, Sektorsjef Lillehammer kommune, Kommunalsjef Gausdal kommune og Oppvekstsjefen Øyer kommune. Første halvår er det gjennomført to møter. Kompetanseveiviser En kontrakt inngått for gjennomføring høsten. BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Byggmaker Skattum AS, Bondelaget, Litra AS, Lillehammer kommune, Lillehammer Bilskadesenter AS, og Oppland Transportarbeiderforening. Minoritetsspråklige Tilbyr norskopplæring i egen gruppe for minoritetsspråklige som skal ha studiekompetanse. Egen gruppe for minoritetsspråklige innen helsefagarbeiderutdanning som trenger eksamensforberedelse. Ekstra lærerressurs som bidrar med norskopplæring til noen minoritetsspråklige. 122

4.4 Karrieresenteret Gjøvikregionen 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser en nedgang i antall personer som tar yrkesfag ved senteret på 87. Det er hele 108 personer som har fått opplæring ved senteret og har avlagt fagprøve i perioden, dette er en økning på 23 personer. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksiskandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode RKV Bygg og anleggsteknikk 5 5 16 6 11 20 45 Design og håndverk 1 1 1 2 Helse- og oppvekstfag 106 10 96 78 56 45 178 194 Naturbruk 1 26 Restaurant og matfag 8 8 8 20 15 Service og samferdsel 14 14 4 14 4 28 34 Teknikk og industriell produksjon 18 18 18 32 25 49 68 Transport/log (løyve/delkomp) 8 Sum 152 10 142 124 108 85 297 384 0 Tabellen viser at det er 144 personer som har startet opplæring ved senteret i perioden, og 182 personer som har vært i opplæring i løpet av perioden. 223 personer besto eksamen, mot 189 forrige periode. Dette er markant økning, da antall personfag har gått ned fra 531 til 395. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant i opplæring forrige periode Norsk 61 73 42 122 173 Historie 59 54 47 113 126 Samfunnsfag 25 22 22 58 62 Engelsk 46 26 21 75 103 Matte 58 37 33 115 149 Naturfag 57 42 39 99 129 Fordypning 23 21 19 51 61 Sum personfag 395 275 223 633 803 personer 144 182 *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 123

2. Karriereveiledning Tabellen viser en nedgang på personer som har mottatt karriereveileding i perioden. Dette henger sammen med at det ble avsatt mindre tid til karriereveiledning enn forrige periode. Kommune Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Andre Sum 2013/2014 153 30 32 79 82 5 381 2014/ 120 19 26 50 58 3 276 3. Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel 4. 4. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionleder, leder Karriere Oppland, personalsjef Gjøvik kommune, kommunalsjef Østre Toten kommune, voksenopplæringsleder Vestre Toten kommune, kommunalsjef Nordre Land kommune, kommunalsjef Søndre Land kommune, NAV-leder Gjøvik, representanter for næringslivet fra NCE Raufoss og Næringsrådet i Gjøvikregionen, representant for Høgskolen i Gjøvik, rektor Fagskolen i Gjøvik, representant for rektorgruppa, leder Karriere Oppland Gjøvikregionen. Det har blitt gjennomført 4 møter, ett sammen med rådmann- og ordførergruppa i Gjøvikregionen. Kompetanseveiviser Torpa Bilruter Lokale tiltak/prosjekter Prosjekt- Yrkesrettet språkopplæring i. Tilrettelegging av opplæring for minoritetsspråklige deltakere med ekstra språkopplæring for å avhjelpe overgangen fra grunnskole til videregående opplæring for deltakere i helse- og oppvekstfag og studiespesialiserende. Videregående opplæring i industrifag for ansatte i bedrifter i samarbeid med Opplæringskontoret for Industrifag på Raufoss og i faget fagoperatør produksjonsteknikk for ansatte i Hunton. 30 deltakere har bestått fagprøven. Deltar i prosjektet Global Kompetansematch Tilrettelegge for arbeidsinnvandrere med høyere utdanning ved å tilby språkopplæring på nett og etablere INN-senter i Gjøvik for Innlandet. 124

4.5 Karrieresenteret Hadeland 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser at det er helse- og oppvekstfag som er det største utdanningsprogrammet ved senteret. Det er en økning i forhold til forrige periode med 54 personer. 33 personer har avlagt fagprøve, dette er en oppgang på 13 fra forrige periode. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksiskandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Bygg- og anleggsteknikk 1 1 12 8 3 14 15 Helse- og oppvekstfag 95 78 17 74 22 19 140 86 Naturbruk (voksenagronom) 4 4 6 7 Restaurant og matfag 2 2 2 Service og samferdsel 10 1 10 9 3 20 Transportløyvefaget 2 2 2 2 Andre yrkesfag 2 8 Sum 114 86 29 97 33 24 184 116 Tabellen viser at det er 79 personer som tar fag til generell studiekompetanse ved senteret, disse tar til sammen 177 fag. Det var 89 fag som ble bestått i perioden mot 65 forrige periode. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant bestått i forrige periode Norsk 53 17 15 70 20 Historie 25 19 19 44 13 Samfunnsfag 14 12 11 26 0 Engelsk 23 13 8 36 5 Matte 29 19 16 48 15 Naturfag 28 19 17 47 12 Fordypning 5 3 3 8 Sum personfag 177 102 89 279 65 personer 79 46 125 *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 2. Karriereveiledning Tabellen viser en nedgang i antall personer som har fått karriereveiledning i perioden. Kommune Gran Jevnaker Lunner Annet Sum 2013/2014 109 46 68 4 227 2014/ 91 30 51 2 174 125

3. Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel 4. 4. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionkoordinator (leder), leder næringshage, leder av opplæringskontor for Håndverk og industrifag Hadeland, leder nav Hadeland, rektor Hadeland vdg skole, personalsjef Gran kommune, skolefaglig rådgiver Lunner kommune, kommunalsjef oppvekst og læring Jevnaker kommune, leder Karriere Oppland, leder Karrieresenteret Hadeland. Det har blitt gjennomført 4 møter. Kompetanseveiviser Ingen nye bedrifter i BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Gran handel og håndverk, BKA Lokale tiltak/prosjekter To kurs - Yrkesrettet opplæring for minoritetsspråklige i helse og oppvekstfag, kvalifisering til videregående opplæring, samarbeid med voksenopplæring i Gran og Lunner kommune. Læreplasskurs. HANS Hadeland arbeidsgruppe for næringsliv og skole. Utvidet nettverk med flyktningetjenesten, voksenopplæringen og Nav Hadeland og Jevnaker, for å videreutvikle karriereveiledning, inntak og opplæring for minoritetsspråklige. Sekretærfunksjon i regional rektorgruppe for ungdomsskole og videregående skole. Deltatt på og arrangert utdanningsmesse for ungdom og voksne. Regionalt prosjekt for å videreutvikle samarbeidet med sikte på utvikling av forutsigbare fag og høgskoletilbud. Deltar i prosjektgruppen Læringsmiljø Hadeland som bidrar til å legge til rette for etter og videreutdanning for alle ansatte i grunnskolen på Hadeland. 126

4.6 Karrieresenteret Valdres 1. Videregående opplæring Tabellen viser at det har vært 87 personer i opplæring innen yrkesfag i perioden. Helse- og oppvekstfag er størst, og det er en økning på 19 personer fra forrige periode. Det er 25 personer som har avlagt fagprøve, mot 14 forrige periode. Yrkesfag Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant med deltakerstatus Ant praksiskandidater Ant bestått teori i perioden Ant avlagte fagprøver i perioden Ant avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Bygg og anleggsteknikk 13 13 6 2 13 8 Helse- og oppvekst 35 35 22 16 10 61 40 Service og samferdsel 15 15 3 1 13 Naturbruk 4 Teknikk og industriell produksjon 1 SUM 63 0 63 22 25 14 87 52 Tabellen viser at senteret tilbyr 3 fag hvert år innen fag til generell studiekompetanse, så derfor er ikke tallene sammenlignbare fra periode til periode. Det er 22 personer som har vært i opplæring i perioden. Det var 19 fag som ble fullført, og 18 fag som ble bestått. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant bestått i forrige periode Norsk 10 9 10 Historie 9 9 9 Samfunnsfag Engelsk 3 Matte 17 17 15 Naturfag 10 10 14 Sum personfag* 27 19 18 46 32 Ant personer 10 22 *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 127

2. Karriereveiledning Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er et stabilt antall vei i regionen. Kommune Vang Vestre Slidre Nord Aurdal Øystre Slidre Etnedal Sør Aurdal Andre Sum 2013/2014 5 2 47 12 2 10 4 82 2014/ 5 6 35 11 6 18 4 85 3. Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel 4. 4. Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: (leder) daglig leder Valdres Næringsforum / «Visit Valdres», avd. sykepleier Valdres lokalmedisinske senter/regional fagutv., leder teknisk avdeling Vang kommune, enhetsleder oppvekst Etnedal kommune, personalsjef Sør-Aurdal kommune, kommunalsjef / ansvarlig skole / barnehage Nord-Aurdal kommune, økonomisjef Vestre Slidre kommune, rektor Valdres vidaregåande skule, leder NAV Valdres, rådgiver Karriere Oppland, leder Karriere Oppland Valdres. Det er avholdt 4 møter i perioden. Kompetanseveiviser Ingen bedrift har gjennomført Kompetanseveiviseren i. BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Ingen BKA-prosjekter er gjennomført gjennom Karrieresenteret i. Lokale tiltak- prosjekter «Yrke ungdom møter arbeidsliv» Yrkesmesse Lokale prosjekter Minoritetsspråklige «Springbrett» - System for målrettet karriereveiledning for innvandrere i Valdres ( VOX) «Helsespringbrett» «Krafttak for norsk», formålet er å gi minoritetsspråklige i regionen en «spisset» norskopplæring «Informasjonskveld om videregående opplæring for foreldre og ungdom med fremmedspråklig bakgrunn» - tiltak i samarbeid med Valdres vidaregåande skule 128

Notater 129

130

131

132