Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden
Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I
Kunnskap for en bedre verden 1997: Lønning II
Kunnskap for en bedre verden 2014- Norheim
2015: Magnussen Kunnskap for en bedre verden
2016: Prioriteringsmeldingen Kunnskap for en bedre verden
Prioriteringer tre nivå Mellom privat forbruk og offentlige velferdstjenester (Blant annet) et spørsmål om skattenivå Mellom ulike typer offentlige velferdstjenester Utdanning, helse, omsorg, trygghet, sosiale ytelser Innen helsetjenesten Sykdomsgrupper Folkehelsetiltak Kunnskap for en bedre verden 7
Prioritering Verdigrunnlag Prinsipper Nytte Ressursbruk Alvorlighet Virkemidler Beslutningssystemer Retningslinjer Veiledere Normbygging Kunnskap for en bedre verden 8
Hovedkriterier Tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Nyttekriteriet og alvorlighetskriteriet gis en beskrivelse til bruk på klinisk nivå og en kvantitativ form til bruk i metodevurderinger på gruppenivå Kunnskap for en bedre verden 9
Nyttekriteriet Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at helsehjelpen kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for: Overlevelse eller redusert funksjonstap Fysisk eller psykisk funksjonsforbedring Reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag Kunnskap for en bedre verden 10
Ressurskriteriet Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Kunnskap for en bedre verden 11
Alvorlighetskriteriet Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra: Risiko for død eller funksjonstap Graden av fysisk og psykisk funksjonstap Smerter, fysisk eller psykisk ubehag Både nå-situasjonen, varighet og tap av framtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med helsehjelp Kunnskap for en bedre verden 12
Hva er nytte? Nytte skal måles som gode leveår. Kvalitetsjusterte leveår (QALY) skal i tråd med dagens praksis brukes som et uttrykk for gode leveår Intuitivt: Vi ønsker å leve lenge og vi ønsker å leve godt. Helsegevinster har dermed En dimensjon som fanger opp lengre levetid En dimensjon som fanger opp bedre livskvalitet Til sammen: Gode leveår Kunnskap for en bedre verden 13
Hva er alvorlighet? Alvorlighet skal kvantifiseres gjennom å måle hvor mange gode leveår som tapes ved fravær av den behandlingen som vurderes, dvs. absolutt prognosetap. Ved vurderinger av forebyggende tiltak skal alvorlighet som utgangspunkt beregnes for de som hadde fått sykdommen ved fravær av tiltaket. Kunnskap for en bedre verden 14
Hvilke ressurser skal regnes med? Konsekvenser av helsehjelp for pasientens framtidige produktivitet skal ikke tillegges vekt. forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader/pensjoner skal ikke tillegges vekt Effekter på ressursbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utløst av tiltak i spesialisthelsetjenesten skal tas hensyn til i metodevurderinger på gruppenivå. Pasientens tidsbruk knyttet til gjennomføring av helsehjelpen skal tas hensyn til. Kunnskap for en bedre verden 15
Andre (mulige) kriterier Alder nei Sjeldenhet nei Unntak for særskilt små grupper med alvorlig tilstand og hvor det ikke finnes god dokumentasjon av nytte Tilstander i livets sluttfase - nei Kunnskap for en bedre verden 16
Grenser? Nedre grense 275 000 antas å være kostnaden ved det «minst kostnadseffektive» gode leveår i helsetjenesten i dag Følger ikke opp Norheim/Magnussen og setter en øvre grense, men overlater dette til SLV og Beslutningsforum Men: «se hen til vurderingene i Norheim/Magnussen» Kunnskap for en bedre verden 17
Legemiddelområdet Ulike kilder kan finansiere samme legemiddel (RHF og Folketrygden) Overføring av finansieringsansvaret til RHF-ene Søknad om individuell refusjon kan gi finansiering av midler som verken har dokumentert effekt eller ville blitt finansiert etter prioriteringskriteriene Krav om metodevurdering av alle legemidler (også individuell refusjon) Kunnskap for en bedre verden 18
Virkemidlene Endring i forskrift og veiledere Innrette nasjonale faglige retningslinjer RHF utrede hvordan kriteriene kan vektlegges i lokale utviklingsplaner RHF tilrettelegge lederopplæring Utfordring: prioritering i klinikken Kunnskap for en bedre verden 19
Hva betyr dette for RHF/HF? Budsjetteffekter av innføring av nye tiltak (les: legemidler) Framtidig dimensjonering av behandlingstilbud Alternativkostnad må også være et moment ved større investeringer (les: ny teknologi) Klinikerne må innrette sin praksis i henhold til faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere (lederansvar) Kunnskap for en bedre verden 20
Takk for oppmerksomheten Kunnskap for en bedre verden