YS' kongressen 31. oktober 2018

Like dokumenter
Delta din partner i arbeidslivet Prinsipprogram

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

KFOs prinsipprogram. Kontakt KFO. Prinsipprogram Vedtatt av KFOs representantskap juni 2005

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Januar Handlingsprogram og strategisk program

Personalpolitiske retningslinjer

POLITISK PROGRAM

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017

Strategisk retning Det nye landskapet

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

ARBEIDERPARTIETS ORGANISASJONSUTVALG Arbeiderpartiet - et bredt folkeparti

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1

Landsmøtet Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet utkast

NITO Teknologenes valg. Respekt og likeverd Faglig integritet Samfunnsansvar Rå Skapende Synlig

Tariffpolitisk plattform for Parat i staten

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering januar 2012

Bærekraftige samfunn nyskapende arbeidsliv!

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

NYSKAPENDE ÆRLIG RESPEKTFULL Arbeidsgiver- politikk

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

Skodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra kurs for nye tillitsvalgte 2017

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Sammen for kvalitet. MIO tar ansatte på alvor

Arbeidsgiverpolitikk for Asker kommune forslag pr 15. mai 2018

By og land hand i hand

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Valget 2015 er et retningsvalg

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211

OU-PROSESSEN «Delta 2020»

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Den norske arbeidslivsmodellen

ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE

Den faglige og politiske situasjonen

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Dag Arne Kristensen, leder Politikk

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Januar Handlingsprogram og strategisk program

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Muligheter og innflytelse

A/P2 Arbeidsgiverpolitisk plattform. Møte

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Indre Østfold kommune

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

LØNNSPOLITISK PLAN

Sykehjemsetatens strategiske kompetanseplan. Ragnhild Høisæth Spesialkonsulent kvalitet- og fagavdelingen

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

Tariffrevisjonen 1. mai 2017

Strategisk plan Revidert

Arbeidsgiverpolitikk

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

Kommune- og fylkestingsvalget 2019

Strategisk plan kunnskap for et tryggere samfunn

Strategier StrategieR

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

Strategi for FN-sambandet

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

STRATEGISK PLAN VEDTATT AV GRAMART STYRE

Arbeidstilsynets målbilde 2025

Strategisk plan

Sammendrag til Rapport Rikdommens dilemma

Næringspolitikk. Dag Arne Kristensen. Klikk for å skrive dato

LM-sak 8-19 Strategisk plan

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Digital strategi for Lier kommune

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Politisk samarbeid i Innlandet

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

MÅNDAG 15. MAI 2017: FRAMTIDSSEMINAR DEN NORSKE MODELLEN I EIT FRAMTIDSPERSPEKTIV. Tore Nilssen, SINTEF

Arbeidsgiverpolitisk plattform for nye Asker

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

RETNINGSLINJER FOR LOKALLAGSSTYRETS ARBEID

Underutvalg Tjenesteutvikling. A/P 1: Kommuneplan

Transkript:

YS' kongressen 31. oktober 2018 Saksliste Åpning ved YS-leder Sak 03/18 Sak 04/18 Sak 05/18 Konstituering Vedtektsendringer Innkomne saker YS' utviklingsstrategi for perioden 2018-2022 Sak 06/18 YS' prinsipprogram 2018-2022 Sak 07/18 Økonomiplan for kongressperioden 2018-2022 Sak 08/18 Sak 09/18 Kontrollutvalgets rapport Valg a) Leder b) 1. nestleder c) 2. nestleder d) 3 medlemmer til kontrollutvalget e) 1. og 2 varamedlem til kontrollutvalget

Sak 05/18 YS utviklingsstrategi 2018-2022 Organisasjonsutvikling og omstilling av YS-fellesskapet Endringstakten og endringsomfanget i samfunnet og arbeidslivet øker stadig. Dette stiller nye krav til YS og YS-forbundene. Bransjer, yrker og jobber blir borte, endres og oppstår. Ansatte og egenansatte flytter på seg i stadig høyre tempo. Kravet til omstilling og livslang læring øker. Behovet for fagforeninger og et organisert arbeidsliv blir større. Samtidig synker organisasjonsgraden. Dette utfordringsbildet er også bakgrunnen for at YS har hatt organisasjonsutvikling høyt på dagsordenen i kongressperioden 2014-2018. Behovet for organisasjonsutvikling og omstilling vil ikke være mindre i kommende kongressperiode. Organisasjonsutvalget peker i sin oppsummeringsrapport på en rekke områder og tiltak som krever videre oppfølging. Det er allerede igangsatt flere prosesser i og mellom forbund for å møte framtidens utfordringer på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det er behov for større grad av koordinering og samordning av disse prosessen for å skape et robust og framtidsrettet YSfellesskap i vekst. En bedre utnyttelse av felles ressurser er helt nødvendig for å henge med i utviklingen, ikke minst når det gjelder teknologi og digitalisering. Utgangspunktet for organisasjonsutviklingen må være arbeidstakernes behov, utfordringer og interesser i «det nye arbeidslivet». Når endringstakten og endringsomfanget i arbeidslivet øker, blir det stadig viktigere for arbeidstakerne å få hjelp til: Å ivareta rettigheter og trygghet i omstilling både på og mellom jobber Å sikre muligheten for utvikling av kompetanse og ferdigheter Kontinuitet i fagforeningsmedlemskapet er en forutsetning for god ivaretakelse av dette. Medlemmene trenger en stabil partner gjennom et helt liv. I dag opplever imidlertid mange at det å bytte jobb/yrke/bransje ofte innebærer bytte av forbund i sårbare situasjoner. En del går også fra å være organisert til uorganisert ved slike bytter. YS-felleskapet ønsker at medlemmene skal oppleve et helhetlig og sammenhengende medlemstilbud gjennom et helt liv. I kommende kongressperiode vil YS-felleskapet vurdere og gjennomføre endringer som er nødvendig for å realisere dette. En slik

organisasjonsutvikling vil også gjøre det enklere å fange opp «nyoppståtte grupper», som i dag lett faller utenfor forbundenes tradisjonelle opptaksområder. YS har ambisjoner om å være en offensiv, attraktiv og tydelig drivkraft i det norske arbeidsog samfunnsliv. Denne rollen forutsetter at YS-forbundene evner å jobbe sammen om å få synlighet og gjennomslag i saker som har betydning for medlemmene. Utarbeidelse og oppfølging av YS styringsdokumenter må skje på en måte som forankrer og skaffer oppslutning om de politiske prioriteringene. I lys av ovenstående og YS' prinsipprogram vil YS i kongressperioden 2018-2022 prioritere følgende hovedområder: Gjennom informasjon, forankring og koordinering av pågående og nye prosjekter utvikle YS til en fremtidsrettet organisasjon. En spesiell satsing på å utvikle og synliggjøre tiltak og politikk i forhold til det nye arbeidslivet. Utføre YS-kjerneoppgaver på en effektiv og aktiv måte. Hovedstyrets innstilling: Kongressen vedtar YS' utviklingsstrategi 2018 2022 som fremlagt. Forslag til vedtak: Kongressen vedtar YS' utviklingsstrategi 2018-2022 som fremlagt.

Sak 06/18 YS prinsipprogram 2018-2022 YS har oppgaver og forpliktelser både overfor samfunnet generelt, arbeidsgivere, virksomheter, forbundene, innenfor ulike bransjer, sektorer og arbeidstakerne på den enkelte arbeidsplass. Det som binder disse oppgavene sammen er det som YS identitetsplattform definerer som kjernen i vårt arbeid; å ivareta og utvikle et inkluderende, nyskapende og rettferdig arbeidsliv. YS prinsipprogram har dette som utgangspunkt. 1. Identitet og verdigrunnlag Identitet Styrke gjennom samspill er det grunnleggende utgangspunktet for YS sitt arbeid. YS er en offensiv, attraktiv og tydelig drivkraft i det norske arbeids- og samfunnsliv. YS er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon som ivaretar og jobber for et inkluderende, mangfoldig, nyskapende og rettferdig arbeidsliv. YS har ikke bindinger til politiske partier eller ideologiske retninger, men inngår allianser og samarbeider der dette bidrar til gjennomslag for YS sin politikk. Forbundene i YS organiserer arbeidstagere i hele arbeidslivet. YS ivaretar forbundenes felles interesser i arbeids- og samfunnsliv. I samspill mellom forbundene i YS utarbeides det felles overordnet politikk. Forbundenes spisskompetanse brukes til fellesskapets beste. Forbundene ivaretar sine medlemmers behov og interesser på selvstendig grunnlag med forankring i fellesskapets beslutninger. Verdigrunnlag Som en demokratisk og solidarisk organisasjon, bygger YS sitt arbeid på ivaretakelse av og respekt for enkeltmennesket og fellesskapet. Vi søker samarbeid og dialog både internt i egen organisasjon og med eksterne aktører i nasjonalt og internasjonalt arbeids- og samfunnsliv for å få gjennom slag i saker som er viktig for våre medlemmer. YS er en offensiv og nytenkende organisasjon som bevarer gode verdier og ressurser, og skaper verdier for fremtidens arbeids- og samfunnsliv. Vi er aktive på den politiske arenaen og utfordrer til debatt på saker som ivaretar våre medlemmers interesser og behov. YS ivaretar den enkelte i forhold til fordeling av goder, og viser ansvarlighet overfor fellesskapet og i forvaltning av ressurser for fremtiden. YS henter sin legitimitet og forankring gjennom å samle, forene og uttrykke medlemsforbundenes kollektive interesser.

YS er en etterrettelig organisasjon som er transparent og holder sine løfter. Vi er ærlige og åpne i vår kommunikasjon når vi utfordrer til debatt på våre politiske saker. 2. YS i en verden i endring Samfunnet og arbeidslivet er i endring. Omstilling preger hverdagen til ansatte i alle sektorer og bransjer. Vi står overfor store utfordringer knyttet til miljø og klima, globalisering, verdiskaping, befolkningsutvikling, press på velferdstjenester, endringer i næringsstruktur og inkludering. Vi opplever også en teknologisk utvikling som i stadig høyere tempo endrer måten vi lever, arbeider og forholder oss til hverandre på. Dette skaper både utfordringer og muligheter. Brukt riktig vil teknologien løse mange av utfordringene vi står overfor. Samtidig er det fare for at den teknologiske utviklingen skaper store økonomiske og sosiale ulikheter. Utviklingen må styres klokt for sikre at teknologien utvikles på en bærekraftig måte og benyttes på menneskenes premisser ikke omvendt. En offensiv politikk kan gi Norge en fremtidsrettet posisjon og bidra til bærekraftig vekst. YS er beredt til å være med på den omstillingen av norsk økonomi som er nødvendig for å sikre oss trygge, lønnsomme arbeidsplasser og et fortsatt høyt velferdsnivå også i fremtiden. YS mener at myndighetene og arbeidslivets parter sammen må legge overordnede strategier for hvordan den teknologiske utviklingen skal bidra til at vi får et godt samfunn der alle får ta del i utviklingen. 3. Politiske prinsipper for fremtidens arbeidsliv og samfunnsliv 3.1 Den norske modellen Trepartssamarbeidet er en viktig pilar i den norske samfunnsmodellen. Det står sentralt i vårt demokrati og er et viktig grunnlag for velferdssamfunnet. Et sterkt partssamarbeid som representerer flertallet i det norske arbeidslivet, er den beste måten å sikre positiv samfunnsutvikling og en ansvarlig fordeling av verdiskapingen. En viktig del av modellen er partssamarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på alle nivåer. Når arbeidslivet preges av omstilling er partssamarbeidet spesielt viktig, og en forutsetning for å lykkes. Det organiserte arbeidslivet står overfor flere utfordringer som kan true den norske modellen. Lavere samlet organisasjonsgrad utfordrer arbeidstakernes innflytelse. Resultatet kan bli at styrken av fellesskapet som gir trygghet og forutsigbarhet i arbeidshverdagen svekkes. YS vil arbeide aktivt for å styrke arbeidstakerorganisasjonenes rolle gjennom å arbeide for å øke organisasjonsgraden. YS vil bevare og videreutvikle den norske modellen, og vil arbeide for at alle organisasjonene har reell og likeverdig mulighet for innflytelse og deltakelse i partssamarbeidet. 3.2 Inntektspolitikk Trepartssamarbeidet og frontfagsmodellen bidrar ikke bare til høy produktivitet, konkurranseevne og sysselsetting, men også til små lønnsforskjeller. Arbeidstakerne er involvert og har innflytelse over lønnsdannelsen. Dette sikrer både en ansvarlig og god 2

lønnsutvikling, og er buffer mot for store ulikheter i samfunnet. Det blir derfor viktig å bevare og utvikle modellen for framtiden for å forebygge økte forskjeller og i ytterste konsekvens sosial uro. Det er en forutsetning at alle skal kunne forsørge seg selv, være likeverdige omsorgspersoner og ha en fullverdig tilknytning til arbeidslivet. For YS er det avgjørende at arbeidstakerne sikres en god lønnsutvikling og sin del av verdiskapningen. YS støtter prinsippene bak frontfagsmodellen. 3.3 Teknologi som en mulighet og utfordring Digitalisering og teknologi er avgjørende faktorer for at Norge skal bevare høy produktivitet, konkurransekraft og innovasjonsevne. Utviklingen endrer virksomhetenes arbeidskraftstrategier og kompetansebehov, og endringstakten gir både muligheter og utfordringer for den enkelte arbeidstaker. Digitaliseringen og teknologiutviklingen innebærer også mer dyptgående, organisatoriske endringer, og utfordrer etablerte normer og systemer for arbeidsorganisering. Gjennom trepartssamarbeid kan vi sammen finne ut hvordan den teknologiske utviklingen kan tjene et godt samfunns- og arbeidsliv. YS er opptatt av at det legges til rette for at alle får være med i den digitale omstillingen som finner sted. YS mener at det er nødvendig med en helhetlig strategi for hvordan teknologien kan anvendes i samfunnet hvor målet er å forankre en felles, tverrpolitisk forståelse av realiteter og hva slags utvikling vi ønsker. 3.4 Kompetanse De raske og omfattende endringene i teknologi og næringsstrukturer stiller nye krav til kompetanse i arbeidsstyrken. Befolkningens kompetanse må oppdateres løpende gjennom hele arbeidslivet for å opprettholde og videreutvikle et produktivt arbeidsliv. For den enkelte arbeidstaker er kompetanseutvikling en stadig viktigere forutsetning for å være attraktiv arbeidskraft gjennom et helt liv. Livslang læring vil støtte opp under arbeidslinja ved at flere kan arbeide heltid og flere kan stå lenger i arbeidslivet. Dette er igjen en forutsetning for å bevare velferdsstaten. Myndighetene må ta ansvar for å sikre at alle får del i kompetanseutvikling. Læring på arbeidsplassen er sentralt for arbeidsstyrkens kompetanseutvikling. Dette er arbeidsgivers ansvar, men også den enkelte arbeidstaker har et selvstendig ansvar. Arbeidsgivere må legge rette for å utvikle nødvendig kompetanse snarere enn å bytte ut kompetanse. YS mener at alle arbeidstakere skal sikres mulighet til kompetanseutvikling gjennom et helt arbeidsliv. YS er opptatt av at alle får mulighet til å styrke sine digitale ferdigheter for å møte fremtidens kompetansebehov. 3.5 Sysselsetting og verdiskaping Det er et grunnleggende mål å sikre anstendige arbeidsplasser og full sysselsetting i Norge. Myndighetene må utøve en politikk som bidrar til dette. Det er derfor viktig at norske virksomheter har rammevilkår som legger grunnlaget for en langsiktig og innovativ utvikling, både i økonomien generelt, men også spesielt innenfor de områder hvor vi har naturgitte og kompetansemessige konkurransefortrinn. 3

En forutsetning for bærekraftig verdiskaping er et seriøst arbeidsliv. Kriminalitet knyttet til arbeidslivet er en del av et større bilde som involverer organiserte kriminelle nettverk. Næringsutvikling og verdiskaping finner sted innenfor alle sektorer av norsk økonomi. Lønnsomme virksomheter med vekst og omstillingsevne er avhengige av godt eierskap og god ledelse, hvor langsiktighet og partssamarbeidet prioriteres. Nyskapning og innovasjon er nøkkelen til at Norge skal lykkes. Det er et mål at kompetansen og verdiskapningen beholdes og utvikles i Norge. Dette vanskeliggjøres blant annet av store, globale plattformselskaper som utkonkurrerer tradisjonelle norske virksomheter og forretningsmodeller. Utstrakt bruk av innleid arbeidskraft og korte kontrakter må i større grad erstattes av fast ansatte og varige løsninger. Det er også avgjørende at ikke lønns- og arbeidsvilkår utvannes og reduseres ved utsetting og utskilling. YS engasjerer seg i alle spørsmål som påvirker rammebetingelser for kompetanse og verdiskapning for norske virksomheter, og som påvirker grunnlaget for å sikre levedyktige arbeidsplasser for våre medlemmer. YS bidrar til å få folk til å forstå at organisering av arbeidslivet er helt nødvendig for å opprettholde en god balanse mellom kapitalens interesser og menneskers interesser, slik at vi beholder et robust og sunt samfunn preget av likeverd og tillit. YS jobber for et anstendig arbeidsliv, en rettferdig fordeling og gode avtaler som gir grunnlaget for et autonomt arbeidsliv. 3.6 Et godt arbeidsliv for alle Den norske velferdsstaten med godt utbygde velferdstjenester for de i og utenfor arbeidslivet er en grunnstein i det norske samfunnet. Velferdsstaten skaper oppslutning fra borgerne om demokratiet og gir legitimitet til et relativt høyt skattenivå i samfunnet. Et godt arbeidsmiljø ivaretas best gjennom et sterkt lov- og avtaleverk, de ansattes deltakelse og medbestemmelse på arbeidsplassen og partssamarbeid på alle nivåer. Lov- og avtaleverket må sikre likeverd og like muligheter for alle. Inkludering handler også om at alle skal ha like muligheter til å delta i arbeidslivet. Rettigheter og tilrettelegging i arbeidslivet må også tilpasses arbeidstakernes individuelle behov og livsfaser. Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for et godt arbeidsliv for alle. En avtale om et inkluderende arbeidsliv er viktig verktøy i den sammenheng. YS skal jobbe for et inkluderende arbeidsliv der alle sikres likeverdige muligheter til å bruke sine evner og krefter i arbeids- og samfunnslivet. YS skal være en aktiv aktør i arbeidet med å realisere virkemidler og tiltak for et inkluderende arbeidsliv. Hovedstyrets innstilling: Kongressen vedtar YS' prinsipprogram for 2018-2022 som fremlagt. Forslag til vedtak: Kongressen vedtar YS' prinsipprogram for 2018-2022 som fremlagt. 4