Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs 1
Celina fakta Utvikla av Graminor, kryssa på Balsgård i 1986, alt frå frø til sort er utført på Njøs Poda opp til forsøk på Njøs i 1998 avling i 2001 Fleire forsøk i Noreg og i utlandet etter dette Søkt rettsvern i 2010, og signert avtale om verdslisens med ABC-z og Wouters fruithandel i oktober 2010. Stargrow nurseries i Sør-Afrika Søkt rettsvern i EU i 2011, sendt materiale til USA i januar 2012 ABC-z og Stargrow har stor tru på sorten nest best i smakstest i St.Truiden i januar 2011! 2
Fleire fakta Typisk pære som skil seg frå andre God avling og god kvalitet Held seg godt om ho vert hausta til rett tid Tidleg i bering (året etter planting v/2årige) Sterk vekst Har ikkje sett særlege plantevernproblem God respons hjå marknadsaktørar Carolus har okulert 40. tre Fjeld hagebruk og Aaberge planteskule produserer 5. tre i år Forprosjekt kvar vil me? Sognefrukt har fått midlar til eit forprosjekt for å førebu satsinga Hardanger fjordfrukt og Ullensvang fruktlager er med i prosjektgruppa, andre lager er informerte Kostnadsgrunnlag, finansieringsordningar, plan for treproduksjon og rekruttering av dyrkarar er hovudfokus Me har valt å satsa på ein sort, slik at den kan synast i marknaden Samla for Celina, Ingeborg og Clara Frijs er målet 1.200 tonn i 2020! (30% av marknaden i 8 veker) Hovudprosjekt skal ta opp FoU-oppgåver, kompetanseoppbygging og rettleiing Me må også vurdera klubb-konsept for å halda styring på kvaliteten på det som kjem ut i markanden 3
Viktige oppgåver å ta fat i Pollineringsforhold Grunnstammer Beremåte = skjeringsprinsipp Plantevern Haustevindauge Lagringsforhold Pakking, merkebygging og marknadsføring Organisering Prosjektet skal forankrast i næringa, og dei skal ha styring på prosessane FoU-oppgåver skal prioriterast av næringa Marknadsaktørar må tidleg inn i prosjektet Må ha 2 fasar i prosjektet, fyrste del er å få opp treproduksjonen, andre er oppfylgjing i felt Andre organisatoriske spørsmål ikkje avklart 4
Inkompatibilitetstabell Sort S1 S2 S8 S16 S21 Scf Celina x x Williams x x Anna x x Clara Frijs x x Kristina x x Conference x x Fritjof x x Ingrid x x Aktuelle grunnstammer Forsøka me har hatt på Njøs er poda på frøstamme Seinare forsøk og 3 felt som er/blir planta i 2011/2012 er på Brokmal Podar no på kvede C Seinare produksjonar blir på kvede Adams Carolus har brukt mellomstamme på sine tre, men ser at trea også veks godt direkte på kvede i planteskulen Grunnstammeforsøk er etablert, men me veit enno ikkje kva stamme som er best. Har teke den me går ut frå er best 5
Det tek tid å laga tre ting i tide! Brokmal 2012 2013 2014 20 2016 Deling og prikling Skuling i plasthus Vevskultur Okulasjon 3 200 Poding 3 200 Eittårige tre i plsk 3200 3200 Ferdige to-årige 3200 3200 Planting -1. vekst 700 3200 3200 2.veksts esong 700 3200 3200 Kvede C Fruktlagera er knutepunktet All tinging av tre skal gå via fruktlager, då får me best oversyn over plantingane og kan laga prognosar Norsk landbruksrådgiving får ei viktig oppgåve med kompetanseformidling FoU-institusjonar og andre kompetansemiljø må ta seg av oppbygging av kunnskap i samarbeid med internasjonale fagmiljø Me må ha disiplin i dyrkarmiljøet for å sikra god og jamn kvalitet i marknaden 6
Kvifor kjem de ikkje på bana? For mykje peng de må ut med? Me arbeider for å få til gode finansieringsordningar For store areal de må skifta på ein gong? Me arbeider for å finna meir sams ordningar Har de ikkje tru på oss? Me skal ta dei som vert med på tur til Belgia, så blir de kanskje styrkte i trua. Norske Celina får de sjå meir av i 2013. Er de for gamle? Det er verre å gjera noko med VAKN OPP OG TING TRE! Desse er i forprosjektgruppa: Jens Terje Hammervoll, Sognefrukt Gunvor Lidal, Sognefrukt Knut Byrkjenes Hauso, Hardanger fjordfrukt Magnus Opedal, Ullensvang fruktlager Endre Bjotveit, Norsk fruktrådgiving Hardanger Stein Harald Hjeltnes, Graminor 7