Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Like dokumenter
Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôring av sau og lam

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Fôring med halm til sau og lam

Fôring med lite grovfôr

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Fôring av sau med lite heimeavla grovfôr

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Høsting av gras og ensilering.

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Surfôrkvalitet til søyer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. Foto: Frida Meyer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

FORMEL for suksess i fjøset!

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine.

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Kløver i fôrproduksjonen

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Luserne kan gje god avling

Drøv Kraftfôr til sau og geit.

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

Fôring av sau og lam

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Anders Mona. 26. oktober 2010

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

Temahefte. Fôring av sau og lam

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Innledning og problemstilling

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Økologisk sauehald. kort innføring. Martha Ebbesvik, Lise Grøva og Turid Strøm Bioforsk Økologisk.

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Mineralforsyning til sau i innefôringsperioden

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

VitaMineral in.no norm

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Gardsmodellen - geitebruk

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 24. mai LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk.

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

Transkript:

Vårmøte 2018 Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Agenda Grovfôranalyser (NIR og mineralar) Produktsortiment kraftfôr og tilskotsfôr Grovfôrmangel, kva no? Fôring fram til og omkring beiteslepp 2

Kva påverkar grovfôropptaket til sauen? Haustetidspunkt påverkar energi, fiber og fordøyelegheit Gjæringskvalitet påverkar smak og stabilitet Kutting av surfôr Eteplassar Skift ut restfôr Alder på dyret/størrelse Grovfôrprøve vil gi deg svar på mange av desse spørsmåla 3

Korleis gå fram for å ta grovfôrprøver? Ring din lokale fagkonsulent! Gjæringsprosessen må vere ferdig. Vent med å ta fôrprøver til 6 veker etter slått. Finn ut kor mange prøver du ynskjer å ta. - Treng ikkje ta av alle stykker, men ta gjerne prøve av 1. slått og 2. slått. Ta stikk frå tre rundballar, frå ulike stader i ballen. Send prøvemateriale og opplysingar om slåttetidspunkt, artssamansetning, ensileringsmiddel m.m. til Eurofins og vent på svar. - Ventetida er normalt 1-2 veker. Du får tilsendt mail med analysesvara. Fagkonsulenten vil hjelpe deg med å tolke dette og legge ein plan for fôringa. 4

Grovfôranalyser - kva ser me på? FEm/protein - Riktig energi til riktig tid meir tilpassa kraftfôrrasjon TS% - Kor mykje fôr er det på lager? Hygienisk i forhold til ph - TS er der næringa ligg - Tørt fôr kan ha høyere ph enn vått fôr. AAT/PBV - Proteindekning til vom og tarm Hygienisk kvalitet - Gjekk gjæringa som forventa, korleis vil opptaket være? NDF - Vommiljø og fôropptak 5

6

Ulike ensileringsmiddel Maursyrebaserte ensileringsmiddel (Ensil, GrasAAT) - Mest effektivt - Direkte ph-senkande - Ein større del sukker og protein vert ivareteke Saltbaserte ensileringsmiddel (Kofasil, Xtrasil) - Tar knekken på klostridiar og enterobakteriar positivt for å unngå listeriose - Mjølkesyrebakteriane får produsere mykje mjølkesyre utan konkurranse - Mjølkesyra gir effektiv effektiv ph-reduksjon og tar vare på sukker og protein Biologiske ensileringsmiddel (Xtrasil Bio LP o.l.) - Naturlege mjølkesyrebakteriar - Krever gode (ideelle) hausteforhold og høg tørrstoffprosent (30 40 %) 7

Kvifor bruke ensileringsmiddel? Ei forsikring mot feilgjæring og varmgang, men tek også vare på meir av næringa i graset. Ved å ta vare på ein større del av proteinet kan ein redusere kraftfôrbruken og oppnå ein rasjon med høgare norskandel. Meir sukker og betre smakelegheit gir høgare fôropptak. 8

Fôrbehov for vaksen søye etter lamming 9

Mineralanalyse Det er generelt lite mineralar i norsk jord og grovfôr. Ei mineralanalyse gir svar på kor mykje mineralar som er i graset Kvifor ta mineralanalyse? - Gjenspeilar behov for gjødsling - Viser behovet for tilskotsfôr til dyr som får lite kraftfôr - Gir moglegheit til å forebygge dersom det er manglar av eitt eller fleire mineralar. Samanlikne dine verdiar med behovsnormar for å sjå om fôringa er optimal 10

11

Tilskotsfôr Salet av tilskuddsfôr har auka dei siste åra Mineral- og vitamininnhaldet er tilpassa norsk grovfôr og beite Riktig samansetning til ein rimeleg pris Sikrar god helse, god produksjon og trivsel for dyra Viktig for fruktbarheit Førebygger produksjonssjukdommar (ketose, mjølkefeber m.m.) Sikrar friske lam og god tilvekst Bruk allsidig tilskotsfôr til sau når dei får mindre enn ca. 0,5 kg kraftfôr per dag

VM-blokk Mineralstein Pluss Sau Appetitt Natura Minovit Sau 15

Pluss Saltslikkestein, kvit og raud Kvit: Ikkje tilsett kopar Anbefalast til sau der det er fare for koparforgifting. Raud: Tilsett kopar Kan brukast til sau i områder med for lite kopar. Begge er økologisk godkjent 16

Mineralinnhald tilpassa sauen Kobberinnhold i grunnen 17

Pluss Bolus Sau Anbefalt i beitesesongen Ein bolus per sau Inneheld berre mikromineralar og er ikkje eit fullverdig tilskotsfôr Frigjeringstid av mineralar og vitaminar er ca. 4 månader Ikkje gi Pluss Bolus Sau saman med anna tilskotsfôr 18

Vitamin E Forskingsrapport frå NMBU 2014 - Redusert lammedødelegheit ved ekstra vit E til søyer som hadde 3 eller fleire lam. Frå før veit vi at vitamin E gir: - Meir livskraftige og vitale lam - Høgare tilvekster etter fødsel Vår tilråding til søyer med tre eller fleire lam: - Ca. 25 g Pluss E-konsentrat per sau per dag dei seks siste vekene av drektigheita. Finnast også i økologisk versjon

Grovfôrkvaliteten vil variere mykje 2017 har igjen vist store variasjonar. Viktig å få kontroll på eigen gard. Kvalitet og mengde. Ha oversikt over kvalitetane! Tenk langsiktig og legg ein plan tidleg. Mange går på ein smell denne våren. Bruk det svakaste energifôret i perioden frå etter innsett til før lamming. Spar det beste fôret til 6 veker før lamming og fram til beiteslepp. Bra/dårleg grovfôr? All grovfôr må ha god hygienisk kvalitet. Bruk ensileringsmiddel for å ha kontroll på dette. Ekstra viktig for fôr som skal eksponerast for luft (fôrhekk o.l.) over 2-4 dagar. 20

For lite grovfôr denne våren? Lang innefôringsperiode før beiteslepp. Støttefôring av søyer og lam ekstra viktig i år. Ta i bruk all tilgjengeleg plass. God plass og rikeleg med luft vil bidra til å redusere smittepresset. Ved bruk av appetittfôring eller høge kraftfôrmengder er det viktig å bruke kraftfôr med nok fiber. Bruk vårt spesialkraftfôr FORMEL Sau Grov som støttefôring av søya ute så snart du kan slippe søyer og lam ut i vårsola. 21

Aktuelle kraftfôrslag ved lite grovfôr Produkt Produktinformasjon Bruksområde FORMEL Sau Intensiv Spesialkraftfôr med svært høgt fiberinnnhold. Brukes til intensiv oppfôring med kraftfôr til søyene etter lamming. Kan også gis som FORMEL Lam (vår) FORMEL Sau Grov Spesialutviklet kraftfôr til lam. Har et høgt AAT-innhold og god smakelighet. Formel Sau Grov er en 12 mm grov pellets. Produseres på våren etter bestilling. Neste bestillingsfrist er 20 april. appetittfôring etter lamming. Til støttefôring og intensiv framfôring av lam. Anbefales til lam fra fødsel. Det egner seg godt til kopplam/grillam, eller til lam på støttefôring mens de går sammen med mora og dier. Brukes til støttefôring av søyer. Fôres på bakken ved lite vårbeite eller i lammebingen som overgangsfôring. 22

FORMEL Sau Grov til tidleg beiteslepp 12 mm stor pellets Kan fôrast direkte på beite Støttefôring Siste bestillingsfrist er 20. april! 23

FORMEL kraftfôr til sau FORMEL Sau For søyer og livlam frå innsett til beiteslipp. Slaktelam kan også få opp til ein kg per lam per dag. Passar saman med dei fleste typar grovfôr. Vil stimulere til god mjølkeproduksjon. FORMEL Sau Ekstra Vårt toppkraftfôr til sau frå ca. 6 veker før lamming til beiteslipp. Har eit høgt protein (AAT)- og energiinnhald. Anbefalast i besetningar med høge lammetal og høge krav til tilvekst. Passar saman med grovfôr av normal kvalitet og lågare. 25

Kraftfôr til økologisk sau Natura Sau - Økologisk sauekraftfôr frå hausten til beiteslepp. AAT-innhaldet er på våren ca.120 g/ FEm. Passar godt saman med grovfôr av god kvalitet.

Kraftfôr til sau forts. FORMEL Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhald. For intensiv fôring med kraftfôr til søyene etter lamming. Høver også godt til vinterfôring av vaksne søyer. FORMEL Sau Grov Kraftfôr med 12 mm stor pellets. Kan fôrast direkte på bakken for tidleg beiteslepp. Ernæringsmessig på linje med FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra. 27

Kraftfôrtildeling etter lamming Opptrapping opp til ønska kraftfôrmengde: 0,1 0,2 kg per dag. Tommelfingerregel: 0,5 kg kraftfôr per lam som søya går med Dette bør fordelast fleire gongar per døgn, maks 0,3 kg per tildeling

29

30