FYLKESVEG 717 STADSBYGD KIRKE - RØRVIK

Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Konsekvensutredning for kommunedelplan 2014-01-30 FYLKESVEG 717 STADSBYGD KIRKE - RØRVIK KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 2 (25) Oppdragsnr.: 6130584 Oppdragsnavn: KDP Fv. 717 Stadsbygd Dokument nr.: 01 Filnavn: Landskapsbilde og kulturminner rev Dato 2014-01-30 Utarbeidet av Tor Nilssen Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse KDP Fv. 717 Stadsbygd

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 3 (25) INNHOLD 1. DE ULIKE ALTERNATIVENE... 4 2. METODE... 5 2.1 Ikke prissatte konsekvenser... 5 3. LANDSKAPSBILDE... 7 3.1 Hva som skal utredes... 7 3.2 Metode for landskapsvurderinger... 7 3.3 Influensområder... 7 3.4 Klassifisering av landskap landskapsregioner og sårbarhet... 8 3.4.1 Alternativ 0+... 9 3.4.2 Alternativ 0: Beskrivelse av dagens landskapsbilde/verdivurdering... 9 3.5 Landskapsverdi for de ulike vegalternativene... 13 Alternativene 2A, 2B og 2C... 14 3.6 Omfang... 15 3.7 Oppsummering landskapsbilde... 17 3.8 Avbøtende tiltak... 18 4. KULTURMINNER... 19 4.1 Hva som skal utredes... 19 4.2 Metode for utredning av temaet kulturminner/kulturmiljøer... 19 4.3 Alternativ 0: Beskrivelse av dagens situasjon og verdivurdering av kulturmiljø/kulturminner.... 19 4.4 Verdi av kulturminner/kulturmiljøer for de ulike vegalternativene... 21 4.5 Omfang... 21 4.6 Alternativene øst for Skyråsen... 22 4.7 Oppsummering kulturminner... 24 4.8 Avbøtende tiltak... 24 4.9 KILDER... 24 Ramboll

4 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 1. DE ULIKE ALTERNATIVENE Prosjektet er å finne den best egnede vegtraséen mellom dagens rundkjøring ved Stadsbygd kirke i vest og Vemundstad i øst. På sistnevnte sted forutsettes det etablert et kryss mellom dagens fylkesveg og den nye vegen. Alle alternativer forutsetter at midtre del av vegen føres i tunnel gjennom Skyråsen. Vest for Skyråsen er det utredet to alternativer, og på østsiden foreligger det tre alternativer. Dette betyr at det beskrives i alt seks ulike kombinasjoner/alternativer for den nye fylkesvegen i denne utredningen. De to alternativene vest for Skyråsen er benevnt 1A og 1B, mens de tre alternativene øst for Skyråsen er benevnt 2A, 2B og 2C. 1A er en rettlinjet trasé fra rundkjøringen ved kirken fram til tunnelpåhugget i Skyråsen sørvest for tunene på Reingårdene. Alternativ 1A ligger i et åpent jordbrukslandskap. 1B dreier først mot nord og krysser gårdsvegen mellom de to tunene på Myrgårdene. Så dreier traséen østover og krysser Nyveien mellom tunene på Reingårdene før den møter tunnelpåhugget i Skyråsen. Alternativ 1B ligger også i et åpent jordbrukslandskap. 2A kommer ut av tunnelen øst for Skyråsen i skogsterrenget ved Dragdalen, krysser deretter Trongvegen og fortsetter parallelt med denne fram mot det åpne kulturlandskapet ved Stykket. Her dreier traséen ned mot sjøen, og følger strandlinjen fram til sammenkoblingen med dagens fylkesveg øst for Vemundstad. 2B (og 2C) har samme startpunkt (tunnelpåhugg)i vest som 2A. Denne traséen krysser imidlertid ikke Trongvegen, men legges oppe i den bratte skoglia nord for Trongvegen helt fram til den møter dyrket mark nordøst for gårdstunet på Stykket. Så dreier traséen ned mot Trongvegen, og følger Trongvegens trasé i ca. 450 meter før den krysser dyrkamarka nord for Isakstun og kobles sammen med dagens Fv. 717. 2C har samme forløp som 2B fram til den møter Trongvegen øst for Stykket. Her dreier imidlertid dette alternativet ned mot fjorden og møter traseen for 2A, som følges videre østover til sammenkoblingen med dagens fylkesveg. Det henvises til nedenstående kart hvor de ulike alternativene er inntegnet. Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 5 (25) Figur 1: Ortofoto som viser de vurderte alternativer 2. METODE Den metodikken for konsekvensvurderinger som er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser, er lagt til grunn for denne utredningen. 2.1 Ikke prissatte konsekvenser Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Til sammen gir dette en konsekvens som er summen av verdien på det enkelte element og omfanget av inngrepet/tiltaket på det samme elementet. Både verdi, omfang og konsekvens bygger på en avveining mellom de fordeler og ulemper som tiltaket vil medføre. Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte, definert i Statens vegvesens håndbok 140. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv/negativ til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til ). Viften vil bli bruk gjennomgående i dokumentet for å vise konsekvensen for det enkelte tema. Ramboll

6 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER Figur 2: Konsekvensvifte etter statens vegvesens håndbok 140 Det er viktig å være klar over at alle samlede konsekvensvurderinger, oppsummert i tekstbokser og konsekvensvifter, blir vurdert utfra en skala som skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert som lite til middels omfang kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Disse lokale konsekvensene er i de fleste tilfellene ikke vurdert i detalj, men det skal være tatt høyde for aktuelle problemstillinger så langt det er praktisk mulig gjøre på dette plannivået. Det forutsettes at den enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver (Statens Vegvesen) og den enkelte grunneier/interessent. Symbol Konsekvens Beskrivelse + + + + Meget stor positiv konsekvens Meget store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre. + + + Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 Ubetydelig/ingen konsekvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekvens Meget store forverringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. Tabell 1: Skala for vurdering av ikke prissatte konsekvenser Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 7 (25) 3. LANDSKAPSBILDE 3.1 Hva som skal utredes Denne fagrapporten er utarbeidet av Rambøll Norge AS og behandler temaet landskapsbilde. Hovedformålet med rapporten er å belyse de konsekvensene som de foreslåtte alternativer for ny fylkesveg 717 mellom Stadsbygd kirke og Rørvik vil medføre for landskapet i tiltaksområdet. Den Europeiske landskapskonvensjonen gir følgende definisjon av landskap: Landskap betyr et område hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. Kulturlandskap er et landskap som er påvirket eller omformet av menneskers aktivitet gjennom tidene. Landskapet favner både kultur og natur. Det er personlig og inkluderende fordi vi alle skaper vår egen opplevelse av landskapet på grunnlag av bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap. Det er disse personlige erfaringene som gir landskapet dets kulturelle og sosiale verdier, i tillegg til de miljømessige og økonomiske. Nye veger innebærer i vår tid omfattende inngrep i landskapet. Konsekvenser av inngrepene er at opplevelsen og bruken av landskapet forandres. I hvilken retning er til en viss grad personavhengig og hva slags holdninger den enkelte har til landskapsinngrep generelt, og hvilke personlige forhold man har til landskapet det blir foretatt inngrep i. I denne konseptvalgutredningen diskuteres først landskapskonsekvensene for et 0+alternativ, som er en lettere utbedring (i all hovedsak utbredding) av dagens veg mellom Stadsbygd og Rørvik. Så diskuteres landskapskonsekvensene for alternativene 1A og 1B vest for den planlagte tunnelen og alternativene 2A, 2B og 2C øst for tunnelen. Til slutt blir disse vurdert samlet i de aktuelle kombinasjoner. Referanse for de nye alternativene er verdisetting av dagens landskap langs alternativene. 3.2 Metode for landskapsvurderinger Med utgangspunkt i ortofoto, bonitetskart, markslagskart og andre kartbaser er det laget en kortfattet beskrivelse av landskapet langs de ulike traséene. På bakgrunn av denne beskrivelsen er området så gitt en grov verdivurdering hvor Statens vegvesens standardmetodikk er blir benyttet for vurdering av tema landskap (jfr. kapitlet med beskrivelse av metodikk over). Landskapet er betont som en visuell og opplevelsesmessig ressurs, og blitt karakterisert etter begrepene helhet/kontinuitet, mangfold/variasjon og inntrykksstyrke/intensitet. Det er viktig å være klar over at de samlede konsekvensvurderinger skal dekke alle normale utbyggingssituasjoner. Konsekvenser vurdert til å ha lite eller middels omfang kan derfor skjule store konsekvenser for nærmeste naboer, grunneiere eller andre. Det forutsettes derfor at den enkelte detaljsak håndteres i direkte prosesser mellom tiltakshaver/kommune og den enkelte berørte part når en kommer på kommunedelplan/reguleringsnivå. 3.3 Influensområder Tiltakets influensområder vil være på to nivåer: 1. Nærmiljøene hvor de fysiske inngrepene av veganleggene i landskapet skjer. 2. Områder som visuelt påvirkes av veganleggene. Ramboll

8 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 3.4 Klassifisering av landskap landskapsregioner og sårbarhet Institutt for Skog og Landskap har utarbeidet et nasjonalt klassifiseringssystem for landskap. Dette kan kort beskrives slik: Landet er inndelt i 45 landskapsregioner. Disse er igjen inndelt i 444 underregioner. Underregionene er så igjen inndelt i landskapsområder. I Sør-Trøndelag er både landskapsregioner og underregioner definert, men kun landskapsregionene er beskrevet av institutt for Skog og Landskap. Underregionene er lokalgeografiske områder på kommunenivå. Prosjektområdet ligger i landskapsregion 26: Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden. Den aktuelle underregionen er 26.03 Rissa, Stadsbygd og Leksvik. 12,6 % av det totale arealet i Rissa kommune ligger i landskapsregion 26. Landskapsregionene beskrives i forhold til følgende karakteristika: - Landskapets hovedform - Landskapets småformer - Hav og vassdrag - Vegetasjon - Jordbruksmark - Bebyggelse og tekniske anlegg - Landskapskarakter Utdrag fra Skog og Landskaps beskrivelse av landskapsregion 26 som er relevante for dette området: Marin grense ligger svært høyt, ofte rundt 200 m.o.h. I områder som ligger lavere, først og fremst i senkninger i terrenget, er det avsatt havleirer med stor mektighet. Leiravsetningene drar seg gjerne slakt opp fra fjorden, og opp mot en bakenforliggende åskant der morenejord overtar. Slike leirbakker ses ofte over store strekninger som sammenhengende jordbruksarealer, noe som gir fjordsidene et romslig og oversiktlig preg. I det kultiverte jordbrukslandskapet dominerer lauvtrærne, særlig langs vassdrag og mellom eiendoms-/innmarksteiger. Langs fjorden og opp mot åskanten dekker dyrkamarka et bølgende leirbakketerreng. I de brede jordbruksbygdene spiller også de gamle bygdeveiene en sentral rolle, særlig fordi de i større grad fremstår som kulturmiljøer forankret i et samspill mellom småbølgende lende og en åpen arealbruk rundt. Eldre bygdeveier framhever da også mer utydelige terrengformer, forsterker dramatikk og gjør avstander mer fattbare i åpne landskap. Som øyer i dette landskapet ligger de tette trønderske firkanttunene med jevne mellomrom, ofte godt kringsatt med store trær og hekker, noe som veier opp i et ellers monotont landskap. Samtidig finnes en rekke godt synlige minnesmerker om en aktiv fortid, som for eksempel helleristninger og gravhauger. Nede ved sjøkanten står rødmalte båtnaust og vitner om et gammelt sjømiljø. I landskapsregion 26 er følgende forhold viktige i forhold til landskapsinngrep: Store områder er åpne landskaper hvor inngrep av nye tiltak kan bli sterkt eksponert I brattere og sørvendte utmarksområder med høg bonitet pga. næringsrikt jordsmonn eller tilsig av næringsrikt sigevann fins stedvis forekomster av varmekjær edellauvskog, næringskrevende busker, høgstauder og sjeldnere urtevegetasjon. Slike vegetasjonssamfunn er sårbare, og viktige innslag i landskapsbildet. Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 9 (25) Figur 2: Tiltaksområdet ligger i landskapsregion 26: Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden (gul farge). 3.4.1 Alternativ 0+ Dette alternativet innebærer en utbedring av dagens fylkesveg 717 mellom Stadsbygd og Rørvik. Dette betyr i praksis at vegen gjøres bredere og at enkle tiltak utføres vedr. sikthinder, avkjørsler m.m. For utredningstemaet landskapsbilde kan vi ikke se at disse tiltakene påvirker situasjonen i en slik grad at dette betyr noen målbar endring. Alternativ 0+ vil derfor ikke bli omtalt nærmere i denne delrapporten men vil bli med i oppsummeringen. 3.4.2 Alternativ 0: Beskrivelse av dagens landskapsbilde og verdivurdering. I dette prosjektet vil den foreslåtte korridor med ulike traséer for fv. 717 mellom Stadsbygd og Rørvik ikke følge dagens fylkesveg. Dette betyr at alternativ 0 vil være dagens landskapsbilde langs den nye korridoren for fylkesveg 717. Dette alternativet forholder seg altså ikke til dagens veg. Alternativ 0+ (se nedenfor), som er en utbedring av dagens fylkesveg, vil derfor heller ikke ha noen relasjon til alternativ 0. Fra Stadsbygd foreligger to alternativer fram til tunnel øst for Rein, mens det på østsiden av tunnelen foreligger tre alternativer fram til sammenkoblingen med dagens fylkesveg 717 vest for Rørvik. I forhold til det overordnede landskapsbildet mellom vegprosjektets endepunkter går alle alternativene gjennom de samme landskapstyper og landskapsrom. Dette betyr at dagens landskapsbilde og verdifastsettelsen av dagens landskapskvaliteter vil være ganske lik for alle alternativer. De eneste kvalitetsforskjellene vedr. dagens landskapsbilde er for de to alternativene vest for tunnelen (1A og 1B), hvor verdien av landskapsbildet for alternativ1a vurderes som noe høyere enn for 1B (se nedenfor). Ramboll

10 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER Alternativene 1A og 1B vegens daglinje vest for tunnelen Vest for tunnelen går vegalternativene gjennom et åpent kulturlandskap preget av kornproduksjon. Kontakten med fjorden tilfører landskapsbildet en ekstra kvalitet på denne strekningen. Det samme gjør randsoner med vegetasjon langs eiendomsgrenser og bekkedrag. Gårdsbebyggelse og trevegetasjon ved gårdstun og boligeiendommer gir også landskapet en økt opplevelsesverdi, og det samme gjør landskapets historiske spor. I forhold til sistnevnte tema må vi nevne den gamle ferdselsvegen som fortsatt er i bruk som lokalveg, samt to markante gravhauger og en bautastein av ukjent alder. Slike elementer er meget viktige for menneskers opplevelse av landskapet og påvirker derfor også landskapsbildets verdi. Foto 1: Vest for tunnelen ligger alternativene 1A og 1B i et åpent jordbrukslandskap. De viktigste elementer i dette landskapet sees på dette bildet: Fulldyrket åkerjord med gårdsbebyggelse og randsoner med trevegetasjon. Omgivelsene domineres av nærliggende skogåser, og i sør - til høgre på bildet - ligger fjorden. Alternativ 1A Dette alternativet følger en rett linje fra rundkjøringen ved kirken, går gjennom det åpne kulturlandskapet sør for tunet på Rein og går så inn i tunnel gjennom Skyråsen ca. 250 meter lenger øst. Landskapet på denne strekningen er i hovedsak et åpent fulldyrket kulturlandskap, med trevegetasjon i randsonen langs grensebekken mellom prestegården og Myr, ved gårdstunene og på gravhaugene sør for Rein. Spesielt er vegetasjonen ved gårdstunet på Rein og ved boligeiendommen gnr. 11/bnr. 21 verdifulle landskapselementer langs dette alternativet. Landskapsbildet er sterkt påvirket av fjorden og dens vidstrakte landskapsrom. Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 11 (25) Foto 2: Ved Rein ligger denne boligeiendommen (gnr. 11, bnr. 21) som et viktig landskapselement. Eiendommen har en rik og storvokst trevegetasjon som består av mange ulike treslag (bl.a. blodbøk, lønn, bjørk og søyleosp). Trevegetasjonen tilfører landskapsbildet en økt opplevelsesverdi. Alternativ 1A medfører at dette landskapselementet går tapt. Foto 3: Alternativ 1A går mellom gravhaugen midt på bildet og gårdstunet på Rein (bak til høgre). Denne gravhaugen er i senere tid ryddet for krattvegetasjon for å få fram landskapsformen. Ramboll

12 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER Alternativ 1B Landskapsbildet er nokså likt foregående, men med følgende forskjeller: Kontakten med fjordrommet er svakere, særlig på den østligste delen der hvor vegen ligger nord for høgdedraget ved Rein. Landskapets viktigste historiske elementer i området ligger utenfor landskapsbildet for dette alternativet (ferdselsvegen, gravhaugene og bautaen). Landskapsbildet ved den østligste delen av alternativet ligger i en forsenkning som danner et lokalt landskapsrom. Fra det åpne landskapet utenfor vil en her ha mindre visuell kontakt med vegen. Summen av dette gjør at landskapsverdien knyttet til alternativ 1B har en lavere verdi enn for alternativ 1A (se nedenfor). Foto 3: I det skyggelagte skogsbrynet bak i bildet går alternativ 1B inn i tunnel gjennom Skyråsen. Dette området har lavere landskapsverdi enn den østligste delen av alternativ 1A. I forgrunnen sees en pel som viser vegens senterlinje. Alternativene 2A, 2B og 2C vegens daglinje øst for tunnelen Som påpekt ovenfor, går de tre alternativene på østsiden av tunnelen gjennom de samme landskapstypene som er beskrevet nedenfor (skog og småskalig kulturlandskap). Vi mener derfor at landskapsverdien vil være den samme for området som vegalternativene går gjennom, selv om de helt lokalt berører ulike deler av landskapstypene. For alle alternativer ligger østre tunnelpåhugg i Dragdalen, som ligger i et skogsområde øst for grenda Trongen. Etter skoglandskapet går vegalternativene ut i det småkuperte kulturlandskapet ved Trongen fram til der hvor vegprosjektet møter dagens fylkesveg 717 ved Vemundstad. Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 13 (25) Skogbildet i dette området er varierende, med noe høgbonitets granskog øst for påhugget i Dragdalen og ved bergkunsten ved Stykket. Størstedelen av skogbildet er imidlertid furuskog med innslag av lauvskog på middels og lav bonitet. Landskapsbildet i skogen vurderes å være av middels verdi i forhold til hva som er vanlig i landskapsregion 26. Kulturlandskapet i grenda Trongen (fra Stykket og østover mot Vemundstad) er meget variert og småskalig, med et småkupert landskap i de øvre delene hvor gårdsbebyggelsen er lokalisert, men med noe mer storlinjet landskap ned mot fjorden i sør. Mange bygninger på gårdene er av eldre dato, og bidrar til at landskapsopplevelsen får en historisk dybde. Landskapets oppstykkede småskalighet og mangfold bidrar til at landskapsbildet oppleves som rikt og verdifullt i dette området. Vi vurderer derfor at verdien av landskapsbildet i dette området er mellom middels og høg. Figur 3: Markslagsregistreringer i Trongen dokumenterer det store mangfold av landskapstyper en har innenfor dette begrensede området. Mørk gul er fulldyrket mark, mens fargene ellers viser beitemark, overflatedyrket jord, skoglunder på skrinn mark, gårdstun m.m. Topografien er meget kupert, særlig i de øvre delene langs Trongvegen. 3.5 Landskapsverdi for de ulike vegalternativene På bakgrunn av ovenstående betenkning settes følgende landskapsverdier for de ulike alternativene: Alternativ 1A Verdi: Liten Middels Stor Alternativ 1B Verdi: Liten Middels Stor Ramboll

14 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER Alternativene 2A, 2B og 2C Verdi: Liten Middels Stor Det er viktig å påpeke at referanse for vurderingene er landskapsbildet i landskapsregion 26. Ovenstående verdier gir følgende verdivurderinger av landskapsbildet for de ulike kombinasjoner av alternativer for strekningen/tiltaket sett under ett: Alternativ 1A + 2A Verdi: Liten Middels Stor Alternativ 1A + 2B Verdi: Liten Middels Stor Alternativ 1A + 2C Verdi: Liten Middels Stor Alternativ 1B + 2A Verdi: Liten Middels Stor Alternativ 1B + 2B Verdi: Liten Middels Stor Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 15 (25) Alternativ 1B + 2C Verdi: Liten Middels Stor 3.6 Omfang Alternativ 1A Dette alternativet er en rettlinjet vegtrasé mellom rundkjøringen ved kirken og tunnelpåhugg sørøst for Rein. Vegen krysser randvegetasjonen langs bekken som munner ut ved Øra, og medfører at eiendommen gnr. 11, bnr. 2 utraderes (jfr. foto 2 over). Videre går vegen mellom gårdstunet på Rein (søndre) og de to gravhaugene før den går inn i tunnelen gjennom Skyråsen. Omfang av vegens landskapsinngrep i alternativ 1A vurderes til mellom middels og stort negativt. Årsaken til denne vurderingen er vegens rettlinjede og uheldige linjeføring, og dens inngrep i og nærføring til verdifulle landskapselementer. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1B Dette alternativet medfører en vesentlig mykere linjeføring av vegen enn 1A. Vegen går også gjennom et område hvor den ikke fysisk forringer eller visuelt forstyrrer verdifulle landskapselementer i samme grad som i alternativ 1A. For alternativ 1B vurderes omfanget derfor til å være middels negativt for landskapsbildet. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Ramboll

16 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER Foto 5: Ortofoto med grov skissering av de to alternativene 1A og 1B vest for tunnelen gjennom Skyråsen. Alternativ 2A Dette alternativet krysser Trongvegen kort etter påhugget, og følger sørsiden av denne videre østover mot Trongen. Etter ca. 550 meter i skogsterreng ledes vegen ned i det åpne kulturlandskapet nedenfor gårdsbruket Stykket. Herfra følger vegen strandsonen østover mot sammenkoblingen med dagens fylkesveg 717 ved Vemundstad. Alternativ 2A medfører altså inngrep i den nedre delen av Trongen, hvor kulturlandskapet er mest storskalig og rolig, og hvor en stivlinjet veg lettest kan tilpasse seg terreng og landskap. Selv om vegen ligger innenfor den definerte strandsonen vil vi vurdere dette alternativet som best i forhold til landskapsbildet blant de tre som er vist på østsiden av tunnelen gjennom Skyråsen, og vurderer alternativet til å gi et omfang som er litt dårligere enn middels: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2B Fra tunnelportalen i Dragdalen foreslås dette vegalternativet ført videre østover mot Trongen i en trasé høyere oppe i lia og langs nordsiden av den gamle ferdselsvegen fram til litt forbi tunet på bruket Stykket. Etter ca. 900 meter gjennom skog kommer vegen her ut i øvre del av kulturlandskapet ved Trongen. Vegen foreslås så ført mellom gårdstunene i grenda, dels etter samme trasé som den historiske bygdevegen. Alternativ 2B medfører ombygging av dagens lokale vegsystem og gjør stort inngrep i det småkuperte og varierte landskapsbildet mellom Stykket og Vemundstad. I skogsterrenget mellom Dragdalen og Stykket vil vegen medføre store skjæringer og fyllinger i det sidebratte terrenget, noe Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 17 (25) som gir en uheldig fjernvirkning av vegen sett fra sjøen og fra Byneset på sørsiden av Trondheimsfjorden. Vi vurderer derfor omfanget av dette alternativet som stort negativt for landskapsbildet: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2C Dette alternativet er sammenfallende med 2B fram til forbi gårdstunet på Trongan. Herfra dreier vegen sørøstover ned mot traséen for alternativ 2A langs fjorden, og følger dette alternativet videre østover til Vemundstad. Fra stedet hvor vegen kommer ut i kulturlandskapet øst for Stykket og fram til der hvor alternativ 2A og 2C får felles trasé videre mot Vemundstad gir dette alternativet store fysiske og visuelle inngrep i det småkuperte og varierte landskapsbildet i Trongen. Dette sammenholdt med de store inngrepene i den bratte lisonene lenger vest gjør at vi vurderer omfanget for dette alternativet til å komme i en mellomstilling mellom alternativene 2A og 2B, dvs. mellom middels og stort negativt: Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 3.7 Oppsummering landskapsbilde Landskapsbildet vest for tunnelpåhugget går gjennom åpent kulturlandskap preget av kornproduksjon. Kontakten med fjorden tilfører landskapsbildet en ekstra kvalitet på denne strekningen. Spesielt er vegetasjonen ved gårdstunet på Rein og ved boligeiendommen gnr.11/bnr.21 verdifulle landskapselementer. Kontakten med fjordrommet er svakere for alternativ 1B, enn for 1A. I tillegg ligger landskapets historiske elementer utenfor landskapsbildet for alternativ 1B. Øst for tunnelen er området preget av kulturlandskapet i grenda Trongen, med et småkupert landskap i de øvre delene hvor gårdsbebyggelsen er lokalisert, men med noe mer storlinjet landskap ned mot fjorden i sør. Alternativ 2A, som går klar av kulturlandskapet ved Trongen er derfor vurdert som det beste alternativet. 0+ alternativet har svært liten konsekvens både for landskapsbildet og kulturminner da den i hovedsak forholder seg til eksisterende veg. Tabell 2: Oppsummering og rangering av landskapsbilde Alternativ Verdi Omfang Konsekvens Rangering 0+ Liten/Middels Ingen/Lite Ingen/Lite 1 negativt negativ 1A+2A Middels/Stor+ Middels negativt- Middels/Stor 5 negativ 1A+2B Middels/Stor+ Stort negativt Stor negativ 7 1A+2C Middels/Stor+ Middels/Stort negativt 1B+2A Middels/Stor- Middels negativt- Stor negativ 6 Middels negativ 2 Ramboll

18 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 1B+2B Middels/Stor- Middels/Stort Stor negativ 4 negativt 1B+2C Middels/Stor- Middels negativt- Middels/Stor negativ 3 3.8 Avbøtende tiltak For alle alternativer vil det være viktig med en reetablering ev trevegetasjon der hvor vegtraséene ligger i skogsmark. Dette gjelde spesielt for alternativene 2B og 2C fram til Stykket hvor en tilplanting av fyllingsskråningene vil ha betydning for fjernvirkningen av inngrepene. For alternativ 2A vil en flytting av tunnelpåhugg nedover i terrenget til nordsiden av Trongvegen gi mindre landskapskonflikter mellom veg og landskap i dette området. Helst burde tunnelen blitt forlenget ca. 200 meter lenger østover. En senkning av tunnelpåhugg vil også gi en bedre vertikal linjeføring av vegen. Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 19 (25) 4. KULTURMINNER 4.1 Hva som skal utredes Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (kulturminner eldre enn år 1537, da reformasjonen ble innført i Norge), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer (innen planområdet). Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. 4.2 Metode for utredning av temaet kulturminner/kulturmiljøer Innhente opplysninger om kjente kulturminner i området. Disse beskrives og kartfestes. Kartlegge kulturminnenes evt. vernestatus (fredet, regulert til spesialområde bevaring, uavklart etc.) Beskrive kulturmiljøer med kjente kulturminner og etter hvilken helhet eller sammenheng disse inngår. Eks: Historisk utvikling, landskapets fysiske form, bygninger/andre elementer og dagens bruk. På bakgrunn av ovenstående punkter foreta en vurdering av hvilken verdi kulturminnene har i forhold til de ulike vegalterantivene som utredes. Beskrive omfang og konsekvens som de alternative vegføringene får for kulturminner/kulturmiljø. Beskrive hvordan tiltaket berører kulturminner/kulturmiljøer, både fysisk, visuelt og bruksmessig. Hvordan ivaretas hensynet til kulturminner/kulturmiljø i de ulike vegalternativene? 4.3 Alternativ 0: Beskrivelse av dagens situasjon og verdivurdering av kulturmiljø/kulturminner. Sør-Trøndelag fylke er rikt på kulturminner. Spesielt er det registrert et stort antall kulturminner langs fjordene og i kystkommunene. De aller fleste registreringene er automatisk fredede arkeologiske funn. Blant disse er det gravminner som utgjør det største antallet. I dette området ligger de fleste gravminner og andre spor etter menneskelig virksomhet i en høgde/avstand fra dagens strandlinje som i hovedsak samsvarer med havets nivå den gang menneskene satte spor som nå er kulturminner. Menneskelig virksomhet har gjennom alle tider vært sterkt knyttet til vann (ferdsel, fiske, fangst). Ellers finnes også tekniske kulturminner og eldre, verneverdige og fredede bygninger. Ramboll

20 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER Figur4: Riksantikvarens registreringer over automatisk fredede kulturminner omkring denne delen av Trondheimsfjorden. Vi ser at tettheten av kulturminner er stor i hele området, spesielt langs fjordlinjen. På bakgrunn av Riksantikvarens database (Askeladden) har vi kartfestet de kulturminnene som ligger langs de aktuelle vegalternativene. Oversikt over disse sees på foto 7 nedenfor. Det er viktig at en unngår konflikter mellom veganlegg og kulturminner enten ved uheldige nærføringer eller ved direkte inngrep i selve kulturminnet. Det finnes ikke registrerte kulturmiljøer langs de aktuelle vegalternativene, kun enkeltobjekter. Foto 7: Oversiktskart over registrerte kulturminner langs de foreslåtte vegalternativene mellom Stadsbygd og Rørvik. Registrerte kulturminner som vil forholde seg til vegtraséene er kulturminnene ved kirken, prestegården og den gamle kirkegården (uendret situasjon), de to gravhaugene ved Rein, bergkunsten ved Stykket og de to gravminnene ved Vemundstad. I tillegg er den gamle vegen mellom Reitan og Stykket fra 1880-årene å betrakte som et teknisk kulturminne. Trekantene er registrerte bygninger fra før år 1900. De røde medfører varslingsplikt ved evt. inngrep. Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 21 (25) 4.4 Verdi av kulturminner/kulturmiljøer for de ulike vegalternativene Langs dagens vegkorridor er det ikke registrert fredede kulturminner. Dette betyr at verdien av dette tema langs dagens veg er lav og at alternativ 0+ ikke får noen konsekvens for dette temaet. Fordi dagens veg og 0+ ligger geografisk adskilt fra de nye alternativene for ny fylkesveg mellom Stadsbygd og Rørvik, vil en rangering av 0+ sammen med de øvrige alternativene være lite formålstjenlig. Vi har derfor bare tatt med alternativ 0+ i oppsummeringen for ordens skyld. Følgende fredede kulturminner er registrert i tiltaksområdet (fra vest mot øst): Ved prestegården: Bolig, bur og driftsbygning fra 1700-1800-tallet (vedtaksfredet) Ved kirken: Kirke og tuft etter fjernet kirkebygg fra middelalderen (listeført kirke) Ved den gamle kirkegården: Bautastein fra jernalder, tuft etter eldre kirkebygg (1600- talet), kirkegård (uavklart vernestatus) Ved Rein: To gravhauger fra jernalderen (automatisk fredet) Ved Stykket: Bergkunst (helleristninger) fra steinalderen (automatisk fredet) Vemundstad/Klungerhaugen: 2 gravrøyser fra bronse/jernalder (uavklart vernestatus) I tillegg er den gamle bygdeveien mellom Reitan og Stykket et levende kulturminne. Denne følger traséen for den gamle rideveien og ble opparbeidet i 1880-årene. Vegen ble utbedret i 1893. Vegen har i senere år fått midler fra vegmuseet til rehabilitering, bl.a. for å sette opp de gamle stabbesteinene og ta vare på den gamle kultlegginga (MacAdam). Når en sammenholder de registrerte kulturminnene i tiltaksområdet med tettheten av kulturminner omkring Trondheimsfjorden i landskapsregion 26, velger vi å sette verdien for dette tema kulturminner til middels. Her er også potensialet for nye funn tatt i betraktning. Dette gjelder for alle alternativene, fordi alternativene ligger så geografisk nær hverandre. Verdi: Liten Middels Stor 4.5 Omfang Alternativ 1A Denne delstrekningen har nærføring til de to gravhaugene, til Rein gård (SEFRAKregistrert bygning i rød kategori) og bautasteinen av ukjent opprinnelse (ikke registrert av RA). Ingen av kulturminnene vil bli direkte berørt, men miljøet omkring disse kulturminnene vil bli vesentlig forringet av dette alternativet. Området ved kirken, kirkegården, den gamle kirkegården, prestegården og museet Kystens Arv utgjør samlet sett et verdifullt kulturmiljø, selv om området ikke er vernet etter Kulturminneloven ( 20) eller Plan- og bygningsloven (reguleringsplan). De to foreslåtte traséer for den nye vegen ligger begge i god avstand fra de fredede objektene i området, men alternativ 1A vil likevel gi noe mer negativ visuell påvirkning av dette miljøet På bakgrunn av ovenstående betraktning vil vi vurdere omfanget for kulturminner til å være mellom middels og stort negativt. Ramboll

22 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 1B Dette alternativet ligger lenger fra kulturmiljøet ved prestegården (se ovenfor), og berører ikke nærområdet til de øvrige registrerte kulturminnene vest for tunnelen. På denne bakgrunn vil vi vurdere omfanget for kulturminner/kulturmiljø for alternativ 1B til å være lite negativt. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 4.6 Alternativene øst for Skyråsen Generelt Øst for tunnelen under Skyråsen er følgende fredede kulturminne det viktigste som er registrert i tiltaksområdet : Bergkunst (helleristninger) vest for Stykket Utdrag av Riksantikvarens beskrivelse av kulturminnet: - «Stykket-lokaliteten ligger i dag ca. 35 meter over havet, noe som betyr at den steg opp av havet for rundt 6000 år siden. Hvis lokaliteten lå nær stranden på den tiden den ble laget, kan ristningene altså ikke være laget tidligere enn ca. 4000 år f Kr, eller i begynnelsen av yngre steinalder. Hellningsgraden på feltet er veldig varierende, 55 til 115 (overheng). Bergflaten er bølgende og tydeligvis vannerodert i den perioden berget her har ligget på stranden. Det ligger knausskog med furu og einer på bergene, gråor-heggeskog i de fuktigere partiene, og på siden av berget. Den vestligste figuren har et jevnt tilsig og ligger på en bergflate som heller rundt 55. 1,5 meter lengre øst står den største elgen på feltet. Denne figuren er delvis bortvitret ved at framføtter, buklinje og rygglinje er borte. Elgfiguren ligger på et berg som heller 70-85. De to neste figurene ligger like bak den store elgfiguren, og er også hjortedyr. Den største er 1,5 x 1,5 meter stor, og kan se ut som en reinfigur som er vendt mot vest. Den andre figuren i dette området er trolig en elgfigur, den er hogd over/under foregående figur, står vendt mot øst, men snur hodet samme veien som reinen. Denne figuren er betraktelig mindre (70 cm x 1 meter). I dette området har berget overheng og heller rundt 90-115. Få cm til høyre for elgen/reinen, til høyre for en "knekk" i berget, ligger en relativt liten figur (ca 50 x 50 cm stor). Denne figuren er hogd i en annen stil enn de foregående, som er store, naturtro figurer». Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 23 (25) I forbindelse med bergkunsten er det etablert et tilrettelagt område med parkering og opplysningstavler vedr. kulturminnet. Stedet er mye besøkt av skoleklasser og andre interesserte. Foruten bergkunsten ved Stykket finner er det registrert følgende ved Isakstun på Vemundstad: To gravhauger fra bronse-/jernalder. Gravrøysen nærmest sjøen ble fjernet for 50-60 år siden (RA ID 74437), mens den som ligger nærmest opp til gårdstunet fortsatt kan sees i terrenget. Alternativ 2A Alternativ 2A ligger langs fjorden ca. 15 m.o.h. forbi bergkunsten ved Stykket. Bergkunsten ligger ca. 35 meter over havet. På grunn av denne høgdeforskjellen og terrengframspringet hvor parkeringsplassen er etablert blir det ingen visuell kontakt fra kulturminnet til vegen i dette alternativet. Alternativ 2A (og 2C) går langs sjøen forbi funnstedene ved Vemundstad, men avstanden til den gravrøysen som fortsatt eksisterer og kan sees i terrenget er så stor at vi ikke vurderer noen konflikt mellom disse alternativene og kulturminnet. På bakgrunn av ovenstående vurderer vi omfang for tema kulturminner for alternativ 2A til lite negativt -. Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2B Dette alternativet (og alternativ 2C) får en uheldig nærføring av bergkunst ved Stykket, med fyllingsutslag ned mot bergkunsten fra oversiden (nord). Alternativ 2B er ikke i influensområdet til gravrøysene. Vi vurderer på denne bakgrunn omfang for temaet kulturminner for alternativ 2B å være middels negativt + Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Alternativ 2C Alternativet er uheldig for bergkunstfeltet ved Stykket, men har liten betydning for gravhaugen ved Vemundstad (se over). Oppsummert gir dette følgende omfang for temaet kulturminner for alternativ 2C: Middels negativt + Ramboll

24 (25) KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER Omfang: Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 4.7 Oppsummering kulturminner Det er registrert følgende kulturminner i tiltaksområdet (fra vest mot øst): - Ved prestegården: Bolig, bur og driftsbygning fra 1700-1800-tallet (vedtaksfredet) - Ved kirken: Kirke og tuft etter fjernet kirkebygg fra middelalderen (listeført kirke) - Ved den gamle kirkegården: Bautastein fra jernalder, tuft etter eldre kirkebygg (1600-tallet), kirkegård (uavklart vernestatus) - Ved Rein: To gravhauger fra jernalder (automatisk fredet) - Ved Stykket: Bergkunst (helleristninger) fra steinalder (automatisk fredet) Tabell 3: Oppsummering og rangering av kulturminner Alternativ Verdi Omfang Konsekvens Rangering 0+ Ingen/Liten Svært lite Ingen/Liten 1 negativ 1A+2A Middels Middels negativt- Middels negativ 5 1A+2B Middels Middels negativt- Middels negativ 6 1A+2C Middels Middels negativt- Middels negativ 7 1B+2A Middels Lite negativt Liten negativ- 2 1B+2B Middels Lite/Middels negativt 1B+2C Middels Lite/Middels negativt Liten/Middels negativ Liten/Middels negativ 3 4 4.8 Avbøtende tiltak For temaet kulturminner ser vi ikke for oss noen avbøtende tiltak som vil monne vesentlig vest for Skyråsen (1A og 1B). En senking av vegen forbi gravhaugene i alternativ 1A kan ha en liten positiv effekt. Øst for Skyråsen vil tiltak som reduserer fyllingen ned mot bergkunstfeltet ved Stykket være positivt, dvs. at den benytter tørrmurer, helst av naturstein, for å redusere landskapsinngrepet på denne delstrekningen. Dette gjelder alternativene 2B og 2C. 4.9 KILDER GisLink og Norge i Bilder: Ortofotos og andre kartdata Institutt for skog og landskap: Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/2005. Kart med bonitet og dyrkingspotensiale Rambøll

KONSEKVENSUTREDNING AV LANDSKAPSBILDE OG KULTURMINNER 25 (25) Den europeiske landskapskonvensjon: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planle gging_plan- _og_bygningsloven/landskapskonvensjonen/omkonvensjonen/europeisk-landskapskonvensjonnorsk-teks.html?id=426184) Direktoratet for naturforvaltning: Naturbase Riksantikvaren: Askeladden kulturminnebase Ramboll