7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE)

7 VARIASJONER MELLOM GRØNNE OG ORDINÆRE HUSHOLDNINGER (BIVARIAT ANALYSE) I forrige kapittel viste vi hvordan egenskaper ved individene, husholdningene og utforming av boligene med dens fysiske nærstruktur varierer mellom de åtte boligområdene. Vi har videre sett nærmere på hvordan energiforbruk til oppvarming og drift av boligen, tilgang på fritidsboliger og transportressurser samt reiser i hverdag og fritid fordeler seg mellom de ulike områdene. Vi skal nå se nærmere på hvordan disse faktorene varierer mellom grønne og ordinære husholdninger (se kapittel 2 for en nærmere beskrivelse av henholdsvis grønne og ordnære husholdninger). For enkelthets skyld skal de grønne husholdningene, altså de som er deltakere i Grønn Hverdag, her kalles nettopp grønne. Alle de andre, altså de som ikke er deltakere i Grønn Hverdag, kalles ordinære. Blant respondentene er det henholdsvis 133 grønne respondenter, 806 ordinære respondenter og to såkalte Øko-team i utvalget. Det er ikke hensiktsmessig å rapportere resultatene fra to respondenter. Vi ha derfor inkludert de tro Øko-team deltakerne 108 blant de grønne, slik at fordelingen blir 135 grønne og 806 ordinære. 7.1 Sosio-økonomiske egenskaper ved individet og husholdningen Variasjoner i kjønn, alder og inntekt blant henholdsvis grønne og ordinære respondenter samt gjennomsnittlig antall husholdingsmedlemmer og husholdningsinntekt er vist i tabellen under. Tabell 7.1 Kjønn, alder, inntekt og husholdningsstørrelse for en gjennomsnittlig respondent/ husholdning. Grønne og ordinære Andel kvinner [%] N=941 Alder [år] N=938 Personlig inntekt [kr/år] N=897 Husholdningsinntekt [kr/år] N=872 Antall pr. husholdnin g N=941 Grønne 60,0 44 323.828 560.659 2,4 Ordinære 49,4 49 340.312 516.050 2,3 Total 50,9 48 337.960 522.649 2,3 Som det fremkommer av tabellen er andelen kvinner langt høyere blant de grønne respondentene enn blant de ordinære. Hele 60 prosent av de grønne er kvinner, mens dette gjelder for under halvparten av de ordinære. De grønne er dessuten yngre i gjennomsnitt enn de ordinære og har en lavere personlig inntekt. Husholdningene som de grønne er en del av tjener imidlertid mer per år enn de ordinære husholdningee. Forskjellen er nær 50.000 kroner per år. Husholdningsstørrelsen blant de grønne er marginalt større enn hos resten av utvalget, henholdsvis 2,4 og 2,3 medlemmer per husholdning i gjennomsnitt. 108 De to er respondent 103001 (Hovseter) og 104001 (Silkestrå). 183

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo De gjennomsnittlige tallene gir nødvendigvis ikke enn god beskrivelse av de som er inkludert i hver gruppe. Mange småbarnsforeldre og eldre vil for eksempel få et gjennomsnitt i alder nokså likt det man får i et område med mange middelaldrende. Tilsvarende vil en gruppe husholdninger med svært høye inntekter dra gjennomsnittet opp og skjule av det i virkeligheten er en stor gruppe med lave inntekter blant husholdningene. I de påfølgende tabellene har vi derfor vist fordelingen av alder, inntekt og husholdningsstørrelse mellom grønne og ordinære respondenter. Tabell 7.2 Aldersfordeling blant grønne og ordinære respondentene. Den største gruppen i hver alderskategori er understreket. Prosent. N=938 Alder 18-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 Total Grønne : 1 i15 27 26 19 : 7 : 5 100,0 Ordinære : 1 10 25 22 17 11 15 100,0 Totalt : 1 11 25 22 17 10 13 100,0 Både blant de grønne og de ordinære respondentene er flest i alderen 30 til 39 år. Blant de grønne finner vi imidlertid nesten like mange i alderen 40-49, mens de ordinære dominerer i gruppen over 60 år. Hva så med fordeling av inntekt? I tabellen under er vist fordeling av husholdningens samlede inntekt. Tabell 7.3 Inntektsfordeling blant grønne og ordinære husholdningene. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent (Hver rad summeres til 100 prosent). N=872. Husholdningenes bruttoinntekt (kategorier i 1000) Under 50 50-150 150-250 250-350 350-450 450-550 550-650 650-750 750-850 850-950 950-1.050 Over 1.050 Grønne : 1 : 4 : 4 19 i14 i10 i12 i10 : 7 i8 : 5 : 5 Ordinære : 0 4 12 18 13 12 11 9 8 5 i3 5 Totalt : 0 4 11 18 13 11 12 9 8 5 3 5 Hvis en sammenlikner data i tabellen over med gjennomsnittallene i den første tabellen, ser vi at det er skjeve fordelinger. Gjennomsnittet er høyere enn medianen for begge gruppene (kr. 500.000), mens modus (den gruppen det er flest av) er i intervallet 250.000-350.000. Dette indikerer at gjennomsnittsverdien ikke er et godt mål på de typiske eller mest vanlige verdiene. En ser videre at blant de grønne husholdningene er det et større innslag av husholdninger med samlet inntekt i området 550.000-1.050.000 kroner per år. Tilsvarende er det langt flere ordinære husholdninger med inntekter i intervallet 150.000-250.000. Husholdningsstørrelsen varierer også mellom grønne og ordinære. Antall husholdninger med hhv. en, to, tre, etc. medlemmer er vist i tabellen under. 184

Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Tabell 7.4 Fordeling av antall medlemmer i blant grønne og ordinære husholdninger. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent. N=941 Antall husholdningsmedlemmer 1 2 3 4 5 6 7 Total Grønne 24 39 i17 i15 : 4 : 1 : 1 100 Ordinære 31 35 14 12 6 i1 : 0 100 Totalt 30 36 15 13 6 i1 : 0 100 Både blant de grønne og de ordinære husholdningene er det mest vanlig med to husholdningsmedlemmer. Andelen som bor alene er imidlertid større blant de ordinære husholdningene enn blant de grønne. Likeledes er det en større andel husholdninger med 3, 4 og 5 medlemmer blant de grønne. Avslutningsvis skal vi se nærmere på hva respondentene beskjeftiger seg med og hva slags utdanning de har. I tabellen under er vist respondentenes hovedbeskjeftigelse fordelt på grønne og ordinære respondenter. Tabell 7.5 Respondentene fordelt etter hovedbeskjeftigelse. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent. N=941 Hovedbeskjeftigelse Total Skoleelev/ student Yrkesaktiv Hjemmeværende Alderspensj. Uføretrygdet/ pensj. Arbeidsledig Annet Grønne 77 : 2 i9 : 7 : 1 : 1 : 3 100 Ordinære 70 i1 4 17 4 i2 i1 100 Totalt 71 i1 5 16 4 i2 i1 100 Andelen som er yrkesaktiv med inntektsgivende arbeid er størst blant de grønne. Det samme gjelder andelen som er hjemmeværende og skoleelever/studenter. Blant de ordinære respondentene finner vi større andeler som er alderspensjonister, uføretrygde og arbeidsledige. Utdanningsnivået blant respondentene er vist under. Tabell 7.6 Utdanningsnivå for respondentene. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent. N=941 Grunnskole Videregående skole Høyeste fullførte utdanning Høyere utdanning inntil fire år Høyere utdanning over fire år Ubesvart Grønne : 2 i15 33 49 : 1 100 Ordinære 8 28 33 30 : 1 100 Totalt 7 26 33 33 i1 100 Total En ser av tabellen at det generelle utdanningsnivået er langt høyere hos de grønne enn blant de ordinære respondentene. Hele 49 prosent av de grønne har høyere utdanning over fire år, mens tilsvarende andel hos de ordinære er 30 prosent. Like mange oppgir at 185

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo de har høyeste utdanning inntil fire år i begge grupper, mens for de med lavere utdanning finner vi store forskjeller. Mens nære en tredjedel av de ordinære ikke har mer enn videregående (28 prosent), er denne andelen bare 15 prosent hos de grønne. Blant de med lavest utdanning (dvs. grunnskole som høyeste fullførte utdanning) er andelen kun 2 prosent blant de grønne, mens 8 prosent av de ordinære tilhører denne kategorien. 7.2 Egenskaper ved boligen og dens nære omgivelser På samme måte som for analysen av boligområdene, skal vi nå se nærmere på hvordan egenskaper ved boligene og deres omgivelser varierer mellom gruppene. Vi skal dele disse egenskapene i to grupper. Først skal vi presentere en del forhold ved boligen som er hentet fra spørreskjemaet. Vi gjør da et utvalg i forhold til alle de variablene som er gjennomgått i den univariate analysen (kapittel 5). Når det gjelder data fra boligområdene vil vi ikke gå inn på dem her, i og med at både de grønne og de ordinære er hentet fra de samme områdene. Egenskaper data fra spørreskjema I tabellen under er vist fordeling av boligtyper mellom gruppene (for en nærmere beskrivelse av de ulike kategoriene av boligtyper, se kapittel 5.2). Tabell 7.7 Fordeling av boligtyper mellom grønne og ordinære respondenter. Prosent. N=929 Boligtype Total Enebolig Rekkehus Boligblokk Grønne 22 29 49 100 Ordinære 27 8 66 100 Totalt 26 11 63 100 Sammensetningen av boligtyper varierer til dels mye mellom de grønne og de ordinære. Blant de ordinære er det en noe høyere andel av respondenter som bor i enebolig enn vi finner blant de grønne, henholdsvis 27 og 22 prosent. Det samme gjelder boligblokker, der hele 65 prosent av de ordinære har denne boformen, mens 49 prosent av de grønne har sitt tilholdssted i tilsvarende boligtype. Det å bo i rekkehus er imidlertid langt vanligere blant de grønne enn de ordinære. Hele 29 prosent av de grønne respondentene bor i rekkehus, mens denne andelen blant de ordinære er beskjedne 8 prosent. Ser vi nærmere på boligens alder finner vi også en del forskjeller mellom de grønne og de ordinære. I tabellen under er vist fordelingen av boligene etter når boligene ble bygget. Nå skal det sies at alderen kan variere noe for hver boligtype innenfor gruppene. For eksempel kan det blant de grønne være en stor andel gamle eneboliger og en litt mindre gruppe nye eneboliger. Vi har likevel valgt å gi en samlet fremstilling av alle boligene hvor hver gruppe for å gi en samlet karakteristikk. 186

Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Tabell 7.8 Fordeling av boligens alder mellom grønne og ordinære respondenter. Den største gruppen i hver kategori er understreket. Prosent. N=911 1980 eller senere 1960-1979 Boligens alder 1940-1959 1920-1939 1900-1919 Før 1900 Grønne 39 i11 i14 i14 : 5 i17 100 Ordinære 55 22 5 4 i3 11 100 Totalt 53 20 7 5 3 11 100 Total Blant de ordinære respondentene er det vanligst å bo i relativt nye boliger. Hele 55 prosent bor i boliger som er bygger etter 1980. Blant de grønne er denne andelen 39 prosent. De ordinære har også en større andel som bor i boliger bygd på 60- og 70-tallet, henholdsvis 22 og 11 prosent av ordinære og grønne. I alt bor mer enn 70 prosent av de ordinære i boliger som er bygget etter 1960, men denne andelen blant de grønne er 50 prosent. Går vi så til eldre boliger, de som bygget før 1960, finner vi at det er langt vanligere for de grønne enn de ordinære å bo i disse boligene. Halvparten av de grønne respondentene bor i boliger som er mer enn 40 år gamle, mens altså i underkant av en tredjedel av de ordinære finner dette attraktivt. Nær 20 prosent av de grønne bor i boliger som er bygget på 1800-tallet, mens denne anden er halvparten så stor blant de ordinære. Gjennomgående er det altså slik at de grønne respondentene/husholdningene av en eller annen grunn bosetter seg i eldre boliger enn de ordinære. Avslutningsvis i denne delen skal vi se nærmere på boligens størrelse, boligareal per beboer og størrelsen på eventuelle private utearealer som respondentene har tilgang på. Dette er vist i tabellen under. Den gjennomsnittlige boligstørrelsen er nær identisk. Mens gjennomsnittet for hele utvalget er 112 m 2 per bolig, er tallene for henholdsvis grønne og ordinære respondenter 111 m 2 og 113 m 2. Store forskjeller finner vi heller ikke i disponibelt boligareal per husholdningsmedlem. Med sine 57 m 2 ligger de ordinære litt over gjennomsnittet for hele utvalget, mens de grønne har noe mindre areal per individ (53 m 2 ). Tabell 7.9 Gjennomsnittlig boligstørrelse, boligareal per individ og tilgang /størrelse på private utearealer for grønne og ordinære respondenter. Dersom ikke annet er angitt er alle tall i m 2 Boligstørrelse (a) Boligareal per individ (b) Tilgang på private utearealer [%] (c) Størrelse på private utearealer (d) N=927 N=927 N=916 N=419 Grønne 111 53 57% 565 Ordinære 113 57 46% 650 Total 112 56 (e) 48% 635 (a) F=0,122: p=0,727. (b) F=1,362; p=0,243. (c) F=5,251; p=0,022. (d) Kun inkludert de husholdningene som oppgir å ha tilgang på privat hage. F=2,228; p=0,136. (e) Medianen er 50 m 2. 187

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Forskjeller finner vi imidlertid når det gjelder tilgang på private utearealer. 57 prosent av de grønne oppgir at de har en slik tilgang, mens noe under halvparten av de ordinære har hage. Ser vi på kun de som faktisk disponerer egen hage, har de ordinære husholdningene likevel større private utearealer i gjennomsnitt enn de grøne. Tallene er henholdsvis 650 m 2 og 565 m 2. 109 Egenskaper data fra andre kilder Ikke relevant for forskjellen mellom grønne og ordinære respondenter. 7.3 Energibruk i boligen Vi skal her se nærmere på hvordan energiforbruket til oppvarming og drift av boligen varierer mellom grønne og ordinære respondenter. Ved beregning av energiforbruket har vi fjernet husholdninger som har urimelig stort vedforbruk (se kapittel 5.3 for definisjon av urimelig vedforbruk). Vi har dessuten fjernet husholdninger som har oppgitt at de har kollektiv avregning av energiforbruket og av den grunn kun har oversikt (og oppgitt) deler av energiforbruket. I tabellen under er vist hvordan energiforbruket til oppvarming og drift av boligene varierer mellom grønne og ordinære husholdinger. Under tabellen er det gitt en grafisk fremstilling av de samme resultatene. Tabell 7.10 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen for grønne og ordinære husholdninger. Alle tall i kwh/år. N=569 Energibruk til oppvarming og drift per husholdning (a) Energibruk til oppvarming og drift per husholdningsmedlem (b) [kwh/år] [kwh/år] [%] Grønne (N=91) 19.282 8.967 96,0 Ordinære (N=478) 19.708 9.413 100,8 Total (N=569) 19.640 9.342 - (a) Data fra variansanalysen: F=0,087; p =0,768. (b) Data fra variansanalysen: F=0,379; p =0,538. (c) Energiforbruket beregnet som prosent av det gjennomsnittlige energiforbruket blant husholdningsmedlemmene på Rykkinn. Hva kan man trekke ut av tabellen og figuren? De grønne bruker mindre energi til oppvarming og drift av boligen. Det gjelder enten vi ser på husholdningen samlet eller målt per husholdningsmedlem. Forskjellene er imidlertid ikke stor, slik det fremkommer i kolonne tre i tabellen over. Hvorvidt denne forskjellen skyldes at de grønne tenderer til å bo i andre og eldre typer boliger enn de ordinære, eller om det skyldes forhold som husholdningsmedlemmenes alder, utdanningsnivå, inntekt etc., skal vi komme tilbake til i kapittel 8. Foreløpig nøyer vi oss med å slå fast at de grønne bruker mindre energi i 109 Nå sier disse tallene ikke noe om hva slags utearealer man disponerer. Det kan være plen, oppstillingsplass, trær, grønsaker etc., uten av vi vet noe nærmere om det. 188

Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) boligene. Det er imidlertid verdt å merke seg at forskjellene ikke er signifikante. Forskjellene innenfor hver gruppe er altså betydelig større enn mellom gruppene. 25000 20000 15000 [kwh/år] 10000 5000 0 Grønne (N=91) Ordinære (N=478) Total (N=569) Energibruk til oppvarming og drift per husholdning Energibruk til oppvarming og drift per husholdningsmedlem Figur 7.1 Gjennomsnittlig energibruk til oppvarming og drift av boligen i grønne og ordinære husholdninger. Alle tall i kwh/ år. N=569. 7.4 Tilgang på og bruk av fritidsbolig Vi skal nå gå inn på tilgang på og bruk av privat fritidsbolig og analysere hvordan disse forholdene varierer mellom de grønne og de ordinære. Spesielt skal vi se nærmere på hvor mange innenfor hver gruppe som har tilgang på privat fritidsbolig/hytte og hvor ofte respondentene oppgir at de har vært der i løpet av de siste 12 månedene. Resultatet er vist i tabellen under. Tabell 7.11 Tilgang på og bruk av privat fritidsbolig/hytte i hvert boligområdene. N=941/466 Andel (a) Antall (b) Antall besøk siste 12 måneder. Prosent (j) 0 (c) 1 (d) 2-6 (e) 7-18 (f) 19-36 (g) 37-56 (h) Over 56 (i) Grønne 60 10 (6) : 4 : 4 36 37 i17 : 2 Ordinære 48 11 (5) i5 8 41 28 12 i3 i3 Totalt 50 11 (6) i5 7 40 30 13 i3 i2 (a) Andel av respondentene som har tilgang på privat fritidsbolig/hytte (N= 941). F=6,959; p=0,008. (b) Gjennomsnittlig antall besøk på fritidsbolig/hytte blant de som har tilgang (N=466). F=0,179; p=0,672. I parentes er vist gjennomsnittlig antall besøk for alle respondenten, også inkludert de som ikke har tilgang på privat hytte eller fritidsbolig (N=941). F=0,706; p=0,401. (c) Ingen besøk i løpet av siste 12 måneder (d) Ett besøk i løpet av siste 12 måneder 189

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo (e) Har vært på besøk i feriene i løpet av siste 12 måneder (f) Har vært på besøk hver måned i løpet av siste 12 måneder (g) Har vært på besøk annen hver uke i løpet av siste 12 måneder (h) Har vært på besøk hver uke i løpet av siste 12 måneder (i) Har vært på besøk flere ganger i uka i løpet av siste 12 måneder (j) Fordeling av antall besøk blant de som har tilgang på privat hytte eller fritidsbolig (N=466). Blant de grønne har seks av ti tilgang på privat fritidsbolig/hytte. Andelen som har slik tilgang blant de ordinære er under halvparten, nærmere bestemt 48 prosent. Nå er ikke tilgang på hytte eller fritidsbolig det mest interessante i vår studie, men som tidligere nevnt antall besøk som beboerne har på disse hyttene. Det er små variasjoner mellom de grønne og de ordinære når det gjelder antall besøk på fritidsboligene per år. Det gjelder enten man ser på hele utvalget samlet eller kun på den som disponerer hytte eller fritidsbolig. De grønne er likevel noe mer aktive. Det ser vi på fordelingen av antall årlige besøk. Blant de grønne finner vi den største andelen i kategorien av de som reiser på hytta mellom 7 og 18 ganger per år. Denne gruppen er imidlertid marginalt større enn de grønne som reiser i feriene (dvs. 2-6 ganger årlig). Blant de ordinære er det mest vanlig å reise i feriene, selv om også her finner vi et stort antall som reiser oftere. 7.5 Reiser og transport: transportressurser, reiseomfang og energibruk Tilgang på transportressurser I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan tilgang på transportressurser, reiselengder og energibruk til transport varierer mellom grønne og ordinære beboere. I tabellen under er vist andelen som har førerkort, tilgang på private biler i husholdingen og kollektivkort. Vi har dessuten vist hvordan respondentene oppgir i hvilken grad de er avhengig av bil for å få hverdagsaktivitetene til å henge sammen. Tabell 7.12 Tilgang på transportressurser i hvert boligområde. Prosent Førerkort (a) Kollektiv kort (b) Bilhold (c) Antall biler (d) Bilavhengighet (e) 1 2 >2 Ja (f) Tja (g) Nei (h) Grønne 89,5 68,4 65,7 76 i22 : 2 21 22 57 Ordinære 85,2 53,9 72,9 76 23 i2 33 28 39 Totalt 85,8 56,0 71,9 76 23 i2 31 27 42 (a) Andel av respondentene som har førerkort til personbil (N=935). F=1,738; p=0,188. (b) Andel av respondentene som har tilgang på månedskort eller flexikort (N=922). F=9,868; p=0,002. (c) Andel av husholdningene som disponerer en eller flere privatbiler (N=931). F=2,966; p=0,085. (d) Antall biler som husholdningene disponerer (bare de husholdingene som disponerer en eller flere privatbiler)(n=671). F=0,004; p=0,952. (e) Andel av respondentene som oppgir at de er avhengig av privatbil for å få hverdagsaktivitetene til å henge sammen. Fordelt på: Ja, i høy grad, Ja, til en viss grad eller Nei, slett ikke. Den kategori som har størst andel av totalen er understreket (N=893). F=13,060; p=0,000. (f) Ja, i høy grad. (g) Ja, til en viss grad (h) Nei, slett ikke. 190

Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Det er en større andel av de grønne som har førerkort enn andelen vi finner hos de ordinære respondentene. Mens nær 90 prosent av de grønne har førerkort, er andelen blant de ordinære vel 85 prosent. På den annen side, når det gjelder rabattkort på kollektive transportmidler er andelen også høyere blant de grønne. Nesten 70 prosent av de grønne har månedskort eller flexikort. Det er imidlertid noe over halvparten av de ordinære som har skaffet seg et slikt tilbud. Går vi så videre til bilhold, det vil si andelen av respondentene som disponerer en eller flere privatbiler, har de ordinære husholdningene i større grad en slik tilgang. Om lag 73 prosent av de ordinære disponerer bil, mens denne andelen er drøyt 65 prosent for de grønne. På tross av at en større andel av de grønne har førerkort for personbil, er det en mindre andel som faktisk har skaffet seg bil. Det er ingen forskjell mellom de grønne og de ordinære når det gjelder antall biler som husholdningen disponerer. For begge grupper er det 76, 22 og 2 prosent som disponerer henholdsvis en, to eller flere enn to biler per husholdninger. Det mønsteret vi har når det gjelder husholdningens tilgang på privatbil(er) finner vi igjen i respondentens avhengighet av privatbil. Mer enn halvparten av de grønne respondentene (57 prosent) oppgir at de slett ikke er avhengig av privatbil for å få hverdagsaktivitetene til å henge sammen. 21 prosent sier at de faktisk er avhengig av bil, mens 22 prosent til en viss grad er avhengig av bil. Blant de ordinære er dette annerledes. Rundt en tredjedel plasserer seg i hver av de tre avhengighetskategoriene. Det er likevel en noe høyere andel som oppgir at de slett ikke er avhengig av bil. I sum er det omtrent like mange ordinære som oppgir at de helt eller delvis er avhengig av bil (60 prosent) som de grønne som ikke har denne avhengigheten (57 prosent). Årlig bruk av privatbiler I tabellen under er vist hvordan årlig kjørelengde med privatbil og tilhørende energibruk varierer mellom de grønne og de ordinære. Tabell 7.13 Årlig reiselengde med privatbil og tilhørende energibruk for grønne og ordinære husholdninger Årlig reiselengde per husholdningsmedlem [km/husholdningsmedlem/år] Alle husholdningene (b) Disponerer bil (a) (N=614) (N=876) Årlig energibruk per husholdningsmedlem [kwh/husholdningsmedlem/år] Alle husholdningene (d) Disponerer bil (c) (N=614) (N=876) Grønne 7.183 4.582 6.056 3.862 Ordinære 7.665 5.455 6.462 4.598 Totalt 7.601 5.328 6.408 4.491 (a) F=0,291; p=0,590. (b) F=1,614; p=0,204. (c) F=0,291; p=0,590. (d) F=1,614; p=0,204. Omregning av årlig kjørelengde til energibruk foretas med energibruksfaktor for personbil, årlig gjennomsnitt (0,843 kwh/vkm, se kapittel 5.7). Denne faktoren er benyttet for alle 191

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo boligområdene, slik at forholdet mellom reiselengde og energibruk er konstant. Vi skal derfor kun kommentere årlig kjørlengde her. Alle tall gjelder for årlige reiselengder per husholdningsmedlem. Merk at tallene ikke nødvendigvis sier noe om hvor langt det enkelte husholdingsmedlem kjører. Det kan godt hende at ett spesielt husholdningsmedlem står bak hele den årlige kjørelengden, mens de resterende husholdningsmedlemmene sykler eller tar buss. Tallene i tabellen er fremkommet ved å se på samlet årlig kjørelengde for husholdningens personbil(er) og dividert dette på antall husholdningsmedlemmer. Det er et gjennomgående trekk at de ordinære kjører lengre per husholdningsmedlem per år enn de grønne husholdningene. Det gjelder både hvis vi ser på de husholdningen som faktisk disponerer bil og i enda større grad dersom vi ser på alle respondentene (både de med bil og de uten). Forskjellen i årlig kjørelengde per husholdningsmedlem blant de som disponerer biler er rundt 500 kilometer per år, og det er altså de ordinære som kjører lengst. Betrakter vi alle husholdningene under ett øker denne forskjellen nesten til det dobbelte, nærmere bestemt 873 kilometer per år. Hverdagsreiser per uke Vi skal nå presentere hvordan omfanget av og energibruk tilknyttet respondentens hverdagsreiser varierer mellom de ulike boligområdene. Vi minner da om at kun reiser som respondentene selv omtaler som vanlige eller typiske er med i analysen. 110 Først skal vi se på hvordan reiselengden fordeler seg mellom ulike transportmidler. Dette er vist i tabellen under både som kilometer og andel av totalen. Tabell 7.14 Hverdagsreiser for grønne og ordinære respondenter fordelt på ulike transportmidler. Antall reiste kilometer per uke. N=751 Bil (a) Buss (b) Tog, trikk, T-bane (c) Til fots, sykkel (d) (e) MC Fly (f) Totalt (g) Grønne 120 12 56 18 0 53 259 Ordinære 135 16 26 15 0 37 229 Totalt 133 16 30 16 0 39 233 (a) Alene eller som passasjer. F=0,653; p=0,419. (b) F=0,604; p=0,437. (c) F=14,167; p=0,000. (d) F=1,015; p=0,314. (e) F=2,842; p=0,092. (f) F=0,128; p=0,721. (g) F=0,366; p=0,545. 110 94 respondenter med et reisemønster i løpet av undersøkelsesuken som de oppgir å være svært forskjellig fra det som er vanlig på denne tiden av året er holdt utenfor analysen. 192

Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Tabell 7.15 Hverdagsreiser for grønne og ordinære respondenter fordelt på ulike transportmidler. Prosent av totalt antall reiste kilometer. N=751 Bil (a) Buss Tog, trikk, T-bane Til fots, sykkel MC Fly Totalt Grønne 46 5 22 7 0 20 100 Ordinære 59 7 11 7 0 16 100 Totalt 57 7 13 7 0 17 100 (a) Alene eller som passasjer Samlet sett har de grønne et større reiseomfang med hensyn til hverdagsreiser enn ordinære respondenter. I gjennomsnitt reiser de 3 mil lengre hver uke. Riktignok reiser de mindre med bil, men mye tog og flyreiser gjør at de likevel kommer ut med de høyeste verdiene for hverdagsreiser. Hvis vi fjerner flyreisene fra ukentlige hverdagsreiser blir tallene for de grønne og de ordinære henholdsvis 206 og 192 kilometer per uke. Det er dermed ikke store forskjeller mellom de to gruppene. Dette gir en første indikasjon på at omfanget av våre vanlige, daglige hverdagsreiser i liten grad styres av hva vi måtte mene om natur- og miljøspørsmål. Nå viser det seg at det er forskjeller i valg av transportmiddel mellom de grønne og de ordinære. De to gruppene dekker altså sine ukentlige reisebehov på forskjellige måter, noe som igjen har konsekvenser for den energien som går med til disse reisene. Av tabellen over ser vi at de grønne dekker noe under halvparten (46 prosent) av ukentlig reiselengde med bil (enten alene eller som passasjer), mens skinnegående transportmidler og fly står for rundt 20 prosent hver. De ordinære respondentene dekker nær 60 prosent av sine hverdagsreiser med bil. De resterende reisene fordeler mellom de andre transportmidlene, fra 7 prosent med henholdsvis buss og fots/sykkel til 16 prosent med fly. Hvordan slår så dette ut for ukentlig energibruk til hverdagsreiser? Og hvordan fordeler dette seg mellom reiser på virkedager og i helger? Dette er vist i tabellen under. Merk at det her ikke er direkte symmetri mellom reiselengder og energibruk, da reisene omfattes av ulike transportmidler med forskjellige energibruksfaktorer. Det er hverdagsreisene på de vanlig virkedagene (mandag til fredag) som skiller de grønne fra de ordinære. Reiseomfanget i helgene er tilnærmet likt for de to gruppene. Når det gjelder energiforbruket er det fremdeles slik at de grønne bruker mer per uke enn de ordinære. Forbruket er henholdsvis 137 kwh/uke og 130 kwh/uke for de to gruppene. Forskjellen er imidlertid mindre enn det reiselengden alene skulle tilsi, noe som skyldes at de grønne dekker flere av sine reiste kilometer med mer energieffektive transportmidler. Tabell 7.16 Reiselengder og energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kilometer/uke og kwh/uke. N=751 Antall kilometer per uke [km/uke] Virke-dager (a) Helge-dager (b) Hele uken (c) Energibruk per uke [kwh/uke] Virke-dager (d) Helge-dager (e) Hele uken (f) Grønne (N=110) 194 64 259 102 35 137 Ordinære (N=641) 164 65 229 91 39 130 Totalt 168 65 233 92 38 131 (a) F=0,455; p=0,500. (b) F=0,000; p=0,983. 193

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo (c) F=0,366; p=0,545. (d) F=0,101; p=0,751 (e) F=0,104; p=0,748. (f) F=0,030; p=0,862. 300 250 200 150 100 50 0 Virkedager (mandag-fredag) Helgedager (lørdag og søndag) Hele uken Virkedager (mandag-fredag) Helgedager (lørdag og søndag) Hele uken Antall kilometer per uke [km/uke] Grønne (N=110) Ordinære (N=641) Energibruk per uke [kwh/uke] Figur 7.2 Energibruk til hverdagsreiser på virkedager (mandag til fredag) og i helger (lørdag og søndag) fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i km/uke og kwh/uke. De lange ferie- og fritidsreisene med bil og fly I tabellen under er vist hvordan omfanget av lange ferie- og fritidsreiser med bil og fly målt i antall reiser per år varierer mellom grønne og ordinære respondenter. I tabellen er også vist årlig energibruk til de samme reisene. Antagelser om gjennomsnittlige reiselengder og energibruksfaktorer er gitt i kapittel 5.7. Tabell 7.17 Antall og energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på boligområder. Tall i antall/år og kwh/år Antall tur-retur flyreiser (N=912) Innland (a) Utland (b) Totalt (c) Antall tur-retur bilreiser (N=869) Innland (d) Utland (e) Totalt (f) Samlet energibruk [kwh/år] Fly (g) (N=912) Bil (h) (N=865) Grønne 1,1 1,9 3,0 6,2 0,8 7,0 7.996 1.750 Ordinære 0,8 1,7 2,5 5,7 1,3 7,0 6.346 1.841 Total 0,9 1,7 2,6 5,8 1,2 7,0 6.585 1.828 (a) F=2,222; p=0,136. (b) F=0,595; p=0,441. (c) F=1,934; p=0,165. (d) F=0,378; p=0,539. (e) F=2,436; p=0,119. (f) F=0,000; p=0,996. (g) F=2,224; p=0,136. (h) F=0,081; p=0,775. 194

Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Samlet energibruk til de lange ferie- og fritidsreisene med fly og bil er fremstilt grafisk i figuren under (data fra tabellen over). 12000 10000 8000 [kwh/år] 6000 4000 2000 0 Grønne Ordinære Total Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Figur 7.3 Energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly og bil fordelt på grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/år. N=848 (F=1,807; p=0,179). De grønne reiser mer med fly en de ordinære. Dette gjelder både reiser med fly innenlands og utenlands. Mens de grønne i gjennomsnitt har reist på tre tur-retur reiser i løpet av de siste månedene, er tallet for de ordinære respondentene 2,5. Når det gjelder antall bilferier siste 12 måneder er det imidlertid ingen forskjell på de grønne og de ordinære. Begge grupper hadde i gjennomsnitt syv lange bilreiser bak seg i løpet av de siste 12 månedene. Langt de fleste av disse var reiser i Norge. De grønne har noe flere innlandsreiser med bil enn de ordinære, mens de ordinære i noe større grad har vært på bilferie til utlandet. Dette reisemønsteret knyttet til de lange ferie- og fritidsreisene med fly og bil innebærer at de grønne bruker mer energi på sine reiser enn de ordinære. Mens en gjennomsnittlig grønn respondent bruker 14.000 kwh hvert år til sine reiser, er det tilsvarende tallet for de ordinære 12.000. En forskjell på noe over 17 prosent. 7.6 Samlet energibruk til bolig og transport I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan det samlede energiforbruket til oppvarming og drift av boligen og til transport varierer mellom de grønne og de ordinære respondentene. Beregningsmetode og datagrunnlag for energibruk i bolig er vist i kapittel 5.3, mens beregningsmetode og antagelser om reiselengder og energibruksfaktorer er vist i henholdsvis kapittel 5.8 (metode) og 5.7 (data). For energibruk til transport som ikke omfatter de lange ferie- og fritidsreisene er valgt en individtilnærming (se kapittel 5.8). Tallene er fremstilt i figur under tabellen. 195

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo Tabell 7.18 Samlet energibruk til bolig og transport i grønne og ordinære husholdninger. Tall i kwh/individ/år Energibruk til oppvarming og drift av bolig (a) Energibruk til hverdagsreiser (b) Energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med fly (c) Energibruk til lengre ferie- og fritidsreiser med bil (d) Totalt energibruk til bolig og transport (e) N=569 N=751 N=912 N=865 N=445 Grønne 8.967 4.405 7.996 1.750 22.971 Ordinære 9.413 4.700 6.346 1.841 21.794 Totalt 9.342 4.657 6.585 1.828 21.968 (a) F=0,379; p=0,538. (b) F=0,264; p=0,608. (c) F=2,224; p=0,136. (d) F=0,081; p=0,775. (e) F=0,329; p=0,567. Som det fremkommer av tabellen (og vist på figuren under) har de grønne respondentene et høyere årlig energiforbruk til bolig og transport enn de ordinære respondenten. Forskjellen er noe over 1.100 kwh per år, hvilket innebærer at de grønne respondentene bruker 5,4 prosent mer energi hvert år enn ordinære respondenter. 25000 20000 15000 [kwh/år] 10000 5000 0 Grønne Ordinære Total Energibruk til oppvarming og drift av bolig Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med fly Energibruk til hverdagsreiser Årlig energibruk til lange ferie- og fritidsreiser med bil Figur 7.4 Samlet energibruk til bolig og transport fordelt mellom grønne og ordinære respondenter. Tall i kwh/år. N=445111. F=0,329; p=0,567. Energien brukes imidlertid ulikt i de to gruppene. De grønne bruker mindre energi til oppvarming og drift av boligen enn de ordinære. De bruker også mindre energi til sine hverdagsreiser samt til lange ferie- og fritidsreiser med bil. Derimot bruker de langt mer energi til lange ferie- og fritidsreiser med fly. Omfanget av flyreiser er såpass stort at de grønne samlet sett kommer ut med det største energiforbruket. 111 Kun de respondenter som har gyldige verdier på alle fire energikategorier er inkludert i tallene. 196

7.7 Holdninger og miljøhandlinger Variasjoner mellom grønne og ordinære husholdninger (bivariat analyse) Til slutt i analysen av grønne og ordinære respondenter skal vi se på hvordan holdninger til miljø, medlemskap i miljøorganisasjoner og et utvalg miljøhandlinger varierer mellom de to gruppene. I tabellen under er vist hvordan miljøholdninger og medlemskap i miljøvernorganisasjoner variere mellom grønne og ordinære respondenter. Tabell 7.19 Miljøholdning og medlemskap i miljøorganisasjoner for grønne og ordinære respondenter Miljøorganisasjoner (c) Miljøholding (a) Medlem (b) NNF MVF N&U FIVH WWF GP Andre Grønne 20,0 38,5 28,8 11,5 9,6 42,3 9,6 3,8 34,6 Ordinære 16,8 4,8 28,2 2,6 2,6 35,9 20,5 5,1 17,9 Totalt 17,2 9,7 28,6 7,7 6,6 39,6 14,3 4,4 27,5 (a) Miljøholdningen er beregnet ved hjelp av en Likert-skala basert på seks påstander om miljøpolitikk og forbruk (se kapittel 5.9 for beregningsmetodikk). N=893. F=68,902; p=0,000. (b) Andel av husholdningene som er medlem av en eller flere miljøorganisasjoner. N=941. F=178,283; p=0,000. (c) Navn på miljøvernorganisasjon. Tallene under viser hvor stor andel av de som er medlem i en eller flere miljøvernorganisasjoner som er medlem i den spesifikke organisasjonen. NNF=Norges Naturvernforbund, MVF=Miljøvernforbundet, N&U=Natur og Ungdom, FIVH=Fremtiden i våre hender, WWF=WWF Norge, GP=Greenpeace. Andre= Andre lokale miljøorganisasjoner. N=91. Som forventet er samleindeksen for miljøholdning høyere hos de grønne enn de ordinære. Mens de grønne i gjennomsnitt skårer med verdien 20, er tilsvarende verdi for de ordinære rett under 17 prosent. Det er da også langt vanligere at de grønne er medlem i en eller flere miljøorganisasjoner enn andre. Her er det foreløpig ikke mulig å avgjøre om de grønne respondentene inkluderer sin deltakelse i Grønn Hverdag under andre lokale miljøorganisasjoner. I og med at andelen medlemmer ikke er 100 prosent, er det mye som tyder på at de fleste ikke har tenkt på Grønn Hverdag når de har oppgitt hvorvidt de er medlem i en eller flere miljøorganisasjoner. Blant de som er medlemmer står Norges Naturvernforbund, Fremtiden i våre hender og andre sterkest. Det gjelder både for de grønne og de ordinære. Vi skal nå vende oppmerksomheten mot hvor mange som har gjennomført et utvalg av ulike miljømotiverte handlinger i løpet av de siste tre årene. Vi skal også se på hvor mange slike handlinger henholdsvis de grønne og de ordinære har gjennomført. Dette er vist i tabellen under. Tabell 7.20 Miljøhandlinger i løpet av de siste tre årene. Antall handlinger og type handling for grønne og ordinære respondenter. N=924 (a) Antall handlinger (b) Andel som har gjennomført en gitt handling i løpet av siste tre år. Prosent. (c) H1 (d) H2 (e) H3 (f) H4 (g) H5 (h) H6 (i) H7 (j) Grønne 2,5 35,6 29,6 i9,6 74,1 23,0 54,1 33,0 Ordinære 1,7 15,3 16,3 3,8 39,7 15,8 51,6 38,9 Totalt 1,8 18,3 18,3 4,7 44,7 16,9 51,9 38,1 197

SusHomes En undersøkelse av husholdningers forbruk av energi til bolig og transport i Stor-Oslo (a) 17 respondenter har ubesvart på alle handlinger. Disse er holdt utenfor analysen. Derfor 924=941-17 respondenter i tabellen. F=34,791; p=0,000. (b) Antall handlinger i løpet av siste tre år. Merk at det dreier seg om antall handlinger innenfor syv ferdigdefinerte (av oss) handlinger. N=924. (c) Fordeling av antall handlinger på ulike typer av handlinger. N=924. (d) H1: Andel av respondentene som har Skrevet under på opprop om miljøspørsmål. F=32,579; p=0,000. (e) H2: Andel av respondentene som har Gitt penger til en organisasjon eller gruppe som arbeider med miljø- og naturvern (ikke medlemsavgift eller tidsskriftabonnement). F=13,776; p=0,000. (f) H3: Andel av respondentene som har Deltatt i protest eller demonstrasjon i forbindelse med miljøspørsmål. F=8,888; p=0,003. (g) H4: Andel av respondentene som har Latt være å kjøpe varer på grunn av miljøspørsmål. 58,577; p=0,000. (h) H5: Andel av respondentene som har Deltatt i sykle til jobben kampanjer for å redusere bilkjøring. F=4,174; p=0,041. (i) H6: Andel av respondentene som har Installert energisparende tiltak i boligen (for eksempel varmepumpe, automatisk tidsregulering av innetemperatur, sparedusj, energisparende lyspærer, trelags vinduer eller lignende). F=0,286; p=0,593. (j) H7: Andel av respondentene som har Valgt bil med ønske å ha et lavt drivstofforbruk. Her er kun de husholdninger som har tilgang på bil inkludert. N=664. F=1,138, p=0,286. De grønne er ikke bare mer miljøbevisste med hensyn til holdninger. I følge tabellen gjennomfører de også flere miljøbevisste handlinger. Mens de ordinære i gjennomsnitt har 1,7 handlinger, er tilsvarende tall for de grønne hele 2,5. Merk imidlertid at her dreier det seg om handlinger som er forhåndsdefinert av oss. Det er en rekke gode og relevante miljøhandlinger som respondentene ikke har tatt stilling til. Det er altså her kun snakk om et utvalg. I tabellen komme det heller ikke frem hvor ofte de spesifikke handlingen er utført. Det er for eksempel stor forskjell på de som lar være å kjøpe varer på grunn av miljøhensyn en gang i løpet av siste tre år og de som gjør dette daglig. Tallene i tabellen må derfor vurderes på denne bakgrunn. Ser vi nærmere på de enkelte handlingene finner vi imidlertid noen interessante forskjeller. De fem første handlingene handler alle om å gi sin tilslutning til noe. Handlingene har sterk symbolsk verdi og markerer sterkt det standpunkt man har. Det dreier seg om å skrive under på, gi penger til og delta i. En langt større andel blant de grønne har gjennomført disse handlingene enn hos de ordinære. Det er ingen direkte miljøkonsekvenser knyttet til disse handlingen, men det er grunn til å anta at de har en sterk indirekte komponent. Når vi så går videre til de handlingen som dreier seg om å gjøre noe som har en direkte miljøkonsekvens finner vi små forskjeller på de to gruppene. Om det dreier seg om å sykle til jobben, installere energisparende tiltak i boligen eller velge bil med lavt drivstofforbruk, så er ikke forskjellen stor mellom de grønne og de ordinære. Faktisk er det flere som oppgir at de har valgt bil med ønske om å ha et lavt drivstofforbruk blant de ordinær enn vi finner hos de grønne. 198