Utvalg: Møteinnkalling ST 6 /2017 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/ Várnjárgga álbmotmeahccestivra Møtested: Dato: Onsdag 30.08.2017 Tidspunkt: 10:00 15:30 Varanger samiske museum, Varangerbotn, Nesseby kommune Styrerepresentanter som har forfall, innkaller vara selv, og gir beskjed til forvalter på tlf. 4147043. Program: Kl.10.00 - Kaffe og vafler Kl.10.15 - Oppstart, signering protokoller, saksbehandling. Kl.11.40-12.00 Befaring ny gapahuk ved museet. Kl.12.00-12.45 Lunsj. Kl.12.45-14.00 Saksbehandling, drøftingssaker og referatsaker. Kl.14.15-14.30 Pause Kl.14.30-15.30. Saksbehandling, drøftingssaker og referatsaker. 1
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 62/2017 Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet ST 63/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 64/2017 Valg av underskrivere ST 65/2017 Godkjenning av protokoll ST 66/2017 Eventuelt ST 67/2017 ST 68/2017 ST 69/2017 ST 70/2017 ST 71/2017 ST 72/2017 ST 73/2017 ST 74/2017 Behandling av søknad om bruk av helikopter ved jaktfalkkartlegging i Varangerhalvøya Nasjonalpark Universitetet i Tromsø - COAT Behandling av klage på avslag på søknad om motorisert ferdsel på barmark til hytte Magnhild Reisænen Avklaring av fremgangsmåte for utbedring av kjørespor til hyttetomt i Persfjorden Syltefjorden landskapsområde Henvendelse om muligheter for terrengløp i verneområdene og trase på Varangerhalvøya første tilbakemelding fra styret Søknad om disp. fra hundeloven, faste hundetakseringstraseer for rype i Komagdalen videreføring (FEFO) Budsjett støtte til veien inn til Innfallsporten i Komagdalen (Oppfølgingssak ST57/2017) Merkevareprosjektet Utkast til brosjyretekst, karttavle og tematavle Orienteringssaker 2
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/3110-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 22.08.2017 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato St 67/2017 30.08.2017 Behandling av søknad om bruk av helikopter ved jaktfalkkartlegging i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Universitetet i Tromsø - COAT Det vises til søknad om tillatelse til å lande med helikopter i Varangerhalvøya Nasjonalpark fra universitetet i Tromsø og korrespondanse på e-post med Arve Østlyngen. Søknaden gjelder også lavtflyging under 300 meters høyde. Vedlegg: Søknad om tillatelse til landing med helikopter i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Forvalters tilrådning Det gis tillatelse til å fly med helikopter under eventuelle høydebegrensninger i verneforskroftene og til å lande i Syltefjorddalen Naturreservat, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Varangerhalvøya Nasjonalpark. Tillatelsen gis etter Naturmangfoldlovens 48. Det gis dispensasjon til å lande med helikopter inntil 5 ganger til sammen ved de aktuelle lokaliteter i verneområdene om det er nødvendig med sjekk av lokaliteter på bakken. Vilkår for tillatelsen Motorisert ferdsel med helikopter ved landinger og flyging under 300 meters høyde skal begrenses til et minimum. Lokal kunnskap om allerede kjente jaktfalklokaliteter skal innhentes av Statens Naturoppsyn, slik at områder som må sjekkes ut begrenses til et minimum. Aktiviteten skal planlegges slik at forstyrrelser på tamrein, fugler og annet dyreliv minimeres. Det skal ikke landes i umiddelbar nærhet av fjellrevhi. Ved landing skal lokalitet velges ut slik at man unngår at understell skader kulturminner, vegetasjon eller plantedekke. I god tid i forkant for flyving med helikopter skal Reinbeitedistrikt 6, ved distriktsleder Asllat N. Smuk kontaktes på tlf. 40390736. 3
Dersom flyvningen vil komme i konflikt med eventuell arbeid med tamrein skal det tas hensyn til dette. Eventuelle observasjoner av hekkende rovfugl, fjellrev eller snøugle skal meldes til Statens Naturoppsyn 90551743. Det bes også om at funn av havørnreir og eventuelle Kongeørnreir rapporteres inn til Nasjonalparkforvalter. Statens naturoppsyn v/ Arne Petter Sarre (90551743), Nasjonalparkforvalter (41470437) og Reinbeitedistrikt 6 (40390736) skal varsles per sms på forhånd, om hvilken dag flygingen skal skje. Det skal føres liste fortløpende på antall landinger. Kort rapport på posisjon for landing sendes fmfipostmottak@fylkesmannen.no, vis til sak 2017/ 3110. Rapport om funn og tracklog for områder som ble sjekket ut skal sendes inn til fmfipostmottak@fylkesmannen.no Dispensasjonen skal medbringes og vises frem på forlangende fra Naturoppsyn og politimyndigheten. Stemplet og signert dispensasjon er gyldig. Kunnskap om hekkelokaliteter er unntatt offentligheten og skal begrenses til færrest mulig personer. Rapport om funn skal merkes - unntatt offentlighet -. Søknaden Det søkes om fly med helikopter i et utvalg av områder på Varangerhalvøya. Man ønsker å kartlegge hekkeområder for jaktfalk i nasjonalparken og områder i omegn, for senere oppfølging av et utvalg av lokalitetene i COAT prosjektet. Jaktfalken er en rypespesialist og hekkesuksessen påvirkes av tilgangen på ryper. Overvåkningen av jaktfalk er ledd i rypemodulen i COAT. Av ressursmessige årsaker er helikopter mest ressurssvarende og metoden er godt egnet og vanlig til denne typen kartlegging. Områder hvor jaktfalk ikke er registrert hittil men hvor terrengtype gir potensiale for dette vil bli undersøkt. Flyging vil pågå i 1-2 dager i august - september. I mindre aktuelle områder vil man fly i større høyde enn i områder hvor det er potensiale for å finne hekkeplasser. Man antar 5-10 landing for hele området. Miljødirektoratet har innvilget tilskudd til undersøkelsen. Videre oppfølging av lokaliteter vil bli gjennomført på bakken uten bruk av helikopter. Naturmangfoldloven og verneforskrifter Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde, Syltefjorddalen Naturreservat og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunene myndighet på. Syltefjorddalen Naturreservat Syltefjorddalen naturreservat (inklusiv Reindalen) er et tilnærmet urørt elvenært lauvskogsområde og er egenartet i form av en frodig vier- og høystaudeskog nær den arktiske grensen. Syltefjorddalen naturreservat er vernet for å ivareta et tilnærmet urørt løvskogsområde og en sidedal med kalkrasmark med sitt biologiske mangfold. Her eksisterer det en rekke arter som har sin absolutte nordgrense eller som ligger helt i utkanten av sitt utbredelsesområde. Området er vernet hovedsakelig på grunn av sin nordlige bjørkeskog og botaniske særpreg. Området har særskilt vitenskapelig betydning. 4
Verneverdiene er nærmere beskrevet i kongelig resolusjon på www.nasjonalparkstyre.no/varangerhalvoya Persfjorden Syltefjorden Landskapsvernområde Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde er et egenartet og arktisk preget natur og kulturlandskap, det har særpregete geologiske formasjoner og forekomster av sjeldne plantearter. Verneverdiene er nærmere beskrevet i kongelig resolusjon på www.nasjonalparkstyre.no/varangerhalvoya Varangerhalvøya Nasjonalpark Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner... Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Verneverdiene er nærmere beskrevet i kongelig resolusjon på www.nasjonalparkstyre.no/varangerhalvoya. Vurdering etter verneforskriftene: Verneforskriftenes generelle unntaksbestemmelser er opphevet, og Naturmangfoldlovens 48 gjelder. Både søknad om motorisert ferdsel under høyderestriksjonene og landing må behandles etter denne. Motorferdsel Varangerhalvøya Nasjonalpark Flyvning med helikopter under 300 meters høyde, vil være strid med 3 punkt 1.1 i verneforskriften og en søknad om dispensasjon må vurderes etter Naturmangfoldloven 48. Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 a) gis det en del direkte unntak fra dette forbudet. Dette tiltaket kommer ikke inn under disse, og må omsøkes etter Naturmangfoldlovens 48. Syltefjorddalen Naturreservat Det vises til verneforskriftens 3 punkt 4. 4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Dette tiltaket kommer ikke inn under noen av unntaksparagrafene til 3, og må vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. 5
Kartlegging av jaktfalk Flyving i daler og i fjellområdene kan påvirke andre arter lokalt i områder ved forstyrrelser og økt stress. Ved landing vil vilt som oppholder seg i umiddelbar nærhet bli stresset. Helikopter vil også ved syn og lyd påvirke friluftslivet. Motorisert ferdsel er forbudt i området og besøkende har en forventning om at det er lite støy og aktivitet i området. Kartleggingen vil medfører forstyrrelser og er i strid med bestemmelsene i verneforskriftens 3, om vern av dyrelivet i Nasjonalparken. 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Dette tiltaket kommer ikke inn under noen av unntaksparagrafene til 3, og må vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. Syltefjorddalen Naturreservat Det vises til verneforskriftens 3 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. 4 angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, men disse er ikke relevante i dette tilfellet. 4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy Dette må vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. Persfjorden Syltefjorden Landskapsvernområde Det vises til Vernebestemmelsens 3 4. Ferdsel 4.1. All ferdsel skal skje varsomt og slik at det ikke skjer skade på vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Støy 6.3 Støy Unødvendig støy er forbudt. Bestemmelsen om støy vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige 6
samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Denne saken er ikke av en slik karakter at den er aktuell etter 48 bestemmelser om vesentlige samfunnsinteresser eller sikkerhetshensyn. Vurdering av saken Det bemerkes at søknaden ikke er vurdert for verneområder som Nasjonalparkstyret ikke har forvaltningsansvar for. Disse må omsøkes til Fylkesmannen i Finnmark ved miljøvernavdelingen. Ved søknad om denne typen undersøkelser er det sentralt å vurdere om aktiviteten er nødvendig å gjennomføre innenfor verneområdene. Undersøkelse omfatter verneområder og områder uten vern. Søknad er relatert til COAT prosjektet hvor rypemodulen inngår. Dette prosjektet er ikke omsøkt enda, men styret har gitt positive signaler til Universitet til helheten, men alle aktiviteter må vurderes samlet etter verneforskriften for å kunne si hva som kan tillates og ikke. Universitetet har oppgitt at helhetlig søknad fra prosjektet kommer snart. Søknaden omfatter rypemodulen ved overvåkning av hekkesuksessen til en viktig predator på rype, nemlig jaktfalk. Søknad begrunnes i at man ønsker oversikt på hekkelokalitetene for utvalg av de som skal følges i COAT modulen og gitt områdenes størrelse er helikopterinventering beste metode. Da skissert område for flyging omfatter de andre verneområdene Nasjonalparkstyret forvalter er søknaden vurdert etter disse områdenes bestemmelser også. Det vises til beskrivelse av vernebestemmelsene for de tre verneområdene som omfatter Syltefjorddalen Naturreservat, Varangerhalvøya Nasjonalpark og Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. Stilt vilkår om kontakt med Reinbeitedistrikt 6 i forkant for flygingen vil sikre at man unngår unødige forstyrrelser av rein. Ved flyging av denne tiden på året unngår man konflikt med kalvingstiden for rein og i perioden reinsamlingen pågår. Påvirkning på hekkende rovfugler og fjellrev som eventuelt er på hi eller har kull vil være mindre. I Syltefjorddalen naturreservat er det lite aktivitet ved forskning og annen motorisert ferdsel, og det samme gjelder vestlige deler av Nasjonalparken og landskapsvernområdet. Jamfør naturmangfoldlovens 10 samlet belastning, er det vektlagt at området hvor merkingen skjer er det liten annen aktivitet eller gitte dispensasjoner med betydning for verneformålene. Kunnskapen om verneverdiene i områdene vurderes som gode jfr. Naturmangfoldlovens 9, og føre var prinsippet er lite aktuelt. Naturmangfoldlovens 11 vurderes som lite aktuell, og 12 om de beste miljøforsvarlige teknikker vurderes som ivaretatt da helikopter vurderes som mer hensiktsmessig enn mer ressurskrevende innsats på bakken som vil måtte ta mange dager å gjennomføre. Ved bruk av helikopter vil man også ha oversikt over rein og forstyrrelser kan slik unngås. Bruk av helikopter vil sikre at tiltaket kan gjøres effektivt og forstyrrelser på eventuell andre arter vil pågå i kort tidsrom. 7
Det er relevant å vurdere at forstyrrelsene vil være kortvarige, og undersøkelsene vil gi kunnskap om omfanget av hekkelokaliteter på Varangerhalvøya. Flygingen vil ved syn og støy kunne påvirke friluftslivet negativt i området ved at turgåere, fiskere etc. som oppsøker verneområdene med forventning om at det vil være lite aktivitet, støy og forstyrrelse. Vurdering om tillatelse kan gis Tiltaket vil medføre bruk av helikopter, men dette vil skje over noen få dager. Tiltaket er et engangstilfelle og vil utrede forekomsten av jaktfalk. Hekkesteder for havørn og Kongeørn i områder man har mindre oversikt enn for øvrig vil også kunne bli oppdaget. Forvalter kommer til at merkingen, slik den er beskrevet ikke vil påvirke verneformålet eller true naturmiljøet nevneverdig og at det kan gis dispensasjon. Dette forutsetter at Universitetet i Tromsø med personell ikke videreformidler funn av hekkelokaliteter til uvedkommende og at rapport merkes unntatt offentlighet, og data håndteres slik at uvedkommende ikke får tak i dem. Dette da kartlagte hekkelokaliteter ved systematisering kan lette kriminell etterstrebelse av Jaktfalkens reir, egg, unger eller voksenfugler om uvedkommende får tak i dette. Forstyrrelsene vil være kortvarige og forbigående. Tiltaket vil øke kunnskapen om dyrelivet i området. Tillatelsen vurderes ikke for å ha presedens da man kun søker for 2017 og oppgir at man vil følge opp områdene til fots senere i COAT. Forvalter legger til grunn at søknad kan innvilges i Varangerhalvøya Nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen Naturreservat. etter Naturmangfoldlovens 48. Vedlegg: 8
9
10
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/2488-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 22.08.2017 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 68/2017 30.08.2017 Behandling av klage på avslag på søknad om motorisert ferdsel på barmark til hytte i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Magnhild Reisænen Det vises til Magnhild Reisænens klage 14.8.2017 på Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre v/ arbeidsutvalget sitt vedtak om avslag på søknad om motorisert ferdsel datert 21.7.2017. Klager mottok vedtaket 25.7.2017. Klagen er mottatt klageinstansen 14.8.17 og klagen er da innenfor klagefristen på tre uker fra mottak av vedtaket. Dokumenter (tilgjengelig i møte): - Søknad om dispensasjon for motorferdsel 26.5.2016 (unntatt offentlighet) - Legeerklæring 7.4.2014 (unntatt offentlighet) Vedlegg - Avslag på søknad om motorisert ferdsel 21.07.2017 - Klage fra Ragnhild Reisænen ved advokatselskapet Ravna 14.8.17 - Avgjørelse i klagesak på søknad om tillatelse til barmarkskjøring i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Klima - og Miljødepartementet 16.3.2016 11
Forvalters tilrådning Nasjonalparkstyret har vurdert saken på nytt etter bestemmelsene i verneforskriften og naturmangfoldloven 48. Vi kan ikke se at det har kommet inn ny informasjon som gir grunnlag for å endre vårt opprinnelige vedtak. På den bakgrunn vedtar nasjonalparkstyret å opprettholde avslaget på søknad om motorferdsel på barmark til Magnhild Reisænens hytte i Varangerhalvøya nasjonalpark. Saken oversendes til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse i samsvar med forvaltningsloven 33 fjerde ledd. Regelverk Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneforskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens 3 punkt 6.3 åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål. Kjøringen som Reisænen søker om, kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Saken angår ikke sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser. Klagers argumenter Klager ønsker at Nasjonalparkstyret omgjør sitt vedtak og gir tillatelse til å kjøre. Klagen begrunnes med at nasjonalparkstyrets tolkning er for streng. 12
Det vises til utmarksdomstolens dom 21. oktober 2016, hvor man fikk tillatelse til å kjøre til hytten etter den gamle ferdselstraseen. Offentligrettslig regulering innskrenker Reisænens rettsstilling som gjør hevdbunne rettigheter verdiløse. Det vises til at departementet og direktoratet har manglende kunnskap til lokale forhold ved familiens 100 års bruk av løypa, og at den er til skade for flora og fauna og friluftslivet er skadelidende. Disse har ikke befart området. Nasjonalparkstyret legger kategorisk til grunn at en 91 år gammel dames kjøring, på et gammelt kjørespor med lett kjøretøy er til skade for dyre, plante, og friluftsliv i en utstrekning at det strider mot verneformålet. Det er uriktig at Nasjonalparkstyret ikke har hjemmel til å gi dispensasjon etter Naturmangfoldlovens 48, og styrets vurdering er for snever og streng. Styret bør i større grad avveie de sentrale, faglige og mer sammensatte hensyn i sammenheng, relatert til hverandre. Reisænen ønsker en bredere tilnærming til saken. Vurdering av saken Utmarksdomstolens dom avklarte at Magnhild Reisænen slipper grunneiers tillatelse ved søknad om dispensasjon til hytta langs traseen. På Finnmarkseiendommen er det ikke praksis for å måtte innhente tillatelse fra grunneier, slik det er ellers i landet hvor grunneier kan nekte motorferdsel på sin grunn, og tillatelse må dokumenteres også fra denne parten. Dommen har derfor lite praktisk betydning og utmarksdomstolen har ikke myndighet til å diktere kommunen eller vernemyndighetens praksis for om det skal gis dispensasjon til det omsøkte formålet. Dette vurderes etter motorferdselloven og vernebestemmelsene. Myr- og våtmarksområdene på Varangerhalvøya, særlig i sone A i nasjonalparken har stor verdi for fuglelivet. Her finnes en rik og variert fauna av ender, gjess og andre våtmarksfugl, også flere truede arter. Den omsøkte traseen ligger delvis innenfor sone A. Kjøring med motorisert kjøretøy på barmark kan både ved syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og andre brukere av området. Gjentatt barmarkskjøring kan dessuten gi skader på vegetasjon og terreng. For nærmere beskrivelse av verneverdier og miljøkonsekvenser vises det til tidligere vedtak og saksfremlegg i saken. Nasjonalparkforvalter har befart traseen, som er i ferd med å gro igjen. Alder på sjåfør og bakgrunn for kjøringen vil ha liten betydning for påvirkningen på vegetasjon og for øvrig påvirkning på verneverdiene ved kjøringen. Kjøring med motorisert kjøretøy på barmark kan ved både syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og på andre ikke-motoriserte brukere av området. Kjøring vil påvirke friluftslivet i området. Kjøringen vil dermed bidra til den samlete belastningen i området. En dispensasjon her vil også skape presedens for andra hytteeiere i Varangerhalvøya Nasjonalpark og i andre tilsvarende saker i andre tilsvarende verneområder som ønsker å kjøre av samme grunn. De fleste familier har intensivt utmarksressursene ved sine hytter eller gammer, som gjerne ligger ved eldre intensivt utnyttede utmarksområder ved beite, bærplukking, fiske og slått. I dag er praksis dispensasjon til frakt av større ting til vedlikehold på snøføre slik søker har fått ved bruk av snøskuter, og at man eksempelvis bærer maling sommerstid inn til hytta på sommerføre. Egentransport skjer til fots. Formålet med kjøring som var omsøkt var vedlikehold og tilsyn med hytta, rekreasjon, bærplukking, fiske og transport av ved. 13
Praksis tidligere Nasjonalparkforvalter vil bemerke at tilsvarende sak har vært behandlet som klagesak av Klima- og miljødepartementet (KLD) 30. juni 2014 og av Miljødirektoratet 16. april 2015 og 6. februar 2016. I de tre sakene ble søknaden til Reisænen avslått. Høsten 2016 tok styret tilsvarende klage til følge, og gav dispensasjon til å kjøre 4 turer. Miljødirektoratet omgjorde styrets vedtak til avslag, noe som ble påklaget av Reisænen, hvor Klima og Miljødepartementet i sin endelige klageavgjørelse 16.3.2017 opprettholdt Miljødirektoratets vurdering om at Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ikke har hjemmel til å gi en slik dispensasjon. Transportbehovet da var bærplukking, rengjøring av hytte med mer. KLD poengterte at den omsøkte kjøringen var i strid med verneformålet og styret har ikke hjemmel til å gi dispensasjon. Forvalter vurderer det til at en dispensasjon til kjøring fortsatt vil være i strid med verneformålet og ha uheldige presedensvirkninger. Nasjonalparkforvalter kan ikke se at det i årets søknad og klage fremkommer noen nye momenter i gjennomføring eller formål med kjøringen enn det som tidligere er behandlet. Heller ikke ved en bred tilnærming til sakenvil en kunne se bort fra påvirkningen en eventuell tillatelse vil ha for verneverdiene i den aktuelle saken og i tilsvarende saker. Omsøkte kjøringer er i strid med verneformålet for Varangerhalvøya nasjonalpark, og vil ikke minst ha alvorlige presedensvirkninger i en rekke saker, og styret har således ikke hjemmel for å gi tillatelse. VEDLEGG: Magnhild Reisænen Kirkegårdsbakken 9802 VESTRE JAKOBSELV U.off jf: Offl. 13 og fvl. 13 Saksbehandler Geir Østereng Vår ref. 2017/2488-0 432.3 Deres ref. Dato 21.07.2017 Avslag på søknad om motorisert ferdsel på barmark til hytte i Varangerhalvøya Nasjonalpark 2017 - Magnhild Reisænen Det vises til søknad om motorisert ferdsel til deres hytte i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre behandlet saken i arbeidsutvalget 20.7.2017. Melding om vedtak Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 avslår Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Magnhild Reisænen sin søknad om dispensasjon til kjøring på barmark til sin hytte. 14
Saksfremlegg med begrunnelse for vedtaket og protokoll er vedlagt. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet, og sendes via nasjonalparkstyret jamfør forvaltningsloven 32. Med hilsen Geir Østereng nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Vadsø kommune Postboks 614 9811 Vadsø Reinpolitiet E-post FMFI E-post Reinbeitedistrikt 6 v/asllat Niillas Smuk, 9840 VARANGERBOTN Rasengveien 2 Finnmarkseiendommen Postboks 133 9811 Vadsø Statens Naturoppsyn Vadsø og E-post Tana 15
16
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/2488-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 12.07.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga 60/2017 20.07.2017 álbmotmeahccestivra 17
Behandling av søknad om dispensasjon til motorferdsel på barmark i Varangerhalvøya Nasjonalpark Vedlegg 1 Søknadsskjema om motorferdsel på barmark, m/ kart, Vadsø kommune 2 Legeerklæring 7.4.2016 3 Avgjørelse i klagesak om barmarkskjøring, Klima- og Miljødepartementet 16.3.2017 Forvalters tilrådning Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 avslår Varangerhalvøya nasjonalparkstyre Magnhild Reisænen sin søknad om dispensasjon til kjøring på barmark til sin hytte. Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 20.7.2017 Behandling Avstemning En stemte imot innstillingen, to stemte for innstillingen. Vedtak Vedtatt som innstilt. Søknaden I søknaden som er datert 26.05.2017 og mottatt hos Fylkesmannens postmottak 09.06.2017, søker Magnhild Reisænen om dispensasjon til å kjøre fem turer på barmark med ATV 4 hjuling, til sin næringshytte i Øvre Flintelv i Vadsø kommune, gnr. 19, bnr. 1, fnr. 1 (se vedlagt søknad med kart). Avstanden innenfor nasjonalparken er ca. 4 kilometer. Reisænen har benyttet Vadsø kommune sitt søknadsskjema, og krysset av for «Vedlikehold», «Næring» og «Transport av funksjonshemmede» som grunnlag for kjøringen. Under «nærmere beskrivelse av formålet for ferdselen» har søker listet opp følgende: - Vedlikehold, Rengjøring, Rydding etter vinter - Reperasjon av trapp/ platting foran hytta - Malingsarbeide - Frakt av bær Hun søker også om at hennes barn/ barnebarn Edel Reisænen, Vilfred Reisænen og Lasse Johnsen kan få kjøre som ledsager/ hjelper for henne. Det er vedlagt legeerklæring av kommunelege Irina Solstad 7.4.2014, på at Magnhild Reisænen har kronisk sykdom ikke-reumatisk aortestenose og Hypertensjon. Legen anbefaler at pasienten ikke anstrenger seg, f.eks. løfter og bærer tunge ting.» Naturmangfoldloven og verneforskrift Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Motorferdselloven gjelder i tillegg, men den har kommunen myndighet på. 18
Verneforskriften Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på www.nasjonalparkstyre.no/varangerhalvoya. Forskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Motorferdsel i nasjonalparken er forbudt på land og vann, og i lufta under 300 meter. I 3 punkt 6.2 gis det en del direkte unntak fra dette forbudet, mens 3 punkt 6.3 åpner for at Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til en del kjøreformål. Kjøringen som Reisænen søker om, kommer ikke inn under noen av disse bestemmelsene. Saken må derfor behandles som en søknad om dispensasjon fra vernevedtaket, og vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Vurdering av søknaden Påvirkning på verneformål og verneverdier Søk i databasene Naturbase og Artskart viser at nasjonalparken er leve- og yngleområde for en rekke trua og sårbare arter. Varangerhalvøya er ikke minst et svært viktig leveområde for den fåtallige og sårbare fjellreven. Myr- og våtmarksområdene på Varangerhalvøya, særlig i sone A i nasjonalparken, har stor verdi for fuglelivet. Her finnes en rik og variert fauna av ender, gjess og andre våtmarksfugl, også flere truede arter. Den omsøkte traséen ligger delvis innenfor sone A. Kjøring med motorisert kjøretøy på barmark kan ved både syn og lyd virke forstyrrende på dyreog fugleliv, og på andre ikke-motoriserte brukere av området. Gjentatt barmarkskjøring på den omsøkte traséen kan dessuten gi skader på planteliv og terreng som det kan ta lang tid før forsvinner. Kjøringen vil dermed bidra til den samlete belastningen i området. Vurdering etter Naturmangfoldlovens 8-12 Nasjonalparkforvalter mener at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Forvalter mener videre at det ikke aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11), og at ikke-motorisert ferdsel/transport til hytta er et alternativ til barmarkskjøring (naturmangfoldlovens 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Jfr naturmangfoldlovens 10 vil en innvilgelse med tillatelse bidra til økt belastning på naturmiljøet i området. En tillatelse vil jfr. 19
likebehandlingsprinsippet ha presedens for tilsvarende søknader, som vil gi økt belastning på verneområdet. Praksis på behandling av søknad tidligere Reisænen har i 2014 og 2015 fått endelig avslag på sine søknader om barmarkskjøring til hytta, av henholdsvis Klima- og miljødepartementet i brev datert 25.06.2014 og av Miljødirektoratet i brev datert 6.2.2016. Begrunnelsen for begge avslagene har vært at den omsøkte barmarkskjøringen har vært i strid med verneformålet, og at det dermed ikke har vært hjemmel for å gi dispensasjon. Ved behandling i 2016 avslo Nasjonalparkstyret søknaden, men tok deretter Reisænens klage på vedtaket til følge, ved å innvilge dispensasjon til å kjøre 4 turer opp til hytta. Miljødirektoratet omgjorde Varangerhalvøya Nasjonalparkstyrets vedtak med begrunnelse at nasjonalparkstyret ikke har hjemmel til å gi en slik tillatelse. Reisænen påklagde dette vedtaket. Miljødirektoratet opprettholdt sitt vedtak ved klagebehandlingen, og sendte saken til Miljødepartementet for endelig avgjørelse. Klima og Miljødepartementet kom til at Barmarkskjøringen som omsøkt, er i strid med verneformålet ved at det både kan skade terrenget og forstyrre friluftslivsutøvelsen. Vilkårene for å gi dispensasjon er følgelig ikke oppfylt, og det er derfor heller ikke noen hjemmel i loven til skjønnsmessig å gi dispensasjon. Forvalter viser i denne sammenhengen til at det er gitt tillatelse til motorisert ferdsel med snøscooter vinterstid 2017 og at det er mulig å frakte varer og materialer til hytta for nødvendig vedlikehold på denne årstiden. Forøvrig er det 4 km gåavstand fra nærmeste barmarkløype og behovet for frakt av utstyr som ikke kan fraktes vinterstid som maling etc. kan løses på andre måter ved bruk av hjelper. Reisænen oppgav i fjorårets søknad «vedlikehold» og «andre nytteformål» som formål med kjøringen. I årets søknad for 2017 har søker i tillegg oppgitt «frakt av funksjonshemmede» som en del av formålet for kjøringen og vedlagt legeerklæring. Konsekvensen for verneverdiene av kjøring på barmark vil imidlertid være de samme, uavhengig av formålet med kjøringen. Faren for å skape uheldig presedens ved å åpne opp for barmarkskjøring til hytter i nasjonalparken er også den samme, uansett formål med kjøringen. Det er ikke praksis for å innvilge kjøring på barmark for funksjonshemmede i Nasjonalparker generelt og heller ikke i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Forvalter legger til grunn at en tillatelse fra Nasjonalparkstyret vil være i strid med regelverket. På bakgrunn av dette vurderer nasjonalparkforvalter at den omsøkte kjøringen er i strid med verneformålet, og at Nasjonalparkstyret ikke har hjemmel til å gi dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. 20
21
22
23
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/125-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 23.08.2017 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 69/2017 30.08.2017 Avklaring av metode for retting av kjørespor ned til hytte 2002/16/4/2 - John Eirik Hegge Det vises til Nasjonalparkstyrets vedtaksbrev 7. november 2016 hvor John Eirik Hegge gis tillatelse til å utbedre kjørespor ned til hyttetomt på g. bnr. fnr. 2002/16/4/2 etter at metode er avklart ved befaring med Nasjonalparkforvalter og Statens Naturoppsyn. Saken er en oppfølging av vedtak 2.11.2016 i sak 67/2016. Vedlegg: Behandling av søknad om omklassifisering av traktorvei til vei og reperasjon av kjørespor til hyttetomt på 2002/16/4/2 John Eirik Hegge Forvalters tilrådning Forslag til metode legges frem i møte etter konklusjon til beste miljøforsvarlige metode etter befaring 24.8.2017 jamfør Naturmangfoldlovens 48. Søknaden Utbedring er vurdert som nødvendig etter at utrykning med brannbil til brann i campingvogn lagde dype kjørespor ned til hyttetomten hvor det nå er avklart av Miljødirektoratet at det gis tillatelse til å oppføre en ny hytte. Befaring er gjort til møtet og forslag til valg av metode legges frem i møte. Det vises til forrige vedtak ST 67/2016: Vedtaket lød: Oppretting av kjørespor etter brannutrykning utjevnes våren 2017, slik at det kan benyttes av traktor, og kjøreskader utenom hovedspor rettes opp. Hvordan reparasjon kan gjøres på en skånsom måte og uten større kjøretøy som igjen vil gi ytterligere kjørespor og terrengskader avklares i befaring med søker, forvalter og Statens Naturoppsyn ved befaring våren 2017. 24
Forvalter rapporterer til styret, som så endelig vedtar beste miljøforsvarlige teknikk i styremøte våren 2017 jfr. Naturmangfoldlovens 48 Vurdering av eventuell tilførsel av masse på branntomt for campingvogn og oppretting av vegetasjonsskader ved såing, avklares i felles befaring. Forvalter rapporterer til styret, som så endelig vedtar beste miljøforsvarlige teknikk i styremøte våren 2017 jfr. Naturmangfoldlovens 48. 25
Vedlegg: John Eirik Hegge Thomaselv 9800 Vadsø Saksbehandler Geir Østereng Vår ref. 2016/125-0 432.3 Deres ref. Dato 07.11.2016 Behandling av søknad om omklassifisering av traktorvei til vei og reperasjon av kjørespor til hyttetomt på 2002/16/4/2 John Eirik Hegge Det vises til søknad om omklassifisering av traktorvei til vei, søknad om reperasjon av kjørespor til hyttetomt Gnr. Bnr. Fnr. 16/4/2 i Vardø kommune samt reperasjon av branntomt for campingvogn. Fullstendig behandling av saken er vedlagt. Vedtak Søknad om omklassifisering fra traktorvei til ordinær vei fra hovedvei til hyttetomt avslås jamfør verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde 3, da dette vil være i strid med verneformålet. Oppretting av kjørespor etter brannutrykning utjevnes våren 2017, slik at det kan benyttes av traktor, og kjøreskader utenom hovedspor rettes opp. Hvordan reparasjon kan gjøres på en skånsom måte og uten større kjøretøy som igjen vil gi ytterligere kjørespor og terrengskader avklares i befaring med søker, forvalter og Statens Naturoppsyn ved befaring våren 2017. Forvalter rapporterer til styret, som så endelig vedtar beste miljøforsvarlige teknikk i styremøte våren 2017 jfr. Naturmangfoldlovens 48 Vurdering av eventuell tilførsel av masse på branntomt for campingvogn og oppretting av vegetasjonsskader ved såing, avklares i felles befaring. Forvalter rapporterer til styret, som så endelig vedtar beste miljøforsvarlige teknikk i styremøte våren 2017 jfr. Naturmangfoldlovens 48. Nasjonalparkstyrets vedtak kan påklages innen tre uker, jamfør Forvaltningslovens 28 og 29. Klagen skal være skriftlig begrunnet, og sendes via nasjonalparkstyret jamfør forvaltningslovens 32. Med hilsen Geir Østereng nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift 26
Kopi til: Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 VADSØ Statens naturoppsyn Vadsø Damsveien 1 9815 Vadsø Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vardø kommune Kirkeg. 4 9950 Vardø Finnmark politidistrikt 9917 Kirkenes Reinbeitedistrikt 6 Rasengveien 2 9840 VARANGERBOTN 27
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/125-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 22.10.2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra 67/2016 02.11.2016 Behandling av søknad om omklassifisering av traktorvei til vei og reparasjon av kjørespor til hyttetomt og tilføring av masse på branntomt på 2002/16/4/2 John Eirik Hegge Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra - 02.11.2016 Behandling Forvalter rapporterer til styret etter befaringen som skjer sammen med søker og Statens Naturoppsyn. Styret vedtar hva som skal gjøres med kjøresporet og branntomten. Ellers som tilrådd. Enstemmig vedtatt. Vedtak Søknad om omklassifisering fra traktorvei til ordinær vei fra hovedvei til hyttetomt avslås jamfør verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde 3, da dette vil være i strid med verneformålet. Oppretting av kjørespor etter brannutrykning utjevnes våren 2017, slik at det kan benyttes av traktor, og kjøreskader utenom hovedspor rettes opp. Hvordan reparasjon kan gjøres på en skånsom måte og uten større kjøretøy som igjen vil gi ytterligere kjørespor og terrengskader avklares i befaring med søker, forvalter og Statens Naturoppsyn ved befaring våren 2017. Forvalter rapporterer til styret, som så endelig vedtar beste miljøforsvarlige teknikk i styremøte våren 2017 jfr. Naturmangfoldlovens 48 Vurdering av eventuell tilførsel av masse på branntomt for campingvogn og oppretting av vegetasjonsskader ved såing, avklares i felles befaring. Forvalter rapporterer til styret, som så endelig vedtar beste miljøforsvarlige teknikk i styremøte våren 2017 jfr. Naturmangfoldlovens 48. 28
Forvalters tilrådning Søknad om omklassifisering fra traktorvei til ordinær vei fra hovedvei til hyttetomt avslås, da dette vil være i strid med verneformålet. Oppretting av kjørespor etter brannutrykning utjevnes våren 2017, slik at det kan benyttes av traktor og kjøreskader utenom hovedspor rettes opp. Hvordan reparasjon kan gjøres på en skånsom måte og uten større kjøretøy som igjen vil gi ytterligere kjørespor og terrengskader avklares i samråd med forvalter og Statens Naturoppsyn ved felles befaring våren 2017. Forvalter delegeres myndighet til å avgjøre dette, og gi tillatelse til dette jamfør Naturmangfoldlovens 48 og krav til beste miljøforsvarlige teknikk. Vurdering av eventuell tilførsel av masse på branntomt for campingvogn og oppretting av vegetasjonsskader ved såing, avklares i felles befaring. Forvalter delegeres myndighet til å vurdere dette, og gi tillatelse til dette jamfør Naturmangfoldloven 48 og jamfør krav til beste miljøforsvarlige teknikk. Søknaden 29
30
Regelverk Punktfestet Gnr. 16 Bnr. 4 Fnr. 2 ligger innen Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde og søknad om tilførsel av masse på branntomt og ved oppretting av kjørespor samt omklassifisering av vei behandles av verneforskriften for Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven og verneforskrift Naturmangfoldloven 7 - prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I lovens 8 står det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Etter NML 11 er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i 31
driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet som gir det samfunnsmessige beste resultatet. Verneforskriften Formålet med opprettelsen av Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og arktisk preget natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som kjennetegner landskapet. Området har særegne geologiske formasjoner i steiltstående bergarter, og frodige dalbotner med forekomster av sjeldne plantearter som står i sterk kontrast til de nakne fjellplatåene. Den ville og særpregete næringskysten i nord er typisk for Øst- Finnmark, og står i skarp kontrast til det rolige, geologisk sett millioner av år gamle landskapet innover halvøya. Landskapsvernområdet skal, sammen med Varangerhalvøya nasjonalpark, bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift. Verneforskriftens 3 sier i punkt 1.1 om inngrep i landskapet: Området skal vernes mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger og anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Punkt 1.2 gjør unntak for en del tilfeller som bestemmelser i punkt 1.1 ikke er til hinder for: e) Vedlikehold av eksisterende veier Forvaltningsmyndigheten, jf. 7 kan etter søknad gi tillatelse til: f) Utbedring og oppgradering av eksisterende veier 2. Plantelivet. Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Planting, såing og innføring av nye plantearter på land og i ferskvann er forbudt. Varangervalmue og finnmarksvineblom er fredet i medhold av forskrift 21. desember 2001 nr. 1525 om fredning av truede arter. Saken om reparasjon av branntomt med tilførsel av masser må behandles etter unntaksparagrafen for verneforskrifter i Naturmangfoldlovens 48. Dispensasjonsbestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Naturmangfoldloven 48 inneholder tre alternativer for dispensasjon fra vernevedtak. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. 32
Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. I behandlingen av søknader om dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 skal også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 vurderes. Vurdering av saken Reperasjon av kjørespor Forvalter har befart stedet og viser til at det er flere tydelige kjørespor ned til tomten pga. en brannutrykning med lastebil i forbindelse med at en campingvogn brant ned på tomten. Vurdering av oppretting av spor bør gjøres av søker i samråd med forvalter og Statens Naturoppsyn våren 2018. Det bør gjøres varsomt, og om mulig uten tilførsel av masser, for å unngå ytterligere skader på terreng og uten bruk av større maskiner. Tillatelsen vil måtte vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. En skånsom reparasjon uten bruk av tyngre kjøretøy som hjullaster og gravemaskin vurderes ikke for å stride med vernets formål, eller vil gi presedens da man retter opp en skade i terrenget pga. lastebilkjøring. En befaring med forvalter og SNO vil avklare hvordan man på beste måte kan gjøre dette. Det er en særegen geologisk formasjon i området. Forut for brannutrykningen har traktorsporene vært relativt svake og som bærer preg av å ha vært lite brukt i mange år (bilde fra Nordatlas). Oppgradering av traktorvei til vei. Forvalter viser til at det går en traktorvei fra hovedveien til tomten. Veien går bort til en brink hvor det går en relativt skarp bakke ned før den flater ut og går ned til hyttetomten. Kjøresporene etter brannutrykningen ansees ikke som argument for å oppklassifisere til ordinær vei. Det vises til vernebestemmelsene: Forvaltningsmyndigheten, jf. 7 kan etter søknad gi tillatelse til: e) Utbedring og oppgradering av eksisterende veier En endring og omklassifisering av traktorvei til vei vil kreve tilføring av masse i bakken ned mot selve hytta. Det vil også måtte tilføres grus for at ordinær bil skal kunne kjøre her, noe som vil endre inntrykket av området og landskapet. Dette vil stride mot formålet med vernet med endring av terreng som er svært spesielt med en særegen formasjon ved nedkjøringen til hytta, og i området bak med en grytepreget terrengformasjon, og forvalter vil innstille på at traktorvei ikke oppjusteres til vei. Oppgradering av vei vil splitte opp det sammenhengende landskapet i større grad enn at den består som traktorvei. Det betyr at traktorstien videre defineres som utmark og at man må parkere bilen på traktorveien ved hovedvei. Kjøring ned til hyttetomten vil kreve en dispensasjon fra Nasjonalparkstyret fra vernebestemmelsenes bestemmelser om motorferdselsforbud, samt en tillatelse fra Vardø kommune som motorferdselsmyndighet. 33
Bilde: Vei traktorvei fra hovedvei til hyttetomt. Reperasjon av branntomt for campingvogn. Søker viser til at man er innvilget erstatning til å opprette branntomten og man foreslår å tilføre masse for å så på for å opprette skaden. 34
Forvalter legger til grunn at dette krever tillatelse og kan være i strid med vernebestemmelsene. Branntomt bør befares med forvalter før man tilføyer masser eller sår på. Tilførsel av masser og tilsåing kan endre vegetasjonen i landskapsvernområdet og man bør vurdere om branntomten vil gro til av seg selv på noe tid fremfor at man sår gress eller tilfører jord med plantefrø som er nye for området. 2. Plantelivet. Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Planting, såing og innføring av nye plantearter på land og i ferskvann er forbudt. Varangervalmue og finnmarksvineblom er fredet i medhold av forskrift 21. desember 2001 nr. 1525 om fredning av truede arter. Ved befaringen av traktorveien bør man se om Finnmarksvineblom fins i området. Forvalter legger til grunn at en befaring er nødvendig for å avgjøre spørsmål om tilføying av masse på branntomt med tilsåing kan tillates jamfør krav til kunnskap etter Naturmangfoldlovens 8 12 og krav til valg av den beste miljøforsvarlige teknikk. 35
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/8-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 23.08.2017 Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato 70/2017 30.08.2017 Henvendelse om terrengløp i verneområdene og trase på Varangerhalvøya Vi har fått henvendelse om arrangement av terrengløp type extrem lengde på Varangerhalvøya i verneområdene. Dette er kalt Xtrem. Forvalters tilrådning Saken drøftes i styret om man er positiv til arrangement gjennom nasjonalparken og landskapsområdet og naturreservatene, eller om man heller ønsker arrangementet velkommen utenfor verneområdene. Vi er nylig blitt kontaktet av ultraterrengløpet Xreid. De er en gjeng som arrangerer ultra terrengløp gjennom unik natur i Norge. De har tidligere krysset Hardangervidda tre ganger, Senja og rundt en fjord i Nord-møre. De ser nå på mulighetene for å legge løpet til Finnmark og Varangerhalvøya i 2018. De vil forhøre seg om muligheter og eventuelle råd til valg av løype. Forvalter vil drøfte saken med styre før konkret tilbakemelding. Det vises til Facebook for litt info om løpet i 2017 https://www.facebook.com/xreid/?fref=ts Forvalter legger til grunn at Varanger skiller seg en god del fra Ånderdalen NP og Hardangervidda NP mht. sårbarhet for terreng. I Varanger har vi mangel av tydelige stier, som preger områdets urørthet og mange områder er sårbare for forstyrrelser pga. tundra vegetasjon/ nært arktis. Vi har områder med gamle kjerrestier som tilsynelatende kan virke egnet for de som ikke kjenner naturverdiene i området, men områdene er svært sårbare for ferdsel. Arrangement av denne type vil generere behov for andre unntak fra vernebestemmelsene når det pågår mht. sikkerhet etc. Å tillate et arrangement vil gi presedens fra andre tilsvarende arrangement senere. Arrangement vil medføre spor av tråkk i områder med lite ferdsel i utgangspunktet. 36